1. No category

SFS 2404: Brann- og redningstjeneste1
Del I - Innledning
1.1 - Hjemmelsgrunnlag mv.
Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 10-12 (4) og Hovedavtalen del A § 4-3.
HTAs bestemmelser og aktuelle sentrale særavtaler gjelder med mindre annet er regulert i denne
avtalen.
1.2 - Avtalens omfang, ikrafttreden og varighet
Særavtalen regulerer lønns- og arbeidsforhold for beredskaps- og innsatsstyrken i brann- og
redningstjenesten.
Særavtalen gjelder for perioden 01.01.2017 – 31.12.2018.
Særavtalen må sies opp skriftlig minst en måned før utløpstid. Dersom særavtalen ikke er sagt
opp av en av partene innen fristens utløp, fornyes særavtalen for ett år av gangen med samme
gjensidige oppsigelsesfrist.
1.3 - Lokale særavtaler
Bestemmelsene i SFS 2404 legger i stor grad opp til å være rammepreget. Lokale særavtaler kan
inngås for å regulere forhold som ikke er regulert i Hovedtariffavtalen eller denne særavtale.
Bestemmelser i lokale særavtaler som strider mot sentral tariffavtale er ugyldig, jfr HA del A § 4-5.
1.4 - Avtalens formål
SFS 2404 skal bidra til at brann- og redningstjenesten lokalt kan utvikles for å løse pålagte
samfunnsoppgaver.
1.5 - Tilrettelegging for fysisk aktivitet og HMS-arbeid
Arbeidsgiver plikter å legge forholdene til rette for fysisk trening for alle ansatte innenfor brann- og
redningstjenesten som har dette som et lovpålagt krav.
Det forutsettes at det innenfor virksomheten utføres et aktivt HMS-arbeid. Dette skal bl.a.
kartlegge og beskrive mannskapenes fysiske og psykiske helse i forhold til de oppgaver de skal
utføre. I denne forbindelse kan jevnlig gjennomføring av fysisk test være et godt virkemiddel.
1.6 - Definisjoner
Heltidspersonell
Personell som har heltidsstilling eller andel av heltidsstilling som hovedstilling.
Deltidspersonell
Personell tilsatt i brannvesenet i stilling som ikke er hovedstilling.
Kasernert vakt
Personell i vakt på brannstasjon.
Beredskap
En ordning som sikrer at personell er disponibelt for innsats på kort varsel i henhold til gjeldende
brannordning.
Hjemmevakt (beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet)
Vakt i henhold til arbeidsmiljølovens § 10-4(3).
1
SFS 2404 gjelder uavhengig av om tjenesten er organisert som kasernert vakt eller med deltidspersonell
tilknyttet hjemmevakt, lommevarsler på fritid (deltidskorps er tidligere frivillig korps) eller blandinger av
disse.
Overordnet vakt
Særskilt kvalifisert personell i egen vaktordning som har brannsjefens myndighet.
Underordnet vakt
Annet personell med vaktordning.
To-delt skift
Vaktordning hvor døgnet (24 timer) er fordelt på to vakter (to vaktlag).
Kommentarer:
Overordnet og underordnet vakt har i denne særavtale kun relevans til hjemmevaktbestemmelsene i pkt. 4, se også HTA kap. 1, pkt. 4.3.2 med underpunkter.
Del II - Kasernerte mannskap
2.1 - Generelt
Arbeidstiden for kasernert mannskap består av aktivt og passivt arbeid.
Aktivt arbeid er arbeidsoppgaver som utføres etter pålegg fra arbeidsgiver og som går utover den
passive tiden. Som aktivt arbeid anses også blant annet utrykninger og nødvendig tilpasset
fysisk aktivitet. Aktivt arbeid kan foregå når som helst på døgnet.
Passivt arbeid innebærer at mannskapet må oppholde seg på arbeidsstedet i beredskap, i
påvente av utrykningsoppgaver.
2.2 - Arbeidsplan
Arbeidstiden skal settes opp i en arbeidsplan, jf. bestemmelsene i arbeidsmiljølovens kap. 10 og
de unntak som fremgår av denne avtale.
2.3 - Ukentlig arbeidstid
Ukentlig arbeidstid, inkludert aktiv og passiv arbeidstid, skal ikke overstige gjennomsnittlig 42
timer per uke. Arbeidstiden skal i den ordinære arbeidsplanen ikke overstige 48 timer i noen
enkelt uker. Ved helt spesielle behov kan arbeidstaker som sier seg villig, arbeide inntil en
døgnvakt ekstra
2.3.1 - Fordeling av aktiv og passiv arbeidstid
Aktivt arbeid, inkludert planlagte og uforutsette aktiviteter, skal ikke overstige 21 timer i snitt per
uke. Ved utarbeiding av arbeidsplanen må det tas hensyn til at også utrykninger og uforutsette
hendinger som oppstår i den passive tiden skal inngå i disse timene.
Når en av de lokale parter krever det skal det på bakgrunn av korpsets erfaringstall vurderes
hvorvidt den gjennomsnittlige aktive arbeidstiden er korrekt fastsatt. Helt ekstraordinære
hendelser inngår ikke i erfaringstallene.
Viser egne erfaringstall at den aktive arbeidstiden (faktisk medgått tid) i gjennomsnitt overstiger
21 timer per uke over 6 måneder må den aktive arbeidstiden reduseres.
Med henvisning til arbeidsbelastningen (omfanget av aktivt arbeid) kan partene lokalt avtale en
annen fordeling av passiv og aktiv arbeidstid, dog ikke utover 42 timer per uke i snitt.
Alternativt kan de lokale parter avtale en økonomisk godtgjøring.
Dersom partene ikke blir enige, kan hver av partene med samtykke fra sentral avtalepart, bringe
tvisten inn for en sentral nemnd, jf. HA del A § 6-1.
2.4 - Vaktlengder
Arbeidsplanen kan legges opp med inntil 24 timers vakter på ukedager. Ved bruk av 24 timers
vakter må det være minst to påfølgende fridøgn. Vakt i helg kan være inntil 48 timer
sammenhengende.
Arbeidsplanen kan ved to-delt skift avvikles i ordninger fra 8 til 16 timer.
Kommentarer:
Spisetiden beregnes til 1,5 time i løpet av 24 timer, jf. Aml. § 10-9.
Med helt ekstraordinære hendinger menes innsats ut over 24 timer, unntatt herfra er imidlertid
etterslukking og vakthold.
Ved uenighet om beregning av erfaringstall behandles tvisten etter reglene i Hovedavtalens Del
A, § 7.
2.5 - Arbeidstakere dagarbeidstid
For arbeidstakere med dagarbeidstid gjelder HTAs kap.1 § 4, punkt 4.2 om 37, 5 timer per uke.
2.6 - Arbeidstakere med kombinert tjeneste
Arbeidstiden er 37,5 timer per uke for arbeidstakere med dagarbeidstid og beredskapsvakt
utenfor arbeidsstedet, jf. pkt. 4.1 i denne avtale.
Arbeidstakere med kombinert tjeneste kan ikke pålegges en 42 timers arbeidstidsordning.
2.7 - Utrykning for kasernert mannskap
Kasernert mannskap gis ikke ekstra godtgjørelse i tidsrom som faller innenfor vaktplanen, se dog
HTA kap. 1 § 5, pkt. 5.4.1.
Kommentarer:
Utrykning ut over vaktplanen betales som overtid.
Del III - Deltidspersonell
3.1 - Utrykning for deltidspersonell
For utrykning utenom den tid deltidspersonell står til arbeidsgivers disposisjon, betales
overtidsgodtgjøring iht HTA kap. 1,pkt 6.5 for faktisk medgått tid, men aldri mindre enn 1 time.
Utgifter til reise ved utrykning godtgjøres etter kommunens reiseregulativ.
For hjemmevakt se pkt. 4.2.
3.2 - Arbeidstakere med annen hovedstilling i virksomheten
Arbeidstidens lengde per uke kan i gjennomsnitt være 2,5 timer ut over det som følger av reglene
i HTA § 4.
Samlet arbeidstid i hoved- og bistilling kan være opp til 2080 timer per år.
Kommentarer:
Dette er i samsvar med arbeidsmiljølovens ytre ramme for alminnelig arbeidstid.
Del IV - Hjemmevakt (beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet)
4.1 - Særskilt om hjemmevakt (beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet)
Hjemmevakt regnes ikke med i arbeidstiden.
Den avtalte hjemmevaktsperioden godtgjøres med ordinær timelønn delt på fem (1:5). Partene
lokalt kan, i stedet for godtgjøring, avtale at vakten helt eller delvis avspaseres.
Kommentarer:
Eventuelle ubekvemstillegg godtgjøres iht. HTA kap.1 pkt. 4.3.2.1 og 4.3.2.2
4.2 - Utrykning fra hjemmevakt (beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet)
Utrykning fra hjemmevakt godtgjøres som overtid etter HTA 4.3.2.1. Utrykning regnes fra alarmen
går og varer til oppdragets slutt.
Kommentarer:
Overtid ved utrykning fra hjemmevakt gis uavhengig av om man har heltidsstilling eller
deltidsstilling.
4.3 - Godtgjøring for overordnet hjemmevakt (beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet)
Døgnsatser for vaktberedskap godtgjøres etter brannvesenets dimensjoneringsforskrifter slik:
inntil 8 000 innbyggere minimum kr. 245 per døgn
over 8 000 innbyggere minimum kr. 295 per døgn
over 50 000 innbyggere minimum kr. 350 per døgn.
Når partene lokalt er enige om at hjemmevakten er særlig belastende og kompleks i forhold til det
normale innen brann- og redningstjenesten, kan arbeidsgiver etter drøftinger fastsette høyere
satser.
Godtgjøring forhøyes med 100 % for vakt på søn- og helgedager og dager før disse, samt 1. og
17. mai. Det samme gjelder for vakt fra fredag til lørdag når vedkommende ikke har ordinært
arbeid på lørdag.
Det er innbyggertallet i forhold til tettsteder og hvordan den enkelte virksomhet har dimensjonert
brannvesenet i forhold til dimensjoneringsforskriftene, som avgjør satsens størrelse.
Del V - Diverse godtgjøringer
5.1 - Minimumstillegg for brann- og redningsledelse
Ledere i brann- og redningstjeneste skal lønnes minst 11.000,- over dem de er satt til å lede.
Merknad:
Dersom underordnede gis lønnstillegg som kompensasjon for tilleggs-/spesial-/spisskompetanse
eller gis særskilte funksjonstillegg, skal dette ikke innebære lønnsopprykk for ledere etter denne
bestemmelse. Regelen kommer heller ikke til anvendelse i forhold til avlønning i retrettstilling eller
andre særskilte forhold.
5.2 - Pensjonsgivende tillegg
Faste og variable godtgjørelser etter denne særavtale er pensjonsgivende for arbeidstakere som
går inn under pensjonsordningen. Godtgjørelsene gis som årsbeløp og utbetales på samme
måte som ordinær lønn, jf. HTA kap. 3 pkt. 3.7. Overtidsbetaling og ekstra tillegg som skyldes
helge- og høytidsdager er ikke pensjonsgivende.
5.3 - Beregning av timelønn og overtidstillegg
Årstimetallet ved timelønnsberegning fremkommer ved å multiplisere uketimetallet med 52 uker.
Årstimetallet for deltidsmannskap settes til 2080.
Overtidstillegg utregnes etter 1850 timer pr år jfr. HTA kap.1 pkt. 6.4.
Kommentarer:
Uketimetallet for:
33,6 timer gir et årstimetall på 1747,2
35,5 time gir et årstimetall på 1846
37,5 tim gir et årstimetall på 1950
40 timer gir et årstimetall på 2080
42 timer gir et årstimetall på 2184
I SFS 2404 er all hjemmevakt lagt utenfor arbeidstidens uketimetall.
5.4 - Veksling mellom arbeidstidsordninger
Veksling mellom arbeidstidsordninger som skyldes arbeidsgivers behov, betales som forskjøvet
arbeidstid etter HTA § 6, pkt. 6.8.
5.5 - Varslingssystemer
Partene kan inngå lokale særavtaler om bruk av varslingssystemer på fritiden.
Merknad:
Vedrørende beregning av tidligere risikotillegg, se B-rundskriv 9/2016
Til protokoll:
4.3 - Utrykning for overordnet hjemmevakt (beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet) utgår
Godtgjøring som for punkt 4.2
5.2 Risikotillegg utgår.
Og omgjøres på følgende måte:
Risikotillegget på kr. 24,- per time for utrykning i brann- og redningstjeneste skal heretter
inngå som en del av årslønna til den enkelte.
Det enkelte brannvesen skal på bakgrunn av erfaringstall siste tre år – mht. antall timer
utrykning, beregne hvor mange timer den enkelte brannmann har vært på utrykning i
gjennomsnitt (her kan man bruke gjennomsnitt for hele beredskapsstyrken). Antall timer
multipliseres med kr. 24 og legges til som en del av årslønna.
Når en av de lokale parter krever det skal det foretas en gjennomgang av erfaringstallene
siste tre år. Dersom erfaringstallene er vesentlig endret fra tidligere beregning, foretas ny
beregning.
*Det vil bli utarbeidet et omforent B-rundskriv som ytterligere beskriver og forklarer
endringene i avtalen.