1. No category

NO EN
Dyrepleie
Utdanningen passer for deg som liker å jobbe med dyr, men for å trives som
dyrepleier er det viktig at du også liker å jobbe med mennesker. Dyrepleiere
arbeider oftest på dyreklinikker der de gir stell og pleie til syke og skadde dyr,
bistår og tilrettelegger for veterinærens arbeid og betjener resepsjon og telefon.
Arbeidshverdagen er variert og ofte hektisk. Dyrepleie er et fagområde i utvikling,
og studiet er arbeidsintenstivt og fordrer gode arbeidsvaner og motivasjon.
BACHELOR I DYREPLEIE
Studiepoeng
180,0
Type studium
Bachelorgrad
Startsemester
Høst 2017
Språk
Norsk
Fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Studiested
Bodø
Søknadsfrist
15.04.2017
HEGE MELDAL
Studieprogramansvarlig
Universitetslektor
Tlf: +47 75 51 74 74
E-post: [email protected]
TONE ROVE NILSEN
Studieveileder
Rådgiver
Tlf: +47 75 51 72 16
E-post: [email protected]
YRKESMULIGHETER
Autoriserte dyrepleiere jobber i hovedsak på smådyrklinikker, hesteklinikker, utdanningsinstitusjoner eller i forsøksdyravdelinger. Laboratorier,
legemiddelfirma, dyrepensjonater, dyreparker, hestesentre, fôrleverandører eller -p...rodusenter, forsikringsbransjen og andre steder hvor
teoretisk og praktisk kunnskap om dyr er etterspurt, er andre mulige arbeidsgivere. Det er for tida god etterspørsel etter autoriserte
dyrepleiere i det norske arbeidsmarkedet.
VIDERE UTDANNING
Studenter vil kvalifisere for master i biologi og akvakultur ved Nord universitet dersom det velges bestemte valgemner i siste semester.
Fullført bachelorutdanning kvalifiserer for å søke om opptak ved det fireårige veterinærstud...iet ved University of Veterinary Medicine and
Pharmacy i Kosice, Slovakia.
OPPTAKSKRAV
Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Nord universitet har ingen umiddelbare
Side 1 av 60
planer om å innføre krav om realfagskompetanse som opptakskrav.
Side 2 av 60
Programoversikt
1. STUDIEÅR
OVERSIKT
Høst 2017
Obligatoriske emner
160 Studiepoeng
Examen philosophicum
EX120E-2
10 SP
Valgemner
20 Studiepoeng
Grunnleggende kjemi
KJ100F
10 SP
Anatomi og fysiologi for dyrepleiere
BI145F
10 SP
Laboratoriesikkerhet
KJ105F
0 SP
Vår 2018
Cellebiologi for dyrepleiere
BI146F
10 SP
Etologi, adferd og kommunikasjon
BI143F
10 SP
Matematikk og statistikk
MA145F
10 SP
2. STUDIEÅR
Høst 2018
Kliniske prosedyrer og laboratoriearbeid I
BI141F
10 SP
Dyrehelse
BI142F
10 SP
Fôr og ernæring
BI247F
10 SP
Vår 2019
Praktiske studier 1
BI144F
Side 3 av 60
30 SP
3. STUDIEÅR
Høst 2019
Praktiske studier 2
BI244F
10 SP
Teoretisk og anvendt farmakologi
BI242F
10 SP
Kliniske prosedyrer og laboratorie-arbeid II
BI241F
10 SP
Vår 2020
Regelverk og yrkesetikk
BI248F
5 SP
Forsøksdyrlære
BI243F
VELG EMNE
Genetikk og evolusjon - Valgemner
Bacheloroppgave i dyrepleie 1 - Valgemner
Bacheloroppgave i dyrepleie 2 - Valgemner
Markedskommunikasjon og medier - Valgemner
Side 4 av 60
5 SP
Studieplan
BESKRIVELSE AV STUDIET
Formålet med studieprogrammet er å utdanne kandidater som kvalifiserer til autorisasjon som dyrepleier og samtidig kvalifisere kandidatene for
videre studier. Gode kunnskaper om dyrs anatomi og fysiologi, deres atferd og behov, dyresykdommer, behandling og rekonvalesens er nødvendig
for å sikre forsvarlig yrkesutøvelse og god dyrevelferd.
Sentrale emner i studiet er derfor anatomi og fysiolog, etologi, genetikk og avl, fôring, dyrehelse, mikrobiologi, farmakologi, samt kliniske prosedyrer
og laboratoriearbeid. Det legges vekt på dyrs naturlige atferd og dyrevelferd, smittevernarbeid, yrkesetiske holdninger og kunnskap om yrkets
rammebetingelser gitt av norsk lovverk.
Studiet inneholder to praksisperioder, i henholdsvis 4. og 5. semester, som skal gjennomføres på dyreklinikker. I praksisperiodene skal studentene
praktisere det de har lært.
Studiet har fokus på kjæledyr.
Autorisasjon:
Bachelor i dyrepleie ved Nord universitet er godkjent av Mattilsynet som grunnlag for å tildele autorisasjon som dyrepleier.
Studiet bygger på Dossier of European Competencies for the Veterinay Nurse fra Accreditation Committee of Veterinary Nurse Education
(ACOVENE) 201.
Studieprogresjonskrav:
De ulike emnene i programmet bygger på hverandre, og praksisperiodene forutsetter et minimum av teoretisk og praktisk kunnskap.
Studieprogrammet har derfor krav til studieprogresjon slik at bestemte emner må være bestått for å kunne gå videre i studiet. Studieprogrammet
har av samme grunn obligatorisk deltakelse på ulike aktiviteter.
Studentene må ha bestått minimum 70 studiepoeng (inklusiv BI143F , BI145F, BI146F, BI141F og BI142) for å påbegynne BI144F Praktiske
studier I i fjerde semester.
Videre må første og andre studieår (120 studiepoeng) være bestått for å kunne starte på tredje studieår.
Medikamentregning (en del av BI242F) må være bestått for å få påbegynne BI244F Praktiske studier II.
Flere av emnene har i tillegg forkunnskapskrav, som er beskrevet i hver enkelt emnebeskrivelse samt retningslinjer for praksis (internt
dokument).
Side 5 av 60
LÆRINGSUTBYTTE
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten
har bred kunnskap om dyrs anatomi og fysiologi, deres naturlige atferd og behov og sykdommer
kjenner arbeidsmetoder og verktøy som anvendes i smådyrklinikker for å sikre god dyrevelferd
har kunnskap om grunnleggende kulturelle, juridiske, og økonomiske faktorer som fagområdet fungerer innenfor
kan forstå og forklare fagterminologi
kan oppdatere egen kunnskap innenfor fagområdet
kjenner til forskning- og utviklingsarbeid på fagområdet
har kunnskap om fagets opprinnelse, historie, tradisjoner, egenart og plass i dagens samfunn
Ferdigheter
Kandidaten
kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger og gjøre faglig begrunna valg
kan reflektere over egen faglig utførelse og tilpasse denne ut i fra faglige tilbakemeldinger og veiledning både i praktiske øvelser og på større
arbeider
kan finne og vurdere fagstoff, samt videreformidle dette for å belyse en problemstilling
har relevante praktiske ferdigheter innenfor de grunnleggende arbeidsområdene som håndtering av pasienter, prøveuttak, prøvehåndtering,
undersøkelser av prøver, aseptikk og hygiene slik at hensynet til dyrevelferd, smittevern og sikkerhet er i varetatt
kunne kommunisere med dyreeiere i ulike situasjoner
Generell kompetanse:
Kandidaten
har innsikt i relevante juridiske og etiske problemstillinger knytta til yrkesutøvelsen, der dyrevelferd og smittevern er sentrale momenter
kan planlegge, gjennomføre og presentere arbeidsoppgaver både alene og i samarbeid med andre og i tråd med yrkesetiske retningslinjer og
norsk lovverk
kan formidle sentrale tema, problemstillinger, samt foreslå mulige løsninger til kunder både muntlig, skriftlig og ved andre hensiktsmessige
uttrykksformer
kan utveksle erfaringer og synspunkter med andre innenfor fagområdet og slik bidra til å utvikle og etablere god praksis
kjenner til forskning og utvikling som skjer innenfor dyrevelferd, og spesielt ivaretakelse av dyrs behov og velferd i ulike arbeidsrelaterte
situasjoner
YRKESMULIGHETER
Autoriserte dyrepleiere jobber i hovedsak på smådyrklinikker, hesteklinikker, utdanningsinstitusjoner eller i forsøksdyravdelinger. Laboratorier,
legemiddelfirma, dyrepensjonater, dyreparker, hestesentre, fôrleverandører eller -produsenter, forsikringsbransjen og andre steder hvor teoretisk
og praktisk kunnskap om dyr er etterspurt, er andre mulige arbeidsgivere. Det er for tida god etterspørsel etter autoriserte dyrepleiere i det norske
arbeidsmarkedet.
VIDERE UTDANNING
Studenter vil kvalifisere for master i biologi og akvakultur ved Nord universitet dersom det velges bestemte valgemner i siste semester. Fullført
bachelorutdanning kvalifiserer for å søke om opptak ved det fireårige veterinærstudiet ved University of Veterinary Medicine and Pharmacy i
Kosice, Slovakia.
UTENLANDSOPPHOLD
Det foreligger foreløpig ingen konkrete utvekslings- eller praksisavtaler. Eventuelle institusjoner som kan anbefales til utveksling og hvilke
semestre, er foreløpig ikke vurdert.
KOSTNADER
Utgifter til reise og opphold i praksisemner kommer i tillegg til pensumlitteratur og semesteravgift.
Side 6 av 60
REALKOMPETANSE
For opptak på grunnlag av realkompetanse må du være minst 25 år og ha relevant kompetanse som kan veie opp for at du ikke fyller de vanlige
opptakskravene. I tillegg vektlegger vi søkerens eget motivasjonsbrev.
Vær oppmerksom på at søkeren med realkompetanse konkurrerer med de øvrige søkerne om studieplass. Det innebærer at selv om universitetet
finner søkeren kvalifisert, er han/ hun ikke garantert studieplass.
Krav til søkere med realkompetanse gjelder som spesifisert på Samordna opptak.
Opptak på grunnlag av realkompetanse til Bachelor i dyrepleie vurderes etter følgende kriterier:
Utdanning fra videregående:
Bestått fagkombinasjoner og oppnådde karakterer.
Det vurderes som avgjørende at søkere har dokumenterte kunnskaper i engelsk.
Hvilke fag som mangler for å oppnå generell studiekompetanse. Dokumenterte kunnskaper i realfag og engelsk kan kompensere for øvrige
mangler mht. generell studiekompetanse.
I tillegg kreves minimum 5 års relevant arbeidserfaring i 100 % stilling, fortrinnsvis fra dyreklinikk.
EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING
Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke
bestått eller godkjent/ikke godkjent
Eksamensbestemmelser finnes i Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet samt Retningslinjer for eksamenskandidater ved Nord
universitet.
EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER
Vurderingsformer:
Skriftlig eksamen
Obligatorisk deltakelse
Obligatorisk arbeid
Presentasjon
Mappe
Bacheloroppgave er valgemne i 6. semester.
AVSLUTTENDE EKSAMEN
Studiet avsluttes når alle programelementer er fullført. Bacheloroppgave er valgfritt.
PROGRAMEVALUERING
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av
universitetets kvalitetssikringssystem.
AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER
Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet samt tilhørende retningslinjer på universitetets nettsider.Vi viser til gjeldende forskrift og
tilhørende retningslinjer
Side 7 av 60
Emnebeskrivelser (20)
Examen philosophicum EX120E-2
UiN versjonen av Examen Philosophicum - også kalt Ex phil Novo - har som
målsetning å gi studentene en innføring i sentrale ideer og problemstillinger
innenfor vestlig filosofi. Filosofiske tradisjoner knyttet til asiatiske, afrikanske og
søramerikanske kulturer blir trukket inn og belyst for å gi grunnlag for forståelse av
globale likheter og forskjeller. Forståelse for sammenhengen mellom filosofi, kunst
og vitenskap har også en sentral plass i kurset.
Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.
EXAMEN PHILOSOPHICUM E X 1 2 0 E - 2
Studiepoeng
10,0
Lavere grad
Hvilket år i
studieprogrammet
1. studieår
Nivå
Type emne
Obligatorisk
Studiested
Undervisningsseme
ster
Høst 2017
Campus Bodø,
Campus Helgeland
Ansvarlig fakultet
Handelshøgskolen
Undervisningsspråk
Norsk
Søknadsfrist
EMNEEVALUERING
Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem.
Side 8 av 60
OVE DANIEL
JAKOBSEN
Emneansvarlig
Professor
Tlf: +47 75 51 76 81
E-post:
[email protected]
LÆRINGSUTBYTTE
Med forankring i filosofisk kunnskap og forståelse får studentene trening i å håndtere aktuelle nasjonale og globale problemstillinger i tilknytning til
politikk, miljø, samfunnsutvikling, massemedia og religion.
Studentene skal gjennom arbeidet med lærestoffet i Ex Phil Novo utvikle teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter, evne til kritisk refleksjon over
og forståelse for tverrvitenskapelige og tverrkulturelle spørsmål.
Lærestoffet er valgt ut slik at temaene skal ha relevans for videre studier innenfor alle fagfelt. Kunnskap om vitenskapenes tenke- og arbeidsmåter
har derfor en sentral plass i kurset. Kompetansen studentene utvikler gjennom kurset skal være relevant og overførbar til ulike studier og til aktiv
deltakelse i samfunnsdiskursen.
Det blir fokusert på sentrale problemstillinger innenfor filosofihistorie, vitenskapsfilosofi, etikk og kunst. Filosofihistorie med vitenskapsteori tar for
seg ulike tanketradisjoner og filosofer som har bidratt til å forme samfunnsutviklingen og utviklingen av den vestlige vitenskap. Innenfor etikk
presenteres og diskuteres sentrale begreper, teorier og modeller som undersøker forutsetningene for moralsk riktig handling. En rekke
problemstillinger i koblingen mellom filosofi og ulike kunstarter blir belyst gjennom praktiske eksempler.
Lærestoffet blir presentert og diskutert i ulike moduler der filosofien blir knyttet opp mot dagsaktuelle problemstillinger innenfor for eksempel;
Virkelighetsoppfatning og vitenskapelig forståelse
Ekspertise og kunnskap
Evolusjon, diversitet og etikk
Økonomi, natur og samfunn
Religion, kunst og frihet
Massemedias rolle i det moderne samfunnet
Kunnskap:
Studentene skal ha inngående kunnskap om sentrale begreper, teorier og modeller som beskrevet og definert i læreplanen, forelesninger og
undervisningsmateriell (bøker, artikler og filmer).
Generell kompetanse:
Økt bevissthet om filosofisk begrunnede sammenhenger mellom livssyn, vitenskapelig kunnskap, demokrati, frihet og økonomisk og
miljømessig ansvar.
Ferdigheter:
Studentene skal være i stand til å gjennomføre en evaluering av sentrale spørsmål i det moderne samfunn basert på erfaring, teori og empirisk
informasjon. Være i stand til å identifisere, analysere og komme opp med velbegrunnede løsningsforslag på viktige samfunnsspørsmål. Kunne
reflektere kritisk over sin egen stilling som forvalter og produsent av vitenskapelig kunnskap.
UNDERVISNINGSFORM
"Ansikt til ansikt"
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Undervisningen er en blanding av forelesninger, dialoger, praktiske øvelser og film. I forelesningene vil studentene møte forelesere fra ulike
fagområder. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom aktiv deltakelse i de ulike undervisningsaktivitetene.
PENSUM
Menneske, natur og samfunn av Roar Anfinsen og Erik Christensen (red) Universitetsforlaget 2013
Pensum er gjenstand for endringer ved semesterstart.
ANBEFALTE FORKUNNSKAPER
Ingen spesielle
HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN
Blyant, penn, linjal, enkel kalkulator og tospråklige ordbøker.
Side 9 av 60
PRAKSIS
Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem.
VURDERINGSORDNING
Bodø - Oppgave-gruppe (første gang 2014 høst).
Mo - Oppgave-gruppe (første gang 2014 høst).
OVERLAPPENDE EMNER
EX140L Kunnskap, menneskesyn og etikk - 10 studiepoeng.
EX130S Examen philosophicum - 10 studiepoeng.
EX121E-2 Examen philosophicum - 10 studiepoeng.
Side 10 av 60
Grunnleggende kjemi KJ100F
Grunnleggende generell/uorganisk kjemi, grunnleggende organisk kjemi, utvalgte
temaer innen grunnleggende biokjemi.
Kostnader ut over semesteravgift og pensumlitteratur: Kalkulator.
GRUNNLEGGENDE KJEMI KJ100F
Studiepoeng
10,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Obligatorisk for
Bachelor i
havbruksdrift og
ledelse
Grunnstudium
Bachelor i dyrepleie
Undervisningsseme
ster
Høst 2017
Hvilket år i
studieprogrammet
1. studieår
Studiested
Bodø
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Undervisningsspråk
Norsk
Søknadsfrist
EMNEEVALUERING
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en
del av universitetets kvalitetssikringssystem.
LÆRINGSUTBYTTE
Kunnskap
Studenten har kunnskap om:
egenskaper til grunnstoffer (inkl. periodesystemet), ioner og molekyler
regler for navnsetting av forbindelser innen organisk og uorganisk kjemi
de viktigste reaksjonstypene innen uorganisk kjemi (hovedsaklig vannløsninger) og organisk kjemi
de viktigste biokjemiske stoffklasser
Ferdigheter
Studenten kan:
beregne reaksjonsutbytter, konsentrasjoner og pH (både sterke og svake syrer og baser, samt blandinger av syrer og baser inkl. buffere)
utføre enkelt laboratoriearbeid
Generell kompetanse
Studenten forstår at:
kjemi er et vidtfavnende fag
kjemi er et viktig grunnlag for å forstå biologiske prosesser
Side 11 av 60
FORKUNNSKAPSKRAV
Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler.
OBS! Før studenten får ta del i den obligatoriske lab.undervisningen, må studenten gjennomgå sikkerhetskurs for lab.arbeid i forkant. KJ105F
Laboratoriesikkerhet er et krav for å kunne delta på lab.øvelsene og gjennomføres på oppsatt tid i starten av semesteret.
UNDERVISNINGSFORM
Ansikt-til-ansikt.
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Forelesningstimer kombinert med oppgaveløsning (90 timer totalt i semesteret)
Mappe som består av:
Laboratorieøvelser (4 trippeltimer) med etterfølgende rapporter.
Teoriøvinger (godkjent/ ikke godkjent), 3 gruppeøvinger, 5 individuelle øvinger. Minst en av de to første må være godkjent, og en av de to neste
osv.
OBS! Før studenten får ta del i den obligatoriske lab.undervisningen, må studenten gjennomgå sikkerhetskurs for lab.arbeid i forkant. KJ105F
Laboratoriesikkerhet er et krav for å kunne delta på lab.øvelsene og gjennomføres på oppsatt tid i starten av semesteret.
PENSUM
Chemistry, 3. utgave. Allan Blackman, Steven E Bottle, Siegbert Schmid, Mauro Mocerino, Uta Wille, James E Brady, Fred Senese, William H
Brown, Thomas Poon, John Olmsted, Gregory M Williams. John Wiley & Sons, Milton, Queensland, Australia 2016.
Hele eller deler av kapitlene 1 (hele), 2 (hele), 3 (hele), 4 (kapitlene 4.5, 4.6, 4.7, 4.9), 5 (kapitlene 5.1-5.6), 6 (kapitelet 6.8), 7 (kapitlene 7.1-7.3,
7.6-7.8), 8 (kapitlene 8.1, 8.2, 8.4, 8.5, 8.6, 8.8), 9 (kapitlene 9.1, 9.2, 9.4, 9.5), 10 (kapitlene 10.1-10.4), 11 (kapitlene 11.1-11.4, 11.6-11.8), 12
(12.1-12.4, 12.6-12.8), 13 (kapitelet 13.6), 14 (hele), 15 (kapitelet 15.7), 16 (hele), 17 (kapitlene 17.1, 17.2, 17.6), 18 (hele), 19 (hele), 20 (kapitlene
20.1, 20.3-20.7), 21 (kapitlene 21.1-21.5), 22 (hele), 23 (hele), 24 (kapitlene 24.1-24.4), 25 (kapitlene 25.1, 25.2), 26 (hele)
Fluck & Heumann: Periodensystem der Elemente, 5. utgave, Wiley 2012.
Alternativ lærebok:
Aqua kjemi 1 og 2. Bjørn Gunnar Steen, Nina Fimland, Lars Arne Juel. Gyldendal, Oslo 2010, 2011.
eller
Kjemi 1 og 2. Harald Breandt, Odd T. Hushovd, Aschehoug, Oslo 2010, 2011.
HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN
Enkel kalkulator (Casio fx-82XXX, hvor XXX står for én eller flere bokstaver, men ikke tall)
"Periodensystem der Elemente"
VURDERINGSORDNING
Sammensatt vurdering (første gang 2010 høst).
Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2010 høst).
Laboratorieøvelser, teller 0/100 av karakteren (første gang 2010 høst).
OVERLAPPENDE EMNER
KJ100F-002 Grunnleggende kjemi - laboratorieøvelser - 2 studiepoeng.
KJ100F-001 Grunnleggende kjemi - skoleeksamen - 8 studiepoeng.
KJ100F-002 Grunnleggende kjemi - laboratorieøvelser og teoriøvelser - 2 studiepoeng.
KJ104F Grunnleggende kjemi og miljøkjemi - 10 studiepoeng.
KJ103F Kjemi og biofysikk - 2.5 studiepoeng.
Side 12 av 60
Side 13 av 60
Anatomi og fysiologi for dyrepleiere BI145F
Kurset omhandler pattedyrkroppens struktur (anatomi) og funksjon (fysiologi).
Hund og katt er modelldyr, men andre arter vil trekkes inn der det er relevant.
Anatomidelen omfatter både makroanatomi (strukturer som kan ses med det blotte
øye) og mikroanatomi (den mikroskopiske strukturen til organer og vev).
Fysiologidelen tar for seg de ulike organsystemenes funksjon. Sentrale emner vil
være respirasjon, sirkulasjon, immunforsvaret, fordøyelse, ekskresjon, nerve- og
muskelfysiologi, reproduksjonsfysiologi og endokrinologi. Undervisninga vinkles
mot kliniske problemstillinger i veterinærmedisin.
Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.
ANATOMI OG FYSIOLOGI FOR DYREPLEIERE BI145F
Studiepoeng
10,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Obligatorisk for
bachelor i dyrepleie.
Undervisningsseme
ster
Høst 2017
Hvilket år i
studieprogrammet
1. studieår
Studiested
Bodø
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Undervisningsspråk
Norsk
TERJE DOMAAS
JOSEFSEN
Emneansvarlig
Førsteamanuensis
Tlf: +47 75 51 74 39
E-post:
[email protected]
Søknadsfrist
EMNEEVALUERING
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som
en del av universitetets kvalitetssikringssystem.
Side 14 av 60
LÆRINGSUTBYTTE
Kunnskap
Studenten:
¿Kjenner til makroskopisk og topografisk anatomi hos hund/katt som modelldyr, og vite hvordan andre pattedyr og fugler skiller seg fra modelldyret.
¿Skal kunne pattedyrorganismens ulike vevstyper, og vevenes og organenes mikroskopiske struktur.
¿Skal kunne mekanismene for hvordan pattedyrkroppen fungerer, både på organnivå og som organisme.
¿Kjenne til fagterminologien innen anatomi og fysiologi.
Ferdigheter
Studenten:
¿Skal kunne redegjøre for organsystemene i pattedyrorganismen og deres struktur (anatomi) og funksjon (fysiologi) med bruk av norske ord og
medisinsk terminologi
¿Skal kunne gjenkjenne og navngi anatomiske strukturer på en plansje, fotografi eller røntgenbilde.
Generell kompetanse
Studenten:
¿Har forståelse for pattedyrkroppens normale struktur og funksjon.
¿Skal være i stand til å lese og forstå en fagtekst innen medisinsk anatomi/fysiologi.
¿Har erfaring med disseksjon av indre organer hos et pattedyr.
¿Skal være kjent med grunnleggende hygienisk forsiktighetsregler i kontakt med biologisk materiale.
UNDERVISNINGSFORM
Undervisning ansikt til ansikt
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Forelesninger
Laboratorieøvelser: Obligatorisk deltakelse (OD) på laboratorieøvelser
Innleveringer: Obligatorisk arbeid (OA), rapporter fra laboratorieøvelser
PENSUM
Colville T, Bassert JM: Clinical anatomy and physiology for veterinary technicians.
Third edition. Elsevier, St.Louis, 2016. ISBN 978-0-323-22793-3. Kapittel 2 og 22 utgår.
Kapittel 21: Deler av kapitlet er pensum, og dette vil gå fram av forelesningene.
Fagstoff i fronter.
Pensum kan bli revidert ved semesterstart.
Anbefalt litteratur: Colville T, Bassert JM: Laboratory Manual for Clinical anatomy and physiology for veterinary technicians. Third edition. Elsevier,
St.Louis, 2016. ISBN 978-0-323-29475-1
Side 15 av 60
VURDERINGSORDNING
Sammensatt vurdering (første gang 2017 høst).
Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2017 høst).
Obligatorisk arbeid, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).
Obligatorisk deltakelse - laboratorium, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).
Side 16 av 60
Laboratoriesikkerhet KJ105F
Laboratoriesikkerhet skal gi nødvendig informasjon til nye studenter, og gi
opplæring i hvordan man skal arbeide på laboratoret for å unngå ulykker og
personskade. Det vil også bli gitt en introduksjon til ulike typer sikkerhetsutstyr og
hvordan disse skal brukes, samt opplæring i bruk av mikroskop. Sikkerhetskurset
er obligatorisk, har en varighet på tre timer og må tas i starten av første semester
av studiet.
Ingen kostnader utover semesteravgift.
LABORATORIESIKKERHET KJ105F
Studiepoeng
0,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Obligatorisk for
grunnstudium,
bachelor i biologi,
animal science,
dyrepleie og
havbruksdrift og
ledelse.
Undervisningsseme
ster
Hvilket år i
studieprogrammet
1. studieår
Studiested
Bodø
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Undervisningsspråk
Engelsk og norsk
EINAR SKARSTAD
EGELAND
Emneansvarlig
Førsteamanuensis
Tlf: (+47) 400 69 069
E-post:
[email protected]
Søknadsfrist
Høst 2017
EMNEEVALUERING
Studieprogrammet evalueres hvert tredje år av studentene gjennom sluttevaluering. Evalueringene inngår som en del av universitetets
kvalitetssikringssystem.
Side 17 av 60
LÆRINGSUTBYTTE
Kunnskap
Studenten skal ha kunnskap om
hvilke farer som kan oppstå i et laboratorium
hva slags arbeidsrutiner som må følges
hva slags verneutstyr som finnes og når det skal brukes
å kjenne til sikkerhetsdatablad og hva slags informasjon som finnes der
branninnstruksen ved UIN og varslingsrutiner ved uhell/skade
Bruk av mikroskop
Ferdigheter
Studenten skal kunne
jobbe sikkert på laboratoriet, under oppsyn av en ansvarlig lærer
vite hva som skal gjøres om et uhell eller en ulykke skulle oppstå
vite hvordan man skal opptre i tilfelle brann
Generell kompetanse
Studenten skal forstå at
ved å følge arbeidsrutinene så er laboratoriearbeid sikkert og trygt
det kan lett skje skader på personer og utstyr om sikkerhetsregler ikke følges
UNDERVISNINGSFORM
Undervisning ansikt til ansikt.
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Obligatorisk oppmøte. Kurset har en varighet på fire timer, som kombinert forelesning og laboratorieøvelse.
PENSUM
Deles ut på laboratoriet.
VURDERINGSORDNING
Obligatorisk deltakelse - laboratoriesikkerhet, 4 Timer (første gang 2015 høst).
Side 18 av 60
Cellebiologi for dyrepleiere BI146F
Hovedtema for emnet er cellers struktur og kjemiske oppbygging, membraner i
celler, celleorganeller og cellers og organellers funksjoner. Videre gjennomgås
hovedtrekk i cellerespirasjon, mitose, meiose, cellesyklus og DNA. Grunnleggende
kunnskap om signalveier, virus, bakterier, protister, samt noe immunologi. Det
foreleses også i grunnleggende genetikk, arv og arvegang, avl og kynologi med
hovedvekt på hund. Det legges vekt på at studentene forstår sammenhengen
mellom cellebiologi og arv, arvelige sykdommer og sykdommer generelt.
Ingen kostnader for studentene utover semesteravgift og pensumlitteratur.
CELLEBIOLOGI FOR DYREPLEIERE BI146F
Studiepoeng
10,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Obligatorisk for
bachelor i dyrepleie.
Undervisningsseme
ster
Hvilket år i
studieprogrammet
1. studieår
HEGE MELDAL
Emneansvarlig
Studiested
Bodø
Universitetslektor
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Tlf: +47 75 51 74 74
E-post: [email protected]
Undervisningsspråk
Norsk
Vår 2018
Søknadsfrist
EMNEEVALUERING
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som
en del av universitetets kvalitets sikringssystem.
Side 19 av 60
LÆRINGSUTBYTTE
Kunnskap
Kandidaten
har grunnleggende kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen cellebiologi
har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid innen fagområdet
kan oppdatere sin kunnskap innen cellebiologi
kjenner til cellebiologiens historie, tradisjoner, egenart og samfunnsrelevans
har basiskunnskaper om genetikk og arv
har basiskunnskaper om fylogenetikk, systematikk, avl av dyr og utviklingen av raser og kjenne til forskning på dette området, samt ha kunnskap
om denne delen av emnets historie og tradisjoner
Ferdigheter
Kandidaten
kan anvende cellebiologiske kunnskaper i analyse og forståelse av biologiske problemstillinger, inkludert arv og avl av kjæledyr
er i stand til å utføre grunnleggende eksperimenter, forstå biologien bak observasjoner og kunne skrive rapporter basert på relevant fagstoff
kan anvende basale faguttrykk og fagterminiologi
Generell kompetanse
Kandidaten
kan finne, evaluere og anvende relevant faglitteratur
kan anvende egne ord muntlig og skriftlig for å formidle og diskutere en problemstilling fra emnet på en tilfredsstillende måte mht. fagterminologi,
perspektiv og referansebruk
har innsikt i relevante etiske problemstillinger knytta til avl av hunder og katter
FORKUNNSKAPSKRAV
Emnet er forbeholdt studieprogrammet Bachelor i dyrepleie.
UNDERVISNINGSFORM
Undervisning ansikt til ansikt
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Forelesninger
Obligatoriske laboratorieøvelser (OD)
Obligatoriske laboratorierapporter (OA)
Flervalgstester (MC)
PENSUM
Campbell NA et al. Biology, 10th ed, San Francisco 2015.
Kap. (1), 4, 5, 6, 7, 8, (9), 10, (11), 12, 13, 16, 17, (26), 27, (28), (47). Parentes betyr at deler av kapittelet er pensum.
Indrebø A et al: Genetikk, avl og helse. 3. utgave. Norsk kennel klubb. Kap 2 s.44 - 188
Fagstoff i Fronter.
Støttelitteratur:
Sletbakk, M. et al. "Bios 1" og "Bios 2", Cappelen/Damm, Oslo 2012
Bruce Alberts et al. "Essential Cell Biology", 2nd ed. Garland Science, New York 2003; ISBN 0-8153-3481-1
Nicholas FW. Introduction to Veterinary Genetics, 3rd Edition, ISBN: 978-1-4051-6832-8
Pensum kan bli revidert før semesteroppstart
Side 20 av 60
ANBEFALTE FORKUNNSKAPER
BI145F Anatomi og fysiologi for dyrepleiere og KJ100F Grunnleggende kjemi.
VURDERINGSORDNING
Sammensatt vurdering (første gang 2017 vår).
Skriftlig skoleeksamen, 5 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2017 vår).
Mappevurdering - laboratorierapporter og flervalgstester, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 vår).
OVERLAPPENDE EMNER
BI124F Cellebiologi og biokjemi - 10 studiepoeng.
BI132F Biokjemi og cellebiologi - 10 studiepoeng.
BI134F Innføring i cellebiologi og fiskefysiologi - 10 studiepoeng.
BI140F Introduksjon til dyrebiologi - 5 studiepoeng.
BI136F Innføring i cellebiologi - 5 studiepoeng.
Side 21 av 60
Etologi, adferd og kommunikasjon BI143F
Emnet gir en innføring i den evolusjonær atferdsøkologiens historie, de viktigste
retningene innen faget og kunnskaper om dyrs naturlige behov og atferd.
Grunnprinsippene i læringspsykologien gjennomgås. Regelverket som regulerer
hold av dyr og dyrevelferd og dyrehelsepersonells ansvar og oppgaver
gjennomgås. Emnet skal gi studentene det nødvendige teoretiske grunnlaget for å
kunne kommunisere med, forstå og håndtere dyr i ulike situasjoner på en sikker og
hensiktsmessige måte.
Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.
ETOLOGI, ADFERD OG KOMMUNIKASJON BI143F
Studiepoeng
10,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Obligatorisk for
studenter på
bachelor i dyrepleie
Undervisningsseme
ster
Hvilket år i
studieprogrammet
1. studieår
Studiested
Bodø
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Vår 2018
Undervisningsspråk
Norsk
JARLE TRYTI
NORDEIDE
Emneansvarlig
Professor
Tlf: +47 75 51 73 31
E-post:
[email protected]
Søknadsfrist
EMNEEVALUERING
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som
en del av universitetets kvalitets sikringssystem.
Side 22 av 60
LÆRINGSUTBYTTE
Kunnskap
Studenten skal
ha oversikt over temaer og problemstillinger innen evolusjonær atferdsøkologi og læringspsykologi
ha kjennskap til hovedtrekka i historien til evolusjonær atferdsøkologi og de viktigste teoretiske retningene innen faget
ha kunnskaper om de ulike dyrearters naturlige behov og atferd
ha kunnskaper om de utfordringer som domestisering fører til for ulike dyrearter
ha kjennskap til norsk og internasjonalt lovverk mht hold av dyr, dyrevelferd og dyrehelsehelsepersonell
Ferdigheter
kunne gjøre greie for de viktigste teoretiske retningene som har vært gjeldende i løpet av historia til evolusjonær atferdsøkologi
kunne gi en evolusjonær forklaring til dyrs atferd
vite hvordan dyrs signaler skal leses og forstå dyrs atferd, i ulike situasjoner
kjenne til teknikker og metoder for å håndtere dyr i ulike situasjoner for å ivareta dyrets, eiers og ansattes sikkerhet
Generell kompetanse
forstå dyrs atferd i ulike situasjoner
kunne kommunisere om faget med annet fagpersonell
kunne reflektere over etiske og dyrevelferdsmessige utfordringer ved avl og hold av kjæledyr
UNDERVISNINGSFORM
Undervisning ansikt til ansikt
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Forelesninger og obligatorisk deltakelse (OD) på seminar med presentasjon av rapport (OA).
Følgende forelesninger går sammen med Evolusjonær atferdsøkologi BI216F:
Ca 30 timer forelesninger basert på Davies, N.B. med Jarle Tryti Nordeide. Denne undervisningen foregår på engelsk.
PENSUM
Davies, N.B., Krebs, J.R. & West, S.A. 2012. An Introduction to Behavioural Ecology (4th ed). Wiley-Blackwell, Sussex, U.K. ISBN 978-1-44433949-9.
Braastad, B.O., 2012. Katten. Atferd og velferd. Vigmostad og Bjørke, Bergen. ISBN 978-82-419-0864-4. Ikke alle kapitlene vil være pensum.
Yin, Sophia 2009. Handling, restraint and behavior modifications of dogs and cats. Cattle dog publishing, Davis, USA. Ikke alle kapitlene vil være
pensum.
Miklosi, A., 2015. Dog Behaviour, Evolution, and Cognition. 2nd. Oxford Univ. Press, Oxford. ISBN 978-0-19-964666-1. Ikke alle kapitlene vil være
pensum.
Buseth, M E, Saunders R: Rabbit behaviour, Health and Care. Ikke alle kapitlene vil være pensum
Mattilsynets samtlige brosjyrer om hold av ulike kjæledyr.
Fagstoff i fronter vedr. norsk og internasjonalt lovverk
Pensum kan bli revidert før semesteroppstart
VURDERINGSORDNING
Sammensatt vurdering (første gang 2017 vår).
Muntlig eksamen, 30 Minutter. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2017 vår).
Mappeevaluering, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 vår).
OVERLAPPENDE EMNER
BI216F Evolusjonær atferdsøkologi - 6 studiepoeng.
Side 23 av 60
Side 24 av 60
Matematikk og statistikk MA145F
Emnet består av en matematikkdel og en statistikkdel. I matematikkdelen gis en
elementær innføring i følgende tema: Funksjoner av en variabel. Kurvedrøfting og
maksimums- og minimumsproblemer. Eksponensialfunksjoner, logaritmer og
trigonometriske funksjoner blir studert. Derivasjon. Statistikkdelen fokuserer
spesielt på anvendelse av statistikk på biologiske problemstillinger: Analyse av
data. Sannsynlighetsregning og kombinatorikk, diskrete og kontinuerlige
sannsynlighetsfordelinger, estimering og hypotesetesting og regresjonsanalyse.
Kostnader til kalkulator påløper i tillegg til utover semesteravgift og
pensumlitteratur.
MATEMATIKK OG STATISTIKK MA145F
Studiepoeng
10,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Obligatorisk:
Bachelor i dyrepleie
og Grunnstudium
Undervisningsseme
ster
Hvilket år i
studieprogrammet
1. studieår
PETTER PETTERSEN
Emneansvarlig
Studiested
Bodø
Universitetslektor
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Undervisningsspråk
Norsk
Vår 2018
Tlf: +47 75 51 72 67
E-post:
[email protected]
Søknadsfrist
EMNEEVALUERING
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som
en del av universitetets kvalitetssikringssystem.
LÆRINGSUTBYTTE
Kunnskap
Studenten skal:
ha kjennskap til de vanligste funksjonene av en variabel
forstå forskjellen på gjennomsnittlig vekstrate og øyeblikkelig vekstrate til en funksjon
ha kjennskap til de vanligste deskriptive målene for et datasett, sannsynlighetsfordelinger og inferensteknikker
forstå forskjellen mellom parameteren i en populasjon og utvalgsestimatet av den samme parameteren
Ferdigheter
Studenten skal:
kunne utføre elementære algebraiske manipulasjoner og løse likninger
kunne bruke den deriverte for å analysere funksjoner av en variabel
kunne bruke elementær sannsynlighetsregning
kunne bruke elementær estimeringsteori og utføre elementær hypotesetesting
Generell kompetanse
Studenten skal:
kunne utføre den nødvendige problemløsningen ved arbeid med oppgaver i matematikk
kunne utføre den nødvendige problemløsningen ved arbeid med oppgaver i statistikk
Side 25 av 60
UNDERVISNINGSFORM
Undervisning ansikt til ansikt
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Forelesing og oppgaveløsning
Øvelsesgrupper
Individuelle innleveringsoppgaver
PENSUM
Biolcalculus 1e, Calculus for Life Sciences: James Stewart, McMaster University, Troy Day, Queens' University
ISBN-13: 9781133109631
ISBN-10: 1133109632
Published by: Cengage Learning
og
Biostatistics for the Biological and Health Sciences, Marc M. Triola & Mario F. Triola:
Pearson Higher Education
ISBN-10: 0321546490
ISBN-13: 9780321546494
ANBEFALTE FORKUNNSKAPER
Basiskunnskaper tilsvarende grunnkurset i matematikk fra videregående skole. Studenter med manglende forkunnskaper må påregne ekstra
arbeidsinnsats utover det som normalt kreves av et 10-studiepoengsemne.
VURDERINGSORDNING
Skriftlig skoleeksamen , 6 Timer (første gang 2017 vår).
OVERLAPPENDE EMNER
MA107E Innføring i økonomisk matematikk - 5 studiepoeng.
MA116F Matematikk/Statistikk for biologer - 10 studiepoeng.
Side 26 av 60
Kliniske prosedyrer og laboratoriearbeid I BI141F
Emnet forbereder studentene på den første praksisperioden og gir studentene
kunnskaper om hygiene og aseptikk, om prosedyrer for prøveuttak,
prøvehåndtering og analyser av ulike typer biologisk materiale, samt kunnskaper
om de vanligste instrumenter, utstyr og hjelpemidler i en klinikk. Regelverk om
journalføring, identitetsmerking, pass, og HMS ved arbeid på klinikk gjennomgås.
Emnet inneholder krav om obligatorisk deltakelse på praksisforberedende
seminarer, praktiske øvelser og laboratorieøvelser.
Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.
KLINISKE PROSEDYRER OG LABORATORIEARBEID I BI141F
Studiepoeng
10,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Obligatorisk for
studenter på
bachelor i dyrepleie
Undervisningsseme
ster
Hvilket år i
studieprogrammet
2. studieår
HEGE MELDAL
Emneansvarlig
Studiested
Bodø
Universitetslektor
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Tlf: +47 75 51 74 74
E-post: [email protected]
Høst 2018
Undervisningsspråk
Søknadsfrist
EMNEEVALUERING
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som
en del av universitetets kvalitetssikringssystem.
Side 27 av 60
LÆRINGSUTBYTTE
Kunnskap
Studenten
Ha kunnskap om sikkert uttak og sikker håndtering av biologisk prøvemateriale
Ha kunnskap om instrumenter og hjelpemidler brukt i prøvehåndtering
Ha kunnskap om de vanligste kliniske prosedyrene
Ha kunnskap om norsk og internasjonalt regelverk for identitetsmerking av dyr, pass, journalføring og HMS
Kjenne til ulike bildediagnostiske metoder
Ha kjennskap til diagnostiske institusjoner
Ferdigheter
Studenten:
skal kunne ta ut, håndtere og preparere de vanligste prøvene som tas av pasientene uten å kontaminere eller forringe prøven og uten fare for å
kontaminere omgivelsene
skal kunne gjøre fysikalske og kjemiske analyser av urin
kunne metodene for påvisning av de vanligst forekommende parasitter og gjennkjenne disse makroskopisk eller mikroskopisk
kunne prinsippene for anvendelse av de vanligste instrumentene brukt som hjelpemiddel eller til diagnostiske analyser
forstå prinsippene for tannpleie og skal kunne utføre grunnleggende tannpleie
Generell kompetanse
Studenten:
forstå og etterleve grunnleggende aseptiske prinsipper ved prøveuttak, prøvehåndtering og analyser
forstå og etterleve sikre rutiner for bildediagnostikk
forstå og etterleve prinsippene for aseptikk generelt
kunne planlegge og gjennomføre ulike prosedyrer i tråd med faglige retningslinjer
kunne diskutere utfordringer og problemer innen fagområdet på bakgrunn av praktiske øvelser
FORKUNNSKAPSKRAV
BI145F Anatomi og fysiologi for dyrepleiere
BI146F Cellebiologi for dyrepleiere
Emnet er forbeholdt studenter på studieprogrammet Bachelor i dyrepleie.
UNDERVISNINGSFORM
Undervisning ansikt til ansikt.
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Forelesninger
Laboratorieøvelser:
Obligatorisk deltakelse (OD) på laboratorieøvelser
Obligatorisk arbeid (OA): Rapporter fra laboratorieøvelser
Seminarer: Obligatorisk deltakelse (OD) på seminarer
Side 28 av 60
PENSUM
Pensum:
Sirios M: Laboratory procedures for veterinary technicians. 6th ed, Elsevier, 2015. ISBN 978-0-323-16930-1, kap. 1 - 50
Holmstrøm SE: Veterinary dentistry,. 2nd edition. Saunders Elsevier 2013, ISBN 978-1-4558-0322-7. Kap 1 - 12
Aspinall V. Clinical procedures in veterinary nursing. 3rd ed. Elsevier. 2015. ISBN 978-0-7020-5110-4, kap 1- 2, 7 - 8 og 10 - 11
Buseth ME: Den store kaninboka, kap. 5
Yin, Sophia 2009. Handling, restraint and behavior modifications of dogs and cats. Cattle dog publishing, Davis, USA.
Fagstoff i fronter:
Pensum kan endres før semesterstart.
ANBEFALTE FORKUNNSKAPER
KJ100F Grunnleggende kjemi og MA145F Matematikk og statistikk
VURDERINGSORDNING
Sammensatt vurdering (første gang 2016 høst).
Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2016 høst).
Mappe - rapporter fra laboratorieøvelser , teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 høst).
Obligatorisk deltakelse - laboratorium (første gang 2017 høst).
Obligatorisk deltakelse - seminar med praktiske øvelser (første gang 2017 høst).
Side 29 av 60
Dyrehelse BI142F
Emnet gir en generell innføring i sykdommer hos dyr, og med vekt på de vanligste
sykdommene hos hund og katt. Tema som vil berøres er: Generell mikrobiologi, de
vanligste infeksjonssykdommene, immunologi og vaksinasjon, parasittologi og
parasittbehandling, begrepet zoonoser med eksempler, medfødte og arvelige
sykdommer eller defekter, immunologisk betingede sykdommer, nydannelser og
traumer. Emnet vil også inkludere en innføring i norsk og internasjonalt regelverk
om handel med dyr, og det norske regelverket om dyrehelsepersonells plikter og
ansvar.
Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.
DYREHELSE BI142F
Studiepoeng
10,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Obligatorisk
Bachelor i dyrepleie
Undervisningsseme
ster
Hvilket år i
studieprogrammet
2. studieår
HEGE MELDAL
Emneansvarlig
Studiested
Bodø
Universitetslektor
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Tlf: +47 75 51 74 74
E-post: [email protected]
Undervisningsspråk
Norsk
Høst 2018
Søknadsfrist
EMNEEVALUERING
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som
en del av universitetets kvalitetssikringssystem.
Side 30 av 60
LÆRINGSUTBYTTE
Kunnskap
Studenten skal
Ha grunnleggende kunnskaper om mikrobiologi, smittespredning, smitteforebygging og hygiene
Ha kunnskap om ulike typer av sykdommer som forekommer hos hund og katt i Norge.
Kjenne de viktigste infeksjonssykdommene (bakterier, virus) som forekommer hos hund og katt i Norge.
Ha kunnskap om immunprofylakse generelt og om vanlige vaksineprogrammer som brukes hos hund og katt i Norge
Kjenne de vanligste parasittene hos hund og katt i Norge og deres biologi og livssyklus og prinsipper for påvisning.
Kjenne begrepet zoonose, og vite om de mest aktuelle zoonosene hos hund, katt og andre kjæledyr.
Kjenne til norsk og internasjonalt regelverk mht. smittsomme sykdommer, handel og import av dyr og dyrehelsepersonells ansvar og plikter
Ferdigheter
Etter endt kurs skal studenten:
Kunne identifisere mulig smittefare fra dyr til dyr, og etablere rutiner for å forebygge smitte
Kunne skjønne prinsippene bak vaksinasjonsprogrammer.
Kunne gjenkjenne de vanligste parasittene hos hund og katt.
Være oppmerksom på hvilke zoonose-farer som finnes i smådyrpraksis, og kunne ta hygieniske forholdsregler for å redusere smittefare.
Være oppmerksom på potensielle problemstillinger knyttet til importerte dyr, og kunne handle i henhold til regelverket ved mistanke om smittsom
sjukdom.
Kunne handle i henhold til regler for dyrehelsepersonell
Generell kompetanse
Etter endt kurs skal studenten:
ha ervervet generelle kunnskaper om smittsomme sykdommer, smittevern og smitteforebygging, uavhengig av agens og dyreart.
kunne reflektere over etiske og dyrevelferdsmessige konsekvenser og utfordringer ved hold og avl av dyr
kunne reflektere over etiske, dyrevelferdsmessige og samfunnsøkonomiske konsekvenser av handel med dyr
FORKUNNSKAPSKRAV
BI145F Anatomi og fysiologi for dyrepleiere, BI146F Cellebiologi for dyrepleiere og BI143F Etologi, atferd og kommunikasjon
UNDERVISNINGSFORM
Ansikt-til-ansikt.
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Forelesninger
Seminarer:
Obligatorisk deltakelse (OD) på seminarer
Obligatorisk arbeid (OA): Oppgave i forkant av seminarer
Obligatorisk arbeid (OA): Presentasjon av oppgave på seminarer
Side 31 av 60
PENSUM
Steen M og Degre M: Mikrober, helse og sykdom. 2 utgave.
Brooks Harriet: General pathology for veterinary nurses. Wiley Blackwell. 2010.
Johnson Amy: Small animal pathology for veterinary technicians. Wiley Blackwell. 2014.
Buseth ME: Den store kaninboka, kap. 5-8
Tryland, Morten: Kompendium i virologi, kjøpes i bokhandelen
Gudding, Roar: Kompendium, utdrag fra vaksinehåndboka, kjøpes i bokhandelen
Gjerde, Bjørn: Kompendium i parasittologi finner dere på nettet: http://bk.gjerde.name/index.php/component/phocadownload/category/14kompendium
Innføring i parasittologi (2015)
Parasittar hos hund, rev og katt (2011)
Fagstoff i fronter
Det kan bli endringer i pensum ved semesterstart
VURDERINGSORDNING
Sammensatt vurdering (første gang 2017 høst).
Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2017 høst).
Mappevurdering , teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).
Side 32 av 60
Fôr og ernæring BI247F
Emnet gir studentene grunnleggende kunnskap om ernæringsfysiologi og
ernæringsbehov hos de vanligste kjæledyr i ulike livsfaser, samt ved sykdom og
rekonvalesens og om ernæringsbetinga lidelser. Fôrets ulike bestanddeler og
framstillingsmåter gjennomgås.
Ingen kostnader for studentene utover semesteravgift og pensumlitteratur.
FÔR OG ERNÆRING BI247F
Studiepoeng
10,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Obligatorisk for
bachelor i dyrepleie.
Undervisningsseme
ster
Hvilket år i
studieprogrammet
2. studieår
Studiested
Bodø
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Høst 2018
Undervisningsspråk
Norsk
Søknadsfrist
MARGARITA NOVOA
GARRIDO
Emneansvarlig
Førsteamanuensis
Tlf: +47 75 51 74 28
E-post:
[email protected]
EMNEEVALUERING
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som
en del av universitetets kvalitets sikringssystem.
LÆRINGSUTBYTTE
Kunnskap
Studenten skal:
ha kunnskap om de ulike næringsstoffenes oppbygging, funksjon og betydning for dyrehelsa
ha kunnskap om de vanligste råvarer og tilsetningsstoffer brukt som dyrefôr
ha kunnskap om vanligste kjæledyrs ernæringsbehov i ulike faser av livet (spedyr, dyr i vekst, drektighet, eldre dyr)
ha kunnskap om vanligste kjæledyrs ernæringsbehov ved ulike sykdomstilstander
ha kunnskap om kommersielle dyrefôr, herunder diettfôr ved ulike medisinske tilstander
Ferdigheter
Studenten skal kunne:
gi råd om fôring til de vanligste kjæledyr i ulike situasjoner
Generell kompetanse.
Studenten skal kunne forstå:
den ernæringsmessige verdien av ulike fôr
dyrs grunnleggende ernæringsmessige behov
betydningen av fôrets sammensetning for dyrs utvikling, helse og velferd
Side 33 av 60
FORKUNNSKAPSKRAV
BI145F Anatomi og fysiologi for dyrepleiere og BI146F Cellebiologi for dyrepleiere
UNDERVISNINGSFORM
Undervisning ansikt til ansikt
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
60 undervisningstimer fordelt på forelesninger og seminarer. Mappe med to innleveringsoppgaver.
PENSUM
Canine and Feline nutrition. Case, L.P., et al. 3rd Ed. Mosby, Elsevier
Fagstoff i fronter
Anbefalt litteratur:
Nutrition and Disease Management for veterinary technicians and Nurses. Wortinger, A. & Burns, K.M.. 2nd Ed. Wiley Blackwell.
Practical Weight Management in Dogs and Cats. Towell, T.K. Wiley Blackwell.
Mattilsynets samtlige brosjyrer om hold av ulike kjæledyr.
ANBEFALTE FORKUNNSKAPER
KJ100F Grunnleggende kjemi og MA145F Matematikk og statistikk.
VURDERINGSORDNING
Sammensatt vurdering (første gang 2017 høst).
Skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2017 høst).
Mappeevaluering - inneholder tre elementer (første gang 2017 høst).
Side 34 av 60
Praktiske studier 1 BI144F
I første praksisperiode skal studentene bli kjent med arbeidshverdagen og lære de
daglige rutinene som reinhold og vedlikehold, prøveuttak og prøvehåndtering,
timebestillinger og pasientmottak. I løpet av praksisen vil studentene etter hvert
kunne utføre grunnleggende dyrepleieoppgaver, samt bistå og forberede operative
inngrep og kliniske prosedyrer, ta del i kommunikasjon med eiere og lære seg
administrative rutiner.
I tillegg til semesteravgift må studentene dekke kostnader til reise og opphold i
praksisperioden.
PRAKTISKE STUDIER 1 BI144F
Studiepoeng
30,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Obligatorisk for
bachelor i dyrepleie
Undervisningsseme
ster
Hvilket år i
studieprogrammet
2. studieår
HEGE MELDAL
Emneansvarlig
Studiested
Dyreklinikk
Universitetslektor
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Tlf: +47 75 51 74 74
E-post: [email protected]
Vår 2019
Undervisningsspråk
Søknadsfrist
EMNEEVALUERING
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som
en del av universitetets kvalitetsikringssystem.
Side 35 av 60
LÆRINGSUTBYTTE
Kunnskap
Studenten skal
kunne aseptikk og smittevernrutiner
Ferdigheter
Studenten skal
ha de nødvendige ferdigheter for å kunne arbeide i kundemottak og betjene telefonen
utføre basale vedlikeholds- og reinholdsoppgaver
assistere ved undersøkelser og behandlinger
kunne ta ut ulike prøver, håndtere prøver, pakke og sende, preparere og ev. analysere, herunder å fylle ut rekvisisjoner
tannpleie med journalføring
bistå i forberedelsen til kliniske prosedyrer og operative inngrep som klargjøring av pasienter, utstyr og lokaler
bistå ved bildediagnostikk
kloklipp, pelsklipp, sårstell, legge inn venekateter ol.
bistå i veiledning av kunder om fôring
korrekt avfallshåndtering
id-merking og utfylling av pass, vaksinekort og attester
Generell kompetanse
Studenten skal
bruke journalprogrammer og andre programvarer
arbeide etter faste prosedyrer og instrukser
tilrettelegge veterinærens arbeid
anvende teoretisk kunnskap om dyrs naturlige atferd, behov og fysiologi i det daglig arbeidet med pasienter og kommunikasjon med kunder
FORKUNNSKAPSKRAV
70 studiepoeng, inkludert BI141F Kliniske prosedyrer og laboratoriearbeid I og BI142F Dyrehelse må være bestått for å påbegynne emnet.
Det vises til Retningslinjer for praksis ved Bachelor i dyrepleie ved Nord universitet for nærmere detaljer om studieprogresjonskrav.
UNDERVISNINGSFORM
Praksis på dyreklinikk.
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Praksis på dyreklinikk:
Studenten har en ansvarlig veileder på klinikken og en ansvarlig veileder ved Nord universitet.
Arbeidskrav (AK): refleksjonsnotat
PENSUM
Praksishåndbok
Fagstoff i fronter
PRAKSIS
20 ukers praksis a 37,5 timer/uke. Hvis ukentlig arbeidstid er kortere enn 37,5 timer, må praksisperioden forlenges tilsvarende.
Det vises til Retningslinjer for praksis ved Bachelor i dyrepleie ved Nord universitet for nærmere detaljer om oppmøte og fravær.
Side 36 av 60
VURDERINGSORDNING
Mappeevaluering (første gang 2011 høst).
Side 37 av 60
Praktiske studier 2 BI244F
I andre praksisperiode skal studentene i større grad arbeide selvstendig med de
basale dyrepleieroppgavene, bistå ved operasjoner, anestesi og postoperativ
overvåking og delta aktivt I den daglige driften av klinikken, Studentene skal
opparbeide seg forståelse for arbeidsdagens gang, og være i stand til å planlegge
arbeidsdagen og prioritere og ta større del i kommunikasjon med dyreeiere mht.
oppfølging, kontroller og generell veiledning.
I tillegg til semesteravgift må studentene dekke kostnader til reise og opphold i
praksisperioden.
PRAKTISKE STUDIER 2 BI244F
Studiepoeng
10,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Obligatorisk for
bachelor i dyrepleie
Undervisningsseme
ster
Hvilket år i
studieprogrammet
3. studieår
IOANNIS VATSOS
Emneansvarlig
Studiested
Dyreklinikk
Førsteamanuensis
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Høst 2019
Undervisningsspråk
Tlf: +47 75 51 74 17
E-post:
[email protected]
Søknadsfrist
EMNEEVALUERING
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som
en del av universitetets kvalitetssikringssystem.
Side 38 av 60
LÆRINGSUTBYTTE
Kunnskap
Kandidaten
kjenner klinikkens varebeholdning og bestillingsrutiner
Ferdigheter
Kandidaten
kan utføre sårstell, bandasjeskift, ulike behandlingsteknikker og kliniske prosedyrer etter veterinærens anvisning
kan utføre vedlikehold, kontroll og kalibrering av utstyr og instrumenter
kan gjøre innledende vurderinger av pasienters allmenntilstand og formidle til veterinæren
kan bistå ved operasjoner og ved overvåking av pasienter i anestesi
kan administrere iv-behandling og legemidler på ulike måter
kan grunnleggende pre- og postoperativ pleie og overvåking
kan formidle riktig etterbehandling til kunder
kan veilede kunder i administrasjon av legemidler
kan informere kunder om anbefalte norske regimer for parasittbehandling og vaksinering
Generell kompetanse
Kandidaten
kan planlegge arbeidsdagen
kjenner klinikkens administrative rutiner
FORKUNNSKAPSKRAV
Alle emner fra 1. og 2. studieår, inkludert BI144F Praktiske studier I, må være bestått. Medikamentregning fra første del av femte semester må
være bestått før Praktiske studier 2.
UNDERVISNINGSFORM
Praksis i klinikk
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Praksis (PR)
Rapporter (AK)
PENSUM
Praksishåndbok
Fagstoff i fronter
PRAKSIS
6 ukers praksis a 37,5 timer/uke. Hvis ukentlig arbeidstid er kortere enn 37,5 timer, må praksisperioden forlenges tilsvarende.
Det vises til Retningslinjer for praksis ved Bachelor i dyrepleie ved Nord universitet for nærmere detaljer om oppmøte og fravær.
VURDERINGSORDNING
Mappeevaluering - rapporter og journaler (første gang 2018 vår).
Side 39 av 60
Side 40 av 60
Teoretisk og anvendt farmakologi BI242F
Emnet gir en innføring i generell farmakologi og vanlige legemidler med særlig
vekt på anestesi, analgesi og væskebehandling og vinkles mot pleie av
preoperative-, postoperative- og akuttpasienter. Norsk regelverk og retningslinjer
på området, samt forgiftninger og alternative behandlingsmåter gjennomgås.
Emnet inneholder en egen eksamen for medikamentregning. Medikamentregning
omfatter måleenhet, stryke, mengde, infusjonsvolum, infusjonshastighet og dose.
Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.
TEORETISK OG ANVENDT FARMAKOLOGI BI242F
Studiepoeng
10,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Obligatorisk for
bachelor i dyrepleie
Undervisningsseme
ster
Hvilket år i
studieprogrammet
3. studieår
HEGE MELDAL
Emneansvarlig
Studiested
Bodø
Universitetslektor
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Tlf: +47 75 51 74 74
E-post: [email protected]
Høst 2019
Undervisningsspråk
Søknadsfrist
EMNEEVALUERING
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som
en del av universitetets kvalitets sikringssystem.
Side 41 av 60
LÆRINGSUTBYTTE
Kunnskap
Studenten :
Kjenner til ulike legemiddelformer og ulike administrasjonsmåter
Kjenner prinsippene for virkemåter for ulike grupper av legemidler
Har grunnleggende kunnskaper om legemidlers fordeling i og utskillelse fra kroppen, og bakgrunnen for at bivirkninger kan oppstå.
Er kjent med legemiddelresistens i ulike medikamentgrupper
Har kunnskaper om anestesi, analgesi og væskebehandling
Kjenner norsk regelverk og dyrehelsepersonells plikter og ansvar når det gjelder oppbevaring og bruk av legemidler
Ferdigheter
Studenten:
Kan regne ut mengde av ulike medikamenter på bakgrunn av oppgitt dose
Kan klargjøre resepter for veterinærens kontroll og underskrift
Kan veilede kunder om praktisk administrasjon av ulike medikamentformuleringer
Generell kompetanse
Studenten:
Skal forstå hvordan fremmedstoffer som tilføres organismer, kan ha virkninger på forskjellige nivå og til ulik tid.
Skal forstå bakgrunnen for økende legemiddelresistens og kunne reflektere over konsekvenser og mulige tiltak.
Skal kunne reflektere over etiske og dyrevelferdsmessige utfordringer ved medikamentell behandling av kjæledyr
FORKUNNSKAPSKRAV
Alle emner fra 1. og 2. studieår, inkludert BI144F Praktiske studier I, må være bestått.
UNDERVISNINGSFORM
Undervisning ansikt til ansikt.
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Forelesninger
Seminarer med praktiske øvelser, obligatorisk deltakelse (OD)
Obligatorisk arbeid (OA) i medikamentregning
Side 42 av 60
PENSUM
Pensum: Olsen LA. Praktisk medikamentregning. Cappelen Damm. 2012, 4. utgave
Wanamaker BP et al. Applied Pharmacology for Veterinary Technicians. 5th ed. 2015.
Welsh l. Anaesthesia for Veterinary Nurses. 2nd ed. Wiley-Blackwell. 2009
Donohoe C. Fluid Therapy for Veterinary Technicians and Nurses. 2012. Wiley-Blackwell.
Felleskatalogen.
Fagstoff i fronter
Pensum kan bli revidert før semesteroppstart
Anbefalt litteratur:
VURDERINGSORDNING
Sammensatt vurdering (første gang 2017 høst).
Skriftlig skoleeksamen, 5 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2017 høst).
Obligatorisk arbeid- eksamen i medikamentregning, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).
Obligatorisk deltakelse - seminarer, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).
Side 43 av 60
Kliniske prosedyrer og laboratorie-arbeid II BI241F
Studentens erfaringer fra første praksisperiode settes inn i en teoretisk
sammenheng og ny teoretisk kunnskap forbereder studentene på siste
praksisperiode. Emnet bade utdyper tidligere gjennomgåtte tema og introduserer
nye som normalfødsler, akuttmedisin, førstehjelp, rehabilitering og pre- og
postoperativ stell og pleie.
Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.
KLINISKE PROSEDYRER OG LABORATORIE-ARBEID II BI241F
Studiepoeng
10,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Obligatorisk for
bachelor i dyrepleie
Undervisningsseme
ster
Hvilket år i
studieprogrammet
3. studieår
HEGE MELDAL
Emneansvarlig
Studiested
Bodø
Universitetslektor
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Tlf: +47 75 51 74 74
E-post: [email protected]
Høst 2019
Undervisningsspråk
Søknadsfrist
EMNEEVALUERING
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som
en del av universitetets kvalitetssikringssystem.
Side 44 av 60
LÆRINGSUTBYTTE
Kunnskap
Kandidaten
har kunnskap om normalt fødselsforløp hos hund og katt
har kunnskap om akuttmedisin og førstehjelp
har kunnskap om post- og preoperativ pleie
har kunnskap om bildediagnostikk
har utvida kunnskap om sårstell, bandasjemateriell, -legging og -skift
kjenner prosedyrene for kliniske undersøkelser og prøvetaking som kontrast, cystocentese, mage-tarmsonde, intubering, endoskopi ol.
har generell kunnskap om rehabilitering
Ferdigheter
Kandidaten:
kan lage blodutstryk
kjenner ulikt bandasjemateriell og kan legge og skifte ulike bandasjer
Generell kompetanse
Kandidaten:
forstår teorien bak ulike bildediagnostiske teknikker
kan ivareta kunders, kollegers og egen sikkerhet ved bildediagnostikk
kan anvende fagterminologi skriftlig og muntlig
kjenner normalfysiologien til hund og katt i ulike situasjoner
forstår betydning av normalvariasjonen i fysiologiske parametre
FORKUNNSKAPSKRAV
Alle emner fra første og andre studieår må være bestått, inkludert BI144F Praktiske studier 1 .
Emnet er forbeholdt studenter på studieprogrammet Bachelor I dyrepleie.
UNDERVISNINGSFORM
Ansikt-til-ansikt.
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Totalt 60 undervisningstimer fordelt på forelesninger, labøvelser og seminarer. Det er obligatorisk deltakelse på labøvelser og seminarer.
Emnet er forbeholdt studenter på studieprogrammet Bachelor i dyrepleie.
PENSUM
Aspinall V. Clinical procedures for veterinary nurses.
Battaglia A et al: Small animal emergency and critical care for veterinary technicians, 3rd ed. Elsevier 2016
Swain SF et al: Small animal bandaging, casting and splitting techniques, Wiley-Blackwell, 2011
Ayres S. Small animal radiographic techniques and positioning. Wiley-Blackwell, 2012
Indrebø A. Obstetrikk hos katt og hund
Fagstoff i fronter.
Pensum kan bli revidert før semesterstart.
Side 45 av 60
VURDERINGSORDNING
Sammensatt vurdering (første gang 2017 høst).
Skoleeksamen, 5 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2017 høst).
Mappeevaluering - laboratorierapporter, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).
Obligatorisk deltakelse - laboratorium, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).
Obligatorisk deltakelse - seminarer, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).
Side 46 av 60
Regelverk og yrkesetikk BI248F
Emnet omhandler de rettslige og etiske rammene for dyrepleieprofesjonen.
Hovedtema er lover, forskrifter og forvaltningsorganer relevant for
dyrehelsepersonell, yrkesetiske regler, yrkesgruppens samhandling og
kommunikasjon med kunder og med andre yrkesgrupper, samt helse, miljø og
sikkerhet på arbeidsplassen.
Ingen kostnader for studentene utover semesteravgift og pensumlitteratur.
REGELVERK OG YRKESETIKK BI248F
Studiepoeng
5,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Obligatorisk for
bachelor i dyrepleie
Undervisningsseme
ster
Hvilket år i
studieprogrammet
3. studieår
HEGE MELDAL
Emneansvarlig
Studiested
Bodø
Universitetslektor
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Tlf: +47 75 51 74 74
E-post: [email protected]
Vår 2020
Undervisningsspråk
Søknadsfrist
EMNEEVALUERING
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som
en del av universitetets kvalitets sikringssystem.
Side 47 av 60
LÆRINGSUTBYTTE
Kunnskap
Studenten:
Kjenner de rettslige rammene for profesjonen
Kjenner de relevante forvaltningsorganer
Kan de alminnelige yrkesetiske retningslinjene
Kjenner de arbeidsmiljømessige/yrkeshygieniske utfordringene som profesjonen kan møte
Ferdigheter
Studenten:
Kan gjenkjenne og diskutere spørsmål som er problematiske i forhold til regelverk og/eller yrkesetiske retningslinjer
Kan kommunisere med andre yrkesgrupper om etiske problemstillinger ved hold og behandling av dyr
Generell kompetanse
Studenten:
Kan se og reflektere over egen profesjons rolle i samfunnet, i lys av norsk regelverk og samfunnsutviklingen generelt
Kan diskutere juridiske og yrkesetiske problemstillinger knyttet til dyrehold og dyrehelsepersonell
Kar innsikt i profesjonens historie og dyrepleierfagets utvikling
FORKUNNSKAPSKRAV
BI244F Praktiske studier II
UNDERVISNINGSFORM
Ansikt til ansikt
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Forelesninger
Seminar (OD) med presentasjoner (OA). Det er obligatorisk deltakelse på seminarer fordi plenumsdiskusjoner mht. yrkesetikk gir en vesentlig
kompetanse og bidrar i vesentlig grad til å oppnå læringsutbyttet.
Side 48 av 60
PENSUM
Aspinall V. The Complete Textbook of Veterinary Nursing. Kap. 1, 2 og 3.
BSAVA Textbook of Veterinary Nursing. Kap 1.
Svartdal F. Psykologi i praksis. Gyldendal. 2011. Kap. 6 Helseinformasjon og helsekommunikasjon
Lov om dyrehelsepersonell
Lov om dyrevelferd
Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern
Lov om strålehygiene
Aktuelle forskrifter
Norsk dyrepleier- og assistentforening: Yrkesetiske retningslinjer.
Fagstoff i fronter
Pensum kan bli revidert før semesteroppstart
VURDERINGSORDNING
Sammensatt vurdering (første gang 2017 høst).
Skriftlig skoleeksamen, 3 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2018 vår).
Mappeevaluering - rapporter/presentasjoner fra seminarer, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).
Side 49 av 60
Forsøksdyrlære BI243F
Emnet inneholder en kort historikk om dyreforsøk, og omfanget av bruk av
forsøksdyr i dag, i Norge og internasjonalt. Videre gis en innføring i biologien til de
vanligst brukte terrestriske forsøksdyr (mus, rotte, hamster, marsvin og kanin),
samt praktiske utfordringer ved hold, stell og handtering av forsøksdyr. Det gis en
innføring i lover, forskrifter og saksbehandling ved bruk av forsøksdyr, samt etiske
og dyrevelferdsmessige utfordringer ved bruk av alle typer forsøksdyr, inkludert
fisk og vilt.
Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Det kan bli aktuelt med
egenandel ved eventuell ekskursjon til forsøksdyravdeling.
FORSØKSDYRLÆRE BI243F
Studiepoeng
5,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Obligatorisk for
bachelor i dyrepleie
Undervisningsseme
ster
Vår 2020
Hvilket år i
studieprogrammet
3. studieår
Studiested
Bodø
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Undervisningsspråk
TERJE DOMAAS
JOSEFSEN
Emneansvarlig
Førsteamanuensis
Tlf: +47 75 51 74 39
E-post:
[email protected]
Søknadsfrist
EMNEEVALUERING
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som
en del av universitetets kvalitets sikringssystem.
Side 50 av 60
LÆRINGSUTBYTTE
Kunnskap
Studenten:
Skal ha kunnskap om biologien til de vanligste forsøksdyrartene (mus, rotte, marsvin, hamster og kanin)
Kjenner til teknikker for håndtering, prøveuttak, anestesi, analgesi og avlivning av de vanligste forsøksdyrartene
Skal ha kunnskap om standarder for god dyrevelferd hos forsøksdyr
Skal kunne de tre R¿ene og alternativer til bruk av forsøksdyr.
Skal ha kunnskap om regelverk, saksbehandling og tilsynsordninger som gjelder ved bruk av forsøksdyr
Skal kjenne til potensielle helsefarer ved arbeid i forsøksdyrstall, og muligheter for å forebygge disse
Ferdigheter
Studenten:
Kan foreslå og diskutere tiltak for bedre dyrevelferd ved hold og bruk av forsøksdyr.
Kan foreslå og diskutere alternativer til bruk av forsøksdyr.
Kan ta nødvendige forholdsregler for å unngå helseplager ved arbeid i forsøksdyrstall
Generell kompetanse
Studenten:
Har innsikt i bruk av forsøksdyr
Kjenner til grunnlag for etisk refleksjon rundt bruken av forsøksdyr
FORKUNNSKAPSKRAV
BI244F Praktiske studier II
UNDERVISNINGSFORM
Undervisning ansikt til ansikt.
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Forelesninger
Oppgaver
Ekskursjon
Side 51 av 60
PENSUM
Aspinall V. The complete textbook of veterinary nursing. Kap. 5, 12 og 31.
Hem AL, Eide DM, Engh E og Smith A: Kompendium i forsøksdyrlære. 2012.
Lov om dyrevelferd
Forskrift om bruk av dyr i forsøk
Fagstoff i fronter
Pensum kan bli revidert før semesteroppstart
VURDERINGSORDNING
Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer (første gang 2017 høst).
Oppgave, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).
Side 52 av 60
Genetikk og evolusjon BI122F
Emnet omhandler følgende tema: Sex og livssyklus. Mendels lære om arv. Former
for dominans. Kromosom. DNA, RNA. Hardy-Weinberg. Populasjonsgenetikk.
DNA-teknologi. Evolusjon av genom. Darwin og historikk, naturlig seleksjon og
evolusjon, mikro- og makro-evolusjon. Laboratorieøvingar: blodtyping og mono-,
dihybrid, kjønnsbunden arv og genkartlegging vha kryssing av digitale bananfluer.
Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.
GENETIKK OG EVOLUSJON BI122F
Studiepoeng
10,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Undervisningsseme
ster
Hvilket år i
studieprogrammet
3. studieår
Obligatorisk:
Bachelor i biologi
Joint Bachelor
Degree in Animal
Science
Studiested
Bodø
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Vår 2020
Søknadsfrist
Undervisningsspråk
Engelsk
JARLE TRYTI
NORDEIDE
Emneansvarlig
Professor
Tlf: +47 75 51 73 31
E-post:
[email protected]
EMNEEVALUERING
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som
en del av universitetets kvalitets sikringssystem.
LÆRINGSUTBYTTE
Kunnskap
Kandidaten:
Har bred kunnskap på et grunnleggende nivå, om emner, teorier, prosesser, redskaper og metoder innen fagområdet genetikk og evolusjon av
ville og domestiserte organismer.
Har kunnskap om historisk utvikling og tradisjoner innen fagområdet genetikk og evolusjon, og fagets plass i historien og samfunnet.
Kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet genetikk og evolusjon.
Ferdigheter
Kandidaten:
Kan forklare og reflektere over aspekter innenfor genetikk og evolusjon på et grunnleggende nivå.
Kan forklare og reflektere over de viktigste teorier innen historien til fagområdet genetikk og evolusjon.
Kan kritisk analysere ulike informasjonskilder i genetikk og evolusjon.
Kjenner til redskaper, teknikker og uttrykksformer som gjør det mulig å kommunisere med andre med en bakgrunn innen Genetikk og Evolusjon.
Generell kompetanse
Kandidaten:
Kan utveksle meninger med medstudenter og jobbe alene eller som deltaker i en gruppe.
Kjenner til moderne vitenskapelig forskning innen genetikk og evolusjon.
Kan adressere og løse faglige problemer som involverer genetikk og evolusjon.
Kan kommunisere teorier og meninger innenfor genetikk og evolusjon, både skriftlig og muntlig.
Side 53 av 60
FORKUNNSKAPSKRAV
Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler.
UNDERVISNINGSFORM
Ansikt-til-ansikt-undervisning.
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Forelesingar, kollokvier og obligatorisk lab-kurs.
PENSUM
Reece, NA & al 2011. Campbell Biology, 9th ed. Pearson Benjamin Cummings, San Francisco, USA. Chapter. 14 ¿ 15 (p. 308-350), Chromosom
structure: Chap. 16 (p. 366-369), chap. 17 (p. 390-395), chap. 18 (p. 402-426), chap. 20 (p. 442-471), chap. 21 (p. 472-495), chap. 22 (p. 496514), chap. 23 (p.515-533), chap. 24 (p. 534-552), chap. 25 (s. 533-579).
ANBEFALTE FORKUNNSKAPER
Emnet må takast samtidig med BI132F biokjemi og cellebiologi eller tilsvarande, dersom du ikkje har forkunnskap tilsvarande BI132F biokjemi og
cellebiologi fra før.
VURDERINGSORDNING
Sammensatt vurdering (første gang 2013 høst).
Skriftlig skoleeksamen, 5 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2013 høst).
Mappe, teller 0/100 av karakteren (første gang 2013 høst).
OVERLAPPENDE EMNER
BI122F-001 Genetikk og evolusjon - skriftlig skoleeksamen - 7 studiepoeng.
BI122F-002 Genetikk og evolusjon - mappe - 3 studiepoeng.
BI122F-001, BI122F-002 Genetikk og evolusjon - skriftlig skoleeksamen - 10 studiepoeng.
Side 54 av 60
Bacheloroppgave i dyrepleie 1 BI245F
Bacheloroppgaven er en veiledet oppgave. Studenten har gjennom
bacheloroppgaven mulighet til å fordype seg i selvvalgt tema. Oppgaven skrives i
løpet av ett semester, normalt i samarbeid med praksisklinikk. Innenfor studiets
faglige ramme velges oppgaver som løses og beskrives i rapports form. Skjema
for godkjenning av tema/problemstilling ligger i Fronter og skal leveres til fakultetet
innen en frist relativt tidlig i høstsemesteret. Egen veiledning for skriving av
bacheloroppgaven ligger i Fronter. Her vil det fremgå hvilke formelle og
innholdsmessige krav som stilles til oppgaven.
Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.
BACHELOROPPGAVE I DYREPLEIE 1 BI245F
Studiepoeng
10,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
valgemne bachelor i
dyrepleie
Undervisningsseme
ster
Hvilket år i
studieprogrammet
3. studieår
IOANNIS VATSOS
Emneansvarlig
Studiested
Campus Bodø
Førsteamanuensis
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Vår 2020
Undervisningsspråk
Søknadsfrist
EMNEEVALUERING
Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem.
Side 55 av 60
Tlf: +47 75 51 74 17
E-post:
[email protected]
LÆRINGSUTBYTTE
Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:
Kunnskap
Studenten skal:
Ha bred kunnskap om sentral teori, verktøy og metoder innenfor oppgavens tema
Ha dyp kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid av relevans for oppgavens tema
Kunne innhente, oppdatere og anvende sin biologiske fagkunnskap
Ferdigheter
Studenten skal:
Kunne finne, vurdere og henvise til relevant faglig informasjon fra et bredt spekter av kilder for å belyse biologiske problemstillinger
Kunne anvende faglig kunnskap i analyser av problemstillinger
Kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
Generell kompetanse
Studenten skal:
Kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og forskningsresultater
Kunne utveksle faglige kunnskaper og synspunkter med andre dyrepleiere og veterinærer og gjennom dette bidra til faglig utvikling
FORKUNNSKAPSKRAV
Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler.
UNDERVISNINGSFORM
Ansikt-til-ansikt.
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Studenten arbeider selvstendig med bacheloroppgaven, og mottar veiledning både fra veileder ved UiN og eventuelt også fra samarbeidende
dyreklinikk.
PENSUM
Avhengig av valgte tema. Anbefalt litteratur om rapportskriving:
Troye, Sigurd og Kjell Grønnhaug: Utredningsmetodikk. Tano, Oslo.
Veiledning om bacheloroppgaven ved FBA
VURDERINGSORDNING
Bacheloroppgave, 1 Semestre (første gang 2018 vår).
Side 56 av 60
Bacheloroppgave i dyrepleie 2 BI246F
Bacheloroppgaven er en veiledet oppgave. Studenten har gjennom
bacheloroppgaven mulighet til å fordype seg i selvvalgt tema. Oppgaven skrives i
løpet av ett semester, normalt i samarbeid med praksisklinikk. Innenfor studiets
faglige ramme velges oppgaver som løses og beskrives i rapports form. Skjema
for godkjenning av tema/problemstilling ligger i Fronter og skal leveres til fakultetet
innen en gitt frist tidlig i høstsemesteret. Egen veiledning for skriving av
bacheloroppgaven ligger i Fronter. Her vil det fremgå hvilke formelle og
innholdsmessige krav som stilles til oppgaven.
Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.
BACHELOROPPGAVE I DYREPLEIE 2 BI246F
Studiepoeng
20,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Valgemne: Bachelor
i dyrepleie
Undervisningsseme
ster
Hvilket år i
studieprogrammet
3. studieår
IOANNIS VATSOS
Emneansvarlig
Studiested
Campus Bodø
Førsteamanuensis
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Vår 2020
Undervisningsspråk
Tlf: +47 75 51 74 17
E-post:
[email protected]
Søknadsfrist
EMNEEVALUERING
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som
en del av universitetets kvalitets sikringssystem.
Side 57 av 60
LÆRINGSUTBYTTE
Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:
Kunnskap
Studenten skal:
Ha bred kunnskap om sentral teori, verktøy og metoder innenfor oppgavens tema
Ha dyp kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid av relevans for oppgavens tema
Kunne innhente, oppdatere og anvende sin biologiske fagkunnskap
Ferdigheter
Studenten skal:
Kunne finne, vurdere og henvise til relevant faglig informasjon fra et bredt spekter av kilder for å belyse biologiske problemstillinger
Kunne anvende faglig kunnskap i analyser av problemstillinger
Kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
Generell kompetanse
Studenten skal:
Kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og forskningsresultater
Kunne utveksle faglige kunnskaper og synspunkter med andre dyrepleiere og veterinærer og gjennom dette bidra til faglig utvikling
FORKUNNSKAPSKRAV
Tilbys kun til studenter på Bachelor i dyrepleie.
UNDERVISNINGSFORM
Ansikt-til-ansikt.
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Studenten arbeider selvstendig med bacheloroppgaven, og mottar veiledning både fra veileder ved UiN og eventuelt også fra samarbeidende
dyreklinikk.
PENSUM
Avhengig av valgte tema. Anbefalt litteratur om rapportskriving:
Troye, Sigurd og Kjell Grønnhaug: Utredningsmetodikk. Tano, Oslo.
Veiledning om bacheloroppgaven ved FBA
VURDERINGSORDNING
Bacheloroppgave, 1 Semestre (første gang 2018 vår).
Side 58 av 60
Markedskommunikasjon og medier EK129F
Emnet gir studentene kunnskaper om et bredt utvalg av temaer, teorier,
problemstillinger og verktøy innenfor markedskommunikasjon. Emnet gir også
studenten kunnskaper om ulike medier, herunder presse, og ferdigheter i å
anvende ulike kommunikasjonsverktøy med strategisk hensikt.
Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.
MARKEDSKOMMUNIKASJON OG MEDIER EK129F
Hvilket år i
studieprogrammet
3. studieår
MAGNUS RESSEM
Emneansvarlig
Obligatorisk:
Bachelor i
internasjonal
markedsføring.
Studiested
Bodø
Universitetslektor
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Vår 2020
Undervisningsspråk
Norsk
Studiepoeng
10,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Undervisningsseme
ster
Tlf: +47 75 51 71 61
E-post:
[email protected]
Søknadsfrist
EMNEEVALUERING
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en
del av universitetets kvalitetssikringssystem.
Side 59 av 60
LÆRINGSUTBYTTE
Kunnskaper
Studenten skal:
ha bred kunnskap om sentrale teorier innenfor markedskommunikasjon.
ha kjennskap til viktige fora og journaler for å oppdatere egne kunnskaper innenfor PR, omdømmeledelse og reklame.
ha kunnskaper om sentrale prinsipper for hvordan ledere og virksomheter kan lykkes med å planlegge og formidle et budskap, til en definert
målgruppe, på en overbevisende og strategisk hensiktsmessig måte.
Ferdigheter
Studenten skal kunne:
redegjøre for nøkkelbegreper innenfor fagfeltet.
planlegge og gjennomføre ulike markedskampanjer.
redegjøre for sentrale verktøy innenfor markedskommunikasjon, herunder innholdsmarkedsføring (PR), reklameutvikling og direkte
markedsføring, og kunne anvende disse med strategisk hensikt.
redegjøre for sentrale prinsipper innenfor journalistikk og vinkling av saker.
redegjøre for sentrale momenter når det gjelder hvordan organisasjoner kan arbeide med å forbedre eget omdømme i det daglige og ved
unntakssituasjoner/ kriser.
Generell kompetanse
Studenten forventes å:
ha innsikt i og kunne diskutere etiske problemstillinger innenfor reklameutforming, PR, presseetikk og hva bedriftens samfunnsansvar angår.
planlegge og gjennomføre ulike kampanjer med hensikt å fremme virksomhetens forretningside.
kjenne til nye og anvendbare teknologiske verktøy innenfor markedskommunikasjon.
UNDERVISNINGSFORM
Ansikt-til-ansikt-undervisning.
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Forelesninger og case.
PENSUM
Olsen, L.E og A. Peretz (2016) «Markedskommunikasjon,» Fagbokforlaget, Oslo
Cappellen, Anders (2012) «Bruk pressen 3.0» PR forlaget, Oslo.
Utvalgte artikler.
ANBEFALTE FORKUNNSKAPER
Emne i markedsføring/markedsføringsledelse, f.eks. EK124F Markedsføringsledelse.
VURDERINGSORDNING
Sammensatt vurdering (første gang 2011 vår).
Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2011 vår).
Oppgave, 4 Uker. Teller 40/100 av karakteren (første gang 2011 vår).
Side 60 av 60