Nettverk Tromsø samling 1
LÆRINGSNETTVERK OM UTVIKLING AV RECOVERYORIENTERTE TJENESTER 14. og 15. februar 2017 Scandic Forus, Stavanger Nettverk som arbeidsform Ønsket utbytte? Kommunens utviklingsarbeid NettverksNettverkssamling samling • • • • NettverksNettverkssamling samling NettverksNettverkssamling samling Avklarte mål? Nettverkssamling Nettverk er ikke kurs eller konferanse Skal jobbe med egne utfordringer og mål – resultatene skapes i praksisfeltet Prosjektgruppen kan tilrettelegge og bidra, men dere må gjøre jobben Arbeidet fortsetter ofte etter siste samling Råd fra tidligere nettverk • Forankring i ledelsen • Kontinuitet i deltakelsen • Viktig å være tverrfaglig sammensatt • Vær disiplinerte • Jobben gjøres mellom samlingene • Bruk fellesskapet og vær en bidragsyter EVALUERING AV FØRSTE SAMLING Gjennomsnittlig tilfredshet (1-6) Ekskl. ikke relevant/vet ikke Alt i alt - denne samlingen har gitt nytte for vår kommune 5,1 Samlingen har gitt ny innsikt/kunnskap som vi kan bruke 5,1 Tidsbruk og organisering av samlingen var god 4,4 Vi nådde målene for denne samlingen Arbeid i egen kommunegruppe var nyttig for oss 5,3 Erfaringsdeling og gruppearbeid på tvers av kommuner var nyttig for oss Vi hadde nytte av å høre på faglige innlegg 5,1 Våre forventninger til denne samlingen har blitt innfridd 4,8 0 Vi har forberedt oss til samlingen ved å ha felles arbeidsmøte e.l. 3,5 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Hva er viktig for deg? Skåre Et godt liv på tross av Parkinson! * * * * * 1. samtale 2 samtale Leve et liv med mindre stress/bedre balanse Leve bærekraftig – nok søvn Ta parkinsonplagene på alvor/ta medisin i rett tid Forebygge nedstemthet Fokus på det som gir energi og livsglede Hvor er jeg nå 1 Ikke bra i det hele tatt 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Veldig bra 1 3 3 2 2 2 4 6 4 5 1. gjennomsnitt 2. gjennomsnitt 2,4 4,2 Opplevd nytte (2. gjennomsnitt – 1. gjennomsnitt) 1,8 SEMINAR OM FEEDBACK INFORMERTE TJENESTER (FIT) VED PSYKOLOGSPESIALIST BIRGIT VALLA Tirsdag 7. mars Sted: Folkets Hus, Stavanger Onsdag 8. mars Sted: Karmøy Rådhus, Kopervik Målsetting for læringsnettverket i Rogaland - Styrke brukerperspektivet og recovery som ståsted - Forståelse av god samhandling - Utvikling av modeller for pasientforløp - Relasjons- og samhandlingskompetanse - Styrke brukerens deltagelse og opplevelse av mestring - Forbedringskompetanse - Kunnskapsbasert praksis – virker det vi gjør? - Innovasjon og tjenestedesign Tema på dagene denne samlingen: 1: Recovery – «Med livet som kompetanse» 2: Samhandling i et recovery-perspektiv Lets talk about humans The Homo Sapiens Rusavhengige ER mennesker Psykologer • Medfølende M • Kompis MM • Faen så bra MMM Psykologer • ER mennesker Fotballsuportere Hvem er fotballsuportere • • • • • • • Leger Politi Psykologer Arbeidsledige Butikksjefer Ruasvhengige Fiskere Fotballsuportere • ER mennesker Rusavhengige • Sjabby kledd • Samler seg • Joggesko, pluss og minus, Hest og smell • Rødsprit og Heroin • Sprøyter og blod • Hospits og død • Kriminalitet og vold Hvem er rusavhengig • • • • • • • Leger Advokater Renovasjonsarbeider Politi Sykepleiere Husmødre Arbeidsledige Mennesker trenger • Et sted å bo • Venner • Noe meningsfylt å gjøre • Aktivitet • Mat og klær • Trygghet • Spenning • Sex Og dere er • faktisk mennesker dere og Recovery • Å bruke sine sterke sider til å bli det mennesket man har mulighet til å være Recovery prosessen • starter når du vil forandre deg, ikke når du har suksess Recovery • Noen vet hva de liker • Noen må finne ut hva de liker • Og vi liker ikke nødvendigvis det samme som hjelperen Veiviserprosjektet i Rogaland Sunnhordland Status februar 2017 Randi Mobæk leder av styringsgruppen 14. februar 2017 Veiviserprosjektets mål • Mottakerne av tjenestene; personer som strever med psykiske lidelser og/eller rus- og avhengighetsproblemer skal få et godt dagligliv, være tilfredse med deltakelsen i behandlingen og få gode behandlingsresultater. • Pårørende, venner og personens nettverk skal være mer tilfreds med kontakten med helsetjenesten, og hvordan de blir i stand til å hjelpe den de står nær til å oppnå et bedre liv. • Medarbeiderne/fagfolk og brukere av tjenestene skal få en felles forståelse av brukermedvirkning. • Behandlingstilbudet skal ha fokus på å styrke personlige bedringsprosesser. Behandling Sosial kontekst Veiviserprosjektet er et design for en systematisk, kontrollert innovasjonsprosess 5 Delprosjekter 1. Brukermedvirkning 2. Likemenn 3. Opplæring av likemenn sammen med kommuner 4. IMR 5. Evaluering og forskning Veiviserprosjektet – et nettverksprosjekt • Samhandlingsutvalget i Helse Stavanger-området noen kommuner mer aktivt engasjert enn andre • FOUSAM, Helse Fonna, Høgskulen Stord Haugesund og kommunene i Helse Fonna-området • Brukerrådet Helse Stavanger • LPP, RIO, Mental Helse Sørvestlandet • RecoveryKompetanse AS • 25 personer med egenerfaring- flere ønsker å delta • Recovery Læringsnettverket Hva vinner pasienten ved å ha hjelp av en likemann/ erfaringsmedarbeider? • • • • • • • • • Økt livskvalitet Bedre nettverk, deltar mer i samfunnet Økt opplevelse av å greie opp med livet sitt Økt evne til å takle stress Reduserte symptomer og/eller bruk av rusmidler Redusert bruk av helsetjenester, inkludert sykehus Forbedring i bolig, arbeid, personlig økonomi Lettere å snakke med profesjonelle etater Redusert dødelighet for personer med rusmisbruk Mary O’Hagan, Peer Support in Mental Health and Addictions. A Background paper. Kites Trust, May 2011 (Wellbeing Recovery Learning, New Zealand) Potensiale i prosjektet – lavthengende frukter – Når folk blir mer selvhjulpne, trenger de mindre av tjenestene – Lik tilnærming somatiske og psykiske/avhengighetsproblemstillinger: LMS og Vardesenteret gjør allerede mye av dette. – Brukerforankring er stor: Mange enkeltpersoner som ønsker å «gi noe tilbake» har begynt på likemannsopplæringen i prosjektet og snakker oss fram som helseforetak. Prosjektet kan i vår tilby likemenn også med treningskontakt-opplæring til sengeposter dersom ønskelig – Holdning til samarbeid med fagfolk og tilbudet i kommuner og foretak er svært positiv blant prosjektets allierte brukere og pasienter. – Stor dugnadsinnsats har frembrakt materiale som blir møtt med positiv respons fra andre kanter av landet også – «eksport» mulighet? Salg av heftene våre? Utvikle mer materiell – Mulighet for avtale med 25% stillinger og resten fra NAV i tre år med prosjektavtale: trenger en plan, møteplass og kontrakt, samt oppfølging av andre likemenn med erfaring Brukermedvirkning på individnivå: «Veiviseren» og «Verktøykassa» • Innen delprosjektet har vi oversatt, tilpasset og nyutviklet to redskaper for enkeltpersoner som det internasjonalt er vist kan ha stor effekt en tilfriskningsprosess i forbindelse med psykisk sykdom eller avhengighet. Deltakere fra Helse Fonna, Helse Stavanger, FOUSAM, Sola, Stavanger, Sandnes, Time, Jæren DPS, WSO, RIO, Mental Helse – Personlig utviklingsplan – Kriseplan (Advanced Directive) – Flere tiltak på individnivå og organisasjons nivå er planlagt. Søknad om innovasjonsmidler Opplæring av likemenn/erfaringsmedarbeidere sammen med kommunene – Opplæringsprogram «Nye horisonter» har 13 moduler med et svært praktisk siktemål: • å gjøre det trygt å være pasient som mottar hjelp fra en likemann, • å gjøre det trygt å arbeide som likemann, og • å skape resultater gjennom denne arbeidsformen. – Del 1 Kurs for likemenn/erfaringsmedarbeidere utviklet i 7 moduler. – To kull gjennomført med 41 deltakere, neste kurs fulltegnet. Evaluering og forskning – Evalueringsprosjekt for opplæringsaktiviteten i delprosjekt 3 har utviklet og fått godkjent kursevaluering for tre kurs. – Det etableres baselines for personer som tar i bruk Veiviseren og Verktøykassa for å kunne evaluere disse virkemidlene. – Prosjektet har medlemmer i det internasjonale Recovery Research Network. – Kompetanse til å delta med publisering i internasjonalt anerkjente fora. – Samkjøring med Recovery Læringsnettverket om valg av målemetoder og spørsmål før de setter i gang sine tiltak i kommunene Hva har brukerne av tjenester selv sagt var viktig for å få et bedre liv? Bjørnestad et al: Personer med alvorlig psykisk sykdom som har oppnådd klinisk recovery: • Selvråderett, egen myndighet over livet, autonomi • Støttende omgivelser og mildt press • Personlig tilpasset behandling Bjornestad, Jone, Kolbjorn Bronnick, Larry Davidson, Wenche ten VeldenHegelstad, Inge Joa, Oyvind Kandal, Tor Ketil Larsen, Johannes Langeveld, Marius Veseth, Ingrid Melle & Jan Olav Johannessen (2016): The central role of selfagency in clinical recovery from first episode psychosis, Psychosis, DOI: 10.1080/17522439.2016. 1198828 Ashcraft et al :The five pathways to recovery: • Håp • Valg • Mål og mening • Støttende omgivelser • Empowerment «Recovery Practices in Leading and Coaching» av Lori Ashcraft et al 2010, © Recovery Innovations, Kan recoveryperspektivet utfordre helsepersonell i en kommune? Steinar Trefjord, KS-recoverylæringsnettverk, 14.02.17 Spørsmål 1 • Er jeg fagperson eller menneske? Spørsmål 2 • Er det vanskelig å være nysgjerrig? Spørsmål 3 • Er jeg mindre viktig enn jeg tror? Spørsmål 4 • Er det utfordrende å møte nye samarbeidspartnere? Ny brukerrolle - ny fagpersonrolle Recoverynettverk Rogaland 14.-15. februar 2017 Gretha Evensen og Arve Almvik, NAPHA 39 Ei blid sol – og rom for å utfordre komfortsonen 40 Vi må bort med skråsikkerheten ulike kunnskapsyn og roller «Evidensbasert kunnskap forstått i snever forstand som den beviste og rette behandlingen eller metoden er omstridt» «Praksisbasert evidens og praksisnær kunnskap forstått som lokal og kontekstuell er som hånd i hanske. Kunnskap skapes i relasjoner, lokalt, i samarbeidet mellom fagfolk og brukere» (Almvik, 2014) 41 Veien til et godt liv og psykisk helse • Tilhørighet og fellesskap • Håp og optimisme • Identitet • Mening med livet • Myndiggjøring og styrking (CHIME) 42 «Vi må tenke at det som er viktig for folk flest, det er viktig for folk med psykisk helse- og rusproblemer» Geoff Shepherd Viktig å vite! • Erfaring gjør ikke at vi blir bedre behandlere • Vi er dårlig til å bedømme våre prestasjoner • Stor faglig selvtillit gir ikke god behandling • Terapeuter som innrømmer fler feil, får bedre resultater enn de som innrømmer få feil Nissen-Lie, Monsen, Rønnestad, 2010 43 Hva gjør at hjelpa virker • Metoden er ikke det viktigste • Den terapeutiske allianse har størst effekt – – – – 44 Enighet om mål Enighet om arbeidsform Varme, empati, ekthet Imøtekomme bruker Ikke hjelpsomme relasjoner • Bryr seg ikke • Paternalistisk og respektløs • Er i autopilotmodus • Et forutinntatt syn • Pessimistisk • Viser følelser på en måte som ikke er hjelpsom 45 Bakeribygget - huset som elter folk 46 Recoveryoppgavene • Utvikle en positiv identitet • Ramme inn den «psykiske sykdommen» • Ta personlig ansvar • Utvikle verdsatte sosiale roller 47 Brukeren tar personlig ansvar -hva krever det av hjelperen? «The only person who is educated is the one who has learned to learn and change». Carl Rogers 48 49 Hva når personen er i kritisk fase -eller tidlig i sin recoveryreise? • Noen ganger må vi ta beslutninger på brukerens vegne –noen ganger med tvang • Ikke forvent mer enn brukeren kan fylle • Brukere har rett til informasjon om prognose og hjelpers syn på hva som kan hjelpe • Vi beveger oss fra ansvar for til ansvar sammen med-mot at bruker tar ansvar selv – Krever innsikt i egne personlige og faglige verdier 50 Om roller og makt • Makt kan være positivt • Min makt i mitt liv er positivt • Din makt til å styrke min makt i mitt eget liv er positivt • Din makt til å gjøre meg maktesløs er ikke positivt Weber A. s 299 i Levd liv, 2016 51 «Ny» myndig brukerrolle • • • • Fra mottaker til deltaker- redistribusjon av makt Forhandler? Bruker kan bare empowere seg selv- vi kan hjelpe Helsepersonell må gi avkall på kontroll, verdsette brukermedvirkning- og identifisere motmakt i systemet • Bruker tar kanskje andre valg enn våre anbefaltekanskje avslår hjelp • Tillit og dialog er sentralt • Er vi myndige nok, til å tåle empowerment? Gibson 1991, Tveten, 2008, Mental Helse 52 Alle har en psykisk helse – og ingen er bare det du ser 53 Spørsmål til diskusjon 1.. Hva innebærer det at fagpersoner bruker sine personlige erfaringer, i tillegg til sin fagkompetanse 2.. Drøft følgende påstand: Når brukere og fagpersoner har likeverdige roller blir ansvarsforholdeneutydelig. 3 .Hvordan kan samarbeidet om beslutningsprosesser bli best mulig i kritiske faser? 4. Reflekter rundt maktforholdet mellom fagpersoner og personer i din daglige praksis? 54 Konkrete tips Holdninger/faglig tilnærming Samarbeid/partner skap Helsefremmende suksessfaktorer Bruker tidlig inn Jobb med brukers mål, avklar forventninger Jobbe frem løsninger i partnerskap Bolig Prioriter individuelle hensyn Samarbeid mellom erfaringskonsulent, bruker og fagperson Brukere hjelper andre, ikke bare mottakere av hjelp Samarbeide med likemenn Opplevelse av å være en del av noe større Mulighet til forberedelse, påvirkning, tilbakemelding Egenerfaring som ressurs Brukere og pårørende som utviklingsagenter Utforsk bruken av nye media sammen med bruker 55 Jobb/aktivitet Åpen dialog Fokus på mestring, muligheter og bruker aktiv deltaker Pasientene som bestillere til Støtte håp, Tillit spesialisthelsetjenesten Relasjon og ny rollefordeling Mulighet til å gi tilbake til samfunnet Opplevelse av å bidra LÆRINGSNETTVERK OM UTVIKLING AV RECOVERYORIENTERTE TJENESTER 14. og 15. februar 2017 Scandic Forus, Stavanger God morgen! Gruppeoppgave - kartlegging av aktører • Kartlegg aktører som påvirker eller har konsekvenser for brukerne • Definer relasjonene, god – usikker – vanskelig, mellom «forbedringsteamet» og aktørene som dere samarbeider med/eller burde samarbeide med Samhandling om å kome seg – søyler i lokalbasert rus- og psykisk helsearbeid Trond F. Aarre Nordfjord psykiatrisenter Helse Førde For sannheten er at det er varige, grunnleggende verdier som i første rekke bærer lagprestasjonen fremover. Verdier nedfelt i en samlende filosofi, som over tid skaper en kultur av og for mennesker som sammen er villige til å utføre prestasjons-handlinger gjennom et samarbeid som kommer innenfra – samhandling. Eggen NA. Godfoten. Samhandling – veien til suksess. Aschehoug 1999 Den forbilledlige påvirkninga gjelder alle typer ferdigheter, men kanskje aller mest de psykososiale ferdighetene som for eksempel følelser og holdninger. Derfor vil grupper og lag som fungerer på et høgt nivå, stadig produsere nye individ på samme høge nivå. Eggen NA. Godfoten. Samhandling – veien til suksess. Aschehoug 1999 Kva er pasientane mest nøgde med? Ruud T, Aarre TF m.fl. Int J Mental Health Systems 2016; 10: 33. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. fastlækjaren oppfølginga etter utskrivinga innleggingane psykiateren miljøkontakten dei sosiale tenestene psykoterapien medikamenta Aarre - Sjumilsstegkonferansen 2014 Kva meir ynskjer pasientane? • • • • • • betre (somatisk) helse meir aktivitet (helst betalt arbeid) fleire vener ein kjærast betre seksualliv mindre psykiatriske symptom Aarre - Sjumilsstegkonferansen 2014 Tilfriskingsperspektivet • • • • • • Individet, ikkje diagnosen Ressursane, ikkje problema Meistring, ikkje understøtting Myndiggjering, ikkje underkuing Prosessen, ikkje metoden Målet, ikkje midla Me skil ikkje mellom folk ut frå kva gruppe andre meiner at dei høyrer til. Søyle nr. 1 Hjå oss skal alle ha verdige kår. Søyle nr. 2 Me tilpassar tenestene til det folk treng, slik at folk slepp å tilpasse seg tenestene. Søyle nr. 3 fastlegen medikament jobbkonsulent NAV rettsvesentet heimesjukepleia LARpasient pårørande buoppfølging ruskonsulent Alle har ansvar for å tette hol i tenesteveven. Søyle nr. 4 TSB Poliklinikk Døgnbehandling born og unge avrusing vaksne stabilisering rehabilitering Ekspertane våre er konsulentar, ikkje sjefar. Søyle nr. 5 Me trur på varsemd, omtanke, medverknad, respekt og likeverd. Søyle nr. 6 Me trur ikkje på reglar og kontroll. Søyle nr. 7 Det er ikkje i molekyla det gjer vondt, det er mellom menneske. Søyle nr. 8 Endringsarbeid Se Lær Tenk Evaluer Plan Gjennomfør Det vanskeligste i endringsarbeid er å gjennomføre de tiltak man er blitt enige om, særlig hvis det er vanskelig å gjennomføre på grunn av forhold man ikke kan håndtere eller snakke høyt om Arbeid i forbedringsteamene 1) Er det ideer fra kafedialogen som dere bør ta med i det videre arbeidet? 2) Har dere en klar plan for det videre forbedringsarbeidet? 3) Hvilke (konkrete) mål de har dere? 4) Har dere måleverktøy som kan kartlegge forbedringsarbeidet? 5) Er forbedringsarbeidet forankret godt nok? I fag- brukermiljø? Administrativt? Politisk? 6) Er det forhold som bør tas opp på tvers av forvaltningsnivåene? Med DPS, Nav, etc? 7) Har dere tilstrekkelig brukerinvolvering i forbedringsarbeidet? 8) Er informasjonsarbeidet godt nok ivaretatt? 9) Har dere behov for mer kunnskap i eget team og mellom medarbeidere? 10) Er det forhold dere bør søke veiledning på? 20.02.2017 Recovery og recoveryorienterte tjenester – et grunnlag for samhandling Fra rapporten: Insentiver for god samhandling i lokalbasert rus og psykisk helsearbeid Ottar Ness Høgskolen i Sørøst-Norge Kristian Dyrkorn Deloitte Innhold • Innledende om oppdraget • Noen begrepsavklaringer • Overordnede funn • Anbefalinger og innspill til videreutvikling av lokalbasert samhandling © 2016 Deloitte AS 80 Innledende om oppdraget Problemstillinger og avgrensning Utgangspunktet for oppdraget var blant annet følgende problemstillinger: • • • • Hvilke insentiver og rammebetingelser må være til stede - både lokalt og nasjonalt - for å sikre de gode samhandlingsmodellene mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste? Hvordan kan kommunen sikre at de gode samhandlingsmodellene gjennomføres lokalt? Hva skal til for at spesialisthelsetjenesten tar et felles ansvar med kommunen for å sikre god samhandling og kvalitet i arbeidet? Hvilke nasjonale betingelser må endres? I oppdraget har det vært fokusert på følgende typer rammebetingelser: 1. Organisatoriske rammebetingelser 2. Faglige rammebetingelser 3. Økonomiske rammebetingelser 4. Juridiske rammebetingelser © 2016 Deloitte AS 81 Innledende om oppdraget Metodisk gjennomføring •Dokumentstudier og kartlegging av organisatoriske, faglige, økonomiske og juridiske rammebetingelser Gjennomgang av rammebetingelser Intervjuer •Representanter for utvalgte kommuner •Representanter for spesialisthelsetjeneste •Representanter for utvalgte organisasjoner •Systematisk gjennomgang av relevant forskning om rammebetingelser og modeller for lokalbasert samhandling Involvering •Oppfølgende samtaler med utvalgte representanter for praksisfeltet Gjennomgang av forskning Kartlegging av utfordringer, muligheter og insentiver Modellutvikling © 2016 Deloitte AS 82 RECOVERY Noen begrepsavklaringer • Recovery: • ulike måter som personer med psykisk helse/rusproblemer arbeider med å håndtere situasjonen sin og skape seg et meningsfullt liv i lokalmiljøet. Egeninnsats- med/uten profesjonell hjelp • Recovery-orienterte praksiser: • det fagpersoner gjør/tilbyr for å støtte personen i arbeid med å komme seg videre. Støtte på personlig nivå (relasjonen) og organisasjons- & samfunnsnivå, fokus på ressurser, kompetanser, mestring (lobbyist, rettigheter, antistigma, © 2016 Deloitte AS 83 Recovery Noen begrepsavklaringer • Recovery-orienterte tjenester: • tjenestenes organisering og ledelse som ivaretar recoveryprosesser og recoveryorienterte praksiser (konkurrerende prioriteringer/verdier). • Likemannsarbeid. • Uten likemannsarbeid (ansettelser av erfaringskonsulenter) – ikke recoveryorienterte tjenester (ImROC.org) © 2016 Deloitte AS 84 Hvordan gjenlærer man en person å være en person? først og fremst gjennom å behandle dem som en person, som om de alltid har vært det (gjennom mikro-bekreftelser), ved å ikke forsterke den kultur og praksis som bidro til at de mistet følelsen av å være en person i utgangspunktet (unngå mikro-aggresjoner), og ved ikke å ta beslutninger for dem, eller gjøre ting til eller for dem uten å spørre (uten å informere eller forklare hva du skal gjøre og hvorfor). Ref.: Larry Davidson, 2015; Ness, 2016 © 2016 Deloitte AS 85 Sentrale prinsipper for recovery-orienterte praksiser: 30 dokumenter fra seks ulike land gjennomgått og analysert (Le Boutillier m.fl., 2011). 1. Fremme medborgerskap 2. Støtte til personens egen recoverymål 3. Samarbeidsrelasjoner 4. Organisasjonsmessig lojalitet © 2016 Deloitte AS 86 Overordnede funn i utredningen Utfordringer for god lokalbasert samhandling • Delt ansvar mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten praktiseres ulikt. • Dreining mot at kommunene skal ta mer ansvar, uten at kommunene har fått styrket sine ressurser i tilstrekkelig grad • Ulike faglige ståsteder og tilnærminger • Takstsystemet i spesialisthelsetjenesten stimulerer i for liten grad til samhandling • Juridiske utfordringer handler i hovedsak om utfordringer i utveksling av informasjon, og at det er ulike tolkninger lokalt av hvilket handlingsrom man har til å dele relevant informasjon © 2016 Deloitte AS 87 Overordnede funn i utredningen Mulige insentiver for god samhandling • Samhandling bør være besluttet og forankret på toppledernivå både i kommune og spesialisthelsetjeneste • Utvikle en felles faglig forståelse og tilnærming på tvers av nivåer og tjenester, med utgangspunkt i personlig og sosial recovery. • Felles kompetanseutvikling kan bidra til bedre relasjoner og dialog på tvers av sektor og nivå © 2016 Deloitte AS 88 Overordnede funn i utredningen Mulige insentiver for god samhandling • Økonomiske insentiver, herunder takstsystemet, bør innrettes slik at de belønner samhandling. • Felles retningslinjer for hvordan utredning, vurdering, behandling og oppfølging skal gjøres på tvers. • Tilstrekkelig juridisk kompetanse for å sikre at eksisterende handlingsrom utnyttes godt nok © 2016 Deloitte AS 89 Erfaringsbaserte modeller for samhandling En oppsummering • Noen eksempler (det fins mange fler): • Samhandlingsteamet i Bærum • Saltenmodellen • Forsøk med grensesnitt på Sørlandet • Samarbeidsavtaler som modell for samhandling • ACT-team • Tidlig innsats • Modellkommuneforsøket © 2016 Deloitte AS 90 Forskningsbaserte modeller for samhandling En oppsummering • Insentiver og rammebetingelser for faglig samhandling mellom tjenester og nivåer på psykisk helse- og rusfeltet handler om å være likt involvert, å ha felles eierskap til prosessene, og å få til gjensidig fordelaktige resultater. • For å lykkes med dette må fem forhold ivaretas: 1.Organisatorisk støtte fra ledelsen i linjene og tjenestene 2.Felles klinisk planlegging og problemløsning 3.Felles utvikling av faglige rutiner 4.Felles trening, støtte og veiledning av fagfolkene © 2016 Deloitte AS 91 Forskningsbaserte modeller for samhandling En oppsummering • Et nordisk perspektiv fra Danske Regioner (2007) introduserer fastlegen som et ankerfeste for utreding, behandling og oppfølging: 1. Månedlige møter mellom fastlegen og psykisk helse/rusteamet i kommunen 2. Tre-partssamtaler i enkeltstående forløp (pasient, fastlege, psykisk helse/rusteamet) 3. Kommunalt legeutvalg (organ for fastleger og faglig/adm ledelse i kommunen om generelle saker av felles interesse og utarbeide veiledende retningslinjer for samarbeid for denne typen problemstillinger) 4. Generell rådgiving fra fastlege til kommunale psykisk helse/rustiltak 5. Spesifikke forebyggelseskonsultasjoner fra fastlege til slike kommunale tiltak 6. Forebygge uhensiktsmessige innleggelser i © 2016 Deloitte AS 92 Forskningsbaserte modeller for samhandling En oppsummering Oppsummert om mulige modeller: • Samtidighets-modellen er en mulig modell for samhandling. Denne legger til grunn at ansvaret for utredning, vurdering, behandling og oppfølging ligger i 1. linjen (ved bruk av en case manager), mens 2. linjens funksjon er å gi støtte og konsultasjon • Ettnivå-modellen er en annen mulig modell som legger til grunn etablering av lokale nettverk for samarbeid og integrerte tjenester. Her skal det være ett felles beslutningsnivå med hensyn til ledelse og ressursfordeling, og felles opplæring og trening • En tredje mulig samhandlingsmodell tar utgangspunkt at det etableres felles © 2016 Deloitte AS prinsipper og prosesser for samhandling på basis av et bruker- og et 93 Anbefalinger og innspill Anbefalinger knyttet til ulike typer rammevilkår • Kommunen og spesialisthelsetjenesten er likeverdige parter i inngåelse og utøvelse av samarbeid. FORANKRING • Mer felles kompetanseutvikling for fagfolk i ulike aktuelle tjenester. • Det bør utredes og vurdere endringer i takstsystemet, herunder muligheter for å innføre takster for reise og ambulant virksomhet. • Bli kjent med hverandre på tvers – etablere samarbeidsrelasjoner © 2016 Deloitte AS 94 Fra Lokalsamfunnsintegrering (Davidson, 2016) Recovery medborgerskap Love, Work & Play inpt tx rehab Community Life Housing, Faith & Belonging © 2016 Deloitte AS 95 Til lokalsamfunnsinklusjon (Davidson, 2016) Medborgerskap Recovery Love, Work & Play Community Life Self-Care & Social Support Housing, Faith & Belonging © 2016 Deloitte AS 96 Ny fagpersonrolle holdningsendring Istedet for å se hva vi kan gjøre for å skape recovery, så start med å hør med hva som er viktig for folk og hva de legger i recovery, og hva slags drømmer og håp de har - og så jobb baklengs på hvordan vi kan jobbe med vår faglighet og tjenester. © 2016 Deloitte AS 97 Hovedkonklusjoner • Det er mulig å utvikle gode modeller for samhandling i lokalbasert rus- og psykisk helsearbeid med dagens rammebetingelser og vilkår, til tross for at ulike typer rammer oppleves å være til hinder. • En kjerneutfordring er – etter vår forståelse – at eksisterende rammebetingelser og virkemidler i for liten grad stimulerer til samhandling. • Samhandling realiseres på tross av, og ikke på grunn av, de rammebetingelser og virkemidler som © 2016 Deloitte AS 99 20.02.2017 © 2016 Deloitte AS 100 Neste samling Samling 3: 29.-30. august 2017 Påmelding kommer i lenken vi sender ut © 2016 Deloitte AS 101 Vel hjem © 2016 Deloitte AS 102
© Copyright 2024