1. No category

Recovery og recoveryorienterte tjenester – et
grunnlag for samhandling
Fra rapporten:
Insentiver for god samhandling i lokalbasert rus
og psykisk helsearbeid
Ottar Ness
Høgskolen i Sørøst-Norge
Kristian Dyrkorn
Deloitte
Innhold
• Innledende om oppdraget
• Noen begrepsavklaringer
• Overordnede funn
• Anbefalinger og innspill til videreutvikling av lokalbasert
samhandling
© 2016 Deloitte AS
2
Innledende om oppdraget
Problemstillinger og avgrensning
Utgangspunktet for oppdraget var blant annet følgende problemstillinger:
•
•
•
•
Hvilke insentiver og rammebetingelser må være til stede - både lokalt og nasjonalt - for å sikre de gode
samhandlingsmodellene mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste?
Hvordan kan kommunen sikre at de gode samhandlingsmodellene gjennomføres lokalt?
Hva skal til for at spesialisthelsetjenesten tar et felles ansvar med kommunen for å sikre god samhandling og kvalitet i
arbeidet?
Hvilke nasjonale betingelser må endres?
​I oppdraget har det vært fokusert på følgende typer rammebetingelser:
1. Organisatoriske rammebetingelser
2. Faglige rammebetingelser
3. Økonomiske rammebetingelser
4. Juridiske rammebetingelser
© 2016 Deloitte AS
3
Innledende om oppdraget
Metodisk gjennomføring
• Dokumentstudier og
kartlegging av
organisatoriske,
faglige, økonomiske og
juridiske
rammebetingelser
Gjennomgang av
rammebetingelser
Intervjuer
• Representanter for
utvalgte kommuner
• Representanter for
spesialisthelsetjeneste
• Representanter for
utvalgte organisasjoner
• Systematisk
gjennomgang av
relevant forskning om
rammebetingelser og
modeller for
lokalbasert
samhandling
Involvering
• Oppfølgende samtaler
med utvalgte
representanter for
praksisfeltet
Gjennomgang av
forskning
Kartlegging av utfordringer, muligheter og insentiver
Modellutvikling
© 2016 Deloitte AS
4
RECOVERY
Noen begrepsavklaringer
• Recovery: ulike måter som personer med psykisk helse-/rusproblemer arbeider med å
håndtere situasjonen sin og skape seg et meningsfullt liv i lokalmiljøet. Egeninnsatsmed/uten profesjonell hjelp (identitet, tilhørighet og medborgerskap).
• Recovery-orienterte praksiser: det fagpersoner gjør/tilbyr for å støtte personen i arbeid
med å komme seg videre. Støtte på personlig nivå (relasjonen) og organisasjons- &
samfunnsnivå, fokus på ressurser, kompetanser, mestring (lobbyist, rettigheter, antistigma,
lokalmiljøutvikling, identitet, tilhørighet og medborgerskap etc.)
• Recovery-orienterte tjenester: tjenestenes organisering og ledelse som ivaretar
recoveryprosesser og recoveryorienterte praksiser (konkurrerende prioriteringer/verdier).
• Likemannsarbeid. Uten likemannsarbeid (ansettelser av erfaringskonsulenter) – ikke
recovery-orienterte tjenester (ImROC.org)
© 2016 Deloitte AS
5
Sentrale prinsipper for recovery-orienterte praksiser:
30 dokumenter fra seks ulike land gjennomgått og analysert (Le Boutillier
m.fl., 2011).
1. Fremme medborgerskap
2. Støtte til personens egen recoverymål
3. Samarbeidsrelasjoner
4. Organisasjonsmessig lojalitet
© 2016 Deloitte AS
6
Overordnede funn i utredningen
Utfordringer for god lokalbasert samhandling
•
Delt ansvar mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten praktiseres ulikt.
•
Dreining mot at kommunene skal ta mer ansvar, uten at kommunene har fått
styrket sine ressurser i tilstrekkelig grad
•
Ulike faglige ståsteder og tilnærminger, som fører til at samhandling rundt
enkeltsaker kan bli vanskelig.
•
Takstsystemet i spesialisthelsetjenesten stimulerer i for liten grad til samhandling og
oppsøkende virksomhet.
•
Juridiske utfordringer handler i hovedsak om utfordringer i utveksling av informasjon,
og at det er ulike tolkninger lokalt av hvilket handlingsrom man har til å dele relevant
informasjon
© 2016 Deloitte AS
7
Overordnede funn i utredningen
Mulige insentiver for god samhandling
•
Samhandling bør være besluttet og forankret på toppledernivå både i kommune og spesialisthelsetjeneste.
Kommunen bør ha et hovedansvar for bestilling av tjenester da det er kommunene som bør kjenne behovene best.
Ledelsen må etterspørre resultater og sørge for at samhandling understøttes organisatorisk
•
Utvikle en felles faglig forståelse og tilnærming på tvers av nivåer og tjenester, med utgangspunkt i personlig
og sosial recovery. Felles kompetanseutvikling kan bidra til bedre relasjoner og dialog på tvers av sektor og nivå
•
Økonomiske insentiver, herunder takstsystemet, bør innrettes slik at de belønner samhandling. Det må investeres
mer i felles ordninger, fora og systemer
•
Felles retningslinjer for hvordan utredning, vurdering, behandling og oppfølging skal gjøres på tvers. Tilstrekkelig
juridisk kompetanse for å sikre at eksisterende handlingsrom utnyttes godt nok
© 2016 Deloitte AS
8
Erfaringsbaserte modeller for samhandling
En oppsummering
• Noen eksempler (det fins mange fler):
• Samhandlingsteamet i Bærum
• Saltenmodellen
• Forsøk med grensesnitt på Sørlandet
• Samarbeidsavtaler som modell for samhandling
• ACT-team
• Tidlig innsats
• Modellkommuneforsøket
© 2016 Deloitte AS
9
Forskningsbaserte modeller for samhandling
En oppsummering
• Insentiver og rammebetingelser for faglig samhandling mellom tjenester og nivåer på psykisk helse- og rusfeltet
handler om å være likt involvert, å ha felles eierskap til prosessene, og å få til gjensidig fordelaktige resultater. For å
lykkes med dette må fem forhold ivaretas:
1. Organisatorisk støtte fra ledelsen i linjene og tjenestene
2. Felles klinisk planlegging og problemløsning
3. Felles utvikling av faglige rutiner
4. Felles trening, støtte og veiledning av fagfolkene
5. Evaluerings- og tilbakemeldingssystemer om resultater
• Suksessfull implementering av samarbeid om integrerte tjenester synes å være avhengig av følgende:
1. Aktiv ledelse som er tilstede fra mellomledere
2. Forebygging og håndtering av turn-over
3. Teknisk, finansiell og politisk støtte
© 2016 Deloitte AS
10
Forskningsbaserte modeller for samhandling
En oppsummering
• Et nordisk perspektiv fra Danske Regioner (2007)
introduserer fastlegen som et ankerfeste for utreding,
behandling og oppfølging:
1. Månedlige møter mellom fastlegen og psykisk
helse/rusteamet i kommunen
2. Tre-partssamtaler i enkeltstående forløp (pasient,
fastlege, psykisk helse/rusteamet)
3. Kommunalt legeutvalg (organ for fastleger og
faglig/adm ledelse i kommunen om generelle
saker av felles interesse og utarbeide veiledende
retningslinjer for samarbeid for denne typen
problemstillinger)
• Et annet nordisk perspektiv fra Johansen og Wiuff
(2014) viser at samarbeid mellom tjenester og nivåer
innen dette feltet kan styrkes gjennom følgende fem
tiltak:
1.
At partene respekterer og anerkjenner hverandre.
Her trekkes ledernes ansvar spesielt fram
2.
At partene søker/får mer kunnskap om hverandre
3.
Etablere faste felles møter og samarbeidsfora
4.
Etablere faglige nettverksmøter og informasjon til
hverandre
5.
Etablere tekniske muligheter for kommunikasjon
4. Generell rådgiving fra fastlege til kommunale
psykisk helse/rustiltak
5. Spesifikke forebyggelseskonsultasjoner fra
fastlege til slike kommunale tiltak
6. Forebygge uhensiktsmessige innleggelser i
spesialisthelsetjenesten
© 2016 Deloitte AS
11
Forskningsbaserte modeller for samhandling
En oppsummering
Oppsummert om mulige modeller:
•
Samtidighets-modellen er en mulig modell for samhandling. Denne legger til grunn at ansvaret for utredning,
vurdering, behandling og oppfølging ligger i 1. linjen (ved bruk av en case manager), mens 2. linjens funksjon er å gi
støtte og konsultasjon
•
Ettnivå-modellen er en annen mulig modell som legger til grunn etablering av lokale nettverk for samarbeid og
integrerte tjenester. Her skal det være ett felles beslutningsnivå med hensyn til ledelse og ressursfordeling, og felles
opplæring og trening
•
En tredje mulig samhandlingsmodell tar utgangspunkt at det etableres felles prinsipper og prosesser for samhandling
på basis av et bruker- og et recoveryperspektiv – der bruker- og pårørendeinvolvering er sentralt!
• Organisasjonskultur: Ingen dør er feil
• En organisasjonskultur som fremmer samhandling er preget av felles vurderinger, felles beslutningstaking, og felles
behandlingsplanlegging bidrar til mer samarbeid og samhandling blant ansatte mellom tjenester og nivåer.
© 2016 Deloitte AS
12
Anbefalinger og innspill
Anbefalinger knyttet til ulike typer rammevilkår
• Nasjonale myndigheter må tydeliggjøre at kommunen og
spesialisthelsetjenesten er likeverdige parter i inngåelse og utøvelse av
samarbeid.
• Nasjonale myndigheter må legge til rette for mer felles
kompetanseutvikling for fagfolk i ulike aktuelle tjenester.
• Nasjonale myndigheter bør utrede og vurdere endringer i takstsystemet,
herunder muligheter for å innføre takster for reise og ambulant virksomhet.
© 2016 Deloitte AS
13
Anbefalinger og innspill
Gode modeller for samhandling må tilpasses og vedlikeholdes lokalt
​Øverste ledelse for aktuelle tjenester bør ta stilling til følgende punkter i innføring av en lokalbasert
samhandlingsmodell:
 Øverste ledelse for relevante tjenester bør samles for å definere hvilke utfordringer man ønsker å
imøtekomme, og hva som bør være formålet med modellen. Hva er behov og utfordringer hos brukere og
tjenestene? Hva ønsker man å oppnå med en modell? Involvere brukere og pårørende i utviklingen av modellen.
 Øverste ledelse bør drøfte i fellesskap med sentrale fagpersoner hva som er forutsetninger for å lykkes. Hva er
aktuelle utfordringer og suksessfaktorer lokalt for innføring av modellen? Hva kreves av endringer i systemer,
strukturer, kulturer og holdninger?
 Øverste ledelse bør komme til enighet om en plan for innføring og gjennomføring av modellen som forankres i
gjeldende respektive tjenesters plan- og avtaleverk. Når og hvordan skal modellen innføres? Hvordan er roller og
ansvar i innføringen?
 Øverste ledelse bør sørge for at modellen iverksettes og etablerer rutiner og systemer for evaluering og
oppfølging av arbeidet. Hvordan skal ledelsen følge opp arbeidet? Hvordan kan ledelsen etterspørre resultater og
læring underveis?
© 2016 Deloitte AS
14
Hovedkonklusjoner
• Det er mulig å utvikle gode modeller for samhandling i lokalbasert
rus- og psykisk helsearbeid med dagens rammebetingelser og vilkår,
til tross for at ulike typer rammer oppleves å være til hinder.
• En kjerneutfordring er – etter vår forståelse – at eksisterende
rammebetingelser og virkemidler i for liten grad stimulerer til
samhandling.
• Samhandling realiseres på tross av, og ikke på grunn av, de
rammebetingelser og virkemidler som utgjør grunnlaget for hvordan
tjenestene organiseres og utøves.
© 2016 Deloitte AS
15
Hovedkonklusjoner
• Vi finner derfor at det er behov for at nasjonale myndigheter i større grad sikrer at
rammebetingelsene legger til rette for økt samhandling fremover.
• Funnene indikerer at det særlig bør rettes oppmerksomhet mot organisatoriske, faglige og
til dels økonomiske rammebetingelser.
• Videre vurderer vi at ledelsen lokalt på begge forvaltningsnivåer bør ha et særlig ansvar for
å utvikle og innføre gode modeller for samhandling.
• Ledelse og kontinuitet i arbeidet med å innføre og opprettholde godt samarbeid er en
forutsetning for å lykkes med å etablere gode og varige samhandlingsmodeller.
• Involver brukere- og pårørende i tjenesteutviklingen
© 2016 Deloitte AS
16