1. No category

Lunsjforelesning SFFE, 5. oktober 2011
Potensial for
solenergi i Norge
som kan realiseres frem mot 2020
Presentasjonen baserer seg på en studie utført for
Enova av SINTEF Byggforsk og KanEnergi.
Rapporten ble utgitt i 2011.
Teknologi for et bedre samfunn
1
Innhold
•
•
•
•
•
•
•
•
Ressursgrunnlag
Rammebetingelser
Teknologistatus
Markedsstatus
Potensial for solenergi i Norge frem mot
2020
Muligheter og barrier
Oppsummering
Forslag til videre satsing
Rapporten er tilgjengelig via Enovas sider:
http://naring.enova.no/file.axd?fileDataID=1
ccb6ea5-2bf0-4ba4-a8fb-ce0b7015782f
Teknologi for et bedre samfunn
2
Ressursgrunnlag
•
•
•
•
Årlige solinnstrålingen mot en
horisontal flate varierer fra ca. 700
kWh/m2 i nord til om lag 1100 kWh/m2 i
sør.
Solinnstrålingen i Oslo ligger på nivå
med København, Stockholm og
Hamburg
30-50 % av innstrålingen ved ekvator
Den norske bygningsmassen tilføres 34 TWh nyttig varme per år i form av
passiv solvarme. (Norsk
Solenergiforening )
Solinnstråling over Norge
Kilde: Norsk Solenergiforening.
Teknologi for et bedre samfunn
3
Solcellepanelet på operaen i Bjørvika fungerer som
solskjerming og leverer strøm til nettet.
Kilde: www.arkitektur.no
Solstrøm
• Solceller kan være nettilknyttet eller
frittstående (typisk i norske hytter).
• I Norge vil et solcelleanlegg typisk
produsere 100 kWh/m2 og år.
• Enebolig av passivhusstandard vil ha
et beregnet elektrisitetsbehov rundt
6000 kWh/år.
Solfangere i Bjørnveien, Oslo.
Kilde: Aventa Solar AS
Solvarme
• Solfangere kan levere varmt vann til
romoppvarming, tappevann, prosessvann
og til kjøling (absorpsjonskjøling).
• I Norge vil et solfangeranlegg typisk
produsere 3-400 kWh/m2 og år.
• I boliger dimensjoneres et
tappevannsanlegg til å dekke rundt 50 %
av behovet. (I en enebolig, tilsvarer dette
rundt 5-8 m2 solfangerareal.)
Teknologi for et bedre samfunn
4
Rammebetingelser
Konkurranseevnen til solenergi henger nært sammen med kostnader for solenergi i forhold til
alternativene.
Energipriser
• Langsiktige energipriser, inkludert priser på utslipp av klimagasser.
Støtteordninger
• Innføring av svensk-norsk el-sertifikatsystem vil kunne øke konkurranseevnen til
solenergi.
• Investeringsstøtte fra Enova eller andre offentlige bidragsytere.
Offentlige krav
• Krav i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven kunne påvirke valg av tekniske løsninger
for oppdekning av energibehovet til nye bygg.
Teknologi for et bedre samfunn
5
Markedsstatus
Samlet installert effekt i MW for nettilkoblede og
frittstående solcelleinstallasjoner i de i landene
som er medlem i IEA PVPS
Kilde: Trends in Photovoltaic Applications.
Survey report of selected IEA countries between
1992 and 2008, in IEA-PVPS T1-18:2009. 2009,
IEA.
Installert effekt (GW) og produsert energi
(TWh) for ulike fornybare energikilder i
2009.
Kilde: Solar Heat World Wide. 2010, IEA SHC
Teknologi for et bedre samfunn
6
Oseana kunst- og kultursenter, Os kommune.
bygningsintegrerte og nettilknyttede solceller.
Kilde: www.oseana.no
Bruk av solceller i Norge
• Dekker først og fremst mindre
elektrisitetsbehov der nettet av ulike
årsaker ikke er noe alternativ. Samlet 8090 % av markedet.
• Kystverket største norske enkeltbruker
• Total kapasitet rundt 8,7 MWp.
• Få større solcelleanlegg installert i eller
på bygg i Norge.
Solfangere på Løvåshagen, Bergen.
Kilde: www.arkitektur.no
Bruk av solfangere i Norge
• De fleste anlegg er installert i boliger.
• Norske leverandører oppgir at det i 2008
ble montert om lag 1 400 m2 solfangere,
og om lag 2 000 m2 i 2009.
• Total kapasitet rundt 10,5 MWth,
tilsvarende om lag 15 000 m2
solfangerareal.
Teknologi for et bedre samfunn
7
Potensial for solenergi i Norge frem mot 2020
• Utnyttelsesgrad: areal som er egnet både mhp
stråling og bygningsutforming pr. grunnflateareal.
• For landene som er undersøkt er
utnyttelsesgraden 0,4 for tak og 0,15 for fasader.
• I den vestre delen av Sentral-Europa er det 18 m2
tak og 6,5 m2 fasade per innbygger som teoretisk
sett kan benyttes til solceller.
• Kobling opp mot folketallet og solinnstrålingen i
et land gir det teoretiske potensialet for
elektrisitet produsert vha solceller.
•
•
•
Tilgjengelig tak- og fasadeareal baseres
på solcellestudien.
3 ulike scenarier (Business as Usual,
Advanced Market Deployment, Full R&D
and Policy Scenario)
Det tas hensyn til begrensende faktorer:
 Utvikling av varmebehov i bygninger
og industri
 Konkurranseforhold i forhold til
andre energikilder
 Tilgang på kunnskap og
komponenter/produkter
 Politiske virkemidler
Teknologi for et bedre samfunn
8
Teknisk potensial for solvarme og solceller
• Tilgjengelig tak- og fasadeareal
• Prognoser for nybygging og
rehabilitering av bygninger og tilhørende
prognoser for energibruk i disse byggene
fram mot 2020.
• Beregner hvor mange kvadratmeter
solfangerareal som er nødvendig for å
dekke varmebehovet. Dette er teknisk
potensial for solvarme.
• Det resterende tak- og fasadearealet er
da teknisk sett tilgjengelig for
installasjon av solceller.
Praktisk potensial for solvarme og solceller
• Potensialet som det vil være praktisk mulig å
gjennomføre hvis man forutsetter at det er
tilstrekkelig med kunnskap, teknologi og
økonomiske rammebetingelser.
• To tilnærminger:
1) Mulig utvikling i Norge basert på
prognoser for nybygg- og rehabilitering
samt utvikling av varmebehov ved
skjerping av byggeforskrifter
2) Mulig utvikling i Norge basert på
realisert utvikling av solvarmemarked i
andre land i Europa
Teknologi for et bedre samfunn
9
Forutsetninger
Forventet energistandard for bygg bygd/rehabilitert i perioden 2010-2020.
Samlet varmebehov:7,4 TWh/år.
Nybygg
•
•
•
Rehabilitering
A/Passivhus
C/TEK10
B/Lavenergi
D
48 %
52 %
48 %
52 %
Alle nybyggene får sentralvarme
11 % av boligene og 50 % av yrkesbyggene (basert på statistikk i SSB.no) som
rehabiliteres har sentralvarme
60 % av tappevannsbehovet og 30 % romoppvarmingsbehovet dekkes av solvarme
Teknisk potensial på 1,6 TWh/år
.
Teknologi for et bedre samfunn
10
Teknisk potensial for solvarme og solceller
Tilgjengelig areal (nybygg og rehabiliterte bygg i perioden 2010 til 2020):
• 28 millioner m2 tak
• 10 millioner m2 fasade
tilgjengelig areal til 5,3 millioner m2 solfangere og 32,7 millioner m2 solceller eller
1,6 TWh/år fra solfangere og 3,3 TWh/år fra solceller eller
22 % av varmebehovet og 75 % av elektrisitetsbehovet
Forutsatt at et gjennomsnittlig solcellepanel leverer 100 kWh/m2 per år og en solfanger leverer
300 kWh/m2 per år.
Teknologi for et bedre samfunn
11
Praktisk potensial for solvarme
Mulig utvikling i Norge basert på prognoser for nybygg- og rehabilitering samt utvikling av
varmebehov ved skjerping av byggeforskrifter
• 50 % av nybyggene som oppføres i perioden 2010-2020
utføres med sentralvarme
• I 10% av disse byggene installeres solvarmeanlegg
• I 5% av byggene som rehabiliteres og har sentralvarme
installeres solvarmeanlegg
53 GWh/år fra solfangere eller
drøyt 3 % av det teoretiske potensialet på 1,6 TWh/år
eller
knapt 1 % av varmebehovet
Teknologi for et bedre samfunn
12
Praktisk potensial for solvarme
Mulig utvikling i Norge basert på realisert utvikling av solvarmemarked i andre europeiske
land
• Tilsvarende vekstrate på installasjon av
solfangere i perioden 2010-2020 som i EU på
2000-tallet
66 GWh/år fra solfangere eller
drøyt 4 % av det teoretiske potensialet
på 1,6 TWh/år eller
220 000 m2 solfangere i Norge (45 m2
solfanger pr. 1000 innbyggere)
Teknologi for et bedre samfunn
13
Praktisk potensial for solceller
•
•
•
IEA anslår at solceller kan bidra med 2 % av global elektrisitetsproduksjon i 2020
Markedet for solceller, utenfor Norge, har økt med over 35 % årlig fra 1998 til 2007, i 2009
var det installert 22 GW
I Norge er det installert rundt 8 MW og 93 % av dette er ikke tilknyttet nettet.
Det anses at markedet for solceller i Norge fortsatt vil være lite frem mot 2020. Hvis
den politiske satsingen mot nullutslippsbygg fortsetter, samtidig som at man når
målene om prisreduksjon, vil imidlertid solceller kunne spille en betydelig rolle i Norge
frem mot 2050.
Teknologi for et bedre samfunn
14
Muligheter og barrierer
•
•
•
•
•
•
•
Synlig PR-verdi for eier
Markedsføring av suksesshistorier
Veiledning av bruker/forbruker
Forbedrete støtteordninger
Nye tekniske forskrifter/EU-direktiv
Ny design for bygningsintegrerte anlegg
Desentrale anlegg, solceller
•
•
•
•
•
•
•
•
Kompetanse hos leverandører og rådgivere
Kompetanse på kjøpersiden
Mangel på gode eksempler
Konservativ byggebransje
Økt investeringsbehov og svak lønnsomhet
Manglende insentiver
Høy andel fornybar el
Spisslast vs grunnlast
Teknologi for et bedre samfunn
15
Mulige satsningsområder
•
•
•
•
Støtteordninger
Kunnskap og informasjon
Forbilderegion(er) og forbildeprosjekter
Sterke solenergi-klynger
Plane solfangerpanel integrert i
balkongrekkverk i Innsbruck, Østerrike
Bilde: Siko Solar
Teknologi for et bedre samfunn
16