Rett til grunnskuleopplæring

Regelverk og rettar –
minoritetsspråklege elevar i grunnskulen
v/rådgivar Bjørnar Midtbust
Rett til opplæring
Grunnlova § 104 – respekt for menneskeverd, personleg integritet,
og at staten skal legge til rette for barnet si utvikling
Menneskerettighetslova av 1999 – har som siktemål å styrke
menneskerettane si stilling i norsk rett – bygg på sentrale
internasjonale konvensjonar, og slik at desse går foran norsk lov ved
motstrid
FNs Barnekonvensjon
Art. 28 – rett til obligatorisk og gratis grunnutdanning
Art. 31 – rett til hvile og fritid
Formålet med opplæringa
• Opplæringslova § 1-1
• Opplæringa i skule skal i
samarbeid og forståing med
heimen, opne dører mot
verda og framtida…
• Skulen skal møte eleven
med tillit, respekt og krav
• Gi barna utfordringar som
fremmar lærelyst og
danning.
Rett til… og plikt til…
Alder avgjer – ikkje flyktningstatus!
Barn 1 – 6 år har rett til barnehageplass
Barn 6-15 år har rett og plikt til grunnskoleopplæring
Barn 16-18 år kan ha rett til grunnskoleopplæring for vaksne
Barn 16-24 år kan ha rett til vidaregåande opplæring
Rett til kva?
Det same som alle andre barn i Norge, og litt til….
Høve til leik, livsutfolding og meningsfylte opplevingar og
aktivitetar (barnehagen)
Gå på nærskulen sin
Gratis opplæring (t.d. skuleskyss og skulemateriell)
Godt fysisk og psykososialt miljø
Tilpassa opplæring
Spesialundervisning / spesialpedagogisk hjelp ved behov
Særskilt språkopplæring ved behov
Rett og plikt til
grunnskoleopplæring
Opplæringslova § 2-1
Retten slår inn straks det er
sannsynleggjort at barnet skal vere i
Noreg i meir enn tre månader
samanhengande
Plikta slår inn etter tre månader
Omfang som for andre elevar på
same steg
Innhald som for andre elevar på
same steg, med nokre atterhald
Nærskulen
Opplæringslova § 8-1:
«Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skulen som ligg
nærast eller ved den skulen i nærmiljøet som dei soknar til.»
Unntak:
Der det er fatta vedtak om eit tidsavgrensa innføringstilbod
Tilhøyre ei gruppe
Opplæringslova § 8-2
Rett til å høyre til ei gruppe/klasse
«skal vareta deira behov for sosialt tilhør»
Fritak frå aktivitetar i opplæringa
Elevar kan få fritak for aktivitetar i undervisninga:
Må meldes skriftlig frå føresette
Det skal dreie seg om aktiviteter som ut fra religion eller livssyn blir sett
på som utøving av eit anna livssyn, og som dei av same grunn opplever
som krenkande eller støtande
Ved fritak skal skulen legge til rette for tilpassa opplæring innanfor
læreplanen
NB! Det kan ikkje krevjast fritak fra kunnskapsinnhold i læreplanane
Innhaldet i opplæringa
Rett til opplæring i samsvar med læreplanene i Kunnskapsløftet i
alle fag
Rett til timetalet på trinnet
Individuelle rettar som går fram av opplæringslova
Alle avgjerder som skulen/kommunen tar knytta til barnet sine
rettar og plikter;
Då skal det fattast eit enkeltvedtak
Særskilt språkopplæring
Opplæringslova § 2-8
Elevar med anna morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt
språkopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den
vanlege undervisninga.
Kva er så særskilt språkopplæring?
Særskilt språkopplæring, forts.
Kan bestå av tre komponentar; særskilt norskopplæring,
morsmålsundervisning og tospråkleg fagopplæring
Kartlegging før vedtak og undervegs i skuleåret
Kan benytte Udirs kartleggingsverktøy - «Språkkompetanse i grunnleggende norsk»
http://www.udir.no/upload/Kartleggingsprover/UDIR_Kartleggingsmateriell_bm_301007.pdf
Enkeltvedtaket
Hugs kven som er mottaker av brevet
Krav til rettleiing, skriftlegheit, utgreiing, grunngiving, at
barnet får «partsrettar», informasjon om klagerett
Val av læreplan; grunnleggjande/ordinær læreplan
m/tilpassing)
Omfang, organisering, tilpassing, avvik, fritak m.m.
Så enkelt kan det presenterast;
Kartleggje
Fatte vedtak
særskilt norskopplæring
tospråkleg fagopplæring
morsmålsopplæring
Gjennomføre
Evaluere/kartlegge
Rett til spesialundervisning
Hovedregelen er tilpassa opplæring
oppll. § 1-3
Nyankomne barn med flyktningstatus kan ha rett til
spesialundervisning på samme måte som alle andre barn
etter sakkyndig vurdering
kommunen fatter enkeltvedtak m/klagerett
t.d. manglande opplæring i eitt fag kan gi rett til
spesialundervisning (t.d. engelsk…)
Se § 5 – 1 i opplæringslova
Innføringstilbod for nykomne
§ 2-8, 5. ledd: opplæring i eigne grupper, klasser eller skular for
nykomne
Dersom det er til det beste for eleven, ingen individuell rett
Inntil to år til saman i begge skuleslag, krev vedtak for eitt år
om gongen
Avvik frå fag- og timefordelinga
Kan få fritak frå vurdering med karakter
Krev samtykke frå elev/føresette
Rettleiar på udir.no
Eksempelsamling på Udir.no
Særskilde behov knytt til § 2-8
For dårleg/for kort norskopplæring kan ha følgje for forsvarleg
utbyte…
Kan ein elev få eitt ekstra år i grunnskulen?
Når kan det året eventuelt vere?
Kan ein elev plasserast eitt trinn lavare enn alderen tilseier?
Kva er «nyankomne»?
Kan ein elev søkje direkte på innføringstilbod i VGO?
Rettleiing om konsekvensar av bortval av karakterar…
Kva med Møre og Romsdal….?
Andel elevar uten grunnskulepoeng
6
5
4
3
2
1
0
08-09
09-10
10-11
11-12
Nasjonalt
12-13
Møre og Romsdal
13-14
14-15
15-16
Andre utfordringar…
Kompetanse på skulenivå knytt til val av og bruk av
kartleggingsverktøy
Rutinar for kartlegging, både før vedtak og undervegs i
opplæringa
God samanheng mellom kartlegging og tilbod
Usikkerheit i forståing av dei tre omgrepa knytt til særskilt
språkopplæring…
Nokre kommunar gir ikkje tospråkleg fagopplæring og
morsmålsopplæring (NB! §2.8. Om nødvendig…)
Eit rimeleg og grunngitt omfang av tiltak
Utfordringar – forts.
Unngå standardiserte vedtak utan grunngiving
Husk informasjon om klagerett og klageinstans
Rutinar for vedtak om fritak for opplæring/vurdering i sidemål
Organiseringa: Innføringstilbod eller i den vanlege klassa…?
Val av aktuell læreplan? Tilhøyrande vedtak…
Omfang og innhald: Avvik frå fag- og timefordelinga?
Kva gjer skuleeigar når det ikkje er råd å skaffe
morsmålslærarar/lærarar til tospråkleg fagopplæring?
Ressursar og hjelpemiddel
skolekassa.no
Læringsmiljøsenteret
www.fylkesmannen.no/mr/