1. No category

Energimontør
ARBEID ERGONOMISK
Ergonomi fakta
Planlegging og tilrettelegging som energimontør
Ergonomi i arbeidsdagen
Slik kan man redusere belastninger:
Arbeidsstedet skal innrettes slik at det passer til det arbeidet som skal utføres, og til de
personene som skal utføre arbeidet. Det er også viktig å innrette arbeidsplassen slik at
man kan benytte hjelpemidler.
Planlegg arbeidsoppgavene for å unngå tunge løft eller ensformige arbeidsoppgaver.
Arbeidsredskaper og maskiner skal passe til oppgaven og til de personene som skal bruke
dem. Gode verktøy og gode hjelpemidler vil både øke sikkerheten og minske
belastningen. Dette vil videre øke effektivitet og kvaliteten på det arbeidet som utføres.
Skap god variasjon i arbeidet. Dette bør gjøres gjennom god samhandling med kollegaer
eller at man veksler mellom ulike arbeidsoppgaver. Dette tilrettelegger for at man ikke
belastes uheldig over tid.
I SJA bør det også være beskrevet hvordan arbeidsmiljøet er sikret i forhold til de
arbeidsprosesser som kan gi risiko for overbelastning og arbeidsskader.
Muskel og skjelettplager
Ergonomi og krav til arbeidsmiljøet
Målet med å fokusere på ergonomi, er å redusere feilbelastning og overbelastning på
kroppen. Selv om fysisk aktivitet og riktig belastning er sunt for oss, er det likevel viktig å
unngå tungt og ensformig arbeid.
Tunge løft, tidspress og belastende arbeidsstillinger over tid ses på som uheldig og kan
føre til overbelastning på kroppen.
Muskel og skjelettplager er den største årsaken til sykefravær i arbeidslivet. En god del av
disse plagene skyldes arbeidsplassen og overbelastning.
God ergonomi på arbeidsplassen handler blant annet om å tilrettelegge arbeidet, samt å
organisere seg på en måte som er hensiktsmessig. Man skal også tilrettelegge for
arbeidstakere som allerede har muskel og skjelettplager. Det er laget vurderingsmodeller
som viser når arbeidet kan medføre risiko for helseplage. Trykk her for å lese mer om
modellene.
Arbeidstempo/tidspress
Det er ganske vanlig at vi ved travle tider glemmer å fokusere på gode arbeidsstillinger,
riktige forflytninger av utstyr eller tar nok pauser under arbeidsdagen. Når det er tidsfrister
er det lett å tenke at "vi skal bare gjøre ferdig arbeidet" så kan vi ta vare på oss selv
etterpå. Dette kan noen ganger føre til at personer som allerede har plager blir
overbelastet, eller at risiko for skader øker. Ingen er tjent med at man blir skadet eller syk
grunnet overbelastning og tidspress. Dette går ut over kollegaer, kundene og ikke minst
deg selv. Det er viktig å fokusere på følgende:
Utfør alltid sikker jobbanalyse
Ta nødvendig hvile og pauser selv om det er travelt.
Bruk tilgjengelige hjelpemidler for å unngå stor belastning.
Ha god dialog med leder og verneombud dersom arbeidstempo oppleves for belastende
Ta deg tid til å diskutere god HMS og ergonomi selv om det er travelt.
Risiko for belastningsplager
Muskel og skjelettplager kan skyldes:
Arbeidets varighet pr. dag, uke eller år
Hvor ofte man gjentar belastende oppgaver
Hvor stor kraftbruken er samt arbeidsstillingene.
Ensidig gjentakende arbeid
Statisk holde-og bærearbeid
Arbeid i fastlåste arbeidsstillinger
Arbeid som stiller krav til oppmerksomhet-, konsentrasjon og syn.
Arbeidsplassens innretning
Belastningsplager
Plager som følge av ensidig eller belastende arbeid kan henge sammen med:
Langvarig spenning av musklene
Trykk på, eller strekning av, vev
Påvirkning av blodforskyvning eller nerver.
Skadene kommer oftest i kroppens muskler, sener, ledd og tilhørende kar og nerver.
Skadene ses oftest i nakke, skuldre, armer og hender, men kan oppstå i alle områder av
kroppen. Ensidig belastende arbeid kan også være årsak til:
Stress
Psykisk tretthet og nedsatt opplagthet.
Dersom man opplever plager som her er nevnt, selv eller blant kollegaer, er det på høy tid
å undersøke belastningene i arbeidsdagen nærmere. Ved ønske om bistand til nærmere
undersøkelser bør man involvere følgende:
Nærmeste leder
HMS ansvarlige i virksomheten(f.eks. verneombud)
Bedriftshelsetjenesten
Disse kan ofte bistå med tips, råd og forebyggende tiltak som kan være med på å
forebygge sykdom og fravær.
Har man et eget ansvar?
Eksempler som innebærer eget ansvar for arbeidsplassen er:
Å planlegge sitt arbeid
Å gi forslag til forbedringer
Som yrkesarbeider skal man kjenne sine egne forutsetninger, fysisk og yrkesmessig.
Dette innebærer at man kjenner sine begrensninger og ikke overskrider dem.
Når trenger jeg å ta en pause?
Hvor mye kan jeg bære?
Sier jeg fra dersom noe er feil eller for tungt?
Fungerer samarbeidet om krevende oppgaver?
ARBEIDSSTILLINGER
Unngå for stor belastning
Planlegg arbeidet før du begynner slik at du helt kan unngå belastende arbeidsstillinger.
Bruk alltid tekniske hjelpemidler der det er plass og mulighet for det.
Varier mellom forskjellige typer arbeidsoppgaver og arbeidsstillinger.
Unngå å arbeide over skulderhøyde og under knehøyde
Unngå, så langt det er mulig, å arbeide liggende,- på huk eller knesittende over lengre
perioder.
TUNGT ARBEID
Tungt arbeid
Helseplager ved tungt arbeid: Særlig over tid, kan tungt arbeid føre til slitasjeforandringer i
rygg, hofter og knær. Tunge enkeltløft kan også gi akutte plager og økt risiko for ulykke.
Unngå tunge løft: Ved enkelte arbeidsoppgaver vil det være fornuftig å unngå å løfte tungt
og heller bruke tekniske hjelpemidler. Dette gjelder særlig løfting eller bæring av materialer
man skal benytte under arbeidsdagen. Bruk maskiner til transport Bruk for eksempel lift,
byggeheis, transportør eller teleskoplesser til å heise materialer opp eller ned. Dette
gjelder også ved transport av avfall. Sørg for god plass og adgangsforhold: Få levert
materialer og elementer så nært arbeidsstedet som mulig. Plasser materialer og utstyr på
en slik måte at det er plass til transport og bruk av tekniske hjelpemidler. Få levert
gipsplater, vinduer og annet slik at de kan håndteres i den rekkefølge de skal benyttes, og
slik at de ikke behøver å bæres for langt.
Å vurdere risiko for helse ved løfting/bæring
To generelle råd om løft:
Unngå å løfte og bære mer enn høyst nødvendig. Bruk kraner, lifter, vogner og andre
hjelpemidler i stedet.
Hvis du er i tvil om du klarer løftet skal du ikke løfte. Før du løfter, bør du alltid vurdere
gjenstandens vekt, om du kan få ordentlig tak med begge hender, og om du kan løfte med
en god arbeidsstilling.
Vurdering av løft Løft tett inntil kroppen er i praksis sjelden mulig, med mindre det feks
benyttes bæreseler, og derfor inngår dette ikke i vurderingsmodellen
Utføres løftet i vurderingsmodellens grønne sone, vil løftet som utgangspunkt ikke
betraktes som helseskadelig.
Et løft som ligger i rød sone vil alltid betraktes som helseskadelig og kan innebære en
akutt fare for ryggskade. Derfor skal det umiddelbart gjøres tiltak for å redusere denne
risikoen. Ligger løftet i den gule sonen, kan dette også være helseskadelig særlig om
andre faktorer ut over vekt og avstand til kroppen forverrer løftet. Løft som havner i den
gule sonen skal derfor alltid undersøkes nærmere. I første omgang dersom følgende
forverrende faktorer er tilstede:
Framoverbøyd rygg
Vridd eller asymmetrisk belastning av ryggen
Løftede armer
Hvis ikke minst en av de ovenfornevnte forverrende faktorer er tilstede ved løftet, vil løftet
normalt ikke betraktes som helseskadelig. Hvis minst en av de ovenfornevnte faktorer er
tilstede, skal løftefrekvens og varighet på løftet også tas med i vurderingen. Den samlede
løftemengde Den samlede daglige løftemengde skal ikke overskride 10 tonn for den
enkelte(i stående arbeid). Grensen gjelder for løft tett inntil kroppen og under optimale
forhold. Den samlede løftemengde nedsettes til henholdsvis 6 og 3 tonn ved løft i
underarms- eller 3/4 armavstand.
Ergonomisk
arbeidsplassvurdering
ARBEIDSSTILLINGER
Stolpe arbeid og statisk muskelbruk
Arbeidet krever konsentrasjon og gjør at man til tider er anspent i
muskulatur særlig i legger og rygg. Årsaken til at dette kan være utfordrende er at nevnte
muskulatur arbeider statisk og uten særlig mulighet for avspenning underveis. Det er også
viktig at man ikke blir stående skjevt under dette arbeidet. Dersom man blir stående skjevt
over tid vil dette føre til særlig belastning på den ene siden av rygg og hoft samt det ene
benet. Varighet: Dersom man blir stående i svært lang tid bør man vurdere å klatre ned for
å ta en pause underveis. Noen foretrekker å gjøre ferdig arbeidet når man først har klatret
opp i stolpen. Dette kan føre til at man blir stående i nevnte stillinger i timer eller for lang
tid. Dette vil kunne føre til belastningsplager i nevnte muskelgrupper.
Stolpe arbeid og kabeltrekking
Utfordring til muskulatur ved tung trekking vil særlig gå på skuldre, hender og rygg. Bena
er "fastlåst" i stolpen noe som lett fører til at korsryggen også blir vridd under trekkingen.
Pass på så langt det er mulig at kabel ikke blir dratt gjennom busker eller trær. Slik
motstand vil kunne gjøre kabeltrekkingen uhensiktsmessig tungt. Benytt gjerne
hjelpemiddel som "jekker" kabelen igjennom.
Det er også
en fordel at man samarbeider med denne oppgaven. Bildet under viser kollega på bakken
som bistår med å dra kabel samtidig som dette gjøres oppe i stolpen
Skifte av Trafo
Tradisjonelt har trafoer blitt forflyttet ved hjelp av skyving/trekking eller bruk av spett. Dette
kan medføre belastende arbeid for hele kroppen og særlig skuldre, armer og rygg. I tillegg
vil løfting og bæring av trafokabler kunne være tungt. Særlig dersom disse bæres eller
holdes ut fra kroppen eller over tid.
Bildet viser eksempel på bruk
av spett for å skyve trafo på gulvet.
Alternativ til denne metoden er å benytte taljer
og kroker festet i veggen samt benytte maskinkraft der dette er mulig.
Det er viktig at man er flere medarbeidere i dette arbeidet.
Variasjon hvor man veksler på ulike oppgaver er et viktig fokus for å kunne unngå ensidig
belastning. Man bør også fokusere på å ta hyppige pauser ved behov. Særlig dersom
dette arbeidet foregår på nattestid.
Arbeid i trange rom
Utfordring for kroppen: Det knyttes ofte helsemessige utfordringer til arbeid hvor det er
begrenset plass. Disse utfordringene går gjerne på muligheten for å kunne benytte gode
hjelpemidler eller finne gode arbeidsstillinger. For eksempel er det kjent at knestående
arbeid påvirker knærne og kan medføre muskel og skjelettplager ved langvarig belastning.
Det anbefales ikke at man står på kne eller huk lenge sammenhengende under
arbeidsdagen. Arbeid i på slike steder krever ekstra stor oppmerksomhet og planlegging
Følgende punkter bør gjennomgås før man igangsetter arbeidet:
Planlegg og forbered arbeidet nøye
Vurder om lokalets tilstand fører til fare for store fysiske belastninger.
Vurder om det er god nok tilgang på frisk luft.
Utarbeid en arbeidsplassvurdering og gjennomfør tiltak på bakgrunn av denne.
Vurder om man kan benytte hjelpemidler på en god måte.
Utarbeid en vaktplan med tidsbegrenset arbeidstid
Sørg for at ansatte har kontakt med andre utenfor plassen og med hverandre.
Håndgraving
Håndgraving skal minimeres så mye som mulig ved bruk av tekniske hjelpemidler. Der
håndgraving ikke kan unngås skal arbeidsdagen tilrettelegges slik at dette blir forsvarlig i
forhold til helse og sikkerhet. Man bør særlig være oppmerksom på og redusere følgende:
Fremoverbøyd rygg
Fremoverbøyd rygg og vridning under håndgraving
Risiko for uventede belastninger, for eksempel ved at man sklir eller snubler
At man blir våt og kald på bena slik at følelse med underlaget reduseres.
Dersom håndgraving ikke kan unngås bør man tenke på at:
Hver ansatt ikke håndgraver mer enn 2-3 tonn pr dag og at belastning fra håndgravingen
fordeles over flere timer
Dårlige arbeidsstilinger øker risiko ved løfting av jord eller masse manuelt. Sørg for at:
Du har god arbeidsteknikk
At du kan variere eller rotere mellom ulike arbeidsoppgaver.
At arbeidsstedet er ryddig og lett å ferdes på
At materialer blir plassert i nærheten av der arbeidet skal utføres
Bedriftshelsetjenesten kan bidra i det forebyggende arbeidet og med innspill på hvordan
redusere belastninger knyttet til tungt eller ensformig arbeid.
Kobling av K-Kasser
Motorsag og belastning
Bruk av motorsag benyttes ofte ved rydding av skog når skogsmaskiner ikke kommer
til. Det er viktig å benytte sag som er godt tilpasset den jobben som skal utføres. Stilling
og handgrep på saga Grunnregler Bruk ei stødig, bredbeint fotstilling som gir balanse og
bevegelsesmuligheter. Ved å bøye lett i knærne, oppnås et lavere tyngdepunkt og ei
stødigere og mer bevegelig stilling. Søk nærkontakt med sagkroppen og unngå å løfte
saga unødvendig. Dette kan en oppnå ved å støtte saga mot kropp, lår eller stamme. Når
motorsaga brukes, skal den alltid holdes med begge hendene. Grepene på handtakene
skal være løse, men samtidig stødige. Venstre hand: Et løst og ledig grep i fremre handtak
med tommelfingeren alltid under bøyla. Dette er viktig i tilfelle kast på saga. Høyre hand:
På bakre handtak. Grepet skal være løst slik at når saga vendes fra side til side, er det lett
å veksle på å bruke pekefinger og tommelfinger på gassen. Skjær aldri med sverdtuppen
fordi det skaper fare for kast. Ved forflytting skal sverdet plasseres på motsatt side av
stammen. Ved lengre forflytting skal saga stanses eller kjedebremsen kobles inn. Bruker
av motorsag skal daglig føre tilsyn med saga, og kontrollere at alle verneinnretninger og
saga ellers er i orden. Saga skal ikke brukes dersom disse ikke er i orden. Vibrasjoner er
også et viktig tema ved bruk av motorsag. Ulike motorsager har ulike vibrasjonstall og
belaster derfor ulikt. Det er viktig at man setter seg inn i hva slags vibrasjoner de ulike
maskinene har.
Eksempel: Stihl (MS 880) har
en vekt på 9,8 kg, et vibrasjonstall på 8,9 m/s2. og støynivå på 103 dB. Dette betyr
dermed at man sammenhengende når grenseverdi etter 2 timers bruk på en dag. Dette
betyr videre at man etter to timers bruk ikke har lov til å bruke sagen mer den
arbeidsdagen fordi fare for å utvikle nummene eller hvite fingre er stor. I tillegg ser vi at
det er svært viktig at riktig hørselvern benyttes under arbeidet.
Boring i tak
VARMT OG KALDT VÆR
Arbeid i kaldt vær
Ved arbeid i kulde og hvis det blåser er det ikke nok bare å ta en titt på termometeret. Den
«effektive temperaturen» kan være lavere enn termometeret viser. En måte å framstille
vindeffekten på er å regne om de aktuelle temperatur- og vindforhold til en «effektiv
temperatur» eller «følt temperatur». Dette er ingen temperatur som kan måles med et
termometer; det er en måte å tallfeste den kombinerte effekten av vind og (lav) temperatur
slik at vi kan handle fornuftig. Vindavkjølingsindeks: I tabellen under sier fargene noe om
når faren for forfrysninger øker. 0 til -10: Liten faregrad men kan oppleves ubehagelig for
kroppen.Kle deg varmt med tanke på utendørstemperaturen -10 til -25: Moderat faregrad.
Fare for hypotermi uten beskyttelse over tid. Husk lue, votter og vindtette ytterplagg. -25 til
-50: Stor faregrad. Fare for forfrysninger. Pass på nese, fingre og tær. Kle deg varmt og ha
gjerne flere lag med vindtett yttertøy. (Kilde Metrologisk institutt. Met.no) Eksempel:
Hvis temperaturen er -5˚C, og vindhastiheten er 13,5 m/s - så vil temperaturen føles som
om man befinner seg i 15 minusgrader.
Det er viktig at temperaturen
under arbeidsdagen passer til den fysiske belastning man utsettes for, og de
arbeidsmetodene man har. Ved at bygninger, telt, brakker og liknede varmes opp,
tilrettelegger man for at arbeidsdagen blir komfortabel til tross for kaldt vær. Ved fysisk
arbeid vil normalt temperaturer rundt 10 grader være passende. Ved stillesittende arbeid,
som på kontor, anbefales temperaturer over 20 grader . I mange tilfeller kan man ikke
regulere temperaturen ettersom arbeidet foregår utendørs. Da skal arbeidsgiver sørge for
at ansatte benytter passende arbeidstøy.
Bekledning ved kaldt vær
Bekledning nærmest kroppen er viktig å tenke på under kalde arbeidsdager. Arbeidstøyet
skal ha god passform, ha en isolerende effekt, slippe igjennom vanndamp og være
vindtett. Kle deg gjerne i 3 lag:
Undertøyet er det innerste laget
Utenpå har man et isolerende mellomlager
Det ytterste laget skal beskytte mot regn, vind og snø, samtidig som det lar fuktigheten
innenfra trenge ut og fordampe.
Ved arbeid i kulde er det viktig å sikre at man, ved for eksempel fremoverbøyd arbeid,
ikke får glipper i korsryggen. Velg derfor jakker med forlengelse som går over korsrygg og
setet. Vedlikehold arbeidstøy på lik linje med verneutstyr forøvrig. Ved tilfeller av kulde og
sterk vind bør man også i enkelte tilfeller vurdere kortere arbeidstid.
Når det er varmt på arbeidsplassen
Det er ingen lov eller forskrift som beskriver faste temperaturgrenser på arbeidsplassen.
Likevel anbefales det at man unngår arbeid over 26 varmegrader over lengre perioder.
Foregår arbeidet innendørs kan man vurdere følgende:
Om ventilasjonsanlegget kan justeres.
Om det er mulig å få til solskjerming
Om utstyr som avgir varme kan flyttes unna arbeidsstedet.
Bruk av vifter eller annen kjøling.
Foregår arbeidet utendørs kan man vurdere følgende:
Om det kan benyttes lettere klær, slik at man lettere får avkjøling.
Om det er mulig å få til solskjerming
Bruke vifter eller andre kjøleanordninger
Mulighet for jevnlig avkjøling med bruk av vann.
Huske på bruk av solkrem
For arbeid både innendørs og utendørs kan man vurdere kortere arbeidsdager, hyppigere
pauser, eller forskjøvet arbeidstid. Man må også huske på å ha konstant tilgang på
væske, slik at man opprettholder væskebalansen i kroppen. Alle virksomheter bør ha et
bevisst forhold til høye temperaturer. Ansatte, verneombud og ledelse bør diskutere
utfordringene, og gjøre vurderinger for å redusere belastning for arbeidstakerne.
HMS kurs og film
ERGONOMISK ARBEIDSPLASSVURDERING
Kartlegging for Energimontører
Støy og helse
ERGONOMI
Løfting, bæring og arbeidsstillinger
Skyv og trekk
Variasjon og bruk av hjelpemidler
Tips og råd
HVORDAN HØRSELEN FUNGERER
I det daglige oppfatter øret alt fra knapt hørbare til svært høye lyder. Øret kan oppfatte
lydnivå og avstand samt finne retningen til lydkilder med stor grad av nøyaktighet.
Lydstyrke måles i desibel (dB). Desibel er en skala som angir lydstyrke. Den har sitt
nullpunkt (0 dB) som nedre terskel og et toppunkt på 140 dB som øvre grense for hørbar
lyd. Dersom øret blir utsatt for sterk støy kan man pådra seg en hørselskade. I Norge er
grensen for arbeidsstøy 85 decibel. Hørselen er den eneste av sansene våre som er
konstant aktiv - selv når vi sover.
Hørselstap
En støyskade er en skade på hørselsnerven og kan oppstå ved kortvarige episoder med
svært høy lyd, men kan også oppstå dersom man oppholder seg lenge i et arbeidsmiljø
med relativt høy lyd. Tap av hørsel: Det er kjent at kraftig støy er skadelig for hørselen. I
tillegg til at enkelte er genetisk betinget kan enkelte kjemikalier (løsemidler) og rusmidler
gjøre at man blir mer utsatt. Hørselstap og tinnitus (øresus) er vanlig ved hørselsskader.
Når både støynivået og tiden økes er man mer utsatt for å få en hørselsskade. 3 desibel
regelen: Dersom støynivået øker med 3 desibel så dobles lydtrykket som når øret. Dette
betyr at man får samme støydose med halvparten av tiden. Følgende faregrenser er en
pekepinn for oppholdstid: 85 dB - 8 timer 88 dB - 4 timer 91 dB - 2 timer 94 dB - 1 time
100 dB - et kvarter 112 dB - et minutt 115 dB - 30 sekunder
STØY
Kan skade mer enn hørselen
Støy kan blant annet:
påvirke hjerte og karsystemet.
gi høyere blodtrykk.
bidra til muskelspenninger, fordøyelsesbesvær med mer.
påvirke ufødte barn.
bidra til stress, selv når lydnivået er relativt lavt.
virke irriterende, trettende og redusere konsentrasjonsevnen og oppmerksomheten.
Økt risiko for ulykker Støy øker også risikoen for ulykker:
Støy gjør det vanskeligere å høre og forstå signaler riktig.
Fare- og varselsignaler kan overdøves.
Arbeidstakere kan distraheres.
Støy bidrar til stress, noe som øker belastningen og risikoen for at det gjøres feil i arbeid
som krever oppmerksomhet.
Det er viktig å være oppmerksom på den økte risikoen for ulykker når man foretar
risikovurderinger av støy.
Hvordan redusere risiko for helseskade
For å beskytte deg mot helseskadelig støy skal det vurderes risiko for helse og sikkerhet
forbundet med støyen. Bruk av riktig hørselvern er også en svært viktig del av dette
arbeidet. I Forskrift om tiltaks- og grenseverdier er det satt grenser for hvor høyt
lydtrykknivå man kan ha i arbeidsmiljøet. I bygg og anlegg ser man ofte at støynivået
ligger over 85 desibel under arbeidsdagen. Støymåling
Dersom det er usikkerhet knyttet til hvor høyt støynivå man har på arbeidsplassen men at
det er er grunn til å anta at de anbefalte verdiene i støyforskriften overskrides, skal
arbeidsgiver sørge for at det blir foretatt støymålinger. Disse skal gjøres av personell med
nødvendig kompetanse og utstyr. Bedriftshelsetjenesten og yrkeshygienikere kan bistå
med dette. Når man ser på hvor mye arbeidstaker faktisk er utsatt for støy skal det også
tas hensyn til hvor mye det personlige hørselvernet faktisk demper støyen. Valg av
hørselvern Når du skal velge hørselvern må du først skaffe tilveie informasjon om støyens
karakter: Lydnivå dB(A), varighet, frekvensinnhold (Hz) og eventuelle innslag av impulslyd.
På den måten kan du velge så riktig beskyttelsesnivå som mulig. Viktig med riktig
demping Det er viktig å velge et hørselvern som ikke «overdemper». Da kan du miste
kontakten med omgivelsene og for eksempel ikke høre varselrop. Samtidig skal det holde
den skadelige støyen ute. Vi tåler bare en viss mengde støy per dag uten å risikere å
utvikle hørselskader. Faktorer som påvirker forholdet er støyens intensitet og tiden vi
oppholder oss i det støyende miljøet. Eksempelvis påvirkes vi like mye av 15 minutter i
100 dB(A) som 8 timer i 85 dB(A). Vær også oppmerksom på at hørselen din påvirkes av
støy. Et godt tilpasset hørselvern har et lydnivå på rundt 70dB(A) i øreklokken. Da blir du
heller ikke isolert fra all lyd. Husk at det skal være mulighet for å oppfatte lyd i
omgivelsene selv med hørselvern på. Riktig valg av beskyttelse gir betydelig større
mulighet for at hørselvernet brukes hele arbeidsøkten. Dette er en forutsetning for at man
skal oppnå ønsket beskyttelseseffekt. Selv kortere tids «slurv» kan redusere effekten av
hørselvernet kraftig.
Helseoppfølging ved støyende arbeid
Oppfølgingen gjøres for eksempel av bedriftshelsetjenesten som innrullerer
arbeidstakerne i et hørselsovervåkningsprogram. Hensikten med å følge opp dette er å
sikre at hørselen ikke forandrer seg negativt over tid. Dette skal videre gjøres jevnlig og ut
fra både risiko og helsetilstand. Hyppighet:
Det anbefales at første kontroll gjennomføres så snart som mulig, dog senest 6 måneder
etter ansettelse.
Det anbefales at oppfølgende kontroll gjennomføres etter 1 år, deretter med intervaller
som er tilpasset risiko for hørselsskade. Intervallene tilpasses bl.a. helsetilstand og
eksponering for støy, men skal ikke skje med lengre intervaller enn 3 år.
Vibrasjon
ARBEIDSSTILLINGER
Kabeltrekking fra trommel
Bildet viser et eksempel på hjelpemiddel hvor kabeltrommel
settes oppe på 4 roterende skinner når kabel trekkes ut.Gjennom å rotere kabeltrommel vil
man benytte lite krefter for å få ut kabel. Fordelen med dette hjelpemidlet er at man kan ta
det med overalt og der hvor man f.eks ikke har større maskiner å hjelpe seg med. Under
dette arbeidet er det viktig at man er to som jobber sammen. Her ser vi eksempel på at en
medarbeider støtter trommel mens den andre trekker kabel ut.
Alternativ til dette og hvor mye kabel
skal ut vil det kunne være hensiktsmessig å benytte liknende eksempel som vist under:
Unngå belastning ved knestående arbeid
Det vil som utgangspunkt være viktig å fokusere på å organiserer
dagen slik at man kan variere mellom ulike type oppgaver under arbeidet. Unngå
knestående arbeid i lange perioder av arbeidsdagen. Dette slik at belastning på knær og
rygg ikke blir for store Når du arbeider på bakken kan arbeidsstol eller "krakk" være
avlastende både for knær, hofter og rygg. Bildet viser arbeidsstol innendørs med dreibare
hjul som gjør at man enkelt forflytter seg under arbeidet.
FYSISK AKTIVITET OG TRENING
Om trening
Når man har en fysisk krevende jobb tenker noen at man ikke trenger å trene utenom
arbeidstiden, og at man får nok trening gjennom arbeidet. Dette er nødvendigvis ikke
riktig. Arbeidstakere innen bygge og anleggsbransjen har ulike fysiske krav ut fra yrke og
arbeidsoppgaver og det er viktig å ta hensyn til individuelle forutsetninger. Med dette
menes for eksempel at en som er 60 år ikke har samme fysiske kapasitet som da han var
20 år. Dette kan imidlertid utjevnes ved regelmessig trening. Effektene av fysisk trening er
mange og godt kjent. I tillegg til de mest kjente fysiske effekter som økt muskel styrke og
kondisjon vil det også være viktig for bygge- og anleggsarbeidere at for eksempel
koordinasjon, balanse og reaksjonsevne utvikles. Følelse av økt velvære er også
forbundet med regelmessig fysisk aktivitet, søvnkvaliteten blir bedre og
depresjonssykdommer reduseres. Dessuten opprettholdes vår evne til å planlegge og
koordinere oppgaver, samt at selvfølelsen øker. Under finner du treningsprogramer med
tips innen styrke, bevegelighet, kondisjon og balanse. Øvelsene er relatert til bygg- og
anleggsarbeiderens arbeidshverdag.
Morgenoppvarming
Tøyninger
Styrketrening
Trim og øvelser på arbeidsplassen
Hjelpemidler
VIBRASJON
Hva er hånd og arm vibrasjoner?
Bormaskiner, vinkelslipere, motorsager, kjøretøy, meiselmaskiner og liknende er
eksempler på håndholdt verktøy som vibrerer. Vibrasjonsstyrken: Vibrationsstyrken
uttrykkes som akseleration og oppgis i m/s². Vibrasjonsstyrken handler om hvor mye
maskinen rister og det er denne ristingen som forplanter seg i hendene og armene. Når
maskinens vibrasjonsstyrke overstiger 2,5 m/s² skal leverandøren opplyse om dette.
Skadelig påvirkning: Første tegn på skadelig påvirkning fra hånd/armvibrasjon er typisk
nummene eller følelseløse fingre. Etter lengre tids belastning er det også en risiko for å få
såkalte "hvite fingre. Hvite fingre kommer tydelig frem når det er kaldt og at hendene blir
hvite, kalde og følelsesløse. Dette er en invalidiserende sykdom som annerkjennes som
en yrkessykdom. Andre symptomer fra vibrasjoner kan være smerter, nedsatt følelse og
gripekraft i fingrene.
Slike skader er vanskelige å behandle men kan
forebygges om man reduserer eller unngår verktøyet. Hva bør man så gjøre for å unngå
dette? Generelt gjelder at skadelige og unødige vibrasjonsbelastninger skal unngås i
arbeidsdagen. Dette kan man gjerne gjøre ved å finne alternative arbeidsmetoder, bruke
det verktøyet som vibrerer minst, bruke opphengt verktøy eller utstyr som man kan
betjene med fjernkontroll. Ved innkjøp er det særlig viktig at man velger utstyr som har
mindre vibrasjon, av den grunn er det viktig å snakke med leverandørene om hvor stor
vibrasjonspåvirkning dette har og om det finnes liknende verktøy som gjør jobben like
godt, men vibrerer mindre. Beskyttelse mot kulde: Lav kroppstempratur øker risiko for
hvite fingre på grunn av redusert kroppstemperatur. Varme klær og hansker bør benyttes
dersom det arbeides med vibrerende verktøy i kaldt vær. Ved å gå til
vibrasjonskalkulatoren kan du selv undersøke anbefalt tidbruk for det verktøyet du bruker.
Vibrasjonsbelastning i arbeidsdagen
Hvor mye man kan utsettes for av vibrasjoner er basert på en 8 timers arbeidsdag og
grensen for hvor stor din daglige vibrasjonsbelastning kan være er 5 m/s². Grenseverdien
på 5 m/s² er absolutt og må ikke overskrides. Som tommelfingerregel kan skader unngås,
hvis din daglige vibrasjonsbelastning ikke overstiger 2,5 m/s². Med en
vibrasjonsbelastning mellom 2,5 - 5 m/s² kan arbeidet fortsette, men årsaken skal
undersøkes, og der skal gjennomføres tekniske og organisatoriske tiltak for å begrense
belastningen mest mulig.
Vibrasjon og hvordan minske risiko for helseplager
For å finne ut i hvilken grad man er utsatt for vibrasjoner må man ha oversikt over 4 ting:
1. Oversikt over arbeidsutstyret: Skaff oversikt over hvilke verktøy og maskiner som
vibrerer. Lag en liste over alt av utstyr slik at man kan risikovurdere og samenlikne. Her
må man gjerne ha hjelp av kollegaer, verneombud og andre. 2. Vibrasjonsnivået på
verktøyet/maskinene: Få en oversikt over hvilket vibrasjonsnivå verktøyet har. Dette kan
man få oversikt over gjennom produsentenes tekniske data over verktøyet, eller hos
leverandører man samarbeider med. På Arbeidstilsynets sider kan man også finne
databaser med målinger av vibrasjoner. Alt verktøy som er lagt inn her i denne portalen er
ferdig risikovurdert. 3. Hvor lenge man benytter verktøyet pr 8 timers arbeidsdag: Man må
finne den reelle tiden pr dag man benytter verktøyet. Dette sier noe om hvilken grad man
er utsatt for vibrasjon og eventuell helseskadelig påvirkning. Det kan ofte en være en
utfordring å finne den reelle tiden ettersom man gjerne har en tendens til å overestimere
denne tidsbruken. Noen ganger kan det derfor være nødvendig å ta tiden på bruk av
verktøyet under arbeidsdagen. 4. Risikovurdering: Vibrasjonsnivået på verktøyet og tiden
for bruk, danner grunnlag for å risikovurdere. Dette settes inn i en vibrasjonskalkulator
som regner ut grensene for helseskadelig påvirkning og når man må gjennomføre tiltak.
Vibrasjonskalkulatoren finner du ved å gå inn i hjelpemiddelbasen. Når man utfører
risikovurderingen får man opp to viktige faktorer; tiltaksverdi og grenseverdi. Tiltaksverdi
for daglig eksponering forteller oss at dersom denne tiden overskrides skal det iverksettes
tiltak for å redusere risikoen. Grenseverdi for daglig eksponering er en grense som ikke
skal overskrides. Dette betyr at man ikke skal benytte verktøyet ut over grensetiden
ettersom risiko er såpass stor for helseplage. Man skal alltid planlegge og utføre arbeidet,
slik at ingen blir utsatt for skadelige vibrasjoner. Man skal anvende tekniske
foranstaltninger eller begrense den tiden man bruker vibrerende verktøy. Tips til å
redusere hånd/arm vibrasjoner:
Planlegg arbeidet slik at det gir minst mulig vibrasjon
Riktig arbeidsteknikk, unngå å bruke mer kraft enn hva som er nødvendig.
Informasjon og opplæring om verktøyet og arbeidsteknikk.
Godt vedlikehold av utstyret.
Bruk lavvibrerende verktøy
Alternativt verktøy, for eksempel skifte til verktøy som vibrerer mindre.
Jobbrotasjon og tilstrekkelig med pauser
Reduser tiden man jobber med det vibrerende verktøyet.
Egnet verneutstyr, for eksempel vibrasjonsdempende hansker.
Leverandøren av verktøyet skal opplyse om hånd/arm-vibrationer i bruksanvisninger når
2,5 m/s² overskrides. Få flere forskjellige maskiner på prøve eller ta for eksempel kontakt
med bedriftshelsetjenesten når dere ved nyanskaffele eller skal vurdere en leverandørs
opplysninger om en maskins vibrasjoner. Hansker demper kun vibrasjoner med høy
frekvens. De vil derfor kun dempe „snerten“ i slaget fra f.eks en meiselhammer. Risikoen
for å få hvite fingre vil være den samme. Det samme gjelder for de fleste tunge verktøy
innen for bygg og anlegg.
Vibrasjonskalkulator
Vibrasjoner fra scooter eller ATV
Hånd/Arm vibrasjoner gjennom styret: Vibrasjoner fra snøscooter kjørere og andre
terrenggående kjøretøy er et område det er gjort noen men forholdsvis få studier på.
Likevel er det rapportert mange tilfeller med hvite fingre og nummene hender blant
snøscooterførere som benytter disse under arbeidsdagen. En større studie viste at så
mange som 18 % av snøscooterkjørere innen reindrift hadde hvite fingre, og 48 %
opplevde nummene hender knyttet til kjøringen. Studien viste til at vibrasjons-tallet lå på
3,5 m/s2 noe som tilsvarer maks 4 timer kjøring pr arbeidsdag før tiltak skal iverksettes. I
tillegg benyttes gjerne vibrerende verktøy under arbeidsdagen for å løse ulike oppdrag.
Disse verktøyene skal da legges til den allerede påvirkningen fra snøscooter kjøringen.
Kulde øker risiko for helseplager på grunn av redusert kroppstemperatur. Varme klær og
hansker bør benyttes for å redusere risiko i kaldt vær. Dette gjelder både ved kjøring og
ved bruk av vibrerende verktøy. Helkroppsvibrasjoner: En annen studie over ti år har sett
nærmere på helkroppsvibrasjoner målt gjennom sete og fotbrett. 11 forskjellige scootere
ble gjennomgått og resultatene viste et stort behov for tekniske forbedringer. Studien viste
også at over halvparten av førerne hadde smerter i ryggen. Ser man på litteraturen finner
man særlig risiko knyttet til ryggspinal skader relatert til slag fra vibrasjoner. Fart og
ujevnhet i kjøreterrenget er her viktige faktorer knyttet til vibrasjon for sjåføren. På lik linje
som hos maskinførere ser vi at utforming av setet, terrenget og fartsgrenser er viktige
faktorer i forhold til vibrasjonseksponering. I tillegg vil kjørestilling være viktig. Med dette
menes at belastningen på ryggen vil variere ut fra om man sitter fremoverbøyd eller i en
mer rett sittestilling. Følgende forhold kan forverre risiko for plager ved
helkroppsvibrasjoner:
Lang tids sittende arbeid i en belastende kroppsstilling
Hyppige vridninger av ryggsøylen
Løft og håndtering av tunge gjenstander
Uventede bevegelser eller slag fra underlaget
Kulde og trekk
Stress
Dårlig fysisk form.
Viktig fokus: Det er viktig at man vurderer hvor mye vibrasjoner man totalt utsettes for i
arbeidet.
Jevnlige pauser og fokus på variasjon vil være viktige nøkkelord for å redusere risiko.
Det er også viktig at man undersøker og sammenlikner ulike kjøretøy ved innkjøp. Dette
slik at man kan velge kjøretøy med høy komfort og minst mulig vibrasjon.
BORSTATIV FOR BORING I TAK
Borstativet gjør arbeidet med boring i tak lettere. Boring i
tak er vanligvis tungt og belastende særlig for nakke og
skuldre. Borstativet fjerner unødvendig belastning.
Leveres også med mulighet for avsug.
Kort tekstinfo:
Tema: Håndholdt verktøy
BRYTEJERN/SLAGJERN
Robuste brytejern i to ulike utgaver. Brytejern med
legering i spesialstål ca. 1,8 kg med fast vendehake, 0,8
m langt og brytejern ca. 3,4 kg med vendehake, 1,3 m
langt
Kort tekstinfo:
Tema: Håndholdt verktøy
FELLEKILER
Laget av sterk og robust plast.
Spor i kilen gjør at den sitter godt i felleskåret.
Kort tekstinfo:
Tema: Håndholdt
verktøy
FELLESPETT
Kraftig fellespett i smidd stål,med flyttbar vendehake.
Bøyd handtak som gir ekstra godt grep.
Tema: Håndholdt
verktøy
Komfortabelt "non slip" grep
Egg for godt grep i trevirke.
Lengde 80 cm Vekt 2,4 kg
Lengde 130 cm Vekt 3,4 kg
Kort tekstinfo:
FOLDBAR STIGE
Stigen kan trekkes ut "steg for steg" til den lengde
som ønskes.
Lengde
utfoldet
3,8 meter
Sammenfoldet
78 cm
Vekt
10,4 kg
Kort tekstinfo:
Tema: Arbeidsstillinger
GREINSAG
Kraftfull 1,4 kW greinsag med 4-MIX motor og teleskopisk
riggrør
Stihl
greinsag
Kort tekstinfo:
Tema: Håndholdt
verktøy
HT 131
KASTESAG
Kastesag for grenkvisting. - Et hjelpemiddel for
fjerning av trær fra kraftlinjer. Linen kastes over
grenen/kvisten og sager lett opptil 10" tykke
grener/trær.
Kort tekstinfo:
Tema: Håndholdt verktøy
KNEPUTER
Snickers
Knepute
Kort tekstinfo:
Kneputer med avansert forhåndsbøyd design som kombinerer
en myk, men likevel robust utside med høyteknologisk og
Tema: Arbeidsstillinger
støtdempende D3O®-materiale på innsida.
Består av et aktivt og spesialdesignet materiale laget av intelligente molekyler. De følger
bevegelser, stivner ved støt og absorberer slagenergi. Kneputene har en ergonomisk
tilpasset design som følger kneets form, og er svært fleksibel når du går, samtidig som
den slutter seg rundt kneet når du bøyer deg ned.
LETT TOPPHÅNDSAG
Lett topphåndsag på 2,6 kg. . Benyttes ved beskjæring
høyt oppe i tretoppene. Utrustet med manuell
bensinpumpe og lettstartsystem.
Stihl Topphåndsag
Tema: Håndholdt verktøy
MS 150 TC-E
Kort tekstinfo:
LØFTEKROK
Kompakt krok i smidd stål.
Termoplastisk gummihandtak
Kort tekstinfo:
Tema: Håndholdt
verktøy
WIBE STIGER OG ARBEIDSPLATTFORMER
Ved arbeid oppe på vegg eller under tak er det viktig å ha sikre
og gode arbeidsstillinger. Wibe arbeidsplattformer og stiger
reduserer risiko for å velte. Har sikkerhetsben som gjør det raskt
å nivåjustere og sikre stige på ujevnt underlag. De monteres
uten boring og låses enkelt i inn- eller utfelt posisjon med en
skrue. Arbeidsplattformer tilrettelegger for bedre
bevegelsesfrihet og dermed bedre ergonomi.
Kort tekstinfo:
Tema: Arbeidsstillinger