EBSs seriøsitetskonferanse, 7. desember Nye veiers leverandørdag 25. januar , Oslo Plaza Hotel Takk for invitasjonen, og muligheten til å snakke om et tema som går helt til kjernen av hva LO driver med. Vår kamp for et seriøst arbeidsliv går mange tiår tilbake i tid. Vi har kjempet for et regulert og organisert arbeidsmarked, der faste, hele stillinger har vært normen. Helt tilbake til Verkstedsoverenskomsten i 1907 har vår tradisjon for å forhandle frem gode vilkår for våre medlemmer, med tariffavtaler som regulerer forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, bidratt til et inkluderende arbeidsmarked. Regulerings- og avtaleregimene som har sikret ordna forhold i nordisk arbeidsliv, ble formet i en epoke hvor arbeidsmarkedene i hovedsak var nasjonalt avgrensa. Arbeidsgivere som ikke var bundet av tariffavtale, fulgte stort sett avtalenes lønnsvilkår. Den tidlige arbeidsinnvandringen ble underlagt nasjonal kontroll. Det var først etter EU-utvidelsen i 2004 at dette endra seg, og vi fikk det økonomene kaller et tilbudssjokk på billig arbeidskraft. Det er dette som har skapt den situasjonen vi har i dag, hvor tilbudet av billig arbeidskraft har gjort fristelsen stor til ikke å følge tariffavtalene. Den store veksten i innleie i bygg- og anleggsbransjen har bidratt sterkt til dette. Det er i år ti år siden regjeringen Stoltenberg la fram sin første tiltaksplan mot sosial dumping. Med en konkret handlingsplan trappet 1 EBSs seriøsitetskonferanse, 7. desember regjeringen kraftig opp kampen mot sosial dumping. De lagde ytterligere to handlingsplaner. Etter regjeringsskiftet i 2013 presset LO på og i 2015 kom også sittende regjerings strategi mot Arbeidslivskriminalitet. For ti år med tiltak mot sosial dumping har dessverre ikke gjort at vi har blitt kvitt det. Det som i utgangspunktet var et problem som rammet byggebransjen, har spredd seg til en rekke andre bransjer. Og alvorlighetsgraden har stadig forverret seg slik at sosial dumping, svart økonomi og kriminalitet nå går hånd i hånd. Det er det som er Arbeidslivskriminalitet. Dessverre er det slik at vi nå er «på vei mot et todelt arbeidsliv», utenlandske arbeidstakere har dårligere vilkår enn norske. Det er ikke min påstand, men stammer fra en undersøkelse Arbeidstilsynet har gjennomført blant sine egne inspektører. Dette er situasjonen i norsk arbeidsliv per januar 2017. Arbeidsministeren har sagt at hun vil rydde opp, og det er bra, men det er på tide at det blir mer enn bare fagre løfter. Og hun sitter på kraftfulle virkemidler hvis viljen er tilstede. Offentlig sektor foretar betydelige innkjøp, og Stortinget har slått fast at det offentlige har et særlig ansvar for å forebygge og hindre sosial dumping og arbeidslivskriminalitet ved egne anskaffelser. Stat, kommune og offentlige foretak utgjør et gigantmarked. Offentlige anskaffelser holder hjulene i stat og kommune i gang, men offentlige anskaffelser er også et verktøy for et seriøst arbeidsliv. I år passerer vi trolig 500 milliarder kroner i offentlige innkjøp. Det utgjør 14 prosent av BNP. Da er det viktig at de pengene brukes riktig. 2 EBSs seriøsitetskonferanse, 7. desember Vi kan ikke akseptere at fellesskapets midler, våre penger, finansierer arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Derfor må offentlige innkjøp forebygge sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Vi både kan og må stille strenge krav i offentlig anskaffelser, men når lavest pris gang på gang er det viktigeste elementet i et offentlig innkjøp så taper vi den kampen. Høres det for godt ut til å være sant…..så er det som regel det! Det offentlige tas med buksa nede gang på gang! Det er flaut! I strategien fra 2015 lå noen potensielt meget gode tiltak. Nemlig reduksjon av antall ledd i kontraktskjeden og lærlingklausul / krav om lærlinger på prosjektene. Men regjeringens forslag om å heve den nasjonale terskelverdien vil medføre at flere anbud går under radaren og kun enkle regler og grunnleggende prinsipper innen regelverket om offentlig anskaffelser vil komme til anvendelse. Forslaget om økt terskelverdi vil uthule arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og føre til at det stilles mindre krav til oppdragstaker. LO er svært bekymret for at de foreslåtte høye terskelverdiene utvanner regelverket og at virkningen uteblir.. Vi har, sammen med NHO presset på at regjeringen bør revurdere forslaget om heving av terskelverdiene. Gjør de ikke det, undergraver de mye av det arbeidet som har blitt gjort mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Dere i Nye Veier har også et viktig ansvar for å bidra til at offentlige anskaffelser motvirker sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Administrerende Direktør Ingrid Dahl Hovland hadde et innlegg i Dagens Næringsliv i går. Det er positivt at dere sier dere vil stille tydelige krav om norske lønns- og arbeidsvilkår, HMS, etterlevelse av 3 EBSs seriøsitetskonferanse, 7. desember lovverket, faglærte og lærlinger i prosjektene samt maks to ledd i leverandørkjeden. Det er nemlig kravene som stilles for å delta i anbudene som kan sile ut de useriøse. Da må man være godt kjent med handlingsrommet reglene om offentlige anskaffelser faktisk gir. Det er mulig å stille krav av samfunnsmessige hensyn. Men vel så viktig som å stille de rette krava er det å følge dem opp. Vi har foreslått at offentlige innkjøpere gis god opplæring i reglene om offentlige anskaffelser. God kunnskap i tillegg til en vedtatt strategi mot A-krim i egen virksomhet vil gi de ryggdekning og mot til å stille krav som vil minske mulighetene og markedene for de useriøse. For problemet er at mange offentlige virksomheter ikke i tilstrekkelig grad etterlever regelverket. Riksrevisjonen har avslørt store mangler ved oppfølgingen av bl.a. lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser. SMSØ, eller samarbeid mot svart økonomi, har utarbeidet ti gode råd for å forhindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i offentlige anskaffelser. De gode resultatene avhenger av nemlig av grunnarbeidene. Da er det viktig at du kjenner de som jobber for deg, du vet hvem du betaler til, krever innsyn i relevante skatteopplysninger, at kvalifikasjonskrav og registreringer er i orden, at fagkunnskapen er på plass og lærlinger er med på prosjektene. Det er mange gode verktøy man kan bruke. 4 EBSs seriøsitetskonferanse, 7. desember Dere har også sagt at dere stiller krav om at det skal være LOkoordinator i alle prosjektene. Det bra, men da er det viktig at de får frie tøyler og myndighet til å gjøre jobben sin. Selv om problemet med sosial dumping og arbeidslivskriminalitet fortsatt brer om seg, mener jeg vi har flere gode verktøy for å bekjempe det. Det dreier seg bl.a om: Det tverretatlige samarbeidet Arbeidstilsynet Allmenngjøring av tariffavtaler For å ta det første først: Regjerings strategi om samhandling mellom offentlige etater – A-krim sentrene – fungerer godt, men ikke optimalt. De har vist gode resultater, men har fortsatt stort forbedringspotensiale. Riksrevisjonens undersøkelse viste at alvorlige saker som omhandler økonomisk kriminalitet henlegges på grunn av dårlig kapasitet. Derfor er det nødvendig å gi politiet nødvendig ressurser slik at arbeidet med arbeidslivskriminalitet kan prioriteres. LO er opptatt av at arbeidet med sosial dumping og arbeidslivkriminalitet prioriteres høyt i alle de offentlige etatene i det tverretatlige samarbeid. Det er derfor viktig at alle etatene 5 EBSs seriøsitetskonferanse, 7. desember får økte bevilgninger slik at arbeidet innenfor området prioriteres. Jeg har ikke tro på Hovlands forslag om at konkurransetilsynet skal få kontrollmyndighet på offentlige anskaffelser. De har ikke kompetanse på A-krim området. Da er det mye bedre å satse enda sterkere på det tverretatlige samarbeidet. De har hjemlene og kompetansen til å gjennomføre kontroller, men det fratar ikke dere kontrollen med krava dere stiller. Styrking av dette samarbeidet forutsetter mer ressurser og sterkere føringer til de deltakende etatene enn regjeringen hittil har lagt opp til. Vi savner bl.a enn klar ansvarsfordeling i samarbeidet. Hvem bestemmer? Det bringer meg over til den kanskje viktigste etaten i arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet: Arbeidstilsynet. Skal tilsynet ha ønsket effekt, må vi være sikre på at det har tilstrekkelige ressurser og kompetanse. Vi vet blant annet et det er gjennomført for få tilsyn for å sikre at sosial dumping i offentlige anskaffelser ikke skjer. Riksrevisjonen avdekket i sin rapport at tilsynet ikke anvendte de sanksjonsmulighetene som tilsynet har hjemmel til etter regelverket. Som et ledd i regjeringens strategi bør den følge opp Arbeidstilsynets manglende anvendelse av sanksjonsmulighetene. Det er alvorlig at 6 EBSs seriøsitetskonferanse, 7. desember Arbeidstilsynet ikke anvender sanksjonene som tilsynet har hjemmel til. Dessverre har det også kommet fram at kompetansen hos tilsynets inspektører også er mangelfull. Sammen med våre tillitsvalgte, er Arbeidstilsynets inspektører de fremste våpnene vi har for å avdekke sosial dumping. Skal de være effektive i den kampen, må de ha riktig kompetanse. Allmenngjøring av tariffavtaler er beviselig vårt sterkeste middel mot sosial dumping. Flere tariffavtaler kan med fordel allmenngjøres. Vi trenger imidlertid en forenkling av ordningen. Vi vet at et stort omfang av lavlønnskonkurranse i enkelte næringer kan svekke troverdigheten til frontfagsmodellen, derfor kan allmenngjøringsinstituttet medvirke til å bevare legitimiteten til denne modellen (Noe som bekreftes i Holden 3). Derfor er vi opptatt av at allmengjøringsinstituttet blir styrket og at terskelen for å få allmengjort tariffavtaler senkes. Det er flere utfordringer i arbeidsmarkedet framover, som er en trussel, ikke bare mot skikkelige lønns- og arbeidsvilkår, men mot hele den norske arbeidslivsmodellen. Vi ser en stadig større utbredelse av innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak, særlig innenfor bygg og anlegg. Hvorfor er det et 7 EBSs seriøsitetskonferanse, 7. desember problem? Jo, fordi bransjer med stort omfang av innleie er preget av useriøse arbeidsgivere. Arbeidstakerne får en løsere tilknytning til arbeidslivet med tilhørende utrygghet og organisasjonsgraden svekkes. Det gir rom for utnyttelse av arbeidskraften, noe som utfordrer vår arbeidslivsmodell og gir en arbeidsorganisering som fremmer konkurranse på lønnsvilkår fremfor produktivitet og kvalitet. Sosial dumping er ikke den eneste utfordringen knyttet til innleie. Årlig omkommer i gjennomsnitt 12 arbeidstakere og omtrent 10.000 skades i ulykker i forbindelse med bygg og anlegg. Ekstra utsatt er den innleide arbeidskraften. Dette er to av grunnene til at vi ønsker å begrense innleie av arbeidskraft. Og så har vi fått et nytt ord i norsk arbeidsliv, et begrep som i seg selv er en selvmotsigelse: fast ansettelse uten garantilønn. Smak på det ordet! Det må være funnet opp av arbeidslivsadvokater med litt for god oppfinnsomhet. Dette gir bemanningsforetak et særlig konkurransefortrinn, da de ansatte kun får lønn når de har et oppdrag. Som alltid er det de ansatte som sitter igjen som taperne. Dette er ingen fast ansettelse ihht norsk lov. Det sier sitt når et firma som Veidekke har gått ut og uttrykt bekymring over omfanget av innleid arbeidskraft, og konsernsjef Arne Giske har understreket at egne ansatte fagarbeidere har lagt grunnlaget for Veidekkes suksess. 8 EBSs seriøsitetskonferanse, 7. desember For når norske fagarbeideren oftere og oftere utkonkurreres av innleid ofte ufaglært arbeidskraft med langt dårligere vilkår, så undergraver det den kompetansen og kunnskapen som de sitter på. Og der er vi inne på en vesentlig problemstilling. Det bidrar også til å undergrave vilkårene for investering i kunnskap og kompetanse. Alt dette bidrar til å gjøre byggenæringen mindre attraktiv for unge arbeidstakere. Mellom 2008 og 2014 økte antallet sysselsatte i byggebransjen med 11 prosent, men hele 80 prosent av disse var utenlandske arbeidstakere. Det er ingen som søker seg til et yrke hvor man ikke satser på faste ansatte. Vi må også få en strengere regulering av bemanningsbransjen, og det kan best gjøres gjennom landsomfattende tariffavtaler. Vi vet at kompetanse henger tett sammen med et seriøst arbeidsliv. Stor tilgang på billig utenlandsk arbeidskraft gjør at mange arbeidsgivere ansetter ufaglærte framfor faglærte eller framfor å ta inn og følge opp lærlinger. Nøkkelen til velferden i det norske samfunnet ligger jo i den høye kompetansen blant norske arbeidstakere. Å satse på lavkompetent, utenlandsk arbeidskraft er å sage over den greina man sitter på. Vi vet at Norge vil ha et stort underskudd på faglærte om få år. Vi har i en årrekke importert arbeidskraft i stedet for å bygge egen fagkompetanse, det kan vi ikke fortsette med. Det er ikke bare korttenkt, men det er også dyrt. Myndighetenes innsats på dette feltet er helt sentralt, men at det ikke kan skje i en boble. 9 EBSs seriøsitetskonferanse, 7. desember Like viktig er det at vi har arbeidsgivere som jobber med oss, ikke mot oss. Det har vi dessverre ikke alltid. Det er bare å nevnte utstasjoneringsdirektivet og ESA for å underbygge den påstanden. Det er faktisk sånn at vi, partene i arbeidslivet og myndighetene i fellesskap kan bestemme hvordan vi vil ha det….men viljen må være tilstede. Og så vil jeg avslutte med et lite hjertesukk: Tariffavtaler har bidratt til å forme det norske arbeidslivet, og skapt forutsigbarhet og lav økonomisk ulikhet. Dessverre undergraves tariffavtalene av et stadig mer uorganisert arbeidsliv. Det bekymrer oss. Vi må gjøre det mer attraktivt å være organisert, ikke bare som arbeidstaker, men også som arbeidsgiver. Bedrifter med tariffavtale er veldig ofte gode arbeidsplasser. Vi må i fellesskap sørge for at det fortsetter å være slik og at slike bedrifter foretrekkes. Takk for meg. 10
© Copyright 2024