Fremdyrking av bærekraftige hager og hoder:
Et kvalitativt studie av Oslo´s
skolehager
Annikken Jøssund,
Senter for Utvikling og Miljø
Universitetet i Oslo
”I skolehagenes storhetstid, fantes 4
helårsansatte gartnere/fagarbeidere,
pluss 1 leder/rektor. Det var opptil 120
skolehagelærere ansatt på deltid, ved siden
av vanlig lærerstilling.”
(Leisner, Marianne & Linda Jolly, 2012:7).
Oppgavens/ studiets rammeverk
”Et tverrsnitt av hva som rører seg i skolehagene i Oslo”
• 6 skoler, tilfeldig utvalg
• Metodisk design: ”Case study”
• Metoder:
Tekstanalyse
Observasjon
Dybdeintervju
• Skolene og alle intervjuobjekter er anonymisert pga.
barnas personvern (Datatilsynet)
Hva handler oppgaven/ studiet om:
• Hvordan fungerer hagene i praksis?
– Historisk bakgrunn
– Praktiske aspekter
– Pedagogiske aspekter
• Er bærekraftighet et fokus i undervisningen, og på
hvilken måte?
• Hvordan er opplevelsen av å være i skolehagene,
for de ansatte og for elevene?
Teoretisk bakteppe og rammeverk:
Hvorfor er skolehager viktige i vår tid?
Forstå hvor maten kommer ifra, og forstå de økologiske
prosessene i naturen.
Naturglede
Matkultur
Bærekraftighetstrening
Erfaringsbasert, tverrfaglig læring:
bruke hele kroppen, sansene
Helse: mentalt og fysisk
The urban school garden can be more than only a place to
cultivate foods; it is also a place to practice and learn about
sustainability and a place to develop a sense of community.
(Veronica Gaylie).
Skolehagestaus i Oslo
• Om lag 25 skoler i bruk (2015)
• KØBB (Kampen Økologiske barnebondegård
• Geitmyra Matkultursenter for barn
• Søndre Aas gård
• Bogstad gård
• Gartneriet på Bygdøy
• Lindeberg gård
Organisering og bruk av hagene
• Skoleledelsen positiv til skolehagen ved 5 av 6 skoler:
- Oppgir at skolehagen er viktig for skolens identitet
- Knyttet til både bærekraftighet og lokal historie
• Foreldrene aktive ved 3 av skolene, ofte mer engasjert enn barna
• Tore Faller viktig støttespiller
Bruk av hagene
• Antall barn: 15 - 450 barn
• Bruksfrekvens: 2 x ukentlig – 2 x årlig
• Avstand til hagen, økonomi, tid og ressurser avgjørende
for bruken
• Størrelse, mangfold av arter, utstyr osv. ble også kartlagt
Utfordringer
•
•
•
•
•
•
Lite tid  tidkrevende arbeid!
Mye gratisjobbing
4 av 6 mangler utstyr og utstyrsboder
Flere oppgir at de mangler kunnskap om hagearbeid
Ønsker å utvikle de pedagogiske oppleggene
Ønsker mer pedagogisk tilrettelegging fra skolens
ledelse og fra kommunen
Pedagogisk
•
2 av skolene knyttet teoretiske og praktiske timer sammen, resten
kun ute
•
Alle ønsket å vektlegge teori, men tiden strakk ikke til
•
2 av lærerne var også mat & helse-lærere
•
Å oppfylle kunnskapsmål var ikke vektlagt i undervisningen (unntatt
mat & helse), fordi det ble sett på som tidsbesparende å la være.
• Skolehageundervisning ble sett på som ”et ekstra-fag”
• Lek ble brukt som aktiv læringsmetode
•
Barna involvert i beslutningstaking
Bærekraftighet
•
4 av 6 skoler vektla bærekraftighet og miljø, og var
opptatt av å sette undervisningen inn i en større
miljømessig sammenheng
• 6 av 6 drev økologisk
• Engasjement for miljø = engasjement og ambisjoner i
hagen
• To skoler følte seg kompetente, de andre ønsket mer
kunnskap
”Det var veldig skummelt og spennende å
finne den døde rotta”
Jente, 10 år
Jeg fant en gang en potet her i skolehagen som jeg tok
med meg hjem og var venn med, helt til den skrumpet inn.
Gutt, 11 år
Barnas opplevelser
•
•
•
•
•
Alle intervjuobjektene trivdes godt i skolehagen, men flere av
barna likte ikke å luke og likte ikke grønnsaker.
Flere av barna synes det var litt unødvendig å dyrke mat, når
man kunne kjøpe den i butikken
Barna uttrykte engasjement for miljøet
Barna fortalte mange historier
”Bærekraftighet” ble ofte knyttet opp mot søppel
Konklusjon
•
•
•
•
•
•
•
•
Stor variasjon
”Alle” liker å være i skolehagen
Skolehagen viktig for skolenes identitet
Mangel på tid og kunnskap
Mye engasjement for hagearbeid og miljø
Ønske om videreutvikling
Ønske om mer kommunal støtte
Et stort potensiale i å videreutvikle hagene
USA
2006-2007: 11.4 %
2012-13: 26.6 %
(Turner L. et al. 2014:2).