1. No category

EBSs seriøsitetskonferanse, 7. desember
Nye veiers leverandørdag
25. januar , Oslo Plaza Hotel
Takk for invitasjonen, og muligheten til å snakke om et tema som går
helt til kjernen av hva LO driver med.
Vår kamp for et seriøst arbeidsliv går mange tiår tilbake i tid. Vi har
kjempet for et regulert og organisert arbeidsmarked, der faste, hele
stillinger har vært normen.
Helt tilbake til Verkstedsoverenskomsten i 1907 har vår tradisjon for
å forhandle frem gode vilkår for våre medlemmer, med tariffavtaler
som regulerer forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, bidratt
til et inkluderende arbeidsmarked.
Regulerings- og avtaleregimene som har sikret ordna forhold i nordisk
arbeidsliv, ble formet i en epoke hvor arbeidsmarkedene i hovedsak
var nasjonalt avgrensa.
Arbeidsgivere som ikke var bundet av tariffavtale, fulgte stort sett
avtalenes lønnsvilkår.
Den tidlige arbeidsinnvandringen ble underlagt nasjonal kontroll. Det
var først etter EU-utvidelsen i 2004 at dette endra seg, og vi fikk det
økonomene kaller et tilbudssjokk på billig arbeidskraft.
Det er dette som har skapt den situasjonen vi har i dag, hvor tilbudet
av billig arbeidskraft har gjort fristelsen stor til ikke å følge
tariffavtalene. Den store veksten i innleie i bygg- og anleggsbransjen
har bidratt sterkt til dette.
Det er i år ti år siden regjeringen Stoltenberg la fram sin første
tiltaksplan mot sosial dumping. Med en konkret handlingsplan trappet
1
EBSs seriøsitetskonferanse, 7. desember
regjeringen kraftig opp kampen mot sosial dumping. De lagde
ytterligere to handlingsplaner. Etter regjeringsskiftet i 2013 presset
LO på og i 2015 kom også sittende regjerings strategi mot
Arbeidslivskriminalitet.
For ti år med tiltak mot sosial dumping har dessverre ikke gjort at vi
har blitt kvitt det. Det som i utgangspunktet var et problem som
rammet byggebransjen, har spredd seg til en rekke andre bransjer. Og
alvorlighetsgraden har stadig forverret seg slik at sosial dumping,
svart økonomi og kriminalitet nå går hånd i hånd. Det er det som er
Arbeidslivskriminalitet.
Dessverre er det slik at vi nå er «på vei mot et todelt arbeidsliv»,
utenlandske arbeidstakere har dårligere vilkår enn norske. Det er ikke
min påstand, men stammer fra en undersøkelse Arbeidstilsynet har
gjennomført blant sine egne inspektører.
Dette er situasjonen i norsk arbeidsliv per januar 2017.
Arbeidsministeren har sagt at hun vil rydde opp, og det er bra, men det
er på tide at det blir mer enn bare fagre løfter.
Og hun sitter på kraftfulle virkemidler hvis viljen er tilstede. Offentlig
sektor foretar betydelige innkjøp, og Stortinget har slått fast at det
offentlige har et særlig ansvar for å forebygge og hindre sosial
dumping og arbeidslivskriminalitet ved egne anskaffelser.
Stat, kommune og offentlige foretak utgjør et gigantmarked.
Offentlige anskaffelser holder hjulene i stat og kommune i gang, men
offentlige anskaffelser er også et verktøy for et seriøst arbeidsliv.
I år passerer vi trolig 500 milliarder kroner i offentlige innkjøp. Det
utgjør 14 prosent av BNP. Da er det viktig at de pengene brukes riktig.
2
EBSs seriøsitetskonferanse, 7. desember
Vi kan ikke akseptere at fellesskapets midler, våre penger, finansierer
arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Derfor må offentlige
innkjøp forebygge sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Vi både
kan og må stille strenge krav i offentlig anskaffelser, men når lavest
pris gang på gang er det viktigeste elementet i et offentlig innkjøp så
taper vi den kampen.
Høres det for godt ut til å være sant…..så er det som regel det! Det
offentlige tas med buksa nede gang på gang! Det er flaut!
I strategien fra 2015 lå noen potensielt meget gode tiltak. Nemlig
reduksjon av antall ledd i kontraktskjeden og lærlingklausul / krav om
lærlinger på prosjektene.
Men regjeringens forslag om å heve den nasjonale terskelverdien vil
medføre at flere anbud går under radaren og kun enkle regler og
grunnleggende prinsipper innen regelverket om offentlig anskaffelser
vil komme til anvendelse.
Forslaget om økt terskelverdi vil uthule arbeidet mot sosial dumping
og arbeidslivskriminalitet, og føre til at det stilles mindre krav til
oppdragstaker.
LO er svært bekymret for at de foreslåtte høye terskelverdiene
utvanner regelverket og at virkningen uteblir..
Vi har, sammen med NHO presset på at regjeringen bør revurdere
forslaget om heving av terskelverdiene. Gjør de ikke det, undergraver
de mye av det arbeidet som har blitt gjort mot sosial dumping og
arbeidslivskriminalitet.
Dere i Nye Veier har også et viktig ansvar for å bidra til at offentlige
anskaffelser motvirker sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Administrerende Direktør Ingrid Dahl Hovland hadde et innlegg i
Dagens Næringsliv i går. Det er positivt at dere sier dere vil stille
tydelige krav om norske lønns- og arbeidsvilkår, HMS, etterlevelse av
3
EBSs seriøsitetskonferanse, 7. desember
lovverket, faglærte og lærlinger i prosjektene samt maks to ledd i
leverandørkjeden.
Det er nemlig kravene som stilles for å delta i anbudene som kan sile
ut de useriøse. Da må man være godt kjent med handlingsrommet
reglene om offentlige anskaffelser faktisk gir. Det er mulig å stille
krav av samfunnsmessige hensyn. Men vel så viktig som å stille de
rette krava er det å følge dem opp.
Vi har foreslått at offentlige innkjøpere gis god opplæring i reglene
om offentlige anskaffelser.
God kunnskap i tillegg til en vedtatt strategi mot A-krim i egen
virksomhet vil gi de ryggdekning og mot til å stille krav som vil
minske mulighetene og markedene for de useriøse.
For problemet er at mange offentlige virksomheter ikke i tilstrekkelig
grad etterlever regelverket. Riksrevisjonen har avslørt store mangler
ved oppfølgingen av bl.a. lønns- og arbeidsvilkår i offentlige
anskaffelser.
SMSØ, eller samarbeid mot svart økonomi, har utarbeidet ti gode råd
for å forhindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i offentlige
anskaffelser. De gode resultatene avhenger av nemlig av
grunnarbeidene.
Da er det viktig at du kjenner de som jobber for deg, du vet hvem du
betaler til, krever innsyn i relevante skatteopplysninger, at
kvalifikasjonskrav og registreringer er i orden, at fagkunnskapen er på
plass og lærlinger er med på prosjektene. Det er mange gode verktøy
man kan bruke.
4
EBSs seriøsitetskonferanse, 7. desember
Dere har også sagt at dere stiller krav om at det skal være LOkoordinator i alle prosjektene. Det bra, men da er det viktig at de får
frie tøyler og myndighet til å gjøre jobben sin.
Selv om problemet med sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
fortsatt brer om seg, mener jeg vi har flere gode verktøy for å
bekjempe det. Det dreier seg bl.a om:
 Det tverretatlige samarbeidet
 Arbeidstilsynet
 Allmenngjøring av tariffavtaler
For å ta det første først:
 Regjerings strategi om samhandling mellom offentlige etater –
A-krim sentrene – fungerer godt, men ikke optimalt. De har vist
gode resultater, men har fortsatt stort forbedringspotensiale.
Riksrevisjonens undersøkelse viste at alvorlige saker som
omhandler økonomisk kriminalitet henlegges på grunn av dårlig
kapasitet. Derfor er det nødvendig å gi politiet nødvendig
ressurser slik at arbeidet med arbeidslivskriminalitet kan
prioriteres. LO er opptatt av at arbeidet med sosial dumping og
arbeidslivkriminalitet prioriteres høyt i alle de offentlige etatene
i det tverretatlige samarbeid. Det er derfor viktig at alle etatene
5
EBSs seriøsitetskonferanse, 7. desember
får økte bevilgninger slik at arbeidet innenfor området
prioriteres.
Jeg har ikke tro på Hovlands forslag om at konkurransetilsynet
skal få kontrollmyndighet på offentlige anskaffelser. De har ikke
kompetanse på A-krim området. Da er det mye bedre å satse
enda sterkere på det tverretatlige samarbeidet. De har hjemlene
og kompetansen til å gjennomføre kontroller, men det fratar ikke
dere kontrollen med krava dere stiller.
Styrking av dette samarbeidet forutsetter mer ressurser og
sterkere føringer til de deltakende etatene enn regjeringen hittil
har lagt opp til. Vi savner bl.a enn klar ansvarsfordeling i
samarbeidet. Hvem bestemmer?
Det bringer meg over til den kanskje viktigste etaten i arbeidet mot
sosial dumping og arbeidslivskriminalitet: Arbeidstilsynet.
Skal tilsynet ha ønsket effekt, må vi være sikre på at det har
tilstrekkelige ressurser og kompetanse. Vi vet blant annet et det er
gjennomført for få tilsyn for å sikre at sosial dumping i offentlige
anskaffelser ikke skjer.
Riksrevisjonen avdekket i sin rapport at tilsynet ikke anvendte de
sanksjonsmulighetene som tilsynet har hjemmel til etter regelverket.
Som et ledd i regjeringens strategi bør den følge opp Arbeidstilsynets
manglende anvendelse av sanksjonsmulighetene. Det er alvorlig at
6
EBSs seriøsitetskonferanse, 7. desember
Arbeidstilsynet ikke anvender sanksjonene som tilsynet har hjemmel
til.
Dessverre har det også kommet fram at kompetansen hos tilsynets
inspektører også er mangelfull. Sammen med våre tillitsvalgte, er
Arbeidstilsynets inspektører de fremste våpnene vi har for å avdekke
sosial dumping.
Skal de være effektive i den kampen, må de ha riktig kompetanse.
Allmenngjøring av tariffavtaler er beviselig vårt sterkeste middel mot
sosial dumping. Flere tariffavtaler kan med fordel allmenngjøres. Vi
trenger imidlertid en forenkling av ordningen.
Vi vet at et stort omfang av lavlønnskonkurranse i enkelte næringer
kan svekke troverdigheten til frontfagsmodellen, derfor kan
allmenngjøringsinstituttet medvirke til å bevare legitimiteten til denne
modellen (Noe som bekreftes i Holden 3).
Derfor er vi opptatt av at allmengjøringsinstituttet blir styrket og at
terskelen for å få allmengjort tariffavtaler senkes.
Det er flere utfordringer i arbeidsmarkedet framover, som er en
trussel, ikke bare mot skikkelige lønns- og arbeidsvilkår, men mot
hele den norske arbeidslivsmodellen.
Vi ser en stadig større utbredelse av innleie av arbeidskraft fra
bemanningsforetak, særlig innenfor bygg og anlegg. Hvorfor er det et
7
EBSs seriøsitetskonferanse, 7. desember
problem? Jo, fordi bransjer med stort omfang av innleie er preget av
useriøse arbeidsgivere. Arbeidstakerne får en løsere tilknytning til
arbeidslivet med tilhørende utrygghet og organisasjonsgraden
svekkes.
Det gir rom for utnyttelse av arbeidskraften, noe som utfordrer vår
arbeidslivsmodell og gir en arbeidsorganisering som fremmer
konkurranse på lønnsvilkår fremfor produktivitet og kvalitet.
Sosial dumping er ikke den eneste utfordringen knyttet til innleie.
Årlig omkommer i gjennomsnitt 12 arbeidstakere og omtrent 10.000
skades i ulykker i forbindelse med bygg og anlegg. Ekstra utsatt er
den innleide arbeidskraften.
Dette er to av grunnene til at vi ønsker å begrense innleie av
arbeidskraft.
Og så har vi fått et nytt ord i norsk arbeidsliv, et begrep som i seg selv
er en selvmotsigelse: fast ansettelse uten garantilønn. Smak på det
ordet! Det må være funnet opp av arbeidslivsadvokater med litt for
god oppfinnsomhet.
Dette gir bemanningsforetak et særlig konkurransefortrinn, da de
ansatte kun får lønn når de har et oppdrag. Som alltid er det de ansatte
som sitter igjen som taperne. Dette er ingen fast ansettelse ihht norsk
lov.
Det sier sitt når et firma som Veidekke har gått ut og uttrykt
bekymring over omfanget av innleid arbeidskraft, og konsernsjef Arne
Giske har understreket at egne ansatte fagarbeidere har lagt
grunnlaget for Veidekkes suksess.
8
EBSs seriøsitetskonferanse, 7. desember
For når norske fagarbeideren oftere og oftere utkonkurreres av innleid
ofte ufaglært arbeidskraft med langt dårligere vilkår, så undergraver
det den kompetansen og kunnskapen som de sitter på.
Og der er vi inne på en vesentlig problemstilling. Det bidrar også til å
undergrave vilkårene for investering i kunnskap og kompetanse.
Alt dette bidrar til å gjøre byggenæringen mindre attraktiv for unge
arbeidstakere. Mellom 2008 og 2014 økte antallet sysselsatte i
byggebransjen med 11 prosent, men hele 80 prosent av disse var
utenlandske arbeidstakere.
Det er ingen som søker seg til et yrke hvor man ikke satser på faste
ansatte. Vi må også få en strengere regulering av bemanningsbransjen,
og det kan best gjøres gjennom landsomfattende tariffavtaler.
Vi vet at kompetanse henger tett sammen med et seriøst arbeidsliv.
Stor tilgang på billig utenlandsk arbeidskraft gjør at mange
arbeidsgivere ansetter ufaglærte framfor faglærte eller framfor å ta inn
og følge opp lærlinger.
Nøkkelen til velferden i det norske samfunnet ligger jo i den høye
kompetansen blant norske arbeidstakere. Å satse på lavkompetent,
utenlandsk arbeidskraft er å sage over den greina man sitter på.
Vi vet at Norge vil ha et stort underskudd på faglærte om få år. Vi har
i en årrekke importert arbeidskraft i stedet for å bygge egen
fagkompetanse, det kan vi ikke fortsette med. Det er ikke bare
korttenkt, men det er også dyrt.
Myndighetenes innsats på dette feltet er helt sentralt, men at det ikke
kan skje i en boble.
9
EBSs seriøsitetskonferanse, 7. desember
Like viktig er det at vi har arbeidsgivere som jobber med oss, ikke mot
oss. Det har vi dessverre ikke alltid. Det er bare å nevnte
utstasjoneringsdirektivet og ESA for å underbygge den påstanden.
Det er faktisk sånn at vi, partene i arbeidslivet og myndighetene i
fellesskap kan bestemme hvordan vi vil ha det….men viljen må være
tilstede.
Og så vil jeg avslutte med et lite hjertesukk:
Tariffavtaler har bidratt til å forme det norske arbeidslivet, og skapt
forutsigbarhet og lav økonomisk ulikhet. Dessverre undergraves
tariffavtalene av et stadig mer uorganisert arbeidsliv. Det bekymrer
oss.
Vi må gjøre det mer attraktivt å være organisert, ikke bare som
arbeidstaker, men også som arbeidsgiver. Bedrifter med tariffavtale er
veldig ofte gode arbeidsplasser. Vi må i fellesskap sørge for at det
fortsetter å være slik og at slike bedrifter foretrekkes.
Takk for meg.
10