1. No category

SULA KOMMUNE
Fagutvalet for helse og sosial
INNKALLING MØTE NR. 2/17
Møtedato:
Møtestad:
Møtetid:
09.03.2017
Rådhuset, møterom 4. etasje
Kl. 18:00
Eventuelt forfall skal meldast til servicetorget, tlf 70 19 91 00.
Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling frå administrasjonen.
Møtet er ope for publikum.
Einingsleiar Monica Beinset og prosjektleiar Tanja Alme vil orientere spesielt om situasjonen
i butenesta. Dei vil benytte refleksjon som metodikk.
Sula kommune
02.03.17
Elin Kilvik Skeide
utvalsleiar
Sakliste
Saksnr.
017/17
018/17
019/17
020/17
006/17
007/17
Sakstittel
Godkjenning av møtebok nr. 01/2017
Budsjettkontroll HS tom februar 2017
Rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bolig Fastsetting av lokal forskrift
Referatsaker
Signert samarbeidsavtale for interkommunalt krisesenter for
Sunnmøre
VS: Pasient- og brukerombudets årsmelding 2016
Gradering
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandlar:
Arkivsaksnr:
Kjetil Fylling
17/342 17/4349
Arkiv: K1 - 033
Godkjenning av møtebok nr. 01/2017
Utval:
Fagutvalet for helse og sosial
Møtedato:
09.03.2017
Rådmannen si innstilling:
Møteprotokollen vert godkjent.
Tittel
Protokoll - Fagutvalet for helse og sosial - 26.01.2017
1
Dok.ID
295084
Saksnr.:
017/17
SULA KOMMUNE
MØTEPROTOKOLL 1/2017
FAGUTVALET FOR HELSE OG SOSIAL
Møtedato:
Møtestad:
26.01.2017
Rådhuset, møterom 4. etg.
Følgjande medlem møtte
Therese Nesseth
Kamilla Stadsnes
Reidar Gundersen
Frøydis Vasset
Leif Otto Nesseth
Elin Kilvik Skeide
Ranveig Bremnes
Møteleiar:
Frå administrasjonen:
Innkalling:
Sakliste:
Utlevert i møtet:
Behandla saker:
Orientering:
Sp.mål/interpell.:
Møtetid:
Saksnr.:
Kl. 18:00 - 21:15
001/17 – 016/17
Parti
AP
FRP
FRP
H
H
KRF
SUL
Elin Kilvik Skeide
Kommunalsjef Kjetil Fylling, einingsleiar Sulatunet Grethe
Juul Molvær, einingsleiar BUK Oddrun Måseide og avd.leiar
BUK Cecilie Ørjasæter.
OK
OK
Elin Kilvik Skeide spurde om framdrifta for dei ulike
byggeprosjekta og stoda for å løyse plassmangelen for
helseavdelinga, heimetenesta og NAV?
Kommunalsjefen orienterte kort:
Torget Vest: Overtakingsdato 11.12.17
Mylna: Innflytting før 01.04.17. Tentativt namn: Molvær
senter.
Molværsvegen 17: I rute, innflytting primo juni. Dei 4
omsorgsbustadane tar litt lenger tid.
Legekontoret: ny skisse til løysing mottatt 25.01.17. Skissa er
til vurdering. Kan løyse plassmangelen til legekontoret isolert
sett.
Heimetenesta og NAV: Framleis uavklart.
Kamilla Stadsnes viste til avisoppslag i Sunnmørsposten og
spurde om ventetidene ved ÅILV er akseptable?
Kommunalsjefen svarte at ventetider er regelmessig tema i
samarbeidsmøter mellom deltakarkommunane til liks med
anna statistikk. Formålet er kontinuerlig å betre tilbodet og
sørvisen samt auke kvaliteten. Legevakta må i periodar med
stor pågang prioritere. Då kan ein oppleve å måtte vente
lenge. Om ein dimensjonerte legevakta for å halde lave
ventetider heile tida, ville kostnadene blitt uakseptable.
Diverse:
Underskrifter:
Leif Otto Nesseth
Elin Kilvik Skeide
Therese Nesseth
Kjetil Fylling
referent
Side 2
Saksliste
Saksnr.
001/17
002/17
003/17
004/17
005/17
006/17
007/17
008/17
009/17
010/17
011/17
012/17
013/17
014/17
015/17
016/17
001/17
002/17
003/17
004/17
005/17
Side 3
Sakstittel
Godkjenning av møtebok nr. 08/2016
Oversikt over helsetilstand og påverknadsfaktorar i Sula
kommune
Smiso MR - Søknad om driftstilskot 2017
Kvalitetssystem for helse og sosialsektoren orienteringssak
Kommunal planstrategi 2016-2020
Høyring: Rutine om samarbeid om pasienter som krev
følge av kommunalt personell til poliklinisk behandling
eller innlegging i Helse M&R HF
Søknad om løyve til heimlevering av alkohol i varegruppe
1
Overdraging av salsløyve for alkohol i samband med
eigarskifte
Behandling av mogleg brot på alkohollova §9-2,
alkoholreklame
Behandling av salskontroll - Bunnpris Langevåg
Behandling av salskontroll - Bunnpris Vedde
Behandling av salskontroll - Kiwi 911 Fiskarstrand
Behandling av salskontroll - Rema 1000 Langevåg
Behandling av skjenkekontroll - Rorbua i Vegsundet AS
Prinsipp for behandling av sals- og skjenkekontrollar.
Delegasjonsvedtak
Referatsaker
ALV-brukargruppe, invitasjon til 2. samling
AVe - ansvarlig alkoholhåndtering
Konklusjon i tilsynsak - Sula Kommune
Tilbakemelding på framdrift av etablering av tilkomst
Tilsynsrapport etter tilsyn med hovedkjøkken
Gradering
001/17: Godkjenning av møtebok nr. 08/2016
Rådmannen si innstilling:
Møteprotokollen vert godkjent.
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 26.01.2017
Rådmannen si innstilling vart samrøystes vedtatt.
HS- 001/17 Vedtak:
Møteprotokollen vert godkjent.
002/17: Oversikt over helsetilstand og påverknadsfaktorar i Sula kommune
Rådmannen si innstilling:
Fagutvalet for ….. tar saka til vitande
Behandling i Fagutvalet for oppvekst 17.01.2017
Folkehelsekoordinator la fram nøkkeltal om helsetilstanden og påverknadsfaktorar i Sula
kommune.
Rådmannen si innstilling vart samrøystes vedteken.
OP- 002/17 Vedtak:
Fagutvalet for oppvekst tar saka til vitande
Behandling i Fagutval for teknisk område 18.01.2017
Folkehelsekoordinator Renate Mie Love orienterte.
Saka vart drøfta.
Rådmannen si innstilling vart samrøystes vedteken.
TEO- 002/17 Vedtak:
Fagutval for teknisk område tar saka til vitande.
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 26.01.2017
Folkehelsekoordinator Renate Mia Love presenterte oversikta og svarte på spørsmål.
Side 4
Fagutvalet tok saka samrøystes til vitande.
HS- 002/17 Vedtak:
Fagutvalet for helse og sosial i Sula kommune tar saka til vitande.
003/17: Smiso MR - Søknad om driftstilskot 2017
Rådmannen si innstilling:
Fagutvalet for helse og sosial i Sula kommune vedtar å tildele SMISO MR driftstilskot med kr
11.600,- for budsjettåret 2017.
Vedtaket er avgrensa til budsjettåret 2017, og utan at det vert inngått forpliktande driftsavtale.
Budsjett:
14700.30310.242
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 26.01.2017
Rådmannen si innstilling vart samrøystes vedtatt.
HS- 003/17 Vedtak:
Fagutvalet for helse og sosial i Sula kommune vedtar å tildele SMISO MR driftstilskot med kr
11.600,- for budsjettåret 2017.
Vedtaket er avgrensa til budsjettåret 2017, og utan at det vert inngått forpliktande driftsavtale.
Budsjett:
14700.30310.242
004/17: Kvalitetssystem for helse og sosialsektoren - orienteringssak
Rådmannen si innstilling:
Fagutvalet for helse og sosial i Sula kommune tar saka til vitande.
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 26.01.2017
Rådmannen si innstilling vart samrøystes vedtatt.
Side 5
HS- 004/17 Vedtak:
Fagutvalet for helse og sosial i Sula kommune tar saka til vitande.
005/17: Kommunal planstrategi 2016-2020
Rådmannen si innstilling:
Behandling i Fagutvalet for oppvekst 17.01.2017
Fagutvalet hadde ingen nye innspel i denne runden.
OP- 006/17 Vedtak:
Fagutvalet for oppvekst har ingen nye innspel til høyringsutkastet.
Behandling i Fagutval for teknisk område 18.01.2017
Administrasjonen orienterte kort om saka.
Saka vart drøfta.
Leiar Magne Sunde sette fram følgjande forslag til vedtak:
Forslag til planstrategi med prioriteringar vert tatt til vitande.
Forslag frå Magne Sunde vart samrøystes vedteken.
TEO- 003/17 Vedtak:
Forslag til planstrategi med prioriteringar vert tatt til vitande.
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 26.01.2017
Fagutvalet drøfta saka og samla seg om følgande uttale:
"Fagutvalet for helse og sosial i Sula kommune har følgande uttale til Kommunal planstrategi
Side 6
2016 - 2020:
Fagutvalet for helse og sosial i Sula kommune ber om at følgande planar vert prioritert i
komande planperiode:
1. Det bør snarast utarbeidast ein plan for tenlege bustadar med tilknytt personalbase for
unge personar med funskjonshemmingar. Problemstillinga er skildra i gjeldande helseog omsorgsplan og er ført opp som tiltak der.
2. Strategiplan for innføring og bruk av velferdsteknologi bør prioriterast.
Begge desse planområda er viktige for å kunne tilby tenester med god kvalitet på ein rasjonell
måte. Dette perspektivet er viktig å ha med seg no når kommunen skal inn i ein krevjande
omstillingsfase."
Uttalen samrøystes vedtatt.
HS- 005/17 Vedtak:
Fagutvalet for helse og sosial i Sula kommune har følgande uttale til Kommunal planstrategi
2016 - 2020:
Fagutvalet for helse og sosial i Sula kommune ber om at følgande planar vert prioritert i
komande planperiode:
1. Det bør snarast utarbeidast ein plan for tenlege bustadar med tilknytt personalbase
for unge personar med funskjonshemmingar. Problemstillinga er skildra i gjeldande
helse- og omsorgsplan og er ført opp som tiltak der.
2. Strategiplan for innføring og bruk av velferdsteknologi bør prioriterast.
Begge desse planområda er viktige for å kunne tilby tenester med god kvalitet på ein rasjonell
måte. Dette perspektivet er viktig å ha med seg no når kommunen skal inn i ein krevjande
omstillingsfase
006/17: Høyring: Rutine om samarbeid om pasienter som krev følge av kommunalt
personell til poliklinisk behandling eller innlegging i Helse M&R HF
Rådmannen si innstilling:
Fagutvalet for helse og sosial i Sula kommune har handsama «Retningslinje for bistand frå
kommunal personell for personar med spesielle oppfølgingsbehov ved innlegging i Helse
Møre og Romsdal HF» og vedtar følgande uttale:
·
·
·
Det er bra at det er teke initiativ til å betre samhandlinga på dette området. Sula
kommune vil gi ros for initiativet og arbeidet so langt.
Ansvaret for dekning av kostnader med kommunal ledsagerteneste er avklart som HF
sitt ansvar. Sula kommune kan difor ikkje slutte seg til pkt 7) i retningslina.
Tvisteløysingsordninga i samhandlingsavtalen kan ikkje leggast til grunn og binde Sula
kommune ved eventuell framtidig usemje om betaling for ledsagerteneste. Sula
Side 7
kommune kan derfor ikkje slutte seg til pkt 9) i retningslina.
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 26.01.2017
Innstillings samrøystes vedtatt.
HS- 006/17 Vedtak:
Fagutvalet for helse og sosial i Sula kommune har handsama «Retningslinje for bistand frå
kommunal personell for personar med spesielle oppfølgingsbehov ved innlegging i Helse
Møre og Romsdal HF» og vedtar følgande uttale:
· Det er bra at det er teke initiativ til å betre samhandlinga på dette området. Sula
kommune vil gi ros for initiativet og arbeidet so langt.
· Ansvaret for dekning av kostnader med kommunal ledsagerteneste er avklart som HF
sitt ansvar. Sula kommune kan difor ikkje slutte seg til pkt 7) i retningslina.
· Tvisteløysingsordninga i samhandlingsavtalen kan ikkje leggast til grunn og binde Sula
kommune ved eventuell framtidig usemje om betaling for ledsagerteneste. Sula
kommune kan derfor ikkje slutte seg til pkt 9) i retningslina.
007/17: Søknad om løyve til heimlevering av alkohol i varegruppe 1
Rådmannen si innstilling:
Sula kommunestyre vedtar å avslå søknad frå Blindheim Mat AS, om kommunalt løyve til
utlevering av alkohol på heimeadressa til kundar som bur eller oppheld seg i Sula kommune.
Grunngjeving:
Utifrå kontrollomsyn, men også for å unngå auke i tilgangen på alkoholhaldig drikk, skal
utlevering av alkohol i Sula kommune berre skje ved personleg frammøte på stader med
gyldig sals- eller skjenkeløyve.
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 26.01.2017
Innstillinga samrøystes vedtatt.
HS- 007/17 Vedtak:
Sula kommunestyre vedtar å avslå søknad frå Blindheim Mat AS, om kommunalt løyve til
utlevering av alkohol på heimeadressa til kundar som bur eller oppheld seg i Sula kommune.
Side 8
Grunngjeving:
Utifrå kontrollomsyn, men også for å unngå auke i tilgangen på alkoholhaldig drikk, skal
utlevering av alkohol i Sula kommune berre skje ved personleg frammøte på stader med
gyldig sals- eller skjenkeløyve.
008/17: Overdraging av salsløyve for alkohol i samband med eigarskifte
Rådmannen si innstilling:
Sula kommunestyre vedtar overdraging av salsløyve for alkohol i varegruppe 1 frå Arnes
Mathus AS, til Bunnpris Møre AS ( org.nr. 987 560 452) for utsalsstaden Bunnpris Langevåg,
Fyllingvegen 9.
Løyvet gjeld med verknad frå eigarskifte 01.11.16, likevel ikkje utover 30.09.2020.
Salsløyve gitt i K-sak 067/16 fell bort frå same tidspunkt.
Salsløyvet skal utøvast i medhald av alkohollova, og i tråd med pkt 5.3 «Retningsliner for
sals- og skjenkeløyve» i kommunen sin gjeldande rusmiddelplan.
Løyvehavar plikter å gjere seg kjent med systemet for prikktildeling i alkoholforskrifta §§ 101 – 10-6
Før utgangen av februar kvart år skal oppgåve frå revisor eller forretningsførar på fjorårets
omsetning av alkoholhaldig drikk i liter leggast fram for kommunen.
Årleg løyvegebyr vert berekna på grunnlag av omsetninga, og etter gjeldande sats på
rapporteringstidspunktet, minimum tilsvarande minstesatsane i forskrifta til alkohollova.
Gunnar Lødøen godkjennast som styrar for løyvet
Mette Danielsen godkjennast som avløysar for styrar
Konto for godskriving av løyvegebyr: 1.6220.30130.243
Lovheimel: Lov av 02. juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 26.01.2017
Innstillinga vedtatt med 5 røyster mot 2.
HS- 008/17 Vedtak:
Sula kommunestyre vedtar overdraging av salsløyve for alkohol i varegruppe 1 frå Arnes
Mathus AS, til Bunnpris Møre AS ( org.nr. 987 560 452) for utsalsstaden Bunnpris Langevåg,
Fyllingvegen 9.
Løyvet gjeld med verknad frå eigarskifte 01.11.16, likevel ikkje utover 30.09.2020.
Salsløyve gitt i K-sak 067/16 fell bort frå same tidspunkt.
Salsløyvet skal utøvast i medhald av alkohollova, og i tråd med pkt 5.3 «Retningsliner for
Side 9
sals- og skjenkeløyve» i kommunen sin gjeldande rusmiddelplan.
Løyvehavar plikter å gjere seg kjent med systemet for prikktildeling i alkoholforskrifta §§ 101 – 10-6
Før utgangen av februar kvart år skal oppgåve frå revisor eller forretningsførar på fjorårets
omsetning av alkoholhaldig drikk i liter leggast fram for kommunen.
Årleg løyvegebyr vert berekna på grunnlag av omsetninga, og etter gjeldande sats på
rapporteringstidspunktet, minimum tilsvarande minstesatsane i forskrifta til alkohollova.
Gunnar Lødøen godkjennast som styrar for løyvet
Mette Danielsen godkjennast som avløysar for styrar
Konto for godskriving av løyvegebyr: 1.6220.30130.243
Lovheimel: Lov av 02. juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk
009/17: Behandling av mogleg brot på alkohollova §9-2, alkoholreklame
Rådmannen si innstilling:
Fagutvalet for helse- og sosial er kontrollutval for kommunen sine alkoholløyver, og har
behandla mogleg brot på reklamebestemmelsane i §9-2 i alkohollova, jf §14-1 i
alkoholforskrifta.
Avviket gjeld annonse i Sunnmørsposten 12.11.16, og illustrasjonen Porsgrund Outlet har
nytta på høgre side nedst i annonsa.
Utvalet kjem til at illustrasjonen i annonsa er å forstå som reklame for alkoholhaldig drikk, og
at biletbruken går lenger enn unntaksbestemmelsane i §14-3 gir heimel for i
annonsesamanheng.
På dette grunnlag tildelast Porsgrund Porselænsfabrik v/Porsgrund Outlet, Geilneset 16, ein
prikk for brot på reklamebestemmelsane.
Prikkbelastninga er knytt til salsløyve K-094/16
Lovheimel for prikktildeling: Alkoholforskrifta §10-3
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 26.01.2017
Innstillinga samrøystes vedtatt.
HS- 009/17 Vedtak:
Fagutvalet for helse- og sosial er kontrollutval for kommunen sine alkoholløyver, og har
behandla mogleg brot på reklamebestemmelsane i §9-2 i alkohollova, jf §14-1 i
Side 10
alkoholforskrifta.
Avviket gjeld annonse i Sunnmørsposten 12.11.16, og illustrasjonen Porsgrund Outlet har
nytta på høgre side nedst i annonsa.
Utvalet kjem til at illustrasjonen i annonsa er å forstå som reklame for alkoholhaldig drikk, og
at biletbruken går lenger enn unntaksbestemmelsane i §14-3 gir heimel for i
annonsesamanheng.
På dette grunnlag tildelast Porsgrund Porselænsfabrik v/Porsgrund Outlet, Geilneset 16, ein
prikk for brot på reklamebestemmelsane.
Prikkbelastninga er knytt til salsløyve K-094/16
Lovheimel for prikktildeling: Alkoholforskrifta §10-3
010/17: Behandling av salskontroll - Bunnpris Langevåg
Rådmannen si innstilling:
Fagutvalet for helse- og sosial er kontrollutval for kommunen sine alkoholløyver, og har
behandla kontrollrapport dagsett 03.12.16 for utsalsstaden Bunnpris Langevåg.
På grunnlag av rapporten vert Bunnpris Langevåg belasta med ein prikk for brot på
reklamebestemmelsane i §9-2 i alkohollova og §14-1 i alkoholforskrifta.
Lovheimel for prikktildeling: Alkoholforskrifta §10-3
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 26.01.2017
Innstillinga samrøystes vedtatt.
HS- 010/17 Vedtak:
Fagutvalet for helse- og sosial er kontrollutval for kommunen sine alkoholløyver, og har
behandla kontrollrapport dagsett 03.12.16 for utsalsstaden Bunnpris Langevåg.
På grunnlag av rapporten vert Bunnpris Langevåg belasta med ein prikk for brot på
reklamebestemmelsane i §9-2 i alkohollova og §14-1 i alkoholforskrifta.
Lovheimel for prikktildeling: Alkoholforskrifta §10-3
011/17: Behandling av salskontroll - Bunnpris Vedde
Side 11
Rådmannen si innstilling:
Fagutvalet for helse- og sosial er kontrollutval for kommunen sine alkoholløyver, og har
behandla kontrollrapport dagsett 07.10.16 og 03.12.16 for utsalsstaden Bunnpris Vedde.
På grunnlag av rapportane vert Bunnpris Vedde belasta med ein prikk for brot på
reklamebestemmelsane i §9-2 i alkohollova og §14-1 i alkoholforskrifta.
Lovheimel for prikktildeling: Alkoholforskrifta §10-3
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 26.01.2017
Innstillinga samrøystes vedtatt.
HS- 011/17 Vedtak:
Fagutvalet for helse- og sosial er kontrollutval for kommunen sine alkoholløyver, og har
behandla kontrollrapport dagsett 07.10.16 og 03.12.16 for utsalsstaden Bunnpris Vedde.
På grunnlag av rapportane vert Bunnpris Vedde belasta med ein prikk for brot på
reklamebestemmelsane i §9-2 i alkohollova og §14-1 i alkoholforskrifta.
Lovheimel for prikktildeling: Alkoholforskrifta §10-3
012/17: Behandling av salskontroll - Kiwi 911 Fiskarstrand
Rådmannen si innstilling:
Fagutvalet for helse- og sosial er kontrollutval for kommunen sine alkoholløyver, og har
behandla kontrollrapport dagsett 03.12.16 for utsalsstaden Kiwi 911 Fiskarstrand.
På grunnlag av rapporten vert Kiwi 911 Fiskarstrand belasta med ein prikk for brot på §14-3
pkt 12 i alkoholforskrifta. Avviket går på at eit spesifikt alkoholprodukt er blitt framheva
særskilt ved bruk av større prisplakatar.
Lovheimel for prikktildeling: Alkoholforskrifta §10-3
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 26.01.2017
Innstillinga samrøystes vedtatt.
Side 12
HS- 012/17 Vedtak:
Fagutvalet for helse- og sosial er kontrollutval for kommunen sine alkoholløyver, og har
behandla kontrollrapport dagsett 03.12.16 for utsalsstaden Kiwi 911 Fiskarstrand.
På grunnlag av rapporten vert Kiwi 911 Fiskarstrand belasta med ein prikk for brot på §14-3
pkt 12 i alkoholforskrifta. Avviket går på at eit spesifikt alkoholprodukt er blitt framheva
særskilt ved bruk av større prisplakatar.
Lovheimel for prikktildeling: Alkoholforskrifta §10-3
013/17: Behandling av salskontroll - Rema 1000 Langevåg
Rådmannen si innstilling:
Fagutvalet for helse- og sosial er kontrollutval for kommunen sine alkoholløyver, og har
behandla kontrollrapport dagsett 03.12.16 for utsalsstaden Rema 1000 Langevåg.
På grunnlag av rapporten vert Rema 1000 Langevåg belasta med ein prikk for brot på §3-2 i
alkoholforskrifta.
Lovheimel for prikktildeling: Alkoholforskrifta §10-3
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 26.01.2017
Innstillinga samrøystes vedtatt.
HS- 013/17 Vedtak:
Fagutvalet for helse- og sosial er kontrollutval for kommunen sine alkoholløyver, og har
behandla kontrollrapport dagsett 03.12.16 for utsalsstaden Rema 1000 Langevåg.
På grunnlag av rapporten vert Rema 1000 Langevåg belasta med ein prikk for brot på §3-2 i
alkoholforskrifta.
Lovheimel for prikktildeling: Alkoholforskrifta §10-3
014/17: Behandling av skjenkekontroll - Rorbua i Vegsundet AS
Side 13
Rådmannen si innstilling:
Fagutvalet for helse- og sosial er kontrollutval for kommunen sine alkoholløyver, og har
behandla kontrollrapport 03.12.16 m/tilleggsrapport.
Utvalet kjem til at det under kontrollen vart avdekt brot på §4-5 i alkoholforskrifta, og vedtar
å tildele Rorbua i Vegsundet ein prikk for brot på volumbegrensingane for skjenking i
varegruppe 3.
Lovheimel for prikktildeling: Alkoholforskrifta §10-3
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 26.01.2017
Innstillinga samrøystes vedtatt.
HS- 014/17 Vedtak:
Fagutvalet for helse- og sosial er kontrollutval for kommunen sine alkoholløyver, og har
behandla kontrollrapport 03.12.16 m/tilleggsrapport.
Utvalet kjem til at det under kontrollen vart avdekt brot på §4-5 i alkoholforskrifta, og vedtar
å tildele Rorbua i Vegsundet ein prikk for brot på volumbegrensingane for skjenking i
varegruppe 3.
Lovheimel for prikktildeling: Alkoholforskrifta §10-3
015/17: Prinsipp for behandling av sals- og skjenkekontrollar. Delegasjonsvedtak
Rådmannen si innstilling:
Fagutvalet for helse- og sosial godkjenner følgjande prinsipp for behandling av sals- og
skjenkekontrollar, gjeldande frå 27.01.2017.
1. Behandling og vedtak om prikktildeling som ikkje medfører inndraging av sals- eller
skjenkeløyvet, kan avgjerast av rådmannen med inntil 2 prikkar pr hending/brot.
2. Alle andre avvik - herunder avvik av prinsipiell karakter, eller når det skal tildelast
fleire/færre prikkar enn kategoriane i §10-3 legg til grunn - skal behandlast av
kontrollutvalet for alkoholsaker.
Side 14
Administrasjonen skal føre ei fortløpande oppstilling av prikkar som er tildelt siste to åra, og
legge den fram for utvalet til orientering ved kvar endring.
Melding om vedtaket oversendast kommunestyret.
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 26.01.2017
Fellesforslag om tillegg til rådmannen si innstilling:
"Administrative vedtak skal leggast fram forløpande for kontrollutvalet som referatsaker"
Innstillinga med tillegget vart samrøystes vedtatt.
HS- 015/17 Vedtak:
Fagutvalet for helse- og sosial godkjenner følgjande prinsipp for behandling av sals- og
skjenkekontrollar, gjeldande frå 27.01.2017.
1. Behandling og vedtak om prikktildeling som ikkje medfører inndraging av sals- eller
skjenkeløyvet, kan avgjerast av rådmannen med inntil 2 prikkar pr hending/brot.
2. Alle andre avvik - herunder avvik av prinsipiell karakter, eller når det skal tildelast
fleire/færre prikkar enn kategoriane i §10-3 legg til grunn - skal behandlast av
kontrollutvalet for alkoholsaker.
Administrative vedtak skal leggast fram forløpande for kontrollutvalet som referatsaker.
Administrasjonen skal føre ei fortløpande oppstilling av prikkar som er tildelt siste to åra, og
legge den fram for utvalet til orientering ved kvar endring.
Melding om vedtaket oversendast kommunestyret.
016/17: Referatsaker
Rådmannen si innstilling:
Meldingane vert tekne til etterretning slik dei ligg føre.
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 26.01.2017
Einingleiarane Grethe juul Molvær og Oddrun Måseide og avd.leiar Cecilie Ørjasæter møtte
og orienterte utvalet om referatsak RS 003/17 (fyldigare omtale av denne referatsaka der).
Side 15
Rådmannen si innstilling vart samrøystes vedtatt.
HS- 016/17 Vedtak:
Meldingane vert tekne til etteretning slik dei ligg føre.
001/17: ALV-brukargruppe, invitasjon til 2. samling
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 26.01.2017
HS- 001/17 Vedtak:
002/17: AVe - ansvarlig alkoholhåndtering
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 26.01.2017
HS- 002/17 Vedtak:
003/17: Konklusjon i tilsynsak - Sula Kommune
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 26.01.2017
Einingleiarane Grethe juul Molvær og Oddrun Måseide og avd.leiar Cecilie Ørjasæter møtte
og orienterte utvalet om utfordringane knytt til Fylkesmannen sitt brev.
Avviket omhandlar kommunen sin praksis for låsing av ytterdøra i einingar som har mange
personar med demens boande. Låsing vert i juridisk forstand definert som eit tvangstiltak og
vilkåret for å skrive tvangsvedtak er kun knytt til institusjonsdrift. Dette sjølv om praksis over
Side 16
landet er at desse vurderingane vert knytt til det einskilde menneske sine behov og ikkje
buforma. Det er ganske vanleg f.eks med låsing av ytterdører i bukollektiv.
Tenestene sitt dilemma er at erfaring tilseier at tettare personoppfølging kan vere meir
inngripane eller ei låst dør. Pårørande uttrykker òg sterkt ønske om at ytterdøra skal vere låst.
Det blir arbeidd mykje med opplæring av personalet om lovverket om bruk ulike former for
tillitsskapande tiltak for å forebygge uro og evt bruk av tvang. Det blir utarbeidd svarbrev til
Fylkesmannen.
Fagutvalet takka for informasjonen og utrykte forståing for dilemmaet i tenesta. Utvalet har
tillit til at personalet gjer sitt beste for å unngå bruk av tvang.
HS- 003/17 Vedtak:
Fagutvalet tok referatsaka og orienteringa til vitande.
004/17: Tilbakemelding på framdrift av etablering av tilkomst
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 26.01.2017
HS- 004/17 Vedtak:
005/17: Tilsynsrapport etter tilsyn med hovedkjøkken
Behandling i Fagutvalet for helse og sosial 26.01.2017
HS- 005/17 Vedtak:
Side 17
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandlar:
Arkivsaksnr:
Kjetil Fylling
17/273 17/4418
Arkiv: K1 - 151
Budsjettkontroll HS tom februar 2017
Utval:
Fagutvalet for helse og sosial
Møtedato:
09.03.2017
Saksnr.:
018/17
Rådmannen si innstilling:
Fagutvalet for helse og sosial i Sula kommune tar budsjettkontroll tom. februar 2017 til
vitande.
Tittel
Bu- og aktivitetstenesta - Budsjettkontroll januar 2017
Heimetenestene-budsjettkontroll februar 2017
Sulatunet - Budsjettkontroll januar 2017
NAV - budsjettkontroll januar 2017
Målekort januar 2017.pdf
Tiltaksplan januar 2017
Statusrapport januar 2017
Bukollektiva -budsjettkontroll januar 2017.
Helseavdelinga - Budsjettkontroll januar 2017
Dok.ID
298002
297993
297385
297357
297983
297984
297985
297271
297263
Bakgrunn for saka:
Kontroll av budsjett er eit løpande arbeid. Det blir lagt fram budsjettkontrollrapportar til kvart
møte i fagutvalet. Etter utløpet av kvart tertial og i årsmeldinga, vert det laga grundigare
rapportar der også fråværstal skal kommenterast.
Saksopplysningar:
HS - Netto driftsutgift tom februar:
·
Samla ligg vi under rammene.
HS - LØNN inkl vikarbyrå og sj.lønnsrefusjon pr eining med historikk og med framskriving:
1
·
·
Lønnsutbetalingane ligg litt over peridebudsjettet
Der er justeringar som må gjerast i periodiseringa som det ikkje har vore tid til enno,
gjeld m.a. den nye programrådgjevaren for NAV og lønnsmidlane til nye Molværsvegen
17. Vil vere på plass til neste budsjettkontroll.
HS - Driftsutgifter (eks lønn) med framskriving eks vikarbyrå:
·
Driftsutgiftene ligg godt under ramma so langt. Det er tidleg på året og noko etterslep i
faktureringsrutinane, så dette vil jamne seg ut.
HS - Inntekter pr eining (eks sj.lønnsref) med framskriving tom februar:
·
Inntektene ligg under til no, men det er normalt, vil jamne seg ut.
Vurdering:
Drifta er stram og einingane melder om auka vanskar med å få tilsett fagfolk, det er òg
vanskeleg å få tak i ufaglært arbeidskraft. Særleg butenesta strevar med dette. Slitasjen på
tilsette og leiarar er urovekkande.
Økonomien er samla sett innanfor rammene. Det må jobbast med meir med periodiseringa
slik at budsjettoppfølginga blir enklare for einingsleiarane og rapportane blir enklare å forstå.
Kjetil Fylling
2
Kommunalsjef
3
SULA KOMMUNE
Internt notat
Bu- og aktivitetstenesta
Mottakarar:
Kjetil Fylling
Kommunalsjef helse og
sosial
Vår ref.:
17/3897
Saksbeh.:
MB
Ark.:
151
Dykkar ref.:
Dato:
21.02.2017
BU- OG AKTIVITETSTENESTA - BUDSJETTKONTROLL JANUAR
2017
Netto totalforbruk pr. januar-februar av totalt budsjett for heile eininga: 8 %
Lønsutgifter inkl. sjukerefusjon februar 17
Lønnsutgifter inkl. sjukeref. året under eitt
Driftsutgifter eks. løn januar 17
Driftsutgifter eks. løn året under eitt
Driftsinntekter eks. løn januar 17
Driftsinntekter eks. løn året under eitt
107 %
19 %
177 %
15 %
62 %
5%
Budsjettkontroll hittil 2017
Ansvar
Regnskap 17
Alle
Budsjett
hittil 17
Avvik i
perioden
Forbruk i
%
Budsjett
perioden 2017
Forbruk
i%
4 582 078
4 710 604
-128 525
97
54 648 065
8
100 687
151 634
-50 946
66
1 785 402
6
35830 Nymarkvg
1 579 983
1 616 172
-36 189
98
18 829 134
8
35840 Geiln.
1 227 291
1 305 893
-78 602
94
15 248 585
8
35850 Berngard
1 211 393
1 163 457
47 936
104
13 490 368
9
462 724
473 447
-10 723
98
5 294 576
9
35810 Felles
35860 Mylna
Bu- og aktivitetstenesta har hittil i år et underforbruk på ca. kr 130 00.
Adresse:
Postboks 280
6039 LANGEVÅG
Telefon:
Sentralbord:
Saksbeh:
Telefaks:
70 19 91 00
70198237
E-post:
[email protected]
Web:
www.sula.kommune.no
Bankgiro:
3910.51.86499
Skattekonto:
6345 06 15317
Foretaksnr.:
964 980 543
Side 2 av 3
Lønsutgifter inkl. sjukerefusjon februar 17:
R 2017
hittil
Ansvar
Alle
B 2017
hittil
Forbr.
i%
Årsbud.
Avvik
8 521 137 7 936 974
Forbr.
i%
Avvik fr.
584 164
107
165 838
13 901
108
960 821
-77 758
19
35830 Nymarkvg 3 046 563 2 687 625
358 938
113
15 560 816
-592 920
20
35840 Geil. 9
251 697
164 001
165
1 458 269
584 072
29
35840 Geil. 11
1 643 103 1 735 023
-91 920
95
10 039 923 -1 967 284
16
35850 Berngard
2 431 492 2 231 755
199 737
109
12 919 411
-973 385
19
-60 493
93
4 803 424
-850 672
17
35810 Felles
179 739
415 698
35860 Mylna
804 543
865 035
45 742 664 -3 877 947
19
Tabellen over Lønsutgifter inkl. sjukerefusjon gir ikkje eit rett bilete. Dei nye midlane eininga
fekk i 2017 til nye tiltak til barnebustaden/Geilneset 9 (lønn), styrking av Nymarkvegen og
Berngarden (lønn) er satt på art 1400 – til disposisjon og kjem ikkje med på tabellen over.
Tabellen viser eit overforbruk ved Geilneset 9, Nymarkvegen og Berngarden som ikkje er reelt,
når nye midlar for 2017 er tatt med så går desse avdelingane i balanse. Dei nye midlane for
2017 blir fordelt til neste budsjettkontroll, og tabellane vil då gi eit riktig bilete.
Driftsutgifter eks. løn januar 17:
R 2017
hittil
Ansvar
Alle
35810 Felles
35830 Nymarkvg
35840 Geil. 9
35840 Geil. 11
35850 Berngard
35860 Mylna
B 2017
hittil
Forbr.
hittil
Forb. %
httil
Årsbud.
Forb.
total bud
%
368 328
208 145
160 183
49 975
58 546
-8 571
85
702 554
7
1 904
2 277
-373
84
27 318
7
196 321
3 625
192 696
5 416
43 502
451
1 266
1 816
-551
70
21 794
6
75
23 957
6
84 1 678 618
7
1 489
1 996
-507
117 374
139 885
-22 511
177 2 497 743
15
Overforbruket i driftsutgifter skyldast innkjøp av inventar og utstyr til barnebustaden/Geil 9.
Driftsinntekter eks. sjukerefusjon januar 17:
Ansvar
R 2017 hittil
Alle
B 2017 hittil
Avvik.
hittil
Forbr i %
Årsbud.
Inntekt i
% av bud.
-64 157
-104 278
40 122
62
-1 251 340
5
35810 Felles
-39 217
-5 135
-34 082
764
-61 620
64
35860 Mylna
-24 940
-99 143
74 204
25
-1 189 720
2
Med helsing
Monica Beinset
Einingsleiar Bu- og aktivitetstenesta
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur
Side 3 av 3
SULA KOMMUNE
Internt notat
Heimetenestene
Mottakarar:
Kjetil Fylling
Kommunalsjef helse og
sosial
Vår ref.:
17/3890
Saksbeh.:
TV
Ark.:
151
Dykkar ref.:
Dato:
21.02.2017
HEIMETENESTENE-BUDSJETTKONTROLL FEBRUAR 2017
Netto totalforbruk i avdelinga: 9,5 %
Løn inkl.sjukepengeref januar-februar
Løn inkl.sjukepengar heile året
Driftsutgifter eks.løn januar
Driftsutgifter heile året
Driftsinntekter januar
Driftsinntekter heile året
110 %
19 %
82 %
7%
102 %
8%
Avdelingsvis forbruk av totalbudsjett:
Regnskap
17
Ansvar
ALLE
Budsjett
hittil 17
Avvik i
perioden
Forbruk i %
perioden
Budsjett 2017
Forbruk i %
4 224 873
3 805 610
419 263
111,02
44 149 971
9,57
363 516
443 232
-79 716
82,01
5 231 967
6,95
35620 HBO ytre
1 495 697
1 238 662
257 035
120,75
14 332 767
10,44
35630 HBO indre
1 477 601
1 380 948
96 653
107,00
15 981 540
9,25
888 059
742 769
145 291
119,56
8 603 697
10,32
35610 Felles
35650 Psyk.h.t.
Løn inkl.sjukepengeref.t.o.m.februar :
Ansvar
R 2017 hittil B 2017 hittil Avvik
Forbr. i %
Årsbud.
Avvik fr.
Forbr. i %
ALLE
7 850 303
7 108 003
742 300
110,44
35610 felles
452 382
420 911
31 471
107,48
41 130 665 -2 561 787
2 438 649
-216 077
18,55
35620 HBO ytre
2 961 073
2 470 556
490 518
119,85
14 292 160
255 722
20,72
35630 HBO indre
2 896 485
2 754 958
141 527
105,14
15 939 913 -1 709 355
18,17
35650 Psykh.h.t.
1 540 362
1 461 578
78 784
105,39
8 459 943
-892 077
19,09
18,21
Lønnskostanadane ligg høgt, men kan ikkje sjå andre vesentlege grunnar enn at
sjukepengeref.må vere på etterskot. Der er fleire personar ute i svangeskapspermisjon og nokre
nokre ute i langtidssjukmelding .
Adresse:
Postboks 280
6039 LANGEVÅG
Telefon:
Sentralbord:
Saksbeh:
Telefaks:
70 19 91 00
70 19 91 00
70 19 91 01
E-post:
[email protected]
Web:
www.sula.kommune.no
Bankgiro:
3910.51.86499
Skattekonto:
6345 06 15317
Foretaksnr.:
964 980 543
Side 2 av 3
Lønnskostnadar for kreftkoordinatoren ført på HBO ytre, desse utgiftene vert refundert om lag
kvart halvår. Lønskostnadar i samband med kvardagsrehabilitering utgjer om lag 20 % stilling
både ved HBO ytre og indre, dette vert også tilbakeført kvart halvår.
Langtidssjukmeldingar og vakanse på natta har gjort at vi har måtta nytta vikarbyrå, då
oppgåvene ute i tenesta gjer at vi er heilt avhengige av å ha nok sjukeplaiarar på vakt heile
døgnet.
Psykisk helseteneste er i ein situasjon der dei i ei periode framover vil ha behov for ekstra
innleie, dette behovet vert fortløpande vurdert.
Driftsutgifter eks.løn januar:
Ansvar
R 2017 hittil B 2017 hittil Forbr. hittil
ALLE
Forb. % httil Årsbud.
Forb. total
bud %
259 663
316 218
-56 556
82,11
3 794 622
6,84
202 478
297 422
-94 944
68,08
3 569 066
5,67
35620 HBO ytre
0
3 384
-3 384
0,00
40 606
0,00
35630 HBO indre
0
3 469
-3 469
0,00
41 626
0,00
57 185
11 944
45 241
478,79
143 324
39,90
35610 Felles
35650 Psyk.h.t.
Forbruksvarer, sjukepleieartiklar, driftskostnadar med tlf./data, bil, arbeidstøy osv.
I tillegg vert kjøp av teneste med ACT team ført her ( psykisk helseteneste ). Desse kostnadane
kjem x 1 pr.år og utgjer 40 000,- pr brukar. Pr.no har vi berre 1 som får slik oppfølging.
Bruk av vikarbyrå vert også ført her.
Driftsinntekter eks.sjukeløn januar:
Ansvar
R 2017 hittil
ALLE
-71 162
B 2017 hittil Avvik. hittil
-69 836
-1 326
Forbr i %
101,90
Årsbud.
-838 032
Inntekt i % av bud.
8,49
Inntekter : Brukerbetaling og kompensasjon fra Helfo for bruk av multidose. Vi får 500,- pr år
pr.bruker som har multidose, dette er med på å dekke ein liten del av kostnaden ved bruken.
Brukaren sjølv betalar for medikamenta, medan tenesta må betale for tenesta. Det er også
innteksført 3500,- for veiledertilskudd, det vil kome tilsvarande refusjon på 1 student til .
Det er vanskar å spå korleis situasjonen for heimetenesta vil utvikle seg utover året. Vi ventar
situasjonen vil bedre seg når vi får åpna dei 10 nye plassane ved Molværsvegen, men vi har
jamn pågong av nye brukarar heile tida. Fleire og fleire ønskjer å vere heime lengst mogleg i
tråd med dei føringane vi har lagt opp til. Likevel ser vi at det er eit stort gap mellom det vi kan
yte av teneste når dei er heime kontra den hjelpa dei kan få når dei har heildøgnstilbod. Vi er
heilt avhengig av at pårørande stiller opp for å få det til å fungere, dessverre er det ikkje alle
som har tilgong på denne hjelpa av ulike årsaker. Det er heller ikkje alle som greier å
nyttiggjere seg av dagsentra og dette medfører ekstra behov for hjelp i heimane.
Kompetansen ute i tenesta er god og vi har dekka opp dei fleste faste stillingane med fagfolk,
men vi ser det er sårbart spesielt ved lengre fråvær. Vikarbyråa slit med å skaffe nok
sjukepleiarar og vi er spent på tilgongen på fagfolk ved ferieavviklinga.
Med helsing
Torunn Veddeng
Einingsleiar
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur
Side 3 av 3
SULA KOMMUNE
Internt notat
Sulatunet
Mottakarar:
Kjetil Fylling
Kommunalsjef helse og
sosial
Vår ref.:
17/3545
Saksbeh.:
GJM
Ark.:
151
Dykkar ref.:
Dato:
15.02.2017
SULATUNET - BUDSJETTKONTROLL JANUAR 2017
Netto totalforbruk pr. januar-april av totalt budsjett: 9%
Sulatunet
97 %
17 %
131 %
11 %
93 %
8%
Løn inkl. sjukelønsrefusjon, januar-februar
Løn inkl. sjukelønsrefusjon, heile året
Driftsutgifter eks. løn januar
Driftsutgifter eks. løn heile året
Driftsinntekter eks. sjukelønsrefusjon januar
Driftsinntekter eks. sjukelønsrefusjon heile året
Netto totalforbruk pr. januar - februar
Ansvar
355
SULATUNET
Regnskap 17 Budsjett hittil 17 Avvik i perioden
Forbruk i % perioden
Budsjett 2017
Forbruk i %
3 730 353
107
40 481 527
9
3 495 009
235 344
Løn inkl. sjukelønsrefusjon, januar- februar
Ansvar
355
SULATUNET
R 2017 hittil
B 2017 hittil
Avvik
Forbr. i %
Årsbud.
Avvik fr.
Forbr. i %
6 619 770
6 827 209
-207 439
97
39 504 679
-6 981 462 17
Tabellen viser eit lite underforbruk som skuldast at vi har vikarbyrå i fleire stilllingar.
Driftsutgifter eks. løn januar
Ansvar
355
SULATUNET
R 2017 hittil B 2017 hittil Forbr. hittil
Forb. % hittil
Årsbud.
Forb. total bud %
724 865
131
6 624 360
11
552 030
172 835
Vikarbyrå blir ført her. Vi har mange ledige faste sjukepleiarstillingar og vikariat. Her bruker vi
vikarbyrå for å ha fagdekning. Stillingane skal lysast ut på nytt om ikkje lenge.
Adresse:
Postboks 280
6039 LANGEVÅG
Telefon:
Sentralbord:
Saksbeh:
Telefaks:
70 19 91 00
70 19 91 00
70 19 91 01
E-post:
[email protected]
Web:
www.sula.kommune.no
Bankgiro:
3910.51.86499
Skattekonto:
6345 06 15317
Foretaksnr.:
964 980 543
Side 2 av 2
Ein av bekkenspylarane ved korttidsavdelinga måtte skiftast ut, fordi det ikkje lenger var
lønnsomt å reparere den.
Driftsinntekter eks. sjukelønsrefusjon januar
Ansvar
355
SULATUNET
R 2017 hittil B 2017 hittil
Avvik. hittil
Forbr i %
Årsbud.
Inntekt i % av
bud.
-444 855
33 795
93
-5 743 800
8
-478 650
Det er tidlig på året, men så langt ser det ut til at vi vil komme ut i balanse.
Med helsing
Grethe Juul Molvær
Einingsleiar
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur
SULA KOMMUNE
Internt notat
Sosialtenesta i NAV
Mottakarar:
Kjetil Fylling
Kommunalsjef helse og
sosial
Vår ref.:
17/3520
Saksbeh.:
IK
Ark.:
151
Dykkar ref.:
Dato:
28.02.2017
NAV - BUDSJETTKONTROLL JANUAR 2017
Regnskapet viser eit avvik (ca kr. 400.000) mellom budsjett og regnskap på ca. kr. 400.000. Dette gjeld
blant anna to prosjektstillinger og ny stilling som programrådgjevar. Lønna til desse stillingane er ikkje
lagt inn i budsjettet då det er budsjettert med statstilskot for prosjektstillingane.
Ålesund kommune fakturer no kvartalsvis for krisesenter, men det er budsjettert som månadleg
kostnad. Dette til saman utgjer dette avviket.
Sosialhjelp ansvar 30320 er innanfor ramma, men ytelse til livsopphold ansvar 30350 som gjeld
nyankomne flyktningar viser eit stort overforbruk. Dette har med mottak av nye flyktningar no og vil
jevne seg ut etter kvart.
Ansvar
Funksjon
Regnskap Budsjett inkl. endring Forbruk i %
Inntekter/Art
ALLE
1 872 858
2 607 317
72
30310 NAV KOMMUNE
900 466
491 698
183
30310 NAV KOM
242 SOSIAL RÅDGIVNING
786 642
485 679
162
30310 NAV KOM
243 TILBOD TIL PERSONAR MED RUSPROBLEM 113 824
6 020
1 891
30320 ØKONOMISK SOSIALHJELP
46 341
85 333
54
30340 KVALIFISERINGSORDNINGA
34 456
99 000
35
30350 INTEGRERINGSTENESTE FLYKTNINGAR
891 595
1 931 285
46
30350 INTEGRERI
275 INTRODUKSJONSORDNINGA
691 299
1 854 619
37
30350 INTEGRERI
281 YTELSE TIL LIVSOPPHALD
200 296
76 667
261
Med helsing
Ingunn Kalvatn
Einingsleiar
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur
Adresse:
Postboks 280
6039 LANGEVÅG
Telefon:
Sentralbord:
Saksbeh:
Telefaks:
70 19 91 00
70 19 91 01
E-post:
[email protected]
Web:
www.sula.kommune.no
Bankgiro:
3910.51.86499
Skattekonto:
6345 06 15317
Foretaksnr.:
964 980 543
Side 2 av 2
Endre dato
Valgt dato:
Kontor:
Januar - 2017
Brukerperspektivet
ID
B.12
B.13
Navn
Andel arbeidssøkere / brukere med nedsatt arbeidsevne
med oppfølging siste 3 mnd.
Andel arbeidssøkere / brukere med nedsatt arbeidsevne
under 30 år med oppfølging siste 3 mnd
Siste periode
Virkelig
Mål
Forrige
måling
Middels
82 %
75 %
78 %
Middels
92 %
85 %
Ingen måling
Prioritet
B.14
Andel graderte på 12 ukers tidspunkt
Middels
36 %
45 %
43 %
B.15
Andel arbeidssøkere med overgang til arbeid
Middels
74 %
60 %
65 %
Middels
43 %
50 %
20 %
B.16
B.22
Andel personer med nedsatt arbeidsevne med overgang til
arbeid
Andel virksomheter som har fått arbeidsmarkedsbistand
fra NAV
Middels
53,6 %
25,0 %
34,4 %
B.23
Antall formidlinger
Middels
3,0
3,0
4,0
B.40
Andel "Kontakt bruker" behandlet innen fristen
Middels
95 %
85 %
95 %
B.50
Andel gjennomførte dialogmøte 2 innen 26 uker (kun
sykmeldte uten fritak)
Middels
100 %
80 %
50 %
B.53
Andel arbeidssøkere med jobbmatch
Middels
46 %
30 %
19 %
Antall mottakere over 26 uker med økonomisk sosialhjelp
som hovedinntekt
Middels
0
2
0
Middels
2
2
3
Middels
Ingen
måling
80 %
100 %
Middels
100 %
80 %
100 %
Middels
95 %
80 %
98 %
BL.152
BL.153 Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år
Andel gjeldsrådgivningssaker med varig eller midlertidig
BL.303
løsning
Andel flyktinger i arbeid eller aktivitet etter endt
BL.602
introduksjonsprogram
Andel rusmisbrukerar med individuell plan/annan
BL.704
tiltaksplan
Medarbeiderperspektivet
ID
Navn
M.1
Sykefravær for statlig ansatte (sum av legemeldt og
egenmeldt fravær) (1 måned på etterskudd)
M.29
Sykefravær for statlig og kommunalt ansatte (sum av
legemeldt og egenmeldt fravær)
Sykefravær for statlig ansatte (sum av legemeldt og
M.901
egenmeldt fravær) for ALS (1 måned på etterskudd)
1531 - Sula
Trend















Snitt/Sum
Mål
82 %
75 %
92 %
85 %
36 %
45 %
74 %
60 %
43 %
50 %
53,6 %
25,0 %
3,0
3,0
95 %
85 %
100 %
80 %
46 %
30 %
Ingen
måling
2
2
2
Ingen
måling
80 %
100 %
80 %
95 %
80 %
Siste periode
Prioritet
Middels
Virkelig
3,6 %
Middels
5,3 %
Middels
Ingen
måling
Mål
6,3 %
6,3 %
#I/T
Forrige
måling
2,1 %
6,6 %
Ingen måling
Status



Snitt/Sum
3,6 %
5,3 %
Ingen
måling
Mål
6,3 %
6,3 %
#I/T
Risiko
l
l
l
l
l
l
l
l
l
l
l
l
l
l
l
Status
ID
Navn
Prioritet
Virkelig
Mål
P.1
Andel journalføringsoppgaver innen 24 timer
Middels
93 %
90 %
92 %
Middels
2,46
3,00
2,57
PL.152 Gjennomsnittlig stønadslengde for økonomisk sosialhjelp
l
l
l
Risiko
Siste periode
Forrige
måling
Økonomiperspektivet
Per
31.12
Hittil i år
Trend
Produksjonsperspektivet
Per
31.12
Hittil i år
ID
Ø.1
Navn
Faktisk forbruk hittil i år i % av budsjett hittil i år
(Driftsøkonomi)
Utbetaling av sosiale ytelser til flyktninger i forhold til
ØL.651
budsjett
Faktisk forbruk hittil i år i % av budsjett hittil i år for
ØL.805
sosialbudsjett
Trend


Snitt/Sum
Mål
93 %
90 %
2,46
3,00
Siste periode
Prioritet
Middels
Middels
Middels
Forrige
måling
Virkelig
Mål
86,7 %
0,0 %100,0 %
98,7 %
357 %
0 %-100
%
Ingen
måling
98,0 %
0,0 %195,0 %
100,0 %
Per
31.12
Hittil i år
Status
l
l
Per
31.12
Hittil i år
Trend



Risiko
Snitt/Sum
Mål
Status
86,7 %
0,0 %100,0 %
357 %
0 %-100
%
98,0 %
0,0 %100,0 %
l
l
l
Risiko
Tiltaksplan
Kontornavn:
Indikator ID
M.29
B.50
B.14
Filtrér på ID
Sula
Navn på indikator
(automatisk)
Sykefravær for statlig og kommunalt
ansatte (sum av legemeldt og
egenmeldt fravær)
Andel gjennomførte dialogmøte 2
innen 26 uker (kun sykmeldte uten
fritak)
Andel graderte på 12 ukers tidspunkt
Filtrér på status
Kontornummer:
Sortering
Ny rad
Vis alle rader
Begrepsforklaring
Tips for måloppnåelse
Sist oppdatert: 20.02.2017
1531
Ansvarlig
Utfører
Fra dato
Til dato
Besluttet
(Dato)
Prioritet
Status
Trim/aktivitet ein time i
veka/torsdag ettermiddag
ik
alle
20.10.4670
31.12.2016
22.02.2016
Normal
Påbegynt
Sette opp møta i god tid for å
kunne ta høgde for fråfall og
endring av møtetidspunkt.
IK
alle
23.01.2017
31.12.2017
23.01.2017
Normal
Påbegynt
Møte med legekontoret sammen
med rådgivande overlege i NAV
IK
Syfo
28.03.2017
31.12.2017
Normal
Påbegynt
Tiltak
Eventuell risiko
Lukk
Evalueringer
Statusrapport
Navn
Ansvarlig fylket
Leder
Periode
1531 - Sula
Jan-Ove Nyland
Ingunn Kalvatn
2017-01
Område
Status
Kommentar
Brukerperspektivet
 B14 Graderte under målet
Produksjonsperspektivet
 ok
Medarbeiderperspektivet
 ok
Økonomiperspektivet
 ØL 651 Sosialhjelp til flyktningar
NAV, 20.02.2017
Tiltak
 Gjennomgang av legen si rolle ihht NAV si
forvaltning av regelverket i møte 38. mars.
Rådgivande lege er med på møtet.
 Ingen tiltak. Har sammenheng med at mange
kjem i samme periode.
Side 1
SULA KOMMUNE
Internt notat
Kommunalsjef helse og sosial
Vår ref.:
17/3475
Saksbeh.:
KF
Ark.:
151
Dykkar ref.:
Dato:
14.02.2017
BUKOLLEKTIVA -BUDSJETTKONTROLL JANUAR 2017.
Netto totalforbruk pr. januar av totalt budsjett: 7,89%.
Løn inklusiv sjukelønsrefusjon januar-februar
Løn inklusiv sjukelønsrefusjon heile året
Driftsutgifter eksklusiv løn januar
Driftsutgifter eksklusiv løn heile året
Driftsinntekter eks. sjukelønsrefusjon januar
Driftsinntekter eks. sjukelønsrefusjon heile året
84,82%
14,65%
21,09%
1,76%
129,14%
10,76%
Netto totalforbruk pr. januar.
Ansvar
Regnskap Budsjett hit Avvik i perio Forbruk i % pBudsjett
35710-40 2 517 048 2 758 705
-241 657
91,24 31 918 274
Forbruket er som forventa. Her er budsjettert halv årsdrift til nybygg.
Forbruk i %
7,89
Løn inklusiv sjukelønsrefusjon februar.
Ansvar
Regnskap hit Budsjett hit Avvik
Forbr. i % Årsbud.
Avvik fr.
35710-40
4 806 070 5 665 983 -859 914
84,82 32 809 718 -9 197 289
Det er eit underforbruk som forventa ettersom det er budsjettert for nybygget.
Forbr. i %
14,65
Driftsutgifter eksklusiv løn januar.
Ansvar
Rekneskap Budsjett hi Forbr. Hit Forb. % hit Årsbud.
Forb. tot bud %
35710-40
40 880 193 853 -152 973
21,09 2 326 230
1,76
Her ligg drosjeutgifter og vikarbyrå. Her er også budsjettert halv årsdrift nybygg.
Driftsinntekter eksklusiv løn januar.
Ansvar
Rekneskap hit Budsjett hit
Avvik. Hit Forbr i %
Årsbud.
35710-40
-39 517
-30 600
-8 917
129,14 -367 200
Driftsinntekter som forventa. Her er budsjettert halv årsdrift nybygg.
Inn % av bud.
10,76
Prognose pr. 31.12.2017.
Tala er som forventa så tidleg på året. Drift av ny avdeling er planlagt opna i år og
er med i budsjettet. Det kan gå mot balanse dersom vi unngår uventa utgifter.
Med helsing
Adresse:
Postboks 280
6039 LANGEVÅG
Telefon:
Sentralbord:
Saksbeh:
Telefaks:
70 19 91 00
70199100
E-post:
[email protected]
Web:
www.sula.kommune.no
Bankgiro:
3910.51.86499
Skattekonto:
6345 06 15317
Foretaksnr.:
964 980 543
Side 2 av 2
Oddrun D. Måseide
einingsleiar
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur
SULA KOMMUNE
Internt notat
Helsetenestene
Mottakarar:
Kjetil Fylling
Vår ref.:
17/3473
Saksbeh.:
GGØ
Ark.:
151
Dykkar ref.:
Dato:
14.02.2017
HELSEAVDELINGA - BUDSJETTKONTROLL JANUAR 2017
Netto totalforbruk pr. januar av totalbudsjett for heile eininga: 11%
Lønn inkl. sjukelønsref Jan – februar
102%
Lønn inkl. sjukelønsref året under eit
18%
Driftsutgifter eks. løn jan
151%
Driftsutgifter eks. løn året under eit
13%
Driftsinntekter eks sjukelønsref. jan
21%
Driftsinntekter eks sjukelønsref året under eit
2%
Budsjettkontroll
Ansvar
ALLE
Regnskap Budsjett h Avvik i perForbruk i % Budsjett 201Forbruk i %
1 825 431 1 422 309 403 122
128,34 16 317 790
11,19
Startar året med eit meirforbruk, men dette skuldast periodisering, bl.a utgifta på dei som har fastlege i anna
kommunen, den utgjer ca 800000.
Lønn inkl sjukelønsrefusjon
Ansvar
ALLE
R 2017 hittB 2017 hittAvvik
Forbr. i % Årsbud. Avvik fr. Forbr. i %
1 722 549 1 685 612
36 936
102,19 9 363 758 110 261
18,40
Driftsutgifter eks. lønn
Ansvar
ALLE
R 2017 hittB 2017 hittForbr. hitt Forb. % ht Årsbud. Forb. total bud %
1 070 189 710 243 359 945
150,68 8 522 921
12,56
Driftsinntekter eks. sjukelønsrefusjonar
Ansvar
ALLE
R 2017 hittB 2017 hit Avvik. hittForbr i % Årsbud.
Inntekt i % av bud.
-46 015 -216 200 170 185
21,28 -2 594 400
1,77
Med helsing
Grethe Elise Gjørvad Øen
Leiar helseavdelinga
Adresse:
Postboks 280
6039 LANGEVÅG
Telefon:
Sentralbord:
Saksbeh:
Telefaks:
70 19 91 00
70199160
70 19 91 01
E-post:
[email protected]
Web:
www.sula.kommune.no
Bankgiro:
3910.51.86499
Skattekonto:
6345 06 15317
Foretaksnr.:
964 980 543
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandlar:
Arkivsaksnr:
Kjetil Fylling
16/893 17/4039
Arkiv: K1 - 614, K2 - H12, K3 - &00
Rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bolig - Fastsetting av lokal forskrift
Utval:
Fagutvalet for helse og sosial
Møtedato:
09.03.2017
Saksnr.:
019/17
Rådmannen si innstilling:
Fagutvalet for helse og sosial i Sula kommune vedtar å henge «Forskrift om tildeling av
langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for
heildøgnstenester m.m.» ut til offentleg høyring.
Tittel
Sjukeheimsforskrift framlegg 20170215 (002)_SULA_2
Rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bolig tilrettelagt for heildøgns
tenester - Lovendring
Mandat arbeidsgruppe forskrift om rett til plass i sykehjem osv.
Forskrift Rett til sykehjemsplass
Sunnmøre Regionråd
Sjukeheimsforskrift framlegg 20170215
Dok.ID
298770
275998
298217
298216
298219
298218
Bakgrunn for saka:
Den 13. juni 2016 vedtok Stortinget lovendringar i pasient- og brukerrettighetslova og helseog omsorgstjenestelova om rett til opphold i sjukeheim eller tilsvarande bolig særskilt
tilrettelagt for heildøgns teneste – kriterier og ventelister.
Regjeringa vil på sikt innføre nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold. Inntil
nasjonale kriterier er på plass, har Stortinget vedtatt at kvar kommune sjølv skal lage forskrift
med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sjukeheim eller tilsvarande bolig.
Nasjonale kriterier vil først bli innført når erfaringane fra dei kommunale kriteria og
evalueringa av bruk av nasjonale kriterier i forsøksordninga med statlig finansiering av
omsorgstenesta, ligg føre.
Denne saka handlar om lokal forskrift for Sula kommune om rett til langtidsopphald i
sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester.
Saksopplysningar:
Lovendringane som er vedtekne og trådte i kraft 01.07.2016, finn ein i helse og
omsorgstenestelova (HOL) og i pasient- og brukarrettighetslova (PBRL).
PBRL har fått ny §2-1 e: https://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/§2-1e
1
§ 2-1 e. Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester
Pasient eller bruker har rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom
dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og
forsvarlige helse- og omsorgstjenester.
[Pasient eller bruker som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig
særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, men som oppfyller kriteriene for tildeling av langtidsopphold etter helse- og
omsorgstjenesteloven § 3-2 a andre ledd, har rett til vedtak om dette.]1
Lovendringa presiserer ein innbyggar sin rett til plass i sjukeheim eller tilsvarende bolig
særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, dersom behovet etter ei helse- omsorgsfagleg
vurdering er det einaste kommunale tilbodet som kan sikre innbyggaren nødvendige og
forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Lovendringa er ei presisering av gjeldande rett.
HOL har fått ny § 3-2a: https://lovdata.no/lov/2011-06-24-30/§3-2a :
«§ 3-2 a. Kommunens ansvar for tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns
tjenester
Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter
en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige
helse- og omsorgstjenester.
Kommunen skal gi forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt
tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal også omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med
langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av
langtidsopphold. Forskriften skal videre regulere hvordan kommunen skal følge opp pasienter eller brukere som venter på
langtidsopphold.
[Kongen gir forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for
heldøgns tjenester. Forskriften skal også omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor
kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold.
Kommunen skal treffe vedtak om kriteriene etter andre ledd er oppfylt. Kommunen skal føre ventelister over pasienter og
brukere som venter på langtidsopphold etter andre ledd.]»
Her får kommunane korresponderande plikt til å tilby slike tenester når kriteria for rett til
plass i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tenester er oppfylt.
Kommunane i landet får vidare pålegg om å utarbeide kommunal forskrift med kriterier for
tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns
tenester.
Kommunane får plikt til å treffe vedtak om kriteria etter 2. ledd er oppfylt og plikt til å føre
venteliste om innbyggaren må vente på ledig plass.
Frist for iverksetting av lokal forskrift er 01.07.2017.
Arbeidet med lokal forskrift
Samhandlingsgruppa for helse og sosial i Sunnmøre Regionråd sette ned ei arbeidsgruppe
som skulle lage eit utkast til lokal forskrift som kunne fungere som mal for kommunane.
Konsulent Lindi Hjelkrem ved tiltakskontoret vårt har vore med i dette arbeidet. Fullstendig
mandat er lagt ved saka.
Arbeidsgruppa la fram utkast til lokal forskrift som no er sendt ut til kommunane for vidare
behandling.
2
Vurdering:
3
Framlegg til forskrift - SULA_2
FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM ELLER
TILSVARANDE BUSTAD SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HEILDØGNSTENESTER
M.M.
Heimel: Fastsett av Sula kommunestyre dd.mm.åå, med heimel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om
kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 3-2 a andre ledd, jf lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientog brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) § 2-1 e.
§ 1 Føremål
Forskrifta skal sikre at pasientar/brukarar får naudsynte og forsvarlige helse og
omsorgstjenester, jf. helse- og omsorgstjenestelova § 3-2 a, i samsvar med reglane i pasient- og
brukarrettighetslova § 2-1 e.
Forskrifta skal medvirke til å klargjere kriterium for tildeling av langtidsopphold i sjukeheim eller
tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester (bukollektiv), samt skildre kva tilbod
pasienten/brukaren skal få medan han/ho ventar på plass.
§ 2 Verkeområde
Forskrifta gjeld alle som bor eller oppheld seg i Sula kommune, og som har eit varig, omfattande og
døgnkontinuerleg pleie- og omsorgsbehov som ikkje kan ytast godt nok i eigen heim eller annan
tilpassa bustad.
Pasient/brukar får då vedtak om langtidsopphold i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt
tilrettelagt for heildøgnstenester (bukollektiv).
§ 3 Definisjonar
- «Sjukeheim» er helseinstitusjon slik dette er definert i Helse- og omsorgstenstelova § 3-2 første
ledd
- «Tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester», er bustad som har knytt til seg
helse- og omsorgspersonell som er fast tilgjengeleg for pasienten/brukaren heile døgnet t.d.
bukollektiv.
- Med «langtidsopphald» meinast opphald på ubestemt tid.
- «Venteliste» er ei oversikt over pasientar/brukarar som etter ei helse- og omsorgsfagleg vurdering
vil vere best tent med langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for
heildøgnstenester, og det samstundes er vurdert at vedkomande med forsvarleg hjelp kan bu heime i
påvente av langtidsopphald.
Lokal forskrift om tildeling av langtidsoppold m.m.
§ 4 Kriterium for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til
rette for heildøgnstenester
Pasient/brukar har rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for
heildøgnstenester, dersom dette etter ei heilskapleg helse- og omsorgsfagleg vurdering er det
einaste tilbodet som kan sikre pasienten/brukaren naudsynte og forsvarlege helse- og
omsorgstenester.
Dersom pasient/brukar fyller kriteria for ein langtidsplass, men det ikkje er ledig plass og
pasient/brukar kan bu heime med forsvarleg tilpassing og hjelp, skal pasient/brukar settast på
venteliste.
I den faglege vurderinga skal kommunen m.a vurdere funksjons- og mestringsnivå, hjelpebehov og
tryggleik. M.a. skal følgande vurderast:
•
•
•
•
•
•
•
•
kva type helse- og omsorgsteneste det er behov for og kor omfattande og varig behovet vil
vere
om pasient/brukar har høve eller evne til å tilkalle hjelp ved behov
om ein med hjelpemiddel eller ulike tilretteleggingar kan gjere tilpassingar som fremjar
eigenmeistring og forsvarleg tryggleik i eigen heim.
om alternativ til langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for
heildøgnstenester er prøvd ut og vurdert å ikkje vere tenleg eller forsvarleg.
om pasient/brukar er samtykkekompetent og har kognitive evner som ikkje medfører
alvorleg risiko for liv og helse
ønske og uttalar frå pasient/brukar
kva konsekvensar eit avslag på heildøgnstilbod i sjukeheim eller bustad kan gje.
ved vurdering av hjelpebehov skal LEON-prinsippet ( lavaste effektive omsorgsnivå) og
omsorgstrappa aktivt verte nytta for å tilby rett omsorgsnivå
§ 5 Sakshandsaming
Vedtak etter forskrifta her, skal handsamast etter § 2-7 i pasient og brukarrettslova, samt
forvaltningslova sine reglar om enkeltvedtak med klagerett. Vedtak kan vere:
a) tildelt plass
b) gi avslag på plass og sette på venteliste
c) gi avslag på plass
For vedtak etter pkt b), skal det i vedtaket gjerast klart kva tilbod pasient/brukar vil få i ventetida som
vert vurdert å stette lova sine krav til forsvarlege tenester.
Når fleire pasientar/brukarar står på venteliste samstundes, skal kommunen til ei kvar tid vurdere
kven som har det største behovet for å få tildelt langtidsplass eller tilsvarande bustad særskilt
tilrettelagt for heildøgnstenester. Ved førespurnad har pasient/brukar rett til å få informasjon om
kommunen sin vurdering av kor lenge det er sannsynleg at ein må stå på venteliste før tildeling av
Side - 2 - av 3
Lokal forskrift om tildeling av langtidsoppold m.m.
aktuelt bu- og omsorgstilbod.
§ 6 Klage
Det er klagerett på vedtak etter denne forskrifta. Klageinstans er Fylkesmannen. Klage sendast til
den instans som har fatta vedtaket seinast innan 4 veker etter at ein er gjort kjend med vedtaket,
jmf. Pasient og brukarrettslova Kap. 7 Klage.
Dersom klaga berre gjeld den delen av vedtaket som omhandlar vedtak om tildeling av bustad og
ikkje tenestetilbodet i denne, er kommunen klageinstans. Klagefristen etter forvaltningslova er då 3
veker. Jf forvaltningslova kap VI.
§ 7 Iverksetting av forskrifta
Forskrifta tek til å gjelde den 1. juli 2017.
Side - 3 - av 3
Landets kommuner
Deres ref
Vår ref
Dato
16/4260-
24.06.2016
Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for
heldøgns tjenester - kriterier og ventelister
Den 13. juni 2016 vedtok Stortinget lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helseog omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt
tilrettelagt for heldøgns tjenester – kriterier og ventelister. Grunnlaget for lovvedtaket er Prop.
99 L (2015-2016) og Innst. 372 L (201-2016).
Lovendringene
For å tydeliggjøre retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt
tilrettelagt for heldøgns tjenester, er rettigheten presisert i pasient- og brukerrettighetsloven §
2-1 e første ledd. Det fremgår klart av loven at pasient eller bruker har rett til slikt opphold
dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste kommunale tilbudet som
kan sikre pasienten og brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.
Kommunens korresponderende plikt til å tilby slike tjenester er presisert i helse- og
omsorgstjenesteloven § 3-2 a første ledd. I disse tilfellene må pasienten eller brukeren tildeles
plass og kan ikke settes på venteliste.
Ny § 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven innebærer en plikt for den enkelte
kommunene å utarbeide kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i
sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal omfatte
pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen
vurderer at vedkommende med forsvarlige tjenester fra kommunen kan bo hjemme i påvente
av langtidsopphold. Ved fastsettelse av forskrift må kommunene følge forvaltningsloven
kapittel VII, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 2-2.
I pasient- og brukerrettighetsloven ny § 2-1 a andre ledd er det bestemt at pasient og bruker
Postadresse
Postboks 8011 Dep
0030 Oslo
[email protected]
Besøksadresse
Teatergt. 9
www.hod.dep.no
Telefon*
22 24 90 90
Org no.
983 887 406
Helserettsavdelingen
Saksbehandler
Hanne Ramstad Jensen
22248589
som oppfyller kommunens kriterier, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente
av langtidsopphold, skal ha rett til vedtak. Vedtaket innebærer at vedkommende er kvalifisert
for langtidsplass og skal føres på venteliste. Ny § 3-2 a fjerde ledd i helse- og
omsorgstjenesteloven pålegger kommunene å føre ventelister over pasienter eller brukere som
venter på langtidsopphold.
Regjeringen vil innføre nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller
tilsvarende bolig etter at det er høstet erfaringer med de kommunale kriteriene og evaluering
av forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Det er gitt forskriftshjemmel for å
gi slike nasjonale kriterier i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 a tredje ledd.
Ikraftsetting
Lovvedtaket innebærer at Kongen kan sette i verk de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Retten til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester
i ny § 2-1 e første ledd i pasient- og brukerrettighetsloven, er en presisering av gjeldende rett.
Det samme er kommunenes korresponderende plikt til å tilby slike tjenester i ny § 3-2 a første
ledd i helse- og omsorgstjenesteloven. Disse bestemmelsene settes i kraft fra 1. juli 2016, jf.
sanksjoner og ikrafttredelser i Statsråd 17. juni 2016.
Når det gjelder lovendringene knyttet til kommunale kriterier og ventelister må kommunene
gis tid til å utarbeide, gjennomføre høring og vedta kommunale forskrifter med kriterier for
tildeling av langtidsplass i kommunen og på andre måter innrette seg etter lovkravene før
pasientenes og brukernes rettigheter ikraftsettes. Kommunens plikt og hjemmel til å gi
forskrifter etter ny § 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven settes derfor i kraft fra
1. juli 2016, jf. sanksjoner og ikrafttredelser i Statsråd 17. juni 2016.
Målet er å få hele ordningen i kraft i løpet av 2017. Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte
på å få satt i kraft de resterende lovendringene knyttet til kommunale kriterier og ventelister
fra 1. juli 2017, herunder bestemmelsene om pasient og brukers rett til vedtak dersom
vedkommende oppfyller kommunens kriterier og settes på venteliste. Dette innebærer at de
kommunale forskriftene må være vedtatt slik at de senest kan tre i kraft 1. juli 2017.
Forskriftshjemmelen og forskrift med nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i
sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester vil først iverksettes
på et senere tidspunkt.
Med vennlig hilsen
Elisabeth Salvesen (e.f.)
avdelingsdirektør
Hanne Ramstad Jensen
seniorrådgiver
Side 2
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.
Kopi:
Side 3
Landets fylkesmenn
Statens helsetilsyn
Helsedirektoratet
KS
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Versjon 1.0
Godkjent av rådmannen:
Mandat for arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til kommunal forskrift om rett til
opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester
Oppdrag:
Det opprettes ei arbeidsgruppe som får i oppdrag å lage utkast til kommunal
forskrift i samsvar med endringene i helse- og omsorgstjenesteloven §3-2.
Ny § 3-2 a andre ledd i HOL innebærer en plikt for den enkelte kommunene
til å utarbeide kommunal forskrift med kriterier for tildeling av
langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns
tjenester.Ved fastsettelse av forskrift må kommunene følge
forvaltningsloven kapittel VII, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 2-2.
Pålegget til kommunene om å lage slik forskrift er formidlet i brev av
30.06.16, gjengitt her:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/lovendring-om-rett-til-opphold-isykehjem-eller-tilsvarende-bolig-sarskilt-tilrettelagt-for-heldogns-tjenester--kriterier-og-ventelister/id2509895/
Veiledning om forskriftsarbeid er gjengitt her ( s.191-208 ):
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/jd/bro/2000/0003/ddd/pdfv/108138lovteknikkboka.pdf
Kommunene på Sunnmøre er foreløpig av den oppfatning at det er gunstig
å komme frem til like kriterier for inntak i sykehjem eller tilsvarende bolig
tilrettelagt for heldøgns tjenester. Arbeidsgruppa bes ta utgangspunkt i
kriterier utarbeidet i forbindelse med forsøket med statlig finansiering av
omsorgstjenester, supplert med det som vurderes som nødvendig for å
kunne avklare pasientens rettigheter. Kriteriene finnes i rapport IS-2391 fra
Helsedirektoratet, kap.5, gjengitt her:
https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1020/IS2391%20Kriterier%20for%20tildeling%20av%20omsorgstjenester.pdf
Utgangspunktet for arbeidet med forskriften er kommunenes plikter etter
Helse-og omsorgstjenesteloven. Se forarbeidet til lovendringene her:
Prop. 99 L (2015-2016) med tilhørende lenke til Prop 99 L.
Arbeidsgruppa må videre sikre at forskiften er i samsvar med anbefalt
veileder for tildeling av tjenestene:
https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1149/Veilederfor-saksbehandling-IS-2442.pdf
Arbeidsgruppa bør også tidlig i arbeidet orientere seg om kriterier
/forskrifter i andre kommuner.
Mål og frister:
Utkastet leveres sekretariatet i Sunnmøre regionråd senest innen 15.02.2017
for utsending til alle kommunene.
Rapporteringslinjer: Til sekretariatet i Sunnmøre regionråd for videresending til det enkelte
kommunestyre som vedtar saken. Utkast til forskrifter behandles to ganger
politisk av kommunestyret. Først i forbindese med utlegging til offentlig
høring, deretter for vedtak etter høring. Forskriften skal være gjeldende fra
01.07.2017, og den må være kunngjort i Norsk Lovtidend før ikrafttredelse.
Medlemmer:
Fra Sula kommune : Lindi Hjelkrem
Fra Ørsta kommune: Oddvar Marøy
Fra Giske kommune: Bjørn Magne Norddal
Fra Ålesund kommune: Birte Vegsund
Arbeidsgruppa konstituerer seg selv og velger leder og sekretær/pennefører.
Sula kommune kaller inn til første møte.
Arbeidsgruppa vil kunne rådføre seg med kommuneadvokat Olav Aarø,
Ålesund kommune, etter nærmere avtale. Aarø vil særlig kunne være
behjelpelig når det gjelder struktur og språk i forskriften, og det kan være
nyttig å invitere ham til et tidlig møte etter oppstartmøtet.
Fra:
Sendt:
Til:
Emne:
Vedlegg:
Vegard Austnes
20. februar 2017 12:34
Ann Kristin Røyset; Arne Gotteberg ([email protected]);
Arnhild Nordaune ([email protected]); Beate Eiken;
Berit Aasen ([email protected]); Eli Otterlei ; Else Midtbust
([email protected]); Helge Svensvik; Håvard Overå; Inger
Lise Kaldhol ([email protected]); Janette Steinvik; Kari
Skarmyr ([email protected]); Kjartan Lied
([email protected]); Kjetil Fylling; Knut Åmås
([email protected]); Lene Bjørlo Overå; Liv Stette; Marit Botnen
([email protected]); Per Løkkeborg; Renathe Rossi Kaldhol
([email protected]); Solveig Aarø; Svein Berg Rusten
VS: Forskrift Rett til sykehjemsplass
Mandat arbeidsgruppe forskrift om rett til plass i sykehjem osv..doc;
Sjukeheimsforskrift framlegg 20170215.docx; Sunnmøre Regionråd.doc
Til samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd
Eg vidaresender epost med forslag til Forskrift om rett til langtidsplass i sjukehjem. Bakgrunnen for dette
er at samhandlingsgruppa i sak 31/2016 (møte 5-2016) konkluderte med at ein ville samarbeide om å
utarbeide slik forskrift. Det vart nedsett ei arbeidsgruppe som har svart på mandatet (vedlagt). Ifølgje
HOD må dei kommunale forskriftene vere vedtatt slik at dei seinast kan tre i kraft 1. juli 2017. Fint om dei
som er tidleg ute med å skrive saksframlegg deler det med dei andre i samhandlingsgruppa.
Vennleg helsing
Vegard Austnes
Rådgivar
Sunnmøre Regionråd IKS
Tlf. 70 16 23 96 Mob. 415 44 328
[email protected] <mailto:[email protected]>
www.sunnmoreregionrad.no <http://www.sunnmoreregionrad.no>
Fra: Birte Vegsund
Sendt: 16. februar 2017 15:23
Til: Vegard Austnes
Emne: Forskrift Rett til sykehjemsplass
Hei Vegard.
Her er svar på vårt oppdrag om å lage forslag til Forskrift om rett til langtidsplass i sykehjem.
Vennlig hilsen
Birte Vegsund
Teamleder
Tildelingskontor helse og omsorgstjenester
Tlf:70 16 22 02
Sunnmøre Regionråd.
Forslag til kommunal forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende tilrettelagt bolig for
heldøgnstjenester.
Arbeidsgruppa har gjennomført mandatet, og forslag følger vedlagt.
Gruppa har gjennomført 4 arbeidsmøter og advokat Line Thomassen har bistått med juridisk
rådgiving. Vi har i tillegg til grunnlagsmaterialet vedlagt i mandatet hatt kontakt med andre
kommuner, fylkesmann og departement.
I prosessen har vi funnet den største utfordringen å skulle forklare klageretten, og hva som skiller
klage på tildeling av sykehjem og tildeling av bolig etter det nye lovforslaget.
Vedlagt brev er sendt til departementet og vi har ikke mottatt svar i dag 15 februar. Svaret vil
eventuelt endre på vår § 7 Klage.
Oddvar Marøy
Bjørn Magne Nordahl
Lindi Eikrem
Birte Vegsund
Til helse og omsorgsdepartementet
Vedr. klageinstans i ny kommunal forsikring om tildeling/kriterier av sykehjemsplass eller
tilsvarende bolig, HOL § 3-2a, andre ledd.
Det vises til pålegg til kommunene om å utarbeide lokale forskrifter vedrørende ovennevnte. Fristen
for ikrafttredelse er satt til juli, og det haster derfor med avklaring da det tar tid å få forskriften
gjennom nødvendig høringsrunde og instanser.
Tidligere har kommunene fulgt en ordning der klager på tildeling av tjenester og sykehjemsplass er
sendt til Fylkesmannen som klageinstans, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2.
Hva angår ulike typer kommunale boliger, herunder boliger der bruker også har tildelt ulike typer
helse- og omsorgstjenester, har mange praktisert dette slik at klage vedrørende selve tildelingen av
boligen har gått til kommunal klagenemnd, mens klage på øvrige tjenestetilbud har gått til
Fylkesmannen.I forbindelse med arbeidet med ny kommunal forskrift med hjemmel i HOL § 3-2a,
andre ledd har det oppstått spørsmål rundt klageinstans.
Rett til plass i sykehjem eller tilsvarende bolig med heldøgns tjenester er hjemlet i pasient – og
brukerrettighetsloven § 2-1e. Betyr dette at også klager på selve boligtildelingen etter denne
hjemmelen skal gå til Fylkesmannen, eller kan man fortsette å sende klager på tildelingen til
kommunal klagenemnd?
Forslag til forskrift skal sendes ut til politisk behandling før de legges ut til høring denne uken. Vil
derfor være takknemlig for snarlig svar.
For ordens skyld; vi har også tatt opp problemstillingen med Fylkesmannen som var usikker på
svaret. Henvendelsen rettes derfor til departementet.
Med vennlig hilsen
Line Thomassen
Advokat
Framlegg til forskrift -
FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM ELLER
TILSVARANDE BUSTAD SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HEILDØGNSTENESTER
M.M.
Heimel: Fastsett av (kommunenamn) kommune i kommunestyre (dato, månad, år), med heimel i lov
24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 3-2 a andre ledd.
§ 1 Føremål
Forskrifta skal vise kva kriterie (kommunenamn) kommune legg til grunn for vedtak om tildeling av
langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester, og kva
som skal ligge til grunn for å sette søkjar på venteliste for tildeling av slikt tilbod.
Forskrifta skal sikre medverknad og at pasient/brukar er informert om tildelingsprosessen og til
åpenheit kring denne.
§ 2 Verkeområde
(Kommunenamn) kommune disponerer til ei kvar tid eit visst tal definerte langtidsplassar i sjukeheim
og tilsvarande bustader særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester.
Rett til langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustader særskilt tilrettelagt for
heildøgnstenester eller rett til å stå på venteliste til eit slikt tilbod, er regulert i pasient- og
brukerrettslova § 2-1 e.
§ 3 Definisjonar
- «Sjukeheim» er helseinstitusjon slik dette er definert i Helse- og omsorgstenstelova § 3-2 første
ledd
- Med «langtidsopphald» meinast opphald i sjukeheim på ubestemt tid.
- «Tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester», er bustad som har knytt til seg
helse- og omsorgspersonell som fast er tilgjengeleg for pasienten/brukaren heile døgnet.
- «Venteliste» er ei oversikt over pasientar/brukarar som etter ei helse- og omsorgsfagleg vurdering
vil vere best tent med langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for
heildøgnstenester, og det samstundes er vurdert at vedkomande med forsvarleg hjelp kan bu heime i
påvente av langtidsopphald.
§ 4 Rett til langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for
heildøgnstenester
a) Pasient/brukar har rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for
heildøgnstenester, dersom dette etter ei helse- og omsorgsfagleg vurdering er det einaste
tilbodet som kan sikre pasienten/brukaren naudsynte og forsvarlege helse- og
omsorgstenester.
b) Dersom pasient/brukar ut frå ei helse- og omsorgsfagleg vurdering vil vere best tent med eit
langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad tilrettelagt for heildøgnstenester, men
som med forsvarleg hjelp og tilpassing kan bu i eigen heim, får avslag på søknaden og settast
1
på venteliste for slikt tilbod. I ventetida skal kommunen gjere vedtak om og gje forsvarlege
helse- og omsorgstenester.
Når fleire pasientar/brukarar står på venteliste samstundes, skal kommunen til ei kvar tid vurdere
kven som har det største behovet for å få tildelt langtidsplass eller tilsvarande bustad særskilt
tilrettelagt for heildøgnstenester. Ved førespurnad har pasient/brukar rett til å få informasjon om
kommunen si vurdering av kor lenge det er sannsynleg at ein må stå på venteliste før tildeling av
aktuelt bu- og omsorgstilbod.
§ 5 Kriterie for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til
rette for heildøgnstenester
Langtidsopphald i sjukeheim eller tenester i ein tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for
heildøgnstenester, skal vurderast ut frå ei helse- og omsorgsfagleg heilskapsvurdering.
I det faglege skjønet skal kommunen m.a vurdere hjelpebehov, meistringsnivå og tryggleik.
I vurderingane for tildeling av tenesta skal desse tilhøva leggjast vekt på:
- kva type helse- og omsorgsteneste det er behov for og kor omfattande og varig behovet vil vere
- om pasienten eller brukaren har høve eller evne til å tilkalle hjelp ved behov
- om ein med hjelpemiddel eller ulike tilretteleggingar kan gjere tilpassingar som fremjar
eigenmeistring i eigen heim.
- om alternativ til langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for
heildøgnstenester er prøvd ut og vurdert å ikkje vere tenleg eller forsvarleg.
- om pasienten/brukaren er samtykkekompetent og har kognitive evner som ikkje medfører alvorleg
risiko for liv og helse
- kva konsekvensar eit avslag på heildøgnstilbod i sjukeheim eller bustad kan gje.
- ved vurdering av hjelpebehov skal LEON-prinsippet ( lavaste effektive omsorgsnivå) og
omsorgstrappa aktivt verte nytta for å tilby rett omsorgsnivå.
§ 6 Sakshandsaming
Vedtak etter forskrifta her, skal handsamast etter § 2-7 i pasient og brukarrettslova, samt
forvaltningslova sine reglar om enkeltvedtak med klagerett. Vedtak kan anten
a) gi avslag på plass
b) tildele plass
c) gi avslag på plass og sette på venteliste
For vedtak etter pkt c), skal det i vedtaket gjerast klart kva tilbod pasient/brukar vil få i ventetida som
vert vurdert å stette lova sine krav til forsvarlege tenester.
§ 7 Klage
Det er klagerett på vedtak etter denne forskrifta. Klageinstans er Fylkesmannen. Klage sendast til
den instans som har fatta vedtaket seinast innan 4 veker etter at ein er gjort kjend med vedtaket,
jmf. Pasient og brukarrettslova Kap. 7 Klage.
Dersom klaga berre gjeld den delen av vedtaket som omhandlar tildeling av bustad og ikkje
tenestetilbodet i denne, er kommunen klageinstans. Klagefristen etter forvaltningslova er då 3 veker.
2
§ 8 Iverksetting og revidering av forskrifta
Forskrifta tek til å gjelde den 1. juli 2017.
3
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandlar:
Arkivsaksnr:
Lillian Remme Værnes
17/342 17/4537
Arkiv: K1 - 033
Referatsaker
Utval:
Fagutvalet for helse og sosial
Møtedato:
09.03.2017
Saksnr.:
020/17
Rådmannen si innstilling:
Meldingane vert tekne til etterretning slik dei ligg føre.
Saksnummer
006/17
007/17
1
Tittel
Signert samarbeidsavtale for interkommunalt krisesenter for
Sunnmøre
VS: Pasient- og brukerombudets årsmelding 2016
Barn og familie
Sula kommune
Postboks 280
Saksbehandler
Reidun Trones Vikan
Tlf 70 16 28 22
6039 LANGEVÅG
Deres ref.
Vår ref.
RTV/12/135-71/ H43
Dato:
01.02.2017
SIGNERT SAMARBEIDSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT KRISESENTER FOR
SUNNMØRE
Vedlagt følger signert samarbeidsavtale for interkommunalt krisesenter.
Med hilsen
Reidun Trones Vikan
virksomhetsleder
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur.
Sentralbord
Postadresse:
Postboks 1521
Tlf
70 16 20 00
6025 ÅLESUND
Faks 70 16 20 01
[email protected]
Besøksadresse:
Tlf
Faks
www.alesund.kommune.no
Bankgiro:
Å.K.org.:
4200.49.49999
942.953.119
Fra:
Sendt:
Til:
Emne:
Vedlegg:
Sentralbord
1. februar 2017 10:55
Sula.arkivpost
VS: 17/8155 Signert samarbeidsavtale for interkommunalt krisesenter for
Sunnmøre
Signert samarbeidsavtale for interkommunalt krisesenter for Sunnmøre.pdf
Fra: Reidun Trones Vikan
Sendt: 1. februar 2017 10:06
Til: Sentralbord
Emne: 17/8155 Signert samarbeidsavtale for interkommunalt krisesenter for Sunnmøre
i Møre og Romsdal
Foto: Torill Avnsnes
Atlanterhavsveien
Årsmelding 2016
FORORD
Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal behandlet i 2016 over 600 nye henvendelser. Vi har
som mål å være en viktig lyttepost og leverandør av pasientopplevelser, og har fokus på å være
ubyråkratisk og effektiv. Vi er en lavterskel-ordning og gir tilbakemelding til helsetjenestene,
tilsynsmyndigheter og overordnede helsemyndigheter. Vi ser at dialog med partene ofte gir et bedre
resultat enn en formell klagebehandling som kan bli langvarig. Arbeidsformen avlaster
klageorganenes arbeid. Det er viktig at ombudskontorene er tilgjengelige lokalt i hele landet, slik at vi
kan bistå der problemer oppstår.
De som kontakter pasient- og brukerombudet er i hovedsak pasienter, brukere og pårørende som har
noe å utsette på den behandling de har fått. Samtidig vet vi at det gjøres veldig mye godt arbeid i
helse- og omsorgssektoren. Dette er et perspektiv vi ikke skal miste.
2016 har for ombudet vært et år med mange og til dels tidkrevende saker tilknyttet kommunenes
helse- og omsorgstjenester. Vi har opplevd at ferdigbehandlede pasienter har ligget på sykehus i
ukesvis i påvente av plass i institusjon i kommunen. Dette har vært krevende for pasientene. I tillegg
har vi bistått pårørende som har kjempet for sykehjemsplass for sine gamle og svake. Noen fikk
vedtak om sykehjemsplass, men måtte vente på at det ble ledig plass. Andre opplever langvarig kamp
om å få tilstrekkelige tjenester fra kommunen. Klage på vedtak imøtekommes ikke av kommunen,
saken sendes vider til Fylkesmannen som opphever vedtak og sender saken tilbake til kommunen for
ny behandling. Slike klageprosesser tar ofte mange måneder, i enkelte tilfelle over et år, og i
mellomtiden opplever bruker et ikke tilstrekkelig tilbud. På vegne av brukerne er det ofte pårørende
som kjemper disse «kampene» mot systemet.
Året innebar også lang venting på avgjørelse hos Statens helsetilsyn i «Sebastiansaken». Tilsynet
avdekket alvorlig svikt i mange deler av helsetjenesten. Både legevakt, AMK og helseforetakets
organisering av tjenesten fikk sterk kritikk. I tillegg ble det i 2017 tatt ut siktelse mot helseforetaket
på bakgrunn av saken. Ombudet har fulgt denne saken tett, der bekymringsmelding allerede ved
omleggingen av barneavdelingen høsten 2014 ble sendt helseforetaket. Helseforetaket har nå en
betydelig utfordring fremover med å styrke sitt omdømme og jobbe for å få tillit fra pasienter og
pårørende i fylket. Det kan ta lang tid.
Vi håper at våre erfaringer kan benyttes som refleksjon og læring i helse- og omsorgstjenestene.
God lesing.
Kristiansund 28.02.2017
Runar Finvåg
pasient- og brukerombud
2
INNHOLD
1. Innledning..................................................................................................................... 4
2. Arbeidsområde og virksomhetsbeskrivelse .................................................................... 4
2.1
Om Møre og Romsdal ........................................................................................ 4
2.2
Arbeidsområde .................................................................................................. 4
2.3
Arbeid med enkeltsaker ..................................................................................... 4
2.3.1
Ta opp saken direkte med tjenestestedet ....................................................... 4
2.3.2
Klage til Fylkesmannen ................................................................................ 5
2.3.3
Erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning ................................................. 5
3. Økonomi og drift ........................................................................................................... 6
3.1
Resultat regnskap i forhold til budsjett ............................................................... 6
3.2
Personal- og kompetanseutvikling ..................................................................... 6
3.3
Utadrettet informasjonsvirksomhet ................................................................... 6
4. Statistikk - nye henvendelser og problemstillinger 2016 ................................................. 7
4.1
Hvilke tjenester gjelder problemstillingene. ........................................................ 7
4.2
Problemstillinger fordelt på sykehus og spesialitet ............................................. 8
4.3
Problemstillinger fordelt på tjenester i kommunene ........................................... 8
5. Fokusområder i 2016 ................................................................................................... 10
5.1
«Den skjøre tilliten» – omlegging av helsetilbudet til barn................................ 10
5.2
Fritt behandlingsvalg – en rettighet til pynt? .................................................... 11
5.3
Bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern .......................................................... 11
5.4
Utskrivningsklare pasienter og mangel på sykehjemsplasser ............................ 12
5.5
Rett til sykehjemsplass - «Brutte løfter» i tomme vedtak .................................. 13
3
1. Innledning
Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientenes og brukernes behov, interesser og
rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og
omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Helsedirektoratet administrerer
ombudsordningen, men ombudene er faglig uavhengig og selvstendig. Det er i utgangspunktet et
pasient- og brukerombud i hvert fylke.
2. Arbeidsområde og virksomhetsbeskrivelse
2.1
Om Møre og Romsdal
Møre og Romsdal fylke har:




2.2
36 kommuner
4 fire sykehus
Ca. 265 000 innbyggere
Areal på 15 114 m2
Arbeidsområde
Pasient- og brukerombudets arbeidsområde omfatter statlige spesialisthelsetjenester og kommunale
helse- og omsorgstjenester. Selv om arbeidsområdet gjennom pasient- og brukerrettighetsloven er
avgrenset til offentlige helse- og omsorgstjenester, så mottar ombudet også henvendelser på andre
områder som for eksempel privat helsetjeneste, tannbehandling, NAV og vergemål.
2.3
Arbeid med enkeltsaker
Ombudet er en viktig mottaker og formidler av pasient- og brukeropplevelser. Enhver kan henvende
seg til ombudet. De som tar kontakt er pasienter, brukere, pårørende eller ansatte i helse- og
omsorgstjenesten. Det er mulig å ta kontakt anonymt, og tjenesten er gratis.
Ombudet skal være et tilgjengelig lavterskeltilbud for de som har spørsmål, tilbakemeldinger eller
klager til helse- og omsorgstjenestetilbudene. Bistanden går ofte ut på å lytte, stille spørsmål, gi
informasjon om muligheter, hjelpe til å sortere og gi råd. Dersom det er grunnlag for å gå videre med
saken, skjer det i samarbeid med pasienten. Alternativene vil ofte være ett eller flere av disse:
 ta opp saken direkte med tjenestestedet, gi tilbakemelding eller be om et dialogmøte
 klage til fylkesmannen
 søke erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning
2.3.1
Ta opp saken direkte med tjenestestedet
De fleste som henvender seg til ombudet, er misfornøyde med noe i tjenesten. Tilliten til
tjenestestedet kan være redusert eller borte. Særlig for pasienter og brukere som er avhengig av
fortsatte tjenester, kan dette få uheldige konsekvenser.
4
Noen ønsker å kontakte tjenestestedet og beskrive sine erfaringer, fremføre en klage eller gi en
tilbakemelding. I en del saker bistår ombudet med å etablere kontakt med tjenesteyter, og ombudet
kan også delta i møter. Hensikten er at pasienten eller brukeren skal få en mulighet til å formidle sine
erfaringer, få muligheten til å stille spørsmål, kanskje få en beklagelse, oppleve seg forstått og få
gjenopprettet tillit. Ombudet er da med og bereder grunnen for en god dialog.
Slike møter kan ha stor betydning for pasienter, brukere og pårørende og kan gi begge parter en
større forståelse og læring. Et vellykket møte kan også resultere i at saker kommer inn på «rett spor»
og gi grunnlag for at saken ikke føres over på andre arenaer, men løses gjennom møtet.
2.3.2
Klage til Fylkesmannen
Fylkesmannen er både klageinstans og tilsynsmyndighet og representerer en sentral
rettssikkerhetsfunksjon. Det er to typer klager som er aktuelle:


rettighetsklage - ved manglende oppfyllelse av en rettighet
tilsynsklage - når de mottatte tjenester ikke har vært i samsvar med helselovgivningen
Enkelte av sakene bør absolutt legges fram for tilsynsmyndigheten. I andre saker veileder vi
pasienter, brukere og pårørende i hva de kan forvente ved å klage til fylkesmannen over en hendelse
man ikke er fornøyd med. Dette for å bringe inn en realistisk forventning til hva man kan oppnå. I
slike tilfeller kan vi også anbefale andre måter å følge opp saken på.
2.3.3
Erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning
Ombudet gir informasjon om muligheten til å søke erstatning når det har oppstått en pasientskade.
Ved behov bistår ombudet også med å sende i skademeldingsskjema og hjelp til å kommentere
uttalelser fra behandlingssted og sakkyndige underveis i saksbehandlingen av saken.
Det er ombudets erfaring at helsepersonell i ulik grad kjenner til plikten de har til å gi informasjon om
muligheten for å søke pasientskadeerstatning. Helsepersonell har også varierende kunnskap om
muligheten til å kontakte pasient- og brukerombudet. Vi opplever at kjennskapen til dette er bedre
innen spesialisthelsetjenesten enn innenfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Fordelingen av saker til NPE fra henholdsvis spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenestene
reflekterer også dette.
5
3. Økonomi og drift
Pasient- og brukerombudskontoret i Møre og Romsdal ligger i Kristiansund og har 4 årsverk: Pasientog brukerombud Runar Finvåg, seniorrådgiver Marianne Glærum, rådgiver Reidun Helgheim Swan og
førstekonsulent Torill Avnsnes.
3.1
Resultat regnskap i forhold til budsjett
Budsjett og regnskap for de tre siste årene (tall i hele tusen):
2014
2015
Budsjett
2 969
2 930
2016
2 949
Regnskap
2 903
2 972
3 086
Økonomistyringen gjennom året har vært god med et regnskapsresultat på 98,5 % i forhold til
budsjett.
3.2
Personal- og kompetanseutvikling
For at kontoret kan yte ombudstjenester effektivt og med god kvalitet, er det viktig med god
personalforvaltning. Ombudskontoret er forholdsvis lite med fire medarbeidere og dermed sårbart
med hensyn til sykefravær. Sykefraværet i 2016 var på 5 %.
Helse- og omsorgstjenestene er i stadig endring, både med hensyn til organisering, innhold og
utforming av lover, forskrifter og veiledere. Dette stiller krav til kontinuerlig utvikling om å tilegne seg
kunnskap og kompetanse på disse områdene. I 2016 ble mange av tiltakene i kompetanseplanen
gjennomført, men på grunn av stramt budsjett og stor aktivitet med enkeltsaker ble ikke alle
tiltakene gjennomført.
3.3
Utadrettet informasjonsvirksomhet
At pasient- og brukerombudsordningen er kjent i befolkningen er en viktig forutsetning for at
ombudsordningen skal bli benyttet av de som trenger den. Arbeidet med å gjøre ordningen mer kjent
skjer i hovedsak gjennom kontakt med den enkelte pasient, bruker og pårørende og
foredragsvirksomhet hos pasient- og brukerorganisasjoner og helsepersonell. I 2016 ble det
gjennomført 30 foredrag og eksterne møter hos målgruppen.
Sosiale medier er blitt en viktig informasjons- og formidlingskanal i befolkningen. Pasient- og
brukerombudet i Møre og Romsdal opprettet i 2016 en egen profil på Facebook. Siden formidler
lokale og nasjonale nyheter innen helse- og omsorgstjenesten.
6
4. Statistikk - nye henvendelser og problemstillinger 2016
Alle henvendelser til pasient- og brukerombudene registreres og kodes for å analysere hvilke
problemstillinger pasienter, brukere og pårørende opplever i ulike deler av tjenestene.
Nye henvendelser og problemstillinger for 2014, 2015 og 2016:
2014
2015
Nye henvendelser
701
601
Problemstillinger
905*
2016
635
862*
869*
*Totalt antall problemstillinger registrert i henvendelser til ombudet.
Tabellen viser et stabilt tilfang av nye henvendelser til Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal
med små variasjoner fra år til år.
4.1
Hvilke tjenester gjelder problemstillingene.
Figuren under viser fordeling av problemstillinger på hvilke tjenester i 2016 (i prosent).
8%
6%
39%
Kommunal helse- og
omsorgstjeneste
Spesialisthelsetjeneste
47%
Forespørsler
Utenfor mandat
Oversikten viser at det er nesten like mange problemstillinger om den kommunale helse- og
omsorgstjenesten som det er angående spesialisthelsetjenesten. Etter at pasient- og
brukerombudsordningen fra 1. september 2009 også skulle gjelde for de kommunale helse- og
omsorgstjenestene, har kommunesakene økt årlig. Disse sakene er ofte tid- og ressurskrevende der
saksbehandler har omfattende kontakt og oppfølging med klager og tjenestested.
Kategorien «Forespørsler» på 8 % omhandler henvendelser om generelle spørsmål om rettigheter og
klageordninger. Kategorien «Utenfor mandat» på 6 % omhandler henvendelser som ligger utenfor
ombudets arbeidsområde, eksempelvis er dette spørsmål om NAV, privat helsetjeneste, vergemål og
tannbehandling. En del pasienter og brukere har sammensatte utfordringer der de har behov for
hjelp også fra NAV i tillegg til helse- og omsorgstjenestene. Vi ser fortsatt et behov for en
ombudsordning som gjelder for brukere av NAV.
7
4.2
Problemstillinger fordelt på sykehus og spesialitet
Diagrammet under viser fordeling av antall problemstillinger fordelt på sykehus 2014, 2015 og 2016.
140
120
94
100
80
122
110 111
111
105106
83
74 77
65
69
61
2015
50 51
60
2016
29
40
2014
18 18
20
0
Kristiansund
sjukehus
Molde
sjukehus
Volda
sjukehus
Ålesund
sjukehus
St. Olavs
hospital
Andre
sjukehus
Diagrammet viser at det er svært små endringer i antall problemstillinger fordelt på sykehusene de
tre siste årene. Det er flest problemstillinger tilknyttet Ålesund og Molde sjukehus, tett fulgt av
Kristiansund sjukehus.
Det er flest problemstillinger om kirurgiske inngrep der det stilles spørsmål om mulig svikt og
feilbehandling. Den nest største kategorien omhandler pasienter som opplever problemer i
behandling av psykiske lidelser. Problemstillingene omhandler ofte mangel på informasjon og
medvirkning, i tillegg til klage på tvang, medisinering og feil i journal.
Deretter følger kategoriene indremedisin, onkologi og nevrologi. Her er det ofte spørsmål om mulig
forsinket eller feil diagnostisering, og venting på å få behandling. Spesielt innen kreftbehandling blir
vi kontaktet av pasienter som opplever at de må vente lenge mellom utredning, diagnostisering og
gjennomføring av ulike behandlingstiltak. Det er innført pakkeforløp for kreftbehandling med
forløpstider som angir frister for henvisning og oppstart av behandling av kreft. Det er viktig at
pasientene får god informasjon om hvordan behandlingsforløpet skal være. Mange kreftpasienter i
fylket må ofte forholde seg til flere sykehus i kreftbehandlingen, noe som krever god koordinering og
informasjonsflyt mellom sykehusene. Alle kreftpasienter bør få oppnevnt en kreftkoordinator til å
bistå under kreftbehandlingen. Dette vil være et viktig tiltak for å sikre gode behandlingsforløp.
4.3
Problemstillinger fordelt på tjenester i kommunene
I 2016 var ble det registrert 395 nye problemstillinger fordelt på alle kommunene. Av disse
omhandlet over 40 % de tre største bykommunene i fylket. Fordelingen av antall problemstillinger
var Kristiansund kommune 82, Molde kommune 57 og Ålesund kommune 27. Det er grunn til å tro at
det høye antallet for Kristiansund kommune kan forklares med at Pasient- og brukerombudet er
lokalisert i Kristiansund og dermed godt kjent i befolkningen i kommunen.
Fastlege
Når det gjelder henvendelser i kommunen er det flest henvendelser angående fastlege(38%).
Pasienter tar opp problemer med manglende og forsinkede henvisninger, diagnostisering,
medisinering, og uenig i behandlingstiltak. Fastlegen er et viktig kontakt- og knutepunkt for pasienten
8
i helsevesenet og dermed en viktig samarbeidsaktør for pasienten til å komme videre til andre
behandlingstilbud ved behov.
Sykehjem og hjemmetjenester
Når det gjelder korttids- og langtidsopphold i sykehjem (17 %) og helsetjenester i hjemmet (11 %) er
det i hovedsak pårørende som kontakter ombudet. Årsaken til kontakt omhandler i hovedsak
manglende tildeling av tjeneste, manglende medvirkning i utforming av tjenestetilbudet og klage på
kvalitet i tjenestetilbudet. Flere opplever at verdighetsgarantien ikke oppfylles.
Legevakt
Problemstillinger knyttet til legevaktstjenesten omhandler i hovedsak at pasientene mener seg
feildiagnostisert og ikke får riktig behandling og oppfølging. Det kan i enkelte tilfeller innebære
betydelig risiko for pasientene hvis alvorlig sykdom ikke blir diagnostisert og fulgt opp innen kort tid.
Det er viktig at helsepersonell setter av tilstrekkelig tid for å lytte til pasientens eller pårørendes
beskrivelse av plagene fordi dette er et viktig bidrag til å stille riktig diagnose. Vi hører dessverre
ganske ofte at pasienter som har oppsøkt legevakt opplever at legen har dårlig tid til dem. I de mest
alvorlige tilfellene har ikke alvorlig sykdom blitt oppdaget og som igjen har fått dramatiske følger for
pasienten.
@ Johnèr (illustrasjonsfoto)
9
5. Fokusområder i 2016
Fokusområdene er av prinsipiell betydning og vi mener at våre observasjoner og erfaringer kan
benyttes til læring og forbedring av kvaliteten i tjenestene. Dette gjelder områder i
spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og noen ganger i
skjæringspunktet og overgangen mellom tjenestene.
5.1
«Den skjøre tilliten» – omlegging av helsetilbudet til barn
Helse Møre og Romsdal HF la oktober 2014 om driften ved Barneavdelingen på Kristiansund sjukehus
fra døgnkontinuerlig drift til fem-døgnspost med stenging av avdelingen i helgene. Dette medførte at
inneliggende barn måtte sendes til Ålesund sjukehus i helgene, og barn som trengte innleggelse i
løpet av helgen måtte transporteres til Ålesund sjukehus. Etter kontakt med bekymret helsepersonell
og pårørende sendte ombudet en bekymringsmelding til Helse Møre og Romsdal HF i november 2014
med spørsmål om det var gjennomført tilstrekkelig risikovurdering ved omleggingen og om tilbudet
var forsvarlig. I svar fra helseforetaket en uke senere ble dette beskrevet som både forsvarlig og i
tråd med målsettingen om å overføre mer legeressurser til poliklinikk og dagbehandling. At tilbudet
var forsvarlig viste seg i ettertid ikke å medføre riktighet.
Tre måneder senere i februar 2015 skjedde den tragiske hendelsen der et lite barn omkom på
Kristiansund sjukehus. Statens helsetilsyn brukte over 1 og et halvt år på å undersøke saken og
konkluderte i tilsynsrapport «Sebastian-saken» desember 2016 at det var svikt i flere ledd ved
behandlingen av barnet. Et av disse forholdene omhandlet at Helse Møre og Romsdal HF ikke hadde
rutiner som sikret forsvarlig oppfølging av syke barn i helgene, og at foretaket ikke tilrettela for
forsvarlig oppfølging av denne pasientgruppen i forkant av endringen fra sjudøgnspost til
femdøgnspost. Svikten var så alvorlig at saken ble sendt over til politiet som i 2017 tok ut siktelse
mot helseforetaket.
Etter at rapporten fra Statens helsetilsyn forelå, sendte ombudet i desember 2016 et brev til Helse
Møre og Romsdal HF med en tilbakemelding om at de ovennevnte forhold bidrar til svekket tillit og
omdømme av helseforetaket. I tillegg ble det bedt om en tilbakemelding om hvordan helseforetaket
fremover skal styrke sitt omdømme og skape tillit til at helsetjenestene til akutt syke barn og unge i
fylket er trygge og forsvarlige. Dette er i skrivende stund ikke besvart.
Tillit og omdømme er sårbart – tar lang tid å bygge opp, men rives raskt ned.
@ Johnèr (illustrasjonsfoto)
10
5.2
Fritt behandlingsvalg – en rettighet til pynt?
Fritt sykehusvalg har vært en rettighet for pasientene i mange år. Tilbudet ble utvidet i 2015 og
endret navn til «fritt behandlingsvalg». Utvidelsen medførte at pasientene kan velge blant flere
private behandlingssteder i tillegg til de offentlige sykehusene. Valgmuligheten gjelder i alle faser av
behandlingen. Det vil i prinsippet si at du kan velge å bli undersøkt på et behandlingssted, behandlet
på et annet og fulgt opp med kontroller ved et tredje. Ordningen gjelder ikke ved akutt sykdom og du
kan ikke velge mellom behandlingsnivå.
Det har vært flere medieoppslag om at det er få pasienter som benytter seg av ordningen. Det er
fremmet ulike påstander om at ordningen er svært dyr for samfunnet, at det bare er de mest
ressurssterke som benytter ordningen og at sykehusene selv motarbeider ordningen.
Ombudet har erfaring med at en del pasienter møter mostand på sykehus når de ønsker å benytte
seg av denne rettigheten. Spesielt gjelder dette pasienter i Møre og Romsdal som ønsker å bli
behandlet ved St Olavs Hospital, men der opplever de at St Olavs Hospital sender pasienter tilbake til
Helse Møre og Romsdal med uforrettet sak. Begrunnelsen de gir er at pasientene må benytte seg av
sitt «nærsykehus» i sin region. Dette vil i mange tilfeller være brudd på pasient- og
brukerrettighetsloven. St Olavs Hospital er på lik linje med sykehusene i Møre og Romsdal et sykehus
i vår helseregion (Helse Midt-Norge RHF), og kan derfor ikke avvise pasienter fra Møre og Romsdal
med begrunnelse av at disse pasientene skal benytte seg av sitt «nærsykehus». St Olavs Hospital er
også et nærsykehus for innbyggerne i Møre og Romsdal og de kan benytte retten til å velge
behandlingsted på samme behandlingsnivå, med loven i hånd.
Det er en realitet at altfor få pasienter og helsepersonell har for lite kunnskap om hvilke rettigheter
man har som pasient – også når det gjelder retten til fritt behandlingsvalg. Dette er en
pasientrettighet på lik linje med rett til informasjon, rett til medvirkning, rett til behandling og mange
fler – og ikke en rettighet som er til pynt!
5.3
Bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern
VG avslørte i 2016 omfattende og ulovlig bruk av
tvangsmidler i psykisk helsevern etter å ha fått
innsyn i tvangsprotokoller på sykehusene.
Tvangsbruken omhandlet i hovedsak bruk av
belter på pasienter. Det skal være høy terskel
for å bruke tvangsmidler. Loven slår fast at det
må være fare for liv og helse for å bruke tvangsmidler, og at tvangsbruken skal være så kortvarig
som mulig.
Avsløringene viste at tvangsbruken ikke var i tråd
med regelverket og at det var store variasjoner
mellom sykehus.
@ Johnèr (illustrasjonsfoto)
VG sin granskning viste at Helse Møre og Romsdal HF kom dårligst ut angående bruk av tvangsmidler
under behandling. Pasienter ved psykiatrisk avdeling i Ålesund og Hjelset i Molde ble utsatt for mer
omfattende og langvarig bruk av belter enn ved samtlige andre sykehus som VG hadde undersøkt.
Helseforetaket har etter disse oppslagene gjennomgått tjenesten og har satt fokus på å få ned
tvangsbruken.
11
Å spenne fast en pasient i belter er en svært inngripende handling overfor pasienten. I dette tilfellet
overfor en av de mest utsatte og svakeste pasientgruppene i helsevesenet. I tillegg til å få ned
tvangsbruken er det minst like viktig å finne gode tiltak for å forebygge tvangsbruk i psykisk
helsevern. Her er det flere forhold som kan være av viktig betydning. Det må stilles krav til riktig
kompetanse, tilstrekkelige med ressurser og ikke minst utvikle en kultur på avdelingene der
forebygging for å unngå bruk av tvang kommer i hovedfokus.
5.4
Utskrivningsklare pasienter og mangel på sykehjemsplasser
Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal fikk etter nyttår flere klager enn vanlig fra pårørende
om pasienter som var ferdigbehandlet og lå på sykehus i påvente av plass på sykehjem i kommunen.
Dette gjaldt i hovedsak eldre pasienter med betydelig pleie- og omsorgsbehov som hadde ventet
mange uker på sykehuset. Pårørende fortalte at ventetiden på sykehus bar preg av mye alenesitting,
ensomhet og svært lite aktivitet. I tillegg måtte mange dele rom med andre pasienter. De var sterkt
bekymret for utviklingen av helsesituasjonen til sine nære i påvente av plass i kommunen. Det var
grunn til å tro at den lange ventetiden på sykehuset kunne medføre utvikling av både fysisk og
psykisk uhelse.
Saken ble sendt til Fylkesmannen som opprettet tilsyn for å undersøke om sykehus og kommune
sørget for forsvarlig og nødvendig helsehjelp til pasientene. Fylkesmannen konkluderte med at
sykehus og kommune ikke hadde brutt forsvarlighetskravet. Forsvarlighetskravet er i praksis et
minimumskrav til tjenestene som ytes, ikke hva som pasientene/pårørende kan forvente eller ønske.
Antall utskrivningsklare pasienter som blir
liggende på sykehus i påvente av tilbud i
kommunene, har økt sterkt i mange
kommuner – spesielt i mange vertskommuner
der sykehusene ligger. Dette har resultert i at
kommunene må betale millioner til
helseforetakene, at sykehusene har fått økt
overbelegg og korridorpasienter, og medført
ofte stor slitasje på sykehusansatte med
påfølgende økt sykefravær.
@ Lena Koller/Johnèr (illustrasjonsfoto)
Omtalene og diskusjonene av disse
samhandlingsproblemene har i liten grad hatt
fokus på hva dette innebærer for pasientene.
For mange innebærer det unødvendig lange
sykehusoppholdet et minimum av tilbud og
aktivitet. For disse pasientene er det ofte
avgjørende å komme raskt i gang med
opptrening, og få bistand og tilrettelegging for
å styrke deres funksjons- og mestringsevne
etter sykehusbehandling. Dette får de i for
liten grad på sykehuset og oppstarten av god
rehabilitering blir forsinket i påvente av plass i
kommunen. Pasienter har opplevd å få
betydelig svekket funksjonsnivå på grunn av
lang ventetid på viktig opptrening i
kommunen. Rettighetene til disse pasientene
blir i mange tilfeller ikke tilstrekkelig ivaretatt.
12
Omtalene og diskusjonene av disse samhandlingsproblemene har i liten grad hatt fokus på hva dette
innebærer for pasientene. For mange innebærer det unødvendig lange sykehusoppholdet et
minimum av tilbud og aktivitet. For disse pasientene er det ofte avgjørende å komme raskt i gang
med opptrening, og få bistand og tilrettelegging for å styrke deres funksjons- og mestringsevne etter
sykehusbehandling. Dette får de i for liten grad på sykehuset og oppstarten av god rehabilitering blir
forsinket i påvente av plass i kommunen. Pasienter har opplevd å få betydelig svekket funksjonsnivå
på grunn av lang ventetid på viktig opptrening i kommunen. Rettighetene til disse pasientene blir i
mange tilfeller ikke tilstrekkelig ivaretatt.
Mangel på sykehjemsplasser er et betydelig
problem i mange kommuner. Vi tror ikke at
lovfestet rett til sykehjemsplass fører til en
snarlig forbedring med utbygging av flere
sykehjemsplasser og færre utskrivningsklare
pasienter. Mange av pasientene med behov
for sykehjemsplass må innrette seg etter
eksisterende helse- og omsorgstilbud, og
dessverre ikke omvendt.
@ Hasse Bengtsson/Johnèr (illustrasjonsfoto)
5.5
Rett til sykehjemsplass - «Brutte løfter» i tomme vedtak
I de kommunale helse- og omsorgstjenestene opplever vi jevnlig at brukere får «tomme» vedtak om
sykehjemsplass. Dette er vedtak om tildeling av tjenester som etter en behovsvurdering har
konkludert med at brukeren har krav på å få en tjeneste – eksempelvis langtidsplass i institusjon
(sykehjemsplass). Likevel blir ikke vedtaket iverksatt, og brukeren må ofte ta til takke med andre
tjenester inntil det dukker opp en ledig plass. Vi har opplevd at enkelte har ventet i et halvt år på å få
plass. I mellomtiden må brukeren leve med et forsterket tilbud i hjemmet eller et lengre opphold på
en korttidsplass på sykehjem. Enkelte kommuner har kjøpt ekstra sykehjemsplasser i
nabokommunen for å løse kapasitetsproblemet. Vi er blitt kontaktet av pårørende som opplever det
som både problematisk og uverdig at deres gamle skal bli sendt på sykehjem til nabokommunen. Selv
om kvaliteten på tilbudet ofte er bra i nabokommunen, medfører ofte en slik løsning lengre reisevei
for pårørende til å besøke brukeren på sykehjemmet. Kommunen har en plikt til å involvere bruker
og pårørende for å legge til rette for medvirkning i utforming av tjenestetilbudet. Her må kommunen
spørre brukeren hva som er viktig for han/henne for å finne gode løsninger.
Vi ser med bekymring på utviklingen med at stadig flere kommuner legger ned sykehjemsplasser eller
omgjør plassene til omsorgsboliger. Nedlegging og omgjøring begrunnes ofte med at kommunene
skal satse mer på hjemmebaserte tjenester, som er bra i seg selv. I tillegg ligger det ofte et krav om
økonomisk innsparing til grunn for endringen. Vår oppfatning er at med prognosene for
alderssammensetning i befolkningen i de nærmeste årene, vil det være et økende behov også for
sykehjemsplasser – ikke færre, men flere. Sett i lys av rettighetsfesting av sykehjemsplass som trådte
i kraft i 2016 og utviklingen med nedbygging av sykehjemsplasser, vil stadig flere brukere
sannsynligvis oppleve tomme vedtak og brutte løfter fremover. Ansvarlige kommunepolitikere må
her være bevisst sine valg.
13
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 8. Pasient- og brukerombud
§ 8-1. Formål
Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og
rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og
for å bedre kvaliteten i disse tjenestene.
§ 8-2. Arbeidsområde og ansvar for ordningen
Staten skal sørge for at det er et pasient- og brukerombud i hvert fylke. Pasient- og brukerombudets
arbeidsområde omfatter statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester.
Ombudet skal utføre sin virksomhet selvstendig og uavhengig.
§ 8-3. Rett til å henvende seg til pasient- og brukerombudet
Pasient- og brukerombudet kan ta saker som gjelder forhold i den statlige spesialisthelsetjenesten og den
kommunale helse- og omsorgstjenesten, opp til behandling enten på grunnlag av en muntlig eller skriftlig
henvendelse eller av eget tiltak.
Enhver kan henvende seg til pasient- og brukerombudet og be om at en sak tas opp til behandling. Den som
henvender seg til pasient- og brukerombudet, har rett til å være anonym.
§ 8-4. Behandling av henvendelser
Pasient- og brukerombudet avgjør selv om en henvendelse gir tilstrekkelig grunn til å ta en sak opp til
behandling. Dersom pasient- og brukerombudet ikke tar saken opp til behandling, skal den som har henvendt
seg gis underretning og en kort begrunnelse for dette.
§ 8-5. Pasient- og brukerombudets rett til å få opplysninger
Offentlige myndigheter og andre organer som utfører tjenester for forvaltningen, skal gi ombudet de
opplysninger som trengs for å utføre ombudets oppgaver. Reglene i tvisteloven kapittel 22 får tilsvarende
anvendelse for ombudets rett til å kreve opplysninger.
§ 8-6. Pasient- og brukerombudets adgang til helse- og omsorgstjenestens lokaler
Pasient- og brukerombudet skal ha fri adgang til alle lokaler hvor det ytes statlige spesialisthelsetjenester
og kommunale helse- og omsorgstjenester.
§ 8-7. Pasient- og brukerombudets oppgaver
Pasient- og brukerombudet skal i rimelig utstrekning gi den som ber om det informasjon, råd og veileding
om forhold som hører under ombudets arbeidsområde.
Pasient- og brukerombudet skal gi den som har henvendt seg til ombudet, underretning om resultatet av
sin behandling av en sak og en kort begrunnelse for resultatet.
Pasient- og brukerombudet har rett til å uttale sin mening om forhold som hører under ombudets
arbeidsområde, og til å foreslå konkrete tiltak til forbedringer. Pasient- og brukerombudet bestemmer selv
hvem uttalelsene skal rettes til. Uttalelsene er ikke bindende.
Pasient- og brukerombudet skal underrette tilsynsmyndighetene om tilstander som det er påkrevet at disse
følger opp.
Pasient- og brukerombudet skal sørge for å gjøre ordningen kjent.
§ 8-8. Forskrifter
Departementet kan gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene om pasient- og
brukerombud.
14
i Møre og Romsdal
Adresse:
Astrupsgate 9
6509 Kristiansund
Telefon:
715 70 900
E-post:
[email protected]
Hjemmeside: pasientogbrukerombudet.no
Følg oss gjerne på Facebook
15
Fra:
Sendt:
Til:
Emne:
Vedlegg:
Sentralbord
28. februar 2017 13:59
Sula.arkivpost
VS: Pasient- og brukerombudets årsmelding 2016
Årsmelding 2016 pdf.pdf
Fra: Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal
[mailto:[email protected]]
Sendt: 28. februar 2017 13:52
Til: '[email protected]' <[email protected]>; '[email protected]'
<[email protected]>; '[email protected]' <[email protected]>;
'[email protected]' <[email protected]>;
'[email protected]' <[email protected]>; Post giske kommune
<[email protected]>; '[email protected]' <[email protected]>;
'[email protected]' <[email protected]>; Haram Postmottak
<[email protected]>; '[email protected]'
<[email protected]>; '[email protected]'
<[email protected]>; '[email protected]'
<[email protected]>; '[email protected]'
<[email protected]>; '[email protected]'
<[email protected]>; '[email protected]'
<[email protected]>; Postmottak Norddal kommune <[email protected]>;
'[email protected]' <[email protected]>; '[email protected]'
<[email protected]>; '[email protected]' <[email protected]>; Servicetorg Sandøy <[email protected]>; Postmottak Skodje kommune
<[email protected]>; '[email protected]'
<[email protected]>; '[email protected]'
<[email protected]>; '[email protected]' <[email protected]>;
Sentralbord <[email protected]>; '[email protected]'
<[email protected]>; '[email protected]' <[email protected]>;
'[email protected]' <[email protected]>;
'[email protected]' <[email protected]>;
'[email protected]' <[email protected]>;
'[email protected]' <[email protected]>;
'[email protected]' <[email protected]>;
'[email protected]' <[email protected]>; Ørskog kommune
<[email protected]>; '[email protected]' <[email protected]>;
Postmottak Ålesund <[email protected]>
Emne: Pasient- og brukerombudets årsmelding 2016
Til kommunene i Møre og Romsdal
Eldreråd, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Helse- og omsorg/sosialutvalg og
Kommunestyret.
Vedlagt finner du årsmelding 2016 for Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal. Årsmeldingen
kan også være nyttig lesning for kommunens øverste ledelse og mellomledere og ansatte i kommunens
helse- og omsorgstjeneste.
God lesning.
Vennlig hilsen
Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal
Astrupsgate 9
6509 Kristiansund N
Tlf. 71 57 09 00