Preposisjoner
I det norske språket er det mer enn 300 000 ord. For å holde orden på dem deler vi dem inn i
ordklasser. I denne plakaten skal du lære mer om en av dem, nemlig preposisjoner.
Preposisjoner er ord som forteller hvor
noe eller noen er. Vi kan si at
preposisjoner finner posisjonen til noe
eller noen.
over bordet
Ord som: i, på, mellom, over,
under, av, bak, hos, gjennom, utenom,
blant er ord som forteller hvor noe er.
Eksempel:
Pc’en er i sekken.
Boka er på bordet
Putene er under bordet.
Lampen er over bordet.
Sekken står ved bordet.
Ordet preposisjon betyr egentlig ”å stille
foran”. Vi stiller gjerne preposisjoner foran
substantiv, pronomen og verb i infinitiv.
på bordet
ved bordet
Under bordet
Substantiv: Jens hoppet i sjøen.
Pronomen: Jeg er glad i deg.
Verb: Jeg er glad i å danse.
Tidsuttrykk
Preposisjoner kan også fortelle noe om
tid:
Ole kom før Kåre.
Nina kom etter Siv.
Stedsuttrykk
Foran stedsnavn bruker vi gjerne
preposisjonene i eller på.
Hans bor i Kristiansand.
Lene bor på Dombås.
Bindeord
Preposisjoner er ofte bindeord som binder
sammen enkeltord til setninger.
Gutten
stå
kano
vannet
Gutten står i kanoen ute på vannet.
Preposisjonsuttrykk
Konkret eller abstrakt.
Ole sitter i treet.
Preposisjoner kan fortelle hvor noe
er helt konkret.
I setningen over står
preposisjonen i til ordet treet. Når
en preposisjon står til et ord kaller vi
det gjerne for et preposisjonsuttrykk. Her er flere:
Ole sitter i treet.
Line ligger gjemt bak busken.
Oksen står på bakken.
Pappa vifter med en rød duk
foran oksen.
Mamma hyler febrilsk innimellom
trærne.
Lise sitter i stolen.
Men preposisjoner kan også fortelle
om ting vi ikke kan sanse, nemlig
abstrakte ting:
Børre sang i kjærlighetsrus.
Soldatene kom med fred.
Tone har et håp om tilgivelse.
Laget av Kim Freddy Føreland