1. No category

MAT OG MEDISINER
I BARNEHAGER
Vi gjør Norge friskere
MAT OG MEDISINER I BARNEHAGER
Stadig flere barn i Norge utvikler matoverfølsomhet i form av allergi og/
eller intoleranse. For noen av disse barna er det snakk om en alvorlig
allergi mot én eller flere matvarer, og i disse tilfellene er det nødvendig
med medisinsk beredskap i barnehagen.
Norges Astma- og Allergiforbund er opptatt av at barn med matoverfølsomhet skal få god og trygg mat i barnehagen, og ved enkle grep
kan man lage et varmt måltid som alle kan spise. For barn som bruker
legemidler, er det viktig med gode rutiner for oppbevaring og bruk av disse.
I denne brosjyren vil vi gi forslag til hvordan man håndterer mat og
medisiner i barnehagen.
Vi takker farmasøyt Elin Høien Bergene og kokk Svein Magnus Gjønvik
for deres bidrag til brosjyren.
MATOVERFØLSOMHET – HVA ER DET?
Matoverfølsomhet kan være allergi eller intoleranse. Ved allergi er det
proteinet man reagerer på. Ved inntak av matvaren kommer reaksjonen
ganske raskt, i form av oppkast, hevelse, elveblest eller i verste fall
anafylaksi (allergisk sjokk).
Ved intoleranse kan symptomene være de samme, men ikke så alvorlige
som ved allergi. Årsaken til intoleranse kan være rettet mot mange ulike
substanser i maten. En del personer med intoleranse tåler visse mengder
av matvaren de reagerer på.
Uansett om reaksjonene skyldes allergi eller intoleranse er det viktig å
holde seg unna matvaren. For en barnehage er det viktig at de ansatte føler
seg trygge på hva de kan servere til barn som ikke tåler ulike matvarer.
2 MAT OG MEDISINER I BARNEHAGER
RUTINER VED HÅNDTERING
OG LAGRING AV MATVARER
HÅNDTERING OG LAGRING:
Personene som skal håndtere mat i barnehager må være
nøye med håndhygienen. Hendene skal vaskes i rennende,
temperert vann med egnet håndvaskemiddel.
Hendene skal alltid vaskes før arbeidet starter, etter toalettbesøk og
kontakt med forurenset materiale og ellers så ofte som det er nødvendig.
Rifter eller sår på hender og underarmer skal dekkes av hensiktsmessig,
vanntett forbinding. Ved varemottak skal varene hurtigst mulig lagres
som beskrevet på varen – blant tørrvarer, på kjøl eller frys. Man skal
også sørge for en god rullering på matvarene slik at man bruker det med
kortest holdbarhetsdato først. Ved servering skal varene lagres på kjøl så
lenge som mulig før de settes fram. Når man setter fram maten skal det
stå tildekket til måltidet starter. Ved måltidets slutt skal maten settes på
kjøl umiddelbart. Maten må dekkes til med plast eller oppbevares
i beholdere med tette lokk under lagring.
Ved nedfrysing av matvarer skal datoen for nedfrysing alltid påføres.
Benytt merkelapp, og husk å merke hvis maten inneholder allergener.
HOLDBARHET
Husk at kjøletemperaturen ikke skal overstige 4 grader, frysetemperaturen skal være – 18 grader eller lavere. Mat som allerede er oppvarmet
og har stått fremme til barna skal ikke benyttes igjen, spesielt hvis varen
har vært fryst tidligere. Hvis noe skal avkjøles før det settes i kjøl/frys må
dette skje i rennende kaldt vann. Rør rundt underveis, og ikke benytt
plastboller, men stålboller da de leder kulde bedre.
Varer som har holdbarhet med «holdbar til» skal ikke benyttes etter
utgått dato. Varer som har «best før» dato kan benyttes. Da er det
DU som bestemmer kvaliteten, og ofte kan for eksempel tørrvarer,
hermetikk, krydder etc. med denne merkingen benyttes lang tid etter at
varen har utløpt dato. Det som skjer er at farge og smak kan bli redusert,
eller hvis det inneholder fettstoffer så harskner produktet etter tid.
Bruk øyne og nese. Og tenk økonomi og miljø.
MAT OG MEDISINER I BARNEHAGER 3
MERKING AV MAT I BARNEHAGEN
Sign.:
4 MAT OG MEDISINER I BARNEHAGER
Sulfi�
Lupin
Sesamfrø
Nø�er
Melk
Produksjonsdato:
Bløtdyr
Innfrysingsdato:
Korn, frø og nø�er Frukt/grønt og annet
Gluten
Selleri
Peanø�er
Sennep
Soya
Svoveldioksid
Vekt:
Animalske/animal
Skalldyr
Egg
Fisk
Innhold:
RETTEN INNEHOLDER AVKRYSSET ALLERGENER
HER ER ET EKSEMPEL:
I barnehagen er det viktig at barn med matallergi kan være trygge på
at maten som blir servert ikke inneholder allergener. Det er viktig at
de ansatte har rutiner for å sjekke innholdslisten til matvarer som blir
servert i barnehagen. Dette for å sikre at det ikke serveres mat med
allergener til de som ikke tåler dette.
De produktene/råvarene det er mest av i en vare står først i
deklarasjonen. Hvis det er ingredienser som inneholder allergener
skal disse være med uthevet skrift, og norsk betegnelse skal benyttes
(for eksempel melk). Husk at innholdet i en vare kan endre seg noe,
les ingredienslisten hver gang.
Eksempler på slike ingredienser er: melk, egg, glutenholdig korn, fisk,
skalldyr, soya, nøtter, peanøtter, sennep, bløtdyr, lupin, sesamfrø og
selleri. Produsentene merker også ofte «kan inneholde spor av» på
sine produkter. Dette er for å sikre at de med svært kraftig allergi
(hyperallergi) ikke spiser dette. I utgangspunktet behøver ikke dette
allergenet å være i produktet, men produsenten merker med spor av for
å unngå uhell. Produksjonslinjer og produksjonsmiljø benyttes ofte til
flere produkter slik at overføring av allergener kan skje.
Det er også viktig at dere i barnehagen merker produkter som er pakket
og lagret i kjøl eller frys hvis de inneholder allergener i henhold
til ovennevnte liste. Da unngår dere at andre benytter produktet feil.
Bruk gjerne ferdige etiketter til merkingen.
PLANLEGGING OG RUTINER
FOR MATSERVERINGEN
Om det er egen kokk, kjøkkenassistent, matansvarlig eller at dette går
på omgang blant personalet, er det viktig å legge opp en rutine for
både lager, innkjøp og ikke minst menyplan. I den anledning er det
også viktig å ta hensyn til de barna som ikke kan spise ulike matvarer
på grunn av allergi eller intoleranse.
VI ANBEFALER Å HA FØLGENDE MOMENTER KLARE NÅR DERE PLANLEGGER:
•Hvor mange måltider skal serveres, og hva skal det tas hensyn til i forhold til allergi/intoleranse?
• brød pr. uke
• frukt pr. uke
• antall varme måltid pr. uke
Husk at en
• spesielle anledninger pr. måned
god suppe eller
• hvor mange barn som skal spise
lignende, enkelt kan
• hvordan er lagerfasilitetene?
lages fra grunnen,
• kjøl
og er et fullverdig
måltid.
• frys
• tørrvarer
• hvilke muligheter gir kjøkken og spiserom?
• produksjonsmulighet, har man rene soner?
• spisemulighet (bord, stoler, servise, bestikk)
• oppvask
• lag rutiner for meny
• menyplanen kan gjerne lages for flere uker, variert kosthold og med muligheter for variasjon/rullering
• hvem har ansvar for planlegging
og matlaging (hvem kan og har lyst)?
• innkjøp (leverandør, om mulig, unngå å kjøpe i smått)
• MATGLEDE!
MAT OG MEDISINER I BARNEHAGER 5
FORSLAG TIL MENYPLAN
Ved å sette opp en plan for flere uker framover, kan varer bestilles i god tid.
Den som er ansvarlig for matlagingen kan også forberede seg bedre.
Samtidig blir det enklere å lage en plan for de med behov
for spesielle retter uten allergener.
MENY
EKSEMPEL PÅ TURNUS UKEMENY FOR 21 UKER,
VARMRETT ÉN GANG PER UKE:
Uke
1 Kylling med paprikasaus
og grov pasta
2 Blomkål- og brokkoli suppe
3 Laks & ris
4 Bondeomelett
5 Stekt ris med kjøttdeig
og grønnsaker
6 Kyllingwraps
7 Linsesuppe
8 Fiskegrateng
9 Pai
10 Karbonadekaker med
stuet potet
11 Kyllinggryte med ris
12 Tomatsuppe
13 Ovnsbakt seifilet
14 Sandwich med grovt brød
15 Kyllingwok
16 Grov pasta med kylling
17 Sjørøversuppe med laks
18 Fisketortilla
19 Eggerøre med skinke
og grønnsaker
20 Kjøttsaus med ris
21 Grov lasagne med kyllingkjøtt og bønner
OPPBEVARING OG BRUK AV MEDISINER TIL
BARN I BARNEHAGER
Skriftlige rutiner og god kommunikasjon med foreldre og blant ansatte
er viktig for en sikker medisinbehandling av barn i barnehager.
RIKTIG OPPBEVARING SIKRER AT
• Barn og andre uvedkommende IKKE har tilgang til medisinene
• De som skal administrere medisinene har tilgang til dem
• Medisinen har riktig temperatur, også på tur
OPPBEVARING I ROMTEMPERATUR
= TØRT OG UNDER 25 GRADER
OPPBEVARING I KJØLESKAP
= MELLOM 2-8 GRADER
Medisiner som skal oppbevares i
romtemperatur bør primært oppbevares i avlåste skap med begrenset
tilgang til nøkkel. For medisiner til
akutt bruk er det spesielt viktig å
sikre rask tilgjengelighet.
Medisiner som øyedråper og antibiotikamiksturer skal ofte oppbevares i kjøleskap. Disse bør oppbevares i egne
områder/bokser adskilt fra mat.
Medisiner må ikke utsettes for frost
da dette kan ødelegge effekten.
OPPBEVARING PÅ TUR HAR SPESIELLE UTFORDRINGER
• Huske å ta medisiner med på tur og eventuelt legge tilbake etterpå
• Hindre at medisiner fryser/overopphetes
Medisiner bør være et eget punkt på sjekklister over hva som skal være med
på tur. Noen barn får faste medisiner som alltid bør følge barnet, da er det
nyttig med et ekstra sett medisiner som lett kan tas med i tursekken.
Flytende og inhalasjonsmedisiner kan miste effekten hvis de blir liggende
i en tursekk ute i minusgrader. For å unngå dette kan personalet som har
ansvar for barnet ha medisinen i en kroppsnær lomme på slike turer.
På sommerstid bør medisiner ute oppbevares i skyggen da de kan overopphetes i en mørk sekk eller i en bil som står i solen.
MERKING
Alle medisiner må merkes med barnets navn og dosering. Antibiotikamiksturer kan med fordel leveres fra foreldre ferdig opptrukket i orale sprøyter
med kork, merket med barnets navn, medisinnavn og tid for dosering.
MAT OG MEDISINER I BARNEHAGER 7
BRUK AV MEDISINER
ADRENALINPENN
Ved alvorlige allergiske reaksjoner må man injisere adrenalin i barnets lår
for å sikre blodsirkulasjon og redusere hevelse i luftveiene. Ring alltid 113
når adrenalinpenn må gis, da dette er en nødsituasjon.
10 SEK
KLIKK
#2
Pennen kan settes gjennom et tynt lag klær, men tykke ytterklær må tas av
da nålen ikke er lang nok. Film og annen pasientinformasjon finnes for Jext
og EpiPen på www.felleskatalogen.no.
Demonstrasjonspenn uten nål og medisin for undervisning av personalet
kan skaffes fra produsent eller apotek.
INHALASJONSMEDISINER
Barn med astma eller andre lungesykdommer kan ha
behov for inhalasjoner som åpner lungene og gjør det
enklere å puste. Barnehagebarn bruker oftest aerosolspray som gis på et kammer med maske. Der utløses
dosen i kammeret, og barnet puster normalt 3-5 ganger
gjennom masken. Masken må sitte tett over nese og
munn. Dersom barnet skal ta to doser, skal disse gis med et
halvt til et par minutters mellomrom slik at den første dosen
rekker å virke litt og den neste dosen kan komme enda lenger ned i lungene.
En annen måte å gi inhalasjonsmedisiner er å bruke forstøverapparat som omgjør
medisinvæske til små partikler som kan pustes inn. Behandlingen tar ofte mange
minutter og barnet vil ha glede av selskap med et annet barn eller en aktivitet for
å holde tålmodigheten oppe. Spesiell opplæring trengs for bruk og vask av apparat.
OPPMÅLING AV FLYTENDE MEDISINER
For flere råd om å gi medisiner til barn
gå til www.legemidlertilbarn.no
og fanen Barn og foreldre.
Brosjyren er finansiert med midler
fra Extrastiftelsen.
www.mgt.no
Dersom flytende medisiner ikke leveres ferdig dosert må egnet måleutstyr, helst
doseringssprøyte, brukes for å sikre rett dose. Dosen bør kontrolleres av en annen
person. Måleutstyr må rengjøres med mildt såpevann etter bruk.