Notat - Domstolsbehandling ved tilbakekallelse

Saksbehandler:
Direkte tlf.:
Dato:
Saksnr.:
Arkivkode:
Deres ref.:
Merethe Baustad Ranum
73 56 70 58
08.02.2017
17/226 - 2
DOMSTOL
Notat - Domstolsbehandling ved tilbakekallelse av
statsborgerskap (Dokument 8:33 S (2016-2017))
Domstolene er ikke hørt
Vi mener det er svært uheldig at lovforslag som innebærer endringer av stor prinsipiell (og praktisk/
økonomisk) betydning, ikke har vært undergitt en drøfting med domstolene før politisk enighet om
endringen er etablert.
Rolleendring
Domstolenes oppgave har tradisjonelt vært av kontrollerende art i forhold til vedtak truffet av
forvaltningen. Denne domstolkontrollen er begrenset slik at de skjønnsmessige sider av
avgjørelsen(forvaltningens frie skjønn) ikke kan overprøves av domstolene.
I og med dette lovforslaget vil det i saker om tilbakekall av statsborgerskap ikke lenger foreligge et
forvaltningsvedtak som skal prøves av domstolene. Selve vedtaksmyndigheten overføres fra forvaltningen
til domstolene, også de mer skjønnsmessige/politiske avveiningene.
Dette vil medføre at domstolenes funksjon endres fra å være kontrollerende til å være utøvende.
Tilliten til domstolene er nært knyttet opp til den kontrollerende rollen domstolene har i forhold til
forvaltningens avgjørelser. Rollen understreker domstolenes nøytralitet, upartiskhet og uavhengighet, som
er sentrale egenskaper for ethvert konfliktløsningsorgan.
En endring av denne rollefordelingen, som har lang tradisjon i norsk rett, vil kunne medføre en svekkelse av
tilliten til domstolene i denne type saker og til norsk rettsvesen generelt.
Det er dessuten høyst uklart hvorvidt den foreslåtte endringen vil medføre en bedring av rettssikkerheten
for den private part. Endringen medfører at klagebehandlingen i UNE, som sitter med spesialkunnskap og
mye erfaring om denne type sakskomplekser, faller bort og saken kan i stedet bli avgjort i første hånd av en
dommerfullmektig i tingretten med kort generalisterfaring.
Domstoladministrasjonen mener at den private parts rettssikkerhet kan styrkes på andre måter som ikke
innebærer en fundamental endring av rollefordelingen mellom domstolene og forvaltningen. Det vises her
Domstoladministrasjonen
Postboks 5678 Sluppen
7485 Trondheim
Besøksadresse
Dronningensgt. 2
Telefon
73 56 70 00
Organisasjonsnr.
984 195 796
E-post
[email protected]
Side 2 av 3
17/226 - 2
til de innspill som har kommet fra UNE om fri sakførsel under hele prosessen og et pålegg om
nemndsbehandling i UNE av alle saker om fratakelse av statsborgerskap.
Vidløftiggjøring og økte kostander
Når domstolene blir tillagt full prøvingsrett i statsborgersakene, medfører det en risiko for at bevisbildet blir
mindre bearbeidet enn om saken hadde vært gjennom en grundig klagesaksbehandling i UNE.
Domstolen vil dessuten få ansvaret for å foreta interesseavveininger, forholdsmessighetsvurderinger og
ikke sjelden måtte ta stilling til sider ved sakene som kan være politisk betente.
Domstolens endrede rolle og endringen i tema for hovedforhandlingen vil kunne få betydning både for
arbeidet med saksforberedelsen, lengden på hovedforhandlingen og kompleksiteten ved doms-skrivingen.
Hver sak blir mer komplisert og mer tidkrevende. Dette vil medføre økte kostander for staten ved at flere
dommerårsverk må settes inn for å håndtere sakene.
Ettersom behandlingen i UNE skal elimineres, vil tingrettene bli førsteinstans i saker som gjelder tilbakekall
av statsborgerskap. Dette vil sannsynligvis medføre at flere saker om fratakelse av statsborgerskap vil gå til
lagmannsretten. Dette vil også øke kostandene for domstolene.
På den andre siden vil forslaget kunne medføre sparte omkostninger i UNE. Det er likevel grunn til å anta at
kostnadsøkningen i domstolene vil bli større enn innsparingen i UNE.
Verneting
Oslo tingrett er i dag verneting for utlendingssakene. Dersom statsborgersakene skal gå direkte til
domstolen uten forutgående behandling i UNE, vil i utgangspunktet vernetinget bli domstolen i den
rettskretsen/det lagsogn den private part bor.
Dagens desentraliserte domstolstruktur er ikke rustet til å tåle en slik belastning, og vi vil anbefale at Oslo
tingrett og Borgarting lagmannsrett gjøres til verneting for alle saker om tilbakekall av statsborgerskap.
Særdomstolsutvalgets arbeid
Særdomstolsutvalget skal avgi sin innstilling den 9. mars. Utvalget drøfter spørsmål om partsprosess og
muligheten for å fremme rettssikkerheten i saker som behandles av utlendingsforvaltningen. Det kunne
være hensiktsmessig å avvente denne utredningen før Dok. 8 forslaget vedtas.
Rettskildebruken i Dok 8
Forslagsstillerne viser til NOU 2015: 4 Tap av norsk statsborgerskap og utredningens anbefaling om at tap
av statsborgerskap bør behandles av domstolene fordi tapet er å anse som en alvorlig straffereaksjon.
Nevnte utredning omtaler imidlertid ikke tap av statsborgerskap generelt, men kun som følge av to gitte
situasjoner der
 statsborger opptrer sterkt til skade for statens
vitale interesser eller
 frivillig har tjenestegjort i en fremmed militær styrke
Side 3 av 3
17/226 - 2
Etter utrederens vurdering vil tap av statsborgerskap som reaksjon på denne typen handlinger være å anse
som straff og bør avgjøres av domstolene, dersom slike regler skulle bli innført i Norge, jf. utredningens
kap. 7, pkt. 7.3.2 s 50 og kap. 10, pkt. 10.4.1, s 78.
Det understrekes imidlertid på s 50 at:
"Tap av statsborgerskap for disse handlingene skiller seg vesentlig fra for eksempel tilbakekall
av statsborgerskap som følge av at statsborgerskapet er ervervet på bakgrunn av uriktige opplysninger.
For de sistnevnte tilfeller skyldes tilbakekallet at vedkommende aldri skulle hatt norsk statsborgerskap
dersom innvilgelsen av statsborgerskapet hadde vært basert på korrekte opplysninger."
Og videre:
"Tap av statsborgerskap som følge av tjenestegjøring i fremmed militær styrke eller ved skade på nasjonens
vitale interesser har et helt annet utgangspunkt. I disse tilfellene foreligger det ikke noe uriktig eller
straffverdig ved ervervet av statsborgerskapet."
Det kan muligens argumenteres for at også tilbakekall av statsborgerskap har et pønalt preg, men det er
ikke omhandlet i utredningen, noe som med fordel kunne vært presisert i Dok. 8 forslaget for å unngå
misforståelser.
Med hilsen
Sven Marius Urke
direktør
Merethe Baustad Ranum
seniorrådgiver
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.