Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Utfordringer med forvaltningen av hjort i Agder Erling L. Meisingset Bioforsk Bygland, 05.03.2015 Felt hjort i Norge 1950-2013 Bestandsutvikling – hjortevilt –antall felte Rovdyr Klima Retta avskytning Det har vært en betydelig spredning av bestanden også! Romlig fordeling av felt hjortevilt - 2010 Elg Hjort Rådyr Hjortejakta er spennende! Litt mer kjøtt på beina… Jakta etter hjorten Andel felt på Innmark – Møre & Romsdal Andel felt på Innmark – Oppland Andel felt på Innmark – Aust-Agder Når blir hjorten skutt? Fullmåne Særtrekk ved hjorten Felt hjort i Aust-Agder Aust-Agder: 5987 km² 2013: 256 dyr felt 0,44 dyr/10 km² Tingvoll: 307 km² 2014: 515 dyr felt 16,8 dyr/10 km² Betydelige forskjeller i bestandstetthet Antall felt dyr pr km2 på valdnivå (2010) Fint landskap for hjorten! Fordeling i avskytningen i Aust-Agder 4,0 200 3,5 180 160 3,0 Kolle/bukk Forutsetninger: • Vekst ca 4-6 % årlig • Avskytning som i dag. • Dobling av bestanden – ~ 12 år 140 2,5 120 2,0 100 1,5 80 60 1,0 40 0,5 20 0,0 0 Start 1 2 3 4 Kolle pr bukk 5 6 7 8 Bestandsstørrelse 9 10 Bestandsstørrelse Prognose! Hva er mulige scenarier? Prognose! Hva er mulige scenarier? 4,0 120 3,5 100 Kolle/bukk 3,0 80 2,5 2,0 60 1,5 40 1,0 20 0,5 0,0 0 Start 1 2 3 4 Kolle pr bukk 5 6 7 8 Bestandsstørrelse 9 10 Bestandsstørrelse Forutsetninger: • 0 vekst • Avskytning som i dag. 4,0 200 3,5 180 160 3,0 Kolle/bukk Forutsetninger: • Vekst ca 4-6 % årlig • Avskytning: mer kalv, færre koller. • Dobling av bestanden – ~ 11 år 140 2,5 120 2,0 100 1,5 80 60 1,0 40 0,5 20 0,0 0 Start 1 2 3 4 Kolle pr bukk 5 6 7 8 Bestandsstørrelse 9 10 Bestandsstørrelse Prognose! Hva er mulige scenarier? Den store X …. •Hvor stor er bestanden? Hjorten kommer!! Forutsetninger i Agder • • • • Mye godt areal for hjorten Gode klimaforhold for hjort Liten, men sannsynligvis økende vinterbestand av hjort En middels elgbestand og en tett rådyrbestand!? Forvaltning av hjorten • Tenk hjorteforvaltning og jakt på hjort – ikke lag det bare være et vedheng til elgen (eller rådyret!) • God kunnskap om bestandene (vekst/størrelse, sammensetning, utvikling i vekt og produksjon, mv gjennom sett hjort, tellinger, vektregistrering, etc) • Bestandsutvikling og avskytningen – sett klare og etterprøvbare mål. Avskytningen må stå i stil med ønsket utvikling og tilpass kvoter og avskytning til lokale forhold. • Skala i forvaltningen – forvalter vi i dag bare bitene i forvaltningspuslespillet hver for seg uten å se sammenhenger og større områder (hjortens leveområder?) i sammenheng? • God kommunikasjon mellom leddene i forvaltningssystemet – samkjøring av både mål, strategier, kunnskap og informasjon. • Jegerkultur Hjort og elg!! Konkurranse eller fredelig sameksistens? Typer av konkurranse • • Interaksjons-/direkte konkurranse Utnyttelses-/indirekte konkurranse Konkurranse! Dette er mitt gras – pell deg vekk! Utnyttelses - konkurranse Teori: 3 forutsetninger: 1. 2. 3. Overlapp i habitatbruk Overlapp i diett Ressurser er begrensende Konkurransen må ha en effekt på reproduksjon og dødelighet. Ikke nok at de lokalt unngår hverandre. Hofmanns beiteklassifisering: • Andelen gras i dietten avgjørende for tilpasninger Konklusjon hjort vs elg: • Det kan oppstå konkurranse mellom elg og hjort i enkelte vinterbeiteområder hvor begge artene er tilstede • Hjorten og elgen vil i mange kommuner velge ulike vinterbeiteområder • Det er sannsynlig at hjorten og elgen vil kunne leve side ved side i mange habitater fordi dietten er forskjellig. Takk for oppmerksomheten! Antall hjort merka med GPS halsbånd 2005-2013 Region Koller Bukker Begge Møre og Romsdal/Sør-Trøndelag 139 78 217 Sogn og Fjordane 110 17 127 Hordaland/Sogn 75 38 113 Rogaland 31 0 31 Buskerud 22 1 23 Hedmark 45 0 45 422 134 556 Sum Hjortmerk – 318 dyr med kun øremerker i tillegg Sesongtrekk - hjort 47 km Sommer Høst Vinter Trekkende bukk 101 km Vinter Sommer Stasjonær bukk Data fra HjortAreal – Koller Andel trekkdyr Bukker Hva er mekanismene eller driverne bak partiell migrasjon? Hvis alle behov kan dekkes hjemme hele året: Hvorfor ikke bli «hjemme»? Mykje gras her gitt!! Hva er viktig for en bukk? • Et enkelt sinn? Før 3 år  Mat Etter 3 år  Damer og mat Alle aldre  Overleve Hva er viktig for ei kolle? • Ikke fullt så enkelt sinn?? Før 2 år  Mat Etter 2 år  Mat og avkom Alle aldre  Overleve! Utfordringer – Trekkende dyr! Winter Summer 101 km Andel migrerende per studieområde Hjortene trekker til høyereliggende sommerområder Hjortens bruk av høydegradienten gjennom året Distribution of migration distances Hva så med innmarka? Borkgnag på gran. Vinterskade. Borkflekking av gran. Sommerskade. Skala i forvaltningen