HISTORIEs STORBYGUIDE
A B C HISTORIEs STORBYGUIDE IMMIGRANTENES 1 NEW YORK 2 AV NADIA CLAUDI 3 N 1900 kom 12 millioner europeiske emigranter til USA. Mange kom til New York på flukt fra fattigdom eller politisk og religiøs forfølgelse i hjemlandet, og satte sin lit til en by der alle kunne finne lykken. Men ikke alle fikk drømmene sine oppfylt. Diskriminering og arbeidsløshet var hverdagen for mange immigranter. De fleste slo seg ned på Lower East Side, den nedre delen av Manhattan, der de levde under kummerlige forhold i trange leiligheter. HISTORIE følger i immigrantenes spor fra møtet med Frihetsstatuen til jakten på den amerikanske drømmen. Les mer New York Landmarks Preservation Commission: Guide to New York City Landmarks, John Wiley & Sons, 2008 Randi Minetor: New York Immigrant Experience: A Guided Tour Through History, GPP Travel, 2010 Den franske skulptøren Auguste Bartholdi formet statuens ansikt etter sin mor, Charlotte. GRANGER/POLFOTO ederlendere, irer, tyskere, italienere, nordmenn, dansker, svensker og finner – det var europeerne som skapte USAs store kulturelle smeltedigel, byen New York. Allerede på begynnelsen av 1600-tallet slo nederlendere seg ned på sørspissen av øya som i dag heter Manhattan. De grunnla kolonien Nieuw Amsterdam og kjøpte i 1626 det nåværende Manhattan og Staten Island av algonquinindianerne. I 1664 erobret britene kolonien og døpte den New York etter hertugen av York. I siste halvdel av 1800-tallet eksploderte folketallet. Mellom år 1870 og GRANGER/POLFOTO Millioner av europeiske immigranter strømmet til New York på 1800- og 1900-tallet med et håp om å bytte fattigdom og forfølgelse ut med velstand og frihet. 4 Særlig irene måtte legge hjemlandet bak seg. Potetpesten sendte befolkningen ut i hungersnød. onen tegnet av Jernkonstruksj dekket av et er Gustave Eiffel fra Karmøy. tynt lag kobber GRANGER/POLFOTO Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no E Turen begynner på ferjen til Frihetsstatuen og fortsetter til fots på Manhattans Lower East Side. Her bosatte mange immigranter seg i små etniske enklaver. I dag er for eksempel polske, italienske og irske innvandreres innflytelse tydelig i byen. Samlet distanse: 7,7 km, i tillegg til båtturen. GRANGER/POLFOTO 1 F Skr i his v ut g tor uid ien en et. på no USA TIL FOTS GJENNOM HISTORIEN Print: tre815 - PDF PROCES Layout: lbh Red.sek: nc D New York 7 Orangeopptøyene Collect Pond 3 6 4 5 Lower East Side-tur Dead Rabbits' Riots Five Points Ellis Island Frihetsstatuen 2 Start 1 Frihetsstatuen Adresse: Liberty Island. Ta ferjen fra Battery Park, 1 Battery Place. Entré. Info: www.statuecruises.com HERITAGE IMAGES/SCALA/NADIA CLAUDI Statuen emigrerte fra Frankrike Etter en flere uker og lang hard overfart over Atlanterhavet var den 93 meter høye Frihetsstatuen det første som møtte immigrantene. For fattige europeere markerte hun den «gylne døren» til den nye verdenen: Amerika, som lovet velstand og frihet til den som var villig til å arbeide hardt. Også Frihetsstatuen kom langveis fra. Statuen med det offisielle navnet «La Liberté Éclairant le Monde» («Frihet opplyser verden») var en gave til New York fra det franske folk i 1876. Hun ble skapt av billedhoggeren Frédéric Auguste Bartholdi og Gustave Eiffel, og ble avduket i 1886 på Bedloe's Island – i dag Liberty Island. Foruten selve statuen fins det også et museum på øya. Neste stopp: Ellis Island, med ferje fra Liberty Island Ferjen til Frihetsstatuen går fra Battery Park på Manhattan. Her ligger det gamle fortet Castle Clinton, som var immigrasjonssenter fra 1855 til 1890. Historie 15 • 2014 Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). 59 © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no Storbyguide G I Ellis Island STRENGE KRAV Adresse: Ellis Island, New York Harbor. Entré. Info og åpningstider: www.statuecruises.com Tre tester avgjorde om en immigrant fikk gå i land på Manhattan. Immigrantenes endelige prøve 1 Ved mistanke om sykdom ble immigrantenes klær merket med kritt. Helseproblemer med føttene ble for eksempel markert med FT for feet, og personen sendt videre til undersøkelse og eventuelt behandling. Mentalundersøkelse Immigranter måtte demonstrere at de kunne lese og skrive. Analfabeter ble i stedet bedt om å sette sammen et enkelt puslespill. Neste stopp: Collect Pond Park, ta ferjen tilbake til Battery Park på Manhattan, og gå 2,2 km. Før GRANGER/POLFOTO 2 Helseundersøkelse mens rundt to prosent ble sendt den lange veien hjem igjen ved første og beste anledning – de var stemplet som kronisk syke, mentalt forstyrret eller som en trussel mot landet. Ellis Islands første registrerte immigrant var Annie Moore, en 14 år gammel jente fra Irland som ankom 1. januar 1892. Norske Arne Petersen ble den sist registrerte i 1954. Penger på lommen Alle måtte kunne fremvise minst 18 dollar. Nå NADIA CLAUDI Ellis Island var i 62 år porten til det forjettede land for håpefulle immigranter fra hele verden. Mellom 1892 og 1924 kom mer enn 22 millioner mennesker til Amerika via den lille øya. Passasjerer på 1. eller 2. klasse slapp ofte med en rask inspeksjon om bord på skipet de kom med. Bystyret gikk nemlig ut fra at velstående immigranter hadde god helse og ikke ville være en byrde for samfunnet. For passasjerer på 3. klasse var det imidlertid ingen vei utenom immigrasjonssenteret. De hadde seks sekunder på seg til å overbevise inspektørene om at de var friske og arbeidsføre. Greide de ikke det, ble klærne merket med ulike krittbokstaver, som L for lame (lam). Tilreisende som besto alle tester, fikk ta fergen det siste stykket til Manhattan. Syke ble overført til behandling på øya, GRANGER/POLFOTO 2 H vis av ntet tusen Hver dag ve på å bli registrert r immigrante t av lege. k ø rs e d n og u NEW YORK PU 3 BLIC LIBRARY Inspektørene var særlig på utkikk etter den smittsomme øyesykdommen trakoma. Øyelokket ble løftet og inspisert med en krok. 4 GRANGER/POLFOTO/NADIA CLAUDI 60 Historie 15 • 2014 Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no METROPOLITAN MUSEUM OF ART/SCALA ARCHIVES K 3 GRANGER/POLFOTO Print: tre815 - PDF PROCES Layout: lbh Red.sek: nc J Innsjøen erLi dag forvandlet til en offentlig park. Collect Pond Park WTM Adresse: Leonard Street Fersksvannshull ble forvandlet til sump Collect Pond var en dyp ferskvannssjø som fylte et areal på 190 000 m2. Da de første europeiske immigrantene på 1600-tallet bosatte seg på det som i dag er Manhattan, fikk de vann fra ferskvannsdammen Collect Pond, som ble forsynt av en underjordisk kilde. Men på 1700-tallet begynte lokale garverier, slakterier og bryggerier å dumpe avfall i vannet, og noen tiår senere var det omgjort til en stinkende NEW YORK PUBLIC LIBRARY Slumstrøket Five Points lå ikke langt unna Collect Pond, som en gang var en liten innsjø. 4 Adresse: 67 Mulberry Street Det tidligere Five Points er i dag en offe ntlig park. Dead Rabbits’ Riots Adresse: Bayard Street Irsk bande kjempet mot Bowery Boys Neste stopp: Lower East Side-tur, 1,1 km Park og trær skapte nytt liv i byens verste kvartal The Dead Rabbits var katolsk-irske immigranter og bar gjerne et rødt bånd rundt hatten. GRANGER/POLFOTO I et forsøk på å løfte Five Points ut av slummen anla bystyret i 1897 en av byens første parker, Columbus Park. Trær, gress og benker ga lys og luft til et overbefolket nabolag. NADIA CLAUDI Neste stopp: Dead Rabbits' Riots, 160 m 5 BYLINEXXX Slumkvartalet Five Points oppsto i 1820-årene og lå der fem gater møtte hverandre, i et punkt som i dag er en del av Columbus Park. Mange fattige immigranter bosatte seg i de overfylte og falleferdige bygningene. De hadde verken vann eller varme, og det brøt stadig ut kolera. Men alt var ikke bare sorgen i slummen. Både teatre og dansehaller bød på underholdning, og det var her stepdansen oppsto – en blanding av afro-amerikansk juba og irsk step. Neste stopp: Columbus Park, 300 m Flere års tvist mellom to bander brøt 5. juli 1857 ut i to dagers gatekamper i Bayard Street. De stoppet først da bystyret satte inn militæret. Åtte menn døde, og opp mot hundre ble såret da en av byens eldste bander, de innvandrerfiendtlige Bowery Boys (med nederlandske røtter) og the Dead Rabbits (irene) gikk løs på hverandre med kniver og skytevåpen. Bandenes maktkamper forgreinet seg helt opp i byens politiske ledelse. Five Points/Columbus Park De fattige bodde i beryktet slum kloakk. Jord fra Bayard's Mount like ved ble derfor brukt til å fylle ut innsjøen i 1811. Det skapte imidlertid et sumpet, myggplaget område, og de som hadde råd, flyktet fra nabolaget. Historie 15 • 2014 Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). 61 © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no Storbyguide M 6 N O Lower East Side-tur A Adresse: Start ved 97 Orchard Street. Denne turen på 800 meter tar deg til fem punkter. Europeere i tottene på hverandre Det var en ny og til tider skremmende verden som ventet nyankomne europeiske immigranter. Mange søkte derfor naturlig mot området Lower East Side med sine etniske enklaver. Her kunne italienere finne kjøttretter alla cacciatora, kinesere kunne spise sine dumplings og jødiske innvandrere sette sparepengene i den jødiske Jarmulowsky Bank på 54 Canal Street. Banken kollapset imidlertid i 1917, og E 2 Adresse: 97 Orchard Street Bygningen ble oppført i 1863 og var hjem for arbeiderklasseimmigranter frem til 1930-årene, da huset ble sanert. I dag kan man besøke det gjennom the Tenement Museum (entré) på 103 Orchard Street. mange tapte alt de eide. Mange immigranter måtte kjempe mot rasisme og fordommer og nøye seg med de dårligst lønnede jobbene. Men hver for seg satte de et varig preg på byen. TENEMENT MUSEUM 1 Bolighus Neste stopp: Orange-opptøyene, 4, 1 km Familien Mason fra Russland bodde i huset i 1920 -årene. Bolighus Red Light District Adresse: 40 Allen Street En del kvinnelige immigranter fant aldri arbeidet og livet de drømte om. I stedet søkte de under høybanen på Allen Street, kjent som et «red light district» befolket av prostituerte og lommetyver. I 1942 ble høybanen revet, og i dag er bare veiens brede midtrabatt igjen. B A Tysk saloon C Ridley's stormagasin 3 Den jødiske synagogen E Red Light District D NADIA CLAUDI D Den jødiske synagogen Adresse: 12 Eldridge Street Østeuropeiske jøder feiret i 1887 sin nyvunne religiøse frihet med åpningen av Eldridge Street-synagogen. I dag er den stadig ramme rundt gudstjenester, men huser også et museum som blant annet arrangerer omvisninger rundt i nabolaget. 4 tuerte Noen prosti eller, rd bo arbeidet på holdt til e dr an s men ater. i byens bakg MUSEUM OF MO DERN ART/SCALA Ridley's varehus står ennå, men har nå leiligheter og mindre butikker. ARCHIVES 62 Historie 15 • 2014 Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). NADIA CLAUDI Synagogens imponerende utseende inspirerte til å strebe oppover. © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no Q Orange-opptøyene TENEMENT MUSEUM Adresse: 8th Avenue og 29th St. Irsk religionskamp 12. juli 1871 tørnet irske katolikker og protestanter sammen i et oppgjør som skulle bli en av de blodigste konfliktene i byens historie. Bakgrunnen var en parade i regi av irske protestanter som tilhørte Orangeordenen, utsprunget fra Nord-Irland. Protestantene ville feire en 200 år gammel historisk seier over katolikkene, som nå svarte med å forlange paraden forbudt. Av frykt for opptøyer valgte byens mest innflytelsesrike politiker, den beryktede og korrupte skotsk-irske «Boss» Tweed, å etterkomme katolikkenes ønske. Det førte imidlertid til så voldsom kritikk fra aviser og byens protestantiske elite at Tweed ombestemte seg og ga grønt lys for paraden – nøye overvåket av politifolk og nasjonalgarden. Paraden hadde ikke kommet langt opp på Manhattans 8th Avenue før katolske irer begynte å kaste steiner, flasker og The Tenement Museum tilbyr omvisninger rundt i de rekonstruerte leilighetene. B 7 Tysk saloon Adresse: 68 Orchard Street AVSTIKKEREN TENEMENT MUSEUM NADIA CLAUDI C Ridley's stormagasin Adresse: 319 Grand Street I 1849 åpnet den engelske immigranten Edward Ridley varehuset Ridley's Department Store. Han solgte alt fra klær til strykejern og kanarifugler. Mange immigranter drømte om å kjøpe klær hos Ridley's, men måtte nøye seg med å lage klærne – både i fabrikker og små systuer. Irske protestanters parade gjennom byen førte til protester fra katolikker og opptøyer. BRIDGEMAN annet skyts mot mengden. Politiet åpnet ild, og da paraden ble oppløst timer senere, var 60 mennesker døde og 150 såret. Fadesen var med på å felle Tweed, som hadde sittet på makten siden 1869. AGE/SCANPIX & BONZONI Bølgen av tyske immigranter i 1820-årene ga området rundt Orchard Street tilnavnet Klein Deutschland. Tyskerne var glad i ølet sitt, og de åpnet over 700 salooner gjennom årene. En av disse lå på 68 Orchard Steet. Huset kan kjennes på at fasaden bare har tre vinduer i motsetning til de sedvanlige fire. Tyskernes salooner ga dem et rykte som drikkfel dige. R Storbyguiden er klar til å skrives ut Vi har laget en rekke guider til verdens storbyer. Du finner dem på vår hjemmeside, klar til å skrives ut: historienet.no/storbyguider Annie Moore forlot Queenstown i Irland med sine to brødre. Besøk Annie Moores grav Adresse: Calvary Cemetery, Queens Den første immigranten på Ellis Island var 14-åringen Annie Moore. Da den irske ungjenta ble registrert 1. januar 1892, hadde hun vært tolv dager til sjøs sammen med sine to yngre brødre. I New York ble de gjenforent med foreldrene. Annie Moore giftet seg siden med en tysk immigrant, fikk minst elleve barn og døde i 1924. Gravsteinen hennes kan ses i Queens. Denne pdf-en er kun for privat bruk. Det er ikke tillatt å skrive ut kopier til andre eller dele koblingen via nettet (f.eks. i epost eller på Facebook). © Copyright Historie/Bonnier Publications – www.historienet.no Print: tre815 - PDF PROCES Layout: lbh Red.sek: nc P
© Copyright 2024