miniseminar etatsstyring i balanse
MINISEMINAR ETATSSTYRING I BALANSE FOR LEDERE OG FOLK MED DÅRLIG TID 3. februar 2017 Anette P. Simonsen Helge M. Spildrejorde Dagorden 1. Mål- og resultatstyring – ett prinsipp, men ulik praktisering. 2. Mål på rett nivå og valg av styringsparametere og resultatkrav 3. Balanse mellom departementenes prioriteringer i budsjettåret og virksomhetens ansvar for helhetlig styring Mål- og resultatstyring, ett prinsipp, men ulik praktisering Hva er egentlig MRS? Er dette mål- og resultatstyring? Det fastsatt rammer for styring i staten i Bevilgningsreglementet og økonomireglementet 1 4 MRS handler om å styre etter … Sammenhengen mellom det vi leverer av produkter og tjenester og det vi vil oppnå for våre målgrupper Resultatkjeden: en enkel modell for å se på Sammenhengen mellom det vi gjør og effektene av dette innsatsfaktorer aktiviteter Innenfor virksomheten produkter/ tjenester brukereffekter samfunnseffekter Vi vil oppnå resultater i form av effekter En effekt er en endring i tilstand/adferd/situasjon/innstilling/kunnskap hos brukerne eller i samfunnet som har oppstått som følge av (virksomhetens) tiltak, leveranse og/eller tjeneste 1 2 Observeres en endring i ønsket retning hos en gitt brukergruppe eller i samfunnet Er det et årsakvirkningsforhold mellom tiltaket og endring i tilstand Hva trenger vi svar på… i styringen… for læring? Jobbes det på riktig måte? innsatsfaktorer aktiviteter produkter/ tjenester brukereffekter Virker leveransene slikt vi tror? samfunnseffekter Hva innebærer «overordnet» styring og kontroll? • En langsiktig visjon og tydelig rolle for virksomheten • Ønskede bruker- og samfunnseffekter • Fastsette mål og styringsparametere i dialog • omforente mål (type, nivå, omfang) • gi rom for å operasjonalisere i virksomheten • Styringssignaler i tildelingsbrevet og ev. tillegg til tildelingsbrevet • begrense oppdrag utenom tildelingsbrevet • Ryddige styringslinjer og forankring i ledelsen er en forutsetning Departementet har et overordnet resultatansvar • Ansvarlig for helheten - internt og for eksterne føringer • Ansvarlig for langsiktigheten – det strategiske – samtidig som den som styrer har et kontrollansvar som det også må håndteres • Dette taler vel for detaljering i styringen, eller? 16,2 Maksimum2 98,7% Hva sier Programmet for bedre styring og ledelse: Utdrag fra KMD og FIN brev: «Departementene har ansvar for å sette tydelige mål som prioriterer innenfor strategisk viktige områder i underliggende virksomheter, slik at virksomhetene har bedre grunnlag for å oppnå overordene bruker- og samfunnseffekter» Effektiv etats- og sektorstyring med tydelige mål og prioriteringer og frihet i oppgaveløsningen Tenkes det på effekter i staten? Ambisjon Overordnet mål Målgruppe Fra sektorstyring til etatsstyring og videre til virksomhetsstyring hvem skriver vi for? SE BE SE P/Tj BE A P/Tj I A I SE SE BE BE P/Tj P/Tj A A I . I Hvorfor fokus på brukere/målgrupper og effekter? Vi er ansvarlige for bruk av fellesskapets midler. Effekt er å forutsetningen for bevilgningene Fordi god styringsdialogen skal handle om virkemiddelvalg på både kort og lang sikt Fordi det rydder i ansvars- og rollefordeling mellom departement og virksomhet Fordi det tar tid å oppnå effekter, er det ikke alene nok å se på leveranser i en årlig kontekst Mål på rett nivå og valg av styringsparametere og resultatkrav Styringen i staten handler om å styre etter mål for bruker og samfunnseffekter … Sammenhengen mellom det vi leverer av produkter og tjenester og det vi vil oppnå for våre målgrupper Mål- og resultatstyring krever god problemforståelse 2. Hvilken tilstand ønsker vi å se hos målgruppen - hva er målet? Tilstand 1. Dagens tilstand hos brukerne – hva er problemet? Fremtidig tilstand uten tiltak Tid 3. Hvilke produkter/tjenester må vi levere for å oppnå målet? … Resultatkjeden – et nyttig verktøy i planleggingen Operasjonell Risiko innsatsfaktorer aktiviteter Innenfor virksomheten Strategisk risiko produkter/ tjenester I grenseland brukereffekter samfunnseffekter Utenfor virksomheten Side 19 Resultatkjeden kan også se slik ut aktivitet innsats faktorer aktivitet produkt / tjeneste aktivitet aktivitet innsats faktorer aktivitet produkt / tjeneste aktivitet brukereffekt aktivitet innsats faktorer aktivitet samfunns -effekt produkt / tjeneste aktivitet aktivitet innsats faktorer aktivitet aktivitet produkt / tjeneste Side 20 – Fokus i etatsstyringen Målhierarkiet Samfunnsmål Ønsket samfunns -effekt Brukereffektmål ønsketbrukereffekt produkt / tjeneste produkt / tjeneste produkt / tjeneste innsats faktorer aktivitet aktivitet aktivitet innsats faktorer aktivitet aktivitet aktivitet innsats faktorer aktivitet aktivitet aktivitet aktivitet aktivitet aktivitet innsats faktorer produkt / tjeneste Side 21 Målhierarkiet – Fokus i Virksomhetsstyringen Samfunnsmål Ønsket samfunns -effekt Brukereffektmål ønsketbrukereffekt produkt / tjeneste produkt / tjeneste produkt / tjeneste innsats faktorer aktivitet aktivitet aktivitet innsats faktorer aktivitet aktivitet aktivitet innsats faktorer aktivitet aktivitet aktivitet aktivitet aktivitet aktivitet innsats faktorer produkt / tjeneste Side 22 Målene operasjonaliseres i virksomheten Side 23 Risikostyring i forhold til mål på ulike nivå i virksomheten Side 24 Styringsparametere må være relevante i forhold til målnivå. SP Samfunnsmål Ønsket samfunns effekt SP Brukereffektmål Ønsket brukereffekt SP produkt / tjeneste SP innsats faktorer Aktivitet SP Aktivitet SP produkt / tjeneste Aktivitet innsats faktorer Aktivitet SP Aktivitet SP produkt / tjeneste Aktivitet innsats faktorer Aktivitet Aktivitet SP Aktivitet Aktivitet Aktivitet Aktivitet innsats faktorer SP produkt / tjeneste SP SP SP SP Eksempel Samfunnsmål : God styring i statlige virksomheter Brukermål Brukereffektmål Departementenes etatsstyring kjennetegnes av tydelige mål og prioriteringer og frihet i oppgaveløsningen Relevante og profesjonelle kurs Nyttige nettverk dep & dir ….. Prosess / aktivitet Prosess / aktivitet Prosess / aktivitet Prosess / aktivitet Prosess / aktivitet Innsatsfaktorer Faglig god råd.givning basert på anerkjente metoder Prosess / aktivitet Prosess / aktivitet Prosess / aktivitet Prosess / aktivitet Prosess / aktivitet Prosess / aktivitet Prosess / aktivitet Prosess / aktivitet Prosess / aktivitet Prosess / aktivitet Side 26 Oppdatert og tilgjengelig veiledningsmateriell Målstruktur – definisjoner på ulike nivå Samfunnsmål Uttrykker en ønsket fremtidig tilstand for samfunnet. Brukereffektmål Uttrykker en ønsket fremtidig tilstand for målgruppen(e) (målet er forventet, men utenfor virksomhetens kontroll) Mål for produkter & tjenester: Utrykker en ønsket tilstand for de produkter og eller tjenester som skal være levert i perioden. (målet er innenfor virksomhetens kontroll). Aktiviteter/ prosesser: Innsatsfaktorer: penger, menneskelige ressurser, utstyr, institusjonell viten osv.. Side 27 Momenter ved målformuleringer 1 1. Beskriver tydelig en positiv situasjon. En ønsket fremtidig tilstand. Formuleres som at noe allerede er oppnådd eller er på plass. 2. Et godt mål på brukereffektnivå spesifiserer målgruppen 3. Vær bevisst på hvilket nivå målet er i forhold til resultatkjeden (over eller under streken) 4. Hold målene på ett nivå av gangen (unngå doble mål) 5. Utvikling av målformulering skjer best med deltagelse og involvering Momenter ved målformuleringer 2 Unngå ordene: – «bidra til»: kan indikere ansvarsfraskrivelse og er ikke nødvendig, selv ikke på samfunnseffektnivå (bidraget ligger dessuten under streken) – «skal» som for eksempel i «vi skal arbeide for» - ikke forenelig med å beskrive en ønsket tilstand – «sikre»: bør ikke brukes på effektnivå, da effekter for brukere og samfunn normalt ligger utenfor virksomhetens kontroll. – «gjennom»: forårsaker ofte at målformuleringen går ned i detaljene og legger føringer for gjennomføringen Side 29 Eksempel fra TB 2016 Arbeidstilsynet 3.2. Virksomhetene skal ivareta systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Hvem er målgruppe her? Hvilket nivå er dette målet på? • Samfunnseffekt? • Brukereffekt? • Produkt/ tjeneste nivå? Beskriver målet en tilstand? Side 30 Eksempel fra TB 2016 Arbeidstilsynet 3.2. Virksomhetene skal ivaretar systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Side 31 Fra Arbeidstilsynet (2014) Arbeidstilsynet har 4 virkemidler: 1. Tilsyn 2. Veiledning 3. Premissgivning 4. Samarbeid med andre Tilsyn • Hvert tilsyn skal føre til en forbedring i virksomhetene, og vi skal…. Side 32 Målene på sektornivå oppnås ved ulike aktører/virkemidler Redusere alvorlig kriminalitet Redusere sårbarhet i samfunnet Færre asylsøkere uten beskyttelsesbehov Underliggende virksomheter: •Direktoratet for nødkommunikasjon •Politidirektoratet •Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap – DSB •Riksadvokaten (Den høyere påtalemyndigh •Domstoladministrasjonen og domstolene •Sekretariatet for konfliktrådene •Generaladvokaten •Hovedredningssentralene •Spesialenheten for politisaker •Kom for gjenopptakelse av straffesaker •Statens sivilrettsforvaltning •Integrerings- og mangfoldsdirektoratet •Sysselmannen •Kontoret for voldsoffererstatning •Utlendingsdirektoratet – UDI •Kriminalomsorgsdirektoratet •Utlendingsnemnda – UNE Side 33 Fiktivt eksempel på forebyggende arbeid Eksempel på såkalt dobbelt mål; beveger seg over to ulike nivå i resultatkjeden. Et politi som jobber systematisk og målrettet med forebygging, slik at barn og unge velger bort kriminalitet og lever lovlydig i samfunnet. • Hvem er målgruppe her? • Er dette målet på effektnivå? Eller på produkt/ tjeneste nivå? Side 34 Fiktivt eksempel på mål for forbyggende arbeid Barn og unge velger bort kriminalitet og lever lovlydig i samfunnet Et politi som jobber systematisk og målrettet med forebygging •Doble mål fremstår ofte som utydelige – og kan skape vanskeligheter når styringsparametere fordi det blir uklart hva en egentlig vil rette oppmerksomheten mot. Side 35 Eksempel fra Kriminalomsorgen 2016 Den domfelte velger et kriminalitetsfritt liv etter gjennomført straff. Hvem er målgruppe her? Kriminalomsorgen skal arbeide for at færrest mulig av de som avslutter straffegjennomføring, faller tilbake til ny kriminalitet etter endt straffegjennomføring. Hvilket nivå er dette målet på? • Samfunnseffekt? • Brukereffekt? • Produkt/ tjeneste nivå? Beskriver målet en tilstand? Side 36 Eksempel fra Kriminalomsorgen 2016 Den domfelte velger et kriminalitetsfritt liv etter gjennomført straff. Kriminalomsorgen skal arbeide for at færrest mulig av de som avslutter straffegjennomføring, faller tilbake til ny kriminalitet etter endt straffegjennomføring. • Sektormålene er operasjonalisert / konkretisert til det kriminalomsorgen skal sikte mot. • Målgruppen er definert og målet beskriver en tilstand for målgruppen Side 37 Et eksempel fra TB 2016 (ASD-NAV) 3.1 Arbeidsrettet bistand med god kvalitet til rett tid Hvem er målgruppe her? Beskriver målet en tilstand? Hvilket nivå er dette målet på? • Samfunnseffekt? • Brukereffekt? • Produkt/ tjeneste nivå? Side 38 Et eksempel fra TB 2016 (ASD-NAV) Arbeidsrettet bistand med god kvalitet til rett tid • Beskriver noe NAV skal ha levert. • Ja, en kan finne indikatorer for tilstanden for dette målet. • Et greit mål på Produkt / tjenestenivå Side 39 Men hva var/er/blir virkningen av brukerens møte med Virksomheten? Side 40 Eksempel fra TB 2015 3.1 Et velfungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv Hvem er målgruppe her? Hvilket nivå er dette målet på? Side 41 Eksempel – hvordan det egentlig så ut…. 3.1 Et velfungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv ? Arbeids-markedstiltak til brukere Ytelse til rett bruker til rett tid Støtte til arbeids givere Regel-verk utvikling Side 42 Et eksempel fra TB 2016 (ASD-NAV) Flere i arbeid Hvem er målgruppe her? Hvilket nivå er dette målet på? Er det tydelig? • Et kort mål og brukergruppe ikke nevnt – mer et «motto»? • Er engasjerende? • Fungerer på politisk nivå? Side 43 Hvem er målgrupper for NAV? Personer i behov av hjelpemidler Personer fra EU / EØS Arbeidssøkende Uføretrygdede Barnefamilier Personer med nedsatt arbeidsevne Pensjonister Sykemeldte Arbeidsgivere Fokus på målgruppen i utforming av mål -kan bidra til sterkere fokus på bruker- og samfunnseffekter Side 44 Flere brukereffekt-mål; flere målhierarkier ønsket Samfunnseffekt ønsket brukereffekt dukt / neste produkt / tjeneste produkt / tjeneste produkt / tjeneste produkt / tjeneste aktivitet innsats faktorer produkt tjeneste aktivitet aktivitet aktivitet aktivitet innsats faktorer aktivitet aktivitet aktivitet innsats faktorer aktivitet aktivitet innsats faktorer produkt / tjeneste aktivitet aktivitet aktivitet aktivitet innsats faktorer aktivitet aktivitet aktivitet innsats faktorer aktivitet aktivitet aktivitet aktivitet aktivitet nsats ktorer produkt / tjeneste ønsket brukereffekt innsats faktore Side 45 Tilskudd – forvaltes i tråd med MRS Det skal etter en konkret vurdering utformes fem hovedelementer for en tilskuddsordning: a) Mål og målgruppe for ordningen – b) Kriterier for måloppnåelse – c) Til Hvem, Hvordan fastsettes og Hva det skal brukes til. Oppfølging og kontroll – e) Hvilke opplysninger som skal innhentes for å belyse måloppnåelsen Tildelingskriterier, herunder beregningsregler – d) Hva staten ønsker å oppnå med ordningen (målet) og hvilken målgruppe den tar sikte på Nødvendig kontroll med opplysninger som legges til grunn for tildeling og som inngår i rapportering Evaluering Mål-og resultatstyringsprinsippet gjelder også for tilskudd 46 Eksempel fra Prop 1 S 2016 Elevane (skal) meistre(r) grunnleggjande dugleikar og ha god fagleg kompetanse Hvem er målgruppe her? • Målgruppen er tydelig i målet og beskriver en tilstand. Hvilket nivå er dette målet på? Side 47 Prop. 1 S (2015-2016) – KD sektormål Barnehagar med høg kvalitet som fremmer læring, leik og trivsel Eit tilgjengeleg barnehagetilbod for alle barn Føreseielege rammevilkår som medverkar til mangfald og likeverd i barnehage-sektoren Elevane skal meistre grunnleggjande dugleikar og ha god fagleg kompetanse Elevane skal ha eit godt og inkluderande læringsmiljø Fleire elevar og lærlingar skal gjennomføre vidaregåande opplæring Illustrasjon Målstruktur – Udir Eksempel fra Udir Samfunnsmål Ønsket samfunns -effekt Brukereffektmål Ønsket brukereffekt R.plan & L.plan Regelverk og tilsyn Kompetanse -utvikling Vurdering Tilsk. Etatstyring Intern adm Arkiv Stats.buds FM Statped Forv&syst. Tilsk.ordn. Kartl. prøv Nasj. Pr. Eksamen Rektorutd. UiU Videreutd. RiP Tilsyn privat Forskrifter KIO Brukerund. Pr.nr & årsverk Dok og analyse Nasj. forskn Verkt. SKU årsverk Veilederk. Veiledng Nye/revide. Pr.nr & Støtte & veil Pr.nr. & Pr.nr. & Pr.nr & Pr.nr & Pr.nr.& Pr.nr & Pr.nr & årsvek årsverk årsverk årsverk årsverk årsverk årsverk Målgrupper … Fokus på målgruppen i utforming av mål -kan bidra til sterkere fokus på bruker- og samfunnseffekter Side 50 Mål fra TB til Udir 2015; 1. Sektorenes kompetanse til å løse de prioriterte utfordringene er økt 2. Økt kvalitet i fag- og yrkesopplæringen 3. Et godt kunnskapsgrunnlag og systemer for å vurdere og styrke kvaliteten i barnehagen og i grunnopplæringen 4. Regelverk forstås og etterleves 5. Barn, unge og voksne med særskilte behov får et tilrettelagt tilbud til rett tid Side 51 Mål fra TB til Udir 2016 – på ulike nivå 2. Økt kvalitet i fag- og yrkesopplæringen 1. Sektorenes kompetanse til å løse de prioriterte utfordringene er økt 5. Barn, unge og voksne med særskilte behov får et tilrettelagt tilbud til rett tid 4. Regelverk forstås og etterleves 3. Et godt kunnskapsgrunnlag og systemer for å vurdere og styrke kvaliteten i barnehagen og i grunnopplæringen Side 52 Målene til Udir fra Prop1 S og TB 2017 Barnehage- og skoleeier har ansatte med kompetanse som fremmer utvikling, læring, og trivsel Barnehageeiere, skoleeiere og barnehagemyndig heter forstår, formidler og etterlever regelverket Barnehage- og skoleeier arbeider kunnskapsbasert i utviklingen av sine barnehager og skoler og overfor lærebedrifter Side 53 Department og virksomhet jobber mot samme brukereffekt – to perspektiver ønsket samfunnseffekt ønsket brukereffekt produkt / tjeneste produkt / tjeneste produkt / tjeneste produkt / produkt / pro produkt / Underliggende virksomhets leveranser tjeneste tjeneste tje tjeneste aktivitet innsats faktorer aktivitet aktivitet aktivitet innsats faktorer aktivitet aktivitet aktivitet innsats faktorer aktivitet aktivitet aktivitet innsats faktorer aktivitet aktivitet aktivitet innsats faktorer aktivitet aktivitet aktivitet innsats faktorer aktivitet aktivitet aktivitet aktivitet aktivitet aktivitet innsats faktorer produkt / tjeneste in fa Staten er mangfoldig Leveranser Aktiviteter Eksempler Infrastruktur Utbygging, investering, forvaltning, drift og vedlikehold Vegvesenet, Statsbygg, Jernbaneverket Offentlig tjenesteyting Løpende tjenester / funksjoner. Aktivitetsnivå viktig. Kan være (delvis) brukerfinansiert. Politi, Rikskonsertene, UH- sektoren, Helseforetakene, Statens kartverk Økonomiske ordninger Saksbehandling, ofte tilskudd eller andre goder/rettigheter. Regelbasert. NAV, UDI, Skatt, Landbruksforvaltning, Helfo, Husbanken, Lånekassen Tilsyn, rådgivning Tilsyn/rådgiving, ofte ledd i myndighetsutøvelse, følge opp lovverk. Arbeids -, Petroleums- , Finans , Konkurranse- , Helse - , KLIF, Mattilsynet Forskning Grunnforskning, anvendt forskning, evalueringer, grunnlag for politikkutvikling UH-sektoren, Helseforetakene, FFI, SIFO, UIS, STAMI, NILF Beredskap Beredskap, faste oppgaver, «evne» viktig Forsvaret, Hovedredningssentralene, politi, Havarikommisjonen Hvilke målgrupper har virksomheten «din» ? • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • Arbeids- og velferdsdirektoratet Bane NOR Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Direktoratet for arbeidstilsynet Direktoratet for e-helse Direktoratet for forvaltning og IKT Direktoratet for økonomistyring Folkehelseinstituttet Forsvaret Forsvarsmateriell Helsedirektoratet Høgskolen i Oslo og Akershus Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Klagenemnda for industrielle rettigheter Miljødirektoratet Norad Norges vassdrags- og energidirektorat Politidirektoratet Riksantikvaren Sekretariatet for konfliktrådene • • • • • • • • Sivilombudsmannen Skatteetaten Statens landbruksforvaltning SLF Statens sivilrettsforvaltning Statens vegvesen Vegdirektoratet Statped Tolldirektoratet Utlendingsdirektoratet • • • • • • • • • • • Arbeids- og sosialdepartementet Barne- og likestillingsdepartementet Forsvarsstaben Helse- og omsorgsdepartementet Klima- og miljødepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kunnskapsdepartementet Landbruks- og matdepartementet Nærings- og fiskeridepartementet Olje- og energidepartementet Utenriksdepartementet Side 56 Hvilke brukere / målgrupper skal «din» virksomhet påvirke ? Fokus på brukereffekter og målgruppe i utforming av mål for virksomheten er veien å gå: • • Forutsetning for en reell strategisk styring Løfter den operasjonelle styringen Side 57 Fokus i styringen på rett nivå i de ulike styringsdokumentene Sektormålene TB Brukereffektmål Mål for produkter og tjenester Aktiviteter og prosesser, oppgaver og oppdrag Virksomhet ens strategi Virk-somhetens årlige plan Målnivåer i sentrale styrende dokumenter Dokument Anbefalt målnivå (fokus) Prop 1 S Samfunnseffekter Brukereffekter Brukereffekt Eventuelt produkt & tjenestenivå TB: Virksomhetens Flerårige plan Brukereffekt Produkt & tjenestenivå Virksomhetens Interne VP (brukereffekt?) Produkt Tjeneste Aktiviteter Virksomhetsplan Generelt Spissede Side 59 Bruk av styringsparameter og resultatkrav i MRS Styring på måltall Side 61 Styringsparametere må være relevante i forhold til målnivå. SP Samfunnsmål Ønsket samfunns effekt SP Brukereffektmål Ønsket brukereffekt SP produkt / tjeneste SP innsats faktorer Aktivitet SP Aktivitet SP produkt / tjeneste Aktivitet innsats faktorer Aktivitet SP Aktivitet SP produkt / tjeneste Aktivitet innsats faktorer Aktivitet Aktivitet SP Aktivitet Aktivitet Aktivitet Aktivitet innsats faktorer SP produkt / tjeneste SP SP SP SP Litt om begreper Mål: «Elevene har et trygt læringsmiljø» Styringsparameter: Andel skolebarn som opplever mobbing på skolen Kilde: Elevundersøkelse (årlig) Resultatkrav: under 2% Nåsituasjon: 5% Eksempel på styringsparameter med ambisjon og kilde: Andel skolebarn som opplever mobbing på skolen er mindre enn 2% innen 2017 (Kilde: årlig elevundersøkelse) Resultatkrav eies av virksomheten Ingen krav om at det skal settes resultatkrav i TB Viktige momenter ved etablering av virksomhetens styringssystem (M&E) Virksomheten har selv ansvar for å sette opp et internt styringssystem: • gir et dekkende bilde av virksomhetens planlagte resultatområder og ressursbruk, og bør alltid søke å inkludere måling av brukereffekter. • er utformet ut i fra vurdering av virksomhetens risiko, vesentlighet og egenart. • er utformet så enkelt som mulig ved å spørre seg – hva er nødvendig og tilstrekkelig å ha med og • Er tilrettelagt slik at resultatoppfølgingen søkes delegert i virksomheten. Om styringsparameter på brukereffektnivå -Skal være relevant for (indikere) ønsket brukereffekten og ikke beskrive opprettelsen av en produkt eller tjeneste ønsket brukereffekter Styringsparametere Måler endring i tilstand hos målgruppen •Endring i situasjon •Endring i adferd •Endring i kunnskap/innstilling produkter / tjenester Side 65 Kilder til informasjon – valg av styringsparameter Interne kilder Intern kontroll Saksbehandling Lønn Risikovurderin ger Kundesystem BudsjettRegnskap Eksterne kilder SSB Statres Innbyg gerund ersøkel ser Brukerunders økelser evalue ringer Målinger /SP HR Kilden til informasjon er spesielt viktig å få definert for kvalitative styringsparameter Side 66 Kvalitative og kvantitative styringsparameter Styringsparametere kan formuleres mer eller mindre • Kvantitativt («Antall brukere behandlet») • Kvalitativt («brukerne opplever mestring») Styringsparameter kan ha kilder som er • Kvantitative (telle, måle, gjennomsnitt) • Kvalitative (intervju, observasjon / vurdering) Styringsparametere relevante for målet? Mål Den domfelte velger et kriminalitetsfritt liv etter gjennomført straff. Styringsparameter: 1. av tilbakefallmed etter endt 1. Forekomst Andel fengselsdøgn straffegjennomføring aktivitet 2. Andel domfelte i arbeid etter soning Side 68 Eksempel fra Kriminalomsorgen 2017 Kriminalomsorgen skal arbeide for at - færrest mulig av de som avslutter straffegjennomføring, faller tilbake til ny kriminalitet etter endt straffegjennomføring Side 69 Ikke glem: Virker det? Hva gir best effekt? Side 70 Eksempel fra TB 2016 Mål Styringsparameter: 3.2 Økt inkludering og 1. Andelen mottakere av lav grad av utstøting fra helserelaterte ytelser skal arbeidslivet reduseres Hva kan være fallgruvene her? Side 71 Eksempel fra TB 2016 Mål Styringsparameter: 3.2 Økt inkludering og 1. Andelen mottakere av lav grad av utstøting fra helserelaterte ytelser skal arbeidslivet reduseres • Styringsdialogen må handle om målet og ikke bare styringsparameter • Virksomheten skal avgi en årsrapport som skal gi et dekkende bilde av virksomhetens resultater (pkt 2.2.3 i ØB) • Merk at resultatkrav er ikke pålagt i tildelingsbrev. Det er virksomheten som fastsetter resultatkrav (pkt 2.2 i ØB) Side 72 Styringsparametere må være relevante i forhold til målnivå. SP Samfunnsmål Ønsket samfunns effekt SP Brukereffektmål Ønsket brukereffekt SP produkt / tjeneste SP innsats faktorer Aktivitet SP Aktivitet SP produkt / tjeneste Aktivitet innsats faktorer Aktivitet SP Aktivitet SP produkt / tjeneste Aktivitet innsats faktorer Aktivitet Aktivitet SP Aktivitet Aktivitet Aktivitet Aktivitet innsats faktorer SP produkt / tjeneste SP SP SP SP Eksempel – Brukertilfredshet (tenkt eksempel) Målnivå? Indikatorer 1. Andelen brukere som er fornøyd med servicegraden i etaten. 2. Andelen brukere som opplever å bli møtt med respekt. Hvilket målnivå belyser disse styringsparameterne? Side 74 Eksempel – Brukertilfredshet (tenkt eksempel) Målnivå? Indikatorer 1. Andelen brukere som er fornøyd med servicegraden i etaten. 2. Andelen brukere som opplever å bli møtt med respekt. • Styringsparameterne omhandler OPPLEVD kvalitet på den tjenesten som leveres av virksomheten • Kvaliteten er innenfor virksomhetens kontroll. Side 75 Styringsparameter TB 2015 Mål Styringsparameter (TB) Arbeidstakere skal ha lovlige arbeidsbetingelser. 1. antall tilsyn, totalt og 2. antall fordelt på tilsynsaktivitet, næringer og varslede vs. uanmeldte tilsyn. 1. antall vedtak om tvangsmulkt, 2. antall vedtak om stans som pressmiddel, 3. antall vedtak om stans ved overhengende fare, Utvelgelse av både mål og styringsparametere til Tildelingsbrevet påvirker nivået på styringsdialogen Side 76 Balanse mellom departementenes prioriteringer i budsjettåret og virksomhetens ansvar for helhetlig styring Da venter vi på at departementene … innsatsfaktorer aktiviteter produkter/ tjenester brukereffekter samfunnseffekter Tydelig rolleforståelse må ligge til grunn for etatsstyringen Samfunnsmål Ønsket samfunns -effekt Departement Brukereffektmål ønsketbrukereffekt Styringsdialogen om resultater bør omhandle overlappen mellom de to produkt / tjeneste produkt / tjeneste produkt / tjeneste innsats faktorer aktivitet aktivitet aktivitet innsats faktorer aktivitet aktivitet aktivitet innsats faktorer aktivitet aktivitet aktivitet aktivitet aktivitet aktivitet innsats faktorer produkt / tjeneste Virksomhet Fokus i typisk tildelingsbrev Departementet har et overordnet ansvar. Virksomheten har også ansvar… Selv om styringen innrettes mot forhold som er sentrale i det aktuelle budsjettåret, skal den som styrer kunne utøve en overordnet kontroll med resultatoppnåelse på hele resultatområdet 1.5.2 Frihet i oppgavegjennomføring Hvordan bør departementet innrette sin kontroll? • Bygge på virksomhetens interne kontroll • Baseres på rapportering fra virksomheten • Gi tema oppmerksomhet i styringsdialogen • Egne dokumenter og prosesser på områder med særlig stor risiko • Vurdere evalueringer ut fra risiko og vesentlighet Ansvar for å etablere og vedlikehold virksomhetens styringssystem: Intern kontroll, evaluering, oppfølging/monitorering Internkontroll er definert som alt det vi gjør for å sikre: • Målrettet og effektiv drift. • Pålitelig rapportering. • Overholdelse av lover og regler. • Sikring av eiendeler. • Systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet 2.4 Formålet med rapportering og styringsdialogen er: • Gi et dekkende bilde av virksomhetens resultater og gi departementet grunnlag for vurdering av måloppnåelse og ressursbruk • Gi styringsinformasjon som er underlag for videre styring ved å adressere årets resultater i et lengre perspektiv • Gi departementet en bekreftelse på god styring og kontroll i virksomheten og eventuelt et gløtt inn i behovet for å justere rutiner, prosesser, systemer mv… • Gi et grunnlag for sammenligning • Gi transparens i statsforvaltningen Hva speiler statlige virksomheters årsrapporter? Hva bør statlige virksomheters årsrapporter speile? En overordnet innretning på etatsstyringen og styringsdialogen God virksomhetsstyring og god økonomistyring Gjennom et innhold som: • Drøfter sammenhengen mellom innsats, virkemiddelbruk og observert samfunnsutvikling • Svarer på kvantitative resultatkrav og oppdrag ved analyse og vurderinger som tar utgangspunkt i langsiktig uttrykte ambisjon for hva virksomheten skal oppnå for ulike målgrupper – mål på brukereffekt • Viser virksomhetens forståelse for å ivareta departementets overordnede kontrollansvar Statlig styring: Dagens tilstand for målgruppen TID Ønsket tilstand for målgruppen Styring i staten skal adresserer effektsiden – styringsdokumentene og styringsdialogen også! Det krever at departement og virksomhet snakker sammen om: • Målgrupper for virksomheten og fastsettelse av mål og SP på bruker- og samfunnsnivå • ..i sammenheng med virksomhetens produkt og tjenesteleveranser (aktiviteter) og eller oppfølging av eventuelle oppdrag og resultatkrav på operativt nivå. • og etablering av et styringssystem i virksomheten som gir nødvendig styringsinformasjon, til bruk i virksomhetsstyring, i styringsdialogen og som ledd i en langsiktig strategi/styring – og element i sektorstyringen
© Copyright 2024