Hva er lindrende behandling?
Av Marianne Jensen Hjermstad og Nina Aass
Begge er professorer og ansatt på Avdeling for kreftbehandling ved Oslo Universitetssykehus. De er også ledere av den
nasjonale studien om integrasjon av kreftbehandling (onkologi) og lindrende behandling (PALLiON).
Når kreft ikke kan helbredes, blir mange pasienter tilbudt livsforlengende behandling. Slik behandling
bremser utvikling av kreftsykdommen, men helbreder ikke sykdommen.
Uavhengig av om kreft kan helbredes eller ikke, vil
de aller fleste pasienter ha plagsomme symptomer
i kortere eller lengre perioder. Symptomene kan
være en følge av sykdommen, behandlingen eller
begge deler.
Tretthet, slapphet og kvalme er vanlige symptomer.
Mange kreftpasienter frykter smerter, til tross for at
moderne smertebehandling har svært god effekt.
Lindrende behandling bør starte tidlig
Lindrende behandling, også kalt palliativ behandling, oppfattes av mange som noe som bare er
aktuelt mot slutten av livet. Dette er ikke riktig.
Verdens Helseorganisasjon understreker viktigheten av at lindrende behandling med vekt på
å lindre symptomer og opprettholde best mulig
livskvalitet, bør starte tidlig. Lindring av plagsomme
symptomer gir bedre livskvalitet, bedrer psykisk
velvære og gjør det lettere for pasienter å delta i
aktiviteter.
Lindrende behandling forutsetter rutinemessig
kartlegging av pasientens symptomer, og av hva
som er viktig for pasient og pårørende.
Variert behandlingstilbud
Lindrende behandling omfatter mange tiltak. Noen
ganger kan cellegift eller strålebehandling gi god
lindring ved at svulstvevet «krympes». Andre
ganger kan kirurgiske inngrep være til nytte, for eksempel hvis en kreftsvulst hindrer passasjen i tarm
eller spiserør.
Det finnes også en rekke medikamenter som
lindrer plagsomme symptomer som kvalme,
smerter, psykisk ubehag eller nedstemthet. Mest
kjent er trolig morfin og morfinliknende medisiner
mot smerter. I tillegg kan lindrende behandling
være ernæringstiltak, fysioterapi eller samtaler med
erfarne fagfolk om de utfordringene sykdommen
medfører. Slike utfordringer kan være av medisinsk,
psykologisk, sosial eller eksistensiell art.
Når kreftbehandlingen avsluttes
Når sykdommen ikke lenger kan holdes i sjakk, blir
lindrende behandling den viktigste delen av kreftbehandlingen. Hovedmålet for behandlingen er da å
lindre og forebygge symptomer, og opprettholde best
mulig livskvalitet for pasient og pårørende så lenge
som mulig.
De aller fleste norske sykehus har nå etablert egne
team (palliative team) som gir lindrende behandling.
I disse teamene samarbeider lege og sykepleiere
med andre faggrupper, blant annet fysioterapeut,
sosionom og prest, og med personalet på de enkelte
avdelingene for at pasient og pårørende skal få den
hjelpen de trenger. Mange sykehus har egne lindrende enheter der pasienter kan bli innlagt for å starte
eller justere lindrende behandling.
Lindrende behandling i hjemmet
Når pasienten er hjemme, kan det være behov for
oppfølging av helsepersonell fra kommunen. Mange
kommuner har et lindrende behandlingstilbud der
fastlege, kreftsykepleiere og hjemmesykepleien
samarbeider, ofte etter råd fra teamet på sykehuset.
Flere kommuner har ansatt en kreftkoordinator som
har ansvar for at dette samarbeidet fungerer, slik at
pasientens og familiens behov dekkes. Flere sykehjem
har også lindrende enheter. Disse kan være et godt
alternativ når det blir for krevende å bo hjemme.
Den vanskelige samtalen
Hvis livsforlengende behandling ikke lenger virker
eller fører til store plager, oppstår det ofte tvil og
usikkerhet hos pasient og pårørende. Hva skal man
velge i en slik situasjon?
Det kan være vanskelig å snakke om fremtiden og å
bestemme seg for hva man skal gjøre videre. De
palliative teamene har god kompetanse og mye
erfaring i å samtale om slike vanskelige valg. Mange
pasienter opplever det som nyttig å bruke teamet i
slike krevende situasjoner.