Gjerstad kommune Møteinnkalling
Gjerstad kommune Utvalg: Møtested: Dato: Tid: Møteinnkalling Formannskapet I fjøset hos Knut Erik Ulltveit, Ulltveit 3 14.02.2017 18:30 Evt. lovlige forfall meldes via denne linken: http://www.gjerstad.kommune.no/politikk/meldingom-forfall/ Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. OBS: Merk møtestedet! Innkalling er sendt til: Navn Inger Haldis Løite Knut Erik Ulltveit Egil Nicolay Haugland Marie Bakka Gro Eskeland Rune Hagestrand May Yvonne Hjellvik Funksjon Ordfører Varaordfører Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Representerer AP SP AP SP SP H H Saksliste Saksnr Innhold PS 17/9 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 17/10 Referatsaker Søknad om støtte til Eritreisk gudstjeneste PS 17/11 Søknad om konsesjon, gnr 19 bnr 1 og 3 - Inger Mæsel og Svein Normann Pedersen PS 17/12 Kartlegging og verdsetting av viktige friluftsområder i Gjerstad PS 17/13 Oppnevning av 17. mai komite PS 17/14 Drøftingssak - konfidensielt PS 17/15 Søknad om tilskudd - konfidensielt PS 17/9 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 17/10 Referatsaker Søknad om støtte til Eritreisk gudstjeneste Gjerstad kommune Enhet for samfunn Saksfremlegg Dato: Arkivref: 18.01.2017 2016/1798-2 / 19/1 Frode Lindland 37119773 [email protected] Saksnr 17/11 Utvalg Formannskapet Møtedato 14.02.2017 Søknad om konsesjon, gnr 19 bnr 1 og 3 - Inger Mæsel og Svein Normann Pedersen Rådmannens innstilling: 1. Gjerstad kommune gir Inger Mæsel og Svein Normann Pedersen konsesjon for gnr 19 bnr 1 og 3 og innvilger varig fritak fra boplikten i deres eiertid. 2. Vedtaket har hjemmel i konsesjonslovens § 5 andre ledd samt § 9 første og fjerde ledd. Vedlegg: Søknad om konsesjon med vedlegg Saksdokumenter: Søknad om konsesjon med vedlegg Saksopplysninger: Fakta: Inger Mæsel og Svein Normann Pedersen har i søknad datert 1.12.2016 søkt om konsesjon på eiendommen 19/1,3 i Gjerstad kommune. Det er søkt om konsesjon fordi søkerne ikke ønsker å tilflytte eiendommen innen 1-årsfristen i regelverket samt bo der 5 år sammenhengende. Konsesjonsloven § 5 annet ledd beskriver at konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 (nær slekt eller odelsberettiget) er betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år. Søkerne overtok eiendommen fra Per Kåre Mæsel (far til Inger) i november 2016. Det framgår videre at de søker om varig fritak fra boplikten. Gnr 19 bnr 1 og 3 Arealressurser på eiendommen, hentet fra Gårdskart (NIBIO) I følge skogbruksplanen fra 2011, har skogen en produksjonsevne på 443 m3 og balansekvantum på 370 m3 pr år. Det framgår av søknad at eiendommen har følgende bygg med spesifikasjoner: Byggtype Bolig Vedbu Driftsbygning Høybu Grunnflate Byggeår 78 1860 20 1920 178 1905 24 1850 Antall etasjer 2 1 2 1 Teknisk tilstand Enkel, oppr. standard Enkel Dårlig Dårlig Eiendommens bolighus brukes i dag som fritidsbolig (hytte). Skogen er aktivt drevet. I tillegg benyttes skogen til jakt. Jordarealer er i dag gjengrodd. Begge brukene på Mæsel ble fraflytta i 1967. For øvrig er det ca 2,2 km privat vei fra Vestølveien og inn til eiendommen. Inger har vokst opp i Gjerstad og har tilbragt mange ferier og mye fritid på eiendommen. Det er allerede gjort betydelig arbeid på bolig og driftsbygning for å berge disse. Det er videre planer for betydelig oppussing slik at huset greit kan brukes som fritidsbolig samt at driftsbygning kan benyttes til alternative formål. Det vil bli lagt ned betydelig med egeninnsats, noe som innebærer at de vil være mye av sommerhalvåret på Mæsel. Inger Mæsel har jobb på sykehuset i Arendal. Svein Pedersen er servicemontør i oljeindustrien for McGregor og er derfor i turnus hvor han i lengre perioder er i utlandet. Søkerne ønsker å ha boligen som fritidsbolig på grunn av jobbsituasjon og deres bolighus i Froland. Følgende begrunnelse og argumentasjon er framlagt for fritak fra boplikten: - Det har ikke vært fast bosetting på Mæsel siden 1967. - Tilstanden på bolighuset tilsier betydelige investeringer hvis det skal være en helårsbolig. Søkerne ønsker imidlertid å bevare mye av husets opprinnelige særpreg - Det vil ikke berøre eller påvirke noen om søkerne bosetter seg - Skogen kan greit drives uten å bo på eiendommen. - Spesielt vinterstid kan det være krevende for Inger å komme seg på arbeid i de periodene Svein er på turnus i utlandet Saksbehandler befarte eiendommen sammen med søkerne den 17. januar i år. Regelverk: Det er konsesjonsloven § 9 fjerde ledd sammenholdt med første ledd som angir de momenter som tillegges vekt dersom en odelsberettiget eller nær slekt søker konsesjon fordi boplikten etter konsesjonsloven § 5 annet ledd ikke skal oppfylles. Paragraf 9 sier følgende: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. 2. 3. 4. 5. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, om erververen anses skikket til å drive eiendommen, om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Rådmannens vurdering/merknader: De momentene som skal ha særlig vekt er altså bosetting, hensyn til driftsmessig løsning samt helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Bosetting: Søkerne ønsker å bo i sin bolig i Froland. De har derfor ingen plan om helårs bosetting på eiendommen. Rådmannen kan derfor ikke se at hensynet til bosetting blir ivaretatt. Rundskriv M-2/2009 – Konsesjon og boplikt, påpeker: «… at man må avklare om bosettingshensynet gjør seg gjeldende i det aktuelle området og med hvilken tyngde. Videre vil følgene for lokalsamfunnet ha betydning ved vurderingen. Det må gå fram av saken om det er behov for å opprettholde eller styrke bosettingen i området. Det kreves ikke at kommunen har bekreftet behovet for å opprettholde eller styrke bosettingen gjennom for eksempel investeringer i infrastruktur eller lignende. Det er derimot tilstrekkelig at kommunen har et ønske om å opprettholde eller styrke bosettingen i det aktuelle område. Ønsket om å styrke bosettingen kan bare ivaretas dersom det er grunn til å tro at andre som ikke allerede bor i området vil erverve eiendommen med sikte på selv å bo der.» Eiendommen i herværende sak ligger innerst ved Mæselveien sammen med et nabobruk. Begge ble fraflytta i 1967. Det er ca 2,2 km fra Vestølveien, det meste privat vei. Eiendommen ligger derfor for seg selv og krever ekstra innsats med brøyting vinterstid for å komme til og fra eiendommen. Rådmannen mener derfor at hensynet til bosetting i mindre grad gjør seg gjeldende enn bopliktsaken på Bakkeneiendommen ved Vestøl. Sistnevnte eiendom ligger mer sentralt til i ei grend med kommunal vei, felles vannverk og fibertilgang. Videre er det forskjell på sakene ved at Bakken-eiendommen ble ervervet på det åpne markedet der søkeren meldte i søknaden at han ville bosette seg samt at eiendommen i herværende sak er ervervet fra nær familie (far-datter). Kommunen har et generelt ønske om økt bosetting. Noen områder, som i denne saken, ligger imidlertid mer usentralt og kan prioriteres lavere. Grunnet momentene over, er rådmannen også i tvil om man kan si at det er grunn til å tro at andre som ikke allerede bor der vil erverve eiendommen med sikte på selv å bo der. Hvis ikke man tror det er grunn til å anta dette, vil det heller ikke være grunnlag for et ønske om å styrke bosettingen i området, jfr. henvisning fra rundskriv over. Driftsmessig løsning: Dette er en ren skogeiendom. I dagens skogbruk er det nesten uten unntak slik at skogsdrifta blir satt bort til et andelslag. Rådmannen mener derfor at skogen greit kan drives rasjonelt uten at man bor på selve eiendommen. Dette hensynet blir derfor greit ivaretatt. Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap: Rundskrivet beskriver følgende: «Man skal her se på de virkninger konsesjonen får i forhold til ressursene på eiendommen. Man skal ivareta framtidige generasjoners behov og ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. » Som nevnt over, så tror rådmannen at skogressursene kan ivaretas på en grei måte uten fast bosetting. Når det gjelder bygningsmassen, så vil fast bosetting erfaringsmessig gi mer vedlikehold. Befaringa med søkerne viste likevel betydelig oppussing på bygningsmassen. Områder hvor det tidligere har vært jordbruksareal er nå stort sett grodd igjen. Arbeidet med å åpne noe av dette er likevel igangsatt og vil fortsette. Det vil også bli undersøkt om andre gårdbrukere har interesse for å ha dyr på beite her. Søkerne meddelte videre at de vil fortsette med arbeidet slik at eiendommen blir tatt vare på. Rådmannen oppfatter derfor at dette hensynet blir godt ivaretatt. Følgende momenter skal ha vekt (ikke særlig vekt): Eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforholdene. Eiendommens størrelse: Man tenker her på eiendommens totalareal. Det framgår av saksopplysningene over at eiendommen totalt utgjør 2058 dekar, noe som er godt over gjennomsnittet i Gjerstad. Andelen produktivt areal er stor. Større eiendommer vil kreve mer vedlikehold enn små. Imidlertid er dette en skogeiendom hvor skogressursene i mindre/liten grad krever bosetting på eiendommen. Avkastninga på eiendommen: En vurdering av ”eiendommens avkastningsevne” bygger på en framtidsrettet vurdering av hva som er påregnelig avkastning. Produktive arealer vurderes på bakgrunn av arealenes landbruksmessige produksjonsegenskaper. Slik eiendommen framstår i dag, er det jakt og skog som er reelle avkastningsmuligheter. En del av skogen som gjenstår for hogst, står i krevende terreng og vil følgelig gi mindre netto for skogeier. Rådmannen tolker dette hensynet dithen at stor avkastning vil tale for avslag på fritak fra boplikten. Totalt sett er ikke avkastninga på denne eiendommen så stor at det i stor grad vil trekke i retning av avslag. Husforholdene: Rundskrivet beskriver dette hensynet slik: «Ved denne vurderingen skal alle bygningene som står på eiendommen tas i betraktning. Boplikt etter konsesjonsloven § 5 annet ledd gjelder eiendom som er eller har vært brukt som helårsbolig. Er det dårlige husforhold på eiendommen, må en følgelig vurdere om eiendommen er egnet til, og kan fungere som boplass. Ved denne vurderingen må det sees hen til eiendommens beliggenhet, muligheter for oppgradering til vanlig god standard med innlagt strøm, vann og kloakk, veiforhold til eiendommen m.m. Det må videre tas stilling til om det er påregnelig at andre vil erverve eiendommen til boligformål.» Rådmannen hadde som nevnt en befaring sammen med søkerne. Videre er det i søknad redegjort en del om bygningsmassen. Selv om det allerede er gjort en del arbeid på bygningsmassen, er det snakk om relativt store investeringer hvis man skal få huset opp i en akseptabel standard for helårsbosetting. Når man ser dette opp mot eiendommens beliggenhet, er det usikkert om andre er villig til å bosette seg på eiendommen. En totalvurdering av dette hensynet taler for fritak og konsesjon. I tillegg til momentene over, så kan søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon tillegges vekt som korrigerende momenter. Disse momentene kan bare tillegges vekt som korrigerende moment. Dette innebærer at det ikke er hensynet til eier som skal være avgjørende for avveiningen. Bare hvis den samlede vurderingen av de øvrige momentene etterlater tvil om hvordan samfunnsinteressene best kan ivaretas, kan livssituasjonen eller tilknytningen etter omstendighetene bli avgjørende. Tilknytning til eiendommen og søkernes livssituasjon: Her uttaler rundskrivet: «Søkers tilknytning til eiendommen kan være av ulik karakter. En søker som er oppvokst på gården vil ofte ha sterk tilknytning til den, men også annen form for tilknytning som for eksempel besøk i ferier, familietilknytning m.m omfattes av uttrykket. Eksempler på at hensynet til søkers livssituasjon gjør seg gjeldende kan være forhold knyttet til arbeids- eller utdannelsessituasjon, familiære, helsemessige eller andre sosiale forhold.» Inger har overtatt eiendommen fra sin far. Sammen med sin ektemann Svein, har de derfor sterk tilknytning til eiendommen, både med hensyn til slektskap, men også fordi eiendommen ofte er besøkt i ferier og andre friperioder. Arbeidssituasjon slik den er beskrevet tilsier også at fast bosetting på eiendommen til tider kan være krevende. En totalvurdering av dette hensynet taler derfor i retning av fritak. Konklusjon: En totalvurdering av momentene i saken tilsier at rådmannen mener søkerne bør gis fritak fra boplikten og at omsøkt konsesjon innvilges. Melding om vedtak sendes til: Inger Mæsel og Svein Normann Pedersen, Haukeveien 9, 4820 Froland Statens landbruksforvaltning Før søknaden fylies ut, bør det undersøkes om ervervet er konsesjonsfritt, jf. rettledningen på side 3 og 4. Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom i henhold til konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 Dette skjemaet er påbudt brukt ved søknader om konsesjon Til ordføreren i Gjerstad (den kommuneder eiendommenligger) Søknad om konsesjon skal sendes til ordføreren innen fire uker etter at avtalen er inngått eller erververen fikk rådighet over eiendommen. Det bes redegjort på side 3 for forhold av betydning som ikke fremgår av svarene på de spørsmål skjemaet inneholder. Skjøte, kjøpekontrakt, leiekontrakt eller annen avtale samt takst skal vedlegges i original eller bekreftet avskrift i den utstrekning slike dokumenter foreligger. Gjelder ervervet landbrukseiendom, skal skogbruksplan vedlegges såfremt slik plan foreligger. Fødselsnr. (11 siffer) Søkerens navn (slektsnavn, for- og mellomnavn) 1 2 Inger Mæsel, Haukeveien 9, 4820 Froland 010965.26071 Adresse Organisasjonsnr. (9 siffer) Svein Normann Pedersen, Haukeveien 9, 4820 Froland Telefonnr. (8 siffer) 3 97735015 [email protected] Fødselsnr. (11 siffer) Overdragerens navn 4 100763.26768 E-postadresse Per Kåre Mæsel 160441.48912 Adresse Organisasjonsnr. (9 siffer) 5 Hoppehagen 46, 4980 Gjerstad 6 Mæsel gnr.19 bnr.1 og 3 Eiendommen(e)s eller rettigheten(e)s betegnelse (navn, gnr., bnr., festenr. e.l.) 7 Kjøpesum/ leiesum pr. år (ved arv eller gave oppgi antatt verdi) Kår av 5-årlig verdi Kjøpesum for løsøre 900.000,- o, - o, - Kommune Fylke Gjerstad Aust-Agder Arealets størrelse Arealets fordeling på dyrket jord, produktiv skog og annet areal 9 2.060 daa 8 daa beite, 1546 daa prod.skog, 500 daa annen utmark 10 Bonitet i daa: H-0, M=1134, L-214 Tilvekst 433m3 Prod,evne 443 m3 Balansekvantum 370m3 Hogstklasse i %: 1=0, 2=12, 3-13, 4-7, 5=68 Vanskelige driftsforhold i deler av skogen. 8 Hvis skogbruksplan foreligger, oppgi fordeling på hogstklasse I-V, bonitet og balansekvantum for produktiv skog Beskrivelse av nåværende bebyggelse på eiendommen (bolighus, hytte, driftsbygning, forretningsgård, industri o.I.) 11 Bygning (type) Grunnflate i m Byggeår Antall etasjer Bolig 78 1860 2 Teknisk tilstand (god, middels eller dårlig) enkel-oppr . romdeling Bygning (type) Grunnflate i m Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller dårlig) Vedbu 20 1920 1 enkel Bygning (type) Grunnflate i m Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller dårlig) Driftsbygning 178 1905 2 dårlig Bygning (type) Grunnflate i m Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller dårlig) Høybu 24 1850 1 dårlig Bygning (type) Grunnflate i m Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller dårlig) Bygning (type) Grunnflate i m Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller dårlig) Bygning (type) Grunnflate i m Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller dårlig) Annen bebyggelse Bolig har opprinnelig romdeling, lav takhøyde 1,80/1,90 m, lite bad Det er en utfordring å restaurere/gjøre tilbygg på boligen der en klarer å beholde boligens historiske særpreg på gårdstunet Med sikte på å redusere næringslivets oppgaveplikter, kan opplysninger som avgis i dette skjema i medhold av lov om Oppgaveregisteret §§ 5 og 6, helt eller delvis bli benyttet også av andre offentlige organer som har hjemmel til å innhente de samme opplysningene. Opplysninger om eventuell samordning kan fås ved henvendelse til Oppgaveregisteret på telefon 75 00 75 00. SLF-359 B Elektronisk utgave av 07.09 Statens landbniksforvaltning ~~~~ratAurfimtry Rettigheter som ligger til eiendommen eller som er avtalt i forbindelse med overdragelsen 12 Eier eller leier søkeren, hans ektefelle eller barn under 18 år annen fast eiendom i kommunen? 13 Ja I tilfelle hvilke: Nei Eier eller leier søkeren, hans ektefelle eller barn under 18 år fast eiendom i andre kommuner? 14 Ja I tilfelle hvilke: Bolig Haukeveien 9 på Blakstadheia i Froland Nei Beskriv hvordan eiendommen brukes i dag (gjelder ervervet landbrukseiendom, beskriv eiendommens drift) 15 Skogbruk med aktiv ungskogpleie Jakt og friluftsliv og rydding Begge bruka på Mæsel ble fraflyttet i 1967 Det er 2,2 km privat gårdsvei fram til Vestølveien Erververens planer for bruk av eiendommen 16 Skogbruk Omfattende restaurering av bolig og driftsbygning Fritidsbolig så lenge kjøper beholder arbeid i Arendal Bosted fra 2027 Spesielt for jord- og skogbrukseiendommer (landbrukseiendommer) Ved erverv av tilleggsjord oppgi gnr. og bnr. på søkerens tidligere eiendom 17 Søkerens kvalifikasjoner (teoretisk og/eller praktisk erfaring fra jord- og skogbruk) 18 Inger er vokst opp i Gjerstad og vært mye på Mæsel i ferier og fritid. Svein er serviceingeniør i oljeindustrien. Tidligere landbruksmekaniker. Vil søkeren forplikte seg til å bosette seg på eiendommen innen 1 —ett —år og deretter selv bebo eiendommen 19 i minst 5 —fem —år i sammenheng? Ja Nei Jeg søker konsesjon fordi jeg ikke skal bosette meg på eiendommen, jf konsesjonsloven § 5 annet ledd Har overdrageren annen fast eiendom i kommunen som ikke omfattes av overdragelsen? 20 Ja I tilfelle hvilke: Nei Bolig Hoppehagen Foretningseiendon 46 - gnr.1 bnr 90 gnr.10 bnr.32 og 35 Er det flere søkere, bes opplyst om søkerne er gifte eller samboere 21 Vi er ektefeller. Dato Dato Froland, 22 Froland, 01.12.2016 PP 01.12.2016 Søkerens underskr Overdragerens underskrift G-AQ-1. Inger t4æsel S UC..). Svein Normann Pedersen Underretning om avgjørelsen bes sendt: Partene BiIagsfortegnelse: Kjøpekontrakt med Per Kåre Mæsel og Vesla Mæsel Verdivurdering på regneark Skjernaet er tilgjengelig på internett: www.slf.dep.no Spørsmål om utfylling kan rettes til kommunen. SLF-359 B av 24.11.2015 under «Skjerna» og htt ://blanketter.dss.de .no 2-2 Eventuelle tilleggsopplysninger: Inger Mæsel har god og interessant jobb ved sykehuset i Arendal. Svein Pedersen — er servicemontør i oljeindustrien for McGregor og er i turnus med lengre perioder på reise i utlandet. Særlig vinterstid finner Inger det upraktisk/krevende å ha arbeidsvei fra Mæsel til Arendal de ukene Svein er på reiseoppdrag. Vi regner med å kunne gjøre stor egeninnsats med oppgradering av bygningsmassen på Mæsel. Vi kommer derfor til å bo på Mæsel mye av sommerhalvåret i de periodene når Svein er hjemme i Norge. Vi ønsker å beholde boligen på Blakstadheia og dermed være folkeregistrert i Froland. Vi søker derfor om varig fritak fra boplikt på Mæsel. RETTLEDNING Generelt om konsesjonsloven Konses'onsloven av 28. november 2003 bestemmer at alle erverv av fast eiendom og stiftelse av bruksrett for lengre tid enn 10 år, er undergitt konsesjonsplikt med mindre det er gjort unntak i loven eller forskrifter fastsatt i medhold av loven. Som erverv regnes også erverv av andeler eller parter i en eiendom. Et erverv er et fellesord for alle måter man kan få en eiendom på; kjøp, arv, gave osv. Konsesjon er en tillatelse fra staten. Den som blir ny eier av eiendommen er erverver. Overdrager er forrige eier. Et konsesjonspliktig erverv kan ikke tinglyses med mindre konsesjon er gitt. Er du usikker på om ervervet utløser konsesjonsplikt deg til kommunen Overdragelser der eiendommen eller har du spørsmål om konsesjonsbehandlingen, kan du henvende ligger. som ikke trenger konsesjon Det følger av konsesjonsloven §§ 4 og 5 og forskrift om konsesjonsfrihet mv. (fastsatt 8. desember 2003) hvilke erverv som er unntatt fra konsesjonsplikten. Hovedregelen er at du kan erverve bebygd eiendom som ikke er større enn 100 dekar og heller ikke har mer enn 25 dekar fulldyrket/overflatedyrket jord uten å søke konsesjon. Det samme gjelder tomter til bolig- og fritidsformål, og annet ubebygd areal som er utlagt til annet enn landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift. Erverv fra nær familie og erververe med odelsrett er også unntatt fra konsesjonsplikt. Konsesjonsfriheten som følger av reglene i § 4 første ledd nr. 1-4 og § 5 første ledd nr. 1 og 2 skal godtgjøres ved skjema for egenerklæring SLF-360. Skjemaet er tilgjengelig på www.slf.dep.no under "Skjema". Egenerklæringen skal følge hjemmelsdokumentet (festekontrakt, skjøte eller lignende) når dette sendes til tinglysning. Tinglysningsmyndighetene sender erklæringen videre til kommunen, som fører kontroll med konsesjonsloven blir fulgt. Konsesjonsfriheten på grunn av ekteskap, slektskap og/eller odelsrett ved erverv av landbrukseiendom over en viss størrelse er betinget av at du bosetter deg på eiendommen innen ett år og bor der i fem år. Dette gjelder eiendommer som har mer enn 25 daa fulldyrket/overflatedyrket areal eller mer enn 500 daa produktiv skog og som har bebyggelse som er eller har vært i bruk som helårsbolig, eller har bebyggelse som er tillatt oppført som helårsbolig, eller har bebyggelse under oppføring hvor tillatelse til oppføring av helårsbolig er gitt. Hvis du ikke skal bosette deg innen fristen på ett år, må du søke konsesjon. Du må da krysse av i felt 19 for å gjøre konsesjonsmyndighetene oppmerksom på at dette er grunnen til at du søker konsesjon. Kort om saksgangen Kommunen har avgjørelsesmyndighet Bestemmelser i alle konsesjonssaker. Fylkesmannen/fylkeslandbruksstyret om overføring av myndighet fastsatt 8. desember 2003, er tilgjengelig er klageinstans. på www.slf.dep.no og www.lovdata.no. Før søknaden tas opp til behandling, skal det betales behandlingsgebyr. Gebyret blir krevd inn av kommunen. Du skal ikke betale gebyr hvis du har overtatt konsesjonsfritt på grunn av odelsrett eller slektskap, og du søker konsesjon fordi du ikke skal bosette deg på eiendommen. C. Nærmere om utfylling av søknad om konsesjon Det er viktig at opplysningene i søknaden gis så fullstendig som mulig. Dette kan bl.a. bidra til å redusere og sikre at saken behandles på riktig faktisk grunnlag. saksbehandlingstiden Feltene 1-5 Juridiske Både overdrager og du som søker konsesjon må oppgi navn og adresse, fødselsdato eller organisasjonsnummer. fås oppgitt ved henvendelse til Organisasjonsnummeret personer (f.eks. aksjeselskaper) tildeles et organisasjonsnummer. Vennligst oppgi telefonnummer og eventuell e-postadresse. Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene). Feltene 6-11 Omfatter overdragelsen flere gårds- og bruksnummer, må alle oppgis i felt 6. Gjelder søknaden konsesjon på feste, skal festenummeret oppgis dersom slikt foreligger. Gjelder søknaden konsesjon på stiftelse eller overdragelse av andre rettigheter over fast eiendom som medfører konsesjonsplikt etter § 3 i konsesjonsloven, skal rettigheten beskrives (for eksempel o.l.). grusrettighet, utbyggingskontrakt I felt 7 gis opplysning om kjøpesummen for eiendommen. Gjelder søknaden konsesjon på leie av eiendommen, skal leiesummen per år oppgis. Dersom erververen har overtatt eiendommen ved arv eller gave, skal antatt verdi fylles inn i feltet for dette. Hefter det kårytelser på eiendommen, skal verdien av disse oppgis. Som eksempel på kårytelser kan nevnes borett og naturalier (melk, poteter, ved, snørydding). Kårforpliktelser som ikke er bundet til hvert år, skal oppgis som 5-årig verdi. Ytterligere opplysninger om omfattende kårytelser som borett og lignende, bl.a. om påregnelig varighet, forutsettes å gå frem Dersom løsøre følger med av kjøpekontrakt eller fremkomme i saksutredningen under behandlingen av konsesjonssøknaden. i overdragelsen, skal verdien oppgis i feltet for dette. Du trenger ikke fylle ut felt 7 dersom du har overtatt konsesjonsfritt konsesjon fordi du ikke skal bosette deg på eiendommen. på grunn av odelsrett eller slektskap, og du søker I felt 8 oppgis hvilken kommune og fylke eiendommen ligger i. I felt 9 skal opplysninger om eiendommen(e)s totalareal fylles ut. Gjelder ervervet flere gårds- og bruksnummer, skal alle regnes med. I tillegg skal det opplyses om hvordan eiendommens areal fordeler seg på ulike arealkategorier. I feltet for dyrket jord føres opp fulldyrket jord og overflatedyrket jord / gjødslet beite. I feltet for produktiv skog føres skog med produksjonsevne på minst 100 liter (0,1 kubikkmeter) per dekar per år. Som annet areal regnes myr, grunnlendt mark, uproduktiv mark, fjell i dagen o.l. Foreligger det skogbruksplan den produktive skogen. for eiendommen bes oppgitt fordeling på hogstklasse I-V og bonitet, og balansekvantumet for I felt 11 oppgis hvilke bygninger som i dag er oppført på eiendommen (f.eks bolighus , kårbolig, hytte, driftsbygning, forretningsbygg, industribygg, seter 0.1.) I tillegg skal grunnflaten for den enkelte bygning oppgis i kvadratmeter og antall etasjer. Hvis opplysninger om bygningens tekniske tilstand (f.eks. god, middels eller dårlig) og byggeår foreligger, (f.eks. fra takst over eiendommen) oppgis dette. Feltene 12-16 Følger andre rettigheter med i overdragelsen, skal disse oppgis i felt 12. Eksempler på slike rettigheter er beiterett (f.eks. i utmark), strandrett, jakt- og fiskerett, hugstrett, allmenningsrett, slåtterett o.l. Dersom du, din ektefelle eller barn under 18 år eier eller leier andre eiendommer i komm unen eller i andre kommuner, skal gårds- og bruksnummer på disse oppgis i henholdsvis felt 13 og 14. I felt 15 skal det gis en beskrivelse av hvordan eiendommen blir brukt i dag. For skal det fremgå om eiendom men drives med husdyrhold, planteproduksjon e.l. I felt 16 skal erververen landbrukseiendommer opplyse hva eiendom men skal brukes til. Eksempel på slik bruk kan være erverv til fritidsformål, landbruksformål eller industri. Feltene 17-21 Skal eiendommen du søker konsesjon på nyttes som tilleggsjord til eiendom du eier fra før, må du oppgi gårds- og bruksnummer på denne eiendommen. I felt 18 skal du opplyse om hvilken teoretisk utdannelse og praktisk erfaring innen jordog skogbruk du har. Det trenger ikke å fylle ut felt 18 hvis du har overtatt eiendommen søker konsesjon fordi du ikke skal bosette deg på eiendommen. konsesjonsfritt på grunn av odelsrett eller slektskap, og du I felt 19 må du krysse av for om du vil forplikte deg til å bosette deg på eiendommen innen ett år og selv bo der i minst fem år i sammenheng. Er ervervet i utgangspunket konsesjonsfritt på grunn av ekteskap, slektskap eller odelsrett, og du søker konsesjon fordi du ikke skal bosette deg på eiendommen, jf punkt A, må du krysse av for dette alternativet i felt 19. Du kan gi nærmere opplysninger om bakgrunnen for hvorfor du ikke skal bosette deg på eiendommen på side 3, under "Eventuelle eller vedlegge eget brev. tilleggsopplysninger, skal det i forbindelse med behandlingen av konsesjonssøknaden vurderes Gjelder søknaden en jord- og skogbrukseiendom, om det er nødvendig med delingssamtykke etter § 12 i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova). I felt 20 må det derfor opplyses om overdrageren eier annen fast eiendom i kommunen enn den som nå overdras. Er det flere som søker konsesjon på samme landbrukseiendom, må det opplyses i felt 21 om søkerne er gift, sam boere eller partnere. Felt 22 For umyndige - personer under 18 år eller Både du som erverver og overdrageren må undertegne konsesjonssøknaden. umyndiggjorte —må vergen undertegne. Advokater kan undertegne på vegne av partene dersom fullmakt foreligger. ØkonomiskRådgivningAS Verdi av jord- og skogbrukseiendom Skrubbedalsveien Hjelpeberegninger for samlet verdivurdering 5, 4848 Arendal Mesel Mesel - Tømmeråsen Gnr. " 19 19 Bnr. 1 3 Arendal, 09.12.2015 Odd Utstumo I i Gjerstad i Gjerstad 11 Fulldyrka jord Innmarksbeite Beliggenhet Tomt m/infrastruktur Bolig Areal Areal gr.flate kjeller m2 m2 0 8 Etas'er Bygge-/ ombyggår Bruk avling/tilvekst ikke gjerde 300 moh iPer Kåre Mæsel K'ø er: In er Mæsel Verdi vedVerdi etter eierskiftepåkostning 2015 Arlig Skala avkast-kapitali- 1-10 ningsering 2,2 km gårdsveg, 93! 2 186011955 1 ca. 1920 2 1905 1 ca. 1850 Opprinnelig 39 20030! - - 11 km Gjerstad, 20 km Brokelandsheia romdeling, takhøgde 300 000 400 000 Tak:sementstein 1,90/1,80 - lite bad fra 1950 , 30 000 100 000 4 Ikke tidsmessig 3 1 75 - - 10 000 Sum Jordbruk Produktiv skog Myr og hei Verdi av jakt Sum Skogbruk Fordelt kostpris 2015 10 000 ligger som utmark Vann fra borehull, privat kloakk, strøm: 3x63 A , Vedbu Driftsbygning Boverditillegg Høyløe - Tilstand Selger • 850 000 1546 Tømmer m3: Boniteti daa: 504 Gran=5678, Furu=6048, Lauv=2802 H=0, M=1134, L=214 Arlig salg: 352 m3 a 125,- 0 1 150 000 44 000 Tilvekst 433 m3, prod.evne 443 m3 0,5 elg, 0,5 hjort, 4 rådyr, skogsfugl/hare 5000+3000+4000+4000 16 000 2050 Tomteområde Sum annen eiendom 0 400 000 4 1 550 000 Ikke aktuelt Sum fast eiendom Grunnlag for verdivurdering: Gårdskart Skogbruksplan fra 2010 • 1 Fotografier Muntlige opplysninger fra selger Befaring av skogsveier og gårdstun foretatt 08.12.2015. - hverken boliger eller hytter 0 0 Verdi av fast eiendom Omkostninger Grunnlag for kostprisfordeling 2 400 000 70 000 2 470 000 , Arendal, 09.12.2015 Verdien kan brukes som lånestakst på eiendommen kr 2.400.000,Vedlegg: Gårdskart i målestokk 1:15.000 Fotografier tatt 08.12.2015 Odd Utstumo - sivilagronom / økonomisk rådgiver 1 Gunnstein Hørte - forstkandidat / økonomisk rådgiver odk'ent for landbrukstakst - NITO gjer - mæsel - 19 - 1, 2 - takst verdi av fast eiendom r' • • " I 396 / Ulysk IÉ , Mshela: / Steihsvatn 10.4 j f Stor 9.9 , Mes 15.), kjerr- Orm, 19 / 270 heia /3 49.8 18. ‘`‘ :Mese. .362 9.3 11.7 før-• 236.5 57. 60.7 0 100 200 300rn Målestokk 1 : 15000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: 30.09.2015 GARDSKART 091 1- 19/1 Tilknyttede grunnetendornmer. 19/1 Skog landskap Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING = Fulldyrka jord -2-4 Overflatedyrka jord 10 Innmarksbelte Skog av særs høg bonitet Skog av høg bonitet Skog av middels bonitet 111 L , Skog av lav bonitet i Uproduktiv skog MY/ Apen Jorddekt fastmark , Apen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre Ikke klassIfisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt elendom. I tillegg vIses AREALTALL (DEKAR) 0.0 0.0 7.8 0.0 226.4 791.4 769.9 172.5 71.0 8.1 0.0 11.8 0.0 2058.9 bakgrunnskart for gjenkjennelse. Areal7.8 statIstikken viser arealer I dekar for alle telger på eIendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller I arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. 1960.Z 79.1 11.8 2058.9 — Arealressursgrenser 11 Eiendomsgrenser økonomisk rådgivning AS Skrubbedalsveien5, 4848 Arendal 09.12.2015 Bolig,sett fra sør. Bolig,sett fra vest. Uthus,sett fra sørvest. Vedbusett fra sørøst. Løe, sett fra nord. Skogsbilvegenepå eiendommenholder grei standard. gjer-mesel-bilder-tal gnr 35, bnr 2, Kristiansandkommune cs/ /12- side 1 av 1 2015— ‘ut ' edh4: Kjøpekontrakt for 11/1æsel gnr. 19 bnr. 1 og 31 Gjerstad kommune. 6. Selger. Per Kåre Mæsel Vesla Mæsel Koppehagen 46 4980 Gjerstad Kårretter. Som del av oppgjøret forbeholder de ønsker: vedtørnmer til oppvanning delta på jakt sammen med lagerplass for hagemøbler, født16.04.1941 "21.03.1945 org. nr. 937 927 142 selger seg følgende vederlagsbie kårretter på eiendommen så lenge av egen bolig kjøper . materialer mm. i del av driftsbygningen Kårrettene er personlige og kan ikke overdras fd andre. Kjøper. Inger Mæsel Haukeveien 9 4820 Froland født 01.09,1965 Forskudd på arv gave. Av det godtkjøp som er registrert i denne kjøpekontakten, er kr 900.000,- regnet som forskudd på arv. Ved senere utdeling av forskudd på arv eller på skifte etter selger, skalkjøpet stå tilbake innfil hennes søsken hver har mottatt verdier for kr 900.000,-. Resterende verdier skal/kan deles likt mellom kjøper og hennes søsken. Om det går lang tid før kjøpers søsken mottar tilsvarende verdier som forskudd på arv, skal det foretas regulering av verdiene etter utvikling i-konsumprisindeksen i årene fram til likestilling av søsknene. org.nr. Eiendonmen. Per Kåre Mæsel og Vesla Mæsel overdrar eiendoromen Mæsel Mæsel. —Tømmeråsen i Gjerstad kommune gur 19 19 bnr " formuesforholdet 1 3 og kjøpers ektefelle, skal åsetesavslaget regnes som gave til kjøper. Forkjøpsrett til landbrukselendommen for kjøpers sesken. Både selger og kjøper ønsker at Mresel skal forbli i familiens eie i framtida. For i størst mulig grad å sikre oss dette, bar partene kommet fram til følgende særavtale for kjøpers søsken: til sin datter Inger Mæsel. Rettigheter og heftelser. Selger garanterer eiendommen fri for øvrige pengebeltelser. Eienclorrunen overdras ellers med alle tilliggende rettigheter og påhvilende heftelser. Verdi av fast eiendona. Partene har avtalt følgende verdi på den mellom løper Hvis løper (Inger) i løpet av 25 år - innen 31.12 2040 - inngår avtale om avhendelse av eiendornmen til andre enn til sine egne livsarvinger og Regine), skal Ingers søstre etter alder ha forkjøpsrett der kjøpesummen fastsettes på følgende måte: Verditakst på det aktuelle tidspunktet etter sarnmenlignbare prinsipp som i 2015 prisavslag tilsvarende åsetesavslaget i 2015 kr 600.000,- regulert etter endring konsum risindeksen = Kjøpesum faste eiendommen: Bruksverdi som jord- og skogbrukseiendom - 25 Voåsetesavslag Åsetesverdi kr kr Om denne forkjøpsretten fram til 31.12 2040. 2.400.000,600.000,1.800.000,- Driftsløsøre. Det følger ikke tidsmessig drifislzsøre for jord- og skogbruk med eiendommen ved overdragelsen. Oppgjør. For åsetesverdi av fast eiendom kr 1.800.000,- har partene avtalt følgende oppgjør: Kontant innen 14 dager etter tinglyst skjøte til selgers bankkonto nr. til fondskonto - vedlikehold på Mæsel gård Sum vederlag Forskudd på arv Sum oppgjør kr600.000,300.000,kr .900.000,"900.000,kr1.800.000,- blir brukt før det har gått 25 år, ska1 forkjøpsretten gjelde videre for søstrene Selger har bruksrett til skogen på nordsiden av skogsvegen. Selger beholder uinnskrenket disposisjonsrett til skogen på nordsiden av skogsvegen så lenge de ønsker. Selger beholder ligningsmessig status som skogbruker og skal fortsette gjennomsnitt slignffig av skoginntekt fr:a sin del av skogem Selger og kjøper skal ha felles konto for skogfond som står på kjøper sitt navn. Selger har rett til å ta ut skogfond og statstilskudd-for planting, ungskogpleie og vegbygging som de utfører i sin del av skogen. 10. Tidspunkt for overdragelsen. Overdragelsen gjøres gjeldende fra 31.12.2015. Kjøper får fra overdragelsesdatoen rett til alle imatekter og ansvar for alie utgifier på. eiendommen. 23.11.2015 Kjøpekontrakt fer Mesel gor. 19 bm. 1 og 3 iGjerstadieonimue side 1 av 3 23.112015 Kjøpekontrakt for Mesel gur. 19 biar. 1 og 3 i Gjerstad komrame side 2 av 3 Omkostninger. Selger bærer kostnadeneti1planlegging av eierskiftet og utarbeidelse av ulike dokumenter. Kjøper bærer kostuadenemed tinglysing av skjøte. Antall eksemplar. Denne løpekontrakten er skrevet i to eksemplar- der selger og kjøper har hver sin. Kjøpers søsken får hver sin kopi av underskrevetkjøpekontrakt. Gjerstad, den 2y, .2015 Per Kåre Mæsel ger Mæsel i Vesla Mæsel Som kjøpers ektefelle er jeg gjort lent mecldenne kj Gjerstad, den trakte . /Z - .2015 Svein NorMannPedersen Som kjøpers søstre er vi gjort kjent med denne kjøpekontrakten og er gitt mulighet til å utta1eoss om vilkårene. Gjerstad, de4.1-/. 11.2015 Karina Mæsel F1øystad clet30.12015 CO\.(311$k Victoria Mæsel~m Gjerstad, den 5.II .2015 Ase Kristine Mæsel Trydal 23.11.2015 Kjøpekontrakt for Mesel gnr.19bnr. 1 og 3 i Gjerstad konmanne - side 3 av 3 Froland 11.12-16 VEDLEGG TIL SØKNAD OM KONSESJON TIL Gnr.19 bnr 1 og 3, Mæsel i Gjerstad kommune. Viser til skjema SLF-359B der vi søker om konsesjon på erverv av fast eiendom i Gjerstad kommune. Vi søker varig fritak fra boplikten, hovedsakelig på grunnlag av at ervervet er fra nær familie med odelsrett, konsesjonsloven §§ 4 og 5. Vår begrunnelse og argumentasjon videre for å søke om varig fritak fra boplikten er: Det har ikke vært fast bosetting på Mæsel siden 1967. Da flyttet de siste, både fra denne og nabogården, ned til bygda. Tilstand på bolighus: Siden folk flyttet fra gården for nær 50 år siden, har bygningen i stor grad stått urørt. Det ble på 1970- tallet bygd noe om i den ene timra, til ei peisestue. For ca. ti år siden ble det installert et lite bad i gangen. Innhuset slik det er i dag, ble bygget i 1860. Den eldste delen er betraktelig eldre. Utenom nevnte oppgraderinger, framstår huset som da det ble bygget, med to timrer, enkel kledning rundt og originale vinduer. Det er fordeler og ulemper med et så gammelt hus. Fordelen er at huset er et unikt kulturminne fra sin samtid. Ulempen er at det ved å beholde sin egenart i mindre grad egner seg som helårsbolig etter dagens standard. Vi ønsker i størst mulig grad å ivareta huset med sitt opprinnelige særpreg, og gjøre minst mulig forandringer. Det vil ikke berøre eller påvirke noen naboer om vi bosetter oss fast på Mæsel eller ikke. (det eneste er at harejegerne ville få mindre fred hvis vi bodde der fast..) Vi mener vi kan drive/ skjøtte skogen like godt uten å bo der fast. Skogbruksplanen blir og vil bli fulgt. Vi har 2,2 km. privat vei fra Vestølveien og inn til gården. Det kan komme til å by på utfordringer i perioder vinterstid for Inger, å komme seg på jobb i Arendal når Svein har arbeidsturnus fem uker av gangen i utlandet. Vi mener at vi vil klare å utføre oppgaven vi har tatt på oss med å ta vare på slektsgården Mæsel aller best ved å holde på de jobbene vi har i dag, og ha fast boligadresse på Blakstadheia. Det er nødvendig å ha faste inntekter for å kunne restaurere og vedlikeholde bygninger og kulturlandskap for framtida. Velkommen til befaring på Mæsel hvis noen har lyst til det! Mvh Svein Normann Pedersen og Inger Mæsel. Gjerstad kommune Saksfremlegg Enhet for samfunn Dato: Arkivref: 06.02.2017 2017/298-2 / Saksnr 17/12 Utvalg Formannskapet Frode Lindland 37119773 [email protected] Møtedato 14.02.2017 Kartlegging og verdsetting av viktige friluftsområder i Gjerstad Rådmannens innstilling: Gjerstad kommune ønsker å søke om midler til kartlegging og verdsetting av viktige friluftsområder i kommunen. Vedlegg: Brev fra Aust-Agder fylkeskommune, datert 02.02.2017 Saksdokumenter: Brev fra Aust-Agder fylkeskommune, datert 02.02.2017 Saksopplysninger: I 2014 startet Klima- og miljødepartementet dette flerårige prosjektet for å stimulere til kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i hele landet. Målet er at alle kommuner gjennomfører en slik temakartlegging innen utgangen av 2018. Dette er ment å være et nødvendig bidrag for å ivareta viktige områder for friluftsliv, rekreasjon og naturopplevelse. Status i Aust-Agder Klima- og miljødepartementet har i år lyst ut 7 millioner kroner til kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Som det framgår av kartet over, så har Gjerstad kommune allerede signalisert at vi ønsker en slik kartlegging, med forbehold om politisk forankring. Dette signalet er tidligere gitt i samråd med rådmannen. I henhold til vedlagt brev av 02.02.2017, ønsker Aust-Agder fylkeskommune en endelig tilbakemelding fra kommunen innen 24.02.2017. Aust-Agder fylkeskommune vil da sende inn en søknad på 100.000 kr for kommunen. Søknaden sendes til Miljødirektoratet. Selve kartleggingsjobben er det Friluftsrådet Sør som vil stå for. Kommunens bidrag vil være å kvalitetssikre de dataene som blir utarbeidet. I følge Friluftsrådet vil nevnte søknadssum dekke de kostnader som påløper fra deres side. Kommunen har nå et nytt turkart som vil være et godt grunnlag i arbeidet. Kartlegging og verdsetting av viktige friluftsområder vil også være et godt grunnlag hvis man skulle ønske å gå videre med statlig sikring av enkelte områder. Arbeidet fra Friluftsrådet Sør vil pågå fra mars i år og ut i 2018 (det jobbes parallelt med Vegårshei). Rådmannens vurdering/merknader: Klima- og miljødepartementet har en målsetning om at alle kommuner skal foreta en slik kartlegging og verdsetting innen utgangen av 2018. Rådmannen ser dette arbeidet som et positivt bidrag i kommunens overordnede målsetninger og arbeid med folkehelse i kommunen. Basert på informasjonen over, anbefales det at det gis klarsignal om at fylkeskommunen kan sende inn søknad om midler for kommunen. Melding om vedtak sendes til: Fylkeskommunens postmottak: [email protected] GJERSTAD KOMMUNE Gjerstadveien 1335 4980 GJERSTAD Dato: Vår ref: Deres ref: Arkivkode: Saksbeh.: 02.02.2017 17/270-2 K11 Øystein Kristensen Tilskudd til kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder 2017 Klima- og miljødepartementet har i år lyst ut 7 millioner kroner til kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Aust-Agder fylkeskommune ønsker med dette å få vite hvilke kommuner som er interessert i å starte en slik kartlegging i 2017. Pr i dag er 6 av kommunene i fylket ferdige eller i gang med arbeidet. Gjerstad kommune, Vegårshei kommune og Åmli kommune har meldt fra om at de ønsker å starte opp arbeidet i prosjektperioden (innen utgangen av 2018). Status for Aust-Agder: I 2014 startet Klima- og miljødepartementet dette flerårig prosjektet for å stimulere til Kontaktinformasjon: Postadresse: Org.nr.: www.austagderfk.no Postboks 788 Stoa, 4809 ARENDAL 943039046 Telefon: E-post: kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i hele landet. Målet er at alle kommuner gjennomfører en slik temakartlegging innen utgangen av 2018. Dette er ment å være et nødvendig bidrag for å ivareta viktige områder for friluftsliv, rekreasjon og naturopplevelse. Kartleggingsarbeidet skal følge metodikken i Miljødirektoratet sin veileder M98-2013. (http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M98/M98.pdf). Det er fylkeskommunene som sender søknad om midler til Miljødirektoratet. Aust-Agder fylkeskommune og Miljødirektoratet vil bistå i arbeidet blant annet med opplæring og kartfaglig kompetanse. Konkret hvordan arbeidet legges opp i den enkelte kommune må avtales nærmere. Vi ønsker med dette å be om en tilbakemelding fra kommuner som er interessert i å sette i gang kartleggingsarbeidet i sine kommuner i 2017. Tilbakemeldingen sendes fylkeskommunens postmottak, ([email protected]), innen fredag 24. februar. Med hilsen Øystein Kristensen Rådgiver Brevet er godkjent elektronisk. Mottaker BYGLAND KOMMUNE e: Vegårshei kommune VALLE KOMMUNE EVJE OG HORNNES KOMMUNE LILLESAND KOMMUNE Åmli kommune Bykle kommune GJERSTAD KOMMUNE IVELAND KOMMUNE 2 Gjerstad kommune Saksfremlegg Administrasjonsenheten Dato: Arkivref: 01.02.2017 2017/286-1 / X01 Saksnr 17/13 Utvalg Formannskapet Kai Høgbråt 37 11 97 50 [email protected] Møtedato 14.02.2017 Oppnevning av 17. mai komite Rådmannens innstilling: 1) Som 17. mai-komite 2017 oppnevnes følgende medlemmer av formannskapet: …………………..(leder) ………………….. ………………….. Varamedlemmer: ………………….. ………………….. 2) FAU ved Gjerstad og Fiane skoler inviteres til å organisere den videre feiring ved Abel ungdomsskole etter fellesmarkeringen i øvrebygda. Vedlegg: Ingen Saksdokumenter: Ingen Saksopplysninger: Det har i mange år vært en god tradisjon at 17. mai-komiteen velges blant formannskapets medlemmer. FAU bestemte i 2011 at feiringen etter fellesarrangementet med barnetog og gudstjeneste i øvrebygda skulle skje ved Abel ungdomsskole for begge kretsene. Det ble da forutsatt at FAU selv organiserte feiringen der, mens den kommunalt oppnevnte 17. mai-komiteen organiserte fellesmarkeringen som tidligere. Erfaringene med denne måten å organisere feiringen på har siden vært ubetinget positive. Sekretærfunksjonen for den kommunalt oppnevnte komiteen besørges utført av rådmannen. Rådmannens vurdering/merknader: Ingen merknader eller kommentarer til saka. Melding om vedtak sendes til: FAU på skolene. PS 17/14 Drøftingssak - konfidensielt PS 17/15 Søknad om tilskudd - konfidensielt
© Copyright 2024