Mjøndalen skole
Handlingsplan mot mobbing
Hva er mobbing?
Definisjon på mobbing:
En person er mobbet eller plaget når han/hun gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt
for negative handlinger fra en eller flere andre personer. (Olweus)

Det må være ubalanse i styrkeforholdet mellom de som mobbes og de som mobber.
Et mobbeoffer kan imidlertid mobbe andre elever. Elever som ofte er i konflikt med
hverandre blir ikke mobbet dersom det varierer hvem som tar initiativet til
konflikten.
 Mobbingen må foregå over en viss tid. Over hvor lang tid kan diskuteres, men
enkeltepisoder kalles vanligvis ikke mobbing, selv om de er aldri så alvorlige.
 Handlingene må være av en viss alvorlighetsgrad. En kan ta utgangspunkt i hva
eleven opplever som alvorlig. Det er klart at lett erting ikke er mobbing.
Eksempler på mobbing:
Direkte mobbing kan ta form av forholdsvis synlige åpne angrep på mobbeofferet, og kan
arte seg som utøvelse av vold, trusler og fornærmelser.
Indirekte mobbing er mer skjult og innebærer sosial
isolering, ryktespredning, ignorering og liknende
fenomener som vil ha innvirkning på offerets relasjoner
til sine omgivelser.
Digital mobbing er en forholdsvis ny og alvorlig form
for mobbing som foregår via internett eller mobiltelefon.
Mobberne bruker blogger, hjemmesider, nettsamfunn, epost, sms, mms og mobilkameraer som sine verktøy.
Når voksne mobber elever. Dette kan skje på direkte vis i form av fysiske angrep på eleven
eller indirekte i form av ekskludering, utestengning og latterliggjøring. Dette er en spesielt
alvorlig form for mobbing siden ubalansen i styrkeforholdet mellom voksne og elever er stor.
Mjøndalen skole
1.
Skolen skal ved forebyggende tiltak hindre at elever
blir utsatt for mobbing
 Alle klasser tar opp temaet ved skolestart og jevnlig
gjennom hele året hva det vil si å mobbe og plage andre
og hvordan vi kan hindre at det skal skje.
 Steg for steg eller Lions Quest brukes for læring av
sosiale ferdigheter.
 Vennskapstrinn er 1./5., 2./6. og 3./7. Disse skal ha
strukturert samarbeid gjennom skoleåret.
 Det utarbeides trivselsregler i klassene
 Det er god dekning av voksne ute i friminuttene. Alle
voksne skal ha gul vest på seg.
 Holdningsskapende temaer på foreldremøter hvert år.
 Helsesøster tar opp temaet ved sin undersøkelse av 3. klassingene.
 Lp-modellen brukes i personalet (se vedlegg 3)
 Sosialfaglig medarbeider
 Skolen har diskotek for 6. og 7. klasse fra
1. oktober – 17. mai annenhver fredag
 Skolen har kantine for 5. – 7. klasse fra
1.
juni hver tirsdag
 Trivselsledere arrangerer aktiviteter 2 storefri
hver uke
 Skolen oppfordrer foreldrene til ikke å snakke
nedsettende om andre familier, barn, lærere
og skolen i påhør av barna
Mjøndalen skole
2.
Skolens rutiner skal avdekke at mobbing foregår
Dette skjer ved at
 kjennetegn på mobbing er kjent
blant skolens personale og foreldre
 alle henvendelser om mistrivsel
eller plaging på skole og skolevei
skal tas alvorlig
 mobbing/trivsel tas opp som tema
ved alle utviklingssamtaler




3.
 det gjennomføres elevsamtaler
hvert år
foreldrene blir oppfordret til å melde alle mobbeproblemer til skolen
inspiserende lærere er raske til å melde fra til kontaktlærer ved mistanke om
mistrivsel/plaging
elevene oppfordres til å fortelle om hva som foregår bak lærerens rygg. Dette er ikke
sladring, men en medmenneskelig plikt.
Skolen gjennomfører undersøkelsen «spekter» i alle 3. – 7. klasser hvert år (se vedlegg 2)
Skolen skal følge opp både mobber og mobbeoffer
i samarbeid med hjemmene
Kontaktlærers ansvar er å:
 ha samtale med den som føler seg mobbet
og med mobberen(e). I samtalen er
kartlegging viktig; hva har skjedd, hvor
ofte, hvem mobber, hvor skjer dette,
hvordan opptrer han selv i slike
situasjoner, venneforhold (støttespillere).
 kontakte hjemmet ved mistanke om
mobbing
 varsle kontaktlærer til mobberen som igjen
tar kontakt med hjemmet
 informere ledelsen så fort mobbing er
avdekket
 gjennomføre undersøkelsen «spekter» som en del av en undersøkelse i saken
 føre logg over henvendelser og observasjoner
 ha oppfølgingssamtale(r) med offeret/mobber for å forsikre seg om at mobbingen har
opphørt
 vurdere bruk av hjelpeapparatet i samråd med ledelsen og foreldrene
 søke støtte og hjelp hos kolleger og eventuelt i LP-gruppene
 gjennomføre utarbeidet handlingsplan i samarbeid med sosialfaglig medarbeider
Mjøndalen skole
Ledelsens ansvar er å:
 vurdere tiltak for å øke trivselen
 drøfte resultatet av elevundersøkelsen med personalet
 følge opp mobbesaker etter henvendelse fra
kontaktlærer, lærer, foreldre eller elev
 sørge for at foreldre til offer og mobber orienteres og
trekkes inn i løsning av slike saker
 vurdere bruk av hjelpeapparatet i samråd med
kontaktlærer og foreldre
 drøfte tiltak for enkeltelever og grupper med
kontaktlærerne
 fatte enkeltvedtak etter §9a-3 tredje ledd dersom skolen,
eleven eller foreldrene mener at det psykososiale
miljøet ikke er godt nok for en elev
(se vedlegg 1)
 utarbeide en handlingsplan med tiltak som drøftes med
foreldrene
 innkalle til oppfølgingsmøte i tråd med handlingsplanen
for å forsikre seg om at problemet er løst
Årets rytme i det forebyggende arbeidet mot mobbing:
HVA
Kartlegge elever som trenger
spesiell oppfølging i friminutt
Fotografering av elevene
Gjennomgå ordensreglene i
klassene. Disse skal stå i
skolens informasjonshefte.
Elevmiljøet tas opp på
utviklingssamtaler,
elevsamtale og
foreldremøter.
Spekterundersøkelse
Elevundersøkelse 5. – 7. trinn
Etablere vennskapsklasser
Vedlegg 1:
NÅR
Ved skolestart
September
Ved skolestart
ANSVAR
Kontaktlærer i samarbeid med
inspektør
Ariel foto
Kontaktlærer
Høst og vår
Kontaktlærer
September
Februar-Mars
September
kontaktlærer
Rektor
Kontaktlærere
Mjøndalen skole
Kapittel 9A. Elevane sitt skolemiljø
§ 9A-1. Generelle krav
Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og
psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.
§ 9A-3. Det psykososiale miljøet
Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt
miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.
Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein
elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing,
diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka
og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe
direkte inn.
Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale
miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering,
vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om
enkeltvedtak i Forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke
stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i
Forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.
Vedlegg 2:
Spekter
Et nyttig verktøy i avdekking av mobbing.
God klasseledelse bidrar til avdekking, gjennom at elevene får tillit til læreren
og tør å fortelle. I tillegg vil en god klasseleder ofte bli godt kjent med elevene
og kan lettere se tegn på mobbing.
De som har vakt i friminuttene kan også fange opp mye nyttig informasjon,
særlig dersom personalet er bevisst på og trent i å se etter både den åpne og
Mjøndalen skole
skjulte mobbingen.
Et godt, trent blikk er viktig, men det kan også være svært nyttig med andre
verktøy i og mekanismer i et krevende klassemiljø. Den ikke-anonyme
mobbeundersøkelsen SPEKTER er et slikt nyttig verktøy. Den er lett å
gjennomføre og gir god informasjon om hva som rører seg i klassen.
Bruksområde
Undersøkelsen kan brukes som en rutine en gang i året eller hvert semester. Om
høsten kan undersøkelsen gjøres når skolen har vært i gang i 4–6 uker, og i
vårsemesteret gjerne mot slutten av januar. Når undersøkelsen gjennomføres i
flere klasser, er det viktig at det skjer samtidig.
«Spekter» kan også brukes ved behov, som når skolen blir varslet om mobbing,
eller selv får mistanke. Eller som verktøy for å kartlegge miljøet i klasser som
sliter på en eller annen måte.
Undersøkelsen kan brukes fra og med 3. klasse. For yngre elever kan
elevsamtaler brukes, med «Spekter» som samtaleguide (se nedenfor).
Første bearbeiding
Informasjonen bør systematiseres foreløpig av kontaktlæreren, i et samarbeid
med andre som har klassen. Dette som utgangspunkt for elevsamtaler.
Elevsamtaler
Når det kort tid etter undersøkelsen har dannet seg et førsteinntrykk av svarene,
bør kontaktlæreren gjennomføre individuelle elevsamtaler med alle elevene
eller utvalgte. En enkel framgangsmåte er å bruke elevens utfylte skjema som
utgangspunkt for samtalen. I 1.–2. klasse kan man med fordel bruke «Spekter»
som samtaleguide.
Mjøndalen skole
Vedlegg 3:
LP-modellen er en norskutviklet pedagogisk modell for analyse av og systematisk arbeid
med en skoles læringsmiljø og pedagogiske utfordringer. LP er en forkortelse for
«læringsmiljø og pedagogisk analyse».
Modellen er utarbeidet på grunnlag av forskning og støtter seg spesielt til systemteori. I
arbeidet med modellen utarbeides det problemstillinger rettet mot læringsmiljø. Slike
problemer kan gjerne ligge på relasjoner mellom lærer og elev, eller mellom elev og elev,
videre kan problemet være innen klasseledelse og struktur på undervisningen. Dette er
grunnleggende betingelser for at en elevs læring og utvikling skal kunne påvirkes i en positiv
retning.
Sentralt i utviklingen av modellen er professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark i
Hamar og Lillegården kompetansesenter i Porsgrunn. Lillegården kompetansesenter har
ansvar for implementeringen av modellen i Norge. Utdanningsdirektoratet bidrar med
økonomisk støtte.
LP-modellen har som mål å utvikle gode læringsmiljø for alle. Lærerne samarbeider i
lærergrupper og alle lærerne ved skolen deltar. Over 300 skolar over heile landet har siden
2002 arbeidet systematisk med læringsmiljøet gjennom LP-modellen.
Fakta om LP-modellen

LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse, og er en strategi for å jobbe med
læringsmiljøet på skolen.

LP-modellen inkluderer opplæring og rettledbubg fra Læringsmiljøsenterets rådgivere
i tre år.


Hele det pedagogiske personalet, inklusive assistenter, tar aktivt del i utviklinga.
LP-modellen gir opplæring i å tenke nytt om kjente problemer.
Mjøndalen skole




LP-modellen bruker forskingsbasert kunnskap om hva som virker.
PPT er en sentral samarbeidspartner og støttespiller i LP-modellen.
it eksternt forskingsmiljø dokumenterer resultatene av implementeringa.
Sidan starten i 2002 har over 300 norske skular brukt strategiane i LP-modellen for å
utvikle skolekultur og læringsmiljø.
Læringsmiljø og pedagogisk analyse
En beskrivelse og evaluering av LP_modellen
THOMAS NORDAHL
http://www.hioa.no/asset/858/1/858_1.pdf