Møteinnkalling
Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Møtedato: Tid: Indre Fosen Fellesnemnd Rissa rådhus Storsalen 09.02.2017 09:00 Forfall meldes på elektronisk skjema https://www.rissa.kommune.no/sd/skjema/RKO046/ Lenke finner man også på kommunenes hjemmesider, under fanen politikk. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Steinar Saghaug Ove Vollan Bjørnar Buhaug Liv Darell Raymond Balstad Erling Kristian Pedersen Camilla Sollie Finsmyr Eivind Myklebust Randi Kvitland Brødreskift Aud Dagmar Ramdal Randi Hindrum Dahl Benjamin Schei Arvid Penna Steen Rune Schei Ragnar Lyng Bjørn Vangen Malin Lyng Karl Idar Frengen Lillian Nøst Alvin Berg Kurt Håvard Myrabakk Tormod Overland Dag Jøran Ness Per Brovold Sigurd Saue Geir Ole Gjølgali Knut Ola Vang Merethe Kopreitan Dahl Maria Husby Gjølgali Viggo Lian Gerd Janne Husby Torkil Berg Per Kristian Skjærvik Petter Harald Kimo Funksjon LEDER NESTL NESTL NESTL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL 1 Representerer IF-HØ IF-HØ IF-SP IF-SP IF-SP IF-SP IF-SP IF-SP IF-SP IF-SP IF-SP IF-HØ IF-HØ IF-HØ IF-HØ IF-HØ IF-HØ IF-HØ IF-HØ IF-HØ IF-FRP IF-FRP IF-FRP IF-SV IF-SV IF-AP IF-AP IF-AP IF-AP IF-AP IF-AP IF-AP IF-AP IF-AP Anne Berit Skjerve Sæther Wenche Stenkjær Sylvia Elverum Barbro Hølaas Vang Jomar Tømmerdal Odd Arne Sakseid Jon Normann Tviberg Reidar Gullesen Line Marie Rosvold Abel Harald Fagervold Jan Stølen Vegard Heide MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL IF-AP IF-AP IF-AP IF-AP IF-AP IF-KRF IF-KRF IF-V IF-V IF-PP IF-PP IF-MDG Plan for dagen: Kulturelt innslag fra kulturskolen Drøftingssaker: - Grafisk profil for Indre Fosen. Innledning v/ Kari Klepp og Kjersti Lerstad - Behov for viltnemnd framover? Innledning v/ Tore Solli - Felles trafikksikkerhetsutvalg? Innledning v/ ordførerne Orienteringssaker: - Feietjenesten i Trondheim brann og redningstjeneste IKS v/ brann- og redningssjef Torbjørn Mæhlumssveen og avdelingsleder for feietjenesten Morten Gulliksen - Økonomiske utfordringer og muligheter i Indre Fosen kommune fra 01.01.2018 v/ rådmann Vigdis Bolås - Utvikling av Indre Fosen kommune v/ Vigdis Bolås Saksbehandling: - Se saksliste PS 1/17 til 14/17 Info rådmann Info ordfører 2 Saksnr PS 1/17 PS 2/17 PS 3/17 PS 4/17 PS 5/17 PS 6/17 PS 7/17 PS 8/17 PS 9/17 PS 10/17 PS 11/17 PS 12/17 PS 13/17 PS 14/17 Sakstittel Søknader til ekstern kulturbygging Kommuneadvokat - Indre Fosen kommune Organisering av pedagogisk-psykologisk tjeneste i Indre Fosen kommune fra 1.1.2018 Vedtekter for barnehagene i Indre Fosen Forespørsel fra Matematikkbølgen AS om å delta i et samarbeid om utviklingen av klatreskulpturen «Oktaklatre» Reglement for saksbehandling i politiske organer i Indre Fosen kommune Strategisk næringsplan i Trondheimsregionen Styret i omstillingsprogrammet for arbeids- og næringsliv i Indre Fosen kommune Kriterier for evaluering av Indre Fosen Utvikling KF Valg av styremedlem i Indre Fosen Utvikling KF Oppnevning av politiske representanter i kulturfondstyret for Rissa i gjenværende periode fram mot sammenslåing Kommunal konsesjon for film og videogram - Kultursalen Leksvik og Stadsbygd Samfunnshus Valg av leder og nestleder for felles administrasjonsutvalg for Indre Fosen kommune fra 01.01.2017 Møteplan 2017 for utvalg i Indre Fosen kommune og for styret i Indre Fosen Utvikling KF 3 Lukket 4 Arkiv: Dato: 02.02.2017 Indre Fosen kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr 1/17 Møtedato 09.02.2017 Utvalg Indre Fosen Fellesnemnd Saksbehandler: Kine Larsen Kimo SØKNADER TIL EKSTERN KULTURBYGGING Vedlegg 1 Oversikt søknader 2017 Sakens bakgrunn og innhold: Fellesnemnda vedtok i sak 13/16 handlingsplan og kriterier for tildeling av midler til ekstern kulturbygging. Det kom inn 5 søknader til den første fristen 01.09.2016. Arbeidsgruppa for ekstern kulturbygging valgte å innvilge 3 av søknadene med en samlet sum på kr. 108.500. Til søknadsfristen nå 01.02.2017 er det kommet inn hele 35 søknader med en samlet søknadssum på kr. 4.584.873. Som orientert i formannskapet 26.01.2017 legges innstilling fra arbeidsgruppa for ekstern kulturbygging fram til politisk behandling. Arbeidsgruppa har bestått av: Kulturlederne i Rissa og Leksvik Frivilligsentralene i Rissa og Leksvik 2 politiske representanter Vurdering: Grunnet søknadenes omfang velger rådmannen å ikke legge ved alle søknader med vedlegg. Alle søknader ligger på Innsyn Rissa kommune. Vedlagt ligger en kort oppsummert oversikt med søker og tildeling/avslag. Alle søknadene er grundig gjennomgått av arbeidsgruppa og nøye vurdert opp mot kriteriene vedtatt av fellesnemnda. Rådmannen ser nødvendigheten av at resterende beløp avsettes til eventuelt uforutsette gode prosjekt/arrangement og følgende konkrete formål: Kulturkalender på nett/papirutgave for alle ekstern kulturbygge-arrangementene i 2017. Bryllupsfest nyttårshelga 2017/2018. Kulturuke februar 2018. Rådmannens innstilling: 1. Søknader til ekstern kulturbygging vedtas bevilget/avslått som framlagt. 2. Resterende beløp settes av til: a. Kulturkalender på nett/papirutgave for alle ekstern kulturbygge-arrangementene i 2017. b. Bryllupsfest nyttårshelga 2017/2018. c. Kulturuke februar 2018. d. Eventuelt uforutsette gode prosjekt/arrangement orienteres fortløpende i fellesnemnda. 5 Indre Fosen Kommune Ekstern kulturbygging - Indre Fosen Innkomne søknader til kulturavdelinga: Fellesnemndas behandling av søknader: PROSJEKT 01.02.2017 09.02.2017 SØKER SØKNADSSUM Reell søknadsum minus dugnad TILDELING 1 Kulturbygging Indre Fosen, forprosjekt KulturCompagniet v/ Tom Modell Alte 500 000 500 000 500 000 2 Kulturuke i Indre Fosen 2017 Arbeidsgruppe 16, Ekstern kulturbygging v/ Magnar Bremeraunet 146 250 146 250 146 250 160 000 64 000 64 000 3 Temadag om Folkehelse /Tverrfaglig v/ forebyggende og Eva Støbakk helsefremmende arbeid Indre Fosens framtid 4 Farmendag Rissa Bondelag v/ Petter Harald Kimo 77 500 17 500 30 000 5 Utviklingsarbeid i Indre Fosen Helsestasjon Helsestasjonen v/ Lillian Hårberg 35 000 35 000 - 6 Mobilscene for Indre Fosen Marius Høston 150 000 150 000 - 82 600 34 000 34 000 7 Humorkveld med inviterte Sørfjord Revygruppe v/ gjester Aina Enebakk 6 Merknad/Begrunnelse fra arbeidsgruppa for ekstern kulturbygging kan orienteres om direkte i fellesnemnda 8 Mangfold og samhold i Indre Fosen NAV Integrering og opplæring v/ Ingunn Grande 40 000 40 000 40 000 9 Historier fra Indre Fosen Kommunikasjon og personal v/ Kari Klepp 50 000 50 000 50 000 Rissa Produsentlag/ Leksvik Produsentlag v/ Bjørg Alseth 25 500 25 500 20 000 250 000 70 000 100 000 30 000 30 000 30 000 13 Treningssamlinger for 6-7 Stadsbygd idrettslag, samarbeidslag fotball v/ May Grue 30 000 30 000 - 14 Felles korpsseminar Hasselvika skolekorps v/ Jørgen Sannan 85 800 85 800 85 800 15 Prosjekt Stjørna Teaterlag teateroppsetning sommeren 2017 Stjørna Teaterlag v/ Anne Mari Fiksdal 100 000 100 000 - 211 000 211 000 112 500 10 Ut på tur, aldri sur 11 ''GRENSESPRENGEND Leksvik og Skaugdal E'' gammeldans Trekkspillklubb, Toraderan og Killingbergs v/ Vigdis Berget 12 Summer Dance 2017 Anne Halonen 16 Sommeraktiviterer, Frivilligsentralene v/ kamferdrops, kartlegging Magnar Bremeraunet Rissa og leksvik 17 Ernæring + prestasjoner = sant Fjellørnen IL og Idrettsmat for alle v/ Tore Solli 74 500 74 500 74 500 18 8 kirker- 8 konserter Kirkemusikerne i Indre Fosen (Ansatt i krk fellesråd i Leksvik og Rissa) v/ Knut Ola Vang 202 800 202 800 202 800 7 19 Korprosjekt Korissa og Corlex Corlex og Korissa v/ Tone Aunan 624 000 129 000 20 Regionalt anlegg for motorcross i Gurulia Bygge toalett, og garderober samt handikaptoalett Fosen Motorklubb v/ Per Inge Tung 21 Kulturbyggingsdag for barnehagene Barnehagene og Kulturskolen v/ Bente Butli 22 Seminar med Quintus 90 000 90 000 114 500 114 500 114 500 Stadsbygd skolekorps v/ Marit Skjelvan Vikan 40 000 40 000 40 000 23 Isfiksekonkurranse og sjøfiskeleir Stadsbygd Jeger og fikseforening v/ Marit Skjelvan Vikan 25 000 25 000 - 24 Operasjon Oleander Leksvik Teatertrupp v/ Barbro Hølaas Vang 500 000 500 000 500 000 25 Storhaugrennet 2017: Sprenger grenser Vanvik IL v/ Sigurd Saue 30 000 30 000 30 000 26 Samlende tiltak for relasjonsbygging Leksvik Senterparti v/ Linn Merethe Barstad Moan 30 000 30 000 - 27 Nyttårskonsert 2018 – en Rissa og Stadsbygd pangstart for Indre Fosen Musikkorps v/ Tove M. Moe 150 000 150 000 150 000 28 Familiedag for ansatte og Personal v/Ola Andreas politikere i Indre Fosen Stavne 50 000 50 000 50 000 29 Felles menighetsblad Kirken 75 423 52 423 53 000 30 Ro-regatta Museet Kystens Arv v/ Magnus Skoglund 260 000 260 000 260 000 8 129 000 - 31 Fellesskap og ny identitet Museet Kystens Arv v/ gjennom lokalhistorien Magnus Skoglund 160 000 160 000 160 000 32 Fotball for utviklingshemmede Skauga/Leksvik Fotball v/ Ronny Overland 10 000 10 000 10 000 32 Fotball for utviklingshemmede Skauga/Leksvik Fotball v/ Ronny Overland 10 000 10 000 10 000 33 INDRE FOSEN-LÅTA Indre Fosen kulturskole v/ Svein Buan 100 000 100 000 100 000 34 SOLfjordfestivalen 2017 SOLfjordens Velforening v/Gerda Husby 15 000 15 000 - 35 Kino i Vanvikan Samfunnhus VIS Vanvikan i Sentrum og Styret i Vanvikan Samfunnshus v/ Rigmor Halsli 50 000 50 000 - 4 584 873 3 682 273 SØKERSUM 9 3 096 350 Indre Fosen kommune Arkiv: Dato: 02.02.2017 SAKSFRAMLEGG Saksnr 2/17 Møtedato 09.02.2017 Utvalg Indre Fosen Fellesnemnd Saksbehandler: Vigdis Bolås KOMMUNEADVOKAT - INDRE FOSEN KOMMUNE Sakens bakgrunn og innhold: I sak 45/16 Økonomi- og handlingsplan for 2018-2020, behandlet av fellesnemnda 15.12.2016, ble vedtakets pkt. 3 følgende: Prosjektleder skal fremme en sak i forhold til nødvendighet av kommuneadvokat i den nye kommunen. Referatet fra fellesnemndas møte 25.06.2015, har følgende vedtak i pkt. 4: Kai Terje Dretvik blir kommuneadvokat i den nye kommunen. Ut fra mandat gitt fra kommunestyrene til fellesnemnda, hadde ikke fellesnemnda mandat til å foreta ansettelse i ny organisasjon. Vedtaket i fellesnemnda bør dermed sees på som en overordna anbefaling. Før behandling av saken i fellesnemnda 25.06.2015 ble det forberedt et saksframlegg som ble grunnlag for behandling av saken. I saksframlegget står følgende om kommuneadvokatstillingen: «Rådmann i Leksvik kommune, Kai Terje Dretvik, er utdannet jurist, har erfaring fra bl.a. advokatvirksomhet og vil bli tilsatt som kommuneadvokat i den nye kommunen. Kai Terje Dretvik har advokatbevilling som vil være svært nyttig for den nye kommunen. Utgiftene som Leksvik og Rissa kommuner har i dag på bistand fra advokater, er betydelige. Når ny kommune skal etableres, vil behovet for denne kompetansen øke ettersom alle avtaler som de to kommunene har i dag, må inngås på nytt, alle arbeidsavtaler må etableres på nytt, selskapsformer vil endres etc.» 10 Vurdering: Utgiftene som Leksvik kommune hadde i 2016 på advokatbistand er på kr 309.000 eks. mva. (av dette kr 102.000 ang. barnevern), og utgiftene som Rissa kommune hadde i 2016 på advokatbistand er på kr 295.000 (av dette kr 120.000 ang. barnevern). «Indre Fosen» benyttet således advokatbistand for totalt kr 604.000 i 2016 (kr 222.000 ang barnevern). Alle eksterne avtaler som de to kommunene har i dag, er sagt opp fra 01.01.2018. Oppsigelsene ble sendt i desember 2016. Alle disse avtalene må nå gjennomgås og evt. forhandles om og etableres på nytt. Dette arbeidet må gjøres i løpet av 2017. I tillegg må alle arbeidsavtaler som Leksvik og Rissa kommuner har i dag, etableres på nytt for Indre Fosen kommune i løpet av 2017, og selskapsformer må vurderes i løpet av inneværende år. Arbeidet må ferdigstilles før 01.01.2018. Vurderingen som ble gjort i saken i fellesnemndas møte 25.06.2015, om at behovet for juskompetanse vil øke i sammenslåingsprosessen, er riktig, men arbeidet det vises til i der, må ferdigstilles innen 01.01.2018. For 2018 og senere forventes behovet for advokatbistand å avta, inntil det raskt kommer ned på nivået før sammenslåingsprosessen. Eksterne advokater som Leksvik og Rissa kommuner bruker i dag, har spisskompetanse innenfor ulike fagområder. En 100 % stilling som kommuneadvokat, vil kunne ha generell juskompetanse, evt. spisskompetanse innenfor enkelte fagområder. Det vil derfor bli nødvendig å nytte advokater med spisskompetanse også i framtida. Utgiftene til ekstern advokatbistand kan sannsynligvis reduseres noe om kommunen har en kommuneadvokat i 100 % stilling, men det vil uansett, også framover, bli nødvendig å innhente ekstern bistand fra advokater med spisskompetanse. Det er få kommuner på ca 10.000 innbyggere som har 100 % stilling som kommuneadvokat. Flere bykommuner har egne kommuneadvokater. Saken legges fram uten innstilling. Rådmannens innstilling: 11 Indre Fosen kommune Arkiv: B20 Dato: 01.02.2017 SAKSFRAMLEGG Saksnr 3/17 3/17 Møtedato 27.01.2017 09.02.2017 Utvalg Oppvekstutvalget Indre Fosen Fellesnemnd Saksbehandler: Finn Yngvar Benestad ORGANISERING AV PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE I INDRE FOSEN KOMMUNE FRA 1.1.2018 Vedlegg 1 Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Indre Fosen. Organisering av PP-tjenesten i Indre Fosen kommune fra 1.1.2018. Sakens bakgrunn og innhold: I følge opplæringsloven § 5-6 skal hver kommune ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste (forkortelse: PPT eller PP-tjenesten). PP-tjenesten i en kommune kan organiseres i samarbeid med andre kommuner, men det er ikke lov å basere seg på å kjøpe tjenester. PP-tjenesten skal være faglig uavhengig i forhold til den kommunen den økonomisk og organisatorisk hører inn under. Leksvik og Rissa kommuner har per i dag hver sin måte å organisere sin PP-tjeneste på. Leksvik kommune samarbeider med Inderøy kommune om PP-tjenesten. De to kommunene er likestilte deltakere i PPT Inderøy og Leksvik IKS. PP-tjenesten har lokaler i Inderøy rådhus, som en del av familiesenteret i Inderøy kommune. Rissa kommune har egen PP-tjeneste, organisert som en del av oppvekstsektoren, men lokalisert i Rissa helsetun sammen med barneverntjenesten, helsestasjonen, psykisk helse og fysio- og ergoterapitjenesten. Rissa kommune samarbeider med de fem andre Fosen-kommunene i Sør-Trøndelag om to regionale PPT-stillinger. Disse to stillingene bistår de lokale PP-tjenestene på systemnivå innenfor lese-, skrive- og matematikkvansker og sosio-emosjonelle vansker. Ved overgang til Indre Fosen kommune er det behov for å finne en felles løsning for PPtjenesten. Prosjektleder for Indre Fosen kommune bestilte i november 2016 en utredning med 12 anbefaling om den mest hensiktsmessige måten å organisere PP-tjenesten på i den nye kommunen. Oppvekstsjefene i Leksvik og Rissa kommune har samarbeidet om utredningen. Som et ledd i utredningsarbeidet er det gjennomført samtaler med samtlige ansatte i de to PPtjenestene – først med PPT Inderøy og Leksvik IKS, og deretter med Rissa PPT. Det er også sendt ut spørreskjema til alle barnehager, skoler og samarbeidspartnere for PP-tjenestene i de to kommunene. I spørreskjemaet spør vi om hvilke treffpunkter de ulike enhetene har med PP-tjenesten i dag, og hvilke treffpunkter de ønsker å ha med PP-tjenesten i framtida. Vi ber hver enkelt enhet om å si hvilken løsning de ønsker for PP-tjenesten i Indre Fosen kommune, med begrunnelse. Utredningen er drøftet i arbeidsgruppa for oppvekst i Indre Fosen i møte 13.1.2017. Vurdering: PP-tjenesten skal hjelpe barnehager og skoler med kompetanse- og organisasjonsutvikling slik at de er bedre i stand til å inkludere det enkelte barn og den enkelte elev i fellesskapet. PP-tjenesten skal også kartlegge, gi råd og utarbeide sakkyndig vurdering for de barn og elever som har behov for det. For å utføre sitt oppdrag må PP-tjenesten være faglig kompetent, være tilgjengelig og bidra til helhet og sammenheng, arbeide forebyggende og bidra til tidlig innsats i barnehage og skole. Utredningen gir en mer utfyllende beskrivelse av de forventninger og krav som stilles til PPtjenesten. Vi ser i realiteten for oss tre mulige måter å organisere PP-tjenesten på i Indre Fosen kommune: 1. Indre Fosen kommune går inn som en part i det interkommunale selskapet som Inderøy og Leksvik kommune har etablert. 2. Det etableres en egen PP-tjeneste i Indre Fosen kommune. 3. Det etableres en egen PP-tjeneste i Indre Fosen kommune, og det regionale PPTsamarbeidet med de andre kommunene i Fosen opprettholdes. Under vurderingen av alternativene i utredningen (kapittel 3.5), har vi valgt å se på de to første alternativene. Om Indre Fosen skal være med i det regionale PPT-samarbeidet med resten av Fosen-regionen, kan vurderes av en arbeidsgruppe som skal arbeide med å rigge den vedtatte løsningen. Alternativ 1: IKS-løsning sammen med Inderøy kommune Et IKS bestående av Inderøy og Indre Fosen kommuner vil gi en robust PP-tjeneste, med ansatte med lang erfaring og høy kompetanse. PP-tjenestens tyngdepunkt vil ligge utenfor Indre Fosen kommune og i en annen region enn Fosen. For å unngå for mye reisevirksomhet, vil det være aktuelt å ha ett kontor i Rissa sentrum i tillegg til kontoret i Straumen. For å oppleves som en enhet, bør de to kontorene ha regelmessige møtepunkter, f. eks. to ganger per måned. Kontakten ellers kan foregå per telefon eller Skype. 13 Samarbeidet med det øvrige støtteapparatet vil kunne bli noe fragmentert, i og med at kontoret på Inderøya er samlokalisert med en helsetjeneste som ikke har noe med Indre Fosen kommune å gjøre. Deltakelse i barnehage- og skolebasert utviklingsarbeid vil også bli kun delvis, i og med at man skal forholde seg til to kommuner i to ulike regioner, som ikke nødvendigvis er samkjørt på alle områder. Alternativ 2: Egen PP-tjeneste i Indre Fosen kommune PP-tjenesten vil bli stor nok, selv om den blir mindre enn om vi slår oss sammen med Inderøy. PP-tjenesten får sitt tyngdepunkt i sentrum av den nye kommunen. Kommunen får mulighet til å bygge opp en PP-tjeneste med en kompetanse som svarer til kommunens behov for individ- og systemrettet arbeid overfor barn og elever. PP-tjenesten vil bli en egen enhet i oppvekstsektoren, og leder for PP-tjenesten vil gå inn i oppvekstsektorens ledergruppe. PPT-ledelsen får jevnlig og nær kontakt med ledelsen for de enhetene man skal jobbe med, og mulighetene for å gjøre gode, strategiske valg, vil være store. PP-tjenesten vil samlokaliseres med helsestasjon, barneverntjeneste, kommunepsykolog og fysio-ergoterapitjenesten ved Rissa helsetun. Samlokalisering med resten av støtteapparatet til barn og unge kan være til stor hjelp i det daglige, tverrfaglige forebyggende og helsefremmende arbeidet i kommunen. PP-tjenesten vil få en naturlig plass i arbeidet med barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling, og det vil være lettere å bli enige om satsingsområder i oppvekstsektoren når alle kan bidra som likeverdige parter. Spørreundersøkelsen Det kom inn 25 besvarelser på spørreundersøkelsen om PP-tjenesten i Indre Fosen. I vedlegg til utredningen er det en oversikt over alle høringsuttalelsene. 84 % av de som svarte, sier at de ønsker en egen PP-tjeneste i Indre Fosen. Blant dem som ønsker denne løsningen, finner vi samtlige skoler og barnehager i Indre Fosen, med unntak av Leksvik barnehage, som ikke tar stilling til spørsmålet. Begrunnelsene varierer, men det legges stor vekt på nærhet, tilgjengelighet og tilstedeværelse, tverrfaglig samarbeid på system- og individnivå og muligheter til deltakelse i utviklingsprosjekter. Det uttrykkes forventning om at PP-tjeneste i egen kommune vil jobbe tett opp mot barnehager og skoler. Behandling i arbeidsgruppa for oppvekst Arbeidsgruppa for oppvekst i Indre Fosen består av de to oppvekstsjefene, ledere i barnehager, skoler, voksenopplæring og flyktningetjeneste og de hovedtillitsvalgte fra Fagforbundet og Utdanningsforbundet i Leksvik og Rissa. PP-tjenesten er også representert i arbeidsgruppa, men trer først inn i gruppa etter at det er fattet vedtak om organiseringsform for PPT. I møte 13.1.2017 anbefalte Arbeidsgruppa for oppvekst i Indre Fosen at det etableres en egen PP-tjeneste i den nye kommunen. Rådmannen / prosjektleder for Indre Fosen kommune slutter seg til denne konklusjonen og til at utgifter til å etablere egen PP-tjeneste i den nye kommunen dekkes innenfor vedtatt prosjektbudsjett for utvikling av Indre Fosen kommune. Rådmannens innstilling: 14 1. Indre Fosen kommune etablerer en egen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Indre Fosen kommune. Dette er i tråd med konklusjonen i utredningen om organisering av PP-tjenesten i Indre Fosen kommune, anbefalinger fra Arbeidsgruppa for oppvekst i Indre Fosen kommune og de tilbakemeldinger som har kommet fra brukergruppen og samarbeidende parter. 2. En egen PP-tjeneste vil bidra til at - PP-tjenesten kan rigges for å dekke kommunens behov for individ- og systemrettet arbeid overfor barn og elever som trenger det, - PP-tjenesten blir lett tilgjengelig for barnehager og skoler, - PP-tjenesten blir en naturlig del av kommunens oppvekstsektor, der PPT-leder inngår i sektorens ledergruppe, - PP-tjenesten blir en viktig deltaker i det tverrfaglige forebyggende og helsefremmende arbeidet i kommunen. 3. For å sikre den faglige bredden og dybden som trengs for å bygge opp en robust PPtjeneste i Indre Fosen kommune, skal minimum de midler som i dag stilles til disposisjon for PP-tjenesten i Rissa og Leksvik kommuner, videreføres til PPTarbeidet i Indre Fosen kommune. 4. Det skal settes ned ei arbeidsgruppe for PPT under Arbeidsgruppa for oppvekst i Indre Fosen. Arbeidsgruppa for PPT får i oppgave å jobbe med PPT-delen av omstillingsplanen for oppvekstsektoren i Indre Fosen. Det skal blant annet utarbeides rutiner og retningslinjer for de ulike arbeidsoppgavene som skal utføres i PP-tjenesten i Indre Fosen. Det skal også jobbes med rekruttering, herunder å ta stilling til om Indre Fosen kommune skal knytte seg til de regionale PPT-stillingene i Fosen. Arbeidsgruppa for PPT ledes av en prosjektleder som har frikjøpt tid for å lede dette arbeidet. Utgiftene dekkes innenfor vedtatt prosjektbudsjett for utvikling av Indre Fosen kommune. Målet er at Indre Fosen PPT skal være i full drift fra 1.1.2018. Saksprotokoll i Oppvekstutvalget - 27.01.2017 Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: 1. 2. 3. Indre Fosen kommune etablerer en egen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Indre Fosen kommune. Dette er i tråd med konklusjonen i utredningen om organisering av PP-tjenesten i Indre Fosen kommune, anbefalinger fra Arbeidsgruppa for oppvekst i Indre Fosen kommune og de tilbakemeldinger som har kommet fra brukergruppen og samarbeidende parter. En egen PP-tjeneste vil bidra til at - PP-tjenesten kan rigges for å dekke kommunens behov for individ- og systemrettet arbeid overfor barn og elever som trenger det, - PP-tjenesten blir lett tilgjengelig for barnehager og skoler, - PP-tjenesten blir en naturlig del av kommunens oppvekstsektor, der PPT-leder inngår i sektorens ledergruppe, - PP-tjenesten blir en viktig deltaker i det tverrfaglige forebyggende og helsefremmende arbeidet i kommunen. For å sikre den faglige bredden og dybden som trengs for å bygge opp en robust PP-tjeneste i Indre Fosen kommune, skal minimum de midler som i dag stilles til disposisjon for PP-tjenesten i Rissa og Leksvik kommuner, videreføres til PPT-arbeidet i Indre Fosen kommune. 15 4. Det skal settes ned ei arbeidsgruppe for PPT under Arbeidsgruppa for oppvekst i Indre Fosen. Arbeidsgruppa for PPT får i oppgave å jobbe med PPT-delen av omstillingsplanen for oppvekstsektoren i Indre Fosen. Det skal blant annet utarbeides rutiner og retningslinjer for de ulike arbeidsoppgavene som skal utføres i PP-tjenesten i Indre Fosen. Det skal også jobbes med rekruttering, herunder å ta stilling til om Indre Fosen kommune skal knytte seg til de regionale PPT-stillingene i Fosen. Arbeidsgruppa for PPT ledes av en prosjektleder som har frikjøpt tid for å lede dette arbeidet. Utgiftene dekkes innenfor vedtatt prosjektbudsjett for utvikling av Indre Fosen kommune. Målet er at Indre Fosen PPT skal være i full drift fra 1.1.2018. 16 Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Indre Fosen Organisering av PP-tjenesten i Indre Fosen kommune fra 1.1.2018 Vedtatt i Fellesnemnda for Indre Fosen kommune xx.xx.2017 17 Innholdsfortegnelse 1 2 Innledning ........................................................................................................................................3 1.1 Organisering av PP-tjenesten i Leksvik kommune ...................................................................3 1.2 Organisering av PP-tjenesten i Rissa kommune ......................................................................3 1.3 Utredningens oppbygning og behandling ...............................................................................3 Sentrale føringer for PP-tjenesten...................................................................................................4 2.1 PP-tjenestens oppdrag ............................................................................................................4 2.2 Faglige kvalitetskriterier i PP-tjenesten ...................................................................................5 PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste .................................................................................5 PP-tjenesten er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng ...................................................5 PP-tjenesten arbeider forebyggende ..............................................................................................5 PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole ..............................................................5 3 Utredning ........................................................................................................................................6 3.1 Grunnlag i Indre Fosen ............................................................................................................6 Barnehager ......................................................................................................................................6 Grunnskoler .....................................................................................................................................6 4 3.2 Økonomi ..................................................................................................................................7 3.3 PP-tjenestens oppdrag – hvordan blir dette ivaretatt i dag? ..................................................7 3.4 Hvilke alternativer har vi for PPT i Indre Fosen? .....................................................................7 3.5 Vurdering av alternativene ......................................................................................................7 3.6 Hva ønsker de som samarbeider med PP-tjenesten? ..............................................................9 3.7 Konklusjon .............................................................................................................................10 Vedlegg ..........................................................................................................................................11 4.1 Oversikt over høringsuttalelser vedr. organisering av PP-tjenesten .....................................11 4.2 Notat fra samtale med PPT Inderøy og Leksvik IKS ...............................................................17 4.3 Notat fra samtale med PPT i Rissa. ........................................................................................22 2 18 1 Innledning Prosjektleder for Indre Fosen kommune har bestilt en utredning som skal munne ut i en anbefaling om den mest hensiktsmessige måten å organisere PP-tjenesten på i nye Indre Fosen kommune. Oppvekstsjefene i Leksvik og Rissa kommune har samarbeidet om dette utredningsarbeidet. Fra og med 1. januar 2018 opphører Rissa og Leksvik kommuner å eksistere som juridiske enheter. Fra samme dag etableres en ny enhet – Indre Fosen kommune. Begge kommuner har i dag avtaler med andre kommuner og tilbydere på en rekke områder. Dette gjelder også for PP-tjenesten. 1.1 Organisering av PP-tjenesten i Leksvik kommune Leksvik kommune er i dag i et samarbeid med Inderøy kommune om PP-tjenesten. De to kommunene har etablert et interkommunalt selskap: PPT Inderøy og Leksvik IKS. Selskapet har et faglig styre og et representantskap som har det økonomiske og overordnede ansvaret. Kommunene er likestilte og eier 50 % hver. Utgifter fordeles etter elevtall. PP-tjenesten har kontor i Inderøy rådhus, som en del av familiesenteret i Inderøy kommune. PP-tjenesten betjener 7 barneskoler, 2 kombinerte barne- og ungdomsskoler (i Leksvik kommune), 1 ungdomsskole, 16 barnehager (kommunale og private) og noen familiebarnehager. Antall elever i grunnskolene i Leksvik og Inderøy er 1 400. Antall barn i barnehagene er 650. Avtalen mellom Inderøy og Leksvik har en oppsigelsestid på 1 år. Leksvik kommune sa formelt opp selskapsavtalen ved utgangen av 2016. 1.2 Organisering av PP-tjenesten i Rissa kommune I Rissa kommune inngår PP-tjenesten i oppvekstsektoren, med PPT-leder direkte under oppvekstsjefen. Fram til 31.12.2016 var PP-tjenesten en avdeling under helsetjenesten, sammen med bl a helsesøster- og jordmortjenesten, psykisk helse og fysio- og ergoterapitjenesten. PPT er fortsatt lokalisert sammen med disse tjenestene i Rissa helsetun. PP-tjenesten betjener 2 barneskoler (hvorav en privatskole), 3 kombinerte barne- og ungdomsskoler og 11 barnehager (kommunale og private). Antall elever i Rissa-skolene er 822. Antall barn i barnehagene er 330. Rissa kommune samarbeider med de fem andre Fosen-kommunene i Sør-Trøndelag om to regionale PPT-stillinger. Disse to stillingene jobber på systemnivå innenfor lese-, skrive- og matematikkvansker og sosio-emosjonelle vansker. Rissa kommune sa formelt om samarbeidsavtalen om de to regionale PPT-stillingene ved utgangen av 2016. 1.3 Utredningens oppbygning og behandling Denne utredningen er bygd opp slik: 1. Grunnlag i Indre Fosen - Antall barnehager og skoler - Antall barnehagebarn og elever - Andel barn og skoleelever med vedtak om spesialpedagogiske tiltak 2. Økonomi - Hva bruker de to kommunene på å drifte dagens PPT-ordninger? 3. PP-tjenestens oppdrag – hvordan blir dette ivaretatt i dag? 3 19 4. Hvilke alternativer har vi for PPT i Indre Fosen – og hvilke fordeler/ulemper finner vi ved de forskjellige alternativene? 5. Hva ønsker de som samarbeider med PP-tjenesten? 6. Konklusjon. For å få et best mulig grunnlag for å behandle disse spørsmålene innenfor en relativt liten tidsramme, gjennomførte vi 3. januar 2017 samtaler med samtlige ansatte i de to PP-tjenestene – først et møte med PPT Inderøy og Leksvik IKS, og deretter et møte med Rissa PPT. Vi sendte også ut et spørreskjema til alle barnehager, skoler og samarbeidspartnere for PP-tjenestene i de to kommunene. I spørreskjemaet ba vi om en redegjørelse for hvilke treffpunkter de ulike enhetene har med PP-tjenesten i dag, og hvilke treffpunkter de ønsker å ha med PP-tjenesten i framtida. Vi ba hver enkelt enhet om å uttrykke hvordan de anbefaler at PP-tjenesten i Indre Fosen kommune skal rigges i framtida, både for å møte de krav og forventninger lovverket stiller, og for å tilfredsstille enhetens egne ønsker til PP-tjenesten. Alle ble bedt om å begrunne sitt ønske om framtidig PPT-løsning. Utredningen er drøftet i arbeidsgruppa for oppvekst i Indre Fosen i møte 13.1.2017. I arbeidsgruppa sitter de to oppvekstsjefene, ledere i barnehager, skoler, voksenopplæring og flyktningetjeneste og de hovedtillitsvalgte fra Fagforbundet og Utdanningsforbundet i Leksvik og Rissa. PP-tjenesten er også representert i arbeidsgruppa, men trer først inn i gruppa etter at det er fattet vedtak om organiseringsform for PPT. Den politiske behandlingen foregår i Oppvekstutvalget i Indre Fosen, som i møte 27.1.2017 vedtar sin innstilling om PP-tjenestens organisering. Fellesnemnda for Indre Fosen fatter endelig vedtak i møte 9.2.2017. 2 Sentrale føringer for PP-tjenesten I følge opplæringsloven § 5-6 skal hver kommune ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste. PPtjenesten i en kommune kan organiseres i samarbeid med andre kommuner, men det er ikke lov å basere seg på å kjøpe tjenester. PP-tjenesten skal være et faglig uavhengig organ fra kommunen den økonomisk og organisatorisk hører inn under. 2.1 PP-tjenestens oppdrag PP-tjenesten skal hjelpe barnehager og skoler med kompetanse- og organisasjonsutvikling slik at de er bedre i stand til å inkludere det enkelte barn og den enkelte elev i fellesskapet. PP-tjenesten skal også kartlegge, gi råd og utarbeide sakkyndig vurdering for de barn og elever som har behov for det. PP-tjenesten kan bli spurt om råd i forhold til tidlig eller utsatt skolestart, tegnspråkopplæring, punktskriftsopplæring, spesialundervisning for voksne med behov for grunnskoleopplæring, fritak fra opplæringsplikten, særskilt inntak til videregående opplæring. De kan bli bedt om å utrede og gi råd om språk og talevansker, konsentrasjonsvansker, sosiale og emosjonelle vansker, atferdsvansker, syn- og hørselsvansker, generelle lærevansker eller fagvansker, lese- og skrivevansker, matematikkvansker og nonverbale lærevansker. Foreldre, voksne i grunnopplæring, verge, elever over 15 år, barnehager, skoler og andre ansatte ved offentlige institusjoner skal kunne søke råd hos PP-tjenesten. 4 20 2.2 Faglige kvalitetskriterier i PP-tjenesten For å utføre sitt oppdrag må PP-tjenesten være faglig kompetent, være tilgjengelig og bidra til helhet og sammenheng, arbeide forebyggende og bidra til tidlig innsats i barnehage og skole. Nedenfor lister vi opp punkter som støtter om de fire kvalitetskriteriene. Punktene er hentet fra Utdanningsdirektoratets nettsted om PP-tjenesten. PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste PPT utarbeider sakkyndige vurderinger av god kvalitet, som skal gi godt grunnlag for å avgjøre om det skal fattes vedtak om spesialpedagogisk hjelp/ spesialundervisning, eller om det skal settes inn tiltak innenfor rammen av tilpasset opplæring. PPT hjelper barnehagene og skolene i arbeidet med organisasjons- og kompetanseutvikling. PPT har kunnskap om miljøet for barna i den enkelte barnehagen, om skolemiljøet på den enkelte skolen, og de kjenner faktorer som har noe å si for å fremme et godt og trygt barnehage- og skolemiljø. PP-tjenesten er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng PPT er tilgjengelig for brukerne. PPT bidrar til helhet og sammenheng i tiltak overfor barn, unge og voksne med behov for spesialpedagogisk hjelp. PPT deltar aktivt i samarbeidet om gode overganger mellom faser i utdanningsløpet. PPT tilpasser sin kommunikasjon og tilgjengelighet til minoritetsspråklige og nasjonale minoriteter. PPT bidrar med kompetanse, veiledning, råd og hjelp til barnehager, skoler, foreldre, barn og elever. PPT informerer om hvordan den enkelte kan få hjelp. PP-tjenesten arbeider forebyggende PPT arbeider forebyggende slik at barnehagen og skolen kommer i forkant av problemer og lærevansker. PPT har kompetanse til å hjelpe barnehager og skoler der det oppstår problemer med barn og elevers utvikling og læring. PPT bruker mer tid til å bistå i forebyggende arbeid og i kompetanse- og organisasjonsutvikling. PPT sitt systemarbeid skal være rettet mot elever som har særskilte behov, men årsaken til behovene trenger ikke nødvendigvis være knyttet til eleven. De kan også ha sin årsak i måten skolen har valgt å organisere klassen og opplæringen på, mangel på nødvendig kompetanse og klasseledelsesutfordringer. PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole PPT bidrar til innsats på et tidlig tidspunkt i barns liv og tidlig inngripen når problemer oppstår. PPT er tilstede i barnehagen og skolen for å diskutere alternative tiltak og strategier som kan iverksettes raskt innenfor rammen av tilpasset opplæring. PPT vurderer tiltak i læringsmiljøet sammen med skolen. 5 21 3 Utredning 3.1 Grunnlag i Indre Fosen Barnehager Indre Fosen kommune vil ha 7 offentlige og 9 private ordinære barnehager. I tillegg er det en privat familiebarnehage. Disse barnehagene har følgende barnetall per 15.1.2017: Høgåsmyra barnehage i Rissa sentrum med 75 barn Fembøringen barnehage i Stadsbygd sentrum med 72 barn Vanvikan barnehage i Vanvikan sentrum med 57 barn Steinvegen barnehage i Leksvik sentrum med 39 barn Leksvik barnehage i Leksvik sentrum med 35 barn Tungtrø barnehage i Stadsbygd sentrum med 32 barn Tryllefløyten musikkbarnehage AS i Rissa sentrum med 30 barn Borgly barnehage på Hindrem med 29 barn Skaugdalen barnehage i Skaudalen med 27 barn Skogly friluftsbarnehage i Reinsgrenda med 21 barn Fosnaheim naturbarnehage i Rissa sentrum med 21 barn Fagerbakken barnehage i Råkvåg med 19 barn Akrobaten barnehage i Stadsbygd sentrum med 19 barn Tuppen og Lillemor barnehage AS i Leksvik sentrum med 18 barn Fevåg barnehage i Fevåg med 13 barn Årnset familiebarnehage i Rissa sentrum med 5 barn. Antall barn i barnehage i Indre Fosen per 15.1.2017 er 512 barn. I Rissa-barnehagene har 14 av 334 barnehagebarn (4,2 %) spesialpedagogisk hjelp etter enkeltvedtak. I Leksvik-barnehagene har 7 av 178 barnehagebarn (3,9 %) slikt enkeltvedtak. Grunnskoler Indre Fosen kommune vil per 1.1.2018 ha seks offentlige grunnskoler og en privatskole. Disse skolene har følgende elevtall per 1.10.2016 (GSI): Åsly skole, 1-10 skole i Rissa sentrum med 386 elever Testmann Minne skole, 1-10 skole i Leksvik sentrum med 306 elever Stadsbygd skole, 1-10 skole i Stadsbygd sentrum med 283 elever Vanvikan skole, 1-10 skole i Vanvikan sentrum med 159 elever Mælan skole, 1-10 skole i Sørfjorden med 87 elever Fevåg Hasselvika skole, 1-7 skole i Hasselvika med 43 elever Skaugdalen Montessoriskole SA, 1-7 skole i Skaudalen med 23 elever. Av de 1287 elevene som skoleåret 2016/2017 går på grunnskolene i Indre Fosen, har 112 elever (8,7 %) spesialundervisning etter enkeltvedtak. Andelen elever med enkeltvedtak i Leksvik-skolene er noe høyere enn i Rissa-skolene, 10,3 % i Leksvik mot 8,0 % i Rissa. 6 22 3.2 Økonomi Rissa PPT hadde i 2016 et budsjett på 2,8 mill kr. Av dette gikk 470’ kr til de regionale PPT-stillingene. PPT i Rissa består av 2,8 årsverk. Ressursen man legger inn i det regionale samarbeidet, tilsvarer kostnadene til ca 0,6 årsverk. Totalt sett kan man derfor si at PP-tjenesten i Rissa finansierer 3,4 årsverk totalt. I 2016 betalte Leksvik kommune 1, 3 mill kr til PPT Inderøy Leksvik IKS for deres tjenester. Hvis vi forutsetter at Indre Fosen kommune kan bruke like mye på sine PP-tjenester som de to kommunene har gjort til sammen, vil PP-tjenesten ha 4,1 mill 2016-kroner til rådighet. 3.3 PP-tjenestens oppdrag – hvordan blir dette ivaretatt i dag? Oppvekstsjefene i Leksvik og Rissa hadde 3. januar 2017 samtaler med de ansatte i begge PPtjenestene. Notater fra disse samtalene er vedlagt, se kapittel 4.2 og 4.3. Det er helt tydelig at vi står overfor to meget kompetente PP-tjenester. Det er svært dyktige fagfolk i begge tjenester. Det er stabile arbeidsmiljø, der folk har jobbet over lang tid og samlet seg stor erfaring og kunnskap om de barna og elevene – og de barnehagene og skolene – de arbeider sammen med. I begge tjenester møter vi dedikerte fagpersoner som opplever at de gjerne skulle ytt enda mer, fordi behovene er utømmelige. 3.4 Hvilke alternativer har vi for PPT i Indre Fosen? Vi ser i realiteten kun for oss tre mulige måter å organisere PP-tjenesten på i Indre Fosen kommune: 1. Indre Fosen kommune viderefører det interkommunale selskapet som Inderøy og Leksvik kommune har etablert. 2. Etablering av egen PP-tjeneste i Indre Fosen kommune. 3. Etablere egen PP-tjeneste i Indre Fosen kommune og videreføring av det regionale samarbeidet med resten av Fosen-regionen. 3.5 Vurdering av alternativene I denne vurderingen har vi valgt å se på de to første alternativene. Om Indre Fosen skal videreføre det regionale samarbeidet med resten av Fosen-regionen, må vurderes i en eventuell arbeidsgruppe som skal arbeide med den vedtatte løsningen framover. 1. Deltakelse i interkommunalt selskap. a. Indre Fosen kommune går inn i det interkommunale selskapet som Inderøy og Leksvik kommune har etablert sammen. Selskapet vil få et befolkningsgrunnlag på 16 500 innbyggere. Selskapet er allerede i dag veldrevet, med en ansattgruppe som har høy faglig kompetanse. Med en ytterligere styrking av bemanningen vil dette kunne bli en robust PP-tjeneste. b. For å unngå for mye reisevirksomhet, vil det være aktuelt å ha ett kontor i Straumen i Inderøy kommune og ett kontor i Rissa sentrum i Indre Fosen kommune. Felles møtepunkter for de to kontorene kan f. eks. være på kommunehuset i Leksvik. For å oppleves som en enhet, bør de to kontorene ha regelmessige møtepunkter, f. eks. to ganger per måned. Kontakten ellers kan foregå per telefon eller Skype. 7 23 c. En av fordelene med å få en så stor PP-tjeneste, er at den kan få et bredt kompetansefelt. Det blir i større grad mulig for de ansatte å spesialisere seg innenfor smalere fagfelt, og dele de ansatte inn i team etter spesialitet. Dette kan likevel bli vanskelig i praksis i et IKS som dekker et stort geografisk område. Jo mer man spesialiserer seg, jo større bli behovet for at spesialistene må bruke mye av sin arbeidstid til å reise på kryss og tvers av IKS-ets virkeområde. d. Når de to PPT-kontorene blir plassert i hver sin kommune, vil samarbeidet med det øvrige støtteapparatet kunne bli noe fragmentert, i og med at kontoret på Inderøy er samlokalisert med en helsetjeneste som ikke har noe med Indre Fosen kommune å gjøre. Deltakelse i barnehage- og skolebasert utviklingsarbeid vil også bli kun delvis, i og med at man skal forholde seg til to kommuner i to ulike regioner, som ikke nødvendigvis er samkjørt på alle områder. 2. Etablering av egen PP-tjeneste a. Indre Fosen kommune etablerer sin egen PP-tjeneste, med kontor i Rissa sentrum. Tjenesten vil få et befolkningsgrunnlag på 10 000 innbyggere. Bemanningen vil kunne styrkes med ca 1,5 årsverk i forhold til dagens PPT i Rissa. Med et lavere befolkningsgrunnlag, vil PP-tjenesten naturlig nok bli mindre enn om vi hadde slått oss sammen med Inderøy. b. PP-tjenesten samlokaliseres med helsestasjon, barneverntjeneste, kommunepsykolog og fysio-ergoterapitjenesten ved Rissa helsetun. Samlokalisering med resten av støtteapparatet til barn og unge kan være til stor hjelp i det daglige, tverrfaglige forebyggende og helsefremmende arbeidet i kommunen. c. PP-tjenesten blir en egen enhet i oppvekstsektoren, og leder for PP-tjenesten går inn i sektorleders ledergruppe, sammen med leder for barnehagene, leder for grunnskolene og leder for voksenopplæringen og flyktningtjenesten. Fordelen med denne måten å organisere PP-tjenesten på, er at PPT får en framskutt posisjon i oppvekstsektoren. PPTledelsen får jevnlig og nær kontakt med ledelsen for de enhetene man skal jobbe med, og mulighetene for å gjøre gode, strategiske valg, vil være store. PP-tjenesten vil få en naturlig plass i arbeidet med barnehage- og skolebaserte kompetanseutvikling, og det vil være lettere å bli enige om satsingsområder i oppvekstsektoren der alle kan bidra som likeverdige parter. d. Ved å velge denne modellen, står en fritt til å bestemme om en fortsatt vil knytte seg til det regionale PPT-samarbeidet i Fosen, eller om man vil bruke disse ressursene til å styrke bemanningen i egen PP-tjeneste. Dersom Indre Fosen med sin 10 000 innbyggere går inn i det regionale PPT-samarbeidet på Fosen, vil man med dagens fordelingsnøkkel måtte regne med å bidra med en andel som tilsvarer utgiftene til ca 90 % stilling. Dersom alternativ 2 velges som løsning, vil en viktig del av arbeidet med å rigge den nye PPtjenesten, bli å ta stilling til tjenestens tilknytning til regional PPT. e. PP-tjenesten i Rissa har to ansatte (1,2 årsverk) med delvis AFP, og som signaliserer at de kommer til å gå av med full pensjon når Indre Fosen kommune er en realitet i 2018. Dette er dyktige personer med lang erfaring i PP-tjenesten. Samtidig som at det er et tap å miste slike medarbeidere, gir det også muligheter for å bygge opp en PP-tjeneste med en kompetanse som har den faglige bredde og dybde som man trenger. Det er selvfølgelig noe usikkerhet knyttet til om en får tak i den kompetansen man ønsker. 8 24 3.6 Hva ønsker de som samarbeider med PP-tjenesten? Vi har gått ut til alle barnehager, skoler og andre som samarbeider med PP-tjenesten i Leksvik og Rissa kommuner og bedt dem om å si hvilken organiseringsform de ønsker for PPT i Indre Fosen kommune. Vi ba dem om å ta utgangspunkt i de krav og forventninger som Utdanningsdirektoratet stiller til PP-tjenesten, og på denne bakgrunnen og ut fra egne erfaringer si hvordan deres enhet ønsker at vi skal rigge PP-tjenesten i Indre Fosen kommune for å møte disse forventningene. De fikk valget mellom Egen PP-tjeneste i Indre Fosen kommune Interkommunalt selskap, PPT Indre Fosen–Inderøy IKS Annen organisasjonsform Svarene skulle begrunnes. Vi spurte også hvilke treffpunkter de har med PP-tjenesten i dag, og hvordan de ønsker dette i framtida. Det kom inn 25 besvarelser. En samlet oversikt over høringsuttalelsene er vedlagt utredningen, se kap. 4.1. Resultatet av høringen ble slik: 2 ønsker ikke å ta stilling til hvilken organisasjonsform som vil være den beste. De er mer opptatt av kvaliteten på de tjenestene som tilbys. 1 har delt syn, der halvparten går for IKS og halvparten ønsker egen PPT. 1 ønsker å samarbeide med Inderøy kommune om et interkommunalt selskap. 21 ønsker at Indre Fosen kommune skal utvikle sin egen PP-tjeneste. 84 % av de som har svart, har uttrykt ønske om egen PP-tjeneste i Indre Fosen. Det er verd å merke seg at blant disse finner vi samtlige skoler i Indre Fosen. Og med unntak av Leksvik barnehage, som ikke tar stilling til spørsmålet, ønsker også alle barnehagene som har uttalt seg, en egen PP-tjeneste i Indre Fosen. Begrunnelsene varierer, men det legges stor vekt på nærhet, tilgjengelighet og tilstedeværelse, tverrfaglig samarbeid på system- og individnivå og muligheter til deltakelse i utviklingsprosjekter. Det uttrykkes forventning om at PP-tjeneste i egen kommune vil jobbe tett opp mot barnehager og skoler. 9 25 3.7 Konklusjon 1. På bakgrunn av faktagrunnlaget som er hentet inn og de tilbakemeldinger vi har fått fra brukergruppen og samarbeidende parter, konkluderer vi med at det beste for Indre Fosen kommune, vil være å bygge opp en egen, ny PP-tjeneste. Dette vil bidra til at - PP-tjenesten kan rigges for å dekke kommunens behov for individ- og systemrettet arbeid overfor barn og elever som trenger det, - PP-tjenesten blir lett tilgjengelig for barnehager og skoler, - PP-tjenesten blir en naturlig del av kommunens oppvekstsektor, der PPT-leder inngår i sektorens ledergruppe, - PP-tjenesten blir en viktig deltaker i det tverrfaglige forebyggende og helsefremmende arbeidet i kommunen. 2. For å sikre den faglige bredden og dybden som trengs for å bygge opp en robust PP-tjeneste i Indre Fosen kommune, er det av vesentlig betydning at minimum de midler som i dag stilles til disposisjon for PP-tjenesten i Rissa og Leksvik kommuner, videreføres til PPT-arbeid i Indre Fosen kommune. 3. Det settes ned ei PPT-gruppe under Arbeidsgruppa for oppvekst i Indre Fosen. Arbeidsgruppa for PPT får i oppgave å jobbe med PPT-delen av omstillingsplanen for oppvekstsektoren i Indre Fosen. Det skal blant annet utarbeides rutiner og retningslinjer for de ulike arbeidsoppgavene som skal utføres i PP-tjenesten i Indre Fosen. Det skal også jobbes med rekruttering, herunder å ta stilling til om Indre Fosen kommune skal knytte seg til de regionale PPT-stillingene i Fosen. Arbeidsgruppa for PPT ledes av en prosjektleder som bør ha noe frikjøpt tid for å lede dette arbeidet. Målet er at Indre Fosen PPT er i full drift fra 1.1.2018. 10 26 4 Vedlegg 4.1 Oversikt over høringsuttalelser vedr. organisering av PPtjenesten Høringsinstans Steinvegen barnehage, Leksvik Egen PPT x Leksvik barnehage, Leksvik Vanvikan barnehage, Leksvik X Tuppen og Lillemor barnehage AS, Leksvik X Høgåsmyra barnehage, Rissa Fembøringen barnehage, Rissa Skogly friluftsbarnehage, Rissa X X X IKS Begrunnelse for foretrukket modell Synes det er vanskelig å si den ene eller den andre organisasjonsformen. Men uansett må en sikre bred og god faglig og praktisk kompetanse hos PPT. Tilstrekkelig med personale slik at PPT har mulighet til å bistå enhetene. Ved å ha PPT inn i egen kommune tror vi tilgjengeligheten blir ivaretatt på best mulig vis. PPT er der hvor brukerenhetene er, nærhetsprinsippet er viktig. Hva som er den beste organisasjonsformen for PPT kan jeg ikke svare på, men det som er viktig er at PPT kan gi oss de tjenestene Utdanningsdirektoratet beskriver som PPtjenestens oppdrag. Fremover ønsker vi et tettere samarbeid med PPT, at de er mer i barnehagen sammen med oss, slik at vi blir mer kjent med hverandre. Vi må jobbe for å ufarliggjøre PPT for ansatte og foreldre, for å få til det må vi ha et tettere samarbeid. De må ha tid til å ta tak i de saken de får, slik at barna får den hjelpen de trenger til riktig tid. Det som blir viktig er at de er nok ansatte og at de har den nødvendige kompetansen de trenger, i forhold til de tjenestene de skal gi! Vi ønsker en egen PP-tjeneste i Indre Fosen kommune, men ønsker å ha med de saksbehandlerne i PPT Inderøy Leksvik IKS som har saker i Leksvik kommune, da vi synes det er viktig med kontinuitet, og at barn, foreldre og personale slipper å bytte saksbehandlere på eksisterende saker. Synes det høres ut som et mest fornuftig valg, det vil forhåpentligvis gjøre dem mer tilgjengelig enn ved et interkommunalt samarbeid. Tilgjengelighet er viktig. Viktig at PPT er i nærmiljøet. Ønsker at PPT blir i Rissa. Et IKS vil dekke et stort geografisk område, mye tid går bort i kjøring. Indre Fosen blir en stor kommune med mange enheter over et stort geografisk område. Nærhet til de som benytter seg av tjenestene, mye kommunikasjon kan foregå via tlf. og mail, men det 11 27 Høringsinstans Egen PPT Fosnaheim naturbarnehage, Rissa x Tungtrø barnehage AS, Rissa Sektorleder barnehage i Rissa X Testmann Minne skole, Leksvik x Vanvikan skole, Leksvik x Åsly skole, Rissa X X IKS Begrunnelse for foretrukket modell vil også bli en del møtepunkter der det er viktig at de involverte skal møtes. Unngå lang reisetid, effektivisering. Jeg tror nærhet til enhetene og oss brukerne er en viktig faktor for å gi et best mulig tilbud. Jeg ser også fordelen av at den enkelte saksbehandler kjenner til hver enkelt enhet. Jeg tror det er lettere å kjapt komme i gang med tiltak da. Det kan derimot være vanskelig å få et stort nok faglig miljø og det kan kanskje være greit å samarbeide noe med andre iks eller lignende. Jeg er derimot mest bekymret om stadige kutt i overføringene til spesped, og alt for lang saksbehandlings tid. Jeg vet at dette ikke skal være med her men jeg må bare ta det med. Nærhet til tjenesten gir økt trygghet. Lettere å ta kontakt for hjelp og veiledning. Vi blir en stor kommune og har behov for å bygge vår egen PP-tjeneste. Fysisk avstand til Inderøy er svært langt, – tilgjengelighet er et poeng. Tjenesten vil bli større/gi økt kapasitet faglig, og det vil gagne den nye kommunen, både i enkeltsaker og i mer systemrettet og forebyggende arbeid. Et IKS vil bli mer stykkedelt, og om vi får utviklet fagteam vil den fysiske spredningen på kompetansen ikke kunne utnyttes godt nok. (Ref erfaring med regionale PPT-stillinger i Fosen – lite utbytte for de som ikke har vertsrollen.) En egen PPT for Indre Fosen oppleves mer samlende i større satsinger, f.eks rettet mot forebyggende arbeid. Har et ønske om å få en PPT som i langt større grad fokuserer på systemarbeid. Mener vi i dag i for stor grad har fokus på enkeltindividene. Mener et eget PPT i større grad kan være tett på skolene og barnehagene, og på den måten få en større og mer helhetlig kjennskap til de ulike skole- og barnehagesamfunnene. Dette vil føre til at man kan fokusere på mer systemrettet arbeid enn hva man gjør i dag. Få spredt møter på flere ukedager Muligheten til å få til «hastemøter» blir enklere Fellesskap med fosenkommunene (geografisk) Kortere tid går bort til reising Felles barnevernstjeneste (Indre Fosen) Vi ønsker egen PPT tjeneste i Indre Fosen kommune fordi: 12 28 Høringsinstans Plasstillitsvalgt Utdanningsforbundet ved Åsly skole, Rissa Stadsbygd skole, Rissa Egen PPT x x IKS Begrunnelse for foretrukket modell Tjenesten kan organiseres under oppvekstsjefen, noe som er vesentlig bedre enn et interkommunalt selskap underlagt et eget styre. En egen tjeneste i Indre Fosen (IFK) vil gi bedre tilgjengelighet på tjenesten for barnehager og skoler. Den ressursen som Rissa kommune betaler for i Fosen-samarbeidet (ca 60%) innlemmes i Indre Fosen PPT. Mer tid vil gå til arbeid, og mindre til kjøring (kilde: Finn karttjeneste). Rissa - Leksvik = 48 km - 42 min Inderøy - Leksvik = 55 km - 48 min Inderøy - Hasselvika = 98,1km - 1 t 25 min (over dårlig grusvei Meltingen) Inderøy - Hasselvika = 112 km - 1 t 40 min (via Leksvik og Vanvikan) Mulighet til å bygge en ny, moderne tjeneste. Tjenesten kan bygges ut med den kompetansen som trengs (to slutter i Rissa PPT). Gir muligheter. Mulighetene for tverrfaglig samarbeid vesentlig større når tjenesten hører til i IFK. Nærhet til andre kommunale tjenester vesentlig bedre når tjenesten ligger i IFK. Dette vil lette et nødvendig samarbeid. Man kan bygge opp en tjeneste med relevante og varierte kompetanseområder som man sannsynligvis ikke får ved å slå sammen to eksisterende tjenester. Uttalelsen om framtidig organisasjon a PPT fra ledelsen ved Åsly skole støttes helhjertet. Enheten blir litt større enn det Rissa har i dag. Flere hoder i enheten vil kunne gi bredere kompetanse både i forhold til dybde og fagfelt. Det vil igjen føre til en mer effektiv individrettet støtte og raskere sakkyndig behandling og veiledning. Nærheten vil oppleves og faktisk føre til en mer tilgjengelig enhet når en velger egen tjeneste for Indre Fosen. Den vil høre mer sammen i en felles organisasjon, som vil fremme tverrfaglig samarbeid ut over skole. En PPT-enhet som ikke tilhører samme kommune, vil utfordre samarbeidsrutiner og organisering på en måte som vil gjøre det nødvendige tverrfaglige samarbeidet vanskeligere. (Eks Skoleteam og Barnehage team.) Spørsmålet er om enheten blir stor nok i forhold til behov for kompetanse. En bør søke å ha overlappende kompetanse i enheten for å ikke bli for sårbar dersom noen av de ansatte blir syke. En 13 29 Høringsinstans Egen PPT Mælan skole, Rissa x NAV IO, Rissa (voksenopplæring) x Skaugdalen Montessoriskole X Kommunepsykologen i Indre Fosen X Helsestasjonen i Leksvik IKS x X Begrunnelse for foretrukket modell må da søke løsninger gjennom samarbeid med andre PP-tjenester det er naturlig og hensiktsmessig å samarbeide med. I tråd med det Udir skriver om krav og forventninger til PPT, så ser vi at det er viktig at PPT er tett knyttet til Indre Fosen kommune og de omstillinger eller satsinger som det er tenkt jobbes med i oppvekstsektoren. Vi i Rissa har et ønske om å se på hvordan vi driver spes.ped undervisning og tilpassa undervisning. Det er da viktig at PPT ligger under Indre Fosen kommune. Det er ikke hensiktsmessig at vi har en PPT som vi ikke har kontroll på og som ikke kan være med på de kommunale satsingene som tenkes gjennomført. Ved at de legges under Indre Fosen kommune blir de liggende under oppvekst og da oppvekstsjefen. Rektor mener at nærhet til elever og god kontakt med skolene, tett samarbeid med tanke på forebygging best skjer med egen PP-tjeneste i Indre Fosen Inspektør mener at et større faglig miljø enn det vi kan få til i Indre Fosen alene gagner både de ansatte og brukerne av tjenesten. Stor kommune, mange barn å ta seg av. Redd det blir lengre saksbehandlingstid og verre å få tak i de aktuelle parter om vi blir interkommunale. Størrelsen på kommunen tilsier at vi har mulighet til ha en egen PP-tjeneste som kan inneha et bredt utvalg av fagpersoner med tilstrekkelig kompetanse, som vil sikre et kvalitativt godt faglig tilbud til innbyggerne. En egen PPT i Indre Fosen vil imøtekomme behovet for et helhetlig kommunalt samarbeid med øvrige aktører innenfor helse, oppvekst og barnevern i kommunen som fremmer sømløse tjenester for brukere. Det vil fremme helhetstenkingen innenfor kommunen ved at PPT vil være en stabil og likeverdig deltaker i tverrfaglig plan- og strategiarbeid knyttet til forebyggende arbeidet og systemarbeid. Det vil fremme fleksibilitet ift tilstedeværelse der det trengs (på skolene fortrinnsvis) og andre arenaer. Det vil på samme tid være med å sikre likhet i tjenestetilbud uavhengig av hvor i kommunen en bor. Vi ønsker å ha med Inderøy IKS fordi vi opplever at den tjenesten som i dag leveres er godt utviklet. 14 30 Høringsinstans Egen PPT Helsestasjonen i Rissa x Team 0-6 år, Rissa X Team 6-20 år, Rissa X Legetjenesten i Rissa Avd. for psykisk helse og rus, Rissa x IKS Begrunnelse for foretrukket modell De høy og bred kompetanse innenfor fagfeltet. De har erfaring. De er opptatt av brukere. De er gode på å samhandle. Samarbeidet har utviklet seg over lang tid – de kjenner godt til de lokale forholdene – helsestasjon, barnehagene og skolene – noe som kommer brukerne til gode. De er lett tilgjengelig. En sammenslåing av PPT Indre Fosen og Inderøy IKS vil sannsynligvis gjøre komtansen enda bedre . En sammenslått enhet vil være mere robust i fht sykefravær og en kan få arbeide mere spisset. Tidlig innsats krever nok og nærværende ressurser. Tilgjengelighet blir bedre når det er nærværende. Kommunen blir stor nok til å kunne ha et faglig miljø. Indre Fosen blir en større kommune og da blir tilgjengelighet et viktig poeng. Fysisk avstand til Inderøy blir veldig lang. Mindre kjøring dersom vi har egen tjeneste. Tjenesten vil bli større/gi økt faglig kapasitet og det vil gagne den nye kommunen, både i enkeltsaker og i systemretta og forebyggende arbeid. Et interkommunalt samarbeid kan bli mer stykkdelt – den fysiske spredningen av kompetansen vil føre til at den ikke vil utnyttes godt nok. Egen PPT fremmer fleksibilitet ift tilgjengelighet og tidsbruk. PPT sin rolle i individ. Og systemarbeid i kommunen. De bør delta i team, plan. Og strukturarbeid for å utvikle helhetlige gode strukturer i individ- og systemarbeid. Indre Fosen må etablere en pp-tjeneste som: er organisatorisk forankret under egen ledelse i egen kommune. har en nærhet og tilhørighet til det lokale fleretatlige nettverket. er representert i de ulike forebyggende fora/team. er tilgjengelig for råd og veiledning. har lokalkunnskap. Legetjenesten ønsker ikke ta stilling til dette. Viktig med faglig tyngde, bredde og kapasitet uavhengig av organisering. Avklart reiseveg innenfor eget område. Færre å forholde seg med hensyn til møteplanlegging osv. Sterkere kobling mot egen organisasjon noe som bidrar til sikring av enhetlig tenking, og sammenheng i opplegget rundt enkeltindivider 15 31 16 32 4.2 Notat fra samtale med PPT Inderøy og Leksvik IKS Tidspunkt for samtalen 3. januar 2017, kl 10:15-12:00. Til stede Liv Paula Iversen (pedagogisk psykologisk rådgiver/ logoped + styremedlem) Randi Tessem (ass. rådmann i Inderøy + styreleder PPT) Siri Westerdahl (Daglig leder/pedagogisk psykologisk rådgiver) Audhild Kristensen Dahl (tidligere ansatt og leder, nå innleid pensjonist - engasjement 10% + +) Ellen Sakshaug (sekretær/konsulent) Aud Tove Nilsen (pedagogisk psykologisk rådgiver) Finn Yngvar Benestad (oppvekstsjef i Rissa) Laila H. Bragstad (oppvekstsjef i Leksvik) Elisabeth Hammer (pedagogisk psykologisk rådgiver), syk, ikke tilstede Mål med samtalen Finne ut hvordan PP-tjenesten tenker å utføre PP-tjenestens oppdrag i Indre Fosen kommune. PP-tjenestens oppdrag PP-tjenesten hjelper barnehager og skoler med kompetanse- og organisasjonsutvikling slik at de er bedre i stand til å inkludere det enkelte barn og elev i fellesskapet. PP-tjenesten skal også kartlegge, gi råd og utarbeide sakkyndig vurdering for de barn og elever som har behov for det. Individarbeid (sakkyndighetsarbeid) og systemarbeid er mandatet til PPT. Nytt av året er systemarbeid i barnehagen også. Har stor saksmengde, så systemarbeidet kommer litt i bakgrunnen, men ønsket er så absolutt til stede. Hvilken kompetanse- og organisasjonsutvikling tenker dere det er viktig at PP-tjenesten bistår skolene og barnehagene med? Hvis det har blitt et større miljø - ved f.eks. sammenslåing med PPT i Rissa har man hatt større mulighet for teamorganisering. (Klasseledelse, språk, adferd, barnehage osv.). Det hadde vært spennende. Se PPT sin årsmelding. Rissa har to stillinger på systemarbeid i klasseledelse og språk. Har vært spennende å høre hvor mye disse to interkommunale stillingene har vært brukt. Har begynt å arbeide med samtaler rundt "hvordan gjøre skolene i stand til å arbeide med systemrettet arbeide selv". Må jobbe mer med å sette fagpersonene i skolene og barnehagene i stand til å arbeide med dette selv. Har kjørt et utviklingsarbeid med Arne Tveit innad i PPT høsten 2015 på dette med systemrettet arbeid. Men trenger mer for å snu fokuset på systemarbeid mer enn individrettet. I PPT Inderøy og Leksvik ønsker man å ha fokus på systemrettet arbeid, men det er også mange individrettede saker som det arbeides med som egentlig er systemrettet. Det glir veldig inn i hverandre. Barn med bruk av ASK-hjelpemiddelet medfører mer inkluderingsarbeid i barnehager og skoler. 17 33 For å kunne drive med systemstøtten MÅ man ut i skolene og barnehagene. Man kan ikke bare sitte på et kontor og utrede enkeltsaker. Har fått et stort løft innenfor lesing og skriving i form av SOL-innføring i alle skolene i regionen. Hvilken rolle bør PP-tjenesten spille i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling Blir invitert med i det som er satsinga i grunnskolene og barnehagene. For noen år tilbake var PPT veldig involvert i LP-modellen. Leksvik var ikke med i den satsinga, men det kunne PPT ha ønsket at de var. PPT var veiledere i Inderøy-skolene (rådgiverne hadde veilederrolle) PPT Inderøy Leksvik har 3 rådgivere som er ART-sertifiserte. Et viktig arbeid er å se sammenheng mellom sakkyndig vurdering, vedtak og IOP opp i mot læreplanverket. Hva innebærer det at barnehagene og skolene skal settes i stand til å inkludere barna/elevene i fellesskapet Har flere individsaker i forhold til inkludering av elever med minoritetsspråklig bakgrunn. Hele ansattgruppen i PPT Inderøy Leksvik IKS har hatt videreutdanning innenfor dette feltet våren 2016. Har vært et stort fokus på inkludering og integrering. Hva er forskjellen på dette? Inkludering er et VI-begrep. Det handler om mer enn å være fysisk tilstede, det er holdninger om å bli medregnet som er sentralt. Lærerne er modeller, og det de sier og gjør vil danne grunnlag for hvordan barna tenker og agerer, viktig at skolen drar med foresatte inn i dette arbeidet – en "vi- skole" utfordres gjerne når ressurssituasjonen er krevende – sårbare barn skal ikke ofres ved dårlig kommuneøkonomi Inkludering er et vedlikeholdsarbeid. Gjelder å være bevisst oppdraget. Både på system og individ. At system og strukturer er satt i system er viktig, må gjentas – som i et hjul. Holdningsarbeid krever kontinuerlig bevisstgjøring, felles refleksjoner knyttet til praksisen som skjer – hva gjør vi for at enkeltbarnet skal oppleve seg som en av alle, og hva må vi endre på. Viktig at ledelsen prioriterer slik kulturbygging – setter av tid og er engasjert i dette feltet. En av de viktigste oppgavene kan mange være å hjelpe skolene å se hvert enkelt individ. Opplever at skolene ofte er gode i å se system. Det å få den enkelte elev til å blomstre, utnytte seine ressurser vil bidra positivt til klassemiljøet Vi arbeider i spenningsfeltet det kollektive/systemet og enkeltindividet – å få til en smidighet i varetakelsen av begge områder er sentralt Hvor går skillelinjen mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning? Det har skjedd en endring over år. Denne grensen blir flyttet stadig vekk. Har nå langt flere i tilpasset opplæring enn før. Er også forskjeller skolene i mellom. Handler om lærernes kompetanse enkeltvis og hvordan de utnytter hverandres kompetanse – elevene er et vianliggende, hva trenger skolen å gjøre for å imøtekomme enkeltelevers behov. Tilpasset opplæring innenfor rammen av hva den enkelte lærer får til innad i klassen er et fokus, men også hvordan andre lærere på skolen kan benyttes inn i dette arbeidet. Hvordan kan læreren komme i posisjon for å gi god undervisning- klasseledelse er et viktig tema, sørge for læringsbetingelser. Har samarbeid mellom PPT og skole før tilrådning skrives og innarbeida system på evaluering. Viktig å være tydelig på at barna ikke skal "gifte seg" med spesialpedagogisk hjelp/undervisning, lete etter muligheter innenfor ordinært tilbud. Ved en periode med ekstra støtte er det å forvente at vedkommende barn vil kunne bli mer selvgående, men ikke alle kan 18 34 greie seg uten slik hjelp. Multifunksjonshemmede og barn med store læreutfordringer faglig eller sosialt har fortsatt rett til slik hjelp ut fra opplæringsloven som fortsatt "står". En vanskelig balansegang også for skolene. Handler mye om hvilken kompetanse den enkelte lærer innehar. Skolen må kunne tilpasse godt nok før spesialundervisning tilrås, men dette varierer veldig fra skole til skole og lærer til lærer. Omstillingen rundt dette har tatt tid. Lærerne har måtte lære seg å se hvilket ansvar som ligger hvor. Opplæringen i klassen er så sentral at det er her det aller meste av læringen må foregå. Har fortsatt en vei å gå. Dette er også et systemarbeid. Veldig viktig å ha rektorer som også er med her. Kan se at tilrådningene og anbefalingene går mer over til § 5-3 - tilråding uten ressurser. Vet ikke fullt ut hvordan dette blir tatt vare på i skolen. Har ressursmøter hvert år med alle skolene hvor tiltakene og ressursene evalueres før det tilrådes til nytt skoleår. Hvordan skaffer PP-tjenesten seg kunnskap om miljøet for barna i den enkelte barnehagen og skolemiljøet på den enkelte skolen? Er ikke noe enkelt svar på dette, men at tjenesten har vært stabil over mange år og at de ansatte har hatt kontakt med de forskjellige skolene over mange år, har gitt et godt bilde på skolenes indre liv. Men selvsagt ikke godt nok. Er ute og observerer en god del. Mere enn hos andre instanser. Observasjon i klassene er en del av utredningen. (Ikke ved ren dysleksiutredning.) Hvilken rolle tenker dere at PP-tjenesten skal ha i arbeidet med skolemiljøet (§ 9A)? Daglig leder er med i beredskapsteam mot mobbing. Har ikke innsyn i vedtak som blir fattet i skolene/barnehagene. Leksvik kommune har Olweus. Det har ikke Inderøy. Her arbeides det med å få til et system for alle skolene i Inderøy. På Fosen er det PPT som har drevet Olweus-programmet i skolene. Inderøy har også hatt Samtak-midler, men har mistet disse midlene. Rissa bruker ca 60 % stillingsressurs i de regionale PPT-stillingene. Stein Gorseth reiser mye rundt på skolene og rettleder, men er aldri inne i klasserommene. Rettleder ut i fra det som tilflyter ham av informasjon. Veldig varierende hvor mye PPT (L og I) blir involvert i arbeidet med §9a på skolene/barnehagene. Dette er ønskelig å få et mye større fokus på, og PPT ønsker å bli involvert mye mer i dette arbeidet fordi det også har så mye å si for arbeidet med §5-1-saker. (NOU "Å høre til"). Tidligere var PPT alltid med på rektormøtene. Dette kom til et skille på et tidspunkt. PPT tenker at tjenesten kobles på når det synes å være behov. (Men PPT ønsker å få tilbake dette). Hva slags tilstedeværelse bør PP-tjenesten ha i kommunens skoler og barnehager, både årsplanfestet og når det melder seg akutte behov? Ønsker mer tilstedeværelse på enhetene, men tidsressursen begrenser dette. Har en kjøreplan/aktivitetsplan for samarbeidet mellom enhetene i Leksvik og Inderøy. Enhetene er kjent med når PPT er hvor, og bestiller tidspunkt/oppdrag på disse dagene. Har også tverrfaglige team i begge kommunene. Foreldrene kan også selv be om møte med PPT for å få veiledning. Da trenger man ikke å vente på tid, men det blir holdt drøftingsmøte så fort det er behov for det. Inderøy har eget Familiesenter. Dette er viktig for å komme tidlig inn til de forskjellige instanser. Det er alltid foresatte med i sakene + kommunepsykologen. Helseteamene er desentralisert rundt i kommunene. 19 35 Hvilken rolle har PP-tjenesten i den kommunale organisasjonen? Godt samarbeide med helsestasjonene og helsesøstrene både i Inderøy og Leksvik. Har et større behov for tverrfaglige møter i dag enn før. Verden er mye mer kompleks enn at hver og en kan sitte hver for seg å arbeide individuelt. Hvilken faglig kompetanse er det viktig at PP-tjenesten har? Logoped Sakskompetanse Relasjonskompetanse Utredningskompetanse Stabilitet God merkantil ressurs med bred kompetanse Mulighet til å lese seg opp på fagstoff, stortingsmeldinger mm - kultur ved kontoret om å holde seg faglig a jour. Erfaring fra pedagogisk virksomhet, enten fra barnehage eller skole – "har vært i praksisfeltet selv, og kjenner til livet i barnehagen/skolen", gir større legitimitet ift. det å gi råd. Møteledelse – viktig for framdrift og effektivitet Hvilken kompetanse henter PP-tjenesten utenfra? Statped BUP HABU Sykehuset Kommunepsykologen i Inderøy kommune og i Rissa kommune Hva kreves for å få til en god sakkyndig vurdering? Alle saker er sammensatte og komplekse. Har en mal når en sak skal utredes. Observasjon, refleksjon, kartlegging ut i fra utfordringer osv. Har mange verktøy man kan bruke. Har nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten og har stort sett de samme verktøyene som de har. Fylkesmannen kjørte for noen år siden en kursrekke (utredning) på sakkyndighetsarbeid. Kom fram til en mal. Det er den som benyttes i dag. Kreves en bred faglig kompetanse som PPT-utreder. Ikke mulig å komme som fersk utdannet og skrive en god sakkyndig vurdering. Det trengs erfaring og nært samarbeid med enhetene og ikke minst foreldrene. Tydelighet for at dette skal kunne være et godt verktøy for de som skal arbeide med barna i det daglige. Være god på å dele erfaringer og tydelighet. Kunne ha ønsket en trainee-stilling for å dele erfaring og kompetanse man sitter inne med. Det trengs tid for å bli god. Og for rekruttering. PPT på landsplan har kanskje vært for lite inne i læreplanarbeidet, kompetansemålsetting for 2.4.7. og 10 trinn med betydelig behov for å løfte frem de som er viktigst for barnet med spesielle utfordringer. Ser at generell del får for liten plass, men at dette kan bli bedre ved ny, revidert utgave. Gode til å veilede også i forhold til skriving av IOP. Skolene trenger hjelp fra PPT til å få gode kriterier her. 20 36 Hvordan bør PP-tjenesten følge opp og delta i vurderingen av arbeidet som blir gjort for barn som får spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning? Vet ikke nok om hvordan spesialundervisningen blir fulgt opp praktisk over tid i skolene, når det blir satt inn vikarer osv. Må bli flinkere til å spørre i skolene for å kunne vurdere arbeidet som blir gjort - her er det en vei å gå. Dette må være en selvfølgelig del av evalueringsmøtene. Både skoler, PPT og barnehagene må bli flinkere til å evaluere hva som er gjort av spesialundervisninga og virkningen av den. Tiltak som settes inn for enkeltelever har påvirkning på flere elever (særlig om de er i klassene). Hvordan ser dere for dere organiseringen om vi etablerer PPT Indre Fosen-Inderøy IKS? Har ikke sett så mye på dette, men har skissert to lokasjoner, med en felles møteplass i f.eks. Leksvik. Må se på dette sammen med de man skal jobbe sammen med, om dette blir organiseringen. En leder - felles møter hver 14. dag Ett styre og representantskap. Viktig med et bredt kompetansemiljø. Rissa + Leksvik vil bli like stort som IKS-et i dag. Dette er et minimum for å få et bredt nok kompetansemiljø. En robust tjeneste er viktig. Ingen bemanningsnorm når det gjelder PP-tjenestene. Forsvarlig og kvalitetsmessig god tjeneste må være ledetråden. Bemanningen i Inderøy-Leksvik har vært stabil. Antall saker har økt. Elevtallet har gått ned. Hva er årsaken til dette? Klarer man å fange opp flere nå enn før? Er positive og åpne i forhold til flere muligheter. Det er viktig å ha et stor kompetansemiljø. Hvis Indre Fosen kommune velger å ikke bli med i et videre samarbeid med Inderøy kommune om PPT, vil Inderøy søke PPT-samarbeid om i en annen retning. En av skepsisene i Rissa - mye kjøring. Hva tenker dere om det? Hensiktsmessig med to lokasjoner slik at man unngår dette - og så felles møtepunkt Behovene i kommunene er jo fortsatt til stede - må ha en overlapping uansett hvilken organisering man går for 21 37 4.3 Notat fra samtale med PPT i Rissa. Tidspunkt for samtalen 3. januar 2017, kl 13:45-15:45. Til stede Tove Karin Lein (avd. leder + erfaringsbasert master i PPT-arbeid (juni 2018), 80 % stilling. Erfaring fra skole.) Karen Sofie Ask (Ped./psyk rådgiver. Lærer, hovedfag i spes.ped. (forsterket foreldresamarbeid). Har vært leder til hun gikk ned til 60 % stilling. BUP-erfaring) Lillian Forseth Eilertsen (spes.ped m/2. avd. 60 % stilling. Lese-/skrive/språkvansker.) Elin Solli (Førskolelærer, spes.ped., master i logopedi (juni 2017) 80% stilling) Laila Bragstad (oppvekstsjef i Leksvik) Finn Yngvar Benestad (oppvekstsjef i Rissa) Mål med samtalen Finne ut hvordan PP-tjenesten tenker å utføre PP-tjenestens oppdrag i Indre Fosen kommune. PP-tjenestens oppdrag PP-tjenesten hjelper barnehager og skoler med kompetanse- og organisasjonsutvikling slik at de er bedre i stand til å inkludere det enkelte barn og elev i fellesskapet. PP-tjenesten skal også kartlegge, gi råd og utarbeide sakkyndig vurdering for de barn og elever som har behov for det. Hvilken kompetanse- og organisasjonsutvikling tenker dere det er viktig at PP-tjenesten bistår skolene og barnehagene med? Sosio-emosjonelle vansker. Jobbe med situasjonen rundt barnet for å skape endring hos barnet. Individ – system – helhet Det er over år arbeidet i prosess i barnehagene – med hele personalet. Sette ting i system. Individsak som kan ses som systemsak. LP-modellen kan være et verktøy i denne sammenhengen. Spennende måte å arbeide på og bra for hvert enkelt barn. Se på miljøet før man går inn på individutredning – man kan da unngå å henvise (noe som kan være veldig bra for ungen). Hvilken rolle bør PP-tjenesten spille i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling PPT ønsker å ha en rolle i et slikt utviklingsarbeid. PPT skal bidra til helhet og sammenheng, og da er det viktig med samarbeid i utviklingsarbeidet. Viktig for å kunne gi god veiledning i arbeidet opp imot elevene og i klassene. Viktig å være med i nettverkene. DETTE MÅ IKKE FORSVINNE. Ønsker å være med helt fra starten, ikke bli hengt på etter hvert. Var med i fra starten på Olweus arbeidet. PPT var initiativtaker og drev dette arbeidet over en lang periode, før skolene overtok det. Resultatet ble veldig bra. Hva innebærer det at barnehagene og skolene skal settes i stand til å inkludere barna/elevene i fellesskapet? Alle elevene kan være med i fellesskapet både fysisk og psykisk. Alle elevene skal kjenne at de hører til. 22 38 Læringsledelse og klasseledelse er viktig i dette arbeidet. Arbeide med gruppa. Arbeide med klassen. Arbeide for at det er trygt og godt for alle å være med i fellesskapet. Skape et miljø hvor alle kan være seg selv. Hvor går skillelinjen mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning? Førhenvisningsfasen er viktig. PPT har rutiner for å arbeide i denne fasen (konsultasjoner), men kan fremdeles bli brukt mer her, for å kunne bidra til smidige løsninger. Om tilretteleggingen er god nok i den ordinære undervisningen, er det mindre behov for spesialundervisning. Det handler om å ha utbytte av den ordinære undervisninga eller ikke. Hvor god tilrettelegginga er, varierer fra skole til skole og fra klasserom til klasserom. Viktig med godt samarbeid mellom skolen og PPT for å legge godt nok til rette for at alle skal lykkes. Hvordan kan PP-tjenesten bidra med råd og rettledning knyttet til pedagogisk ledelse, klasseledelse, skolemiljø og spesialpedagogiske og didaktiske spørsmål? Se mulighetene for å vinkle individsaker til systemsaker. Har månedlige møter med kommunepsykologen. Hun tenker å lage "kurspakker" for å ha minikurs for lærere/assistenter/barnehage på tema som de føler de trenger, og kan involvere PPT i dette. Trenger ikke være store tema, men opptil en time f.eks. Delta på foreldremøter og personalmøter, gjerne i samarbeid med kommunepsykolog. Dette må settes i system. Hvordan skaffer PP-tjenesten seg kunnskap om miljøet for barna i den enkelte barnehagen og skolemiljøet på den enkelte skolen? Observasjon er ett av verktøyene i verktøykassa vår. Dette er veldig tidkrevende. Man må være i miljøet over tid for å kunne observere i så stor grad at man ser "normalsituasjonen" til eleven. Samtaler med foreldre og lærere er helt nødvendig. Dette er også en prosess som kan være tidkrevende, fordi den er avhengig av gode relasjoner som det av og til kan ta tid å bygge. PPT kan sette barnehager og skoler i gang med observasjon. Ser mye som man ikke er satt til å observere også. Må ha god relasjon til lærerne om det skal bli en god observasjon. Må være god til å lytte for å få med alle nyanser - kan da benytte både diskusjon og observasjon for å få fram situasjonen. Ved kollegaveiledning/kollegaobservasjon kan barnehager og skoler bruke PPT som en refleksjonspartner i etterarbeidet. Hvilken rolle tenker dere at PP-tjenesten skal ha i arbeidet med skolemiljøet (§ 9A)? PPT er ikke direkte involvert i skolemiljøarbeidet per i dag, slik de lenge var under implementeringen og driftingen av Olweus-programmet i alle skolene i Rissa. Det er bra, for det er skolen som skal kjenne at de har ansvaret. I driftingen av antimobbearbeidet kan PPT opptre som mentor, og være en støttende part. Tidligere var det slik at PPT fikk en henvendelse fra foreldrene om mobbing, som sendte foreldrene videre til skolen, men det kunne ofte ende opp med at skolene benektet at det foregikk. Så ble det en sak for PPT likevel. Det er nødvendig å ha en Olweus-stilling i kommunen. Skulle denne vært knyttet til PPtjenesten slik den var i utgangspunktet? Djupedal-utvalget sier noe om skolemiljøet og PPT. Kan komme pålegg om PPT sin rolle. Hva slags tilstedeværelse bør PP-tjenesten ha i kommunens skoler og barnehager, både årsplanfestet og når det melder seg akutte behov? 23 39 PPT fordeler saker ut i fra den kompetansen hver enkelt har. Hadde tidligere fast kontortid i skolene. (for 25 år siden). Dette gikk man bort fra. Må bruke kompetansen man har der den trengs. En stor del av arbeidstida blir brukt til møter i barnehagene og skolene. Skal ikke være en del av og på «parti» med skolen, men skal være en brobygger (ofte) mellom barnehage/skole og foreldrene. Er tilgjengelig selv om det ikke er faste dager på de forskjellige enhetene. Deltar i tverrfaglig barnehageteam og tverrfaglig skoleteam en gang per måned, der barnehager og skoler kan melde inn saker. Disse møtene blir holdt på Rissa helsetun. Hvilken rolle har PP-tjenesten i den kommunale organisasjonen? Det er viktig at PPT fysisk er plassert sammen med kommunepsykolog, helse, barnevern etc. Deltar i styrermøtene og rektormøtene. Dette bidrar til et godt samarbeid. Deltar i tverrfaglige team (0-6 år og 6-20 år). Hvilken plass har PP-tjenesten i et helhetlig kommunalt samarbeid med øvrige aktører innenfor helse, oppvekst og barnevern? Arbeide proaktivt sammen med det resterende hjelpeapparatet. (F.eks. barn med to hjem) Delta i det tverrfaglige forebyggende og helsefremmende arbeidet for barn og unge. Hvilken faglig kompetanse er det viktig at PP-tjenesten har? Kompetansen må være så bred som mulig og så høy som mulig innenfor PPT sitt arbeidsområde. Dette fordi de ansatte skal bidra overfor barnehagelærere og grunnskolelærere med høy kompetanse. I noen saker må det kompletteres med kompetansen fra de regionale PPT-stillingene eller fagmiljø utenfor (statlige ressurssenter). Det er viktig at ansatte i PPT har kompetanse på praksisfeltet de skal veilede i. Organisasjons- og kompetanseutvikling Relasjonsutvikling Klasseledelse og skolemiljøarbeid Rådgivnings og veiledningskompetanse. Kompetanse i å styrke foreldrene og foreldreveiledning. (Mister mye av dette når Karen Sofie slutter!) Trenger kanskje ikke å ligge under PPT, men må være utenfor barnevernet. Ønske om psykolog som kan jobbe under PP-tjenesten sitt ansvarsområde. Denne stillingen må eventuelt gå mer på system. (ikke tilnærmet lik BUP-jobbing). Hvilken kompetanse henter PP-tjenesten utenfra? Kommunepsykolog BUP Statped Tronsletten (i den rekkefølgen) Hva kreves for å få til en god sakkyndig vurdering? Gode bakgrunnsopplysninger Gode diskusjoner innad i gruppen. Alltid en som leser og vurderer andres sakkyndige vurderinger. Solide uttalelser som blir gjort på grunn av den grundige prosessen som kjøres. Forstår både barnet og situasjonen før man konkluderer. Konkret tiltaksdel gjør det enklere for skolene/barnehagene å utarbeide en IOP. 24 40 Sette sammen detaljene til en helhet slik at det skal skape en forståelse hos leseren. Hvordan bør PP-tjenesten følge opp og delta i vurderingen av arbeidet som blir gjort for barn som får spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning? Samarbeidsmøter og ansvarsgruppemøter hvor vi samarbeider i en prosess om tiltak, og evaluerer tiltakene. Vanskelig å lese ut i fra årsrapportene om tiltakene har fungert. PPT kan om ønskelig bidra i arbeidet med IOP. Har årlige møter med skolene og går igjennom enkeltsaker + overgangen barnehage-skole. Vi hadde tidligere et samarbeid med videregående skole som fungerte godt. Etter endringer fra departementet måtte det lages nye og bedre rutiner for denne overgangen. Det er rom for forbedring her per dags dato. Har alltid dialog med skolen om barnets behov og ivaretakelse av dette før det skrives en sakkyndig vurdering. Hvordan vil PP-tjenesten jobbe med atferdsutfordringer? Er nødt til å tenke både system og individ i alle saker. Tenke tverrfaglig og forebyggende. Det er nødvendig å samarbeide i en prosess med hjem og skole/barnehage om å skape endringer i barnets situasjon som kan få barnet over i en konstruktiv utvikling. Lage en kursrekke (PPT og kommunepsykologen) for sosiallærerne på skolene. Være en aktør i å styrke foreldrene i sin rolle. Bidra i kommunens tverrfaglige 0-6-årsteam. Bidra i kommunens tverrfaglige 6-20-årsteam. Hvilke ønsker har dere for organiseringen av PPT i Indre Fosen kommune? PPT i Rissa ønsker at det skal bygges opp en ny PPT i Indre Fosen som fylles med den kompetansen som trengs for å løse PPT sine oppgaver på en god måte. Det er nå vi bygger den nye kommunen. Indre Fosen vil bli en kommune på størrelse med dagens Leksvik og Inderøy PPT i Rissa har lang historie for samarbeid med de andre PP-tjenestene i Fosen, og vil gjerne være vendt mot resten av Fosen i fortsettelsen. De ønsker ikke å bli med inn en annen region i tillegg, som eneste fagfelt vendt mot Inderøy. Må tenke på at hele kommunen skal kunne gå inn i de samme tverrfaglige satsingsområdene. PPT i Rissa er bekymret for all reisinga et IKS kan medføre. 25 41 Indre Fosen kommune Arkiv: A10 Dato: 01.02.2017 SAKSFRAMLEGG Saksnr 2/17 4/17 Møtedato 27.01.2017 09.02.2017 Utvalg Oppvekstutvalget Indre Fosen Fellesnemnd Saksbehandler: Laila Bragstad VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I INDRE FOSEN Vedlegg 1 Ferieavvikling i barnehagene i Rissa kommune 2 Forslag om vedtekter for barnehagene i Indre Fosen Sakens bakgrunn og innhold: I forbindelse med sammenslåingen av Rissa og Leksvik kommuner, har oppvekstsektoren startet arbeidet med å finne fram til felles rutiner og styringsdokumenter for de forskjellige områdene innen sektoren. På grunn av at barnehageåret og skoleåret differerer fra budsjettog kalenderåret, er det viktig at dette er på plass før nytt barnehage-/skoleår starter 1. august 2017. Særlig sett i lys av at vi i løpet av dette året går fra å være to juridiske enheter til en. I løpet av den gjennomgangen vi har foretatt så langt, har vi funnet at de to kommunene stort sett har likelydende vedtekter og rutiner, men at det også finnes en del forskjeller. Disse forskjellene er det nå viktig å finne en løsning på, og vi ønsker derfor at alle styringsdokumenter blir behandlet i felles Oppvekstutvalg i løpet av første halvdel av 2017. De samme styringsdokumenter vil også bli sendt ut på høring på alle enheter og til alle foreldre, slik at vi får en så god og bred medvirkning som mulig før de vedtas i Fellesnemnda. I dette arbeidet vil det også bli gjennomført felles hovedopptak til barnehagene for disse to kommunene denne våren. Derfor er det første styringsdokumentet som sendes ut på høring Vedtektene for barnehagene i Indre Fosen (Leksvik og Rissa kommuner). Disse vedtektene var stort sett de samme for begge kommunene, men på noen punkter fant vi grunnleggende forskjeller. (Fullstendig forslag til nye vedtekter legges ved.) 42 Vurdering: Paragraf (§5 Beskrivelse av barnehagetilbudet) Fra tidligere vedtekter i Rissa kommune Er ikke med i vedtektene for Rissa Fra tidligere vedtekter i Leksvik kommune Beskriver barnehagetilbudet på samme måte som i planene for de enkelte barnehagene Forslag til felles vedtekter/kommentarer Punktet tas bort da det blir dekt av resten av dokumentet. §6 Brukermedvirkning […] I tillegg skal det i hvert SU inngå et medlem fra sittende Oppvekstutvalg […] I tillegg skal det i hvert SU inngå et eller flere medlemmer fra sittende Komité for Oppvekst og Kultur. Foreldregruppen i barne-hagene er i tillegg representert i et kommunalt foreldreutvalg, KFUB, som vil ha minst 2 møter i året. […] I tillegg skal det i hvert SU inngå et medlem/varamedlem fra sittende Oppvekstutvalg. Bestemmelsen om deltakelse i KFUB tas bort da det ikke er fattet noe vedtak om et kommunalt foreldreutvalg for barnehagene i den nye kommunen. Det vil bli fremmet egen sak om dette. Om det skulle bli fattet vedtak om at Indre Fosen skal ha et KFUB (Kommunalt Foreldreutvalg for Barnehagene), vil det bli foretatt en tilføyelse lik den som per i dag står i vedtektene fra Leksvik kommune: «Foreldregruppen i barne-hagene er i tillegg representert i et kommunalt foreldreutvalg, KFUB» §7 Opptak av barn i barnehage n […] Søknadsfrist til hovedopptaket er 20.mars. Dette vil bli kunngjort i lokalpressen og ved oppslag[…] […] Søknadsfrist til hovedopptaket er 15.mars. Dette vil bli kunngjort i lokalpressen og ved oppslag. […] Hovedopptaket skal være ferdig til 1.mai 7.1 Frist for å søke barnehageplass via hovedopptaket er 20.mars. Kommunen vil informere om dette i lokalpressen, på kommunens hjemmesider. Søknadsfrist endres fra 15. til 20. mars av datatekniske årsaker. Måten kunngjøring gjøres på revideres ut i fra dagens forhold hvor det meste av informasjon går via elektroniske kanaler. (8.1 Ankeplass) (Har ikke med dette punktet) Ved opptak til heltidsbarnehage avsettes det 1 ankeplass ved hver avdeling. Plassene holdes ledig til klagefristen har utløpt og eventuelle klager er behandlet. 43 Paragraf Fra tidligere vedtekter i Rissa kommune Fra tidligere vedtekter i Leksvik kommune Forslag til felles vedtekter/kommentarer Punktet fjernes da det sjelden eller aldri kommer til bruk. §9 Rett til barnehageplass […] Retten anses som oppfylt dersom man i en periode på maksimum tre måneder tilbys deltidsplass i påvente av heltidsplass […] Retten anses som oppfylt dersom man i en periode på maksimum tre måneder tilbys deltidsplass i påvente av heltidsplass Punktet fjernes da den ikke kan hjemles i lovverket. §10.3 Betaling ved sykdom Når et barn er fraværende på grunn av sykdom i mer enn tre sammenhengende uker, skal foresatte kun betale halv for det tidsrommet barnet er sykt. Foresatte må da legge fram legeerklæring. Betaling for mat faller bort for perioder med redusert foreldrebetaling. (Har ikke dette punktet) Når et barn er fraværende på grunn av sykdom i mer enn tre sammenhengende uker, skal foresatte kun betale halv pris for det tidsrommet barnet er sykt. Foresatte må da legge fram legeerklæring. Betaling for mat faller bort for perioder med redusert foreldrebetaling. §10.4 Konsekven ser ved manglende betaling Manglende betaling for to måneder medfører oppsigelse av plassen med 14 dagers varsel. Manglende betaling for 3 måneder medfører oppsigelse av plassen med tre ukers varsel. Manglende betaling for to måneder fører til oppsigelse av plassen med 14 dagers varsel. Det skyldige beløpet innfordres på vanlig måte i henhold til kommunale bestemmelser. Her velges fristene fra Rissa kommunes vedtekter. Det skal i alle tilfelle foregå en dialog mellom barnehagen og foreldrene om betalingsevnen endres. Dette er det viktig blir gjort på et så tidlig stadium som mulig slik at etterslepet ikke blir for stort. §10.7 Moderasjo nsregler c) barn med spesialpedagogisk hjelp gis redusert foreldrebetaling tilsvarende tildelte timer gitt til direkte spesialpedagogisk hjelp. d) Det kan gis moderasjon etter flere c) barn med spesialpedagogisk hjelp gis redusert foreldrebetaling tilsvarende tildelte timer gitt til direkte spesialpedagogisk hjelp. d) Det kan gis moderasjon etter flere 44 Paragraf Fra tidligere vedtekter i Rissa kommune av reglene over for samme barn. Fra tidligere vedtekter i Leksvik kommune av reglene over for samme barn. Forslag til felles vedtekter/kommentarer Disse to punktene fjernes i henhold til revidering av barnehageloven fra og med høsten 2016. §11.1 Åpningstider Barnehagene har maksimal åpningstid 10 timer per dag, og åpner vanligvis kl 07:00 og stenger kl. 17:00. Opphold ut over åpningstid kan i helt spesielle tilfeller avtales med barnehagen hvis styrer finner dette driftsmessig forsvarlig og foreldrene er villige til å betale merkostnadene. Rådmannen avgjør dette i samråd med barnehagestyrerne. Hvis foreldrene ikke har hentet sitt/sine barn innen stengetid, må foreldrene betale et beløp per påbegynt time fastsatt av kommunestyret Julaften, nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag er barnehagen åpen til kl 12.00 dersom det er behov for dette. Barnehagene har maksimal åpningstid 10 timer hver dag, og åpner vanligvis kl. 06:30 og stenger kl. 16:30 (16:50 i Vanvikan) Opphold ut over åpningstid kan i helt spesielle tilfeller avtales med barnehagen hvis styrer finner dette driftsmessig forsvarlig og foreldrene er villige til å betale merkostnadene. Rådmannen avgjør dette i samråd med barnehagestyrerne. Barnehagen er stengt julaften og nyttårsaften. Onsdag før skjærtorsdag er barnehagen åpen til kl. 12:00 dersom det er et behov for dette. Dagene før påske og mellomjula er påmeldingsdager, da må det være minimum 5 barn per dag. Barnehagene har maksimal åpningstid 10 timer per dag, med unntak av Vanvikan barnehage som har åpent i 10 timer og 20 minutter. Åpningstider fastsettes i den enkelte barnehage. Opphold ut over den enkelte barnehages åpningstid, kan avtales med barnehagen hvis styrer finner dette driftsmessig forsvarlig og foreldrene er villige til å betale merkostnadene. Rådmannen avgjør dette i samråd med barnehagestyrerne. Hvis foreldrene ikke har hentet sitt/sine barn innen stengetid, må foreldrene betale et beløp per påbegynt time. Det er kommunestyret som bestemmer timesatsen. Julaften og nyttårsaften er barnehagen stengt. Onsdag før skjærtorsdag er barnehagen åpen til kl 12.00 dersom det er et behov for det. Dagene før påske og i mellomjula er påmeldingsdager. Vi har valgt å ikke ta med spesifikke åpningstider, da det i en kommune med mange små barnehager er nødvendig å gjøre lokale tilpasninger. Derfor er forslaget å bruke maksimal lengde åpningstid per dag. §11.2 Planleggingsdager Barnehagen har fem planleggingsdager i året. Da er barnehagen Barnehagen har fem planleggingsdager i året. Da er barnehagen 45 Barnehagen har fem planleggingsdager i året. Da er barnehagen stengt. Dagene plasseres Paragraf Fra tidligere vedtekter i Rissa kommune stengt. Dagene plasseres fortrinnsvis på fridager for grunnskole-elevene. Fra tidligere vedtekter i Leksvik kommune stengt. Dagene plasseres fortrinnsvis på fridager for grunnskole-elevene. Forslag til felles vedtekter/kommentarer fortrinnsvis på fridager for grunnskoleelevene. Planleggingsdagene skal varsles minst én måned i forveien. Tilføyelse med presisering om at planleggingsdager skal varsles minst en måned i forveien. §11.3 Ferie Barna skal ha fire uker ferie i løpet av driftsåret. Dette kompenseres med en betalingsfri måned. Ferien kommer i tillegg til de fem planleggingsdagene. Barnehagene i Rissa holder stengt i fire uker sammenhengende om sommeren, fortrinnsvis i uke 28-31. Den enkelte barnehage avgjør – i samråd med SU – innen 1.april når de fire ferieukene legges. […] Barna skal ha fire uker ferie i løpet av driftsåret. Dette kompenseres med en betalingsfri måned. Ferien kommer i tillegg til de fem planleggingsdagene. Barnehagene i Leksvik holder stengt i fire uker sammenhengende om sommeren i uke 28-31. Barna skal ha fire uker ferie i løpet av barnehageåret. Dette kompenseres med én betalingsfri måned. Ferien kommer i tillegg til de fem planleggingsdagene. De kommunale barnehagene holder stengt i fire uker sammenhengende om sommeren, fortrinnsvis i uke 28-31. For å sikre en hensiktsmessig bemanning i sommermånedene, skal foreldre/foresatte innen 1. mai hvert år på fastsatt skjema gi melding om hvilke dager/uker i løpet av sommeren deres barn blir borte fra barnehagen – i tillegg til de fire ferieukene barnehagen er stengt. Denne meldingen er bindende. Det har vært forskjellig praksis i de to kommunene i forhold til ferieavvikling. I begge kommunene har barnehagene holdt stengt 4 uker sammenhengende på sommeren. Dette har i Leksvik kommune vært fastsatt til uke 28-31, mens det i Rissa er vedtatt «fortrinnsvis» disse fire ukene, men at det har vært opp til SU ved den enkelte barnehage å avgjøre dette. I Leksvik kommune har man valgt å ikke gjøre dette punktet tilgjengelig for vurdering, da man har ønsket å gjøre ferieukene så forutsigbare som mulig for foreldrene. Man har også klart å samkjøre dette med de to skolenes SFO, slik at både SFO og barnehager har sommerstengt de samme fire ukene. Denne ordningen ønsker man å videreføre, da den har vist seg å fungere godt i Leksvik. Før budsjettbehandling 2017 mottok Rissa kommune brev fra representanter fra barnehagenes samarbeidsutvalg i Rissa. I brevet ytres ønske om at ferieavviklingen i barnehagen tas opp til 46 Paragraf Fra tidligere vedtekter i Fra tidligere vedtekter i Forslag til felles Rissa kommune Leksvik kommune vedtekter/kommentarer diskusjon og de ønsker at Rissa kommune skal bevilge tilstrekkelig med midler til barnehage slik at barnehagene får større fleksibilitet i ferieavviklingen. De ønsker at barnehagene holder stengt i 2 eller 3 uker i fellesferien. Det vil få forholdsvis store konsekvenser økonomisk om man bestemmer seg for å holde sommeråpne barnehager. I en utredning for et par år siden, fant man ut at to ekstra sommeråpne uker ville koste Rissa kommune ca kr 400 000. I og med at vedtektene vil gjelde Indre Fosen kommune, vil kostnadene øke ytterligere siden det må regnes inn to barnehager til. I tillegg må man påregne økte renholdskostnader. Disse er ikke iberegnet prisen. Ekstra sommeråpne uker vil ikke bare påvirke økonomien. Ettersom man ved sommeråpne barnehager ikke kan avvikle sommerferie samtidig for barna og alt pedagogisk personale, vil også den faglige og pedagogiske kvaliteten i barnehagen bli påvirket. Det pedagogiske personalet vil måtte avvikle ferie over en lengre periode, noe som vil svekke den pedagogiske tilstedeværelsen i barnehagen i den perioden ferieavviklingen foregår. Når voksne og barn tar ut sin ferie samtidig, unngår man dette. Det har vært forskjellig praksis i forhold til åpningstider på julaften og nyttårsaften. I Rissa har barnehagene hatt åpent fram til kl 12 disse dagene ved behov, mens det i Leksvik har vært stengt. Det har imidlertid vært svært lav påmelding til disse dagene. Forslaget er derfor å endre praksisen slik at det blir likt i de to kommunene, og at barnehagene holder stengt disse to dagene. Rådmannens innstilling: 1. Vedtekter for barnehagene i Indre Fosen (Leksvik og Rissa kommuner) vedtas som framlagt. 2. De vedtatte vedtektene endrer automatisk navn til Vedtekter for barnehagene i Indre Fosen fra og med kommunesammenslåingen 01.01.2018. Saksprotokoll i Oppvekstutvalget - 27.01.2017 Behandling: Daniel Fenstad, H: § 6: I siste setning erstattes «medlemmer» med «medlemmer/varamedlemmer» Rannveig Skansen, SV: § 11.1: Første setning får denne ordlyden: «Barnehagene har maksimal åpningstid 10 timer per dag, med unntak av Vanvikan barnehage som har åpent inntil 10 timer og 20 minutter.» Aud Dagmar Ramdal, SP: § 11.1: Siste setning i paragrafen har falt ut. Den skal ha denne ordlyden: «Dagene før påske og i mellomjula er påmeldingsdager.» Daniel Fenstad, H: Nytt punkt 3 i innstillingen: § 11.3: Administrasjonen legger fram ulike alternativer til ferieavvikling, og hva de koster, til behandlingen i fellesnemnda 9.2.2017. Avstemning: Alle kulepunktene enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: 1. Vedtekter for barnehagene i Indre Fosen (Leksvik og Rissa kommuner) vedtas som framlagt, med følgende endringer: a. § 6: I siste setning erstattes «medlemmer» med «medlemmer/varamedlemmer». 47 2. b. § 11.1: Første setning får denne ordlyden: «Barnehagene har maksimal åpningstid 10 timer per dag, med unntak av Vanvikan barnehage som har åpent inntil10 timer og 20 minutter.» c. § 11.1: Siste setning i paragrafen har falt ut. Den skal ha denne ordlyden: «Dagene før påske og i mellomjula er påmeldingsdager.» De vedtatte vedtektene endrer automatisk navn til Vedtekter for barnehagene i Indre Fosen fra og med kommunesammenslåingen 01.01.2018. Merknad: Administrasjonen legger fram ulike alternativer til ferieavvikling, og hva de koster, til behandlingen i fellesnemnda 9.2.2017, jfr. § 11.3. 48 Ferieavvikling i barnehagene i Rissa kommune 13.11.16 Samarbeidsutvalget i de kommunale barnehagene i Rissa kommune har nå gått sammen for å fremme et forslag for endring på hvordan ferieavvikling i barnehagene i Rissa kommune forekommer pr. i dag. En endring av dette forutsetter at de økonomiske rammebetingelsene er tilstede, noe Rissa kommunestyre har stor innvirkning på. Vi ønsker derfor i disse budsjett-tider å benytte anledningen til å fremme vårt synspunkt på dagens ordning med fire sammenhengende ferieuker og hvordan dette slår uheldig ut for de familiene som rammes av dette. Ferieloven sier at alle ordinære arbeidstakere med opptjente ferierettigheter har krav på minst tre uker sammenhengende ferie innenfor hovedferien. Arbeidsgiver har likevel styringsrett over når disse ferieukene kan tas ut innenfor dette tidsrommet. Det vi ser er at mange foreldre i Rissa kommune dessverre ikke har mye til valg når det kommer til disse fire ferieukene. De må enten ta ut tidlig eller sen ferie, ofte for å sikre tilstrekkelig bemanning på arbeidsplassen. Spesielt rammet er de som jobber innenfor helse/omsorgssektoren. Tidlig ferie regnes som fire uker sammenhengende ferie i uke 26,27,28,29 og sen ferie i uke 30,31, 32 og 33. Barnehagene stenger altså i fire forhåndsbestemte uker, og dette er svært ofte i ”fellesferien”, altså i uke 29, 30, 31 og 32. De som da har tidlig ferieturnus (og er pålagt til dette) vil da kun ha ferie i EN uke sammen med barna sine fordi barnehage er stengt. Dette medfører da også at MANGE foreldre må splitte opp sine ferieuker fordi den ene forelderen må ta seg av barna mens den andre er på jobb. Enda vanskeligere er det for de som er i en situasjon der de er alene om omsorgen. For dem som har fast ferieturnus, og må ta ut sin ferie utenom barnehagens ferieavvikling blir man prisgitt familie eller dagmamma. Ikke alle har denne muligheten, hverken i forhold til nettverk eller økonomi. Hvem skal ta seg av disse barna da? Rissa kommune har selv uttalt i den strategiske handlingsplan for barnehagesektoren 2015-2020 , at ”det er avgjørende for småbarnsfamilier at barnehagetilbudet er av høy kvalitet , tilgjengelig når behovet oppstår, uavhengig av hvor i kommunen de bor. Ønsket om å øke innbyggertallet må henge sammen med hva kommunen har å tilby for familien som helhet” Etter samtaler med foreldre, leder i barnehagene og ansatte kommer det tydelig frem at alle parter er meget misfornøyde med at barnehagene må stenge i fire sammenhengende uker. For mange blir sommeren uholdbar da de blir tvunget til å ta barna ut fra barnehagen de ukene 4 ukene barnehagen har bestemt, uten at de selv har ferie de samme ukene. Kommunen har nå åpnet for at barnehagene i samråd med samarbeidsutvalgene på hver enkelt barnehage kan bestemme når og om barnehagene skal ha stengt på sommeren. Vår oppfatning er at barnehagene ønsker å strekke seg langt for å imøtekomme foreldrenes behov, og at de har gitt signaler om at de er avhengige av midler for å få dette til. Vi tror og håper at dette prioriteres i budsjettet for 2017 for å gi et mer fleksibelt og godt tilbud for småbarnsfamilier i kommunen. Kommunens mål er økt bosetting, og de fleste arbeidstakere er avhengige av et godt barnehagetilbud for å velge å bosette seg et sted i distriktene. 49 Vi ønsker derfor å sende dette brevet i håp om at Rissa kommune forstår hvor stor betydning det har for alle barnefamilier og få denne verdifulle ferietiden SAMMEN, og ikke hver for seg. Ferie og kvalitetstid med familie er noe som er fundamentalt viktig for de fleste mennesker, og det er den tiden på året man kan ta en pause fra en hektisk arbeidshverdag og tilbringe tid med de som virkelig betyr noe for oss i livet. Vi ber derfor om at Rissa kommune bevilger tilstrekkelig med midler til barnehagene for året 2017, slik at barnehagene har anledning til å vise større fleksibilitet i ferieavviklingen. Dersom barnehagene har stengt to eller tre uker i fellesferien (eksempelvis uke 28/29/30), med fleksibelt uttak av ferie for barna i ukene 26-27 eller 31-32 så vil dette være et enormt positivt tiltak for de mange foreldrene som rammes av dagens ordning. Mvh hilsen Samarbeidsutvalgene i Rissa kommune: Kaya Bernhardsen , leder SU Fagerbakken barnehage Marianne Åsheim, leder SU Høgåsmyra barnehage Renata Trøen, leder SU Skogly barnehage Kristin Moxnes, leder SU Fevåg barnehage Kristina Moxnes, leder SU Fevåg barnehage Anita Rønning, leder SU Fembøringen barnehage 50 51 Vedtekter for barnehagene i Indre Fosen (Leksvik og Rissa kommuner) Behandles i Oppvekstutvalgene 27.01.2017 52 VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I INDRE FOSEN KOMMUNE (LEKSVIK OG RISSA KOMMUNER) 1 Innhold 1 Definisjon .......................................................................................................................4 2 Virkeområde .................................................................................................................4 3 Formål .............................................................................................................................4 4 Rammer for driften .....................................................................................................5 5 Forvaltningen................................................................................................................5 6 Brukermedvirkning .....................................................................................................5 7 Opptak av barn til barnehagen ...............................................................................5 7.1 Søknadsfrist..............................................................................................................5 7.2 Venteliste ..................................................................................................................5 7.3 Opptak ellers i året ...................................................................................................5 7.4 Søkere fra andre kommuner....................................................................................5 7.5 Klagerett ....................................................................................................................6 8 Opptakskriterier ..........................................................................................................6 9 Rett til barnehageplass.............................................................................................6 Retten til barnehageplass gjelder innenfor søknadsfristen til hovedopptaket...........................6 9.1 Alder ..........................................................................................................................6 9.2 Reiseavstand ............................................................................................................6 9.3 Deltids- og heltidsplass ...........................................................................................6 10 Betaling for opphold og kost ...................................................................................7 10.1 Betalingssatser.........................................................................................................7 10.2 Betalingsfrist ............................................................................................................7 10.3 Betaling ved sykdom ...............................................................................................7 10.4 Konsekvenser ved manglende betaling .................................................................7 10.5 Levering/henting utenfor åpningstiden..................................................................7 10.6 Kjøp av ekstradager .................................................................................................7 10.7 Moderasjonsregler ...................................................................................................7 10.8 Oppsigelse av plassen.............................................................................................8 11 Åpningstid, ferie og permisjoner ............................................................................8 11.1 Åpningstider .............................................................................................................8 2 53 11.2 Planleggingsdager ...................................................................................................8 11.3 Ferie ...........................................................................................................................8 11.4 Permisjoner...............................................................................................................9 12 Mat i barnehagen ........................................................................................................9 13 Arealer og sikkerhet ..................................................................................................9 14 Ansvar og forsikring ...................................................................................................9 15 Forholdet til private barnehager ............................................................................9 16 Endring av vedtekter..................................................................................................9 Vedtatt i Oppvekstutvalgene den 27.01.2017 – sak… 3 54 VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I INDRE FOSEN KOMMUNE (LEKSVIK OG RISSA KOMMUNER) 1 Definisjon Med barnehage forstås en godkjent pedagogisk tilrettelagt virksomhet på dagtid for barn under opplæringspliktig alder. 2 Virkeområde Indre Fosen kommune (Leksvik og Rissa kommuner) eier og driver følgende barnehager; Leksvik barnehage Vanvikan barnehage Høgåsmyra barnehage Skogly friluftsbarnehage Fevåg barnehage Fagerbakken barnehage Fembøringen barnehage. I tillegg har Indre Fosen kommune (Leksvik og Rissa kommuner) tilsyns- og veiledningsansvar for private barnehager og familiebarnehager. 3 Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetning. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 4 55 4 Rammer for driften Barnehagene skal drives i samsvar med Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager m.v., og de av Kunnskapsdepartementets til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer, kommunale vedtak, samt plan for den enkelte barnehage. 5 Forvaltningen De kommunale barnehager ledes av en barnehagestyrer. Rådmannen har ansvaret for å ivareta drift, godkjenning og tilsyn i kommunens kommunale barnehager. For å sikre at driften følger gjeldene lover og bestemmelser skal kommunen etablere en tilsynsgruppe på rådmannsnivå. Hovedoppdraget for denne gruppen er godkjenning og tilsyn. 6 Brukermedvirkning Alle barnehager skal ha et samarbeidsutvalg (SU). SU skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Dette utvalget skal være sammensatt av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. I tillegg skal det i hvert SU inngå et medlem fra sittende Oppvekstutvalg. 7 Opptak av barn til barnehagen Det er samordnet hovedopptak i kommunene. Hovedopptaket gjøres av rådmannen etter råd fra barnehagestyrer. Opptaket gjøres i tett samarbeid mellom de kommunale styrerne og styrerne for de private barnehagene. Når du takker ja til barnehageplass, har barnet ditt denne plassen helt fram til skolestart eller til du sier opp plassen (se pkr 10.8). 7.1 Søknadsfrist Frist for å søke barnehageplass via hovedopptaket er 20. mars. Kommunen vil informere om dette i lokalpressen, på kommunens hjemmesider og Facebooksider. Søknad fylles ut elektronisk på kommunens hjemmeside. Søkere som ikke har tilgang til internett, kan få hjelp til å søke i Servicetorget eller den enkelte barnehage. 7.2 Venteliste Søknader der førstevalget ikke imøtekommes, og søknader som kommer etter fristens utløp, gjelder som søknad til eventuelle ledige plasser gjennom barnehageåret. Disse vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle ut fra gjeldende opptakskriterier. 7.3 Opptak ellers i året Opptak ellers i året foretas av barnehagestyrer. 7.4 Søkere fra andre kommuner Barn som har bostedsadresse i andre kommuner, kan tilbys plass i en av kommunens barnehager hvis det er ledig kapasitet. Denne plassen gjelder til neste hovedopptak. Ved evt behov for forlengelse, må det søkes på nytt hvert år. 5 56 En vurdering av ledig kapasitet innebærer også at kommunen må ta hensyn til kravet om full barnehagedekning og vurdere et behov for å ha en restkapasitet. Opptak etter denne bestemmelsen gjelder frem til neste barnehageår. 7.5 Klagerett Det er klagerett på opptaket. Klagen sendes kommunen senest 3 uker etter at melding om opptak er mottatt. 8 Opptakskriterier Opptak foregår etter følgende prioriterte kriterier: 1. Barn med funksjonshemninger, som etter loven har fortrinnsrett ved opptak. Dokumenteres av PP-tjenesten eller lege/psykolog. 2. Barn som har søkt og fått innvilget utsatt skolestart. 3. Barn som skal sikres barnehageplass som hjelpetiltak etter ”Lov om barnevern-tjenester” § 4-4 og 4-12. 4. Barn som er skolebegynner påfølgende år (5-åringene) 5. Barn som allerede har deltidsplass i barnehagen og som ønsker å utvide denne 6. Barn som allerede har plass i en barnehage, og ønsker å bytte til en annen barnehage 7. Barn som har søsken i den barnehagen barnet går i. Det skal tas hensyn til gruppesammensetning ut fra balanse mellom alder og kjønn. Hvis søkere etter dette står likt, prioriteres de som har stått lengst på venteliste. I spesielle tilfeller kan rådmannen i enighet med styrerne fravike kriteriene for opptak. 9 Rett til barnehageplass Retten til barnehageplass gjelder innenfor søknadsfristen til hovedopptaket. 9.1 Alder Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med barnehageloven med forskrifter. Barn som fyller ett år i september og oktober har rett på plass fra den måneden de fyller ett år. 9.2 Reiseavstand Barn har rett til plass i barnehage i kommunen der det er bosatt. For at retten skal være oppfylt, må reiseavstanden til barnehagen der de får tilbud om plass ikke være urimelig lang. 9.3 Deltids- og heltidsplass Barnet skal få tilbud om deltids- eller heltidsplass etter søkers ønske. Som hovedregel tilbys ikke plass under 3 dager per uke. Ingen som søker om deltidsplass skal være nødt til å ta en heltidsplass. 6 57 10 Betaling for opphold og kost 10.1 Betalingssatser Det skal betales for opphold i barnehage ut fra de satsene for foreldrebetaling og det betalingsreglementet som til enhver tid er vedtatt av kommunestyret. Betaling for mat er det barnehagene selv som bestemmer, i samråd med barnehagens samarbeidsutvalg (SU). 10.2 Betalingsfrist Betaling skjer forskuddsvis innen den 20. i hver måned. Det betales for 11 måneder i året. 10.3 Betaling ved sykdom Når et barn er fraværende på grunn av sykdom i mer enn tre sammenhengende uker, skal foresatte kun betale halv for det tidsrommet barnet er sykt. Foresatte må da legge fram legeerklæring. Betaling for matt faller bort for perioder med redusert foreldrebetaling. 10.4 Konsekvenser ved manglende betaling Manglende betaling for to måneder fører til oppsigelse av plassen med 14 dagers varsel. Det skyldige beløpet innfordres på vanlig måte i henhold til kommunale bestemmelser. 10.5 Levering/henting utenfor åpningstiden Barnehagens eier krever ekstra betaling for levering/henting av barn utenfor åpningstidene. Det er kommunestyret som fastsetter takstene for dette. 10.6 Kjøp av ekstradager Hvis barnehagen har kapasitet, er det mulig å kjøpe ekstra oppholdstid i barnehagen. Takst fastsettes av kommunestyret. 10.7 Moderasjonsregler Fritak eller reduksjon i foreldrebetaling tilbys etter følgende regler: Reduksjon i foreldrebetaling i familier med lav inntekt. Gratis kjernetid (20 timer pr uke) for 5 og 6 åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav inntekt. Ingen husholdninger skal betale mer enn 6 prosent av inntekten sin for en barnehageplass. Foreldrebetalingen skal beregnes etter husholdningens samlede skattepliktige kapital- og personinntekt. Dette gjelder både for ordningen med reduksjon i foreldrebetaling og ordningen med gratis kjernetid. Vedtak om redusert foreldrebetaling etter disse ordningene gjelder for ett barnehageår om gangen. Søknadsfristen er 01. juni. Når flere barn fra samme husstand går i barnehage i kommunen, gis det 30 prosent søskenmoderasjon for barn nummer to, og 50 prosent for barn nummer tre og evt flere. Barn som er tildelt barnehageplass som tiltak etter Lov om barneverntjenester, kan gis helt eller delvis betalingsfri plass. Det samme kan gjelde barn med alvorlige helsemessige problemer. Dette avgjøres av fagleder barnehage i samråd med hjelpeinstansene. Eventuelle klager på beregning av foreldrebetaling er underlagt ordinær klagebehandling i kommunen. Kommunestyret kan endre reglene. 7 58 10.8 Oppsigelse av plassen Oppsigelsestid på barnehageplass er 1 måned, regnet fra den 1. eller 15. i hver måned. Oppsigelse av plassen meldes inn på elektronisk skjema, som finnes på kommunens hjemmeside (samme som søknadsskjema). Hvis barnehagen mottar oppsigelse etter 1. april, har foresatte plikt til å betale for plassen ut barnehageåret. Dersom barnehagen får inn et nytt barn i oppsigelsestiden, skal foreldrebetalingen i oppsigelsestiden reduseres forholdsmessig. Ved manglende betaling ut over 2 måneder, kan barnet miste plassen, jf pkt. 10.4. En slik beslutning fattes av barnehagen v/styrer. Før oppsigelsen gjennomføres, skal styreren sikre at relevante forhold knyttet til manglende betaling er klarlagt. Det er barnas foreldre og foresatte som er ansvarlig for å bidra til å klargjøre relevante forhold i nært samarbeid med styrer. 11 Åpningstid, ferie og permisjoner 11.1 Åpningstider Barnehagene har maksimal åpningstid 10 timer per dag. Åpningstider fastsettes i den enkelte barnehage. Opphold ut over åpningstid kan i helt spesielle tilfeller avtales med barnehagen hvis styrer finner dette driftsmessig forsvarlig og foreldrene er villige til å betale merkostnadene. Rådmannen avgjør dette i samråd med barnehagestyrerne. Hvis foreldrene ikke har hentet sitt/sine barn innen stengetid, må foreldrene betale et beløp per påbegynt time. Det er kommunestyret som bestemmer timesatsen. 11.2 Planleggingsdager Barnehagen har fem planleggingsdager i året. Da er barnehagen stengt. Dagene plasseres fortrinnsvis på fridager for grunnskoleelevene. Planleggingsdagene skal varsles minst én måned i forveien. 11.3 Ferie Barna skal ha fire uker ferie i løpet av barnehageåret. Dette kompenseres med én betalingsfri måned. Ferien kommer i tillegg til de fem planleggingsdagene. De kommunale barnehagene holder stengt i fire uker sammenhengende om sommeren, fortrinnsvis i uke 28-31. For å sikre en hensiktsmessig bemanning i sommermånedene, skal foreldre/foresatte innen 1. mai hvert år på fastsatt skjema gi melding om hvilke dager/uker i løpet av sommeren deres barn blir borte fra barnehagen – i tillegg til de fire ferieukene barnehagen er stengt. Denne meldingen er bindende. Julaften, nyttårsaften er barnehagen stengt. Onsdag før skjærtorsdag er barnehagen åpen til kl 12.00 dersom det er behov for det. Dagene før påske og i mellomjula er påmeldingsdager. 8 59 11.4 Permisjoner Det kan innvilges permisjon for en begrenset periode med hel eller delvis friplass dersom sykdom og svært vanskelige familieforhold tilsier det. Rådmannen avgjør hvordan kostnadene for barnehagen dekkes opp i en slik periode. Foreldre/foresatte kan etter søknad få endret dager innenfor de antall dager som det er avtalt og det betales for. 12 Mat i barnehagen Våre barnehager skal tilstrebe et så godt og variert kosthold som mulig. Maten skal være variert og tilfredsstille de anbefalingene som til enhver tid kommer fra myndighetene. Kosthold er viktig for barnas utvikling og Rissa kommune skal være med på å fremme et godt og variert kosthold. Barnehagen serverer et hovedmåltid hver dag. 13 Arealer og sikkerhet Barna skal til enhver tid sikres trygge og gode lekeforhold ute og inne. Utearealene skal tilfredsstille departementets veiledende arealnormer som for tiden er minimum 24 m2 pr barn. For barn under 3 år er arealnormen innendørs for tiden 6 m2, og 4 m2 for barn over 3 år. Om sikkerhet m.v. viser kommunen til barnehagenes eget internkontrollsystem. 14 Ansvar og forsikring Kommunen tegner ulykkesforsikring for alle barna i barnehagene. Kommunen har ansvaret for barna i den tiden de oppholder seg innenfor barnehagens område, samt den tiden de reiser til og fra barnehagen på turer i regi av barnehagen. 15 Forholdet til private barnehager Disse vedtektene gjelder også for private barnehager så lenge de ikke strir mot barnehagenes egne vedtekter. Dersom det er uoverensstemmelser mellom vedtektene skal rådmannen påse at disse klarlegges og konsekvensvurderes. 16 Endring av vedtekter Ovenstående vedtekter for barnehagene er vedtatt av Oppvekstutvalget i medhold av Lov om barnehager, kapittel III, § 7. Reviderte vedtekter gjelder fra det tidspunktet vedtektene er vedtatt i Kommunestyret. Tidligere fastsatte vedtekter opphører fra samme dato. Mindre endringer av vedtekter, som ikke er av prinsipiell karakter, kan gjøres av rådmannen og Oppvekstutvalget vil bli orientert. 9 60 Indre Fosen kommune Arkiv: A20 Dato: 01.02.2017 SAKSFRAMLEGG Saksnr 4/17 5/17 Møtedato 27.01.2017 09.02.2017 Utvalg Oppvekstutvalget Indre Fosen Fellesnemnd Saksbehandler: Finn Yngvar Benestad FORESPØRSEL FRA MATEMATIKKBØLGEN AS OM Å DELTA I ET SAMARBEID OM UTVIKLINGEN AV KLATRESKULPTUREN «OKTAKLATRE» Vedlegg 1 Beskrivelse av "Oktaklatre" Sakens bakgrunn og innhold: Matematikkbølgen på Amborneset har henvendt seg til Rissa og Leksvik kommuner med en forespørsel om de to kommunene, eller Indre Fosen kommune, vil samarbeide med dem om en mulig OFU-kontrakt. OFU står for offentlige forsknings- og utviklingskontrakter, og er en tilskuddsordning administrert av Innovasjon Norge. OFU-kontraktene skal bidra til utvikling av nye produkter og løsninger ved å skape et forpliktende samarbeid mellom norske leverandører og offentlige virksomheter. Matematikkbølgen AS har fått etableringsstipend fase 2 for å kommersialisere noen av sine produkter, blant annet klatrestrukturen Oktaklatre. Oktaklatre er en skulptur og et lekeapparat og kan samtidig brukes til å lære matematikk. Den dekker mange ideer knyttet til geometri, tallbehandling, romforståelse og visualisering. Modellen er beregnet for uteområder i skoler og barnehager, parker og offentlige anlegg. 61 Matematikkbølgen planlegger å søke om OFU-midler i forbindelse med modellen, og da trenger de en tredjepart som er en offentlig instans og som vil være med på søknaden. De ønsker en samarbeidspartner i nærområdet. Dovre kommune har også vist interesse for å være med i samarbeidet. Matematikkbølgen skriver: «I en OFU skal en offentlig partner ta minst 20% av kostnadene i prosjektet. Deretter dekker IN (Innovasjon Norge, vår anmerkning) inntil 45% av leverandørbedriftens kostnader. Eksempel: Dersom prosjektets totale budsjett er på 1.000.000, - og dere (både Dovre og Rissa/Leksvik) bidrar med timeinnsats/penger til en verdi av 200.000,-, så sitter vi igjen med en kostnad på 800.000,- selv. Innovasjon Norge kan da dekke 45% av 800.000,- (se tabell under). Det betyr at 55% av 800.000, - (i dette eksemplet) må dekkes av oss. Noe av denne summen kan skje i form av egen timeinnsats. Samarbeidspartner Hvis dere vil være med på dette prosjektet, må dere som deltagere forplikte dere til å kjøpe en modell av oss til en på forhånd avtalt pris. I dette tilfellet kr 100000 for Oktaklatre. Modellen kommer til å koste mellom 150000 og 200000 kr når den kommer for salg. Det er sånn sett et godt tilbud for dere. Dere må også bruke timer på å dele kunnskap med oss i form av veiledning og kvalitetssikring. På den måten får vi utviklet, utprøvd og undersøkt læringseffekt av modellen. Skolene må si seg villige til å tilrettelegge for oss og være med på utprøving og undersøkelser av produktet. Vi leverer modellen. Dere må sette av plass til modellen og klargjøre underlag. Vi vil gjennom samarbeidet undersøke hvilken effekt det har for elever og lærere å ha en slik modell på skolen. Vi vil utvikle og utprøve opplegg og aktiviteter som fremmer matematikklæring gjennom en undersøkende tilnærming og hvor elever og lærere får anledning til å utforske og oppdage mønster, system og sammenhenger. Skolene vil få besøk av oss hvor vi gjennomfører og tester ut opplegg og aktiviteter med elevene. Vi vil holde kurs for lærerne og også gjennomføre foreldremøter, slik at foreldre/foresatte også er involvert i og kjent med prosjektet. Oktaklatre Oktaklatre er en modell som gir anledning til mange rike og åpne oppgaver innenfor geometri, målinger, romforståelse, tallbehandling og tallforståelse for alle nivå. Det er ikke en modell som kan brukes bare en gang og til et spesielt emne i matematikk, men en modell som kan utforskes og hvor elever og lærere stadig kan oppdage noe nytt i tilknytning til modellen. Mange sammenhenger mellom områdene i matematikk vil kunne styrkes og bearbeides. Med en modell ute og tilsvarende materiell i en mindre målestokk som kan brukes inne, vil vi sikre en god overføring mellom teori og praksis, hvor skriftliggjøring er en viktig del av prosessen. Verdiskaping Matematikkbølgen må kunne synliggjøre et verdiskapingspotensial i Norge og gjerne også internasjonalt. Vi må kunne si noe om hvor mange arbeidsplasser som kan bli skapt som følge av gjennomføring av prosjektet. Tilleggseffekt Vi vil bruke prosjektet til å lage film for å gi tips, inspirasjon og ideer til undervisningen og for markedsføring av modellen. Vi vil gjennom prosjektet forsøke å skape medieoppmerksomhet. Vi vil skrive artikler for fagtidsskrifter, aviser mm og bruke sosiale medier aktivt gjennom prosessen. 62 Fremdrift Vi håper dere ser verdien av å være med på prosjektet og at dere vil være en samarbeidspartner i en søknad. Vi har avtalt et møte med Innovasjon Norge i midten av januar hvor vi legger frem og diskuterer søknaden.» Oktaklatre-modellen er nærmere beskrevet i vedlegget. Vurdering: Rissa og Leksvik kommuner planlegger i løpet av de nærmeste årene flere store investeringsprosjekter innen kultur- og oppvekstsektoren. Blant annet planlegges nybygg og rehabilitering ved Mælan skole, ny flerbrukshall i Leksvika og ny barnehage i Vanvikan. Alle disse stedene kan det være aktuelt å bruke Oktaklatre i uteområdet, som lekeapparat og pedagogisk hjelpemiddel. I Rissa er ideen om å innarbeide en klatrestruktur i uteområdet på skolen forelagt styringsgruppa for rehabilitering/nybygg Mælan skole. I møte 21.12.2016 uttaler styringsgruppa at den ønsker at Mælan skole skal delta i dette utviklingsprosjektet. Skolen er – som de andre barnehagene og skolene i Indre Fosen – med i realfagskommunesatsinga, og ser på dette som en god videreføring av denne satsinga. I Leksvik har man avventet en behandling i utvalget før man drøfter videre deltakelse i utviklingsprosjektet. Rådmannen vil foreslå at Indre Fosen deltar i utviklingsprosjektet med to bidrag a kr 100 000. Den ene klatreskulpturen plasseres ved Mælan skole som en del av skolens uteområde. Den andre plasseres i Vanvikan eller Leksvik – på en plass der klatreskulpturens pedagogiske potensiale kommer til best mulig utnyttelse. Kommunens egenandel i utviklingsprosjektet tas av de midler som er satt av til utvikling av uteområdene i de aktuelle byggeprosjektene der Oktaklatre-strukturen skal plasseres. Rådmannens innstilling: 1. Rissa og Leksvik kommuner (Indre Fosen kommune etter 1.1.2018) ønsker å inngå i samarbeid med Matematikkbølgen AS om en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU). Målet er å utvikle en spennende og vakker utestruktur kalt Oktaklatre – en lekeinnretning som også skaper matematisk tenkning og undring. 2. Indre Fosen bidrar til finansieringen av prosjektet ved å kjøpe to Oktaklatre-strukturer a kr 100 000. En plasseres ved Mælan skole og en i Vanvikan eller Leksvik. 3. Kommunens egenandel i utviklingsprosjektet tas av de midler som settes av til utvikling av uteområdene i de aktuelle byggeprosjektene der Oktaklatre-strukturen skal plasseres. 4. Matematikkbølgen AS utvikler og utprøver opplegg og aktiviteter som fremmer matematikklæring hvor barn, elever og lærere får anledning til å utforske og oppdage mønster, system og sammenhenger. Matematikkbølgen AS gjennomfører og tester ut opplegg og aktiviteter med barna/elevene, og tilbyr kurs for lærerne. De kan også delta på foreldremøter, slik at foreldre/foresatte er involvert i og kjent med prosjektet. 5. Kommunen bidrar med å utveksle kunnskap med Matematikkbølgen AS i form av veiledning og kvalitetssikring, for å utvikle og undersøke læringseffekten av modellen. Saksprotokoll i Oppvekstutvalget - 27.01.2017 63 Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: 1. Rissa og Leksvik kommuner (Indre Fosen kommune etter 1.1.2018) ønsker å inngå i samarbeid med Matematikkbølgen AS om en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU). Målet er å utvikle en spennende og vakker utestruktur kalt Oktaklatre – en lekeinnretning som også skaper matematisk tenkning og undring. 2. Indre Fosen bidrar til finansieringen av prosjektet ved å kjøpe to Oktaklatre-strukturer a kr 100 000. En plasseres ved Mælan skole og en i Vanvikan eller Leksvik. 3. Kommunens egenandel i utviklingsprosjektet tas av de midler som settes av til utvikling av uteområdene i de aktuelle byggeprosjektene der Oktaklatre-strukturen skal plasseres. 4. Matematikkbølgen AS utvikler og utprøver opplegg og aktiviteter som fremmer matematikklæring hvor barn, elever og lærere får anledning til å utforske og oppdage mønster, system og sammenhenger. Matematikkbølgen AS gjennomfører og tester ut opplegg og aktiviteter med barna/elevene, og tilbyr kurs for lærerne. De kan også delta på foreldremøter, slik at foreldre/foresatte er involvert i og kjent med prosjektet. 5. Kommunen bidrar med å utveksle kunnskap med Matematikkbølgen AS i form av veiledning og kvalitetssikring, for å utvikle og undersøke læringseffekten av modellen. 64 Oktaklatre Matematikkbølgen AS Oktaklatre er en klatrestruktur basert på avkortede oktaeder som lager to forskjellige nettverk inni. Spennende, vakker utestruktur for skoler og lekeplasser som også skaper matematisk tenkning og undring. Konstruksjon: Modellen er laget av 93 regulære to-fargede sekskanter, ca 100-114 cm diameter. Sekskant-platene lages av polypropelynplast (HDPE), et sterkt, holdbart materiell som brukes i lekeapparater og kan lages i mange forskjellige farger. Koblinger mellom platene skal lages av stål dekket med en plast/gummi materiell, slik at det ser lekkert ut, ikke er skarp og kan trygt bli berørt i kald temperatur. 65 Matematikk: Modulene i modellen er en form som kan fylle rom – disse identiske geometriske formene kan pakkes sammen i 3d, slik at de er tett i alle retninger. I oktaklatre, lager polyediske moduler to nettverk av rom som vever rundt hverandre, men ikke treffer. De to nettverkene har sin egen farge slik at et nettverk er helt blått inni og den andre er helt gul, for eksempel. En person i et rom inne i modellen kan se og snakke med en venn i neste rom, men de kan ikke finne hverandre uten å komme ut fra modellen. Formene til modulene har mange interessante geometriske egenskaper og sammenhenger. Matematiske undersøkelse kan gjennomføres på alle nivåer og inkludere måling, grafteori, romforståelse, tall og geometri. Våre produkter kan utvikle matematiske ideer både formelt i læringssituasjoner og uformelt i lek. Kontakt: Gerd Åsta Bones og Mike Naylor [email protected] Tlf: 97068723 66 Indre Fosen kommune Arkiv: Dato: 02.02.2017 SAKSFRAMLEGG Saksnr 6/17 Møtedato 09.02.2017 Utvalg Indre Fosen Fellesnemnd Saksbehandler: Vigdis Bolås REGLEMENT FOR SAKSBEHANDLING I POLITISKE ORGANER I INDRE FOSEN KOMMUNE Vedlegg 1 Reglement for saksbehandling i politiske organer i Indre Fosen kommune Sakens bakgrunn og innhold: Rissa kommune vedtok i 2013 «Reglement for saksbehandling i politiske organer i Rissa kommune». Reglementet omhandler felles arbeidsmetoder i politiske organer. Vurdering: For å ha felles forståelse av hvordan saksbehandling i politiske organer skal foregå, samt for å oppnå ryddighet og effektivitet, er det fornuftig å ha et reglement å forholde seg til. Det er derfor ønskelig at Indre Fosen kommune har et reglement om felles arbeidsmetoder i politiske organer. Rådmannens innstilling: 1. Reglement for saksbehandling i politiske organer i Indre Fosen kommune vedtas som framlagt. 2. Reglementet skal også følges i 2017. 67 Reglement for saksbehandling i politiske organer i Indre Fosen kommune Reglementet er utarbeidet i medhold av kommunelovens kapittel 6, Saksbehandlingsregler i folkevalgte organ. § 1. Virkeområde Reglementet gjelder for alle politiske utvalg i Indre Fosen kommune så fremt ikke annet er bestemt gjennom lov, forskrifter eller kommunale vedtak. § 2. Møteinnkalling Ordføreren har ansvaret for hvilke saker som skal stå på sakslisten i kommunestyre og formannskap. I andre utvalg har lederen et tilsvarende ansvar. Møteinnkalling til alle politiske utvalg skal som hovedregel sendes ut minst 7 dager før møtet. Innkallingen skal inneholde møtetidspunkt og antatt møteslutt, møtested, saksliste og saksutredninger med innstilling. Innkallingen sendes medlemmene og de første varamedlemmene. Den skal legges på sosiale medier og som hovedregel også sendes media, bibliotek og evt andre interesserte. § 3. Åpne eller lukkede møter Alle møter i politiske organer, også kontrollutvalget, holdes som hovedregel for åpne dører. Representantene i møtet kan likevel gjøre vedtak om at en sak skal behandles for stengte dører, jamfør Kommuneloven § 31, punkt 2,3,4 eller 5. Forhandlinger om dette foregår for stengte dører hvis møteleder krever det eller representantene vedtar det. § 4. Forfall Dersom et medlem ikke kan møte pga lovlig forfall, skal det så tidlig som mulig, gis melding om dette. Grunnen til forfallet skal oppgis uoppfordret. Varamedlem kalles snarest inn. § 5. Deltakelse fra administrasjonen/ordføreren Rådmannen (personlig eller ved stedfortreder) har møte- og talerett i alle folkevalgte organer med unntak av kontrollutvalget. Rådmannen er ansvarlig for at sekretærfunksjonen utføres tilfredsstillende. Rådmannen plikter å orientere ordfører/leder om saker som er aktuelle for behandling. I medhold av særskilte bestemmelser kan andre ta del i møter med de plikter og rettigheter som bestemmelsen gir. Ordføreren har møte- og talerett i alle folkevalgte organer. 68 § 6. Annen deltakelse Ordfører/møteleder kan invitere andre til å orientere, innlede til debatt m.v. i det enkelte organ. § 7. Taushetsplikt Folkevalgte kan ikke pålegges generell taushetsplikt, jamfør Kommunal- og regionaldepartementets Rundskriv H-2112 ”Taushetsplikt for folkevalgte”, mars 2000. Taushetsplikt gjelder kun for de taushetsbelagte opplysningene, og den skal alltid hjemles i lov. De folkevalgte plikter derfor å bevare taushet om dokumenter og opplysninger de får innsyn i, når disse er undergitt taushetsplikt eller unntatt offentlighet etter reglene i offentlighetsloven. Medlemmer av folkevalgte organer skal undertegne taushetserklæring når de får innsyn i taushetsbelagte opplysninger. § 8. Åpning av møtet Møtet begynner med navneopprop. Hvis organet er vedtaksfør, erklærer møtelederen møtet for åpnet. Møtelederen undersøker om det er merknader til innkalling og saksliste. Hvis det er tilleggssaker, opplyser møtelederen om disse og om evt merknader. Fra åpningen av møtet til møtets slutt kan ingen av medlemmene forlate møtelokalet uten samtykke fra møtelederen. § 9. Møteledelse Møteleder har ansvar for å lede møtene. Møteleder skal påse at alle innlegg knytter seg til saken som er oppe til behandling. Møtelederen skal ikke kommentere innlegg som er holdt, men kan rette opp misforståelser når det er nødvendig. § 10. Behandlingsrekkefølge Sakene behandles i den rekkefølge de er satt opp i innkallingen. Organet kan selv vedta en annen rekkefølge. En sak som ikke står på sakskartet, kan tas opp til behandling dersom ikke møtelederen eller en tredjedel av medlemmene motsetter seg dette. § 11. Inhabilitet Medlemmene skal selv melde fra på forhånd når det er tvil om deres habilitet. Organet avgjør habilitetsspørsmålet uten at den det gjelder deltar. Den det gjelder skal først gis anledning til å uttale seg om spørsmålet. En representant som blir erklært inhabil, skal forlate møtebordet, men trenger ikke å forlate møtesalen dersom saken ikke er unntatt offentlighet. Det samme gjelder dersom en representant blir fritatt fra å delta under behandlingen. 69 § 12. Innlegg i debatt Når møtelederen har referert innstillingen og ellers redegjort for saken, får medlemmene ordet i den rekkefølge de ber om det. Alle innlegg skal rettes til møtelederen. Møtelederen passer på at innleggene knytter seg til saken. Det må ikke sies noe som krenker forsamlingen, enkeltmedlemmer eller andre. Møtelederen kan stoppe talerne når de bryter reglementet, for å rette åpenbare misforståelser, eller når innleggene bare inneholder gjentakelser av det som er sagt tidligere. Det er anledning til replikker til hvert innlegg. Replikker skal tegnes under innlegget. Møtelederen kan henvise en replikk til ordinær talerliste dersom han mener det er hensiktsmessig. Ønske om replikk vises ved å rette to fingre i luften. Replikken skal være rettet til det foregående innlegget og munne ut i et spørsmål til taleren. Det åpnes for maksimum 3 replikker og svarreplikker til hvert innlegg, på 1 minutt hver. Det åpnes ikke for replikk på replikk. Replikk skal ikke brukes til å uttrykke enighet med den som holdt innlegget. Dette er delvis fordi det tar unødvendig tid (man kan uansett uttrykke sin enighet i avstemningen), men først og fremst fordi det som regel er begrenset hvor mange replikker det kan være til et innlegg. Det kan være fare for at gode motargumenter ikke kommer frem fordi replikk-kvoten er oppbrukt av støttereplikker. Kommentarer til dagsorden skjer ved å si: "Til dagsorden". § 13. Taletid Gruppeleder / saksordfører får starte en debatt med 5 minutters innlegg. Deretter i debatten gis åpning for 2 minutters innlegg. Vanlig innlegg gis 3 minutter. Deretter i debatten gis 2 minutters innlegg. Organet kan etter forslag fra møteleder, med alminnelig flertall, gjøre vedtak om å begrense taletiden. Når organet etter forslag fra møteleder mener at det er debattert lenge nok, kan man med alminnelig flertall gjøre vedtak om at debatten er slutt. § 14. Forslag Medlemmer kan fremme forslag i en sak som er oppe til behandling. Organet har plikt til å ta forslaget opp til avstemning. Forslaget skal leveres skriftlig til møteleder og undertegnes av forslagsstiller. Et forslag kan likevel gis muntlig når det gjelder valg eller tilsettingssaker. Det samme gjelder når et forslag går ut på at saken skal utsettes, oversendes annet organ eller at forslaget skal forkastes. Møtelederen skal gjenta forslaget muntlig. Det gis anledning til kun ett utsettelsesforslag pr sak. 70 § 15. Avstemning Når en sak er tatt opp til behandling, kan møtet ikke heves før saken er avgjort ved avstemning eller organet har vedtatt å utsette behandlingen. Når debatten er slutt, sier møtelederen fra om at saken er tatt opp til avstemning. Fra da og til avstemningen er ferdig, må det ikke være ordskifte om saken eller leveres nye forslag. Bare de medlemmer som er til stede når saken tas opp til avstemning, har rett til å avgi stemme. Alle plikter å avgi stemme. Ved valg og tilsettinger er det adgang til å stemme blankt. Selv om ingen fremmer endringsforslag eller uttaler seg mot innstillingen i saken, tas saken opp til avstemning. I de fleste politiske organ skjer avstemningen ved håndsopprekking. I kommunestyret skjer avstemning ved å reise seg eller ved håndsopprekning. Ordføreren avgjør dette. Navnene på mindretallet skal stå under hver sak i protokollen. Ved valg og tilsettinger skal avstemning skje skriftlig dersom ett av medlemmene krever det. Når det er mange forslag til vedtak skal det stemmes over det mest ytterliggående først. Når det er to forslag, kan det være riktig å sette disse opp mot hverandre ved alternativ stemmegivning. Møtelederen foreslår hvordan avstemningen skal gjennomføres. § 16. Prøveavstemning Før det avholdes endelig avstemning i en sak, kan det avholdes prøveavstemning som ikke er bindende. Resultatet av den skal ikke føres i protokollen. § 17. Interpellasjoner Medlemmene kan fremme interpellasjoner. En interpellasjon skal fremmes skriftlig til ordføreren minst 8 dager før møtet. Interpellasjon og svar skal foreligge skriftlig til møtet og føres i protokoll. Interpellant og den som svarer, kan få ordet to ganger hver. Forslag i sammenheng med interpellasjoner kan ikke avgjøres i møtet hvis ordfører eller 1/3 av de møtende motsetter seg det. En interpellasjon bør være kortfattet med tanke på tidsbruk og formidling. § 18. Protokollføring Det skal føres protokoll fra møtene i alle organer. Rådmannen bestemmer hvem som skal føre protokollen. I kontrollutvalget føres protokollen av sekretariatet for kontrollutvalget. I protokollen skal det føres møtested, møtetid, navnene på de som har meldt forfall, og på varamedlemmer som møter. Det skal også føres i protokollen dersom noen kommer eller går under møtet. For hver sak skal saksnummer, overskrift, forslag som fremmes i møtet, og avstemningen protokolleres. Medlemmene kan få tilførsel i protokollen dersom møtelederen ikke motsetter seg dette. Er noen av medlemmene uenig i møtelederens avgjørelse, skal organet avgjøre spørsmålet. I saker der vedtak ikke er enstemmig, skal stemmegivningen protokolleres med navn. 71 § 19. Folkevalgtes rett til innsyn i dokumenter Folkevalgte har rett til å få se alle sakspapirer som angår saker de har, eller vil få, til behandling i folkevalgte organ. De har også rett til å få vite om alle relevante opplysninger. Dersom saken ikke er ferdig utredet har administrasjonen ikke plikt til å gi noen vurdering av saken. § 20. Saksutredning og innstilling Ordføreren er ansvarlig for hvilke saker som settes på dagsorden i formannskapet og kommunestyret. Lederen i andre utvalg har tilsvarende ansvar. Rådmannen skal i hovedsak avgi innstilling i alle saker til kommunestyret, formannskapet og andre utvalg. I enkelte saker vil det være naturlig at ordfører/utvalgsleder avgir innstilling. Rådmannen har ansvar for at saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet. Rådmannen saksbehandler sakene i de tilfellene han/hun ikke er inhabil. Dersom rådmannen er inhabil, forberedes sakene i annen kommune. Det legges opp til at sakene avgjøres med en gangs politisk behandling. Økonomisaker skal behandles i formannskapet før de avgjøres i kommunestyret. Saker som ikke er delegert, oversendes i størst mulig grad direkte fra utvalg til kommunestyret. 72 Indre Fosen kommune Arkiv: Dato: 02.02.2017 SAKSFRAMLEGG Saksnr 7/17 Møtedato 09.02.2017 Utvalg Indre Fosen Fellesnemnd Saksbehandler: Vigdis Bolås STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN 2017-2020 Vedlegg 1 Strategisk næringsplan i Trondheimsregionen 2 Strategisk næringsplan i Trondheimsregionen Sakens bakgrunn og innhold: Regionrådet for Trondheimsregionen vedtok i sitt møte den 16/12-2016 den nye rullerte Strategiske næringsplanen (SNP) for Trondheimsregionen. Vedtaket var som følger: 1. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen vedtas, med de endringer som framkom i møtet, og legges til grunn for næringsarbeidet i Trondheimsregionen og medlemskommunene. 2. Overordnet mål, delmål og strategier legges til grunn for å konkretisere toårige handlingsplaner, som legges fram for vedtak i Regionrådet. 3. Den foreslåtte organiseringen av næringsarbeidet med arbeidsdeling mellom Regionrådet og Næringsrådet innføres fra 1/1-2017. Alle kommunene bes om å legge fram den rullerte Strategiske næringsplanen til endelig vedtak i kommunestyret. Vurdering: Det enkelte kommunestyret er selvfølgelig suverent til å bestemme selv hva de vil vedta, men det vil være en styrke om man får til mest mulig like vedtak. Rådmannens innstilling: 73 1. Fellesnemnda for Indre Fosen kommune vedtar Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen, og vil legge den til grunn for næringsutviklingsarbeidet i kommunen. 2. Overordnet mål, delmål og strategier legges til grunn for utarbeidingen av toårige handlingsplaner innen de områder som er mest relevant for kommunen. 74 Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen 2017 - 2020 75 Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen 2017 - 2020 Overordnet mål: Trondheimsregionens andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) skal tilsvare vår andel av befolkningen i 2020. Målområde Kobling FoU og næringsliv 1. Delmål: Trondheimsregionen skal være best på å utvikle eksisterende og starte nye bedrifter i samspill med forsknings- og utviklingsmiljøene (FoU). Strategier: 1.1. Trondheimsregionen skal etablere den beste praksis for å koble næringsliv og FoU/utdanningsmiljøene. 1.2. Trondheimsregionen skal legge til rette for innovasjon og gründerskap i eksisterende næringsliv. 1.3. Trondheimsregionen skal styrke samarbeidet mellom næringsliv, FoU/utdanningsmiljø og offentlige myndigheter (Triple Helix). 1.4. Aktørene i Trondheimsregionen skal arbeide for å påvirke sentrale myndigheter til å styrke rammebetingelsene og utviklingsmulighetene for FoU, herunder laboratorier og utdanning i regionen. 1.5. Trondheimsregionen skal aktivt utnytte mulighetene for næringsutvikling gjennom klynger. Målområde Næringsfremmende kommuner 2. Delmål: Trondheimsregionen skal ha de mest næringsfremmende politikerne og kommuneadministrasjonene i Norge. Strategier: 2.1. Hver kommune skal ha en felles arena for næringsliv, politikere og kommuneadministrasjon med faste årlige møter. 2.2. Kommunene og regionrådet skal jevnlig ha næringsutviklingssaker knyttet til næringsplanen på agendaen i kommunestyre- og regionrådsmøtene, samt vurdere sitt arbeid med planen annet hvert år. 2.3. Kommunens politikere og administrasjon skal besøke næringslivet/bedrifter jevnlig. 2.4. Sørge for at regionen og kommunen har en kompetent offentlig sektor med tilstrekkelig kapasitet som møter næringslivet med et godt og forutsigbart offentlig tjenestetilbud. 2.5. Regionen skal arbeide for et bedre tverrpolitisk samarbeid som sikrer større kraft på regionens lobbyvirksomhet mot sentrale myndigheter. 76 2.6. I saksfremstillinger som fremmes til beslutning i politiske organer, og som har relevans for næringslivet, skal det redegjøres for om dette er i tråd med strategisk næringsplan. 3. Delmål: Trondheimsregionen skal være området i Norge hvor det er lettest å utvikle eksisterende og starte nye bedrifter. Strategier: 3.1. Trondheimsregionen skal ha en helhetlig areal- og samferdselspolitikk som bidrar til vekst og økt lønnsomhet i næringslivet, og en større pendlerregion. 3.2. Saksbehandlingstiden for bygge- og reguleringssaker skal være blant de korteste i Norge målt hhv. fra første innsendte søknad og fra komplett søknad. 3.3. Offentlig sektor i Trondheimsregionen skal bidra til næringsutvikling og innovasjon gjennom sine anskaffelser og sine tjenester, og bidra til utvikling av nærmarkedet ved å handle lokalt der dette er mulig. 3.4. Trondheimsregionen skal aktivt bidra til å forsterke gründerkulturen og gründerkompetansen. Målområde Kommersialisering av teknologi 4. Delmål: I 2025 skal Trondheimsregionen ha 1.000 teknologiselskaper med 20.000 ansatte. Strategier: 4.1. Trondheimsregionen skal aktivt bidra til å utvikle kommersialisering av teknologi som regionens satsingsområde. 4.2. Trondheimsregionen skal være ledende på å fremme internasjonalisering av regionens næringsliv. 4.3. Trondheimsregionen skal arbeide aktivt for å sikre tilstrekkelig kapital i alle faser. 4.4. Trondheimsregionen skal arbeide for at kommersialisering av teknologi skal bidra til det grønne skiftet. Målområde Attraktiv region 5. Delmål: Trondheimsregionen skal være den mest attraktive storbyregionen I Norge. Strategier: 5.1. Trondheimsregionen skal opprettholde sin status som den mest attraktive storbyregionen i Norge gjennom god tilrettelegging for en befolkningsvekst på 4.000 i året. 5.2. Trondheimsregionen skal bidra til at Trondheim skal etablere seg som Nordens beste studieby. 5.3. Trondheimsregionen skal ta godt vare på utenlandsk arbeidskraft som ønsker å etablere seg i regionen. 77 5.4. Trondheimsregionen skal benytte merkevaren teknologihovedstaden i profilering av regionen. 5.5. Styrke Trondheimsregionens omdømme som innovasjonstyngdepunkt nasjonalt og internasjonalt. Organisering av det arbeidet med gjennomføring av Strategisk Næringsplan for Trondheimsregionen Næringsrådet for Trondheimsregionen ble opprettet som en konsekvens av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen (SNP) som i sin tid foreslo en slik løsning for arbeidet med gjennomføring av planen. En triple helix-modell ble lagt til grunn for sammensetningen av Næringsrådet, med tre deltakere hver fra henholdsvis FoU, offentlig sektor og næringsliv. Prosessen i forbindelse med rulleringen av planen ga flere innspill på hva som fungerer bra og hva som fungerer mindre bra. Dette kan oppsummeres som følger: - Det er for dårlig forankring av SNP og Næringsrådets arbeid ute i kommunene Regionrådet diskuterer for lite næringssaker Næringsrådets rolle og sammensetning bør diskuteres på nytt Det var imidlertid stor enighet i tilbakemeldingene om at det er behov for en felles strategisk næringsplan for Trondheimsregionen. Dette er et viktig utgangspunkt å ta med seg i det videre arbeid, i tillegg til det faktum at regionen henger så tett sammen at det er svært naturlig å tenke utover kommunegrensene i næringsutviklingssammenheng. Forankring i kommunene. Disse grepene innføres for å legge forholdene bedre til rette for et mer forpliktende samarbeid om gjennomføring av en felles Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen: - Samle formannskapene med jevne mellomrom med tema næringsutvikling. Spre de gode eksemplene fra de kommunene som har jobbet konkret og konstruktivt med Strategisk næringsplan. Gi næringsapparatet i kommunene en tydeligere felles bestilling om å utvikle tiltak og prosjekter innen de forskjellige målene og strategiene. Administrasjonen i Trondheimsregionen gjennomfører felles møter med næringsapparatet i de ti kommunene to ganger per år. Tema for disse møtene (som bør avholdes på rundgang i de ulike kommunene) vil være å gjennomgå status og videre fremdrift i arbeidet med SNP i regi av Trondheimsregionen og de enkelte kommuner. Regionrådets rolle i næringssaker. Regionrådetvilr ha en sterkere kobling til næringssaker/SNP enn det som har vært tilfellet frem til nå, blant annen gjennom å sette faste saker på Regionrådsmøtene i et tydeligere årshjul: - Den årlige utviklingsplanen vedtas av Regionrådet i desember, med de årlige budsjettrammene. 78 - Toårige handlingsplaner for SNP vedtas av Regionrådet i desember annet hvert år. Dette vil være dynamiske dokument som kan endre seg underveis. Årsrapportering på gjennomførte/pågående tiltak og status ifht. mål i SNP behandles i Regionrådet i februar I tillegg innføres det tydeligere retningslinjer for hvilke næringssaker som skal besluttes i Regionrådet: Administrativ behandling: Hastesaker inntil kr 200.000,- kan avgjøres administrativt mellom Næringsrådsmøtene. Næringsrådets leder orienteres. Næringsrådet: Saker inntil kr 500 000,- kan avgjøres i Næringsrådet. Regionrådet: Alle saker over kr 500 000,- skal besluttes i Regionrådet. I tillegg må saker som innebærer strategiske valg/nye satsingsområder opp til beslutning i Regionrådet. Når det gjelder saker som kan være kontroversielle eller innebærer nye satsingsområder, må det vurderes om saken skal fremlegges for beslutning på et høyere nivå uavhengig av beløp. Sammensetning av, og oppgaver for Næringsrådet Næringsrådet beholdes som styringsgruppe for gjennomføring av SNP, ved å legge ned Næringsrådet vil den sterke koblingen til næringsliv og FoU bli betraktelig dårligere. Næringsrådet fungerer godt som organ for gjensidig informasjon og avstemming av prioriteringer mellom partene, i tillegg til den besluttende rollen som Næringsrådet har ift SNP. Sammensetningen av Næringsrådet justeres til denne sammensetningen: • Administrerende direktør i Næringsforeningen i Trondheimsforeningen er fortsatt leder i Næringsrådet. • Prorektor for nyskaping ved NTNU. • Direktør i Innovasjon Norge Trøndelag. • Representant fra ledernivå i SINTEF. • Fylkesrådmann i Trøndelag • Fire rådmenn fra kommunene, sitter i to år. • En representant fra de øvrige næringsorganisasjonene i regionen, rulleres hvert andre år. NAT tar stilling hvem som skal representere. Næringsrådet har fra starten av hatt en tydelig policy om at det skulle være den øverste administrative ansvarlige i hver av de respektive institusjonene som skulle delta i Næringsrådet. Det prinsippet beholdes, men det vil være mulig å sende vara unntaksvis. I tillegg vil det også være mulig å delta ved møtene for ansatte i næringsapparatet i kommunene eller fra NAT, men uten stemme- og talerett. De vil også tilsendt sakspapirene fra Næringsrådet Følgende prinsippene ble lagt til grunn for næringsutviklingsarbeidet i Trondheimsregionen i 2011, og de vil fortsatt gjelde: - Budsjett næringsutvikling skal ikke forvaltes på en slik måte at en kommer i konflikt med, eller vil være til erstatning for øvrig virkemiddelapparat. 79 - - Tiltak under SNP skal søkes delfinansiert via virkemiddelapparat (regionalt utviklingsprogram via fylkene, Innovasjon Norge, VRI Trøndelag…), næringsaktører og FoU sektoren etc. der tiltakene er av en slik karakter at dette vil være naturlig. Prosjektleder for SNP og budsjett næringsutvikling skal fokusere innsats på tiltak av regional betydning, ikke tiltak som kun har betydning i enkeltkommuner. Unntak kan være piloter/forprosjekt som kan utprøves i en kommune, men som vil ha allmenn interesse i neste fase. Lokale tiltak i enkeltkommuner håndteres av kommunen selv, også økonomisk. Ikke alle tiltak igangsatt via SNP vil favne flertallet av de deltagende kommuner, eller majoriteten av næringslivet, men alle igangsatte tiltak skal bidra til at regionen når de strategiske mål i SNP. Summen av tiltak hvert år bør involvere alle parter i triple helix samarbeidet. Det bør velges ut noen tiltak hvert år hvor det er lett å kommunisere konkrete positive resultater fra. Trondheimsregionen skal ikke være en søknadsorganisasjon, både ut fra en ressursmessig betraktning og ut fra hvordan et slikt regionsamarbeid bør fungere. Rollen bør fortsatt være å utvikle prosjekt/tiltak innen rammene av SNP med relevante aktører innen feltet. Men samtidig må det være rom for å støtte prosjekt/tiltak som åpenbart ligger innenfor det næringsplanen prioriterer, som eksterne parter har utviklet og som er avhengig av støtte fra Trondheimsregionen/andre offentlige parter for å kunne bli gjennomført. Det å være partner/støttespiller i andres initiativ, gir Trondheimsregionen kjennskap og legitimitet innenfor et bredere spekter enn om all satsning/prosjekter skal komme fra eget bryst. Implementering av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen i kommunenes planverk Rulleringsprosessen av SNP har tydeliggjort at det for mange av kommunene har vært utfordrende å komme fra en overordnet strategiplan for Trondheimsregionen og ned på konkrete tiltaksplaner i hver enkelt kommune som skal bidra til måloppnåelse av den regionale planen. En del av kommunene har også andre gjeldende strategiske næringsplaner da de også deltar i andre regionale samarbeidskonstellasjoner enn Trondheimsregionen. Følgende mal/veileder for den videre oppfølging av SNP i kommunene anbefales: 1. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er også hver enkelt kommune sin næringsplan, og skal inngå som del av kommunens planverk. 2. Kommunene skal utarbeide toårige handlings-/tiltaksplaner for de strategier som anses som aktuelle for hver enkelt kommune. Næringsliv og andre aktuelle parter skal gis anledning til å bidra inn i arbeidet. 3. Handlings-/tiltaksplanen skal vedtas av kommunestyret, og det skal orienteres på oppfølging av vedtatte tiltak. 4. I saker av viktighet for næringslivet som skal opp til politisk behandling skal det innarbeides en rutine hvor det gjøres en vurdering av om vedtaksforslag er i tråd med målsettinger og strategier i SNP. 80 Trondheimsregionen Postboks 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM E-post: [email protected] Telefon:+47 916 95 790 Organisasjonsnummer: NO 989 091 409 Kommunene i Trondheimsregionen N- Vår Saksbehandler Vår ref. Bård Eidet 16/42728-10 (9767/17) oppgis ved alle henv. Deres ref. Dato 11.01.2017 Rullering av Strategisk næringsplan - endelig vedtak i kommunene Regionrådet for Trondheimsregionen vedtok i sitt møte den 16/12-2016 den nye rullerte Strategiske næringsplanen (SNP) for Trondheimsregionen. Vedtaket var som følger: 1. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen vedtas, med de endringer som framkom i møtet, og legges til grunn for næringsarbeidet i Trondheimsregionen og medlemskommunene. 2. Overordnet mål, delmål og strategier legges til grunn for å konkretisere toårige handlingsplaner, som legges fram for vedtak i Regionrådet. 3. Den foreslåtte organiseringen av næringsarbeidet med arbeidsdeling mellom Regionrådet og Næringsrådet innføres fra 1/1-2017. Alle kommunene bes om å legge fram den rullerte Strategiske næringsplanen til endelig vedtak i kommunestyret. Det enkelte kommunestyret er selvfølgelig suverent til å bestemme selv hva de vil vedta, men det vil være en styrke om man får til mest mulig like vedtak. Det anbefales derfor at disse punktene blir en del av forslaget til vedtak fra rådmannen: 1. … kommune vedtar Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen, og vil legge den til grunn for næringsutviklingsarbeidet i kommunen. 2. Overordnet mål, delmål og strategier legges til grunn for utarbeidingen av toårige handlingsplaner innen de områder som er mest relevant for kommunen. Det siste punktet signaliserer det som vil være gjeldende for mange av kommunene – det er ikke alle delmålene og strategiene som er like relevante for alle, og det er helt greit å fokusere på de delene som er mest relevant for den enkelte kommune. Vi vil gjerne ha tilsendt de konkrete vedtakene når saken er behandlet i kommunestyrene. Med hilsen Bård Eidet daglig leder Vedlegg: Side 1 81 Rullert Strategisk næringsplan 2017-2020 Side 2 82 Indre Fosen kommune Arkiv: Dato: 02.02.2017 SAKSFRAMLEGG Saksnr 8/17 Møtedato 09.02.2017 Utvalg Indre Fosen Fellesnemnd Saksbehandler: Vigdis Bolås STYRET I OMSTILLINGSPROGRAMMET FOR ARBEIDS- OG NÆRINGSLIV I INDRE FOSEN KOMMUNE Sakens bakgrunn og innhold: Fellesnemnda har ved flere anledninger i 2016 behandlet saker om omstillingsprogrammet for arbeids- og næringsliv i Indre Fosen kommune. Det ble i 2016 etablert en akuttfase som ferdigstilles nå. Det er gjennom akuttfasen brukt ressurser fra Indre Fosen, fylkeskommunene og Innovasjon Norge for å få etablert Indre Fosen som en omstillingskommune for arbeidsog næringsliv for en 6-års-periode. Man har så langt lyktes med det. Indre Fosen kommune, i samarbeid med Innovasjon Norge, er i arbeid med å rekruttere programleder for omstillingsprogrammet for en 3-års-periode med muligheter for forlengelse. Rekrutteringen ferdigstilles i løpet av februar 2017. Arbeidsgiver er Indre Fosen kommune, og rapportering av arbeidet skal skje jevnlig til fellesnemnda. I akuttfasen ble det etablert en styringsgruppe for omstillingsprogrammet. For omstillingsprogrammet framover skal det etableres et styre. Styremedlemmer som foreslås, er forespurt. Det er lagt vekt på en sammensetning som representerer komplementær kompetanse, samt geografisk og politisk bredde. Forslaget til styresammensetning for omstillingsprogrammet for arbeids- og næringsliv er: Benjamin Schei, styreleder Ove Vollan Steinar Saghaug Anne Berit Skjerve Sæther Alvin Berg Gerd Bones (matematikkbølgen) En kvinnelig representant fra fiskeri / havbruk. Forslag legges fram direkte i møtet. 83 Observatører i styremøter, med en representant fra hver: Trøndelag fylkeskommune Innovasjon Norge Rådmann i Indre Fosen kommune Rådmannens innstilling: 1. Som styremedlemmer for omstillingsprogrammet velges: Benjamin Schei Ove Vollan Steinar Saghaug Anne Berit Skjerve Sæther Alvin Berg Gerd Bones En kvinnelig representant fra fiskeri / havbruk. Forslag legges fram direkte i møtet. 2. Som styreleder velges Benjamin Schei. 3. Observatørstatus i styremøter: Trøndelag fylkeskommune Innovasjon Norge Rådmann i Indre Fosen kommune 84 Indre Fosen kommune Arkiv: Dato: 02.02.2017 SAKSFRAMLEGG Saksnr 9/17 Møtedato 09.02.2017 Utvalg Indre Fosen Fellesnemnd Saksbehandler: Vigdis Bolås KRITERIER FOR VURDERING AV FRAMTIDIG ORGANISERING AV NÆRINGSARBEID I INDRE FOSEN KOMMUNE FRA 1.1.2018 Vedlegg 1 Kriterier fremtidig næringsarbeid Indre Fosen Sakens bakgrunn og innhold: Viser til sak 47/16 Fordeling Leksvik og Rissa – Politiske ledere og nestledere i Indre Fosen kommune i 2017, behandlet i fellesnemnda 15.12.2016. Vedtakets pkt 2 ble følgende: Ber om at prosjektleder legger frem sak i neste fellesnemnd vedrørende evaluering av Indre Fosen Utvikling KF. Hvem skal foreta evalueringen og hvilke kriterier skal legges til grunn? «Næringsvennlig region» initiert av Innovasjon Norge er en satsing på Fosen der Fosenkommunene er valgt som pilot. I dette konseptet er det gjort noen vurderinger i forhold til best mulig måte å arbeide med næringsutvikling på. Det er også sett på høringssvar fra næringsliv og landbruk høsten 2016 i forbindelse med politisk behandling av saken om organisering av næringsarbeid i Indre Fosen kommune. Landbrukets behov skal ivaretas i denne sammenhengen. Fram til aprilmøtet i fellesnemnda, foreslås at løpet i forstudien til næringsvennlig region følges, jmf vedlegget. Det legges opp til en workshop, som gjelder innspill til videre prosess, i fellesnemnda i aprilmøtet. Det engasjeres ekstern kompetanse som bistår det videre utredningsarbeidet fram mot behandling i fellesnemnda i september. Vurdering: Det beste forslaget angående evaluering av Indre Fosen Utvikling KF som man kan se på dette tidspunktet, er opplegget som ligger i vurderingen i «Næringsvennlig region» som Indre Fosen er en del av. Dette er beskrevet for Indre Fosen i vedlegget. Rådmannens innstilling: Vurdering av framtidig organisering av næringsarbeid i Indre Fosen kommune fra 01.01.2018 gjennomføres som framlagt i vedlegget. 85 86 Kriterier fremtidig næringsarbeid – Indre Fosen Baserer starten av arbeidet på Næringsvennlig region sin forstudie. Resultatet av forstudien legges fram for fellesnemnda i Indre Fosen i april-møtet. Prosjektet organiseres i henhold til PLP/Prosjektlederprosess-metodikken, med en beslutningsdyktig styringsgruppe utnevnt av prosjekteier og en prosjektgruppe som følger opp de løpende aktivitetene. En ressursgruppe kan oppnevnes for å gi støtte til prosjektgruppene på spesifikke områder. 87 Resultat etter endt forstudie skal være som følger: • En beskrivelse av NÅ-situasjonen med: • En beskrivelse av næringslivets behov • En oversikt over næringslivets sammensetning og konkurransefortrinn • En oversikt over næringsutviklingsaktører, roller og ansvarsforhold • En oversikt over hvordan utdanningsinstitusjoner bidrar i næringsutviklingsarbeidet • Variasjon i kommunenes organisering og prioritering av næringsutviklingsoppgaver • En oversikt over dagens samarbeidsformer • En beskrivelse av kapasitet og kompetanse på område næringsutvikling • Vurdering av styrker og svakheter, muligheter og utfordringer • Vurdering av mulige samarbeidsformer mellom kommuner i regionen • En oppsummering av endringsbehov, herunder strategiimplikasjoner for framtidig organisering av næringsutviklerrollen • En overordnet anbefaling til hvordan regionen samlet, i samarbeid mellom kommuner eller enkeltvis, kan jobbe videre med utvikling av næringsutviklerrollen • Plan for forprosjekt NVR Diskusjonen i forstudiet inneholder følgende: 1. Hva er de viktigste behovene til næringslivet for å skape vekst og utvikling vurdert opp mot handlingsrommet til det offentlige virkemiddelapparatet? 2. Hvordan kan næringsapparatet legge til rette for å skape gode rammevilkår for utvikling i regionen Drøft m.a. følgende områder: • Kommunalt planarbeid • Kompetansetiltak • Tilskudds- og finansieringsordninger • Bedriftsutviklingsprogrammer • Arena for samarbeid og nettverk • Annet? 3. Hva er de viktigste styrkene med måten næringsutviklingsarbeidet er organisert på i dag? 4. Hva er de største utfordringene med måten næringsutviklingsarbeidet er organisert på i dag? 5. Innspill og forventninger til prosessen? 88 Forstudien involverer alle aktører med tema intervju og web-undersøkelse • Organisering og struktur, roller og ansvarsforhold • Kapasitet og kompetanse • Overordnede analyser og planer for næringsutvikling • Sentrale arbeidsprosesser som følges opp i næringsutviklerrollen i dag • Informasjon, kommunikasjon og samhandling med næringslivet • Hva er de viktigste verdiene man jobber etter (kulturen) • Forbedringsforslag Kriterier: Hvordan får vi et mest optimal form på næringsarbeidet (inkludert landbruk) i Indre Fosen kommune, og som i best mulig grad tilfredsstiller følgende kriterier: - Behovene til næringslivet for å skape vekst og utvikling vurdert opp mot handlingsrommet til det offentlige virkemiddelapparatet. Et næringsapparat som legge til rette for å skape gode rammevilkår for utvikling i Indre Fosen på følgende områder: • Kommunalt planarbeid • Kompetansetiltak • Tilskudds- og finansieringsordninger • Bedriftsutviklingsprogrammer • Arena for samarbeid og nettverk I april-møtet i fellesnemnda blir det workshop på dette temaet. Her gjennomgås resultatet fra forstudien i Næringsvennlig region, og veien videre fram mot den endelige innstillingen til fellesnemnda i september-møtet. 89 Indre Fosen kommune Arkiv: Dato: 02.02.2017 SAKSFRAMLEGG Saksnr 10/17 Møtedato 09.02.2017 Utvalg Indre Fosen Fellesnemnd Saksbehandler: Vigdis Bolås VALG AV STYREMEDLEM I INDRE FOSEN UTVIKLING KF Sakens bakgrunn og innhold: Viser til vedtak i sak 48/16 «Styret i Indre Fosen Utvikling KF og vedtektsendring», behandlet i fellesnemnda 15.12.2016. Vedtaket ble: 1. Styret i Indre Fosen Utvikling KF i 2017 er: Styremedlem 1 Steinar Saghaug 2 Ove Vollan 3 Bjørnar Buhaug 4 Liv Darell 5 Knut Ola Vang 6 Maria Husby Gjølgali 7 Jostein Sandvik 8 Tordis Kjørsvik 9 Maria Hegerberg 10 Petter Harald Personlig varamedlem Linda Renate Lutdal Rune Schei Camilla Sollie Finsmyr Erling K. Pedersen Merethe Kopreitan Dahl Per Kristian Skjærvik Kjetil Myran Benjamin Schei Robin Sandvold Kimo Terje Buaunet 2. Styreleder Ove Vollan Nestleder Steinar Saghaug 3. Vedtekter for Indre Fosen Utvikling KF endres i § 8, tredje avsnitt, til: Styremedlemmene er 1 person fra næringslivet i Rissa og 1 person fra næringslivet i Leksvik (1 av hvert kjønn), samt 1 person valgt av Bondelaget i Rissa og 1 person valgt av Bondelaget i Leksvik (1 av hvert kjønn). Jostein Sandvik, som representant for næringsliv i Leksvik, har meldt at han ikke ønsker å være styremedlem. 90 Kjetil Myran har sagt seg villig til å stille som styremedlem. Tom Erik Dahl er positiv til å velges som personlig varamedlem for Kjetil Myran. Rådmannens innstilling: 1. Kjetil Myran velges som styremedlem i Indre Fosen Utvikling KF. 2. Tom Erik Dahl velges som vararepresentant til styret i Indre Fosen Utvikling KF. 91 Indre Fosen kommune Arkiv: Dato: 02.02.2017 SAKSFRAMLEGG Saksnr 11/17 Møtedato 09.02.2017 Utvalg Indre Fosen Fellesnemnd Saksbehandler: Kine Larsen Kimo OPPNEVNING AV POLITISKE REPRESENTANTER I KULTURFONDSTYRET FOR RISSA I GJENVÆRENDE PERIODE FRAM MOT SAMMENSLÅING Sakens bakgrunn og innhold: Da det ble gjort endringer i råd og utvalg for Rissa i kommunestyret sitt møte i desember 2016 ble det dessverre ikke gjort nødvendige endringer i forhold til de politiske medlemmene i kulturfondstyret. Tildeling av kulturfondsmidler skjer i forbindelse med arrangementet «Hederskveld for kultur og frivillighet», og i 2017 går dette arrangementet av stabelen 12. februar i Rissahallen. Oppsummering: I samråd med ordfører og leder i valgnemnda, Reidar Gullesen, vil det nå som vi har fått et eget kulturutvalg være naturlig å gi mandat for tildeling av kulturfondsmidler for 2017 til Rissas tre kulturutvalgsmedlemmer nå fram mot kommunesammenslåing. Rådmannens innstilling: For gjenværende periode oppnevnes følgende politiske styremedlemmer i kulturfondstyret for Rissa kommune: 1. Vegard Heide 2. Erling Pedersen 3. Jan Stølen 92 Indre Fosen kommune Arkiv: C34 Dato: 31.01.2017 SAKSFRAMLEGG Saksnr 12/17 Møtedato 09.02.2017 Utvalg Indre Fosen Fellesnemnd Saksbehandler: Elizabeth Brødreskift KOMMUNAL KONSESJON FOR FILM OG VIDEOGRAM - KULTURSALEN LEKSVIK OG STADSBYGD SAMFUNNSHUS Vedlegg 1 Søknad om konsesjon kino Kultursalen Leksvik 2017 2 Kjøreplan kino Kultursalen Leksvik 2017 3 Søknad om konsesjon kino Stadsbygd samfunnshus 2017 4 Kjøreplan kino Kultursalen Stadsbygd 2017 5 Betingelser og forpliktelser januar 2017 Sakens bakgrunn og innhold: Bygdekinoen søker for året 2017 Leksvik kommune om konsesjon for spillstedet Kultursalen Leksvik og Rissa kommune om konsesjon for spillestedet Stadsbygd Samfunnshus. For å kunne vise film og videogram for offentligheten kreves det konsesjon fra kommunestyret eller den kommunestyret har gitt fullmakt, og at film eller videogram som skal vises frem i næring er registrert og godkjent av Medietilsynet. Film & Kino som driver Bygdekinoen ivaretar lovparagrafene om registreringsplikt og forhåndskontroll. Bygdekinoen inngår egen avtale med spillstedet og regulerer vakthold, sikkerhet, strøm m.m. Begge spillsteder er gitt konsesjon også tidligere år. Oppsummering: Bygdekinoen er et godt etablert tilbud om kinoframvising både i Leksvik og på Stadsbygda. Bygdekinoen som driftes av Film & Kino er en profesjonell samarbeidspartner for lokale aktører, og søknadene anbefales innvilget. Det foreslås også at Kulturutvalget for Indre Fosen gis fullmakt til konsesjonstildeling for framtida. Rådmannens innstilling: 1. Søknad om konsesjon for spillstedet Kultursalen Leksvik innvilges for 2017. 2. Søknad om konsesjon for spillstedet Stadsbygd Samfunnshus innvilges for 2017. 3. Kulturutvalget Indre Fosen gis for framtida fullmakt til å innvilge kommunal konsesjon for film og videogram. 93 Til kommuner med besøk av Side 1 av 1 Fra: Postmottak Leksvik kommune[[email protected]] Dato: 06.12.2016 15:26:33 Til: Postmottak Rissa kommune Tittel: VS: Konsesjon søknad Bygdekinoen 2017 for spillested 50121 Kultursalen Leksvik Leksvik Til kultur. Fra: Bygdkinoen [mailto:[email protected]] Sendt: 6. desember 2016 15:12 Til: Postmottak Leksvik kommune Emne: Konsesjon søknad Bygdekinoen 2017 for spillested 50121 Kultursalen Leksvik Leksvik Leksvik Kommune Oslo, november 2016 OVERSIKT OVER BYGDEKINOENS SPILLEDAGER I 2017 SØKNAD OM KOMMUNAL KONSESJON. jfr. Lov om film og videogram. Bygdekinoen søker med dette om at kommunen innvilger konsesjon til spillestedene i deres kommune for 2017 (se bort fra dette om konsesjonen allerede er innvilget for 2017). Vi søker om konsesjon for følgende spillested: Nr: 50121 Navn: Kultursalen Leksvik Stedsnavn: Leksvik Ansvarlig: 0 E-post ansvarlig: [email protected] Telefon ansvarlig: [Mangler] Mobil ansvarlig: 41 25 77 96 Oversikt over kinodager følger vedlagt. Filmprogram for det enkelte spillested blir løpende oppdatert på våre websider: www.bygdekinoen.no. Lag gjerne en lenke til denne siden fra kommunens egne sider! Vi ber om svar per e-post til: [email protected] Med vennlig hilsen BYGDEKINOEN Arnfinn Inderhaug Kinosjef Grethe Næss Kinorådgiver 94 file:///C:/ephorte/PdfDocProc/EPHORTE/647551_FIX.HTML 09.12.2016 Nr Kino Sted OvernattingProgram fr 51 lø 50118 50114 50106 50111 50126 50112 50105 50136 Lauvsnes Terråk samf.hus Sømna kro Vonheim Sørhorsfjord Kulturstua / Åset Snåsa samf.hus Røyrvik samf.hus Austafjord skole Flatanger Terråk Vik i Sømna Sørhorsfjord Åfjord Snåsa Røyrvik Austafjord 50139 50102 50130 Hattfjelldal kultursal Høylandet Samfunnshus AL Kveli Samfunnshus Hattfjelldal Høylandet Kvelia 50115 50125 50121 Helg Auditoriet ved Meråker skole Bell skole Leksvik Jan Haugen sø ma ma ti on on to fr fr lø sø sø ma ma Meråker ti Selbu on Leksvik to Den store kinodagen Infomøte 95 1.1. 52 13.1. 14.1. 15.1. 16.1. 17.1. 4.1. 5.1. 6.1. 25.1. 19.1. 20.1. 7.1. 21.1. 22.1. 8.1. 9.1. 10.1. 11.1. 12.1. 13.6. 23.1. 24.1. 18.1. 26.1. 14.6. 51 27.1. 28.1. 29.1. 30.1. 31.1. 1.2. 2.2. 52 10.2. 11.2. 12.2. 13.2. 14.2. 15.2. 16.2. 17.2. 51 24.2. 25.2. 26.2. 27.2. 28.2. 1.3. 2.3. 52 10.3. 11.3. 12.3. 13.3. 14.3. 15.3. 16.3. 51 24.3. 25.3. 26.3. 27.3. 28.3. 52 7.4. 8.4. 9.4. 10.4. 11.4. 29.3. 30.3. 31.3. 51 21.4. 22.4. 23.4. 24.4. 25.4. 26.4. 27.4. 52 5.5. 6.5. 7.5. 8.5. 9.5. 10.5. 18.2. 19.2. 5.2. 6.2. 7.2. 8.2. 9.2. 15.6. 4.3. 24.5. 26.5. 17.3. 18.3. 19.3. 5.3. 6.3. 20.2. 21.2. 22.2. 23.2. 7.3. 8.3. 9.3. 22.5. 23.5. 11.5. 12.5. 3.3. 3.2. 4.2. 51 19.5. 20.5. 21.5. 20.3. 21.3. 22.3. 23.3. 1.4. 28.4. 29.4. 2.4. 30.4. 3.4. 4.4. 5.4. 6.4. 96 18.4. 19.4. 20.4. 2.5. 3.5. 4.5. 13.5. 27.5. 16.5. 30.5. 31.5. 1.6. 18.5. 52 2.6. 4.6. 51 11.8. 12.8. 13.8. 6.6. 7.6. 14.8. 15.8. 16.8. 8.6. 17.8. 52 25.8. 26.8. 27.8. 28.8. 29.8. 30.8. 31.8. 51 8.9. 9.9. 10.9. 11.9. 12.9. 13.9. 14.9. 15.9. 52 22.9. 23.9. 24.9. 25.9. 26.9. 27.9. 28.9. 51 6.10. 7.10. 8.10. 52 20.10. 21.10. 22.10. 23.10. 9.10. 10.10. 11.10. 24.10. 6.11. 7.11. 8.11. 12.10. 25.10. 26.10. 27.10. 9.11. 29.9. 9.6. 10.6. 19.8. 2.9. 16.9. 30.9. 1.10. 17.9. 18.9. 21.8. 22.8. 23.8. 24.8. 4.9. 5.9. 6.9. 7.9. 19.9. 20.9. 21.9. 97 52 17.11. 18.11. 19.11. 20.11. 21.11. 22.11. 23.11. 10.11. 13.10. 14.10. 28.10. 29.10. 15.10. 16.10. 2.10. 3.10. 4.10. 5.10. 51 3.11. 4.11. 5.11. 17.10. 18.10. 19.10. 11.11. 24.11. 25.11. 26.11. 12.11. 13.11. 30.10. 31.10. 1.11. 2.11. 14.11. 15.11. 16.11. 27.11. 28.11. 29.11. 30.11. 51 ANTALL 1.12. 2.12. 3.12. 9 9 5.12. 20 6.12. 10 10 7.12. 19 8.12. 7 5 9.12. 10.12. 12.12. 13.12. 14.12. 6 9 6 6 20 19 20 3 178 98 Til kommuner med besøk av Side 1 av 1 Fra: Bygdkinoen[[email protected]] Dato: 06.12.2016 15:12:31 Til: Postmottak Rissa kommune Tittel: Konsesjon søknad Bygdekinoen 2017 for spillested 50535 Stadsbygd Samfunnshus Stadsbygd Rissa Kommune Oslo, november 2016 OVERSIKT OVER BYGDEKINOENS SPILLEDAGER I 2017 SØKNAD OM KOMMUNAL KONSESJON. jfr. Lov om film og videogram. Bygdekinoen søker med dette om at kommunen innvilger konsesjon til spillestedene i deres kommune for 2017 (se bort fra dette om konsesjonen allerede er innvilget for 2017). Vi søker om konsesjon for følgende spillested: Nr: 50535 Navn: Stadsbygd Samfunnshus Stedsnavn: Stadsbygd Ansvarlig: Baard Vorpvik Skraastad E-post ansvarlig: [email protected] Telefon ansvarlig: [Mangler] Mobil ansvarlig: 98 88 63 71 Oversikt over kinodager følger vedlagt. Filmprogram for det enkelte spillested blir løpende oppdatert på våre websider: www.bygdekinoen.no. Lag gjerne en lenke til denne siden fra kommunens egne sider! Vi ber om svar per e-post til: [email protected] Med vennlig hilsen BYGDEKINOEN Arnfinn Inderhaug Kinosjef Grethe Næss Kinorådgiver 99 file:///C:/ephorte/PdfDocProc/EPHORTE/647546_FIX.HTML 09.12.2016 Nr Kino Sted/program 50531 50535 Idrettsbyttet Stadsbygd samf.h. Løkken Verk Stadsbygd 50532 50533 50534 50538 Ålen Kino Tydal idrettshus Magnushallen Fredly folkehøyskole Den store kinodagen Ålen Tydal Frosta Skaun Høstferie 501 Program fr fr lø sø ma ma etter avtale Infomøte 13.6. on to fr lø sø ma ti on to 4.1. 5.1. 6.1. 7.1. 8.1. 9.1. 10.1. 11.1. 12.1. 100 50 1.1. 50 13.1. 14.1. 15.1. 16.1. 50 27.1. 50 28.1. 29.1. 10.2. 11.2. 12.2. 13.2. 17.1. 14.6. 30.1. 31.1. 15.6. 14.2. 18.1. 19.1. 20.1. 21.1. 22.1. 23.1. 24.1. 25.1. 26.1. 1.2. 2.2. 3.2. 4.2. 5.2. 6.2. 7.2. 8.2. 9.2. 15.2. 16.2. 17.2. 18.2. 19.2. 20.2. 21.2. 22.2. 23.2. 50 24.2. 25.2. 26.2. 27.2. 28.2. 1.3. 2.3. 3.3. 4.3. 5.3. 6.3. 7.3. 8.3. 9.3. 50 10.3. 11.3. 12.3. 13.3. 50 24.3. 25.3. 26.3. 14.3. 27.3. 28.3. 15.3. 16.3. 17.3. 18.3. 19.3. 20.3. 21.3. 22.3. 23.3. 29.3. 30.3. 31.3. 1.4. 2.4. 3.4. 4.4. 5.4. 6.4. 50 7.4. 8.4. 9.4. 10.4. 50 21.4. 22.4. 23.4. 50 5.5. 6.5. 7.5. 8.5. 50 19.5. 50 2.6. 11.8. 12.8. 13.8. 14.8. 20.5. 21.5. 4.6. 6.6. 15.8. 7.6. 8.6. 9.6. 10.6. 11.6. 12.6. 13.6. 14.6. 15.6. 16.8. 17.8. 18.8. 19.8. 20.8. 21.8. 22.8. 23.8. 24.8. 11.4. 24.4. 25.4. 9.5. 22.5. 23.5. 12.4. 13.4. 14.4. 15.4. 16.4. 17.4. 18.4. 19.4. 20.4. 26.4. 27.4. 28.4. 29.4. 30.4. 1.5. 2.5. 3.5. 4.5. 10.5. 11.5. 12.5. 13.5. 14.5. 15.5. 16.5. 17.5. 18.5. 24.5. 25.5. 26.5. 27.5. 28.5. 29.5. 30.5. 31.5. 1.6. 101 50 50 25.8. 26.8. 27.8. 28.8. 29.8. 30.8. 31.8. 1.9. 2.9. 3.9. 4.9. 5.9. 6.9. 7.9. 50 8.9. 9.9. 10.9. 11.9. 50 22.9. 23.9. 24.9. 12.9. 25.9. 26.9. 13.9. 14.9. 15.9. 16.9. 17.9. 18.9. 19.9. 20.9. 21.9. 27.9. 28.9. 29.9. 30.9. 1.10. 2.10. 3.10. 4.10. 5.10. 50 6.10. 7.10. 8.10. 9.10. 50 20.10. 21.10. 22.10. 10.10. 23.10. 24.10. 11.10. 12.10. 13.10. 14.10. 15.10. 16.10. 17.10. 18.10. 19.10. 25.10. 26.10. 27.10. 28.10. 29.10. 30.10. 31.10. 1.11. 2.11. 102 50 3.11. 4.11. 5.11. 6.11. 50 17.11. 18.11. 19.11. 50 1.12. 2.12. 3.12. 4.12. 54 15.12. 16.12. 17.12. 7.11. 20.11. 21.11. 5.12. 18.12. 19.12. 8.11. 9.11. 10.11. 11.11. 12.11. 13.11. 14.11. 15.11. 16.11. 22.11. 23.11. 24.11. 25.11. 26.11. 27.11. 28.11. 29.11. 30.11. 6.12. 7.12. 8.12. 9.12. 10.12. 11.12. 12.12. 13.12. 14.12. 20.12. 21.12. 22.12. 23.12. 24.12. 25.12. 26.12. 27.12. 28.12. ANTALL 10 11 22 10 10 3 66 22 22 22 22 22 22 22 22 22 103 Besøk av Bygdekinoen – betingelser og forpliktelser Gjelder fra 1. januar 2017. Endringer fra sist år er markert med fet skrift. Bygdekinoen stiller følgende betingelser til spillesteder: Spillestedet må betale et fast beløp på kr 1 500 pluss 25 % merverdiavgift per spilledag (Vanligvis to forestillinger). Spillestedene må sørge for å holde og klargjøre (avblending, rengjøring, oppvarming) lokalene. Sørge for snørydding og gode parkeringsforhold ved egnet inngang. Spillestedene må sørge for opphenging av plakater, hjelpe til med å bære inn(og ut) og sette opp kinoutstyret. Lokal hjelper må kunne ta en del tunge løft. Spillestedet skal bistå med billettkontroll, sørge for vakthold og sikkerhet under forestillingene. Lokal kontakt må kunne branninstruks, kjenne til strømopplegg og andre ting ved lokalet som har betydning for gjennomføring av forestillinger. Lokal kontakt skal være på plass og lokalet skal være låst opp senest en time før første forestilling. Lokal kontakt skal være til stede under og mellom forestillingene. Avlysninger må varsles til Bygdekinoen i god tid. Avlysninger som skjer mindre enn 14 dager før spilledagen vil føre til at fastbeløpet på kr kr 1 500 pluss 25 % merverdiavgift må betales. Spillestedet må varsle Bygdekinoen dersom plakater ikke er mottatt en uke før spilledagen. Spillestedet skal oppgi organisasjonsnummer og om det er registret i Merverdiavgiftsregisteret. Bygdekinoen forplikter seg til å: Informere spillestedene om eventuelle endringer av oppsatt spilledag i god tid. Sende plakater for kommende forestillinger minst en uke i forveien. Plakater formidles per post eller digitalt. Bestemme aktuell film til alle avtalte kinodager. Vanligvis en barnefilm og en ungdom-/voksenfilm. Informere publikum og spillesteder om filmprogram på egen Internettside. Utbetale spillestedene 25 % av netto spilleinntekt (eksklusiv 10 % merverdiavgift) over kr 1 100 per spilledag. Dette gjelder steder som ikke er mva registrert. 104 Utbetale spillestedene 25 % av spilleinntekt (eksklusiv 10 % merverdiavgift) over kr 1 100 per spilledag. For spillesteder som er mva registrert utbetales merverdiavgift i tillegg. Bygdekinoen utsteder faktura for spillestedets omsetning i henhold til bokføringsforskriften § 5-2-1 bokstav e). Gi to fribilletter for gjeldene spilledag for den som besørger opphenging av plakater. Ikke å kreve betaling av fastbeløpet for spilledager som Bygdekinoen selv avlyser. Avtalen gjelder for hele kalenderåret og kan gjensidig sies opp med en måneds varsel. 105 Indre Fosen kommune Arkiv: Dato: 01.02.2017 SAKSFRAMLEGG Saksnr 13/17 Møtedato 09.02.2017 Utvalg Indre Fosen Fellesnemnd Saksbehandler: Ola Andreas Stavne VALG AV LEDER OG NESTLEDER I FELLES ADMINISTRASJONSUTVALG FOR INDRE FOSEN KOMMUNE FRA 01.01.2017 Sakens bakgrunn og innhold: 24.11.2016 vedtok fellesnemnda i sak 40/16, Politisk organisering fra 01.01.2017, med unntak av næringsarbeid. Vedtaket ble: 1. Fellesnemnda endres, fra 01.01.2017, fra å være 21 medlemmer til 48 medlemmer, som er dagens to kommunestyrer. 2. Politisk organisering fra 01.01.2017 vedtas som framlagt. Viser til behandling av sak om politisk organisering fra 01.01.2017 i kommunestyret i Rissa 08.12.2016 (79/16) og kommunestyret i Leksvik 15.12.2016 (69/16), samt vedtak i kommunestyret i Leksvik 09.02.2017. Vedtaket innebærer at felles administrasjonsutvalg for Indre Fosen blir etablert fra 01.01.2017. Utvalget skal bestå av administrasjonsutvalgene i Leksvik kommune og Rissa kommune. Disse består av 3 representanter fra arbeidsgiver - ordfører, varaordfører og opposisjonsleder, og 2 representanter fra arbeidstakerne. Arbeidsgiver skal ha flertall i administrasjonsutvalget. Arbeidstakerorganisasjonene i Leksvik og Rissa kommuner kan i samråd innstille ett ekstra medlem til felles administrasjonsutvalg for Indre Fosen. I henhold til vedtatt delegasjonsreglement for Indre Fosen kommune er administrasjonsutvalget oppnevnt etter kommunelovens § 25 og behandler saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Administrasjonsutvalget ivaretar de oppgavene som har tilknytning til kommunens arbeidsgiverfunksjon som ikke fellesnemnda selv skal ivareta, og med unntak av den myndighet som er delegert til formannskapet eller administrasjonen. 106 I henhold til kommunelovens § 10.2 delegeres til administrasjonsutvalget å treffe avgjørelse på kommunens vegne i følgende saker: Overordnede og prinsipielle spørsmål på personalsaksområdet som angår forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og arbeidstakerne og hvor myndighet ikke er delegert andre. Drøfte og gi tilrådninger til fellesnemnda og administrasjonen på det personalpolitiske området. Ivareta spørsmål knytta til Hovedavtalen og som ikke er delegert til andre. Trekke opp retningslinjer for hvordan administrasjonen skal utøve delegert myndighet i personalsaker. Avgjøre tvistespørsmål og tolkning av bestemmelser og regler. Leksvik kommune* Rissa kommune ArbeidsgiverSteinar Saghaug, ordfører Ove Vollan, ordfører representanter: Bjørnar Buhaug, varaordfører Liv Darell, varaordfører Knut Ola Vang, opposisjonsleder Per Kristian Skjærvik, opposisjonsleder Varamedlemmer: Borgar Tessem Anne Kirkeby Gerd Sissel Nyborg Odd-Arne Sakseid Berit Hovstein Kruken Benjamin Schei * Sak om administrasjonsutvalg blir behandlet i kommunestyret 09.02.2017. Valgnemndas innstilling: Fellesnemnda velger leder og nestleder for felles administrasjonsutvalg for Indre Fosen kommune. Valgnemndas innstilling legges fram i møtet. 107 Indre Fosen kommune Arkiv: Dato: 02.02.2017 SAKSFRAMLEGG Saksnr 14/17 Møtedato 09.02.2017 Utvalg Indre Fosen Fellesnemnd Saksbehandler: Vigdis Bolås MØTEPLAN 2017 FOR UTVALG I INDRE FOSEN KOMMUNE OG FOR STYRET I INDRE FOSEN UTVIKLING KF Vedlegg 1 Møteplan 2017 for utvalg i Indre Fosen kommune og for styret i Indre Fosen Utvikling KF Sakens bakgrunn og innhold: Viser til sak 86/16 i Rissa kommunestyre og sak 77/16 i Leksvik kommunestyre: møteplan 2017 for kommunestyret/fellesnemnd og for felles formannskap. Forslag til datoer for oppvekstutvalg, kulturutvalg, helse- og omsorgsutvalg, arealutvalg og for styret i Indre Fosen Utvikling KF, er lagt inn i samme møteplan (vedlagt). Vurdering: For at man i forberedende politisk arbeid, skal kunne drøfte mange saker samtidig, foreslås at alle utvalg og styret i Indre Fosen Utvikling KF, i størst mulig grad legges i samme uke som formannskapet. En slik ordning er også effektivt for administrasjonen. Det er sterkt ønskelig at de foreslåtte møtedatoene tilstrebes, men dersom det må velges andre datoer, blir det opp til hvert enkelt utvalg/styret. Rådmannens innstilling: Møteplan 2017 for oppvekstutvalg, kulturutvalg, helse- og omsorgsutvalg, arealutvalg og styret i Indre Fosen Utvikling KF vedtas som fremlagt. 108 Felles for Leksvik og Rissa Møteplan 2017 Første halvår Januar Februar KST / Fellesnemnd April Mai Juni 9. 7. 4. 11. 8. 23. Leksvik og Rissa: 21. 27. 23. 22. 25. 24. 20. FSK 26. Mars Felles Trondheimsregionen: 23.-24. Utvalgene / Styret Indre Fosen Utvikling KF 16. 22. Andre halvår Juli August KST / Fellesnemnd September Oktober November 14. 12. 9. 31. 28. 26. 23. 29. 26. 24. 16. Desember 7. FSK Utvalgene / Styret i Indre Fosen Utvikling KF Ferier skolene: vinterferie: 20. - 24. februar, påskeferie: 10. - 17. april, høstferie: 9. - 13. oktober 109 12.
© Copyright 2024