1. No category

Nærpolitireformen:
Ny lokal organisering og styrking av nærpolitiet
Januar 2017
Hvorfor skal politiets lokale organisering endres?
Slik politiet er organisert på lokalt nivå i dag, er det et hinder for å levere en best mulig polititjeneste.
Stortinget har gitt politiet i oppdrag å gjennomgå politiets lokale organisering, og gjøre endringer som sikrer et
bedre politi. Dette skal bidra til at mer av politiets ressurser brukes på en operativ og tilstedeværende
polititjeneste i lokalsamfunn over hele landet.
Hvordan skal færre tjenestesteder bidra til et bedre nærpoliti?
For å gi folk en bedre polititjeneste må politiet utnytte sine ressurser bedre enn i dag. En del steder vil det å
redusere antallet lokale tjenestesteder og organisere politiet annerledes bidra til å skape fleksibilitet og frigjøre
tid og ressurser, slik at politifolk kan være mer tilgjengelige og tilstede i nærmiljøene. Når politiet skal
bemanne mange kontor, bindes arbeidstid og ressurser til å holde disse kontorene åpne. Ved å redusere antall
faste kontor en del steder, frigjøres politiets arbeidstid til kjerneoppgavene: forebygging, vakt- og beredskap
og etterforskning.
Hvordan skal nærpolitiet bli bedre?
Det er tre hovedgrep som skal gi et bedre nærpoliti:
1. Politiet skal bli enda bedre på å komme når det trengs. Responstiden skal ned på sikt, og vi skal ha en
bedre patrulje- og vakttjeneste da behovet er størst
2. Politiet skal styrke forebyggingsarbeidet, og jobbe tettere og mer strukturert med hver enkelt
kommune.
3. Distriktene skal utvikle større og sterkere fagmiljøer som håndterer den kompliserte, organiserte og
grenseoverskridende kriminaliteten. Etterforskningsarbeidet skal løftes i hele politiet.
Ny organisering gir viktige forutsetninger for å lykkes med dette
Blir responstiden lengre når det blir færre lensmannskontor?
Nei, en av målsettingene i nærpolitireformen er tvert i mot å redusere politiets responstid. Politiets beredskap er
ikke basert på utrykning fra et lensmannskontor når noe skjer. Det som er viktigst for responstiden er
avstanden mellom den aktive politipatruljen og stedet der en hendelse skjer, ikke tjenestestedet i seg selv.
Mange av de lensmannskontorene som foreslås avviklet har i utgangspunktet lav bemanning, og begrensede
åpningstider. Gjennom nærpolitireformen vil politiet forbedre "flåtestyringen" av patruljer og ha en mer
målrettet patruljering. Det vil igjen bidra til å redusere responstiden.
Når polititjenestemenn frigjør arbeidstid knyttet til å betjene små tjenestesteder vil dette skape et bedre
grunnlag for å opprette patruljer som er aktive hele eller store deler av døgnet. Dette gir fordeler med tanke
på håndtering av hendelser, både responstid og lavere terskel for å rykke ut ved hendelser som ikke er
tidskritiske og alvorlige. Det vil imidlertid av lokale hensyn fortsatt være behov for hjemmevaktløsninger
(reservetjeneste) i deler av landet.
Økte avstander mellom politiets tjenestesteder vil først og fremst gi noen litt lenger reisevei når de skal
oppsøke politiet - for eksempel når passet skal fornyes. Stortinget har bestemt at 90 prosent av befolkningen
skal ha maksimalt 45 minutters reisetid til nærmeste lensmannskontor eller politistasjon.
Hvordan skal det forebyggende arbeidet styrkes i lokalmiljøene?
Politiet skal tettere på kommunene og tettere på folk. Dette er en viktig del av nærpolitireformen.
Samarbeidet mellom politi og kommunene skal bygges opp og systematiseres. Gjennom politirådet skal
1
politiet og kommunene inngå en forpliktende avtale om hvordan det forebyggende arbeidet skal ivaretas.
Politiet må bygge opp og profesjonalisere sitt forebyggende arbeid for å følge opp avtalen med kommunene.
Selv om det er mye godt forebyggingsarbeid i politiet, er det mye å gå på. Politiet er ikke gode nok og
strukturerte nok i dette arbeidet i dag. Forebyggingsarbeidet får en egen fagenhet i de nye distriktene og
forebygging skal i større grad prege hvordan politiet planlegger og gjennomfører sin tjeneste. En leder med
ansvar for den forebyggende virksomheten vil sitte i politimesterens ledergruppe. Samtidig foregår selve
forebyggingsarbeidet ute blant folk i lokalmiljøene. Her skal vi sikre tettere oppfølging, og en bedre dag-tildag kontakt med kommuner over hele landet. Politikontakten har en sammen med politirådet en nøkkelrolle i
denne satsningen.
Hva er en politikontakt?
Alle kommuner skal få en politikontakt. Politikontakten er det faste kontaktleddet mellom politiet lokalt og
kommunen, og han eller hun skal være en rådgiver innen kriminalitetsforebyggende virksomhet.
Politikontakten skal være pådriver for at politiråd og SLT-samarbeid fungerer godt i kommunen.
Politikontakt-ordningen er et av flere tiltak for å sikre et bedre nærpoliti. Det representerer en styrking av
samarbeidet med kommunene om forebygging lokalt. Politiet skal jobbe tettere mer profesjonelt ovenfor alle
kommuner i landet.
Hvordan skal en politikontakt jobbe?
Politikontakten skal være uniformert og tilstede i kommunen en eller flere dager i uken. Politikontakten skal
sørge for oppfølging av forpliktende avtaler mellom politiet lokalt og kommunen, og ha faste møtepunkter.
Politikontakten skal opparbeide seg god lokalkunnskap om kommunen og kunnskap om spesielle forhold i
lensmannsdistriktet eller politistasjonsdistriktet.
Politikontakten skal bruke politiets teknologiske verktøy systematisk til å fange opp forebyggende oppgaver –
og videreformidle disse internt i politiet og til aktuelle samarbeidsaktører i kommunen. Samtidig deltar
politikontakten i et større fagmiljø med andre som jobber med kriminalitetsforebygging, og bidrar i annet
kriminalitetsforebyggende arbeid på tvers i distriktet.
Politikontakten skal også være det utøvende leddet for politiets næringslivskontakt og radikaliseringskontakt
der hvor de geografiske avstandene er store
Hvorfor er det viktig å styrke fagmiljøene i politiet?
Politiet har mange steder hatt for små og sårbare fagmiljøer til å etterforske den tunge og kompliserte
kriminaliteten. Etterforskningsarbeidet skal løftes i politiet, og politidistriktene skal utvikle større og sterkere
fagmiljøer på viktige kriminalitetsområder, som vold og overgrep mot barn, organisert kriminalitet og
internettrelatert kriminalitet. Disse fagmiljøene er en viktig del av styrkingen av polititjenesten, og vil bistå de
lokale politikontorene med faglig støtte, spisskompetanse og kapasitet til å håndtere tyngre saker. Større og
sterkere fagmiljøer i politidistriktene, gir også mindre behov for støtte fra politiets særorganer i en del saker.
Hvem bestemmer den lokale organiseringen i de nye politidistriktene?
Politidirektøren har fått mandat til å beslutte dette. Stortinget har definert en rekke kvalitetskrav som legger
føringer for hvordan den lokale polititjenesten skal utformes. Stortinget har også bestemt hvordan endring av
lokal organisering skal skje, for å sikre god involvering av berørte kommuner. Politimesteren har ansvar for å
komme med en anbefaling om endringer i den lokale organiseringen. Dette skal skje etter involvering av
kommunene og arbeidstakerorganisasjonene, slik at man finner de gode løsningene for å forebygge
kriminalitet og skape trygghet for lokalbefolkningen sammen. Deretter er det Politidirektoratet som beslutter
hvordan det enkelte politidistrikt skal organiseres på lokalt nivå (politiets lokale tjenestestedsstruktur). Berørte
kommuner er gitt klageadgang til Justis- og beredskapsdepartementet.
Hvor mange lensmannskontor og politistasjoner er det før endringene?
Det er pr januar 2017 340 lensmannskontor og politistasjoner i Norge.
2
Hvordan er politiets nye organisering?
Politiets nye organisering innebærer:



12 politidistrikter (fra 01.01.16)
Som igjen deles inn i 116 lensmanns- (58) og politistasjonsdistrikt (58)
221 lensmannskontor og politistasjoner, hvorav
o 66 politistasjoner
o 155 lensmannskontor
Hvor mange lensmannskontor og politistasjoner avvikles?
Den nye organiseringen innebærer at Norge for 119 færre lensmannskontor og politistasjoner. 126 avvikles
eller slås sammen, og 7 nye kontorer opprettes. Det er i all hovedsak små lensmannskontor som avvikles.
Hvilke nye kontorer opprettes?
•
•
•
•
•
•
•
Evenes lensmannskontor
Røst lensmannskontor
Trondheim lufthavn lensmannskontor
Bergen lufthavn politistasjon
Stavanger lufthavn politistasjon
Byremo lensmannskontor
Magnormoen lensmannskontor
(Nordland PD)
(Nordland PD)
(Trøndelag PD)
(Vest PD)
(Sør-Vest PD)
(Agder PD)
(Innlandet PD)
Hvilke distrikter har flest og færrest kontor i den nye strukturen?
Vest og Sør-Øst politidistrikter vil ha henholdsvis 30 og 28 lensmannskontor og politistasjoner etter
endringene er gjennomført. Oslo politidistrikt viderefører alle sine 7 politistasjoner.
Hvor mange av politiets medarbeidere blir direkte berørt av disse endringene?
Om lag 500 medarbeidere jobber i dag ved de kontorene som skal avvikles eller slås sammen med andre
kontorer. Det utgjør rundt 3 prosent av de ansatte i politiet. I snitt jobber det 4 medarbeidere på de
kontorene som ikke videreføres i ny organisering.
Hvor langt er det fra avviklede kontorer til nærmeste operative tjenestested?
Det er i gjennomsnitt 30 kilometer fra nedlagt lensmannskontor eller politistasjon til nærmeste videreførte
kontor. Det snitt-tallet innebærer ikke tilsvarende lengre reisevei for verken publikum eller medarbeidere i
politiet. Det kommer helt an på hvor folk bor.
Hvor lang reisevei har befolkningen til sitt nærmeste lensmannskontor eller politistasjon?
Stortinget har satt et krav at minst 90 prosent av befolkningen skal ha maksimalt 45 minutters reisetid til
nærmeste kontor. Med den nye organiseringen vil 98,6 prosent av befolkningen i Norge kunne kjøre til
nærmeste kontor på 45 minutter.
Hvordan har Politidirektoratet vurdert politimesternes tilrådninger?
Det er lagt ned et svært omfattende og grundig arbeid på kort tid. Tilrådningene synes å fylle formelle krav og
føringer. Politidistriktene gir velfunderte argumenter for sine forslag til lokale løsninger. Det har vært noen
uklarheter som Politidirektoratet har avklart med distriktene som del av sin saksbehandling. Generelt har det
vært gode og involverende prosesser mot kommunene og fagforeninger. De foreslåtte endringene synes å ha
tatt godt hensyn til lokale behov som følge av ulikheter knyttet til geografi, befolkning, kriminalitetsmønster
mv. Tjenestesteder i kommuner med stor befolkning og lange avstander til andre tjenestesteder anbefales
videreført
3
Hvilke nasjonale vurderinger har Politidirektoratet gjort?
Politidirektoratet har vurdert tilgjengeligheten for publikum i et nasjonalt perspektiv.
Det er sett spesielt etter områder i Norge hvor avstandene med politimesternes anbefalte løsninger har blitt
lengst, og hvor befolkningen samtidig er relativt stor.
Politidirektoratet har sett spesielt på områder med:
•
svært lang avstand mellom politistasjoner/lensmannskontor (over 2,5 timers reisetid)
•
fra ca 2000 innbyggere og mer en 1,5 timers reisevei til nærmeste foreslåtte
politistasjoner/lensmannskontor
•
fra ca 4000 innbyggere og rundt 45 minutters reisevei til nærmeste foreslåtte
politistasjoner/lensmannskontor
Direktoratet har sammenholdt disse med innspill og bekymringer fra de kommunene det gjelder. Samtlige
høringssvar er gjennomgått (over 400).
Alle tilrådningene fra politimesterne ga løsninger som var gode, forsvarlige og som oppfylte krav til
reisetider/tilstedeværelse. Men blant de områdene vi vurderte spesielt, ble reisetidskravene innfridd med
relativt liten margin – sammenlignet med andre steder i landet.
Politidirektoratet har vurdert enkelte "grensetilfeller" nærmere, og diskutert disse med politimesterne. Det har
medført videreføring av 4 lensmannskontorer i tillegg til forslagene fra politimesterne.
Hvilke endringer er gjort ut fra politimesternes tilrådninger?
Beslutningen om ny lokal organisering av norsk politi følger i all hovedsak tilrådningene fra landets
politimestere. Politidirektoratet beslutter at fire lensmannskontor opprettholdes i tillegg til forslagene fra
politimestrene:
•
•
•
•
Grane og Hattfjelldal lensmannskontor (Nordland politidistrikt)
Tysfjord lensmannskontor (Nordland politidistrikt)
Smøla lensmannskontor (Møre og Romsdal politidistrikt)
Drangedal lensmannskontor (Sør-Øst politidistrikt)
Det er i tillegg gjort enkelte andre mindre justeringer, som ikke endrer tjenestesedsstrukturen
Hvordan har kommunene vært involvert i arbeidet med ny lokal organisering?
Politimesterne har hatt ansvaret for å gjennomføre åpne og ryddige lokale prosesser med god involvering av
berørte kommuner og tjenestemannsorganisasjoner. Det har vært en bred involvering av norske kommuner
gjennom omfattende lokale prosesser høsten 2016.
Landets politimestere har besøkt mange eller samtlige kommuner i sitt distrikt i løpet av høsten for å orientere
om endringsarbeidet. Dette som et supplement til kommunenes deltakelse i styringsgrupper.
Alle kommuner har i tillegg fått anledning til å komme med innspill gjennom skriftlige høringssvar. Selv om
ikke alle kommuner er enige i resultatet, er det politiets hovedinntrykk at flertallet av kommunene er fornøyd
med prosessen og involveringen.
--Her er en mer inngående beskrivelse av kommunenes deltakelse i arbeidet med å foreslå endringer i politiets lokale organisering:
Kommunene har vært med i lokale styringsgrupper ledet av politiet. Alle kommuner har fått tilbud om å delta
i styringsgruppene. I noen distrikter er det inngått avtaler om at enkelte kommunerepresentanter representerte
flere kommuner.
Styringsgruppen har utformet mandat for vurdering av tjenesteenheter og tjenestesteder, herunder spørsmål
om organisering av arbeidet (arbeidsgrupper mv.). Videre har styringsgruppen hatt i oppgave å:
4
•
godkjenne plan for involvering av lokalsamfunnene og involvering av de tillitsvalgte i prosessen
•
sikre at kommunenes forventninger og prioriteringer til polititjenestene kommer tydelig frem
•
gi politimesteren råd om effektivisering av politidistriktenes lokale struktur med
utgangspunkt i kommunenes prioriteringer og politidistriktets risiko- og
sårbarhetsvurdering for 2016
I sin tilrådning til endringer i den lokale organiseringen har politimesteren utarbeidet en skriftlig orientering til
kommunene om det tjenestetilbudet innbyggerne vil få etter at tjenesteenheter og tjenestesteder er etablert.
Den skriftlige orienteringen vektlegger:
•
Hvordan det forebyggende arbeidet skal ivaretas
•
Hvilken beredskap man kan forvente
•
Hvordan politiet vil sikre tett kontakt med lokale aktører
Politimestrene har i tillegg innhentet synspunkter fra kommunene og arbeidstakerorganisasjonene i en lokal
høring med 6 ukers frist. Disse høringsuttalelsene er gjennomgått grundig, og utgjør en del av politimesterens
beslutningsgrunnlag før han ga sin endelige tilrådning til Politidirektoratet i midten av desember. Etter at
Politidirektoratet har besluttet ny lokal struktur, har berørte kommuner også anledning til å klage til Justis- og
beredskapsdepartementet.
Hvor mange innspill har politiet fått høringsprosessen?
Det er kommet inn over 400 høringsinnspill i politidistriktenes høringsrunder høsten 2016. Av disse kom
drøyt 330 fra kommuner. De øvrige høringsuttalelsene komme fra fylkeskommuner, fylkesmenn, ulike
regionråd, samarbeidsråd og andre lokale aktører. Lokale fagforeningene har også gitt høringsuttalelser de
fleste steder, mens noen har gitt synspunkter direkte inn i de lokale styringsgruppene.
Hva sier kommunene om prosessen og involveringen i sine høringssvar?
Flere høringssvar påpeker at det har vært knapt med tid, men kun i en håndfull høringssvar finner vi konkret
kritikk mot de lokale prosessene (færre en 10 stk). Dette underbygger politiets hovedinntrykk at det store
flertallet er fornøyd med prosessen og involveringen. Dette selv om man ikke nødvendigvis er enig i
resultatet.
Hvordan kan man klage på Politidirektoratets beslutning?
Når Politidirektoratet har besluttet ny tjenestestedsstruktur, starter en periode på 8 uker der berørte
kommuner har anledning til å klage til Justis- og beredskapsdepartementet. Det kan klages på beslutninger fra
Politidirektoratet om endringer i inndelingen i lensmanns- og politistasjonsdistrikter og sammenslåing eller
nedleggelse av lensmannskontorer eller politistasjoner.
Klagene sendes til Politidirektoratet. Alle klagene skal vurderes av Politidirektoratet, som vil ta stilling til om
det er grunnlag for å omgjøre noen av beslutningene, eller om klagen videresendes til Justis- og
beredskapsdepartementet for endelig avgjørelse. Berørte kommuner vil få anledning til å uttale seg om de
klager som fremsettes overfor Politidirektoratet. Klager vil bli forelagt for de kommuner som blir berørt, med
en kort frist for uttalelse. Politidirektoratet anser kommuner i samme politidistrikt som klager som berørte
kommuner.
Hva er en tjenesteenhet?
Politidistriktene inndeles i lensmannsdistrikter og politistasjonsdistrikter. Disse lokale distriktene betegnes
også som tjenesteenheter. De dekker et geografisk område, bestående av én eller flere hele kommuner, og er
også egne organisasjonsenheter i politidistriktene. En tjenesteenhet kan ha et eller flere tjenestesteder, dvs
lensmannskontor eller politistasjoner.
Hva er et tjenestested?
Tjenestestedene består av de fysiske lensmannskontorene og politistasjonene, hvor publikum kan henvendes
seg til politiet. Tjenestestedene er også arbeidssted eller oppmøtested for politiets ansatte. Stortinget har satt
krav om at tjenestestedene må plasseres slik at minst 90 % av befolkningen, i alle politidistrikt, kan nå
5
nærmeste tjenestested fra sitt bosted innen 45 minutters kjøretid. Samtidig skal det være mer enn 210
tjenestesteder nasjonalt.
Hvilke oppgaver skal løses i tjenesteenhetene og tjenestestedene?
Hoveddelen av polititjenesten skal leveres fra lensmanns- og politistasjonsdistriktene. Dette innebærer
forebygging, vakt og beredskap og etterforsking. Hvordan dette i praksis tar form, vil måtte tilpasses i hvert
enkelt politidistrikt og deres forskjellige forutsetninger i form av eksempelvis kriminalitetsutfordringer,
ressursgrunnlag, befolkning, geografisk utstrekning og kommunikasjoner. Politidistriktene vil kunne tilpasse
hvilke tjenester de tilbyr fra hvert tjenestested, samt hvordan lensmanns- og politistasjonsdistriktene
organiseres og gis oppgaver. Enkelte politidistrikter vil trolig, med utgangspunkt i deres lokale forutsetninger,
legge oppgaver til fellesfunksjoner i distriktet, der andre distrikter vil legge de samme oppgavene til den
geografiske delen av strukturen.
Hvordan er åpningstidene på landets lensmannskontorer i dag?
Det varierer. Mange av dagens lensmannsdistrikt og lensmannskontor er lavt bemannet, med begrenset
kapasitet til tjenesteproduksjon og publikumsmottak. Selv om de fleste kontorene holder åpent hver ukedag,
er det om lag 70 lensmannskontor som har åpningstid tre eller færre dager per uke. Flere av disse har ikke fast
åpningstid eller er bare åpent én dag per uke. Slike kontorer ligger i områder med lav befolkning og relativt
begrenset behov for polititjenester som leveres fra et kontor.
Blir det nå bare store tjenestesteder i befolkningstette områder?
Nei. For å kunne opprettholde et tilbud for publikum innenfor 45 minutters kjøretid, vil det være behov for å
videreføre flere små lensmannskontor i områder med relativt lav befolkning. Også disse minste
lensmannskontorene skal levere et minimumsnivå av polititjenester fra kontoret til befolkningen. Det
skisserte minimumsnivået vil innebære et løft for de minste tjenestestedene i dag, men skal samtidig gi
mulighet for politidistrikter med store avstander og spredt befolkning å organisere polititjenesten effektivt.
Vakt- og beredskapstjenesten utføres av politipatruljene.
Når vil endringene være gjennomført?
Dette vil nok variere en del fra distrikt til distrikt. Først må eventuelle klagesaker avklares i løpet av våren
2017. Deretter kan arbeidet med å forme den nye organisasjonen starte (drøfting og forhandling lokalt), før
medarbeiderne innplasseres gjennom et eget personalløp. Arbeidet vil i de fleste distriktene pågå i andre del
av 2017 og 2018.
6