1. No category

Simulering av akutte vurderinger i hjemmesykepleien», prosjektnr. 24320.
Tildelt kr 196000
Hovedmål for prosjektet: Ansvarssykepleierne opplever større mestring i vurdering av
akuttsituasjoner.
Deltakerne er ansvarssykepleiere fra Arna, Åsane, Sandviken, Landås, Fana, Ytrebygda og
nattjenesten i Bergen kommune.
Prosjektleder: Hilde Heggelien, etatsdirektør i etat for hjemmebaserte tjenester, Bergen kommune.
Etatens kontaktperson: Cecilie Olsen, kvalitetsrådgiver i etat for hjemmebaserte tjenester, Bergen
kommune
Ansvarlig for gjennomføring: Jari Smestad, student ved bachelor i sykepleie ved Høgskolen i Bergen.
Ansvarlig for datasamling/spørreundersøkelse: Dag Gunnar Brekke, høgskolelektor ved Høgskolen i
Bergen
Ansvarssykepleiere i hjemmesykepleien møter daglig situasjoner som krever rask og kvalifisert
vurdering av situasjonen. Dette kan inntreffe både ved utrykning av utløste trygghetsalarmer,
tilkalling fra kollegaer og under utøvelse av oppdrag i pasientens hjem. Ofte foreligger ikke
nødvendige opplysninger eller dokumentasjon i forkant, noe som utfordrer sykepleiernes evne til å
vurdere helhetssituasjonen.
Å trene på ferdigheter og reelle pasientsituasjoner i et trygt og kontrollert miljø ved å bruke
simulering som metode, kan bidra til en større mestring i vurdering av akutte situasjoner for
ansvarssykepleier. Økt mestring og trygghet hos ansvarssykepleier vil igjen føre økt sikkerhet for
pasientene.
Av 25 deltakere, var det hele 25 sykepleiere som fylte ut spørreskjemaet. Alle sykepleierne opplevde
økt trygghet i å utføre observasjoner og iverksette nødvendige tiltak, overbringe nødvendige og
tilstrekkelige opplysninger til neste part, veilede annet personell dersom de kom opp i akutte
situasjoner samt å veilede kollegaer på sin arbeidsplass i øvelsessituasjoner/internundervisning. 24
av 25 sykepleiere opplevde økt trygghet i å håndterte akutte situasjoner generelt. Alle sykepleierne
vurderte pasientsituasjonene som relevant for sitt arbeid som sykepleier.
Ved å bruke observasjonsskjema for akutte vurderinger og utstyrssekk både ved ferdighetstrening og
simulering av pasientsituasjoner, har sykepleierne fått bruke et systematisk verktøy i praktiske
situasjoner. Alle sykepleierne vurderte observasjonsskjemaet som nyttig. Det ble evaluert å være
behov for å validere skjemaet knyttet opp mot andre standardiserte verktøy. Det kom flere forslag til
konkrete endringer i skjemaet.
Konkrete eksempler fra praksis viser at verktøyet fungerer godt både til systematiske vurderinger,
dokumentasjon og rapportoverføring til annet helsepersonell.
Kun 3 sykepleiere vurderte utstyr sekken som nyttig, 18 som ikke nyttig og 4 sykepleiere svarte at det
ikke visste om sekken var nyttig.
Flere soner rapporterer etter kursdagene at de har konkrete planer om å skaffe til veie utstyrssekker
til bruk for ansvarssykepleierne.
Gruppearbeidet hvor deltakerne skulle komme med forslag til videreføring av prosjektet på eget
arbeidssted, presenterte flere konkrete forslag; internundervisning, presentere observasjonsskjema
til en kollega, gjøre skjemaet tilgjengelig hjemme hos alle pasientene og presentere prosjektet på
felles sykepleiermøte. Dele «solskinnshistorier» hvor sykepleiere har håndtert akutte situasjoner eller
brukt observasjonsskjema på en hensiktsmessig måte, og demonstrere kjevegrep og andre
ferdigheter. Holde faglig friminutt, involvere sykepleierstudenter til praktisk demonstrasjon og
internundervisning og utføre simulering av pasientsituasjoner. Videre bestille utstyr sekker og
standardisere innholdet i sekkene. Arrangere «akutt uke» hvor alle ansatte gjør observasjoner og
fyller ut observasjonsskjema på en pasient per dag, kompetanseheving og opprette egne
ressurssykepleiere i akutt sykepleie. Flere sykepleiere hadde siden kursdagene hatt undervisning til
kollegaer