Hjorten nær Nordfjella – merking og
kunnskap om trekkmønster
Atle Mysterud
I dag
 Trekk hos hjort
 Mønstre
 Årsaker
 Nytt merkeprosjekt
rundt Nordfjella
 (Nytt prosjekt om
beregning av smitte hos
villrein i Nordfjella)
Forvaltning av trekkende bestander
 Delimiting functional management units
for partially migratory deer populations
(DeerUnit)
 NFR-Miljø 2015; 2014-2019

UiO, Nibio, NMBU, NINA



Norges Bondelag
Norges Skogeierforening
Lokale skogeierlag
Merking
Ering L. Meisingset,
Forsker, NIBIO
Andel trekkende
Hedmark
Buskerud
Rogaland
Møre & Romsdal
Sør-Trøndelag
Hordaland
Sogn & Fjordane
Distanse
Relativ andel
snitt: 27.5 km
Høy andel trekkende
&
Trekker lenger
Distanse i km
Tidspunkt
Andel
Vår: snitt 4. mai
Høst: snitt 15. sept.
maks
Varighet
Relativ andel
Vår
Bruker mer tid jo
lenger de trekker
Høst
dager
Trekker oppover i
høyden
9% lavere sommerområde
(Hedmark)
Snø presser hjorten ned om høsten
Men hvorfor ikke bli i lavlandet hele året?
H1. Den grønne bølgen
Fra kyst til innland
Vinter område
Sommer område
IRG – trekkende
Bischof, R., Loe, L.E., Meisingset, E., Zimmermann, B., Van Moorter, B., and Mysterud, A. 2012. A migratory northern ungulate in the pursuit of spring:
jumping or surfing the green wave? American Naturalist 180: 407-424.
Økning i ”tid med vår” (Δ IRG)
Resultat
►Trekk gir fordel– økt tilgang på gunstige vekststadier
►Sammenliknet med stasjonære
►Sammenliknet med om de hadde blitt i vinterområde
 Trekkende hjort følger den grønne bølgen
~ 80%
hastighet
surfing vs. jumping
hjorten
”Surfing”
plantene
Hvorfor merke hjort i Nordfjella dyr nå?
 Skrantesyke smitter både direkte og indirekte via
forurensning med prioner i miljøet

Smitten har «hoppet» mellom arter i USA
 Faren for overføring smitte fra villrein til hjort anses
stor

Hvor mye overlapper arealbruken av artene gjennom året?
 Hva er effekten av å slutte med vinterfôring på
arealbruk?

Vi kan bruke tidligere merkede individer som «kontroll»


20 dyr merket i Buskerud 2009-2010
Eventuelt data fra før nedstengning
Overlapp med reinsdyra
Ål og Gol
Hol
Elg
Rådyr
 >20 rådyr med GPS
 2009-2011
Hjort
Rådyr
Mysterud, A., Bischof, R., Loe, L.E., Odden, J., and Linnell, J.D.C. 2012. Contrasting migration tendencies of sympatric red deer and roe deer suggest
multiple causes of migration in ungulates. Ecosphere 3: e92.
Prosjekt: Hvor mange smittede?
 Mål 1: Hva er andelen smittede individer i Nordfjella
sone 1?
 Mål 2: Hvis det er smitte i Nordfjella sone 2, hva er
sjanse for at vi har oppdaget det?
 Samarbeid mellom Univ. i Oslo, Veterinærinstituttet (Viljugrein/Hopp) og
NINA (Rolandsen, Nilsen, Strand)
 Fått hjelp av Harald Skjerdal med data fra strukturtellinger, kalvetellinger og
minimumstellinger per sone
 Fellingstall
Hvithalehjort
0,16
0,14
hanndyr
Andel smittede
0,12
hunndyr
0,1
0,08
0,06
0,04
0,02
0
1.5
2.5
3.5
4.5-5.5
6.5-8.5
9.5-11.5
Alder
 Kunnskap fra USA
 Smitte 2-3* høyere hos hanner enn hunner


(ikke alltid – og reinsdyr annen sosial struktur)
Smitte øker med alder opp til en viss grense hos hanndyr
Samuel & Storm. 2016. Chronic wasting disease in white-tailed deer: infection, mortality, and implications for
heterogeneous transmission. Ecology 97:3195-3205.
Nordfjellastammen 2016 (sone 1)
Jakt: 291 felte dyr
81
111
11
76
Før jakt:
Minimum 2284 dyr
12
Etter jakt:
Minimum 1994 dyr
505
586
809
voksne simler
698
åringssimler
voksen bukk
åringsbukk
201
190
kalv
200
488
188
412