Handlingsplan mot mobbing
Mjøndalen skole Handlingsplan mot mobbing Hva er mobbing? Definisjon på mobbing: En person er mobbet eller plaget når han/hun gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer. (Olweus) Det må være ubalanse i styrkeforholdet mellom de som mobbes og de som mobber. Et mobbeoffer kan imidlertid mobbe andre elever. Elever som ofte er i konflikt med hverandre blir ikke mobbet dersom det varierer hvem som tar initiativet til konflikten. Mobbingen må foregå over en viss tid. Over hvor lang tid kan diskuteres, men enkeltepisoder kalles vanligvis ikke mobbing, selv om de er aldri så alvorlige. Handlingene må være av en viss alvorlighetsgrad. En kan ta utgangspunkt i hva eleven opplever som alvorlig. Det er klart at lett erting ikke er mobbing. Eksempler på mobbing: Direkte mobbing kan ta form av forholdsvis synlige åpne angrep på mobbeofferet, og kan arte seg som utøvelse av vold, trusler og fornærmelser. Indirekte mobbing er mer skjult og innebærer sosial isolering, ryktespredning, ignorering og liknende fenomener som vil ha innvirkning på offerets relasjoner til sine omgivelser. Digital mobbing er en forholdsvis ny og alvorlig form for mobbing som foregår via internett eller mobiltelefon. Mobberne bruker blogger, hjemmesider, nettsamfunn, epost, sms, mms og mobilkameraer som sine verktøy. Når voksne mobber elever. Dette kan skje på direkte vis i form av fysiske angrep på eleven eller indirekte i form av ekskludering, utestengning og latterliggjøring. Dette er en spesielt alvorlig form for mobbing siden ubalansen i styrkeforholdet mellom voksne og elever er stor. Mjøndalen skole 1. Skolen skal ved forebyggende tiltak hindre at elever blir utsatt for mobbing Alle klasser tar opp temaet ved skolestart og jevnlig gjennom hele året hva det vil si å mobbe og plage andre og hvordan vi kan hindre at det skal skje. Steg for steg eller Lions Quest brukes for læring av sosiale ferdigheter. Vennskapstrinn er 1./5., 2./6. og 3./7. Disse skal ha strukturert samarbeid gjennom skoleåret. Det utarbeides trivselsregler i klassene Det er god dekning av voksne ute i friminuttene. Alle voksne skal ha gul vest på seg. Holdningsskapende temaer på foreldremøter hvert år. Helsesøster tar opp temaet ved sin undersøkelse av 3. klassingene. Lp-modellen brukes i personalet (se vedlegg 3) Sosialfaglig medarbeider Skolen har diskotek for 6. og 7. klasse fra 1. oktober – 17. mai annenhver fredag Skolen har kantine for 5. – 7. klasse fra 1. juni hver tirsdag Trivselsledere arrangerer aktiviteter 2 storefri hver uke Skolen oppfordrer foreldrene til ikke å snakke nedsettende om andre familier, barn, lærere og skolen i påhør av barna Mjøndalen skole 2. Skolens rutiner skal avdekke at mobbing foregår Dette skjer ved at kjennetegn på mobbing er kjent blant skolens personale og foreldre alle henvendelser om mistrivsel eller plaging på skole og skolevei skal tas alvorlig mobbing/trivsel tas opp som tema ved alle utviklingssamtaler 3. det gjennomføres elevsamtaler hvert år foreldrene blir oppfordret til å melde alle mobbeproblemer til skolen inspiserende lærere er raske til å melde fra til kontaktlærer ved mistanke om mistrivsel/plaging elevene oppfordres til å fortelle om hva som foregår bak lærerens rygg. Dette er ikke sladring, men en medmenneskelig plikt. Skolen gjennomfører undersøkelsen «spekter» i alle 3. – 7. klasser hvert år (se vedlegg 2) Skolen skal følge opp både mobber og mobbeoffer i samarbeid med hjemmene Kontaktlærers ansvar er å: ha samtale med den som føler seg mobbet og med mobberen(e). I samtalen er kartlegging viktig; hva har skjedd, hvor ofte, hvem mobber, hvor skjer dette, hvordan opptrer han selv i slike situasjoner, venneforhold (støttespillere). kontakte hjemmet ved mistanke om mobbing varsle kontaktlærer til mobberen som igjen tar kontakt med hjemmet informere ledelsen så fort mobbing er avdekket gjennomføre undersøkelsen «spekter» som en del av en undersøkelse i saken føre logg over henvendelser og observasjoner ha oppfølgingssamtale(r) med offeret/mobber for å forsikre seg om at mobbingen har opphørt vurdere bruk av hjelpeapparatet i samråd med ledelsen og foreldrene søke støtte og hjelp hos kolleger og eventuelt i LP-gruppene gjennomføre utarbeidet handlingsplan i samarbeid med sosialfaglig medarbeider Mjøndalen skole Ledelsens ansvar er å: vurdere tiltak for å øke trivselen drøfte resultatet av elevundersøkelsen med personalet følge opp mobbesaker etter henvendelse fra kontaktlærer, lærer, foreldre eller elev sørge for at foreldre til offer og mobber orienteres og trekkes inn i løsning av slike saker vurdere bruk av hjelpeapparatet i samråd med kontaktlærer og foreldre drøfte tiltak for enkeltelever og grupper med kontaktlærerne fatte enkeltvedtak etter §9a-3 tredje ledd dersom skolen, eleven eller foreldrene mener at det psykososiale miljøet ikke er godt nok for en elev (se vedlegg 1) utarbeide en handlingsplan med tiltak som drøftes med foreldrene innkalle til oppfølgingsmøte i tråd med handlingsplanen for å forsikre seg om at problemet er løst Årets rytme i det forebyggende arbeidet mot mobbing: HVA Kartlegge elever som trenger spesiell oppfølging i friminutt Fotografering av elevene Gjennomgå ordensreglene i klassene. Disse skal stå i skolens informasjonshefte. Elevmiljøet tas opp på utviklingssamtaler, elevsamtale og foreldremøter. Spekterundersøkelse Elevundersøkelse 5. – 7. trinn Etablere vennskapsklasser Vedlegg 1: NÅR Ved skolestart September Ved skolestart ANSVAR Kontaktlærer i samarbeid med inspektør Ariel foto Kontaktlærer Høst og vår Kontaktlærer September Februar-Mars September kontaktlærer Rektor Kontaktlærere Mjøndalen skole Kapittel 9A. Elevane sitt skolemiljø § 9A-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. § 9A-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i Forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i Forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Vedlegg 2: Spekter Et nyttig verktøy i avdekking av mobbing. God klasseledelse bidrar til avdekking, gjennom at elevene får tillit til læreren og tør å fortelle. I tillegg vil en god klasseleder ofte bli godt kjent med elevene og kan lettere se tegn på mobbing. De som har vakt i friminuttene kan også fange opp mye nyttig informasjon, særlig dersom personalet er bevisst på og trent i å se etter både den åpne og Mjøndalen skole skjulte mobbingen. Et godt, trent blikk er viktig, men det kan også være svært nyttig med andre verktøy i og mekanismer i et krevende klassemiljø. Den ikke-anonyme mobbeundersøkelsen SPEKTER er et slikt nyttig verktøy. Den er lett å gjennomføre og gir god informasjon om hva som rører seg i klassen. Bruksområde Undersøkelsen kan brukes som en rutine en gang i året eller hvert semester. Om høsten kan undersøkelsen gjøres når skolen har vært i gang i 4–6 uker, og i vårsemesteret gjerne mot slutten av januar. Når undersøkelsen gjennomføres i flere klasser, er det viktig at det skjer samtidig. «Spekter» kan også brukes ved behov, som når skolen blir varslet om mobbing, eller selv får mistanke. Eller som verktøy for å kartlegge miljøet i klasser som sliter på en eller annen måte. Undersøkelsen kan brukes fra og med 3. klasse. For yngre elever kan elevsamtaler brukes, med «Spekter» som samtaleguide (se nedenfor). Første bearbeiding Informasjonen bør systematiseres foreløpig av kontaktlæreren, i et samarbeid med andre som har klassen. Dette som utgangspunkt for elevsamtaler. Elevsamtaler Når det kort tid etter undersøkelsen har dannet seg et førsteinntrykk av svarene, bør kontaktlæreren gjennomføre individuelle elevsamtaler med alle elevene eller utvalgte. En enkel framgangsmåte er å bruke elevens utfylte skjema som utgangspunkt for samtalen. I 1.–2. klasse kan man med fordel bruke «Spekter» som samtaleguide. Mjøndalen skole Vedlegg 3: LP-modellen er en norskutviklet pedagogisk modell for analyse av og systematisk arbeid med en skoles læringsmiljø og pedagogiske utfordringer. LP er en forkortelse for «læringsmiljø og pedagogisk analyse». Modellen er utarbeidet på grunnlag av forskning og støtter seg spesielt til systemteori. I arbeidet med modellen utarbeides det problemstillinger rettet mot læringsmiljø. Slike problemer kan gjerne ligge på relasjoner mellom lærer og elev, eller mellom elev og elev, videre kan problemet være innen klasseledelse og struktur på undervisningen. Dette er grunnleggende betingelser for at en elevs læring og utvikling skal kunne påvirkes i en positiv retning. Sentralt i utviklingen av modellen er professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark i Hamar og Lillegården kompetansesenter i Porsgrunn. Lillegården kompetansesenter har ansvar for implementeringen av modellen i Norge. Utdanningsdirektoratet bidrar med økonomisk støtte. LP-modellen har som mål å utvikle gode læringsmiljø for alle. Lærerne samarbeider i lærergrupper og alle lærerne ved skolen deltar. Over 300 skolar over heile landet har siden 2002 arbeidet systematisk med læringsmiljøet gjennom LP-modellen. Fakta om LP-modellen LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse, og er en strategi for å jobbe med læringsmiljøet på skolen. LP-modellen inkluderer opplæring og rettledbubg fra Læringsmiljøsenterets rådgivere i tre år. Hele det pedagogiske personalet, inklusive assistenter, tar aktivt del i utviklinga. LP-modellen gir opplæring i å tenke nytt om kjente problemer. Mjøndalen skole LP-modellen bruker forskingsbasert kunnskap om hva som virker. PPT er en sentral samarbeidspartner og støttespiller i LP-modellen. it eksternt forskingsmiljø dokumenterer resultatene av implementeringa. Sidan starten i 2002 har over 300 norske skular brukt strategiane i LP-modellen for å utvikle skolekultur og læringsmiljø. Læringsmiljø og pedagogisk analyse En beskrivelse og evaluering av LP_modellen THOMAS NORDAHL http://www.hioa.no/asset/858/1/858_1.pdf
© Copyright 2024