Om plateutgivelsen og turneen ‘Du store mamelukk’ av Runa Bergsmo
Hvordan ble ideen om albumet til?
Det begynte egentlig med et viskelær. Et rødt hjerte-viskelær. Jeg er cellist og hadde spilt
klassisk musikk hele livet. Det nærmet seg feiringen av en stor dag. Jeg hadde ikke lagd
sanger siden jeg var 4 år. Plutselig skrev jeg en sang om å kunne viske ut det som var
vondt, og den sang jeg i bursdagen.
En dag satt jeg og så ut av vinduet og la merke til en liten plastkenguru i vinduskarmen.
Sangen om kenguruen er med på denne plata, det ble en sang om å lengte hjem.
Fra den dagen var det som om sangene poppet opp, jeg skrev når som helst på døgnet,
gjerne absolutt hele tida. Det var så gøy å lage noe eget. Leke med ord. Finne melodier.
Sette akkorder til og lage arr. Ting jeg aldri hadde gjort før. Ting jeg ikke hadde noe tro på
at jeg klarte. Og så klarte jeg det. Det var artig, det.
Etterhvert ble det bare flere og flere sanger.
Datteren min, Maiken, var blitt stor og jeg sang barnesanger. Hun kunne si: Den Kykelikysangen er irriterende fengende, mamma. Da visste jeg at sangen var bra.
Jeg likte å dra til barnehager å spille, og etterhvert ble det synging også, alene og sammen
med andre. Jeg lagde manus til en forestilling som heter Tankefangerne, og Ann-Sofie og
Bente Reibo hjalp til og lagde en veldig fin forestilling som ble godkjent av Rikskonsertene.
Vi har vært rundt omkring i barnehager i nesten hele Troms.
Sjefen min på jobben sa: Du må lage plate, Runa. Jeg sa: Nei, det kan jeg ikke. Han sa:
Jo, det kan du.
Så da gjorde jeg det. Man må jo høre på sjefen sin.
Kan du beskrive sangene dine?
Sangene har ofte en fortelling, kanskje om en hane som har forsovet seg, eller om en
kenguru som ikke sier et ord.
Refrengene kan alle synge med på og sangene har rytme og driv. Jeg liker artige ord og
uttrykk, gode rim og at ordene svinger, det er viktig.
Og så bruker jeg selvsagt strykeinstrumenter. Fiolin, cello og kontrabass, det gir en sprø,
fin og akustisk klang. Og trommer og gitar og litt av hvert annet også.
Hva handler sangene om?
De handler om å danse og være glad, eller om å være så sint at man vil hoppe til månen.
Jeg har en om Frøken Frikadello, som er ei stor dame som leter etter en sang, hun er litt
rar og gal. Og så har jeg en gråtesang.
Plata handler om den fine balansen i det å ha det vondt og godt.
Det gjelder å lete etter ord og tanker som gjør en forskjell. En sang kan gjøre en forskjell.
Den kan gå under huden og gjøre deg glad eller gi trøst. Den kan få deg til å smile, selv
når du er trist.
Noen sanger handler om kaker. Kaker er det beste jeg vet. En gang skal jeg lage en CD
om enda flere kaker.
Hva er det som gjør akkurat dine sanger spesielle?
Tekstene er skrevet rett fra hjertet. De er barnesanger, men de er ikke lagd for å være
barnslige. Jeg later ikke som jeg er 6 år når jeg skriver eller synger, jeg er bare meg.
Jeg lar meg påvirke av barn og jeg husker godt mine egne følelser som barn.
Det er nok litt spesielt at jeg er en klassisk musiker. Barnesanger med klassisk touch er
ikke særlig vanlig. Men det går helt fint. Det viktigste for meg er musikken, og rytmen i
ordene, ikke sjangeren. Jeg er en enkel sjel: Jeg liker morsomme og enkle ord, gode
melodier og fine rytmer.
Jeg har skrevet dikt og historier i mange år. Da jeg begynte å lage barnesanger på rim,
åpnet det seg en ny verden. Jeg behøvde ikke lenger skrive dystre dikt, jeg kunne ha det
artig når jeg skrev.
Du er jo egentlig klassisk cellist. Hvorfor har du begynt å synge?
Godt spørsmål! Jeg tror at veldig mange har sanger inni seg som har lyst til å komme ut.
Det å synge er naturlig. Det er hyggelig og givende. Jeg har tatt sangtimer og øvd mye. I
begynnelsen var det rart å stå og gaule, men nå er jeg blitt vant til det. Det anbefales!
Hvorfor skriver du musikk for barn?
Jeg liker barn.
Jeg spiller til vanlig verk av store komponister og jeg spiller sammen med mange flinke
folk. Men jeg har ikke alltid følt meg like flink som de flinke. Derfor har det vokst fram et
behov for å skape noe som er mitt eget.
Det som også er fint med barnesanger, er at jeg ikke trenger å være ‘flink’. Jeg trenger
bare å like det jeg lager.
Hvem har du med deg på plata di?
Gospel Stars er med på to sanger og Carmen Elise Johansen synger solo på den artige
Kakerlakk-sangen. Sigrun Loe Sparboe og Lena Jinnegren sa ja til å være med på to
sanger, det ble så fint!
Kultur i Troms har støttet meg i prosessen med å lage denne plata. Jeg har arrangert
musikken for besetningen vår: Fiolin, cello, piano, bass, klarinett, gitar. I tillegg har jeg fått
med meg Finn Sletten på perkusjon og Are Simonsen er både produsent, tekniker, han
korer og finner på masse artige lyder, rytmer og effekter.
Hva kan publikum forvente på familiekonserten ‘Du store mamelukk’?
Store og små får være med inn i Frøken Frikadellos verden, der det er kosedyr, kakeparty,
et helt mamelukkorkester og kanskje kommer en kakerlakk på besøk.
Stedets kor skal synge sammen med oss, så det blir en skikkelig bra konsert. De har øvd
masse og vi gleder oss så mye til å spille med dem.
Etterpå kan alle som har lyst kjøpe CD og T-skjorte. Og kanskje det blir kake før eller etter
konserten. Det er jo tross alt det viktigste. Kaker.
Om singelen Hoppe til månen
En gang hadde jeg besøk av noen barn som jeg skulle lære bort noen sanger til. De hadde
med seg kosedyra sine og jeg tenkte vi skulle få det riktig så koselig. Det første de gjorde
var å hive kosedyra gjennom hele stua så vasene velta. Da de hadde dratt hjem var jeg
utslitt.
Jeg tenkte at det manglet en sang her i verden. En sang om å denge dromedarer,
trampe traktorer flate og hoppe til månen. En sang om å være alt annet enn snill.
Om albumet
Livet er av og til vanskelig. Men det hjelper ikke å bli sur. Det kan faktisk hjelpe å bli sint.
Da gjelder det å være sint uten å være slem med noen. Når man klarer det, kan man få
det godt igjen, etterpå.
Du store mamelukk handler om den fine balansen i det å ha det vondt og godt.
Det gjelder å lete etter ord og tanker som gjør en forskjell. En sang kan gjøre en forskjell.
Den kan gå under huden og gjøre deg glad eller gi trøst. Den kan få deg til å smile, selv
når du er trist.
Mange later som de er glade hele tida. Det trenger vi ikke. Det gjelder å vite at det er greit
å være sint og trøtt. Det er hva man gjør med det som er viktig. Og litt humor skader aldri.
Runa Bergsmo har skrevet morsomme og underfundige sanger, som treffer både store og
små. Lydbildet er akustisk og levende. Arrangementene er orginale, men lette å like.