– Solceller utvikler seg med lysets hastighet Så fort som solstrålene selv, mener de aller ivrigste at utviklingen innen solcelle går. Det dras paralleller til da bilen kom. Det tok svært få år før hesten var avleggs. Blant dem som stadfester et slikt bilde finner vi kraftforvalter Magnus Lindgjærde i LOS Energy. Han advarer om at kraftbransjen risikerer å ende opp som Kodak, kameraselskapet som en gang var kongen i sin bransje, men som klønet det fryktelig til da digitalkameraene kom og endte opp med sviende tap og etter hvert konkurs. – Vi er inne i en kjempebølge som påvirker tilbudssystemet, der investeringer i fornybar energi går forbi fossil og kjernekraft. Det skjer riktignok ikke uten utfordringer for nettoperatørene, men vi kan ikke stoppe det her, så det er bare å tilpasse seg, sier Lindgjærde. – Teknologien er der, men foreløpig er ikke markedet der. BALANSE. Han tror vi får inn både vind og sol i stor skala, men mener det blir et problem med stabiliteten i kraftnettet med totalt værpåvirket produksjon som i nettmessig sammenheng er mer desentralisert. Han mener det kommende kjernekraftverket i Finland vil bedre balansen i Norden selv om svenske kjernekraftanlegg begynner å bli gamle og noen av disse kanskje nærmer seg en avgjørelse on enten oppgradering eller nedlegging. – Kjernekraft er en fin last inn sett fra et kraftnett-ståsted. Den er jevn, kommer i store volumer og kan reguleres. Slik er det ikke med vindkraft, sier Lindgjærde. Summen av de ulike kraftproduksjonsmetodene blir uansett at man sitter igjen med kjempeoverskudd av strøm. Det skal ikke stå på antall kilowattimer, ifølge Lindgjærde, som fremhever at Tyskland har installert sol nesten på nivå med middelforbruket sitt. Resultatet er at kundene 8. mai i fjor fikk betalt en pen slump euro for å bruke strøm midt på dagen fordi det ikke var noen til å ta imot kraften som ble produsert. – For den etablerte kraftbransjen er dette å snu ting på hodet. Kraftproduksjon har vært en melkeku for det offentlige, så her må man tilpasse seg. Lindgjærde ser for seg et fåtalls store og stabile, samt mange mindre og mer ustabile, strømprodusenter. Det vil gi stor variasjon i strømprisene. Kraftforvalteren tror strømmen kommer til å koste ekstra i «rushtiden» – Det er kilowatten som kommer til å koste, ikke kilowattimen, er spådommen fra Lindgjærde. – FORUTSIGBART. Thor Christian Tuv har jobbet i «solbransjen» siden 2002, hvorav han i 2012 startet selskapet Fusen. Han er langt fra enig i alle påstandene fra Lindgjærde. – Jeg mener solenergi er forutsigbart. Det som er uforutsigbart er store, solide kraftverk som vi tror er forutsigbare. Når de feiler får det enorme ringvirkninger, mens et solcelleanlegg som feiler nesten ikke vil gi noen virkninger, sier Tuv. – Det er en glitrende stabil forsyning. Vi har mye sol og evig vind. Å bygge stabile nett med slike løsninger krever hjelp fra ingeniører, men er absolutt løsbart. Selskapet hans «prøver å få solbransjen til Norge» og ser at hele verden er foran Norge. Men markedet kommer, sier han, og viser til store aktører som Asko, Statsbygg og kommuner/fylker. – Byggebransjen er langt foran energibransjen og har tatt solenergi i bruk i større grad enn norsk energibransje. Energibransjen har sovnet i oljebadet bak fossen. Vi har vært godt vant til å ligge foran på energi og vannkraft. Men vannkraft er ikke lenger den viktigste teknologien for fornybart, mener Tuv. Han ser at også elektrikerne begynner å se lyset. – Vi har lært opp 150-200 elektrikere i år. Alle synes det er gøy. Særlig de unge. Vi pleier å fortelle dem at anlegget kommer til å produsere energi lenger enn de kommer til å leve hvis de gjør en god jobb. For hvis man gjør det skikkelig, er det lang teknisk levealder, sier Tuv. FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES LEIF MARTIN KIRKNES [email protected] FOTO: KNUT VIGGEN De er kanskje uenige om enkelte detaljer, men de fleste med en fot innenfor solcellebransjen er skjønt enige om i hvert fall én ting: utviklingen og interessen for solkraft går lynraskt nå. MAGNUS LINDGJÆRDE EINAR WILHELMSEN BATTERIBANK. Det går i «lysets hastighet». Før sommeren 2015 hadde Fusen installert så mye som de tidligere trodde de skulle gjøre hele året. Omsetning i sluttbrukerleddet var 30 millioner kroner i 2015 og klokker inn på 100-130 millioner for 2016. – Det har skjedd en holdningsendring hos kunden. Før ville kunden velge slike løsninger for å «grønnvaske» seg selv, man hadde lyst til å gjøre det fordi det hadde noe med miljø å gjøre. Men nå har de endret seg, nå kommer det innenfra, sier Tuv. Einar Wilhelmsen, fagansvarlig fornybar i Zero, tror solceller blir et topp tilskudd i norsk strømnett. – Solceller er temmelig lurt. Det fyller ut vannkraften og kan produsere mye om våren, før snøsmeltingen kommer i gang, sier han. God hjelp kan man få fra batteri, påpeker han. – Batteriet kan lagre strømmen fra sola skinner og til et tidspunkt senere på dagen. Eller «harryhandle» strøm for deg. Du kan få ned effekttoppene. Batterier og lokal lagring kommer. Jobben nå er å regulere dette på en smidig måte, sier Wilhelmsen. Jon Helsingeng fra Eaton, som blant annet selger slike batteriløsninger, er hjertens enig. – Solceller får en helt annen bruksmulighet om du kan lagre energien. Lønnsomheten for solcelleanlegg går kraftig opp når du kan lagre energi i helgen og bruke på mandag. Selv uten solcellepanel kan det være lønnsomt å bruke energilagring, sier han. 1-2017 NETTVERK / 27
© Copyright 2024