1. No category

Strategikonferanse 2017
Frivillighetens perspektiv og
kommunens rolle ved
tilrettelegging for frivillighet
Sundvollen 21.02
Janne Hafskjold, inkluderingskonsulent Drammen Idrettsråd
Jorunn Horgen, organisasjonssjef Buskerud Idrettskrets/Avdelingsleder Olympiatoppen Region Sørøst
Roar Bogerud, styreleder Buskerud Idrettskrets
Dagens mål;
Økt gjensidig forståelse for viktigheten av å
videreutvikle frivilligheten
1.
Frivillighet i dag - frivillighet om 20 år?
2.
Modellen «Aktive Lokalsamfunn» inkluderer 1 time
fysisk aktivitet hver dag i skolen
Hvordan jobber Drammen Idrettsråd med å inkludere
alle i idrettslagene
3.
• Frivillige organisasjoners eget ansvar
• Kommunenes, fylkeskommunens og statens ansvar
• Deltakelse i frivillige organisasjoner, effekt den enkelte/ samfunnet
Frivillighetens samfunnsverdi (ssb-tall fra 2014)
Frivilligheten totalt;
Buskerud; (5%-fylke/5.25 mill-269.000)
• 148000 årsverk årlig.
• 7400 årsverk årlig
• 34300 årsverk i idretten. (23%)
• 1715 årsverk i idretten.
• 71.0 milliarder årlig totalt.
• 3.9 milliarder årlig totalt.
• Idrettens bidrag 16.5 milliarder.
• Idrettens bidrag 830 mill.
Ansatte i frivilligheten
•Ansatte i frivilligheten bidrar med 103 milliarder
•Ansatte i frivilligheten i Buskerud 5.15 milliarder
https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-ogkonjunkturer/statistikker/orgsat/aar/2016-10-20
Trodde du at eldrebølgen bare koster penger?
I 2016 bidro pensjonistene med gratis arbeidskraft verdt 25 milliarder
kroner. Det viser i alle fall en analyse gjort på oppdrag av Statens
seniorråd.
13.800 årsverk på frivillig arbeid knyttet til organisasjoner, lag og
frivillighetssentraler.
32.000 årsverk på uformelt frivillig arbeid – som å hjelpe en gammel
tante eller nabo med snømåking eller handling.
=45.000 årsverk/25 milliarder
Helsedirektoratet publikasjon 02.2014
«Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet»
Innspill til departementets videre arbeid for økt fysisk aktivitet og redusert inaktivitet i befolkningen
Personer som er fysisk aktive, vinner i gjennomsnitt åtte kvalitetsjusterte leveår
(QALY) i et livsløpsperspektiv sammenlignet med personer som er inaktive.
Hvis andelen som er inaktive og utilstrekkelig aktive øker sitt fysiske
aktivitetsnivå til fysisk aktive vil, det føre til en potensiell velferdsgevinst på 406
000 QALYs per år, tilsvarende 239 milliarder kroner per år.
https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/2
92/Kunnskapsgrunnlag-for-fysisk-aktivitet-innspill-tildepartementet-IS-2167.pdf
Idrettens
totalregnskap
Opprettholde idrettens omdømme
«Når vaffelstekerne møter
markedsøkonomien»;
Hvordan støtte klubber som sliter?
Sverre Heimdal,
Norsk Friluftsliv.
Innlegg på Gjensidigestiftelsens årskonferanse 2017.
Fem hinder for et mer fysisk samfunn:
1.
2.
3.
4.
5.
Familien
Arealbegrensninger
Skolen
Samferdsel
Idretten
Idrettens utfordringer må vi løse alene.
Hvordan kan vi gjøre det?
Hva vil/kan være kommunenes,
fylkeskommunenes og statens oppgaver?
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rapport-statlig-idrettspolitikk-inn-i-en-ny-tid/id2503382/
Statlig idrettspolitikk inn i en ny tid!
•
1. I aldersbestemte klasser opp til junioralder bør alle særforbund fastsette og formidle en
anbefalt maksimumsgrense for kostnader med å delta i idrett i dette forbundet. Summen
bør inkludere medlemskontingent, treningsavgift, kostnader til utstyr og reiseutgifter.
•
2. Norsk idrett bør doble antall personer med funksjonsnedsettelse som er aktive
medlemmer i organisert idrett innen 2023.
•
•
•
•
•
7. Norsk idrett, på alle nivå, bør jobbe strategisk for at den i sin leder- og
trenerrekruttering speiler idrettens og samfunnets mangfold når det gjelder kjønn,
alder, etnisitet og funksjonsevne. Resultater bør måles og evalueres årlig i form av et
"mangfoldsbarometer".
•
8. Norsk idrett bør fastsette og implementere en tydelig strategi for hvordan norsk
idrett skal framstå som åpen, ærlig og verdibasert i alt sitt organisasjonsarbeid. Det
bør innarbeides en felles forståelse for hva en slik strategi innebærer i alle ledd. Det
bør være fullstendig åpenhet om all drift på alle nivåer i norsk idrett.
•
9. Norsk idrett bør synliggjøre det lokale, frivillige idrettsarbeidet på en bedre måte og
vise den samfunnsmessige betydningen dette arbeidet har. Det bør utarbeides et årlig
samfunnsregnskap som viser hva norsk idrett er, og hva idretten bidrar med.
•
10. Norsk idrett bør bygge ned barrierene mot medlemskap, arbeide for forenkling av
klubbhverdagen og inkludere nye idretter og aktivitetstrender.
•
11. Norsk idrett bør ha som mål å bli verdensledende innenfor treningsarbeid, både
for unge utøvere og i toppidretten. Det bør sikres at det kontinuerlig foregår en åpen
debatt om faglige og etiske spørsmål i norsk idrett.
3. Lokalidretten bør være en aktiv samarbeidspartner til skolen for å rekruttere barn og
ungdom til idretten, spesielt fra grupper som i dag har lav deltakelse.
4. Norsk idrett bør utvikle en strategi for livslang tilknytning til idretten, for eksempel
gjennom å rekruttere og motivere ungdom til å bidra som trenere, ledere og i
frivillighetsarbeid i idretten underveis eller i etterkant av egen idrettskarriere.
5. Norsk idrett bør være en pådriver for økt kunnskap om arealbehov, planlegging, bygging
og drift av idrettsanlegg, samt bidra til at det gjennomføres gode behovsvurderinger og
prioriteringer lokalt, regionalt og nasjonalt. Det overordnede målet bør være å legge til rette
for et godt idretts- og aktivitetsmangfold over hele landet.
6. Alle tingforsamlinger i norsk idrett bør ha 50 prosent kjønnsbalanse. I tillegg bør det
samlet sett være 50 prosent kjønnsbalanse i administrativ og politisk toppledelse i NIF,
særforbund, idrettskretser og særkretser. Dette bør være oppnådd innen 2023.
Aktive lokalsamfunn er vår betegnelse
på nærmiljøer,bygder og bydeler hvor
det tas et samlende initiativ for å høyne
innbyggernes aktivitetsnivå og
bidra til livslang idretts- og
aktivitetsglede
Aktive lokalsamfunn er et konsept formet i skjæringspunktet
mellom Idrettspolitisk dokument, strategiplan for
Buskerudidretten og Buskerud Fylkeskommunes «Strategi for
idrett og friluftsliv».
Samtidig er det betydelig inspirert av den Canadiske modellen
generelt og «Sport for life community» spesielt.
Med inspirasjon fra Canada, LTAD-modellen
En helhetlig aktivitetspolitikk der
målet er livslang idretts- og
aktivitetsglede og fundamentet
sikres gjennom en aktiv oppvekst
der skolen og frivilligheten
samarbeider om den enkeltes
mestring.
Idrettens bidrag - «Aktive Lokalsamfunn»
Lokalsamfunn, bygder og bydeler hvor det tas et samlende initiativ for mer fysisk
aktivitet for å bidra til livslang idretts- og aktivitetsglede.
SAMARBEID mellom idrettslaget, skolen, foreldre (FAU) og andre frivillige
organisasjoner. Klubbutvikling, særidrettene som aktivitetsutvikler, idrettskretsene
som fasilitator.
Fylkeskommuner og kommuner som sikrer gode rammevilkår for bærekraftige
modeller.
SAMMEN kan vi lykkes med daglig fysisk aktivitet for alle skolebarn – NÅ!
Første steg
Kartlegging
Mobilisering
Bevegelse
Mestring
Drammen IR og inkluderingskonsulent Janne Hafskjold
Banebrytende – Inspirerende - Kompetente
Lave terskler» om barnefattigdom, frivillighet og kommunens rolle
«
«Frivillighet og kommunens rolle ved tilrettelegging for frivilligheten«
Større, smartere og
sunnere
KOMMUNE
IDRETT
Idrettsglede
for alle
21.Feb 2017
Samarbeidet mellom Drammen Idrettsråd og
Drammen Kommune er definert gjennom tre avtaler
 Partnerskapsavtalen
 Samarbeidsavtalen
 Tilleggsavtalen
 Til idrettens totale inkluderingsarbeid har Drammen
idrettsråd mottatt kr. 750.000,- fra Drm Kommune
 Fra NIF mottok DIR Kr. 900.000,- til dette arbeidet for 2016
 samarbeidsavtale med Drammensskolen i forbindelse med
prosjektet «Aktivitetsskolen»
 Samarbeidsavtale med Drammen Introduksjonssenter om
Samarbeid i praksis mellom Drammen Idrettsråd
og Drammen kommune








KRA-prosjekt(kommunikasjon, relasjon-aktivitet)
Idrett for alle
Inkludering i idrettslag(277 nye medl)
«Skattkammeret»
«Kontingentfritakspiloten»(66 barn) «En god start»
Åpen Hall Fjell Bydel
Skole- klubb samarbeid
Utvikling av Aktivitetsskole (Læringsløp Drammen-Idrett/AKS)
Et nært samarbeid med skolen er en god start og noe vi er langt framme på i Drammen.
Slike samarbeid står godt til utlysningen av det nye folkehelseprogrammet for
kommunene:
https://helsedirektoratet.no/folkehelse/folkehelsearbeid-ikommunen/program-for-folkehelsearbeid-i-kommunene
Fritidserklæringen Oslo 7 juni 2017
«For å realisere erklæringen må alle barn, uavhengig av
foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, ha mulighet
til å delta jevnlig i minst en organisert fritidsaktivitet
sammen med andre»
Utfordring: Hvem tar regninga?
Fjørtoftutvalgets anbefalinger:
I aldersbestemte klasser opp til junioralder bør alle
særforbund fastsette og formidle en anbefalt
maksimumsgrense for kostander med å delta i idrett i dette
forbundet.
Summen bør inkludere medlemskontingent, treningsavgift,
kostnader til utstyr og reiseutgifter
«Barnet i fokus- idrett som verktøy?»
Idrett i endring?
 I hvor stor grad ønsker det offentlige og lene seg til
idretten og frivilligheten? Forventing til idretten?
Idrett som metode og virkemiddel for økonomisk og sosial
inkludering?




Kartlegging- tilrettelegge- gjennomføre- evaluere-Rapportere
Idretten(foreldre/frivillige/trenere som saksbehandlere?
Ansette idrettsledere med annen type kompetanse?
Idretten som arena for forebyggende barnevern?
Skal idretten gjøre det de er best på og overlate dette arbeidet til
kommunen/offentlige?
«Barnet i fokus- idrett som verktøy?»
Idrett i endring?
 Rekruttering av utsatte barn og unge er både en berikelse og
en byrde for idretten.
Idretten ønsker å videreutvikle samarbeidet med det offentlige.
Et godt samarbeid mellom skolen og idrettslaget lokalt er et godt
utgangspunkt.
Løsningene må vi finne i felleskap
Fokus på idrettsglede, mestring og fellesskap
sammen kan vi gjøre det mulig!
Banebrytende – Inspirerende - Kompetente