– Solceller utvikler seg
med lysets hastighet
Så fort som solstrålene selv, mener de aller ivrigste at utviklingen innen solcelle går. Det dras
paralleller til da bilen kom. Det tok svært få år
før hesten var avleggs. Blant dem som stadfester
et slikt bilde finner vi kraftforvalter Magnus
Lindgjærde i LOS Energy. Han advarer om at
kraftbransjen risikerer å ende opp som Kodak,
kameraselskapet som en gang var kongen i sin
bransje, men som klønet det fryktelig til da digitalkameraene kom og endte opp med sviende
tap og etter hvert konkurs.
– Vi er inne i en kjempebølge som påvirker
tilbudssystemet, der investeringer i fornybar
energi går forbi fossil og kjernekraft. Det skjer
riktignok ikke uten utfordringer for nettoperatørene, men vi kan ikke stoppe det her, så det er
bare å tilpasse seg, sier Lindgjærde.
– Teknologien er der, men foreløpig er ikke
markedet der.
BALANSE. Han tror vi får inn både vind og sol i
stor skala, men mener det blir et problem med
stabiliteten i kraftnettet med totalt værpåvirket
produksjon som i nettmessig sammenheng er
mer desentralisert. Han mener det kommende
kjernekraftverket i Finland vil bedre balansen i
Norden selv om svenske kjernekraftanlegg
begynner å bli gamle og noen av disse kanskje
nærmer seg en avgjørelse on enten oppgradering
eller nedlegging.
– Kjernekraft er en fin last inn sett fra et
kraftnett-ståsted. Den er jevn, kommer i store
volumer og kan reguleres. Slik er det ikke med
vindkraft, sier Lindgjærde.
Summen av de ulike kraftproduksjonsmetodene blir uansett at man sitter igjen med kjempeoverskudd av strøm. Det skal ikke stå på antall
kilowattimer, ifølge Lindgjærde, som fremhever
at Tyskland har installert sol nesten på nivå med
middelforbruket sitt. Resultatet er at kundene
8. mai i fjor fikk betalt en pen slump euro for å
bruke strøm midt på dagen fordi det ikke var
noen til å ta imot kraften som ble produsert.
– For den etablerte kraftbransjen er dette å
snu ting på hodet. Kraftproduksjon har vært en
melkeku for det offentlige, så her må man tilpasse seg.
Lindgjærde ser for seg et fåtalls store og stabile, samt mange mindre og mer ustabile, strømprodusenter. Det vil gi stor variasjon i strømprisene. Kraftforvalteren tror strømmen kommer
til å koste ekstra i «rushtiden»
– Det er kilowatten som kommer til å koste,
ikke kilowattimen, er spådommen fra Lindgjærde.
– FORUTSIGBART. Thor Christian Tuv har jobbet i
«solbransjen» siden 2002, hvorav han i 2012
startet selskapet Fusen. Han er langt fra enig i
alle påstandene fra Lindgjærde.
– Jeg mener solenergi er forutsigbart. Det som
er uforutsigbart er store, solide kraftverk som vi
tror er forutsigbare. Når de feiler får det enorme
ringvirkninger, mens et solcelleanlegg som feiler nesten ikke vil gi noen virkninger, sier Tuv.
– Det er en glitrende stabil forsyning. Vi har
mye sol og evig vind. Å bygge stabile nett med
slike løsninger krever hjelp fra ingeniører, men
er absolutt løsbart.
Selskapet hans «prøver å få solbransjen til
Norge» og ser at hele verden er foran Norge. Men
markedet kommer, sier han, og viser til store aktører som Asko, Statsbygg og kommuner/fylker.
– Byggebransjen er langt foran energibransjen
og har tatt solenergi i bruk i større grad enn norsk
energibransje. Energibransjen har sovnet i oljebadet bak fossen. Vi har vært godt vant til å ligge
foran på energi og vannkraft. Men vannkraft er
ikke lenger den viktigste teknologien for fornybart, mener Tuv.
Han ser at også elektrikerne begynner å se
lyset.
– Vi har lært opp 150-200 elektrikere i år.
Alle synes det er gøy. Særlig de unge. Vi pleier å
fortelle dem at anlegget kommer til å produsere
energi lenger enn de kommer til å leve hvis de
gjør en god jobb. For hvis man gjør det skikkelig,
er det lang teknisk levealder, sier Tuv.
FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES
LEIF MARTIN KIRKNES
[email protected]
FOTO: KNUT VIGGEN
De er kanskje uenige om enkelte detaljer, men de fleste med en fot innenfor
solcellebransjen er skjønt enige om i hvert fall én ting: utviklingen og interessen for solkraft går lynraskt nå.
MAGNUS LINDGJÆRDE
EINAR WILHELMSEN
BATTERIBANK. Det går i «lysets hastighet». Før
sommeren 2015 hadde Fusen installert så mye
som de tidligere trodde de skulle gjøre hele året.
Omsetning i sluttbrukerleddet var 30 millioner
kroner i 2015 og klokker inn på 100-130 millioner for 2016.
– Det har skjedd en holdningsendring hos
kunden. Før ville kunden velge slike løsninger
for å «grønnvaske» seg selv, man hadde lyst til å
gjøre det fordi det hadde noe med miljø å gjøre.
Men nå har de endret seg, nå kommer det innenfra, sier Tuv.
Einar Wilhelmsen, fagansvarlig fornybar i
Zero, tror solceller blir et topp tilskudd i norsk
strømnett.
– Solceller er temmelig lurt. Det fyller ut
vannkraften og kan produsere mye om våren,
før snøsmeltingen kommer i gang, sier han.
God hjelp kan man få fra batteri, påpeker
han.
– Batteriet kan lagre strømmen fra sola skinner og til et tidspunkt senere på dagen. Eller
«harryhandle» strøm for deg. Du kan få ned
effekttoppene. Batterier og lokal lagring kommer.
Jobben nå er å regulere dette på en smidig måte,
sier Wilhelmsen.
Jon Helsingeng fra Eaton, som blant annet
selger slike batteriløsninger, er hjertens enig.
– Solceller får en helt annen bruksmulighet
om du kan lagre energien. Lønnsomheten for
solcelleanlegg går kraftig opp når du kan lagre
energi i helgen og bruke på mandag. Selv uten
solcellepanel kan det være lønnsomt å bruke
energilagring, sier han.
1-2017 NETTVERK / 27