1. No category

25
A1 PROSJEKTERING
Plassering av bygningsdeler
Innersøyler plasseres sentrisk i aksekryss. Yttersøyler kan plasseres i
aksekrysset eller med ytterveggaksen langs søylens utside. Dekkeelementer og fasadeelementer legges med sideskjøt i aksesystemet
(planmodulnettet).
Prefabrikerte fasader i betong legges enklest med innsiden langs
søylenes utside. Dette gir mulighet for å benytte stående fasader over
flere etasjer, og til å føre liggende fasader forbi søyler og etasjeskiller
uten hakk og tilpasninger som kompliserer utførelsen og kan forårsake kuldebroer. På den annen side vil søylene ta opp mindre plass i
bygningen dersom de “felles” inn i fasadeelementene. I utvendige
hjørner foreligger flere muligheter, se figur A 1.7.
Figur A 1.7.
Innpasning av elementer
i modulsystem.
I dekkenes spennretning kan dekkelengdene produseres til mål som
ikke går opp i modulnettet, men dette kan resultere i tilpasninger av
fasadeelementene.
For trappehus og sjakter oppnås de enkleste løsninger når de legges slik at begrensningslinjene faller sammen med linjene i modulnettet (aksesystemet).
Der byggets yttermål er låst før planlegging, for eksempel på grunn
av reguleringsmessige forhold, må det foretas tilpasninger i modulplanleggingen. Slik tilpasning foretas best i ett felt, eventuelt i begge
endefelt.
I de fleste bygg vil det være nødvendig å gjøre ett eller flere avvik
fra den ideelle løsning. Kunsten er å begrense disse modulære avvik
slik at variantantallet på elementene holdes lavest mulig.
Innvendige lettvegger og innredning behøver ikke å følge råbyggets moduloppbygging, selv om det kan være fordelaktig med tanke
på innredninger, som ofte er basert på et 6M modulsystem.
Modulplanlegging skal være et hjelpemiddel ved bygging – ikke en
tvangstrøye.
1.6.2 Toleranser
Toleransebestemmelser skal sikre at konstruksjonene kan monteres
på en estetisk og sikkerhetsmessig forsvarlig måte.
Sett i den store sammenheng er toleranseproblematikken svært
komplisert. Derfor må toleransebestemmelser ikke brukes uten at det
er påkrevet, og ikke uten at man er klar over hvorledes det skal kontrolleres at konstruksjonenes avvik er innenfor toleransene. Det bør
også være en del av en eventuell avtale hva man skal gjøre dersom
avvikene overskrider toleransene.
Bruk av toleransebestemmelser forutsetter at det brukes sunn
fornuft, slik at avvik kan neglisjeres når de er uten betydning. Enkelte avvik kan være viktige i en situasjon, mens de har mindre betydning i andre.
26
Eksempelvis vil korrekt høyde av en konsoll for et fasadeelement ha
større betydning for resultatet enn dersom konsollen danner opplegg
for en lang takbjelke.
Et fugesprang på undersiden mellom to dekkeelementer er viktig
dersom taket bare skal males. Det har liten betydning dersom det
skal være en nedforet himling i lokalet.
Sprang mellom to fasadeelementer høyt oppe på en fasade er
knapt nok synlig, men ved siden av inngangspartiet må kravene overholdes.
A1 PROSJEKTERING
A1 PROSJEKTERING
27
Likeledes skal ikke toleransene utnyttes når det klart gir et urimelig
resultat. For eksempel vil kravet til «plassering i høyde ved opplegg»
gi uakseptabel helning for korte dekkeelementer, og kan ikke anvendes dersom ikke elementene er over en viss lengde.
Toleranseproblematikken er behandlet noe mer i kapittel A5 og i
bind F.
1.6.3 Prosjektering
Ta kontakt med en betongelementprodusent tidlig i prosjekteringsfasen og diskuter løsninger. De prosjekterende kan i stor grad utnytte
den erfaring og detaljkunnskap som finnes i produsentenes konstruksjonsavdelinger.
Det foreligger standardberegninger med tilhørende dimensjoneringsdiagrammer for de fleste standardiserte elementer. I tillegg til
dimensjoneringsdiagrammene i denne boken har også flere bedrifter
slike i brosjyrer. Disse kan brukes ved forhåndsdimensjoneringen.
Produsentene har også dataprogrammer for dimensjonering av de
vanligste elementtyper, og kan bistå ved spesielle dimensjoneringsoppgaver.
For bygg som oppføres av standard elementer vil det normalt være
tilstrekkelig at byggteknisk rådgiver legger opp det statiske hovedsystemet. En “grovdimensjonering” kan på dette stadium være fordelaktig for å bestemme nødvendige tverrsnittmål på komponentene. På
dette tidspunkt må også plasseringen av eventuelle avstivende konstruksjoner bestemmes, samt at innfestinger til øvrige konstruksjoner bør fastlegges.
Detaljløsninger avklares i samråd med betongelementprodusenten. Under ellers like forhold vil det lønne seg å bruke produsentens
eller bransjens standard løsninger.
Utsparinger
Større utsparinger vil som regel medføre behov for forsterkninger i
elementene og bør derfor vises på tegningene slik at pristilbud gis på
riktig grunnlag.
Det kan være praktisk og økonomisk å ta mindre utsparinger for
el-installasjoner og VVS ved kjerneboring eller saging etter elementmontasje. Armeringssoner i elementene kan medføre at utsparinger
Detaljløsninger avklares i samråd med produsenten...