1. No category

Studieplan for
Bachelor i IT og informasjonssystemer
Bø
Studieår 2017 - 2020
Studieprogrammets navn (norsk)
Bachelor i IT og informasjonssystemer
Studieprogrammets navn (engelsk)
Bachelor in IT and Information Systems
Studiets nivå
Bachelornivå
Studiepoeng
180
Antall semestre i studieprogrammet
6
Kull/studiestart
Høst 2017
Studiested
Bø
Kort om studieprogrammet
Studiet i IT og informasjonssystemer er et treårig, fulltids studium som gir 180 studiepoeng og graden
Bachelor i IT og informasjonssystemer.
Næringslivet og offentlig sektor har stort behov for medarbeidere med kompetanse innenfor programog systemutvikling, webbaserte løsninger og IT-forvaltning generelt. Studiet i IT og
informasjonssystemer imøtekommer denne etterspørselen.
Studiet gir et godt fundament innenfor teknologi, med vekt på programmering og systemutvikling.
Dette kombineres med kunnskap og praktiske ferdigheter om hvordan teknologien brukes i bedrifter
og virksomheter. Denne tilnærmingen gir studenter som er ettertraktet i arbeidsmarkedet og godt
rustet for videre studier på masternivå.
Studiet er forskningsbasert, og dette innebærer at det legges vekt på å formidle oppdatert kunnskap
innenfor et felt som endres kontinuerlig.
Bachelor i IT og informasjonssystemer gir et godt teknisk grunnlag og en forståelse av samspillet
mellom teknologi og organisasjon, gjennom fokus på bruk av teknologi i næringsliv og offentlig sektor.
Studiet gir god kompetanse i utvikling, innføring og anvendelse av IT-systemer i offentlig og privat
sektor.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse.
Relevans for arbeidsliv og/eller videre studier
Studiet har relevans for:
 Studenter som vil ta høyere grads utdanning innen IT og informasjonssystemer
 Studenter som vil ut i arbeid etter tre års IT-utdanning
Læringsutbytte
En kandidat med fullført bachelorgrad i IT og informasjonssystemer skal ha følgende totale
læringsutbytte:
KUNNSKAP
Kandidaten
 har kunnskap om informasjonsteknologien i dens fulle bredde og kompleksitet
 kjenner til virksomheters mest grunnleggende behov for informasjonssystemer
 har kunnskap om systemutviklingsteorier, modeller og verktøy
 har kunnskap om organisering av data og databaser
 har kunnskap om prosjektledelse og prosjekt som arbeidsform
 har kunnskap om et utvalg av programmeringsspråk og verktøy som anvendes for utvikling av
applikasjoner og web-løsninger
 har generell kunnskap om samfunnsvitenskapelig metode, ledelse og organisasjon som basis
for å forstå de kontekstene og sammenhengene hvor informasjonssystemer spiller en kritisk
rolle i virksomheter
FERDIGHETER
Kandidaten
 kan utføre drifts-, utviklings, opplærings- og IT-lederoppgaver i en virksomhet
 kan lede og delta i ulike roller i utviklingsprosjekter
 kan programmere applikasjoner og web-løsninger
 kan anvende informasjonsteknologi og informasjonssystemer som en basis for kontinuerlig
utvikling og oppdatering av ervervede kunnskaper og ferdigheter
 kan rapportere og presentere resultatene av eget og andres arbeid
GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten
 kan planlegge og gjennomføre prosjekter sammen med andre
 kan reflektere over etiske og sikkerhetsmessige problemstillinger og har kjennskap til sentrale
lover og regler på fagområdet
 kan analysere relevante IT-faglige problemstillinger
 kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
 kan anvende sine IT-faglige kunnskaper og ferdigheter på nye virksomhetsområder og i
forbindelse med utvikling av nye virksomhetsprosesser
 kan formidle fremgangsmåter og resultater i forbindelse med IT-faglige prosjekter og
arbeidsoppgaver, samt beherske IT-faglige uttrykksformer både i relasjon til kommunikasjon
med IT-spesialister og allmennheten
 kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser i forbindelse med bruk av IT i virksomheter
Læringsaktiviteter
Studiets oppbygning og innhold er detaljert beskrevet i studieplan og emneplaner. De viser alle
studiets deler og progresjon fra semester til semester. Læringsutbytte for hvert emne framgår av
studieplanen.
Sentrale læringsaktiviteter er forelesninger og fagseminarer, skrive- og presentasjonstrening, praktiske
øvelser og caseoppgaver, samt bacheloroppgave. Læringsaktivitetene vil vektlegge en prosessuell
tilnærming på individ og gruppenivå. Det vil si at studenten må samarbeide med andre studenter og
komme fram til et felles resultat for å nå læringsutbyttene. Det forutsettes at studentene arbeider
selvstendig og i grupper med forberedelser og etterarbeid knyttet til læringsaktivitetene, samt arbeid
med pensumlitteratur.
Forelesninger og fagseminar
Undervisning i pensumlitteraturen og temaene for de enkelte emnene vil skje gjennom forelesninger
og fagseminarer. Undervisningen vil være forskningsbasert. Oppfølging og forberedelse til
undervisningen understøttes av IKT-basert tilrettelegging. Det vil bli benyttet gjesteforelesere fra
næringsliv/offentlig forvaltning der det er naturlig.
Argumentasjons- og kommunikasjonstrening
Studentene skal øve på ulike ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon. Studentene trenes i å
bruke skriving i egen læreprosess. Det gis veiledning på individuelt skrivearbeid og det gis kurs i
litteratur og informasjonssøk, akademiske stiler og referansehåndtering.
Prosjekt- og øvingsoppgaver
Studentene arbeider individuelt og i grupper med prosjektoppgaver som beskriver praktiske og
teoretiske utfordringer innen IT og informasjonssystemer. Studentene utfordres til å utlede
sammenhenger og konsekvenser, utforske ulike situasjonsoppfatninger og gjøre etiske vurderinger.
Prosjektoppgavene gir således øvelse i praktisk planlegging, gjennomføring og evaluering og
refleksjon rundt eget arbeid.
Veiledet oppgave (bacheloroppgave)
Bacheloroppgaven er et selvstendig utviklingsarbeid som bygger på og videreutvikler de kunnskaper
studentene har ervervet gjennom studiets første del. Bacheloroppgaven tar utgangspunkt i en reell
problemstilling fra privat næringsliv/offentlig forvaltning. Studentene gis veiledning av faglærerne og
ressurspersoner i virksomhetene.
Vurdering og eksamen
Gjennom bachelorstudiet skal studentene møte ulike obligatoriske arbeidskrav og eksamensformer
som gir et bredt grunnlag for vurdering av forventet læringsutbytte i emnene. Studenten skal arbeide
aktivt med problemstillinger som er relevant for praksisfeltet, og få et eierforhold til egen læreprosess
og arbeidsmåter som har overføringsverdi til arbeidslivet.
Obligatoriske arbeidskrav i emnene skal sikre at studenten oppnår læringsutbyttet. Arbeidskravene
skal bidra til å gi studenten jevn faglig progresjon gjennom semesteret og gi grunnlag for refleksjon,
dialog og diskusjon rundt problemstillinger i fagområdet. I arbeidskravene inngår enten skriftlige
innleveringer, muntlige presentasjoner, forberedte diskusjoner eller obligatorisk frammøte.
Arbeidskravene skal enten gjøres individuelt eller i gruppe. På denne måten bidrar arbeidskravene til å
bygge opp under evne til selvstendig arbeid, evne til å samarbeide med andre og trening i muntlig og
skriftlig kommunikasjon innenfor alle studiets fagområder.
De obligatoriske arbeidskravene blir vurdert til godkjent/ ikke godkjent. Studenten må ha fått godkjent
de obligatoriske arbeidskravene i emnet for å kunne fremstille seg til eksamen.
Eksamensformene i bachelorstudiet er varierte. Disse tester studentene både individuelt og i gruppe,
skriftlig og muntlig, gjennom skoleeksamener og større oppgaver som strekker seg over tid.
Eksamensformene er valgt ut i fra emnenes egenart og mål om samlet sett å sikre at overordnet
læringsutbytte for studiet blir oppnådd.
Følgende eksamensformer vil benyttes i studiet:

Skriftlig skoleeksamen, 4 timer. Denne eksamensformen måler faglig og teoretisk kunnskap
samt evne til å arbeide under press.

Hjemmeeksamen (individuell eller i gruppe). Denne eksamensformen måler analytiske
ferdigheter, faglig og teoretisk kunnskap, skriftlig formidlingsevne samt evne til å samarbeide
dersom man løser oppgaven i gruppe.

Veiledet oppgave individuell eller i gruppe. Denne eksamensformen måler evne til å bruke
kunnskaper på nye områder, analytiske ferdigheter, evne til å tenke selvstendig og kritisk,
skriftlig formidlingsevne, faglig og teoretisk kunnskap, evne til å tilegne seg ny kunnskap,
metodiske ferdigheter, evne til å administrere og koordinere oppgaver, og evne til å
samarbeide.

Muntlig eksamen (gruppepresentasjon). Denne eksamensformen måler faglig og teoretisk
kunnskap, muntlig formidlingsevne, evne til å administrere og koordinere oppgaver og evne til
å samarbeide.
I alle emner benyttes graderte bokstavkarakterer, A-F, der E er laveste beståtte karakter. Obligatoriske
arbeidskrav og eksamensform for det enkelte emne er angitt i emnebeskrivelsene.
Internasjonalisering og studentutveksling
HSN tilbyr studenter som ønsker det et studie- eller praksisopphold i utlandet av tre til tolv måneders
varighet ved en av HSNs partnerinstitusjoner. Vi oppfordrer studenter til å benytte muligheten til å bli
kjent med andre deler av verden, og til å skaffe seg kunnskaper og erfaringer som en bare får
gjennom et utenlandsopphold. Økte språkkunnskaper, større kulturell forståelse, internasjonal erfaring
og nye faglige perspektiver, er noe av utbyttet studenten får gjennom internasjonale studier.
I bachelorprogrammet i IT og informasjonssystemer er 6. semester tilrettelagt for et utenlandsopphold
av minimum tre måneders varighet. HSN har blant annet gode avtaler som er særlig godt egnet for ITstudenter i USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Australia.
Informasjon om mulighetene for et utvekslingsopphold gjennom høyskolens internasjonale partnere er
tilgjengelig på høyskolens nett. Fakultetet har også flere sommerskoleprogrammer som tilbys i
samarbeid med partnerinstitusjoner i utlandet, som er godt egnet for IT-studenter, og det finnes
praksismuligheter i utlandet for studenter som ønsker dette.
Internasjonalisering betyr også at en rekke emner i HSN vil bli undervist på engelsk og tilrettelagt slik
at internasjonale utvekslingsstudenter kan studere ett til to semestre ved høyskolen, og for å gi
høgskolens egne studenter en internasjonal dimensjon i løpet av studietiden. Det vil også kunne
forekomme at gjesteforelesere fra høyskolens internasjonale partnerinstitusjoner underviser på
engelsk, og at studenter får mulighet til å delta i internasjonale prosjektuker i samarbeid med
høyskolens partnere.
Studentene kan kontakte studieveileder eller internasjonalt kontor dersom de ønsker et studieopphold
i utlandet.
Innpassing
Studenter som har fullført og bestått annen utdanning fra godkjente universiteter og høyskoler, kan
søke om å få innpasset denne som del av graden ved HSN. Fritak i bachelorstudiet i IT og
informasjonssystemer innvilges dersom studenten har bestått utdanning som samsvarer med emner
ved HSN både med tanke på omfang, innhold og nivå. Studiepoengene kan bli redusert i den grad
studenten har eller velger emner som overlapper hverandre. Søknadsskjema og mer informasjon fås
hos Studentservice eller studieveileder.
Evaluering av studiet
Studieprogrammet evalueres jevnlig for å holde høy faglig kvalitet. Studenten forventes å delta aktivt i
evalueringer (bla. underveisevalueringer og sluttevalueringer), spørreundersøkelser (f.eks.
Studiebarometeret) og møter for å bidra til å heve utdanningskvaliteten på studieprogrammet.
Evalueringene skjer i tråd med HSNs kvalitetssystem.
Studiemodell
De to første studieårene er felles for bachelorstudentene på IT og informasjonssystemer i HSN, mens
det i tredje studieåret tilbys campusspesifikke spesialiseringer.
I løpet av de to første studieårene skal studenten bl.a. tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell
kompetanse innenfor følgende fire fagområder:

Programmering:
Kandidatene skal ha kunnskap om et utvalg av programmeringsspråk og verktøy som
anvendes for utvikling av applikasjoner og web-løsninger.

Database:
Kandidatene skal ha kunnskap om opprettelse og anvendelse av databaser og
databasestrukturer. Videre skal kandidaten han kunnskap om hvordan databaser brukes opp
mot andre systemer.

Systemutvikling:
Kandidatene skal kunne gjennomføre systemutviklingsprosjekter, både i teori og praksis.
Kandidatene skal videre ha kunnskap om de ulike rollene i systemutviklingsprosjekter, samt
forstå hvordan å lede slike prosesser.

Informasjonssystemer:
Kandidatene skal ha kunnskap om informasjonssystemer, hvordan disse påvirker samfunnet
og organisasjoner. Videre skal kandidaten ha god forståelse for etiske, sikkerhetsmessige og
juridiske problemstillinger innen fagfeltet.
I det tredje studieåret tilbys spesialiseringer.
Følgende spesialiseringer tilbys ved studiested Bø (med forbehold om endringer):
•
IT, informasjonssystemer, GIS, Innovasjon og entreprenørskap
Studiemodell bachelor i IT og informasjonssystemer
1.
studieår
2.
studieår
3.
Semester 1 (høst)
Semester 2 (vår)
Semester 3
(høst)
Semester 4 (vår)
Webutvikling og HCI
(7,5)
Praktisk
prosjektarbeid (7,5)
Objektorientert
programmering 1
(7,5)
Objektorientert
programmering 2
(7,5)
Objektorientert
analyse og design
(7,5)
Informasjonssystemer
(7,5)
Database 1 (7,5)
Database 2 (7,5)
Grunnleggende
programmering 1
(7,5)
Grunnleggende
programmering 2
(7,5)
Applikasjonsutvikling (15)
Markedsføring (7,5)
Systemutvikling
(7,5)
Samfunnsvitenskapelig
metode (7,5)
studieår
Semester 5
(høst)
Semester 6
(vår)
Tredje års
spesialiseringsemner
Utenlandsopphold
eller Praksis i 6.
semester
Organisasjon og
ledelse (7,5)
I 6. semester kan de obligatoriske emnene og valgemner i studieplanen erstattes av Praksis med inntil
30 studiepoeng eller Studier i utlandet etter individuell søknad.
Studenter som har planer om videre master-studier kan bruke Matematikk og Statistikk I som
valgemner. Også andre emner, f.eks. hentet fra nettstudiet i Informasjonsbehandling eller BA i
Økonomi og ledelse, kan brukes som valgemner etter individuell søknad.
Annet
Alle studenter må ha en studieprogresjon som tilsvarer 50 prosent av normert progresjon pr studieår.
Studenter kan av dokumenterte, særlige grunner søke om endret utdanningsplan med redusert
progresjon, jf. forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Sørøst-Norge.