Utnyttelse av deponi‑/biogass til fjernvarme
KLIMASATS ‐ STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE ‐ 2016 Organisasjonsnummer: 842566142 Foretaksnavn: Lørenskog kommune Navn: Bjørn Torp Kontonummer: 15033661999 Adresse: Hasselveien 6 Postnr.: 1470 Lørenskog Telefon: 67934060 Mobiltelefon: 48284238 E‐post: [email protected] Mottaker: Miljødirektoratet Kopimottaker: Fylkesmannen i Oslo og Akershus SØKNAD REFERANSENR.: 16SA4409 Utnyttelse av deponi‑/biogass til fjernvarme Type tiltak: Klimagassreduserende tiltak i andre sektorer ‐ gjennomføring Beskriv tiltaket, med vekt på hvem, hva, hvor og hvordan: Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) ønsker å utnytte deponigassen fra Nordlimyra nedlagte deponi til fjernvarme i bygg tilknytning til en ny gjenvinningsstasjon som skal bygges på samme sted. Det er i dag et eksisterende gassanlegg på Nordlimyra som ikke har vært i drift siden 2012 grunnet omfattende vedlikeholdsbehov, samt at oppgraderingen har blitt satt på vent i påvente av plassering av den nye gjenvinningsstasjonen. Det er fakkel i tilknytning gassanlegget i dag. ROAF foretar i disse dager gassanalyser fra tre vertikale prøvegassbrønner med den hensikt å undersøke potensiell gassmengde og –kvalitet fra det nedlagte deponiet på Nordlimyra. Foreløpige tall viser at det er betydelige mengder deponigass med relativt høyt metaninnhold (dette arbeidet er ennå ikke ferdigstilt). ROAF antar nedsetting av ca. 15 nye vertikale deponigassbrønner inkludert overføringsledninger og etablering en ny reguleringsstasjon i forbindelse med utnyttelse av deponigass til fjernvarmeproduksjon. En grovt anslag basert på de foreløpige tallene er ca. 25 Nm3/h deponigass, ROAF ser derfor en mulighet til å kunne utnytte denne gassen til fjernvarme i en periode. 25 Nm3/h deponigass tilsvarer ca. 125 kWh/Nm3 med ca. 50 % metaninnhold. Det er en virkningsgrad på ca. 80 % i et slik anlegg, og da er et estimert potensiale ca. 100 kWh/Nm3 som kan utnyttes i en gasskjele til oppvarming av rom i bygg, samt produksjon av varmtvann i tilknytning til den nye gjenvinningsstasjonen. Et foreløpig estimat på oppvarmings‐ og varmtvannsbehov i nevnte bygg er beregnet til ca. 7 kWh/år i gjennomsnitt, det er derfor mer enn nok energi fra deponigassen. ROAF vurderer også å utnytte restvarmen til andre nyttige energiformål i forbindelse med den nye gjenvinningsstasjonen, som f.eks. produksjon av elektrisk kraft, siden det er estimert overkapasitet hva fjernvarme angår. På sikt, da deponigassmengden og/eller –kvaliteten ikke lenger er drivverdig for det beskrevne tiltak, har ROAF planer om å erstatte deponigass med biogass produsert fra eget matavfall. Klimasats ‐ støtte til klimasatsing i kommunene ‐ 2016 | Utnyttelse av deponi‐/biogass til fjernvarme Side 1 av 4 Med dette tiltaket så vil fjernvarmeanlegget ha lang levetid. ROAF vil da kunne utnytte deponigassen på Nordlimyra helt til det er så lave mengder at gassen ikke lenger vil utgjøre et problem med hensyn til diffuse utslipp, og vil gradvis overlappe med biogass som energikilde. Dette bestemmes i samråd med nærmeste forurensningsmyndighet. ROAF anser beskrevne tiltak som et bedre alternativ enn kun å fakle av gassen. Hvordan vil tiltaket gi reduksjon i klimagassutslippene? ROAF ønsker å få ut mest mulig av tilgjengelig deponigass i Nordlimyra nedlagte deponi, og utnytte dette til fjernvarme. Foreløpige anslag, basert på de tre prøvegassbrønnene, indikerer en deponigassmengde på ca. 200.000 Nm3. Med et nytt, eller oppgradert, deponigassanlegg vil risikoen for diffuse deponigassutslipp til atmosfæren være minimal, samt at gassen kan utnyttes til fjernvarme. Hvilke virkninger, i tillegg til reduksjon i klimagassutslipp, vil tiltaket ha? Positive: ‐ Resterende deponigass blir utnyttet til energiformål ‐ Minimal risiko for diffuse deponigassutslipp ‐ Deponigassen kan enkelt byttes ut med biogass for fortsatt drift Negative: ‐ Kan bli en utfordring med tanke på setningsskader og vannlåser i deponiet, men vertikale gassbrønner er uansett bedre enn horisontale brønner med tanke på denne problematikken. Og vannlåser kan stort sett fikses med blåsing i rør. Det er et mål at tiltakene som får støtte skal ha spredningspotensial og overføringsverdi til andre fagområder eller kommuner, og være nyskapende ved å prøve ut nye løsninger. Hvordan kan tiltaket bidra til noe av dette? Ved etablering av et fjernvarmeanlegg med deponigass som energikilde, og som i tillegg på en enkel måte kan bytte ut deponigass med biogass produsert fra matavfall, mener ROAF at dette kan lede an i en kreativ tankegang vedrørende full utnyttelse av deponigass fra nedlagte deponier. Nedlagte deponier vil, ifølge myndighetene, ha større fokus i årene som kommer, og ROAF mener da at man må tenke kreativt og finne gode løsninger fremfor å se på deponigassen som et problem. Dette kan også føre til at flere selskaper ser utbyttepotensiale i å kildesortere matavfall, siden dette kan utnyttes til både gjødselproduksjon og produksjon av høyverdig biogass. ROAF kan være i front vedrørende dette og overføre kunnskap og erfaring fra fjernvarmeanlegget, da ROAF er delaktig i svært mange ulike fagfelt og foraer. ROAF har tidligere vært tidlig ute med bl.a. følgende investeringer: ‐ Først i verden med helautomatisk sorteringsanlegg for husholdningsavfall (ROAF får besøk fra alle verdens hjørner, helt opp til ministernivå) som ønsker å få innblikk i dette anlegget) ‐ En av de første avfallsselskapene i Norge som krever at alle renovasjonsbiler skal kjøre på biogass. Biogassen er for øvrig produsert fra ROAFs eget matavfall som ROAFs husholdninger har sortert ut ROAF er et fremoverlent selskap som ikke er redd for å tenke innovativt, nytt og alternativt, og ROAF blir sett på som et forbilde innen flere fagområder. Tiltaket vil medføre endringer i aktivitet eller utslipp. I den grad det er mulig å tallfeste effekten av tiltaket bør det foretas registreringer eller tellinger før og etter tiltaket er gjennomført. Hvilke registreringer eller tellinger kan gjennomføres for å fange opp effekten av tiltaket? ROAF skal i løpet av høsten 2016 installere et energioppfølgingssystem som vil registrere all energidata Klimasats ‐ støtte til klimasatsing i kommunene ‐ 2016 | Utnyttelse av deponi‐/biogass til fjernvarme Side 2 av 4 automatisk på Nordlimyra gassanlegg (samt ROAF Miljøpark, alle eksterne gjenvinningsstasjoner, Holm gassanlegg i Nittedal kommune mm.). Hvordan er tiltaket politisk forankret? Klima‐ og energiplan 2016‐2030 ‐ Lørenskog kommune Gjennomføring Hvem skal eie og vedlikeholde tiltaket når tiltaket er gjennomført? ROAF skal eie og vedlikeholde fjernvarmeanlegget. Hva er forventede driftsoppgaver og årlige driftsutgifter? Årlige driftsoppgaver: ‐ Vedlikehold av motor med hensyn til bl.a. smøring og olje ‐ Styre varmeproduksjon og ‐distribusjon ‐ Generell visuell kontroll Årlige driftsutgifter: ‐ Må påregne noe vedlikeholdskostnader med et slikt anlegg; ca. 20.000‐40‐000 kr/år ‐ Oppgradering av anlegget da energikilden skal byttes ut med biogass Når planlegges arbeidet startet og avsluttet? Januar 2017 ‐ September 2017 Gjennomføringsplanen kan lastes opp som vedlegg eller beskrives nedenfor: Lastes opp som vedlegg Annen finansiering Beskriv hvorfor økonomisk støtte vil være utløsende for at tiltaket blir gjennomført: Økonomisk støtte fra Klimasats‐programmet vil være utløsende faktor fordi en investering i et slikt fjernvarmeanlegg i utgangspunktet ikke kan forsvares økonomisk før etter mange år. ROAF ser derfor at for å kunne få aksept for investeringen i styret og i eierkommunene er ROAF mest sannsynlig avhengig av en støtteordning som Klimasats tilbyr. Har tiltaket mottatt annen statlig støtte? Nei Har tiltaket søkt annen statlig støtte, men ikke fått svar enda? Nei Har tiltaket søkt annen statlig støtte, men ikke fått slik støtte? Nei Kostnadsoverslag / Budsjett Utgifter til gjennomføring av tiltaket Beløp uten mva Intern/ekstern forprosjektkostnad 65 000 Intern/ekstern detaljprosjekteringskostnad 85 000 Anbudskonkurranse 50 000 Klimasats ‐ støtte til klimasatsing i kommunene ‐ 2016 | Utnyttelse av deponi‐/biogass til fjernvarme Side 3 av 4 Estimert investeringskostnad fjernvarmeanlegg, inkludert nye gassbrønner, gasskjele Total sum 5 000 000 5 200 000 Finansiering Finansiering av tiltak Beløp uten mva Samlet kostnad ved tiltak(ene) 5 200 000 ‐ Andre offentlige tilskudd 0 ‐ Annen finansiering 0 ‐ Egne midler = Omsøkt tilskudd fra miljøforvaltningen 2 600 000 2 600 000 Kan tiltaket/deler av tiltaket gjennomføres med mindre tilskudd enn omsøkt? Nei Vedlegg Gjennomføringsplan ‐ deponi‐ og biogass til fjernvarme ‐ Nordlimyra, Lørenskog.xlsx (Gjennomføringsplan) Merknad: Ingen merknad [sign] Bjørn Torp for Lørenskog kommune Levert 23.06.2016 Klimasats ‐ støtte til klimasatsing i kommunene ‐ 2016 | Utnyttelse av deponi‐/biogass til fjernvarme Side 4 av 4
© Copyright 2024