1. No category

Nærpolitireformen:
Ny lokal organisering og styrking av nærpolitiet
Desember 2016
Hvorfor skal politiets lokale organisering endres?
Slik politiet er organisert på lokalt nivå i dag, er det et hinder for å levere en best mulig polititjeneste.
Stortinget har gitt politiet i oppdrag å gjennomgå politiets lokale organisering, og gjøre endringer
som sikrer et bedre politi. Dette skal bidra til at mer av politiets ressurser brukes på en operativ og
tilstedeværende polititjeneste i lokalsamfunn over hele landet.
Hvordan skal færre tjenestesteder bidra til et bedre nærpoliti?
For å gi folk en bedre polititjeneste må politiet utnytte sine ressurser bedre enn i dag. En del steder
vil det å redusere antallet lokale tjenestesteder og organisere politiet annerledes bidra til å skape
fleksibilitet og frigjøre tid og ressurser, slik at politifolk kan være mer tilgjengelige og tilstede i
nærmiljøene. Når politiet skal bemanne mange kontor, bindes arbeidstid og ressurser til å holde disse
kontorene åpne. Ved å redusere antall faste kontor en del steder, frigjøres politiets arbeidstid til
kjerneoppgavene: forebygging, vakt- og beredskap og etterforskning.
Hvordan skal nærpolitiet bli bedre?
Det er tre hovedgrep som skal gi et bedre nærpoliti:
1. Politiet skal bli enda bedre på å komme når det trengs. Responstiden skal ned på sikt, og vi
skal ha en bedre patrulje- og vakttjeneste da behovet er størst
2. Politiet skal styrke forebyggingsarbeidet, og jobbe tettere og mer strukturert med hver enkelt
kommune.
3. Distriktene skal utvikle større og sterkere fagmiljøer som håndterer den kompliserte,
organiserte og grenseoverskridende kriminaliteten. Etterforskningsarbeidet skal løftes i hele
politiet.
Blir responstiden lengre når det blir færre lensmannskontor?
Nei, en av målsettingene i nærpolitireformen er tvert i mot å redusere politiets responstid. Politiets
beredskap er ikke basert på utrykning fra et lensmannskontor når noe skjer. Det som er viktigst for
responstiden er avstanden mellom den aktive politipatruljen og stedet der en hendelse skjer, ikke
tjenestestedet i seg selv.
Mange av de lensmannskontorene som foreslås avviklet har i utgangspunktet lav bemanning, og
begrensede åpningstider. Gjennom nærpolitireformen vil politiet forbedre "flåtestyringen" av
patruljer og ha en mer målrettet patruljering. Det vil igjen bidra til å redusere responstiden.
Når polititjenestemenn frigjør arbeidstid knyttet til å betjene små tjenestesteder vil dette skape et
bedre grunnlag for å opprette patruljer som er aktive hele eller store deler av døgnet. Dette gir
fordeler med tanke på håndtering av hendelser, både responstid og lavere terskel for å rykke ut ved
hendelser som ikke er tidskritiske og alvorlige. Det vil imidlertid av lokale hensyn fortsatt være
behov for hjemmevaktløsninger (reservetjeneste) i deler av landet.
Økte avstander mellom politiets tjenestesteder vil først og fremst gi noen litt lenger reisevei når de
skal oppsøke politiet - for eksempel når passet skal fornyes. Stortinget har bestemt at 90 prosent av
befolkningen skal ha maksimalt 45 minutters reisetid til nærmeste lensmannskontor eller
politistasjon.
Hvordan skal det forebyggende arbeidet styrkes i lokalmiljøene?
Politiet skal tettere på kommunene og tettere på folk. Dette er kjernen i nærpolitireformen.
Samarbeidet mellom politi og kommunene skal bygges opp og systematiseres. Gjennom politirådet
skal politiet og kommunene inngå en forpliktende avtale om hvordan det forebyggende arbeidet skal
ivaretas. Politiet må bygge opp og profesjonalisere sitt forebyggende arbeid for å følge opp avtalen
med kommunene.
Selv om det er mye godt forebyggingsarbeid i politiet, er det mye å gå på. Politiet er ikke gode nok
og strukturerte nok i dette arbeidet i dag. Forebyggingsarbeidet får en egen fagenhet i de nye
distriktene og forebygging skal i større grad prege hvordan politiet planlegger og gjennomfører sin
tjeneste. En leder med ansvar for den forebyggende virksomheten vil sitte i politimesterens
ledergruppe. Samtidig foregår selve forebyggingsarbeidet ute blant folk i lokalmiljøene. Her skal vi
sikre tettere oppfølging, og en bedre dag-til-dag kontakt med kommuner over hele landet.
Politikontakten har en sammen med politirådet en nøkkelrolle i denne satsningen.
Hva er en politikontakt?
Alle kommuner skal få en politikontakt. Politikontakten er det faste kontaktleddet mellom politiet
lokalt og kommunen, og han eller hun skal være en rådgiver innen kriminalitetsforebyggende
virksomhet. Politikontakten skal være pådriver for at politiråd og SLT-samarbeid fungerer godt i
kommunen.
Politikontakt-ordningen er et av flere tiltak for å sikre et bedre nærpoliti. Det representerer en
styrking av samarbeidet med kommunene om forebygging lokalt. Politiet skal jobbe tettere mer
profesjonelt ovenfor alle kommuner i landet.
Hvordan skal en politikontakt jobbe?
Politikontakten skal være uniformert og tilstede i kommunen en eller flere dager i uken.
Politikontakten skal sørge for oppfølging av forpliktende avtaler mellom politiet lokalt og
kommunen, og ha faste møtepunkter. Politikontakten skal opparbeide seg god lokalkunnskap om
kommunen og kunnskap om spesielle forhold i lensmannsdistriktet eller politistasjonsdistriktet.
Politikontakten skal bruke politiets teknologiske verktøy systematisk til å fange opp forebyggende
oppgaver – og videreformidle disse internt i politiet og til aktuelle samarbeidsaktører i kommunen.
Samtidig deltar politikontakten i et større fagmiljø med andre som jobber med
kriminalitetsforebygging, og bidrar i annet kriminalitetsforebyggende arbeid på tvers i distriktet.
Politikontakten skal også være det utøvende leddet for politiets næringslivskontakt og
radikaliseringskontakt der hvor de geografiske avstandene er store
Hvorfor er det viktig å styrke fagmiljøene i politiet?
Politiet har mange steder hatt for små og sårbare fagmiljøer til å etterforske den tunge og
kompliserte kriminaliteten. Etterforskningsarbeidet skal løftes i politiet, og politidistriktene skal
utvikle større og sterkere fagmiljøer på viktige kriminalitetsområder, som vold og overgrep mot
barn. Disse fagmiljøene er en viktig del av styrkingen av polititjenesten, og vil bistå de lokale
politikontorene med faglig støtte, spisskompetanse og kapasitet til å håndtere tyngre saker. Større og
sterkere fagmiljøer i politidistriktene, gir også mindre behov for støtte fra politiets særorganer i en
del saker.
Hvem skal bestemme den lokale organiseringen i de nye politidistriktene?
Stortinget har definert en rekke kvalitetskrav som legger føringer for hvordan den lokale
polititjenesten skal utformes. Stortinget har også bestemt hvordan endring av lokal organisering skal
skje, for å sikre god involvering av berørte kommuner. Politimesteren har ansvar for å komme med
en anbefaling om endringer i den lokale organiseringen. Dette skal skje etter involvering av
kommunene og arbeidstakerorganisasjonene, slik at man finner de gode løsningene for å forebygge
kriminalitet og skape trygghet for lokalbefolkningen sammen. Deretter er det Politidirektoratet som
skal beslutte hvordan det enkelte politidistrikt skal organiseres på lokalt nivå (politiets lokale
tjenestestedsstruktur). Berørte kommuner er gitt klageadgang til Justis- og beredskapsdepartementet.
Hvordan har kommunene vært involvert i arbeidet med ny lokal organisering?
Politimesterne har hatt ansvaret for å gjennomføre åpne og ryddige lokale prosesser med god
involvering av berørte kommuner og tjenestemannsorganisasjoner. Det har vært en bred involvering
av norske kommuner gjennom omfattende lokale prosesser høsten 2016.
Flere av landets politimestere har besøkt mange eller samtlige kommuner i sitt distrikt i løpet av
høsten for å orientere om endringsarbeidet. Dette som et supplement til kommunenes deltakelse i
styringsgrupper.
Alle kommuner har i tillegg fått anledning til å komme med innspill gjennom skriftlige høringssvar.
Selv om ikke alle kommuner er enige i resultatet, er det politiets hovedinntrykk at flertallet av
kommunene er fornøyd med prosessen og involveringen.
--Her er en mer inngående beskrivelse av kommunenes deltakelse i arbeidet med å foreslå endringer i politiets lokale
organisering:
Kommunene har vært med i lokale styringsgrupper ledet av politiet. Alle kommuner har fått tilbud
om å delta i styringsgruppene. I noen distrikter er det inngått avtaler om at enkelte
kommunerepresentanter representerte flere kommuner.
Styringsgruppen har utformet mandat for vurdering av tjenesteenheter og tjenestesteder, herunder
spørsmål om organisering av arbeidet (arbeidsgrupper mv.). Videre har styringsgruppen hatt i
oppgave å:

godkjenne plan for involvering av lokalsamfunnene og involvering av de tillitsvalgte i
prosessen

sikre at kommunenes forventninger og prioriteringer til polititjenestene kommer tydelig frem

gi politimesteren råd om effektivisering av politidistriktenes lokale struktur med
utgangspunkt i kommunenes prioriteringer og politidistriktets risiko- og
sårbarhetsvurdering for 2016
I sin tilrådning til endringer i den lokale organiseringen har politimesteren utarbeidet en skriftlig
orientering til kommunene om det tjenestetilbudet innbyggerne vil få etter at tjenesteenheter og
tjenestesteder er etablert. Den skriftlige orienteringen vektlegger:

Hvordan det forebyggende arbeidet skal ivaretas

Hvilken beredskap man kan forvente

Hvordan politiet vil sikre tett kontakt med lokale aktører
Politimestrene har i tillegg innhentet synspunkter fra kommunene og arbeidstakerorganisasjonene i
en lokal høring med 6 ukers frist. Disse høringsuttalelsene er gjennomgått grundig, og utgjør en del
av politimesterens beslutningsgrunnlag før han ga sin endelige tilrådning til Politidirektoratet i
midten av desember. Etter at Politidirektoratet har besluttet ny lokal struktur, har berørte kommuner
også anledning til å klage til Justis- og beredskapsdepartementet.
Når besluttes endringer i organiseringen av lensmannskontor og politistasjoner?
Politimesterne leverte sine tilrådninger om ny lokal organisering til Politidirektoratet i midten av
desember. Politidirektoratet beslutter ny lokal tjenestestruktur for norsk politi i midten av januar
2017. Berørte kommuner er gitt klageadgang til Justis og Beredskapsdepartementet. Klageperioden
er på åtte uker. Politidirektoratet har om lag to uker på å vurdere klagesakene, før de eventuelt
oversendes til departementet med frist 1. april 2017.
Hvordan kan man klage på Politidirektoratets beslutning?
Når direktoratet har besluttet ny tjenestestedsstruktur, starter en periode på 8 uker der berørte
kommuner har anledning til å klage dersom de mener beslutningene ikke fyller de prosess- og
kvalitetskrav som er satt av Stortinget. Klagene sendes til Politidirektoratet. Alle klagene skal
vurderes av Politidirektoratet, som vil ta stilling til om det er grunnlag for å omgjøre noen av
beslutningene, eller om klagen videresendes til Justis- og beredskapsdepartementet for endelig
avgjørelse. Berørte kommuner vil få anledning til å uttale seg om de klager som fremsettes overfor
Politidirektoratet. Klager vil bli forelagt for de kommuner som blir berørt, med en kort frist for
uttalelse.
Hva er en tjenesteenhet?
Politidistriktene inndeles i lensmannsdistrikter og politistasjonsdistrikter. Disse lokale distriktene
betegnes også som tjenesteenheter. De dekker et geografisk område, bestående av én eller flere hele
kommuner, og er også egne organisasjonsenheter i politidistriktene. En tjenesteenhet kan ha et eller
flere tjenestesteder, dvs lensmannskontor eller politistasjoner.
Hva er et tjenestested?
Tjenestestedene består av de fysiske lensmannskontorene og politistasjonene, hvor publikum kan
henvendes seg til politiet. Tjenestestedene er også arbeidssted eller oppmøtested for politiets ansatte.
Stortinget har satt krav om at tjenestestedene må plasseres slik at minst 90 % av befolkningen, i alle
politidistrikt, kan nå nærmeste tjenestested fra sitt bosted innen 45 minutters kjøretid. Samtidig skal
det være mer enn 210 tjenestesteder nasjonalt.
Hvilke oppgaver skal løses i tjenesteenhetene og tjenestestedene?
Hoveddelen av polititjenesten skal leveres fra lensmanns- og politistasjonsdistriktene. Dette
innebærer forebygging, vakt og beredskap og etterforsking. Hvordan dette i praksis tar form, vil
måtte tilpasses i hvert enkelt politidistrikt og deres forskjellige forutsetninger i form av eksempelvis
kriminalitetsutfordringer, ressursgrunnlag, befolkning, geografisk utstrekning og kommunikasjoner.
Politidistriktene vil kunne tilpasse hvilke tjenester de tilbyr fra hvert tjenestested, samt hvordan
lensmanns- og politistasjonsdistriktene organiseres og gis oppgaver. Enkelte politidistrikter vil trolig,
med utgangspunkt i deres lokale forutsetninger, legge oppgaver til fellesfunksjoner i distriktet, der
andre distrikter vil legge de samme oppgavene til den geografiske delen av strukturen.
Hvordan er åpningstidene på landets lensmannskontorer i dag?
Det varierer. Mange av dagens lensmannsdistrikt og lensmannskontor er lavt bemannet, med
begrenset kapasitet til tjenesteproduksjon og publikumsmottak. Selv om de fleste kontorene holder
åpent hver ukedag, er det om lag 70 lensmannskontor som har åpningstid tre eller færre dager per
uke. Flere av disse har ikke fast åpningstid eller er bare åpent én dag per uke. Slike kontorer ligger i
områder med lav befolkning og relativt begrenset behov for polititjenester som leveres fra et kontor.
Blir det nå bare store tjenestesteder i befolkningstette områder?
Nei. For å kunne opprettholde et tilbud for publikum innenfor 45 minutters kjøretid, vil det være
behov for å videreføre flere små lensmannskontor i områder med relativt lav befolkning. Også disse
minste lensmannskontorene skal levere et minimumsnivå av polititjenester fra kontoret til
befolkningen. Det skisserte minimumsnivået vil innebære et løft for de minste tjenestestedene i dag,
men skal samtidig gi mulighet for politidistrikter med store avstander og spredt befolkning å
organisere polititjenesten effektivt. Vakt- og beredskapstjenesten utføres av politipatruljene.
Når vil endringene være gjennomført?
Dette vil nok variere en del fra distrikt til distrikt. Først må eventuelle klagesaker avklares i løpet av
våren 2017. Deretter kan arbeidet med å forme den nye organisasjonen starte, før medarbeiderne
innplasseres gjennom et eget personalløp. Arbeidet vil i de fleste distriktene pågå i andre del av 2017
og deler av 2018.