1. No category

DISPONERINGSSKRIV FOR
POLITI- OG LENSMANNSETATEN 2017
1. Innledning .................................................................. 3
1.2 OPPDRAGSDIALOG......................................................................................................................................... 3
2. Hovedutfordringer 2017 ................................................ 4
3. Mål, virksomhetsområder, styringsparametere og oppdrag 5
3.1 MÅL OG PRIORITERINGER .............................................................................................................................. 5
3.2. VIRKSOMHETSOMRÅDER .............................................................................................................................. 7
3.2 STYRINGSINDIKATORER OG OPPDRAG – POLITIDISTRIKT ............................................................................. 11
3.3 STYRINGSPARAMETERE OG OPPDRAG – SÆRORGAN OG ØVRIGE UNDERLIGGENDE ENHETER....................... 12
4. Ressurser .................................................................. 13
4.1 BUDSJETTRAMMER ...................................................................................................................................... 13
4.2
DISPONERING AV FRIE MIDLER............................................................................................................ 17
4.3 ÅRSVERK .................................................................................................................................................... 18
5. Nærpolitireformen ....................................................... 20
5.1. REFORMAKTIVITETER I 2017 ...................................................................................................................... 20
5.2. ETABLERING AV NYE DISTRIKT .................................................................................................................. 24
5.3. SIKRE LIKERE POLITITJENESTER MED BEDRE KVALITET .............................................................................. 25
6. Generelle/administrative føringer ................................... 29
6.1. HMS-ARBEID ............................................................................................................................................. 29
6.2. FØRINGER FOR OMRÅDER HVOR DET ER ETABLERT FELLESTJENESTER I ETATEN ........................................ 29
6.3. BUDSJETTFULLMAKTER ............................................................................................................................. 30
6.4. DIVERSE ..................................................................................................................................................... 31
7. Styringsdialog og rapportering ....................................... 33
7.1 STYRINGSDIALOGMØTER 2017 .................................................................................................................... 33
7.2. RAPPORTERING .......................................................................................................................................... 33
7.2.1 ØKONOMISK RAPPORTERING .................................................................................................................... 33
8. Vedlegg .................................................................... 34
Disponeringsskriv 2017
Side 2 av 34
1.
INNLEDNING
Disponeringsskrivet er Politidirektoratets styringsdokument til underlagte enheter for
driftsåret. Skrivet viderefører og konkretiserer de planforutsetningene som er signalisert i
plan- og rammeskrivet samt kommunisert i styringsdialogmøtene med den enkelte
enhet. Disponeringsskrivet bygger på Justis- og beredskapsdepartementets tildelingsbrev
og konkretiserer mål, resultatkrav og oppgaver for etaten samlet sett og den enkelte
underlagte virksomhet.
Disponeringsskrivets kapittel 2 gjør kort rede for hovedutfordringene og overordnede
prioriteringer for politi- og lensmannsetaten i 2017. I kapittel 3 gjøres det rede for mål,
oppdrag og resultatkrav for politidistrikt, særorgan og øvrige underliggende enheter. I
kapittel 4 fremgår overordnet budsjettramme samt tildeling av nye årsverk.
Nærpolitireformen omtales i kapittel 5. I kapittel 6 fremgår generelle føringer, og i
kapittel 7 omtales styringsdialogen og rapportering.
Disponeringsskrivet er ikke uttømmende for hvilke oppgaver politi- og lensmannsetaten
skal utføre. Utover de krav og prioriteringer som omtales i disponeringsskrivet, forventes
det at den løpende virksomheten videreføres innenfor gjeldende regelverk og instrukser.
1.2 Oppdragsdialog
Politidirektoratet gir sitt formelle oppdrag til underliggende enheter for driftsåret i
disponeringsskrivet. Politidirektoratet vil gjennom driftsåret ha løpende fagdialog med
underlagte enheter om forståelse av oppdrag, valg av tiltak og metoder og om utførelsen
av driftsoppgaver. Fagdialogen skal foregå innenfor de ressursmessige rammer som er
definert i disponeringsskrivet. Eventuelle nye oppdrag, presiseringer eller endringer i de
økonomiske rammebetingelsene for driften vil formidles som nummererte rettelser og
tillegg til disponeringsskrivet. Eventuelle unummererte tilleggsoppdrag eller andre
oppdrag som ikke er utledet av disponeringsskrivet, men som enhetene velger å
håndtere må løses innenfor egen budsjettramme.
Disponeringsskriv 2017
Side 3 av 34
2. HOVEDUTFORDRINGER 2017
I dagens samfunn er det flere forhold som påvirker innbyggernes sikkerhet, trygghet og
kriminalitetsutviklingen i Norge. Den registrerte kriminaliteten i form av antall anmeldte
forhold har gått ned de siste årene. Men kriminaliteten går i retning av å bli mer
kompleks og inntar stadig nye former og arenaer, blant annet i det digitale rom. Den
alvorlige kriminaliteten er i større grad enn tidligere organisert og grenseoverskridende. I
tillegg er trusselbildet mer dynamisk og påvirkes i stor grad av internasjonale forhold.
Samfunnet står også overfor utfordringer på områder innen samfunnssikkerhet og
beredskap, med et komplekst og sammensatt sårbarhet- og trusselbilde.
Den teknologiske utviklingen påvirker alle deler av samfunnet og påvirker både
muligheter for mer effektivt politi, men skaper også sårbarhet og kriminalitetsutfordringer. Politiet har et stort etterslep på IKT-området. Politiets
innbyggerundersøkelse for 2016 viser at politiet nyter høy tillit i befolkningen. De tre
siste årene har tilliten til politiet ligget på over 80 prosent, men samfunnet blir mer
heterogent og tilliten til politiet varierer i ulike lag i befolkningen. Et generelt
utviklingstrekk i samfunnet er dessuten en endring i publikums forventninger til offentlige
tjenester. Publikum har i dag høyere forventninger til tjenester, kommunikasjon og
samhandling med politiet enn tidligere. Publikums endrede forventninger henger sammen
med den teknologiske utviklingen i samfunnet, men Nærpolitireformen er også med å
skape oppmerksomhet rundt og forventinger til polititjenestene.
Nærpolitireformen og aktivitetene som skal gjennomføres lokalt som følge av
reformarbeidet vil påvirke arbeidshverdagen til svært mange av politiets ledere og
medarbeidere i 2017. Reformen adresserer i hovedsak utfordringer knyttet til kvalitative
forskjeller på polititjenestene. Målet med reformen er et politi som er operativt, synlig og
tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale
kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet. En hovedutfordring i 2017 blir å
opprettholde tjenesteproduksjonen samtidig med en vellykket gjennomføring av
reformen.
I 2017 styrkes budsjettet i politiet vesentlig. Som del av dette fortsetter styrkingen av
politibemanningen. Likevel vil gjennomføring av tjenesten kreve nødvendige og
vanskelige prioriteringer. For å øke handlingsrommet i distrikt og særorgan er det viktig
at driften effektiviseres og mulige gevinster realiseres.
Disponeringsskriv 2017
Side 4 av 34
3.
MÅL
OG FØRINGER
3.1 Mål og prioriteringer
Politidirektoratet har i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet utviklet nye
hovedmål for politi- og lensmannsetaten. De nye hovedmålene er utledet av politiets
samfunnsoppdrag. Arbeidet med å utvikle brukermål for politi- og lensmannsetaten
startet opp i 2016 og vil fortsette i årene som kommer, blant annet i tilknytning til
Politidirektoratets arbeid med en virksomhetsstrategi og flerårig virksomhetsplan for
etaten. I tabell 2 i dette kapittelet kobles samfunnsoppdraget delmål for aktivitet/produkt-/tjenestenivået og styringsindikatorer i PSV.
Politiets samfunnsoppdrag er definert i politiloven § 1, annet ledd:
«Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et
ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet,
trygghet og alminnelige velferd for øvrig.»
Departementet har videre fastsatt to sektormålsettinger på samfunnsnivå, som politi- og
lensmannsetaten skal bidra til måloppnåelse på gjennom sin virksomhet:


Redusere alvorlig kriminalitet
Redusert sårbarhet i samfunnet
Sammenhengen mellom samfunnsoppdraget og Justis- og beredskapsdepartementets
sektormålsettinger illustreres i tabell 1.
Samfunnsoppdrag
«Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i
samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og
alminnelige velferd for øvrig.»
Justis- og beredskapsdepartementets målsettinger på samfunnsnivå


Redusere alvorlig kriminalitet
Redusert sårbarhet i samfunnet
Justis- og beredskapsdepartementets målsettinger på produkt-, tjeneste- og aktivitetsnivå
1.1 Styrke arbeidet med
kunnskapsbasert
forebygging
1.2 Forebyggingen av
kriminalitet skal styrkes
1.3 En effektiv
straffesakskjede
3.1 Styrke
samhandlingen i
krise og
beredskap
3.2 Bedre ledelse og
styrket
ledelseskultur
4.2 Raskere retur
4.3 Raskere
avklaring av
identitet
4.4 Sikker og
effektiv
identitetsforv
altning
Tabell 1 Justis- og beredskapsdepartementets samfunns- og sektormål
Disponeringsskriv 2017
Side 5 av 34
I arbeidet med å bidra til måloppnåelse på de overordnede målsettingene oppført i tabell
1, skal underliggende enheter i politi- og lensmannsetaten gjøre noen særskilte
prioriteringer i 2017:
1. Opprettholde en tilfredsstillende polititjeneste
2. Styrke resultatoppnåelse innenfor konkrete prioriterte områder: straffesaksrestanser,
vold og seksuelle overgrep mot barn og særlige sårbare – herunder tilrettelagte
avhør, samt retur
3. Gjennomføre nærpolitireform og synliggjøre gevinster av reformen
4. Starte innhenting av det økonomiske etterslepet.
1. Opprettholde en tilfredsstillende polititjeneste
Politi- og lensmannsetaten skal i 2017 etterstrebe å opprettholde resultatene i
tjenesteproduksjonen innenfor hele saksporteføljen. Som følge av den store aktivitets- og
oppdragsmengden som treffer etaten i 2017 aksepterer Politidirektoratet noe lavere
produktivitet innenfor ikke-prioriterte saksområder. I forbindelse med endringene i
politidistriktene bør det etterstrebes å effektivisere og skape synergieffekter i
sakshåndteringen.
2. Styrke resultatoppnåelse innenfor konkrete prioriterte områder; Straffesaksrestanser,
vold og seksuelle overgrep mot barn og særlig sårbare – herunder tilrettelagte avhør
og retur
De underliggende enhetene er ansvarlig for måloppnåelse innenfor prioriterte områder,
samt å påse at det iverksettes korrigerende tiltak ved avvik. Resultatrapportering er
relevant på alle områder, og spesielt viktig innenfor de prioriterte. Hyppig dialog mellom
POD og underliggende enheter samt aktiv bruk av styring- og rapporteringsvirkemidler er
viktig for å styrke en god resultatoppfølging.
For øvrig legges til grunn at politidistriktene innretter innsatsen etter angivelse av mål og
prioriteringer i riksadvokatens rundskriv nr. 1/2017
3. Gjennomføre nærpolitireform og synliggjøre gevinster av reformen
Politiet fikk i 2015 i oppdrag å starte gjennomføringen av nærpolitireformen, et arbeid
som vil fortsette i flere år fremover. Nærpolitireformen skal legge til rette for et politi
som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å
forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger og sikre innbyggernes trygghet.
Nærpolitireformen innebærer en betydelig omstilling av politiet med formål å styrke
etatens måloppnåelse, og derved bidra til et tryggere samfunn. Gjennomføring av
nærpolitireformen er den høyest prioriterte utviklingsoppgaven i politiet de nærmeste
årene, samtidig som kvaliteten på tjenestene på de viktigste områdene skal forbedres
eller videreføres på samme nivå. Dette stiller store krav til etaten i balansering av drift
og utvikling. Nærpolitireformen er nærmere beskrevet i punkt 5.
4. Starte innhenting av det økonomiske etterslepet
Det vil være viktig å jobbe systematisk fremover for å øke andelen av aktiviteter som på
sikt vil effektivisere og bedre politiets ressurssituasjon.
Disponeringsskriv 2017
Side 6 av 34
Budsjettet 2017 tar utgangspunkt i de økonomiske rammer de enkelte enhetene hadde
for 2016. I tillegg er det tatt hensyn til å dekke opp strukturelle underskudd. Tildelt
budsjett er spesifisert til distriktenes behov, og gjøre enhetene i stand til å ansette de
politistillinger som mangler mot måltall, samt tilsette de nye stillingene som blir tildelt i
2017 ut over dette. Det er i tillegg lagt større vekt på planleggingen av å redusere
etterslep knyttet til materiellinvesteringer og drift. Det vil videre være fokus på å
redusere fremtidige utgifter gjennom en mer sammensatt portefølje.
3.2. Virksomhetsområder
Virksomhetsstyring
Virksomhetsstyring er de aktiviteter en organisasjon gjør for å sette mål, prioritere
oppgaver, fordele ressurser og følge opp produksjonen i forhold til fastsatte mål og
resultatkrav. Politi- og lensmannsetaten skal iverksette og gjennomføre politikk innenfor
rammen av tildelte budsjetter. Dette krever planlegging, retning og overblikk over hvor
virksomheten skal, hvordan den skal gjennomføre sitt samfunnsoppdrag og oppnå
fastsatte mål. I politidistriktene utgjør etableringen av en enhetlig organisasjonsstruktur,
og etablering av virksomhetsstyringsstaber i 2017 et viktig grunnlag for en bedre
virksomhetsstyring.
I tillegg vil underliggende enheter berøres av utviklingsarbeid som pågår i
Politidirektoratet i 2017:



Ferdigstillelse og implementering av virksomhetsstrategien for politi- og
lensmannsetaten, samt utarbeidelse av første versjon av flerårig virksomhetsplan for
etaten, og herunder:
o Orientering av virksomhetsstyringen mot mål på effekter som skal skapes ute i
samfunnet (brukereffekter), jf. regjeringens Program for bedre styring i staten
Kompetanseheving og nye funksjoner innenfor virksomhetsstyring i Politidirektoratet
o Opprettelse av internrevisjon
o Styrking av internkontrollfunksjonen
Utvikling av funksjonalitet og brukervennlighet i PSV
o Tilpasning av PSV til ny organisasjonsstruktur i politidistriktene (2017-18)
Opparbeide kunnskap
Etterretningsfunksjonene skal levere etterretningsprodukter som bidrar til økt kunnskap
og forståelse, og som reduserer usikkerheten i prioritering og beslutning av tiltak mot
kriminalitet samt redusere risiko for uønskede og ekstraordinære hendelser. For å sikre
en profesjonell opparbeidelse og anvendelse av etterretningsproduktene skal
politidistriktene og særorgan fortsette arbeidet med å implementere
etterretningsdoktrinen. I 2017 skal distriktene ha implementert prosess, kompetanse,
opplæring og kulturutviklingstiltak, i tråd med "Rammer og retningslinjer for etablering
av nye politidistrikt".
Det skal utarbeides strategiske etterretningsprodukter for å understøtte styring og
beslutningsprosesser både lokalt og nasjonalt. Spesifikt vil Nasjonal trusselvurdering og
Trusselvurdering av IKT-kriminalitet være prioriterte produkter i 2017.
Disponeringsskriv 2017
Side 7 av 34
Forebygging
Forebygging skal i 2017 implementeres i politiets strategiske arbeid og politiet skal starte
etablering av forebygging som primærstrategi innenfor hele politiets virksomhet. Fokus i
2017 vil være innføring av funksjonsbeskrivelsene i Nærpolitireformen, herunder
etablering av Felles forebyggende enhet og Politikontakter i alle kommuner. I tillegg skal
det utarbeides en fagstrategi for forebygging og etableres planer for videre styrking av
kriminalitetsforebyggingen.
Innenfor forebyggingsområdet skal barn og unge, grov integritetskrenkende kriminalitet
og radikalisering prioriteres i 2017. Seksuelle overgrep og grov voldskriminalitet skal
tillegges særlig vekt. Politidistriktene skal benytte bekymringssamtaler, ungdomsstraff og
ungdomsoppfølging, og det er også krav knyttet til bruk av risikostyringsverktøyene
SARA og PATRIARK.
Tett samhandling mellom ulike aktører, sammen med et faglig og systematisk
kunnskapsgrunnlag, er viktig i det forebyggende arbeidet. Politiet skal videreutvikle det
tverrsektorielle samarbeidet knyttet til kriminalitetsforebygging, samt sikre at strukturer
som politiråd og SLT brukes aktivt for å styrke forebyggende samarbeid.
Politioperativt
For det politioperative området er de sentrale utviklingsaktivitetene i 2017 knyttet til
Nærpolitireformen, spesifikt organisering og etablering av nye operasjonssentraler og
standardiserte funksjoner knyttet til det politioperative området (Jf."Rammer og
retningslinjer for etablering av nye politidistrikter" kap. 3). Koordinering og samhandling
knyttet til beredskap og krisehåndtering er sentralt for at innbyggerne skal få hjelp ved
ulike hendelser. Dette fordrer samordning av planverk i distriktet og at disse er kjent,
oppdatert og tilgjengelige. Stabsorganisasjon og redningsledelse må også være etablert,
kjent og øvet, slik at aktørene kjenner hverandres oppgaver, roller og ansvar.
Den politioperative beredskapen skal videreføres på samme nivå i 2017 som for 2016.
For 2017 innebærer en videreføring av dagens nivå blant annet at responstiden i 2017
ikke skal være dårligere enn kravene for 2016. Politidistriktene må sikre gode sambandsog registreringsrutiner, herunder vurdering av hastegrad og sanntidsføring i PO, som er
forutsetninger for god responstidsmåling. Når det gjelder politidistriktenes
nødmeldingsmottak skal aksesstiden (svartiden) for 112-anrop ikke være dårligere enn
resultatene for 2016. Politiets responsevne skal opprettholdes for alle oppdrag.
Politiarrest
Distriktene skal gjennomføre systematiske tiltak for å unngå fristbrudd ved overføring til
varetektscelle i fengsel og for i størst mulig utstrekning å begrense bruken av politiarrest
overfor barn. For å kunne iverksette egnede tiltak og evaluere effekten av tiltakene, må
distriktene utarbeide kvalitetssikrede tall for fristbrudd og for barn i arrest.
Trafikk
Trafikkriminalitet forårsaker mange dødsfall og alvorlige ulykker. Den målrettede
innsatsen mot den alvorlige trafikkriminaliteten skal forsterkes for å redusere antall
ulykker med hardt skadde og drepte. Trafikksikkerhetsinnsats, og
kriminalitetsbekjempelse er viktige oppgaver for politiet. Dette fordrer samarbeid og
felles innsats fra mange aktører og at det er god koordinering mellom UP og
Disponeringsskriv 2017
Side 8 av 34
politidistriktene. Politiets hovedstrategi for polititjeneste på vei skal være forebygging,
kontrollvirksomhet og etterforsking.
Straffesaksbehandling
Straffesaksområdet skal styrkes i 2017, med spesielt fokus på å øke kvaliteten og
effektiviteten i politiets etterforskning. Utviklingen er en sentral del av Nærpolitireformen
og er nærmere beskrevet i "Handlingsplan for løft av etterforskningsfeltet".
Hovedfokus i 2017 vil være på etablering av felles straffesaksinntak (FSI), innføring av
arbeidsmetoden "Politiarbeid på stedet", innføring av beredskapsplanverk og etablering
av fag- og opplæringsansvarlige. Etablering av offeromsorgskontorer i alle distrikt vil
også være viktig i 2017.
Alvorlig integritetskrenkende kriminalitet, alvorlig profittmotivert kriminalitet og IKTkriminalitet skal prioriteres i 2017. Herunder skal vold og overgrep mot barn og unge og
økonomisk kriminalitet tillegges særlig vekt, men det er også stor oppmerksomhet
knyttet til vold i nære relasjoner, hatkriminalitet, menneskehandel, konkurskriminalitet,
organiserte kriminelle nettverk og hvitvasking. Etablerte samarbeidsarenaer for
bekjempelse av arbeidslivskriminalitet skal videreføres og gis nødvendig prioritet. Også
inndragning av utbytte skal vies særlig oppmerksomhet.
De sentrale resultatmålene på straffesaksområdet i 2017 er, som i 2016, nedbygging av
restanser og oppfølging av vold- og overgrepssaker mot barn, herunder gjennomføring
av tilrettelagte avhør innenfor frist.
Politihøgskolen vil som en del av etterforskningsløftet øke kapasiteten på etter- og
videreutdanningen innenfor etterforskningsfeltet i 2017. Det er planlagt at til sammen
216 etterforskere skal kunne gjennomføre studiet Videreutdanning i etterforskning
høsten 2017 og våren 2018. Kapasiteten på instruktørutdanningen vil også økes i 2017.
Politidistriktene skal analysere eget kompetansebehov og utnytte det økte tilbudet om
utdanninger innen etterforskningsfeltet. Det skal i løpet av 2017 gjennomføres minimum
tre dagers opplæring/kompetanseutvikling av samtlige påtalejurister og etterforskere i
regi av eget politidistrikt. Rammene for dette vil gis i form av eget oppdragsbrev.
Politidistriktene må planlegge for at det skal gjennomføres opplæring for de pålagte
rollene gitt gjennom rammer og retningslinjer for etablering av nye politidistrikter.
Rammene for denne opplæringen vil gis gjennom innføringsveilederen for etablering av
FSI. Det blir i Som ett ledd i innføringen av arbeidsmetodikken politiarbeid på stedet blir
det gjennomført opplæring i etterforskning for alle som arbeider i funksjon politipatrulje.
Politidistriktene skal gjennom nærpolitireformen få på plass funksjonene fag- og
opplæringsansvarlig i Felles enhet for påtale og fag- og opplæringsansvarlig i Felles enhet
for etterforskning. Samtidig skal instruktørkapasitet i politidistriktene styrkes.
Etableringen av et slik faglig nettverk er en forutsetning for å innføre obligatorisk årlig
opplæring for samtlige påtalejurister og etterforskere. Det vil bli gjennomført pilot for
årlig obligatorisk opplæring i ett eller flere distrikter høsten 2017, og nasjonal innføring
av årlig obligatorisk opplæring vil gjennomføres i samtlige politidistrikter i 2018.
Samtlige politidistrikt skal planlegge for at ansatte som utarbeider etterforskningsplaner
skal gjennomføre opplæring i prosjektmodulen i Indicia i 2017. Indicia prosjekt brukt på
riktig måte tilfredsstiller de krav som er satt til etterforskningsplan fra Riksadvokaten.
Disponeringsskriv 2017
Side 9 av 34
Kripos vil motta et oppdragsbrev fra POD i begynnelsen av mars 2017 vedrørende bidrag
til nasjonal opplæring i prosektmodulen Indicia.
For å sikre bedre måloppnåelse innenfor straffesaksområdet og økt fokus på
nedarbeidelse av restansene vil det bli gjennomført opplæring av påtaleledere og
politifaglige ledere på seksjonsnivå i porteføljestyring og resultatoppfølging
De sentrale resultatmålene på straffesaksområdet i 2017 er, som i 2016, nedbygging av
restanser, og oppfølging av vold- og overgrepssaker mot barn, herunder gjennomføring
av tilrettelagte avhør innenfor frist.
Forvaltning
Det vil være en betydelig utvikling av forvaltningsområdet også i 2017. Dette er primært
knyttet til utstedelse av pass og nasjonale ID-kort, tilrettelegging for sikrere og raskere
avklaring av ID, samt ivaretakelse av økte krav til personkontroll ved grensepasseringer.
Det vil også være et fortsatt utviklingsarbeid knyttet til å styrke beredskapen ved store
ankomster av asylsøkere.
Hovedprioriteringene innenfor utlendings- og forvaltningsområdet for 2017 er å sikre
måloppnåelse på uttransportering av personer uten lovlig innreise eller opphold, og sikre
gjennomføring av en vellykket Schengen-evaluering. I tillegg er det fokus på å
opprettholde en kvalitativt god og effektiv grensekontroll, rask ID-avklaring, forebygging
gjennom forvaltning (tilbakekallelse av tillatelser) og gjennomføring av våpenamnestiet i
2017.
Politidirektoratet har mottatt en foreløpig rapport fra Sivilombudsmannen som omhandler
politiets saksbehandling i saker om førerkort og kjøreseddel. Endelig rapport forventes å
komme senere i 2017 og vil bli videreformidlet.
I den forbindelse kan det også opplyses at man fra Politidirektoratets side vil gjennomgå
rutinene for behandling av denne type saker. Det kan herunder også opplyses at
håndhevningsinstruksen vil bli oppdatert i løpet av året
Sivil rettspleie
For å håndtere den økende saksmengden innen utlegg er det helt sentralt at det enkelte
distrikt viderefører tidligere arbeid knyttet opp mot å identifisere beste praksis og
etablerer dette som en felles praksis for oppgaveløsningen innen den sivile rettspleien.
Namsfogden i Oslo har utviklet er hjelpeverktøy for effektivisering av utleggsforretninger
(Instatvang). De namsmannsdistriktene som har tatt i bruk denne ser en umiddelbar
positiv effekt. Tilgang til verktøyet (excel-dokument) fås ved henvendelse til Namsfogden
i Oslo.
Publikum skal ha en mulighet til å forutberegne sin rettsstilling og forsvare sine rettslige
interesser. For å sikre reell rettssikkerhet må avgjørelser grunngis på en slik måte at de
også er etterprøvbare. I 2017 er det et mål at alle avgjørelsen innen den sivile
rettspleien grunngis. Saksbehandlingen innen den sivile rettspleien skal sikre at
avgjørelser som treffes er rettmessige og i tråd med gjeldende rettsregler.
Legalitetsprinsippet skal være et bærende element i saksbehandlingen. Dette krever at
saksbehandleren har god kunnskap om rettssikkerhet som et overordnet prinsipp dets
praktiske innvirkning på saksbehandlingen.
Disponeringsskriv 2017
Side 10 av 34
De sentrale resultatmålene videreføres i 2017. Restanseporteføljen skal ikke overstige 20
%. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid skal ikke overstige følgende:




Gjeldsordning 90 dager
Forlik 90 dager
Utlegg 60 dager
Hovedstevnevitne 15 dager
3.2 Styringsindikatorer og oppdrag – Politidistrikt
Tabell 2 viser en forenklet fremstilling av sammenhengen mellom samfunnsmål, delmål
og indikatorer i PSV-oppsettet. I realiteten kan én indikator gi indikasjoner på
måloppnåelse på flere overordnede målsettinger, men i tabellen har indikatorene sitt
oppheng under de overordnede mål der sammenhengen antas å være sterkest.
Indikatorer som er skråstilt treffer særlig prioriterte områder (jf. prioritering 2 i punkt
3.1). Måloppnåelse knyttet til disse indikatorene skal gis høyeste prioritet.
Samfunnsoppdrag og
samfunnsmål
Målsettinger på produkt,
tjeneste- og aktivitetsnivå
En effektiv straffesakskjede
Rettsikkerhet, trygghet og
alminnelig velferd


Redusere alvorlig
kriminalitet
Økt kvalitet i straffesaksarbeidet
Redusert sårbarhet i
samfunnet
Forebygge kriminalitet og ulykker
Styrke arbeidet med
kunnskapsbasert forebygging
Styrke arbeidet med å benytte
forvaltningshjemler til å forebygge
kriminalitet og ulykker
Indikatorer
IPA>3mnd
IPA>12mnd
Tilrettelagte avhør
Saksbehandlingstid voldtekt
Saksbehandlingstid vold
Saksbehandlingstid u/18
Oppklaring seksuelle
overgrep
Oppklaring grov vold
Oppklaring
integritetskrenkende
kriminalitet
Inndragning
Narkotikasaker
Antall rustatte førere
Ungdomsstraff
SARA
Forebygging gjennom
forvaltning
Rettsikkerhet for arrestanter
Barn i arrest
Oversitting i arrest
Forebygge, avverge og håndtere
alvorlige trusler og hendelser
Responstid
Aksesstid 112
Raskere retur
Retur
Tabell 2 Mål, delmål og indikatorer i PSV
Disponeringsskriv 2017
Side 11 av 34
Politidirektoratet viser til vedlegg for nasjonale resultatkrav og resultatkrav for det
enkelte distrikt på PSV-indikatorene. Beskrivelse av de ulike indikatorene er også
tilgjengeliggjort under informasjonsfanen i PSV.
For å imøtekomme pålegg og føringer og for å sikre relevant styringsinformasjon gis det i
tillegg noen nye oppdrag til politidistriktene i 2017. Disse oppdragene, samt andre
rapporteringskrav fremgår av vedlegget "Oppdrag og rapporteringskrav".
3.3 Styringsparametere og oppdrag – Særorgan og øvrige
underliggende enheter
Tjenesteproduksjonen skal opprettholdes på et tilfredsstillende nivå i hele etaten.
Særorgan og øvrige underliggende enheter skal bidra for å forbedre
tjenesteproduksjonen innenfor de prioriterte kriminalitetsområdene i den grad det faller
inn under deres respektive fagområder. Særorganene har i hovedsak fire overordnede
ansvarsområder:




Tjenester til publikum/egne saker
Bistandsrollen
Fag- og metodeansvar
Behandlingsansvar
Det gjennomføres en egen utredning om fremtidig organisering av særorganene, jf. Prop.
61 LS (2014–2015). Dette arbeidet vil fortsette i 2017. Politidirektoratet vil komme
tilbake med informasjon når denne foreligger. Alle særorgan må påregne å bistå i
forbindelse med dette utredningsarbeidet.
Det vises til særskilt vedlegg for den enkelte enhet for de konkrete styringsparametere
og oppdrag. Det vises også til vedlegget "Oppdrag og rapporteringskrav" for øvrige
oppdrag og rapporteringskrav som også kan treffe særorgan og øvrige underliggende
enheter.
Disponeringsskriv 2017
Side 12 av 34
4.
RESSURSER
4.1 Budsjettrammer
Budsjettprofilen for 2017 er i hovedsak rettet mot å øke det økonomiske
handlingsrommet til distriktene, ivareta de prioriterte områdene, samt for at distriktene
skal kunne være i stand til å ansette det personell som er etterslep mot målkravet om
tilsettinger og de studentene som blir uteksaminert sommeren 2017. Etterslep av
politiårsverk i forhold til kravet til ansettelser skal være dekket innen sommeren 2017 og
antall studenter (nye stillinger i 2017) skal være ansatt senest innen utgangen av 2017.
Som følge av regjeringens pålegg om 0,8 % ABE (avbyråkratisering og effektivisering)
reduseres rammen til alle enheter tilsvarende. Særorganene blir i tillegg trukket 2 %
(totalt 2,8%). POD trekkes ned totalt 10 %. Politidirektoratet forutsetter at
underliggende enheter arbeider aktivt med å realisere effektiviseringstiltak og som
forhindrer at dette rammer polititjenestene.
Tabell 1 viser budsjettrammen 2017. Budsjettrammen er uten justeringer for mer- eller
mindreforbruk i 2016.
Disponeringsskriv 2017
Side 13 av 34
Enhet
Oslo politidistrikt
Øst politidistrikt
Innlandet politidistrikt
Sør-Øst politidistrikt
Agder politidistrikt
Sør-Vest politidistrikt
Vest politidistrikt
Møre og Romsdal politidistrikt
Trøndelag politidistrikt
Nordland politidistrikt
Troms politidistrikt
Finnmark politidistrikt
Foreløpig ikke fordelt
SUM politidistrikt
Bevilget ramme
2 876 965 000
1 541 222 000
751 172 000
1 387 430 000
590 433 000
995 499 000
1 190 086 000
464 077 000
874 733 000
545 072 000
376 982 000
317 721 000
8 300 000
11 919 692 000
Utrykningspolitiet
Kripos
ØKOKRIM
Politiets utlendingsenhet
Namsfogden i Oslo
Nasjonalt ID-Senter
SUM SÆRORGAN/ANDRE
122 115 000
550 944 000
171 487 000
627 087 000
83 341 000
35 679 000
1 590 653 000
Politiets IKT-Tjenester
Politiets fellestjenester
Politihøgskolen (belastningsfullmakt)
SUM andre
947 892 000
184 358 000
24 823 000
1 157 073 000
Totalt politidistrikt og særorgan
Politidirektoratet
Felles nasjonale driftsutgifter
Utviklingsportefølje
Sum
Totalt kap. 440 post 01
14 667 418 000
301 310 000
506 172 000
771 048 000
1 578 530 000
16 245 948 000
Tabell 3 Budsjett 2017, Kap 440 post 01
I vedlegg "Rammefordeling 2017" gis en samlet oversikt over budsjettrammer og
justeringer for den enkelte enhet. Nærmere beskrivelse av budsjettet for den enkelte
enhet og eventuelle øremerkinger fremgår av vedlegg.
Ny lønn og regnskapsenhet
Det vil bli foretatt etterberegning av gevinstkrav i 2017 til hvert enkelt PD/SO/enhet som
følge av stillinger som bortfaller etter at lønn- og regnskapsoppgaver flyttes over til PFT.
Barnehusene
Barnehusene styrkes med totalt 58 mill. kroner i 2017 og har nå en ramme i budsjettet
Disponeringsskriv 2017
Side 14 av 34
på 187 mill. kroner. Fordelingen av midlene er basert på innmeldte behov fra enhetene,
samt avstemt med Politidirektoratets analyser for området og etaten. Fordelingen skal
dekke inn etterslep på stillinger, økte driftskostnader og nødvendige investeringer.
I tillegg er det fordelt 50 mill. til flere påtalejurister, etterforskere og avhørere knyttet til
vold og overgrep mot barn.
Utlendingsfeltet – fordeling av nye midler – inntrekk av midlertidige tildelinger
Dert var ventet høy migrasjonstilstrømning til Norge i 2016 og av den grunn ble etaten
tilført betydelige beløp til utlendingsfeltet. Situasjonen er nå endret og meste parten av
disse midlene er konsekvensjustert ut budsjettrammen for 2017. Nedenfor følger
forklaringer til endringene fra 2016 til 2017.
Retur
I 2017 er det tildelt midler for å øke antall tvangsreturer fra 7 800 til 9 000. Økningen
skjer i kategorien bort- og utviste, dette er politidistriktenes ansvar. Det er tildelt
budsjettmidler til alle distrikt, en grunnbevilgning i differensiert størrelse og en pro-rata
andel avhengig av størrelsen på resultatkravet. Dette betyr at alle distrikt nå skal ha
bedre mulighet for å satse på dette feltet. Det vil fortsatt være mulig å få bistand fra
Politiets utlendingsenhet, men det legges til grunn at politidistriktene i større grad er
uavhengige av bistanden. Midlene er tildelt for 2017, men vil bli kunne bli videreført
dersom resultatkravet fra Justis- og beredskapsdepartementet holdes på dette nivået og
politiet får tildelt midler til formålet de neste årene.
Migrasjonspakken
Prinsippet som legges til grunn for nedtrekket av migrasjonsmidlene er en fordeling iht.
disponeringsskrivet for 2016
Fordeling grenseforordningen
Det er foretatt en fordeling på bakgrunn av det estimerte behovet på luft- og
landegrense, kombinert med et anslag på kostnader på enhetsnivå (utstyr).
HSO – overføring av midler fra distrikter til PIT
Overføring av midler fra distrikter til PIT knyttet til HSO er gjort i henhold til de avtaler
som er inngått mellom partene.
Redusere administrative årsverk og spart EBA ved avviklede tjenestesteder
Fordelingen av disse besparelsene er gjort basert på foreløpige anslag for endring i
tjenestestedstruktur. Eventuelle skjevheter vil bli korrigert i forbindelse med fordeling av
gevinster 2018 knyttet til tjenestestedstruktur.
Bortfall av lennsmannsskjønn
Etaten trekkes 1,8 mill. kroner som følge av at lensmannsskjønn bortfaller som oppgave.
Beløpet fordeles mellom distriktene på grunnlag av antall lensmannsskjønn som ble
foretatt i 2015.
Grunnberedskap IP3 og IP4
Satsingen på økt antall IP3 til utrykningsenhetene i politidistriktene opprettholdes. Det
gis en kompensasjon på 45 000 kroner for hver kandidat politidistriktet sender på kurs.
Kompensasjonen utbetales etterskuddsvis av Politidirektoratet. Politidirektoratet
viderefører ordningen med kompensasjonsmidler for de 8 ekstra timene i
vedlikeholdstrening for IP4.
Disponeringsskriv 2017
Side 15 av 34
Flere påtalejurister, etterforskere og avhørere knyttet til vold og overgrep mot
barn
Gjennom tildelingsbrevet har politiet fått øremerkede 50 mill. kroner i midler til flere
påtalejurister, etterforskere og avhørere knyttet til vold og overgrep mot barn, jf. Innst 6
S (2016-2017). Disse midlene fordeles til politidistriktene for å styrke innsatsen på
området, og gir bedre forutsetningene for den nasjonale måloppnåelsen.
Sykkel VM i Bergen
I perioden 16.-24. september 2017 arrangeres VM i landeveissykling i Bergen og fire
omkringliggende kommuner. Dette er et betydelig arrangement over totalt 9
konkurransedager og hvor mye av aktiviteten vil starte/ende i Bergen sentrum.
Politidistriktene, Utrykningspolitiet og nasjonale bistandsressurser må påregne å bistå
Vest pd med både mannskaper og materiell, jf tidligere utsendt varslingsordre fra Vest
pd.
Nye offeromsorgskontorer i alle politidistriktene
Det skal i løpet av andre halvår 2017 etableres et offeromsorgskontor i hvert
politidistrikt. Fordelingen tilpasses finansiering og befolkning/geografi/saksmengde. Det
er avsatt totalt 19 mill. kroner til formålet i 2017 og tildeling skjer i henhold til fremdrift
og etablering. Politidirektoratet vil komme tilbake med et eget oppdragsbrev som bl.a. vil
omhandle kontorenes ansvar og oppgaver, organisatorisk og geografisk plassering samt
ressursfordelingen knyttet til denne nye oppgaven.
Budsjettering og periodisering
Alle tildelte midler skal budsjetteres og periodiseres i Oracle. Med alle tildelte midler
menes de midler som til enhver tid er tildelt i BA. For distriktene er det viktig at dere har
kontroll på hvilke budsjetter som ligger i gamle hovedbøker og hva som blir overført til
ny felles hovedbok i løpet av året.
Distriktene skal legge inn sine budsjetter i gammel hovedbok – så lenge de er gyldig og i
ny felles hovedbok fra det tidspunktet distriktet er innlemmet i denne. Totalen av dette
skal være enhetens totale periodiserte budsjett for 2017. Alle distrikter og særorgan skal
ha lagt inn sitt budsjett i regnskapssystemet og periodisert innen utgangen av april, slik
at rapportering på første tertial er mulig.
Regnskapsrapportering og budsjettering 2017
Fra og med januar 2017 vil også distrikter begynne å være en del av felles hovedbok for
etaten. Det betyr at alle kostnader/inntekter vil bli ført i felles hovedbok (S55). Agder er
først ut fra 01.01.2017, så kommer de resterende distriktene i henhold til PNP sin
utrullingsplan. For 2017 vil det være påkrevd at distriktene har full kontroll på gamle
hovedbøker, samt sin andel av felles hovedbok fra konverteringstidspunktet og
oppfølging/rapportering på disse.
Kjøp av politibistand mellom distrikt og særorgan
Lønnsrelaterte kostnader (alt som går via lønnssystemet) som skal belastes på tvers av
distrikter/særorgan skal konteres til riktig betalende enhet direkte i lønnssystemet. Det
skal ikke sendes faktura på disse kostnadene.
NB! De enheter som leier inn politibistand (skal betale kostnaden) må formidle nødvendig
informasjon (bokføringsordre) om hvordan dette skal bokføres i lønnssystemet til den
enhet som leverer tjenesten. Dette skal danne grunnlaget for de belastninger betalende
enhet godtar. For reiser og utlegg skal dokumentasjon vedlegges i elektronisk form.
Disponeringsskriv 2017
Side 16 av 34
Salærkrav fra midlertidige verger
Politidirektoratet gjør oppmerksom på at salærkrav fra midlertidige verger ved
gjennomføring av tilrettelagte avhør skal sendes til Fylkesmannen som rette adressat for
kravet.
Bokføringsordre for prosjekter i den strategiske utviklingsporteføljen
Det foregår et stort utviklingsarbeid i etaten der mye av dette er finansiert gjennom
utviklingsporteføljen. Det er viktig for etaten å synliggjøre og følge opp kostnadsbruken
for dette arbeidet løpende gjennom året. For prosjekter som finansieres via den
strategiske utviklingsporteføljen skal det, til dette formål, opprettes særskilte
prosjektkoder for henholdsvis investeringskostnader og driftskostnader tilknyttet
prosjektet.
Pensjonskostnad – budsjetteres, periodiseres og synliggjøres i politiets
regnskaper
Det er nytt av året at pensjonskostnaden skal synligjøres i etatens regnskaper.
Målsettingen for Staten er at dette skal være en nullsum for etaten. Det er foretatt
beregninger basert på de virkelige kostnader for januar 2017 for de enkelte enheter,
samt justert for de stillinger som skal tilsettes gjennom første og andre halvår i henhold
til opptrappingsplanen. Det er dessverre en underdekning av kostnaden og som POD har
meldt inn til Revidert nasjonalbudsjett. Med forutsetningen ovenfor håper vi å få tilført de
manglende midlene i løpet av 2017.
Hver enhet skal i sine budsjetter for 2017 inkludere pensjonspremiene og periodisere
disse ut over året. Arbeidsgivers kostnad er 14 % (12% arbeidsgivers andel + 2%
arbeidstakers andel) av pensjonsgrunnlaget, tillagt arbeidsgiveravgift. Det skal i 2017
budsjetteres med 100% lønn (ikke 100% minus 2% som tidligere år).
Pensjonsgrunnlaget er i all hovedsak fast lønn og faste tillegg (ikke overtid og variable
tillegg).
Ved tildeling av midler er differensiert arbeidsgiveravgift hensyntatt.
Arbeidsgivers andel på 12 % + ansattes andel på 2 % vil bli avsatt i regnskapene og
innbetalt til Statens Pensjonskasse i 6 terminer. Innbetaling til SPK skjer sentralt for alle
enheter i politiet.
4.2
Disponering av frie midler
I budsjettet for 2017 er det avsatt 295 mill. kroner i frie midler som fordeles til
politidistriktene. I tillegg til tidligere tildelte rammer gjør dette politidistriktene i stand til
å kunne ansette i henhold til måltall (etterslep) frem til sommeren 2017, ta inn noe av
det økonomiske etterslepet samt foreta investeringer.
På bakgrunn av innspill i styringsdialogen er det tatt hensyn til;
 Strukturelle underskudd
 Etterslep på investeringer
 Særskilte kostnadsdrivere
De resterende midlene er fordelt prorata i forhold til distriktenes størrelse målt i
bevilgning.
Det kan ikke påregnes at disse midlene blir fullt ut videreført i 2018 og bør derfor søkes
benyttestil investeringer i 2017.
Disponeringsskriv 2017
Side 17 av 34
4.3 Årsverk
Det er for 2017 bevilget midler til å ansette 350 nye politistillinger (halvårseffekt, med
virkning fra 1. juli). I tillegg er det bevilget midler for å håndtere tvangsretur med 82
mill. Av disse er 64,2 mill. fordelt til distriktene. Ut over dette er rammene til
barnehusene styrket med 58 mill, KRIPOS har fått tildelt 30 mill. til seksjon for
seksuallovbrudd, internettrelatert overgrep mot barn og unge, samt seksjon for
etterretning til bekjempelse av menneskehandel.
Arbeidet med vold og overgrep mot barn er styrket med 50 mill. og skal gå til flere
påtalejurister, etterforskere og avhørere. Stillinger og midlende støtter opp under tre av
hovedprioriteringene for 2017 (tilfredsstillende polititjeneste, styrke resultatoppnåelsen
innenfor konkrete prioriterte områder, gjennomføre nærpolitireform og synliggjøre
gevinster av reformen).
Forslag til fordeling av de 350 politiårsverkene er basert på følgende prinsipp:
Politidistrikt med manglende forutsetning for etablering av standardiserte
fellesfunksjoner
Med etableringen av 12 politidistrikt og implementering av nasjonalt standardiserte
funksjoner vil alle politidistrikt måtte ha et minimum av fellesfunksjoner, noe de minste
distriktene ikke ressursmessig er i stand til uten tilførsel av stillinger. En grunntildeling av
stillinger er nødvendig å gjøre til disse politidistriktene.
Behov knyttet til de seks standardiserte funksjoner som er prioritert i
styringsdialogen
Som en del av nærpolitireformen er det gjennom styringsdialogen satt krav til å
påbegynne implementering av seks prioriterte funksjoner; etterretning, Politiråd og
politikontakt, tjenestekontor, politipatruljen, operasjonssentral, og felles
straffesaksinntak. Det bør vurderes å etablere samarbeidsløsninger mellom politidistrikt,
spesielt i de minste distriktene.
Bidra til at politidistrikt kan levere på særskilte oppgaver
Enkelte politidistrikt har gjennom styringsdialogen begrunnet og dokumentert særskilte
og ressursmessig store utfordringer det for 2017 er nødvendig å ta hensyn. Det er i
hovedsak situasjonen i Øst politidistrikt, grensekontrolltjenesten på Oslo Lufthavn, som
står i en særstilling blant annet som følge av åpning av ny terminal i april 2017.
Bidra til at politidistrikt gis evne og kapasitet til å oppnå "tilfredsstillende"
polititjeneste.
Det er politidistriktene som definerer hva som vil være tilfredsstillende polititjeneste, og i
sammenheng med tildeling av politiårsverk dreier det seg først og fremst, foruten
etterretning, om politiets tre kjernevirksomheter; kriminalitetsforebygging, politioperativ
tjeneste og etterforskning. Dette er en vurdering basert på den samlede informasjonen
som er fremkommet gjennom styringsdialogen.
Disponeringsskriv 2017
Side 18 av 34
Helhetlig vurdering av årsverkstildeling i 2017
Det har i tillegg til de overnevnte prinsippene vært nødvendig å foreta en
helhetsvurdering av tildelingen av nye årsverk. Dette med bakgrunn i at 2017 er et år
der gjennomføringen av nærpolitireformen får særlig påvirkning på politidistriktene.
Tildelte politiårsverk
2013
2014
2015
2016
2017
201 OSLO
77
74
84
87
15
202 ØST
58
62
35
23
33
203 INNLANDET
25
16
26
27
41
204 SØR-ØST
37
29
32
16
20
205 Agder
10
9
16
20
22
206 SØR-VEST
38
42
37
33
42
207 VEST
33
34
34
37
19
208 MØRE OG
ROMSDAL
209 TRØNDELAG
17
24
18
17
30
25
23
19
28
34
210 NORDLAND
15
14
20
16
19
5
7
7
20
29
10
0
4
11
30
350
334
332
335
334
211 TROMS
212 FINNMARK
SUM politidistrikt
KRIPOS
6
Politihøgskolen
0
ØKOKRIM
10
Utrykningspolitiet
0
PFT
0
PIT
0
Politiets
Utlendingsenhet
Nasjonalt ID-senter
0
Politidirektoratet
0
Totalt eks PST DSE
0
350
Tabell 4 Fordeling av 350 politiårsverk
Nye politistillinger skal primært utlyses som politibetjent 1 rettet mot nyutdannede, men
det er anledning til å lyse ut stillingene i andre politistillinger (08.305) dersom særlige
grunner tilsier dette. Disse nye stillingene skal ansettes andre halvår 2017.
I årsverksfordelingen inngår også et antall stilinger til lokale PST-enheter og som skal
følge egne retningslinjer gitt av PST DSE.
Måltallet for politistillinger skal være nådd innen utgangen av 2017. Manglende
politistillinger i henhold til kravet per 1. Januar 2017 skal være ansatt innen utgangen av
juni 2017 i henhold til opptrappingsplan spesifisert for det enkelte politidistrikt. For
ansettelse for nye politiårsverk er det også laget en spesifisert opptrappingsplan per
politidistrikt. Disse opptrappingsplanene ligger til grunn for finansieringen av stillingene
gjennom 2017.
Disponeringsskriv 2017
Side 19 av 34
5. NÆRPOLITIREFORMEN
5.1. Reformaktiviteter i 2017
Etaten er nå godt i gang med gjennomføring av strukturtiltakene i nærpolitireformen.
Driftssetting av FDE, staber og OPSer vil prege reformarbeidet i distriktene inneværende
år. Gjennom personalløpet vil mange ansatte finne sin plass i den nye strukturen, og
personalløpet vil derfor stå sentralt for både medarbeidere og ledere i 2017.
Strukturtiltakene danner fundamentet for å jobbe på nye måter. 2017 blir et år hvor
etaten jobber både med etablering av struktur og utvikling av kvalitet i våre tjenester.
Reformens resultat har stor betydning for både etaten, brukere og samarbeidspartnere.
Det er derfor viktig å fortsette en åpen og involverende dialog om mål for reformarbeidet
og de tiltak vi mener er nødvendige og riktige for å styrke og videreutvikle norsk politi –
både internt og i eksternt.
Nedenfor omtales deler av reformarbeidet som vil prege 2017, etterfulgt av en oversikt
over de aktiviteter distriktene må planlegge for i 2017. (Oversikten inneholder ikke nye
oppdrag, men er ment som et samlet bilde av reformaktivitetene for inneværende år). I
pkt. 5.2. og 5.3 omtales etablering av nye distrikter og funksjoner mer detaljert.
Nye distrikter og operasjonssentraler settes i drift
Driftssetting av nye operasjonssentraler, stabsfunksjoner og funksjonelle driftsenheter vil
skje løpende gjennom hele 2017. Utrullingsløpet bygger på grundige forberedelser, og
gjennomføringen skjer i et stramt tidsløp med mange avhengigheter. Fokus på stabilitet i
politiets tjenester blir særlig viktig i denne perioden med svært omfattende
organisasjonsendringer. Ledelsen må følge risiko både i reformarbeidet og daglig drift
tett. Den nye strukturen danner fundament for videre utvikling av politiet og første
driftsfase innebærer en spennende tid, hvor utfordringer i overgangsfasen må håndteres
løpende samtidig som nye muligheter åpner seg. Særlige fokusområder i 2017 vil være å
balansere stabil drift og kraft i utviklingsarbeidet, driftssettingen av nye distrikt og første
driftsfase (fase 1), samt videre planlegging av lokale struktur (fase 2).
Fra struktur til kvalitet
Strukturendringene i fase 1 binder opp store deler av etatens utviklingskapasitet og
lederfokus. I 2017 vil det bli viktig å dreie fokuset mer mot selve innholdet og målet med
reformen. I 2017 skal etterretningsfunksjonen etableres. En god etterretningsprosess
skal sikre oppdragsforståelse og samhandling i henhold til gitte prioriteringer og effektiv
ressursutnyttelse. Prosjekt Politiarbeid på stedet innebærer at politipatruljen utfører og
ferdigstiller en større mengde oppgaver så tidlig som mulig, på stedet. De første
resultatene etter uttesting av arbeidsformen er klare og nye arbeidsprosesser skal
innføres i hele landet gjennom 2017. I tillegg starter nye piloter på kunnskapsstyrt
politipatrulje i tre politidistrikter. Politiarbeid på stedet skal gi effekter overfor etatens
brukere, i tillegg til å styrke samhandling og ressursutnyttelse internt i politiet.
Disponeringsskriv 2017
Side 20 av 34
Etterforskningsløftet er et helhetlig arbeid som skal øke kvaliteten på straffesaksarbeidet
som gjøres i etaten. Etablering av Felles straffesaksinntak er et av de prioriterte tiltakene
i 2017 og en forutsetning for å sikre økt kvalitet og beredskap på
etterforskningsområdet. Felles straffesaksinntak og politiarbeid på stedet vil gi bedre
tjenester til befolkningen gjennom styrket førstelinje. Dialog og samhandling med
kommunene har vært sentralt i 2016, og gjennom etablering av politikontakten skal den
lokale samhandlingen fortsette i 2017. I etableringen av nye distrikt vil de seks
prioriterte funksjonene være drivkraft i den videre utviklingen av politiet i tråd med
reformens målsettinger.
Kvalitetsforbedring innebærer også en styrking av kompetanse og samarbeid mellom
politidistriktene og PFT/PIT. Standardisering av arbeidsmetoder og samling av
kompetanse skal bidra til at distriktene får hevet kvaliteten og det frigjøres ressurser til
etatens kjernevirksomhet.
Personalløp og ledelse i endring
Et godt personalløp, hvor den enkelte ansatte skal finne sin plass i den nye strukturen,
vil stå sentralt for medarbeidere og ledere i 2017. Flere forhold spiller inn. I et
samfunnsperspektiv vil hensynet til å disponere ressursene på en måte som fremmer
måloppnåelse, effektivitet og sterke fagmiljøer måtte vektlegges. I et
medarbeiderperspektiv ønsker etaten å skape forutsigbarhet og trygghet og ivareta den
enkeltes rettigheter og behov.
Reformen er omfattende både i innhold og varighet, og dette betyr at etaten må evne å
stå i endring over tid og videreutvikle kultur for endring og læring. Ledelse i endring
krever tydelig retning og strategiske prioriteringer. Det vil være viktig å gjennomføre et
forutsigbart personal- og omstillingsløp hvor medarbeiderne føler seg sett og ivaretatt, i
tillegg til å skape god forståelse for de reformmål som skal nås og tilrettelegge for
samhandling og dialog internt. Det vil bli gjennomført opplæring og veiledning i
endringsledelse med fokus på mellomledere tidlig i 2017.
Integrert reformarbeid
Nærpolitireformens mål skal ligge til grunn for politiets samlede virksomhet. Dette gjøres
best ved å integrere reformarbeidet og reformmålene i etatens ordinære
styringsprosesser som plandokumenter, styringsdialog og porteføljestyring. Særlig viktig
er arbeidet med å gå fra leveranser, produkter og nye muligheter til resultater og varig
endring. Resultater oppstår først når vi tar muligheter i bruk og endrer måten vi løser
oppgavene på. Det krever systematisk arbeid.
I 2017 skal vi jobbe videre med helhetlig styring og endring bl.a. gjennom
virksomhetsstrategi og digitaliseringsstrategi, flerårige planer - nasjonalt og for de
enkelte distrikt, metoder og verktøy i arbeid med kompetanse, erfaringslæring og
endrings-/gevinstarbeid.
Disponeringsskriv 2017
Side 21 av 34
Distriktene må planlegge for:
(DS= disponeringsskriv, RR= rammer og retningslinjer for etablering av nye politidistrikter, AP=
arbeidspakker)
Helhetlig styring
 Balanse mellom effektiv gjennomføring av reformaktiviteter og videreføring av
stabil kvalitet på de viktigste målområdene
o Omtalt i DS kap. 2 og 3
Etablering og driftssetting
 Ferdigstille personalløpet for FDE og staber
o
o
o
o

Driftssetting av FDE, staber og operasjonssentraler
o
o
o
o
o
o


DS pkt. 5.2 + vedlegg: Oppdrag og rapporteringskrav (OPSer)
RR
P-AP 10 Funksjonelle driftsenheter og lederstøtte
P-AP 19 FB Operasjonssentralen
Kriterielister for driftssetting
Tekniske arbeidspakker
Etablering av prioriterte funksjoner og utvikling av samhandling mellom disse:
Etterretning (P-AP 25 FB Etterretning)
Politiråd og politikontakt (P-AP 26 FB Politiråd og P-AP 28 FB Politikontakt)
Tjenestekontor (P-AP X FB Tjenestekontor)
Politipatruljen (P-AP 27 FB Politipatruljen)
Operasjonssentraler (P-AP 19 FB Operasjonssentral)
Felles straffesaksinntak (P-AP 29 FB Felles straffesaksinntak)
o DS pkt. 5.3 (beskriver avhengighet og samspill mellom funksjonene)
o RR
Utarbeide gjennomføringsplan for endringer i tjenesteenhet- og
tjenesteenhetsstrukturen
o
o

DS pkt. 5.2
RR
P-AP 6 Personalløpet
P-AP 13 Dokumentasjonskrav til personalløpet PNP
DS pkt. 5.2
P-AP 29 FB Felles straffesaksinntak
Fellestjenester: Ferdigstille omstillings- og endringsprosesser, tilrettelegge for
overføring av ansvar for anskaffelser, eiendomstjenester og lønn og regnskap til
PFT, herunder sikre driftsledelse, samhandling, varig og midlertidig kapasitet ifm
omlegging av anskaffelser og lønn og regnskap.
o
o
o
o
o
DS pkt. 6.2
RR kap. 3.2.4
Overføringsavtale
Kartleggingsdokumentasjon
Tekniske arbeidspakker
Videreutvikle nye måter å jobbe på
 Etterretning og kunnskapsbasert politiarbeid: Det skal utarbeides og tas i bruk
kunnskapsbilder om situasjonen og utfordringer lokalt

o
o
o
o
o
DS pkt. 5.3
RR
o
o
DS pkt. 5.3 + vedlegg Oppdrag og rapporteringskrav
RR
P-AP X FB Radikaliseringskontakt
P-AP X FB Næringslivskontakt
P-AP X FB Kriminalitetsforebygging
Lokalt samarbeid: Videreføre samarbeid med kommunene i politirådene og lokale
aktører for å styrke kriminalitetsforebygging og samordning av beredskapsplaner
Disponeringsskriv 2017
Side 22 av 34
o
o

Målrettet bruk av ressurser: Videreutvikle effektiv ressursbruk i distriktene
gjennom bruk av etterretningskunnskap og arbeidsplanlegging i et felles
tjenestekontor for distriktet
o
o

DS pkt. 5.3 + vedlegg Oppdrag og rapporteringskrav
RR
Videreutvikle operasjonssentraler og samhandling med 110
o
o
o

DS pkt. 5.3
RR
P-AP 25 FB Etterretning
o
Utføre mer politiarbeid på stedet (sporsikring, lydavhør og bruk av mobile
enheter)
o
o

P-AP 28 FB Politikontakt
P-AP 26 FB Politiråd
DS pkt. 5.3 + vedlegg Oppdrag og rapporteringskrav
RR
P-AP 19 FB Operasjonssentral
Økt kvalitet i etterforskningsarbeidet: Sikre tilgjengelig etterforskningsledelse, økt
beredskap og riktig innsats fra start gjennom felles straffesaksinntak
o DS pkt. 5.3
o P-AP 29 FB Felles straffesaksinntak
o Handlingsplan for løft av etterforskningsfeltet, tiltak 15
Innføre standardiserte rutiner og maler for etterforskningsplan
o DS vedlegg Oppdrag og rapporteringskrav
o Handlingsplan for løft av etterforskningsfeltet, tiltak 13
Øke etterforskningsberedskap gjennom å utarbeide og implementere lokale
beredskapsplaner for etterforskning etter nasjonale maler.
o DS vedlegg Oppdrag og rapporteringskrav
o Handlingsplan for løft av etterforskningsfeltet, tiltak 5


Implementere nasjonal straffesaksinstruks og utarbeide og implementere
lokal straffesaksinstruks basert på mal
Erfaringslæring: Etablere og gjennomføre evalueringsmøter som fast varig
ordning for gjennomført politiarbeid på stedet
o PPS-AP 3C
Ta i bruk etiske retningslinjer og nye rutiner for varsling av kritikkverdige forhold
o
DS vedlegg Oppdrag og rapporteringskrav
Styrke kompetanse
 Opplæring i sporsikring, lydavhør på stedet og bruk av mobile enheter
(Politiarbeid på stedet)
o
o

Etterforskning: Etablere en rolle som fag- og opplæringsansvarlig for
etterforskning og sørge for tilstrekkelig antall hovedinstruktører/instruktører for
gjennomføring av VEF-studiet og obligatorisk årlig opplæring. Det skal
gjennomføres opplæring i bruk av etterforskningsplaner og Indicia.
o
o
o

DS vedlegg Oppdrag og rapporteringskrav
PPS-AP 3B
DS vedlegg Oppdrag og rapporteringskrav
RR
Handlingsplan for løft av etterforskningsfeltet, tiltak 7, 13, 14
Opprettholde og videreføre kompetanse knyttet til PLIVO.
o
DS vedlegg Oppdrag og rapporteringskrav
Ledelse og kommunikasjon
 Opplæring i endringsledelse med fokus på mellomledere
o

DS pkt. 6.4 Utvikling og kompetanse
Skape god forståelse for reformens mål og bidra til å redusere usikkerhet
o
DS pkt. 6.4 Kommunikasjon
Disponeringsskriv 2017
Side 23 av 34
Høste gevinster fra nye fellesfunksjoner
 Alle sentrale /regionale avtaler skal benyttes
o

o
o

DS pkt. 6.2
Etablere roller som Anskaffelsesansvarlig, Eiendomsansvarlig, og
Materiellansvarlig for å bidra til gevinstuttak gjennom implementering av nye og
konsoliderte avtaler, bedre styring av eiendomsportefølje og bedre styring av
materiell og materiellutskiftning
RR kap. 3.2.4
Overføringsavtale
HSO
5.2. Etablering av nye distrikt
For at etaten skal klare å nå det overordnede målet for reformen er det iverksatt en
rekke prosjekter og linjeaktiviteter som setter ambisiøse mål og som favner over store
deler av etatens virksomhet. Styring og oppfølging av prosjekter og aktiviteter i
distriktene vil gjøres både i styrings- og fagdialogen gjennom Disponeringsskrivet og via
politiets styringsverktøy PSV, og gjennom Prosjekt nye politidistrikter (PNP) som har fått
et ansvar for å sikre koordinert gjennomføring og overholdelse av distriktenes
gjennomføringskapasitet for seks av tiltakene i reformen. Hvilke tiltak, og hvordan disse
skal styres og følges opp beskrives nærmere i Rammer og retningslinjer for etablering av
nye politidistrikter. Hvert politidistrikt har ett prosjekt (Prosjekt Nye politidistrikter lokalt)
som styrer og gjennomfører hele reformarbeidet lokalt.
Prosjekt Nye politidistrikter (PNP) planlegger og styrer etableringen av ny
distriktstruktur. Dette arbeidet omfatter gjennomføring av organisasjon- og personalløp
for de nye politidistriktene samt etablering av operasjonssentraler og nødvendige
tilpasninger av politiets IKT-systemer.
Etablere enhetlig struktur for nye politidistrikter
Gjennomføringsfasen for PNP vil fortsette i 2017, og i løpet av årets seks første måneder
skal organisasjon- og personalløpet for FDE og staber være ferdigstilt i alle distrikter. Det
er videre planlagt driftssetting av 10 operasjonssentraler, og 5 av disse skal
samlokaliseres med nødmeldesentralene for brann.
Effektivisere tjenesteenhet- og tjenestestedstrukturen
Politidistriktenes inndeling i lensmanns- og politistasjonsdistrikter og tjenestesteder er
besluttet. Eventuell omgjøring av beslutninger som følge klager fra berørte kommuner vil
være gjennomført i løpet av våren 2017. Eventuell omgjøring av beslutninger som følge
klager fra berørte kommuner vil være gjennomført i løpet av våren 2017. Endringer
knyttet til besluttet tjenesteenhet- og tjenestestedsstruktur planlegges og gjennomføres
som en ny fase av prosjektet; PNP Fase 2. Distriktene skal utarbeide gjennomføringsplan
for endringene av tjenesteenhet- og tjenestestedsstrukturen.
Disponeringsskriv 2017
Side 24 av 34
5.3. Sikre likere polititjenester med bedre kvalitet
De 6 viktigste funksjonene
Funksjonsbeskrivelsene i Rammer og retningslinjer for etablering av nye politidistrikter
skal sikre likere polititjenester med bedre kvalitet. Seks funksjoner har høyest prioritet i
2017 når vi etablerer de nye politidistriktene. Sammen er disse funksjonene motoren i
reformen og danner grunnlaget for videre utvikling og understøtter de andre delene av
nærpolitireformen.. De må virke sammen og er avhengige av hverandre for at
endringene skal gi innbyggere i alle politidistriktene likere polititjenester med høyere
kvalitet. Politiet skal jobbe mer kunnskapsbasert og forebyggende. De seks prioriterte
funksjonene er forsterkende og gjensidig avhengige:






Etterretning
Politiråd og politikontakt
Tjenestekontor
Politipatruljen
Operasjonssentraler
Felles straffesaksinntak
Figur: En illustrasjon av samspillet mellom de prioriterte funksjonene, som skal bidra til at politiet
jobber mer kunnskapsbasert og forebyggende i alle ledd
Disponeringsskriv 2017
Side 25 av 34
I det følgende beskrives hver av funksjonene nærmere.
ETTERRETNING
- Etablere et felles situasjonsbilde
Innhenting og bearbeiding av informasjon gir oss kunnskap om hva som skjer i
samfunnet rundt oss, når og hvor det skjer hendelser og kriminalitet, og når og hvordan
vi bør sette inn ressursene.
Vi skal prioritere å etablere en etterretningsfunksjon som beskriver distriktets
utfordringsbilde og legger grunnlaget for kunnskapsbaserte prioriteringer. Denne
kunnskapen må tas systematisk i bruk i hele distriktet og avstemmes i møte med
kommunene og gjennom politirådet. Prioriteringene skal gå som en rød tråd helt ut i
patruljene og arbeidsoppgavene de utfører for primært å forebygge kriminalitet.
Etterretningsfunksjonen gir grunnlaget for at politiet jobber kunnskapsstyrt og dermed
mer strategisk, målrettet og effektivt.
Funksjonen etterretning skal bidra til å nå reformens effektmål knyttet til et mer
tilgjengelig og tilstedeværende politi med god lokal forankring og samhandling, et mer
enhetlig politi som leverer likere polititjenester med bedre kvalitet i hele landet og et
politi med mer målrettet innsats på forebygging, etterforskning og beredskap.
POLITIRÅD OG POLITIKONTAKT
- Etablere felles forståelse lokalt
Det forebyggende arbeidet skjer lokalt, i dialog med den enkelte kommune. Politirådene
sikrer utveksling av kunnskap og erfaringer mellom politi og kommune. Dette bidrar til
involvering og ansvarliggjøring av lokale myndigheter, næringsliv og frivillig sektor i det
kriminalitetsforebyggende arbeidet og innen beredskap og samfunnssikkerhet.
Vi skal prioritere samhandlingen med kommunene gjennom politiråd og politikontakt.
Politikontakten for den enkelte kommune skal være etablert innen 15.6.2017.
Politidistriktet skal inngå forpliktende avtaler med kommunen om forebygging og om
patruljevirksomheten (vakt og beredskap). Politikontakten skal være en pådriver for
gjennomføring og en person som sikrer løpende samhandling med kommunen gjennom
hele året.
Politiråd og politikontakt er nøkkelfunksjoner for at nærpolitireformen kan lykkes.
Funksjonene politiråd og politikontakt skal bidra til å nå reformens effektmål knyttet til et
mer tilgjengelig og tilstedeværende politi med god lokal forankring og samhandling, og et
politi som skaper bedre resultater i en kultur preget av åpenhet og tillit gjennom god
ledelse og aktivt medarbeiderskap.
Disponeringsskriv 2017
Side 26 av 34
TJENESTEKONTOR
- Prioritering og planlegging
Tjenestekontoret sikrer at vi har en helhetlig tilnærming i arbeidsplanlegging og
ressursdisponering. De skal sikre at tjenesten utføres med relevant kompetanse, riktig
kapasitet og på en kostnadseffektiv måte.
Vi skal prioritere å etablere en felles tjenesteplanleggingsfunksjon for hele distriktet.
Tjenesteplanleggingen skal sikre god etterlevelse av ATB og en best mulig
ressursdisponering for å gjennomføre prioriteringer som er basert på utfordringsbildet i
distriktet og de enkelte kommunene.
Funksjonen tjenestekontor skal bidra til å nå reformens effektmål knyttet til et mer
tilgjengelig og tilstedeværende politi med god lokal forankring og samhandling, et politi
med mer målrettet innsats på forebygging, etterforskning og beredskap, et politi med
bedre kompetanse og kapasitet, som deler kunnskap og lærer av erfaringer, og et politi
som arbeider mer effektivt ved å ta i bruk bedre metoder og ny teknologi.
POLITIPATRULJEN
- Gjennomføring (tar oppdraget)
Politipatruljene skal være til stede for befolkningen der befolkningen er, og utgjør
distriktets døgnkontinuerlige grunnberedskap. Politipatruljen er det synlige politiet, og er
politiets generalister gjennom vakt- og patruljetjeneste, forebygging og etterforskning.
Vi skal prioritere å videreføre det systematiske arbeidet med innføring av politiarbeid på
stedet for alle politipatruljer – både i by og bygd. Dette handler om forebygging,
tilstedeværelse, responstid og straksetterforskning. Over 5000 får opplæring i løpet av
2017.
Politipatruljen skal jobbe etter en plan og med mål om å være på en viss plass på en viss
tid. Den tar i bruk kunnskap om kriminalitetsbildet og ny teknologi for å løse oppdrag
best mulig.
Funksjonen politipatruljen skal bidra til å nå reformens effektmål knyttet til et mer
enhetlig politi som leverer likere polititjenester med bedre kvalitet i hele landet, et politi
med bedre kompetanse og kapasitet, som deler kunnskap og lærer av erfaringer, og et
politi som arbeider mer effektivt ved å ta i bruk bedre metoder og ny teknologi.
OPERASJONSSENTRALEN
- Støtte, styring og ledelse
Operasjonssentralen er en helhetlig ledelses- og koordineringssentral for både planlagt
og hendelsesstyrt operativ virksomhet – i daglig drift og ved ekstraordinære hendelser og
kriser. Den skal sørge for å støtte og styre gjennomføringen av den arbeidsplanen
patruljen jobber etter.
Vi skal prioritere å etablere nye operasjonssentraler i distriktene. Flere nye roller skal på
plass. Opplæring i arbeidsmetodikk skal bidra til å støtte politiarbeid på stedet og
straksetterforskning, og opplæringen skal videreføres for alle ansatte ved
Disponeringsskriv 2017
Side 27 av 34
operasjonssentralene. Dette vil styrke samhandling, ledelse og styring av den operative
driften, og kriseledelsen i distriktene.
Operasjonssentralen og de andre prioriterte funksjonene er avhengige av nær
samhandling med hverandre for å sikre en best mulig polititjeneste.
Funksjonen operasjonssentralen skal bidra til å nå reformens effektmål knyttet til et mer
tilgjengelig og tilstedeværende politi med god lokal forankring og samhandling, et mer
enhetlig politi som leverer likere polititjenester med bedre kvalitet i hele landet, et politi
med mer målrettet innsats på forebygging, etterforskning og beredskap, og et politi med
bedre kompetanse og kapasitet, som deler kunnskap og lærer av erfaringer.
FELLES STRAFFESAKSINNTAK
- Tilgjengelig etterforskningsledelse og riktig innsats fra start
Vi skal etablere felles straffesaksinntak i løpet av 2017. Straffesaksinntaket skal sikre
innbyggerne lik behandling uavhengig av hvor de kriminelle handlingene skjer.
Tilgjengelig påtale- og etterforskningsledelse skal sikre riktig prioritering og styrke
kvaliteten og effektiviteten i den innledende straffesaksbehandlingen, samt sørge for
forsvarlig etterforskningsberedskap ved større hendelser. Felles straffesaksinntak vil
styrke politipatruljens arbeid i førstelinjen, og løfte kvaliteten og effektiviteten i
straffesaksbehandlingen. Det skal også på sikt skape rom for å bruke mer ressurser på
den alvorlige og ofte «usynlige» kriminaliteten.
Felles straffesaksinntak er en vesentlig funksjon for å sikre at man henter ut effekten av
politiarbeid på stedet.
Funksjonen felles straffesaksinntak skal bidra til å nå reformens effektmål knyttet til et
mer enhetlig politi som leverer likere polititjenester med bedre kvalitet i hele landet, et
politi med bedre kompetanse og kapasitet, som deler kunnskap og lærer av erfaringer,
og et politi som arbeider mer effektivt ved å ta i bruk bedre metoder og ny teknologi.
Disponeringsskriv 2017
Side 28 av 34
6. GENERELLE/ADMINISTRATIVE FØRINGER
6.1. HMS-arbeid
Politi- og lensmannsetatens overordnede HMS-mål er at det skal være trygt å arbeide i
politiet. Målsettingen skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende
og meningsfylt arbeidssituasjon. Arbeidet skal tilrettelegges og drives på en slik måte at
det ikke oppstår skade, verken på personell, miljø, materiell og/eller etatens omdømme.
For å nå målsettingen skal arbeidsgiver ta initiativ og legge forholdene til rette for
innføring og oppfølging av det systematiske HMS-arbeidet. Kartlegging, planlegging,
oppfølging og evaluering skal skje i samarbeid med verneombud, tillitsvalgte og ansatte.
Den nye HMS-funksjonen, som er beskrevet i rammer og retningslinjer og egen rapport,
har en viktig rolle i det systematiske HMS arbeidet og skal etableres i 2017.
POD arbeider med å utvikle nytt avvikssystem som planlegges implementert i løpet
2017.
Nye felles rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i politi- og lensmannsetaten ble
iverksatt fra og med 1. januar 2017. Det vil i ulike faste møtearenaer bli gitt informasjon
om de nye varslingsrutinene og hvordan de skal brukes. I tillegg vil det bli gitt tilbud om
noe mere grundig opplæring for ledere og medarbeidere som har viktige oppgaver med å
ta imot og håndtere varslingssaker. Det er viktig at slike saker håndteres raskt på en god
måte.
6.2. Føringer for områder hvor det er etablert fellestjenester i
etaten
Føringer knyttet til anskaffelser
Politiets Fellestjenester er gitt fullmakt til å samle og etablere felles anskaffelsesavtaler i
etaten. Det er ikke adgang for politidistrikt /særorgan/andre enheter å inngå nye lokale
anskaffelsesavtaler med mindre dette er etter avtale. PFT skal rådgi enhetene i politiet
ved mindre anskaffelser, og PFT kan avtale gjennomføring av enkeltanskaffelser til den
enkelte enhet. Alle enheter bes om å samarbeide i forbindelse med omlegging av
anskaffelser.
Alle enheter skal benytte innkjøp på fellesavtaler på områder hvor dette er etablert.
Føringer knyttet til ny felles reisepolicy i etaten
Det er etablert en ny felles reisepolicy for etaten. Denne legges til grunn for alle
bestillinger av reiser i etaten. Alle reiser i politiet skal bestilles gjennom vårt felles
reisebyrå, for tiden HRG.
Føringer knyttet til eiendom, bygg og anlegg (EBA)
Politiets Fellestjenester er gitt fullmakt til å inngå/endre alle leieavtaler i etaten. Det er
ikke adgang for politidistrikt/særorgan/andre enheter å inngå/endre leieavtaler.
Alle politidistrikt og særorgan er forpliktet til å benytte FDVU-systemet Lydia til
vedlikehold av sine leiekontrakter frem til Politiets fellestjenester overtar ansvaret for
stedlige EBA-tjenester.
Disponeringsskriv 2017
Side 29 av 34
PFT skal i henhold til utrullingsplan for REAL prosjektet, suksessivt overta ansvar for lokal
drift av EBA-tjenester innen eiendomsforvaltning, kantine og renhold, samt
arbeidsgiveransvar for lokale medarbeidere innenfor disse områdene. Alle enheter bes
om å hensynta behov for lokal driftsledelse i omstillingsprosesser og tilrettelegge for
overtakelse.
Føringer knyttet til lønn og regnskapsoppgaver
Politiets Fellestjenester er gitt i oppdrag å samle lønn- og regnskapsoppgaver for alle
enheter i etaten. PFT skal etablere en fellesenhet for dette tjenesteområdet i
Kristiansund. Overtagelse av oppgaver vil skje suksessivt i henhold til utrullingsplan for
REALprosjektet. Alle enheter bes om å bidra med kompetanse i overgangsfasen.
Føringer knyttet til å dekke lokale IKT-behov
Det er ikke adgang for politidistrikt og særorgan til å inngå nye lokale avtaler, anskaffe
eller utvikle egne IKT-løsninger (nettverk, maskinvare, programvare). Dersom
politidistrikt eller særorgan har faglige behov for anskaffelse eller utvikling av IKTløsninger og som ikke dekkes av PITs tjenester, skal det ikke igangsettes tiltak for å
dekke de faglige behovene uten at disse er godkjent av IKT-avdelingen i
Politidirektoratet. Innkjøp av nytt utstyr (PCer etc.) skal skje i henhold til politiets
godkjente produktliste (GPL), og i henhold til rammeavtaler på IKT-området.
6.3. Budsjettfullmakter
Budsjettfullmaktene til politidistrikt og særorgan fremgår av Instruks for
Virksomhetsstyring punkt 4.3.2. Instruksen er ikke oppdatert med endringer i kontoplan
fra 2014, endringer i føring av enkelte refusjoner samt endringer som følge av
nærpolitireformen.
Kap. 414 post 01 og kap. 466 post 01
I forbindelse med at ansvaret for tilrettelagte avhør ble overført fra domstolene til politiet
i oktober 2015 har Politi- og lensmannsetaten fått fullmakt til å belaste kap. 414:
Forliksråd og andre domstolutgifter post 01 og kap. 466: Særskilte straffesaksutgifter
m.m. post 01 med utgifter til forsvarer, bistandsadvokat, tolk, vitner og følgepersoner.
Kap. 414 post 21 Spesielle driftsutgifter
Politidirektoratet delegerer fullmakt til underliggende enheter til å belaste kap. 414
Forliksråd og andre domstolutgifter, post 21 Spesielle driftsutgifter i 2017. Posten dekker
utgifter til godtgjørelse og kjøregodtgjørelse til forliksrådenes medlemmer og nødvendige
kompetansehevende tiltak.
Kap. 471 post 71 Erstatningsansvar m.m.
Politidirektoratet delegerer fullmakt til underliggende enheter til å belaste kap. 471 post
71. Posten skal benyttes når staten blir dømt eller har inngått forlik om å betale
erstatning fordi staten er ansvarlig etter ulovfestede erstatningsrettslige regler. Posten
kan også benyttes når staten blir dømt til å betale motpartens saksomkostninger.
Forsinkelsesrenter av erstatningskrav og saksomkostninger som påløper frem til en
måned etter at dommen ble rettskraftig, belastes posten. Hvis beløpene overskrider 2
mill. kroner skal postmottak POD varsles.
Kap. 471 post 72 Erstatning i anledning av straffeforfølgning
Politidirektoratet delegerer fullmakt til underliggende enheter til å belaste kap. 471 post
Disponeringsskriv 2017
Side 30 av 34
72. Posten skal benyttes ved erstatning i anledning straffeforfølgning. Posten skal
benyttes for erstatning etter straffeprosesslovens kap. 30 og 31 og ved dekning av
motpartens sakskostnader etter straffeprosessloven kapittel 30, § 438. Det er Statens
sivilrettsforvaltning som avgjør krav om erstatning etter straffeforfølgning og utbetaler
erstatning. Når staten blir dømt til å betale motpartens saksomkostninger etter
straffeprosesslovens § 438, belastes utbetalingen også post 72. Forsinkelsesrenter av
sakskostnadene som påløper frem til en måned etter at dommen ble rettskraftig belastes
kap. 471 post 72. Hvis beløpene overskrider 2 mill. kroner skal postmottak POD varsles.
6.4. Diverse
Politiregisterloven
Politiregisterloven skal sikre at politiet behandler informasjon til politimessige formål på
en profesjonell og forsvarlig måte. Internkontroll etter politiregisterloven inngår som en
del av et styringssystem for informasjonssikkerhet. Alle underliggende enheter skal i
2017 oppdatere og videreutvikle system for internkontroll etter politiregisterloven, se
veileder på KO:DE. Personvernrådgiver i politidistriktet vil ha et særlig ansvar for å påse
at virksomhetens arbeid med internkontroll er i tråd med politiregisterloven.
Politidirektoratet og Kripos vil bidra med veiledning ved behov. Tilsvarende krav til
internkontroll følger for opplysninger som behandles etter personopplysningsloven.
Første halvår 2017 driftsettes sporing og analyseløsningen. Resultater fra
analyseløsningen vil foreligge i form av rapporter. Rapportene vil oversendes aktuelle
enheter i politiet for eventuell videre oppfølging. Det vil bli utarbeidet
informasjonsmateriell og en veileder fra POD og Kripos for oppfølging av rapportene, og
det må etableres lokale rutiner for oppfølging av analyserapporter.
Utvikling og kompetanse
For at politi- og lensmannsetaten skal tiltrekke seg, utvikle og beholde viktig kompetanse
i fremtiden, er god rekruttering og utvikling av nye og eksisterende ledere helt
nødvendig. Dette innebærer blant annet å ta i bruk ny rekrutteringsveileder,
gjennomføre lederutviklingsprogrammer, ha fokus på endringsledelse og jobbe for økt
mangfold og kjønnsbalanse. Et tiltak som vil prioriteres fra og med 2017 er å øke
kjønnsbalansen i politilederstillinger. Politidirektoratet har i samarbeid med tillitsvalgte,
distrikt og særorgan laget en overordnet handlingsplan for å bedre kjønnsbalansen i
etaten. Hensikten med handlingsplanen er å etablere et felles fokus, samt felles
prosesser og prinsipper for hvordan oppnå kjønnsbalanse i politilederstillinger spesielt og
lederstillinger generelt. Politidistrikt og særorgan skal arbeid aktivt, systematisk og
profesjonelt med å følge opp de kjønnsbalanserende prinsippene for at målene i planen
skal nås. Tiltak skal utvikles og gjennomføres lokalt for å sikre godt eierskap til målene.
Lokale fremdriftsplaner skal utarbeides innen 1.7. d.å. og rapporteres i PSV.
Tjenesteplanlegging
Politiet skal gjennom tydelig styring og tjenesteplanlegging kunne redusere overtidsbruk,
herunder bruk av unntak fra hviletidsbestemmelsene. Det påhviler et særlig ansvar for
arbeidsgiver å sørge for at arbeidsplaner utarbeides i henhold til faktisk bemanning,
kriminalitetsanalyser og kjent aktivitetsnivå. Der arbeidsgiver pålegger ansatte å utføre
overtidsarbeid skal en som hovedregel bruke ansatte som ikke utløser bruk av unntak fra
hviletidsbestemmelsene. Forbruk av overtid og unntak skal være fast tema på distriktets
ledermøter. Unntak og overtid skal rapporteres i PSV.
Disponeringsskriv 2017
Side 31 av 34
Internrevisjon
I 2016 ble det opprettet en internrevisjonsfunksjon i Politidirektoratet. Enheten erstatter
stabsenhet tilsyn og er utformet i tråd med Finansdepartementets krav til bruk av
internrevisjon i statlige virksomheter . Internrevisjonen skal bistå politidirektøren med å
påse at Politi- og lensmannsetaten drives i henhold til grunnleggende styringsprinsipper,
som fastsatt i regelverket for økonomistyring i staten. Den skal bidra til at
organisasjonen oppnår sine målsettinger ved å evaluere og forbedre effektiviteten,
vurdere hensiktsmessigheten av organisasjonens prosesser for styring og kontroll, og
bidra med informasjon om hvorvidt systemer for intern styring og kontroll er tilpasset
risiko og vesentlighet. Internrevisjonen arbeider etter en revisjonsplan som er basert på
en analyse av virksomhetens risikobilde. Dialog og innspill fra politidistrikter og særorgan
vil være et viktig grunnlag for utformingen av planen for internrevisjonen 2017.
Kommunikasjon
Intern- og eksternkommunikasjon i forbindelse med Nærpolitireformen skal fortsatt ha
høy prioritet det kommende året. En viktig målsetting er å peke ut tydelig retning for
endringsarbeidet. Det innebærer å skape forståelse for reformens mål og hvorfor
endringsarbeidet i politiet er nødvendig. I tillegg er det et sentralt mål i politiets
kommunikasjonsarbeid å bidra til å redusere usikkerhet og skape mest mulig
forutsigbarhet i en krevende endringstid. Se for øvrig "Politiets felles strategi for
kommunikasjon i endring". Det forventes at den lokale kommunikasjonsplanen med
tilhørende tiltaksplaner revideres løpende og følges aktivt opp i samråd med ledelsen,
med tanke på de kommende aktivitetene og milepælene.
Videre skal det etableres kommunikasjonstaber ledet av en kommunikasjonssjef, i takt
med utrulling av nye distrikt. Rammer og retningslinjer og gjeldende
funksjonsbeskrivelse og arbeidspakke for kommunikasjonsfunksjoner, skal ligge til grunn
for etablering og utvikling av kommunikasjonsstaben. Under pekes det på to aktiviteter
som skal ha prioritet.
I 2017 skal det ved utrulling av nye distrikt prioriteres å etablere rutiner for
pressekontakt til kommunikasjonsstaben på dagtid. Det skal etableres et betjent
pressetelefonnummer og en epostadresse. Videre skal kommunikasjonsstaben ha ansvar
for rutiner og systematisk opplæring av andre som betjener pressetelefonen utenom
arbeidstid. Utarbeidelse av lokale medieretningslinjer skal skje i samarbeid med
kommunikasjonsstaben i POD. Se mer info i arbeidspakke for
kommunikasjonsfunksjoner.
Videre skal P5-rollen i nye distrikt, fylles med kommunikasjonsfaglig kompetanse fra
kommunikasjonsstaben. Det skal også pekes på hvem som er ansvarlig i det daglige for
å særlig bistå operasjonssentralen med system og rutiner for kommunikasjon i akutte
hendelser og kriser. Det er naturlig at dette er P5
Disponeringsskriv 2017
Side 32 av 34
7. STYRINGSDIALOG
OG RAPPORTERING
7.1 Styringsdialogmøter 2017
I 2017 skal det gjennomføres styringsdialogmøter med alle politidistrikt og særorgan.
Ifølge styringsveilederen (som er tilgjengeliggjort under informasjonsfanen i PSV) skal
hovedtema på første styringsdialogmøte være planlegging av kommende budsjettår
(plan- og rammeforutsetninger), samt kort om årsrapport for foregående budsjettår og
gjennomføring og drift inneværende år. Politidirektoratet ønsker at dette i år
gjennomføres som et samlet møte og at det legges mest vekt på gjennomføring og drift
inneværende år. Det settes av tid på nasjonalt ledergruppemøte i april for å ivareta
dette. Det ordinære styringsdialogmøtet skal avholdes på høsten og skal omhandle drift
inneværende år og planlegging av kommende budsjettår. Disse møtene vil avholdes
enkeltvis med de underliggende enhetene. For særorgan og andre underliggende enheter
vil det i tillegg bli avholdt et planmøte på våren. Møteplan for styringsdialogmøtene
formidles med Plan- og rammeskrivet.
7.2. Rapportering
Underliggende enheter skal i sine rapporteringer gi vurderinger av måloppnåelse og
effekter av iverksatte tiltak og oppdrag. Underliggende enheter skal rapportere tertialvis,
med mindre annen frist er oppgitt:



30. april (1. tertial) – rapportering innen 10. mai
31. august (2. tertial) – rapportering innen 10. september
31. desember (3. tertial) – rapportering innen 15. januar
Når det gjelder tilrettelagte avhør fortsetter den månedlige rapporteringen i PSV på
samme måte som i 2016. Utfyllende vurderinger om måloppnåelse/avvik, tiltak som er
iverksatt for å lukke eventuelle avvik vil være en del av tertial-/årsrapporteringen, som
for de øvrige indikatorene i PSV.
7.2.1 Økonomisk rapportering
I tillegg til ovenstående skal det også rapporteres på økonomiske resultater per tertial og
prognoser for året. Standardisert rapportoppsett er under utvikling og vil bli sendt ut når
ferdig. Det må påregnes månedlig rapportering på økonomiområdet gjennom siste halvår
2017.
Disponeringsskriv 2017
Side 33 av 34
8.
VEDLEGG
1. Rammefordeling 2017
2. Særskilte vedlegg for politidistriktene
a. Forklaring til rammefordeling
b. Resultatkrav PSV
c. Oppdrag og rapporteringskrav
3. Særskilt vedlegg for særorgan og andre underliggende enheter
a. Kripos (ettersendes)
b. Økokrim
c. Politiets utlendingsenhet
d. Utrykningspolitiet
e. Politihøgskolen
f. Grensekommissariatet
g. Nasjonalt ID-senter
h. Politiets IKT-tjenester
i. Politiets fellestjenester (ettersendes)
Referanser

Tildelingsbrev 2017 fra Justis- og beredskapsdepartementet

Prop. 1 S (2016-2017)

Plan- og rammeskriv for 2018

Rammer og retningslinjer for etablering av nye politidistrikter
Disponeringsskriv 2017
Side 34 av 34
FORKLARING TIL RAMMEFORDELING
FOR POLITIDISTRIKTENE
Viser til vedlegg "Rammefordeling 2017". Nedenfor følger en forklaring per politidistrikt.
OSLO POLITIDISTRIKT
Budsjettramme 2017
Kr 2 960 306 000 (dette inkluderer Namsfogden med 83.341.000,-)
Rammejustering 2017


Økt driftsramme til barnehus 2,839 mill. kroner. Tildelingen må sees som sum av
de 4 elementene som inngår i styrkingen av barnehus
6,066 mill. kroner til styrket kapasitet innen påtalejurister, etterforskere og
avhørere knytt til vold mot barn
Øremerkede midler 2017





Midler til drift av "Prosjekt November" videreføres i 2017 og ligger som en del av
distriktets ramme
Bistand til KRIPOS i forbindelse med spaning videreføres med 6,5 mill. kroner
Hurtigbehandlingsprosjektet er tilført ytterligere 1,8 mill. kroner i 2017, totalt er
det satt av 3,6 mill. kroner til formålet
Det er avsatt 7 mill. kroner til områdesatsning Grønland
Nasjonal krisehåndtering kr. 1.428.500,-
Overføring av personell og oppgaver fra OPD til PFT
Det er meldt inn en overføring av 16,6 mill. kroner knyttet til stillinger som flyttes fra
OPD til PFT innen EBA og innkjøp. Eventuelle justeringer av/ut over dette beløpet avtales
mellom partene og meldes inn til POD for justering av tildelte rammer gjennom 2017.
Nasjonale bistandsressurser
Nasjonale beredskapsressurser (NB) må kunne respondere raskt i akutte tilfeller og
innenfor sine respektive oppdrag iht PBSII. NB må enkeltstående, eller i samvirke med
øvrige enheter og politidistriktene, ha tilstrekkelig innsatsevne til å håndtere og avslutte
aktuelle hendelser. Dette krever tilstrekkelig responskvalitet med adekvat
transportkapasitet land, sjø og luft, samt annet relevant materiell for å ivareta
Forklaring til rammefordeling 2017
Side 1 av 10
oppdraget. I 2017 skal det innenfor rammene til Oslo pd legges vekt på å øke
innsatsevnen ved å prioritere investeringer på nødvendig materiell for mobilitet og
eventuelle etterslep på annet kritisk utstyr.
Namsfogden i Oslo
1. januar ble namsfogden i Oslo en del av Oslo politidistrikt. Namsfogden i Oslo er et
nasjonalt kompetansesenter for den sivile rettspleien, og skal etter vurdering bistå politiog lensmannsetaten. Nasjonalt kompetansesenter har bistandsplikt overfor
Politidirektoratet.
ØST POLITIDISTRIKT
Budsjettramme 2017
kr 1 541 222 000
Rammejustering 20117
Tilleggsbevilgning for håndtering av økte asylankomster
For arbeid med god, sikker og effektiv håndtering av migrasjonssituasjonen ble det i
budsjettet 2016 lagt inn kr 10 920 000 for videreføring av stillinger som ble bevilget i
Prop. 152 S (2014–2015), kr 1 560 000 til ID- arbeid i innledende fase. Grensebil ble
finansiert med 2 mill. kroner i 2016.Disse midlene er trukket ut av distriktets ramme i
2017
Midler til barnehus for 2017
Distriktet er blitt tildelt kr. 10.051.000,- i økte rammer til drift av barnehus. I tillegg er
det lagt inn 7,2 mill. kroner til å styrke kapasiteten innen påtalejurister, etterforskere og
avhørere knyttet til vold mot barn.
Ekstra midler til Gardermoen
I tildelingen av distriktets andel av frie midler med til sammen 66,2 mill. kroner er det
avsatt 15 mill. kroner til stillinger og drift ved Oslo lufthavn Gardermoen.
Forklaring til rammefordeling 2017
Side 2 av 10
INNLANDET POLITIDISTRIKT
Budsjettramme 2017
Kr 751 172 000
Rammejustering 2017
Midler til barnehus for 2017
Distriktet er blitt tildelt kr. 3.322.000,- i økte rammer til drift av barnehus. I tillegg er det
lagt inn kr. 3.373.000,- til å styrke kapasiteten innen påtalejurister, etterforskere og
avhørere knyttet til vold mot barn.
Distriktet må være forberedt til å utarbeide en oppdatert versjon av planen for beredskap
for bortvisning ved indre Schengen-grense mot Finland og Sverige.
Midler fra UP til Innlandet PD
Det er overført midler tilsvarende en stilling fra UP til Innlandet PD med 642.000,-.
Strukturelt underskudd
Distriktet har over flere år hatt utfordringer med å kunne drifte innenfor de finansielle
rammer som er gitt fra direktoratet. Distriktet går ut av 2016 med et driftsunderskudd i
størrelsesorden 16,6 mill. kroner. Ved overføring til 2017 vil dette bli nullet mot en ekstra
tildeling av frie midler med tilsvarende beløp (engangs).
SØR-ØST POLITIDISTRIKT
Budsjettramme 2017
Kr 1 387 430 000
Rammejustering 2017
Midler til barnehus for 2017
Distriktet er blitt tildelt kr. 4.605.000,- i økte rammer til drift av barnehus. I tillegg er det
lagt inn kr. 6.774.000,- til å styrke kapasiteten innen påtalejurister, etterforskere og
avhørere knyttet til vold mot barn.
Forklaring til rammefordeling 2017
Side 3 av 10
AGDER POLITIDISTRIKT
Budsjettramme 2017
Kr 590 433 000
Rammejustering 2017
Midler til barnehus for 2017
Distriktet er blitt tildelt kr. 3.164.000,- i økte rammer til drift av barnehus. Av dette er
1,7 mill. kroner avsatt til investeringer, som kan bli omfordelt til andre distrikter i 2018. I
tillegg er det lagt inn 3,183 mill. kroner til å styrke kapasiteten innen påtalejurister,
etterforskere og avhørere knyttet til vold mot barn.
SØR-VEST POLITIDISTRIKT
Budsjettramme 2017
Kr 995 499 000
Rammejustering 2017
Midler til barnehus for 2017
Distriktet er blitt tildelt kr. 5.638.000,- i økte rammer til drift av barnehus. Av dette er 4
mill. kroner avsatt til investeringer, som kan bli omfordelt til andre distrikter i 2018. I
tillegg er det lagt inn kr. 4.761.000,- til å styrke kapasiteten innen påtalejurister,
etterforskere og avhørere knyttet til vold mot barn.
Fra Post 22 - Søk etter antatt omkomne
For 2017 er det bevilget kr 10 700 000 kroner til søk etter antatt omkomne på havet, i
innsjøer og vassdrag. Bevilgningen er fordelt med 6 000 000 kroner til Sør-Vest
politidistrikt og 4 000 000 kroner til Nordland politidistrikt. Det er tilbakeholdt 700 000
kroner i Politidirektoratet. Hvis forbruket i et av distriktene overstiger gitte bevilgning, vil
Politidirektoratet kunne omfordele midlene.
Øremerkede midler 2017

2,9 mill. kroner til dyrepoliti videreføres i 2017
Forklaring til rammefordeling 2017
Side 4 av 10
VEST POLITIDISTRIKT
Budsjettramme 2017
Kr 1 190 086 000
Midler til barnehus for 2017
Distriktet er blitt tildelt kr.4.166.000,- i økte rammer til drift av barnehus. Av dette er 1,5
mill. kroner avsatt til investeringer, som kan bli omfordelt til andre distrikter i 2018. I
tillegg er det lagt inn kr. 4.643.000,- til å styrke kapasiteten innen påtalejurister,
etterforskere og avhørere knyttet til vold mot barn.
Sykkel VM
Vest pd har det polisiære ansvaret når Sykkel VM skal arrangeres i Bergen 16-24
september 2017. Distriktet er tilført budsjettmidler til å dekke de variable kostnadene
knyttet til arrangementet (se også disponeringsskrivet generell del).
Alle utgifter i forbindelse med Sykkel VM skal føres på eget prosjekt slik at vi kan se hva
den totale kostnaden til slutt blir. Samme prosjektnummer skal benyttes av alle enheter
som har utgifter i forbindelse med Sykkel VM. Det er distriktets ansvar å gi nødvendige
bokføringsordrer til de enheter i politiet som bidrar under arrangementet.
Det er avsatt 26 mill. kroner i rammen for 2017 til ekstraordinære kostnader. Dette er
midler som kan bli omfordelt til andre formål og enheter i 2018.
Nytt politihus Bergen
Det er gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) om nytt politihus i Bergen.
Utredningen er underlagt ekstern kvalitetssikring. Vest politidistrikt må være beredt til å
utbedre eventuelle mangler i KVUen. Kvalitetssikringen er i fase 1 med kvalitetssikring av
konseptvalg. Gitt en regjeringsbeslutning av konseptvalg og gjennomføring av fase 2,
hvor rammer og føringer for forprosjektfasen kvalitetssikres må Vest politidistrikt
bearbeide valgt konsept til et nivå hvor det gir klare rammer for gjennomføring av
forprosjektet.
Forklaring til rammefordeling 2017
Side 5 av 10
MØRE OG ROMSDAL POLITIDISTRIKT
Budsjettramme 2017
Kr 464 077 000
Rammejustering 2017
Midler til barnehus for 2017
Distriktet er blitt tildelt kr. 3.933.000,- i økte rammer til drift av barnehus. Av dette er
1,7 mill. kroner avsatt til investeringer, som kan bli omfordelt til andre distrikter i 2018. I
tillegg er det lagt inn kr. 2.802.000,- til å styrke kapasiteten innen påtalejurister,
etterforskere og avhørere knyttet til vold mot barn.
Overføring av ATK til UP
Det er enighet mellom partene at det per nå skal overføres midler tilsvarende 14,716
mill. kroner i budsjettrammen fra Møre til UP når nå UP tar over ansvaret for ATK.
Eventuelle justeringer ut over dette beløpet avtales mellom partene og meldes inn til
POD for justering av tildelte rammer gjennom 2017.
TRØNDELAG POLITIDISTRIKT
Budsjettramme 2017
Kr 874 733 000
Rammejustering 2017


Midler til SUA kontoret er redusert med 600.000
Til engangsinvesteringer knyttet til servicekontoret for utenlandske arbeidstakere
er det tilført 600.000
Midler til barnehus for 2017
Trøndelag er blitt tildelt kr. 3.745.000,- i økte rammer til drift av barnehus. Av dette er 1
mill. kroner avsatt til investeringer, som kan bli omfordelt til andre distrikter i 2018. I
tillegg er det lagt inn kr. 3.972.000,- til å styrke kapasiteten innen påtalejurister,
etterforskere og avhørere knyttet til vold mot barn.
Distriktet må være forberedt til å utarbeide en oppdatert versjon av planen for beredskap
for bortvisning ved indre Schengen-grense mot Finland og Sverige.
Øremerkede midler 2017

2 mill. kroner til pilotprosjekt dyrekrim videreføres i 2017
Forklaring til rammefordeling 2017
Side 6 av 10
NORDLAND POLITIDISTRIKT
Budsjettramme 2017
Kr 545 072 000
Rammejustering 2017
Strukturelt underskudd
Distriktet har i flere år hatt utfordringer med å kunne drifte innenfor de finansielle
rammer som er gitt fra direktoratet. Distriktet går ut av 2016 med et driftsunderskudd i
størrelsesorden 10,5 mill. kroner. Ved overføring til 2017 vil dette bli nullet mot en ekstra
tildeling av frie midler med tilsvarende beløp (engangs).
Delvis overføring av MHP til Troms PD
Det er enighet mellom partene at det per nå skal overføres midler tilsvarende
65.705.135,- i budsjettrammen fra Nordland PD til Troms PD. Eventuelle justeringer av
dette beløpet avtales mellom partene og meldes inn til POD for justering av tildelte
rammer gjennom 2017.
Midler til barnehus for 2017
Nordland er blitt tildelt kr. 6.660.000,- i økte rammer til drift av barnehus. I tillegg er det
lagt inn 4,062 mill. kroner til å styrke kapasiteten innen påtalejurister, etterforskere og
avhørere knyttet til vold mot barn.
Midler fra UP til Nordland PD
Det er overført midler andel av stilling fra UP til Nordland PD med 393.000,-.
Fra Post 22 - søk etter antatt omkomne
For 2017 er det bevilget kr 10 700 000 kroner til søk etter antatt omkomne på havet, i
innsjøer og vassdrag. Bevilgningen er fordelt med 6 000 000 kroner til Sør-Vest
politidistrikt og 4 000 000 kroner til Nordland politidistrikt. Det er tilbakeholdt 700 000
kroner i Politidirektoratet. Hvis forbruket i et av distriktene overstiger gitte bevilgning, vil
Politidirektoratet kunne omfordele midlene.
Distriktet må være forberedt til å utarbeide en oppdatert versjon av planen for beredskap
for bortvisning ved indre Schengen-grense mot Finland og Sverige.
Forklaring til rammefordeling 2017
Side 7 av 10
TROMS POLITIDISTRIKT
Budsjettramme 2017
Kr 376 982 000
Rammejustering 2017
Delvis overføring av MHP til Troms PD
Det er enighet mellom partene at det per nå skal overføres midler tilsvarende kr.
65.705.135,- i budsjettrammen fra Nordland PD til Troms PD. Eventuelle justeringer av
dette beløpet avtales mellom partene og meldes inn til POD for justering av tildelte
rammer gjennom 2017.
Midler til barnehus for 2017
Troms er blitt tildelt kr. 2.836.000,- i økte rammer til drift av barnehus. I tillegg er det
lagt inn kr. 1.832.000,- til å styrke kapasiteten innen påtalejurister, etterforskere og
avhørere knyttet til vold mot barn.
Distriktet må være forberedt til å utarbeide en oppdatert versjon av planen for beredskap
for bortvisning ved indre Schengen-grense mot Finland og Sverige.
Forklaring til rammefordeling 2017
Side 8 av 10
FINNMARK POLITIDISTRIKT
Budsjettramme 2017
Kr 317 721 000
Rammejustering 2017
Vandelskontroll og politiattester i Vardø ble for 2016 tildelt kr. 15.957.000. I 2017 blir
det tildelt ytterligere 2,5 mill. kroner til formålet for å kunne kravet til attester for
personell innen kommunale helse- og omsorgstjenester. Totalt skal dette dekke den
totale driften av enheten, andel husleie, andel av distriktets IT-kostnader og andel
administrative kostnader. Pris og lønnskompensasjon er tildelt distriktet ut over dette.
Alle kostnader og refusjoner knyttet til enheten for vandelskontroll og politiattester bes
ført på eget kostnadssted i regnskapet.
Tilleggsbevilgning for håndtering av økte asylankomster
For arbeidet med håndteringen av migrasjonssituasjonen ble det i budsjettet 2016 lagt
inn kr 18 720 000 for videreføring av stillinger som ble bevilget høsten 2015 og
kr. 1.560.000 til ID-arbeid i innledende fase. Grensebil ble finansiert med 2 mill. kroner i
2016. Disse midlene er trukket ut av rammen i 2017.
Forvaltning av de samiske språkmidlene
De samiske språkmidlene utgjør for 2017 kr. 400.000,-. Disse midlene overføres
distriktet i tildelingen for 2017. POD sender et eget oppdragsbrev til Finnmark pd hvor
distriktet gis et nasjonalt ansvar for å administrerer de samiske språkmidlene i de
kommunene hvor samisk språk er sidestilt med norsk. Dette gjelder kommuner i
politidistriktene Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Det foreligger en egen instruks
med retningslinjer for hvordan midlene skal benyttes.
Overført midler fra GK
På bakgrunn av overført ansvar og drift av Storskog grensepasseringssted fra GK til
Finnmark politidistrikt er det tilført 1,2 mill. kroner i årets budsjett.
Øremerkede midler med 3 mill. kroner for 2016 til styrking av Storskog
grensepasseringssted (ref.2015/00078-7) er tatt ut av rammen for 2017.
Det er midlertidig bevilget 5 880 000 kroner for å styrke politibemanningen på Storskog
grensepasseringssted i 2017. Ved en eventuell videreføring av disse midlene i politiets
tildelinger for 2018 kan midlene forlenges.
Midler til å styrke kapasiteten innen påtalejurister, etterforskere og avhørere
Finnmark er tildelt kr. 1.333.000,- til å styrke kapasiteten innen påtalejurister,
etterforskere og avhørere knyttet til vold mot barn.
Forklaring til rammefordeling 2017
Side 9 av 10
Internasjonalt samarbeid
Finnmark politidistrikt er i en særskilt situasjon grunnet deres nærhet til landegrensen,
og bes om å opprettholde et godt internasjonalt politisamarbeid.
Politidistriktet skal i tillegg opprettholde et godt samarbeid med GSV, herunder opplæring
av grensevakter.
Distriktet må være forberedt til å utarbeide en oppdatert versjon av planen for beredskap
for bortvisning ved indre Schengen-grense mot Finland og Sverige, og må være forberedt
på øvrig arbeid rundt Schengen inspeksjonen 2017.
Forklaring til rammefordeling 2017
Side 10 av 10
Indikator
Beskrivelse
Nasjonale
resultatkrav
IPA > 12 md
IPA alle > 3 md
Tilrettelagte
avhør
Indikatoren viser antall anmeldelser som ikke er påtaleavgjort og som er eldre enn 12 mndr.
Indikatoren viser antall anmeldelser som ikke er påtaleavgjort og som er eldre enn 3 mndr.
Tilrettelagte avhør skal sikre at etterforskingen og straffeforfølgningen i saker der vitnet er
barn eller en særlig sårbar voksen, gjennomføres på en måte som tar hensyn til vitnets
sårbarhet. Indikatoren måler andel saker der straffeprosesslovens frister er overholdt (§ 239
e). Saksbehandlingstiden måles fra personen ble kjent i saken til førstegangs avhør er
gjennomført. I enkelte tilfeller er det av hensyn til barnets beste nødvendig å utsette
gjennomføring av avhøret. Dette kan eksempelvis omhandle beskyttelsesbehov eller at
barnet et i utlandet over en lengre tidsperiode. I tillegg kan behovet for å gjennomføre avhør
oppstå senere enn når personen ble kjent i saken, hvilket medfører fristoverskridelse etter
målemetoden. Politidirektoratets analyser indikerer at fristoppnåelse er innenfor politiets
kontroll for 80-90 % av avhørene. Distriktene skal forklare avvik fra overholdelse av kravene i
straffeprosessloven i månedsrapporteringene.
Indikatoren viser både gjennomsnittlig antall dager saksbehandlingstid for oppklarte forhold
og andel saker behandlet innenfor frist, for saker som gjelder grov kroppskrenkelse,
kroppsskade og grov kroppsskade (straffeloven § 272-274). Saksbehandlingstiden måles fra
registrert sak til påtaleavgjørelse i sak.
Indikatoren viser både gjennomsnittlig antall dager saksbehandlingstid og andel saker
innenfor frist, for forhold der gjerningspersonen var mistenkt/siktet og under 18 år på
gjerningstidspunktet. Saksbehandlingstiden inkluderer ikke undersøkelsessaker, og måles fra
registrert sak til påtaleavgjort sak.
Indikatoren viser gjennomsnittlig antall dager saksbehandlingstid for oppklarte saker.
Saksbehandlingstiden måles fra registrert sak til påtaleavgjort sak, og gjelder saker etter
straffeloven §§ 291-294 og §§ 299-301.
Som ledd i arbeidet med å redusere den alvorlige kriminaliteten skal politiet etterstrebe å
avdekke og oppklare alvorlige saker innenfor sakstyper der det er store mørketall, og
sakstyper der faren for gjentakelse er høy. Formålet med indikatoren er så sikre prioritet og
kvalitet i etterforskningen av seksuelle overgrep.
5000
30000
Overholdelse av
tidsfrister
Som ledd i arbeidet med å redusere den alvorlige kriminaliteten skal politiet etterstrebe å
avdekke og oppklare alvorlige saker innenfor sakstyper der det er store mørketall, og
sakstyper der faren for gjentakelse er høy. Formålet med indikatoren er så sikre prioritet og
kvalitet i etterforskningen av grov vold.
Opprettholdelse av
gjennomsnittlig
resultat for de siste
tre årene:
45 % oppklaring og
5651 saker
Som ledd i arbeidet med å redusere den alvorlige kriminaliteten skal politiet etterstrebe å
avdekke og oppklare alvorlige saker innenfor sakstyper der det er store mørketall, og
sakstyper der faren for gjentakelse er høy. Formålet med indikatoren er så sikre prioritet og
kvalitet i etterforskningen av integritetskrenkende kriminalitet.
Formålet med indikatoren er å sikre at politiet opprettholder arbeidet med å avdekke alvorlig
narkotikakriminalitet.
Formålet med indikatoren er å sikre at politiet opprettholder produksjonen av rettskraftige
inndragningskrav. Indikatoren måler både antall inndragninger (13a) og kronebeløp (13b),
men resultatkravet knyttes kun til antallet.
Avdekke flere
saker enn i 2016
Saksbehandlingsti
d vold
Saksbehandlingsti
d u/18
Saksbehandlingsti
d voldtekt
Oppklaring
seksuelle
overgrep –
oppklaringsprose
*
nt
Antall saker*
Oppklaring grov
vold Oppklaringsprose
nt*
Antall saker*
Menneskehandel
Narkotikasaker
**
Inndragning
90
42
130
Opprettholdelse av
gjennomsnittlig
resultat for de siste
tre årene:
58 % oppklaring og
2927 saker
Opprettholde
antall saker
Opprettholdelse
av
gjennomsnittlig
*
Beregning av resultatkrav for grov vold og seksuelle overgrep er gjort med bakgrunn i gjennomsnittlig antall oppklarte saker og
oppklaringsprosent for siste tre år (2014-2016), per politidistrikt og nasjonalt. Det nasjonale kravet er summen av krav fordelt på
politidistriktene. Særorgan og andre enheter er ikke inkludert. Gjennomsnittsberegningen er gjort med utgangspunkt i resultater i henhold
til gammel politidistriktsstruktur (27), som deretter er omregnet til ny distriktsinndeling (12). Distrikt er sakens eierdistrikt. Referansedato
er satt til sakens oppklaringsdato (eller sakens oppklaringsår). Oppklaringsprosenten er beregnet ut i fra summen av oppklarte og ikke
oppklarte saker. Uttrekket fra PAL for STRASAK ble gjort 31.1.2017.
**
Beregning av resultatkrav for inndragning er gjort med bakgrunn i gjennomsnittlig antall rettskraftige inndragningskrav for siste tre år
(2014-2016), per politidistrikt og nasjonalt. Det nasjonale kravet er summen av krav fordelt på politidistriktene. Særorgan og andre enheter
er ikke inkludert. Det er antall inndragningskrav som telles, ikke antall saker. Gjennomsnittsberegningen er gjort med utgangspunkt i
resultater i henhold til gammel politidistriktsstruktur (27), som deretter er omregnet til ny distriktsinndeling (12). Distrikt er sakens
eierdistrikt. Periode i rapporten er inndragningens rettskraftsdato. Uttrekket fra PAL for STRASAK ble gjort 12.1.2017.
Resultatkrav
Side 1 av 5
Gjenstandsinndragning etter strl. 1902 § 35 og ny strl. § 69 medregnes ikke.
Ungdomsstraff
SARA
Målrettede
politikontroller
Antall rustatte
førere
Ungdomsstraff er en strafferettslig reaksjon tilpasset unge lovbrytere som var under 18 år på
gjerningstidspunktet. Formålet med reaksjonen er å redusere sannsynlighetene for nye
straffbare handlinger. Gjennom å måle politidistriktenes bruk av ungdomsstraff som
virkemiddel, ønsker Politidirektoratet å få bedre oversikt over bruken av de strafferettslige
reaksjonene i det enkelte politidistrikt, samt å synliggjøre at dette er et prioritert
forebyggende tiltak. Bruken av ungdomsstraff må ses i sammenheng med bruken av
ungdomsoppfølging som ligger som eget oppdrag i disponeringsskrivet med
rapporteringskrav.
Som et ledd i politiets arbeid med å forebygge kriminalitet skal politidistriktene ta i bruk SARA
risikovurderingsverktøy i partnervoldssaker. SARA er en kunnskapsbasert metode som skal
sikre at ofre for mishandling i nære relasjoner har tillit til politiet, og redusere
sannsynligheten for at gjerningspersonen gjentar voldshandlingen. Ved å måle bruken av
SARA i politidistriktene ønsker Politidirektoratet å synliggjøre at det er et krav at
politidistriktene skal implementere metodikken.
Politiet skal bidra til å sikre publikums trygghet i trafikken ved hjelp av trafikkontroller. Ved å
stille krav til andel sanksjoner sett i forhold til antall kontrollerte førere, ønsker
Politidirektoratet å synliggjøre at tid og sted for kontrollene skal velges ut fra stedlig behov.
Som et ledd i å sikre publikums trygghet i trafikken, og forebygge dødsfall og personskader,
skal politiet målrette sin innsats mot å stanse ruspåvirkede førere.
Forebygging
gjennom
forvaltning
Som et ledd i politiets arbeid med å forebygge kriminalitet skal politidistriktene benytte
muligheten til å tilbakekalle forvaltningstillatelser. Gjennom å stille krav til og måle antallet
bekymringsmeldinger som produseres av politidistriktene ønsker Politidirektoratet å
synliggjøre at det er et krav at politidistriktene skal jobbe forebyggende ved hjelp av dette
virkemiddelet.
Retur
Politiet skal uttransportere personer uten lovlig opphold i Norge (Uttransportering med
tvang)
Rask inngripen kan berge liv, redusere skadeomfang eller bidra til å oppklare kriminalitet. Det
er stilt krav til responstid for ekstraordinære hendelser, hendelser der hvor liv er direkte truet
****
og/eller hvor det er umiddelbart behov for innsats fra politiet
. Responstiden beregnes fra
det begynner å ringe ved politiets operasjonssentral til første politienhet er på stedet.
I tillegg til at krav til politiets responstid skal bidra til å berge liv, redusere skadeomfang og
oppklare kriminalitet, er formålet også å bidra til forventningsavklaring med publikum og
politiets samarbeidspartnere. Måling av politiets responstid vil i tillegg gi et godt grunnlag for
erfaringslæring og kontinuerlig forbedring av politiets responstid.
Måler andel besvarelser på 112 innenfor frist (20 sekunder). Kravene for 2017 vil bli
differensiert pr politidistrikt og vil ligge på samme nivå som gjennomsnittet av resultatene for
politidistriktets operasjonssentraler i 2016
I henhold til straffeprosessloven skal barn ikke pågripes med mindre det er "særlig påkrevd".
Som et ledd i arbeidet med å sikre barns rettssikkerhet skal politidistriktene så langt det er
mulig unngå å plassere barn i politiarrest. Plassering av barn i arrest skal anses som et avvik
som må begrunnes i henhold til regelverket. Gjennom å stille krav om at barn som hovedregel
ikke skal settes i arrest, og at avvik må rapporteres og forklares ønsker Politidirektoratet å
synliggjøre at politidistriktene skal prioritere å finne alternativer til å plassere barn i arrest.
Som ledd i arbeidet med å sikre arrestanters rettssikkerhet skal politidistriktene så langt det
er mulig innenfor de ressursmessige rammene, etterstrebe å ikke la arrestanter oversitte
fristene angitt i forskrift om bruk av politiarrest. Brudd på fristen skal anses som et avvik som
må begrunnes i henhold til forskriftet. Gjennom å måle antall oversittingsdøgn og å stille krav
til avviksforklaringer ønsker Politidirektoratet å synliggjøre at politidistriktene skal prioritere å
finne alternativer til å la arrestanter sitte over fristen.
Responstid
80% 20000+
80% 2000-19999
80% <2000
Aksesstid 112
Barn i arrest
Oversitting arrest
****
resultat for de
siste tre årene
Ta i bruk
ungdomsstraff
som
strafferettslige
reaksjoner
Ta i bruk SARA
som et
risikovurderingsve
rktøy
Minimum 6% av
kontrollene skal
medføre sanksjon
Opprettholde
samme nivå som i
2016
Produsere
tilsvarende eller
flere
bekymringsmeldi
nger enn
resultatet for
2016: 4 596
9000
uttransporter
Politiet skal
oppfylle
differensierte
responstidskrav
11
19
30
97 % innenfor 20
sekunder
Ingen barn i
arrest. Alle avvik
skal rapporteres
Rapportering og
avviksforklaring
for
oversittingsdøgn
Oppdrag som blir gitt prioritet ”Alarm” eller ”Prioritet 1”.
Resultatkrav
Side 2 av 5
Indikator
IPA 12 md
IPA 3 md
Tilrettelagte avhør
Saksbehandlingstid vold
Saksbehandlingstid
u/18
Saksbehandlingstid
voldtekt
Oppklaring seksuelle
overgrep
Antall oppklarte saker
Oppklaring grov vold
Antall oppklarte saker
Menneskehandel
Oslo
En effektiv
905
4530
100 %
90
42
130
Øst
Innlandet
straffesakskjede
600
375
4200
2175
100 %
100 %
90
90
42
42
130
130
Økt kvalitet i straffesaksarbeidet
46 %
60 %
60 %
179
237
168
40 %
47 %
42 %
535
307
130
N/A
N/A
N/A
Forebygge kriminalitet og ulykker
270
220
45
414 saker
188 saker
77 saker
6%
6%
6%
Sør-Øst
780
4430
100 %
90
42
130
61 %
234
47 %
343
N/A
Narkotikasaker
120
Inndragning
184 saker
Målrettede
6%
politikontroller
Antall rustatte førere
Som i 2016
Som i 2016
Som i 2016
Som i 2016
Styrke arbeidet med kunnskapsbasert forebygging
Ungdomsstraff
Ta i bruk
Ta i bruk
Ta i bruk
Ta i bruk
SARA
Ta i bruk
Ta i bruk
Ta i bruk
Ta i bruk
Styrke arbeidet med å benytte forvaltningshjemler til å forebygge kriminalitet
og ulykker
Forebygging gjennom
390
605
207
410
forvaltning
Rettsikkerhet for arrestanter
Barn i arrest
0
0
0
0
Oversitting arrest
0
0
0
0
Forebygge, avverge og håndtere alvorlige trusler og hendelser
Responstid
80% 20000+
10
13
15
12
80% 2000-19999
14
20
18
20
80% <2000
14
22
32
25
Aksesstid 112
99 %*
96 %
96 %
97 %
Raskere retur
Retur
2360
1850
250
350
*
For Oslo er det kun mulig å beregne tiden for samtaler overført fra sentralbordet til operasjonssentralen
Resultatkrav
Side 3 av 5
Indikator
IPA 12 md
IPA 3 md
Tilrettelagte avhør
Saksbehandlingstid vold
Saksbehandlingstid
u/18
Saksbehandlingstid
voldtekt
Oppklaring seksuelle
overgrep
Antall oppklarte saker
Oppklaring grov vold
Antall oppklarte saker
Menneskehandel
Agder
En effektiv
215
1800
100 %
90
42
130
Sør-Vest
Vest
straffesakskjede
495
884
3200
3775
100 %
100 %
90
90
42
42
130
130
Økt kvalitet i straffesaksarbeidet
56 %
56 %
51 %
81
152
135
37 %
49 %
43 %
141
229
240
N/A
N/A
N/A
Forebygge kriminalitet og ulykker
60
80
110
104 saker
136 saker
105 saker
6%
6%
6%
Møre og
Romsdal
156
1130
100 %
90
42
130
57 %
90
51 %
129
N/A
Narkotikasaker
35
Inndragning
25 saker
Målrettede
6%
politikontroller
Antall rustatte førere
Som i 2016
Som i 2016
Som i 2016
Som i 2016
Styrke arbeidet med kunnskapsbasert forebygging
Ungdomsstraff
Ta i bruk
Ta i bruk
Ta i bruk
Ta i bruk
SARA
Ta i bruk
Ta i bruk
Ta i bruk
Ta i bruk
Styrke arbeidet med å benytte forvaltningshjemler til å forebygge kriminalitet
og ulykker
Forebygging gjennom
250
350
312
180
forvaltning
Rettsikkerhet for arrestanter
Barn i arrest
0
0
0
0
Oversitting arrest
0
0
0
0
Forebygge, avverge og håndtere alvorlige trusler og hendelser
Responstid
80% 20000+
12
11
13
11
80% 2000-19999
22
18
17
21
80% <2000
35
28
30
32
Aksesstid 112
97 %
96 %
96 %
96 %
Raskere retur
Retur
120
300
300
60
Resultatkrav
Side 4 av 5
Indikator
IPA 12 md
IPA 3 md
Tilrettelagte avhør
Saksbehandlingstid vold
Saksbehandlingstid
u/18
Saksbehandlingstid
voldtekt
Oppklaring seksuelle
overgrep
Antall oppklarte saker
Oppklaring grov vold
Antall oppklarte saker
Menneskehandel
Trøndelag
En effektiv
258
2000
100 %
90
42
130
Nordland
Troms
straffesakskjede
165
80
1500
610
100 %
100 %
90
90
42
42
130
130
Økt kvalitet i straffesaksarbeidet
66 %
54 %
70 %
182
105
88
50 %
54 %
47 %
217
129
71
N/A
N/A
N/A
Forebygge kriminalitet og ulykker
70
45
30
368 saker
40 saker
43 saker
6%
6%
6%
Finnmark
85
500
100 %
90
42
130
55 %
38
60 %
67
N/A
Narkotikasaker
10
Inndragning
32 saker
Målrettede
6%
politikontroller
Antall rustatte førere
Som i 2016
Som i 2016
Som i 2016
Som i 2016
Styrke arbeidet med kunnskapsbasert forebygging
Ungdomsstraff
Ta i bruk
Ta i bruk
Ta i bruk
Ta i bruk
SARA
Ta i bruk
Ta i bruk
Ta i bruk
Ta i bruk
Styrke arbeidet med å benytte forvaltningshjemler til å forebygge kriminalitet
og ulykker
Forebygging gjennom
280
300
170
140
forvaltning
Rettsikkerhet for arrestanter
Barn i arrest
0
0
0
0
Oversitting arrest
0
0
0
0
Forebygge, avverge og håndtere alvorlige trusler og hendelser
Responstid
80% 20000+
12
10
12
80% 2000-19999
20
17
19
20
80% <2000
40
42
48
45
Aksesstid 112
96 %
98 %
97 %
98 %
Raskere retur
Retur
200
60
70
80
Resultatkrav
Side 5 av 5
OPPDRAG
Område i
virksomhetsmod
ellen
Politioperativt
Forebygging
Opparbeide
kunnskap
Oppdrag med
rapporteringskrav
Plan og øvelser om
ekstraordinære
ankomster av
asylsøkere og migranter
til Norge
ROS-analyse
Etterretningsprodukt
Opparbeide
kunnskap
Etterretningsbehov
Straffesaksbehandling
Hovedinstruktører/Instruktører
Straffesaksbehandling
Etterforskningsplan
Straffesaksbehandling
Politiarbeid på stedet
Internasjonalt
politi-samarbeid
Schengen
inspeksjon 2017
Oppdrag og rapporteringskrav
Oppdragsbeskrivelse (fullstendige rapporteringskrav ligger i PSV)
Til
Rapportering
Politidistrikt
Rapportere på
måloppnåelse
Samtlige politidistrikt skal utarbeide ROS-analyser om radikalisering og voldelig ekstremisme i samarbeid med
relevante aktører. Eget oppdragsbrev vil bli oversendt.
Utarbeide nødvendige etterretningsprodukter og ta de i bruk i planprosessene på strategisk, operasjonelt og
taktisk nivå.
Politidistrikt
2. tertial
Politidistrikt
Tertialvis
Etterretningsledelsen i politidistrikt og særorgan skal identifisere og formulere etterretningsbehov, og
planlegge, lede og koordinere etterretningsprosessene i politidistriktet. Den sikrer oppdragsforståelse og
samhandling i henhold til gitte prioriteringer og effektiv ressursutnyttelse, og sørger for at
etterretningsproduktene leveres til rett tid i riktig format. Politidirektoratet og Kripos skal i samarbeid med
politidistrikt og andre særorgan utarbeide et nasjonalt etterretningsprodukt (politiets trusselvurdering) om
forventet kriminalitet som vil være beslutningsstøtte på nasjonalt nivå. Det er behov for at politidistrikt og
særorgan besvarer nasjonale informasjonsbehov.
Politidistriktene skal sørge for tilstrekkelig antall hovedinstruktører/instruktører for gjennomføring av VEF-studiet
og obligatorisk årlig opplæring for etterforskning.
Alle underliggende
enheter
Ved behov
Politidistrikt
Tertialvis
Standardisert rutine og mal for etterforskningsplan skal innføres i alle politidistrikt innen utgangen av 2017.
Det forutsettes av riksadvokaten at Indicia prosjektstyringsverktøy tas i bruk av politiet i forbindelse med bruk av
etterforskningsplaner. Indicia prosjekt er nå ofte forbeholdt de største sakene, mens målet er at verktøyet tas i
bruk i flere saker. Distriktene må planlegge med tid til opplæring i Indicia.
Politidistriktene skal innføre den nye arbeidsformen Politiarbeid på stedet i 2017:

lydavhør på stedet*

innføre systematiske tilbakemeldingsmøter*

åstedsundersøkelse

bruk av mobilteknologi
Berørte distrikter må bistå i planlegging og gjennomføring knyttet til inspeksjon av alt grenserelatert arbeid i norsk
politi, herunder sjø-, luft og landegrense, jf. rettelser og tillegg 3/2016.
Politidistrikt
Tertialvis
Politidistrikt
Månedlig* og
tertialvis
Oslo, Agder, Vest,
Finnmark, Øst,
Tertialvis
Alle politidistrikt skal ha en oppdatert plan for ekstraordinære ankomster av asylsøkere og migranter til Norge.
Politidirektoratet vil i løpet av våren komme tilbake til dette oppdraget. Politidistriktene skal også være forberedt
på å bidra i eventuelle øvelser om ekstraordinære ankomster av asylsøkere og migranter til Norge.
Side 1 av 8
Område i
virksomhetsmod
ellen
Straffesaksbehandling
Forebygging
Oppdrag med
rapporteringskrav
Oppdragsbeskrivelse (fullstendige rapporteringskrav ligger i PSV)
Til
Rapportering
Innlandet, Sørvest.
PU, PHS, PIT
Politidistrikt
Tertialvis
Politidistrikt og
særorgan
Tertialvis
Beredskapsplaner
etterforskning
Kriminalitetsforebygging
Politidistriktene skal utarbeide og implementere lokale beredskapsplaner for etterforskning etter nasjonal mal.
Eget oppdragsbrev vil bli oversendt.
Forebygging
Politikontakt
Politidistrikt
Tertialvis
Etterretning
Gjennomføre pilot:
Kunnskapsstyrt
politipatrulje
Nytt system Pass/IDkort
Politikontakt er en prioritert funksjon i arbeidet med Nærpolitireformen og skal være etablert i alle kommuner i
2017.
Pilotdistriktene skal i prosjektperioden, sammen med en sentral prosjektgruppe i POD, utvikle og prøve ut en
arbeidsprosess som bidrar til at politipatruljer i større grad arbeider ut fra kunnskap om kriminalitet og risiko, samt
de prioriteringer som er gjort av ledelsen i politidistriktet.
Forberede mottak av nytt system og teknisk utstyr for utstedelse av pass og nasjonalt ID-kort. Etablere andrelinje
(vedtaksmyndighet) for pass og nasjonalt ID-kort i den funksjonelle enheten for utlending og forvaltning. Eget
oppdragsbrev vil bli sendt.
Etablere offeromsorgskontor etter modell fra Støttesenteret i Trondheim. Eget oppdragsbrev vil bli sendt.
Sør-Øst, Trøndelag,
Agder
Tertialvis
Politidistrikt
Tertialvis
Politidistrikt
Tertialvis
Oslo PD
1.. tertial
Nordland og SørØst
Oslo PD og
ØKOKRIM
Tertialvis
Politidistrikt
Tertialvis
Sør-Øst PD
Politidistrikt
Tertialvis
Tertialvis
Politidistrikt
Tertialvis
Forvaltning
Med utgangspunkt i ny organisasjonsmodell for kriminalitetsforebygging i politidistriktene, j.fr. "Rammer og
retningslinjer", skal distriktene lage en helhetlig plan for kriminalitetsforebygging som sikrer måloppnåelse
innenfor de prioriterte områdene , slik det fremkommer av disponeringsskrivet. Det vil følge et eget oppdragsbrev
med rapporteringskrav..
Straffesaksbehandling
Straffesaksbehandling
Straffesaksbehan
dling
Straffesaksbehandling
Offeromsorgskontor
Straffesaksbehandling
Forebygging
Forebygging
Økonomisk kriminalitet
SARA
PATRIARK
Oslo politidistrikt skal utarbeide forslag til revisjon av Rundskriv 2007/003 – Håndtering av pårørende. Arbeidet
skal skje i nært samarbeid med Kripos. Frist: 1.5.2017.
Etablere samlokalisert enhet med Arbeidstilsynet, Skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten. Eget oppdragsbrev
vil bli sendt.
Oslo politidistrikt og ØKOKRIM skal delta i en arbeidsgruppe med fokus på Oslo politidistrikts organisering,
ressurssetting og kompetanseutvikling innen økonomisk- og arbeidslivskriminalitet for å forbedre politiets og
påtalemyndighetens resultatoppnåelse på området. Dette omfatter også hensiktsmessig ressurssetting av a-krim
senteret i Oslo.
I 2016 har 4 distrikt innført bokoordinator. I løpet av 2017 skal også resterende distrikt ha innført bokoordinator.
Eget oppdragsbrev vil bli sendt.
Prøve ut av risikovurderingsverktøyet SARA for barn jf. Oppdragsbrev 38/2016.
Implementere og bruke PATRIARK ved vurdering av risiko for æresrelatert vold. Eget oppdragsbrev vi bli sendt.
Politioperativt
Samlokalisering av
nødmeldetjenesten for
politi og brann
For å sikre god informasjonsflyt og et godt samarbeid mellom nødetatene, skal nødmeldingstjenesten for politi og
brann samlokaliseres jf.. Prop. 1 S (2016-2017). Arbeidet med samlokalisering av 110 og politiets
operasjonssentraler ledes og koordineres av POD gjennom delprosjekt OPS i PNP. Det er igangsatt planlegging og
Revisjon av Rundskriv
2007/003
Arbeidslivskriminalitet
Økonomisk kriminalitet
/ arbeidslivskriminalitet
Oppdrag og rapporteringskrav
Tertialvis
Side 2 av 8
Område i
virksomhetsmod
ellen
Oppdrag med
rapporteringskrav
Oppdragsbeskrivelse (fullstendige rapporteringskrav ligger i PSV)
Til
Rapportering
gjennomføring av samlokalisering i politidistriktene Innlandet, Nordland, Møre og Romsdal, Øst og Sør-Øst.
Øvrige politidistrikt bes om opprette dialog og lokale samarbeidsarenaer med 110/vertskommunen for å legge til
rette for fremtidig oppdrag om samlokalisering. Disse distriktene bes om å gi en kort redegjørelse for
samarbeidsaktivitetene og status i arbeidet tertialvis.
Politioperativt
Politioperativt
Politioperativt
Politioperativt
Politioperativt
Bemanning operasjonssentraler
Sikkerhetstilstanden
sikkerhets-tilstanden
Aksjonsbåter til
beredskapstroppen
CIM-implementering av
situasjonsrapporterings
modul
Sikring av
skjermingsverdige
Oppdrag og rapporteringskrav
Øvrige politidistrikt bes om å etablere lokale samarbeidsarenaer med 110/vertskommunen for å sikre lokal
forankring og fremdrift i planleggingen.]
Etablering av sterkere og mer robuste operasjonssentraler i de nye politidistriktene er en sentral forutsetning i
nærpolitireformen. De nye sentralene vil håndtere flere hendelser, ha større kapasitet og bredere kompetanse enn
hva som var tilfelle tidligere.
Det vises til føringene til bemanning på politiets operasjonssentraler som ble gitt i Prop. 61 LS (2014–2015). Etter
avtale med Justis- og beredskapsdepartementet er det enighet om at bemanningsnivået på operasjonssentralene
skal besluttes ut fra faglige vurderinger, og at det er kvaliteten på arbeidet som er det viktigste. Politidirektoratet
mener det er politidistriktene selv, basert på kunnskap, som må sikre at operasjonssentralene har nødvendig
bemanning.
Politidistriktene skal gjennom organiseringen av tjenesten sikre at de nye operasjonssentralene styres og leverer
tjenester med minst samme kvalitet som i dag. Kapasitet til den ordinære driften skal ivareta variasjoner mellom
lavintensitets- og høyintensitetsperioder, og politidistriktene må fortsatt ha planer for å bemanne opp
operasjonssentralene i forbindelse med ekstraordinære hendelser og kriser.
Politidirektoratet vil i løpet av 2017 igangsette et arbeid sammen med politidistriktene for å definere
kvalitetskravene knyttet til tjenestene som leveres ved politiets operasjonssentraler.
Alle politidistrikter skal etablere en sikkerhetsorganisasjon i henhold til "Rammer og retningslinjer for etablering av
nye politidistrikter". POD vil gjennom fagsamlinger i 2017 bidra med råd og veiledning slik at distriktene driver
sikkerhetsarbeidet på en hensiktsmessig og enhetlig måte. Det er viktig at distriktene og særorgan deltar på disse
fagsamlingene, samt setter av tid til å utvikle fagområdet i egen virksomhet. Distrikter, særorgan, PIT og PFT skal
rapportere på sikkerhetstilstanden (egenevaluering) for forebyggende sikkerhet i henhold til mal som sendes fra
POD i slutten av februar (frist 1. tertial).
POD vil komme tilbake til eventuell anskaffelse av aksjonsbåter.
Krisehåndteringsverktøyet CIM er innført i alle politidistrikt, og situasjonsrapporteringsmodulen vil bli gjort
tilgjengelig i de nye politidistriktene. I løpet av 2017 skal alle de nye politidistriktene ta i bruk CIM til
situasjonsrapportering. Dette vil gjøre situasjonsrapporteringen enhetlig og effektiv fra distriktene til POD.
Politidistriktene vil ikke avkreves rapportering i PSV på implementering av denne modulen i løpet av 2017.
Politidistriktene skal fortsette arbeidet med å sikre egne skjermingsverdige objekter med foreslåtte sikringstiltak i
Forsvarsbyggs og COWI sine analyser i medhold av krav i sikkerhetsloven. I tillegg skal politiets samfunnskritiske
Politidistrikt
Tertialvis
Politidistrikt og
særorgan, PIT og
PFT
1. tertial
Oslo PD, PFT
N/A
Politidistrikt
N/A
Politidistrikt
Årsrapport
Side 3 av 8
Område i
virksomhetsmod
ellen
Oppdrag med
rapporteringskrav
objekter, samt øvrige
OPS
Politioperativt
Styrket
helikopterberedskap for
politiet
Politioperativt
Materiell til nasjonale
beredskapsressurser
Gjennomføring av
lokale, nasjonale og
internasjonale øvelser.
Politioperativt
Opparbeide
kunnskap
Politioperativt
Politioperativt
Politioperativt
Læring etter øvelser og
hendelser
Oppdatere beredskapsplanverk
Instruks for bruk av
sikringsstyrker
Innføring av ANPR
Oppdrag og rapporteringskrav
Oppdragsbeskrivelse (fullstendige rapporteringskrav ligger i PSV)
funksjoner også ha en minimum grunnsikring bestående av en kombinasjon av barrierer, deteksjon, verifikasjon og
reaksjonstiltak. Dette for å redusere egen sårbarhet med formål om å sikre funksjonalitet. Politidirektoratet vil gi
nærmere føringer om oppdrag og rapportering.
POD har i oppdragsbrev 26-2016 fra Justis- og beredskapsdepartementet (JD) blitt bedt om å sette i gang en
anskaffelsesprosess for kjøp av to nye politihelikoptre med transportkapasitet, med opsjon på et tredje helikopter.
POD har videre gitt i oppdrag til PFT om å iverksette anskaffelsen. Høsten 2016 ble det gjennomført prekvalifisering
av tilbydere og konkurransegrunnlaget ble sendt ut. Tentativ plan legger opp til forhandlinger med tilbydere våren
2017 med sikte på kontraktsinngåelse høsten 2017.
PFT og Oslo pd, ved Politiets helikoptertjeneste, må i 2017 sette av nødvendige ressurser til å gjennomføre
anskaffelsesprosessen og starte klargjøring av mottak av nye helikoptre.
Politidirektoratet vil følge dette opp i egen dialog med Oslo politidistrikt
Politidistriktene og særorgan må forvente å bidra i forbindelse med planlegging, gjennomføring og evaluering av
nasjonale og internasjonale øvelser. Den nye nasjonale kontraterrorøvelsen NORDLYS skal gjennomføres i 2017
hvor alle nivåene i nasjonal krisehåndtering skal øves. Innsats og etterforskning skal virke sammen og hver for seg i
politiets totale oppdragsløsning. Etterretning skal utøve beslutningsstøtte. Politidistrikt og særorgan skal øve egen
beredskapsorganisasjon i samvirke med relevante beredskapsaktører.
Politidistrikt og særorgan skal følge opp funn og læringspunkter i evalueringer etter hendelser og øvelser. Funn og
læringspunkter skal konkretiseres i en tiltaksplan som skal være ledelsesforankret. Planen skal inneholde
informasjon om hvordan de ulike funnene i evalueringen skal følges opp, av hvem og med hvilken tidsfrist.
Tiltaksplanen skal behandles og godkjennes av ledelsen. Oppfølging av øvelser og hendelser skal ikke anses som
avsluttet før alle punktene i tiltaksplanen er fulgt opp tilfredsstillende. Resultater av oppfølgingene av øvelser og
hendelser over en viss størrelse/alvorlighetsgrad skal rapporteres til politidirektoratet jf. rapporteringsrutiner PSV.
I forkant av etablering av ny operasjonssentral, skal politidistriktene ha oppdatert beredskapsplanverket og gjort
det kjent for egen organisasjon. Politidistriktene skal rapportere tertialvis på dette arbeidet. POD vil gi nærmere
føringer.
Politidistriktene skal videreføre arbeidet med å følge opp "Instruks om sikring og beskyttelse av objekter ved bruk
av sikringsstyrker fra Forsvaret og politiet i fred, krise og krig". Politidirektoratet vil gi nærmere føringer.
POD har på bakgrunn av bevilgning i Prop. 1S for 2017 gjennomført en utredning om ANPR til politidistriktene.
Erfaringen fra UP er at ANPR bidrar effektivt innen kriminalitetsforebyggende og kriminalitets bekjempelse.. Det vil
bli gjennomført en pilot 2. halvår 2017 i de politidistriktene som har vært gjennom "go-live" prosessen med nye
operasjonssentraler. Dette er finansiert gjennom sentralt tildelte midler. Utfyllende informasjon vil ettersendes i
egen ekspedisjon.
Til
PFT og Oslo PD
Rapportering
Tertialsvis og
årsrapport
Tertialsvisog
årsrapport
Politidistrikt og
særorgan
Politidistrikt og
særorgan
Rapportering i
PSV
Politidistrikt
Tertialvis
Politidistrikt
Tertialvis
Politidistrikt
2. og 3 tertial,
og årsrapport
Side 4 av 8
Område i
virksomhetsmod
ellen
Politioperativt
Politioperativt
Politioperativt
Politioperativt
Politioperativt
HR
HR
HR
HR
HR
Oppdrag med
rapporteringskrav
Droner
Nytt beredskapssenter
Etablere rednings- og
beredskapsråd
Etablere ny lokale
redningssentraler
PLIVO
Kjønnsbalanse
Etiske retningslinjer og
rekrutteringsveileder
Lærlinger
Medarbeiderundersøkelsen
Mentoringprogram
Oppdrag og rapporteringskrav
Oppdragsbeskrivelse (fullstendige rapporteringskrav ligger i PSV)
Til
Rapportering
Politiets helikoptertjeneste har i lang tid vært politiets eneste luftfartsorganisasjon godkjent av Luftfartstilsynet.
Politidirektoratet vil komme tilbake til Oslo pd med et eget oppdragsbrev knyttet til arbeid med bruk av droner i
politiet. Det vises for øvrig til tildeling av to stillinger til Oslo pd, øremerket arbeid med droner. Oslo politidistrikt
v/ Politiets Helikoptertjeneste tildeles 2 stillinger øremerket for å jobbe videre med droner i politiet.
I tildelingsbrevet for 2017 er Politidirektoratet bedt om å avsette nødvendig kapasitet til å støtte
forprosjekteringen av politiets nasjonale beredskapssenter. I tillegg har Politidirektoratet fått i oppdrag å etablere
et mottaksprosjekt i politiet for å ivareta overtagelse og idriftsettelse av beredskapssenteret. Oslo politidistrikt må
i 2017 videreføre sin støtte til forprosjekteringen samt delta i arbeidet knyttet til Mottaksprosjektet.
Politidistriktene skal etablere lokale rednings- og beredskapsråd i 2017. Politidirektoratet vil komme med nærmere
føringer.
I forbindelse med etablering og driftssetting av nye politidistrikt, skal også nye lokale redningssentraler (LRS)
opprettes, i medhold av instrukser fra Justis- og beredskapsdepartementet av 2. november 2015. Politidistriktene
skal rapportere til Hovedredningssentralen, med kopi til POD, når nye LRS er etablert.
Meld. St. 10 (2016 – 2017) - Risiko i et trygt samfunn, er PLIVO særskilt omhandlet i kap. 11.6.6 på s. 127. PLIVO
har styrket samhandlingen mellom nødetatene og gitt felles forståelse og handlingsmønstre.
I plan- og rammeskrivet for 2017 står også PLIVO omtalt, samt at det inngår som et fast punkt i
vedlikeholdsprogrammet for innsatspersonell kategori 3 og 4.
For å opprettholde og videreutvikle samhandlingskompetansen knyttet til PLIVO hendelser skal politidistriktene
planlegge og gjennomføre samvirkeøvelser i samarbeid med nødetatene. Personell fra UP og PU skal også delta i
samvirkeøvelsene.
Det skal utarbeides lokale handlingsplaner for kjønnsbalanse politilederstillinger, basert på prinsipper nedfelt i
"overordnet plan for kjønnsbalanse i lederstillinger (2017-2022)" distribuert til underliggende enheter ultimo 2016.
Eksempel på mal ligger i overordnet plan. Frist for utarbeidelse av lokal handlings- og fremdriftsplan er 1.7.17.
Tiltakene skal evalueres og justeres ved behov.
Underliggende enheter skal implementere nye etiske retningslinjer, rekrutteringsveielder og varslingsrutiner.
Enhetene må forberede seg på å gjennomføre opplæring i nye retningslinjer og rutiner i 2017.
Oslo PD
2. tertial og
årsrapport
Oslo PD
Tertialsvis og
årsrapport
Politidistrikt
Tertialvis
Politidistrikt
Tertialvis
Politidistrikt, PU og
UP
2. tertial og
årsrapport
Alle underliggende
enheter
Rapportering i
PSV
Alle underliggende
enheter
Rapportering i
PSV
Underliggende enheter skal ta inn minimum én lærling. Dersom underliggende enheter ikke har tilsatt lærling i
løpet av 2017 skal det avvikrapporteres i PSV.
POD skal gjennomføre og følge opp Medarbeiderundersøkelsen (Q2 2017) i alle enheter. For å oppnå god kvalitet
på undersøkelsen, og for å kunne gjøre riktige vurderinger basert på denne er det viktig at flest mulig ansatte
deltar. Distriktene skal i etterkant utarbeide en helhetlig tiltaksplan basert på resultatene fra undersøkelsen.
Det skal iverksettes et mentoringprogram for utvikling av ledere generelt, og bedre kjønnsbalansen i lederstillinger
spesielt. Programmet er rettet mot ansatte som er motivert for å ta lederansvar for å utvikle etaten, eller som har
erfaring fra ledelse i ulike deler av politiets oppgaveportefølje og ønsker å videreutvikle sine lederferdigheter.
Politimestrene er varslet, og må forberede seg på oppdrag fra POD om å gjennomføre en nominasjon av
Alle underliggende
enheter
Alle underliggende
enheter
Rapportering i
PSV
Rapportering i
PSV
Politidistrikt
Rapportering i
PSV
Side 5 av 8
Område i
virksomhetsmod
ellen
Oppdrag med
rapporteringskrav
Oppdragsbeskrivelse (fullstendige rapporteringskrav ligger i PSV)
Til
Rapportering
kandidater basert på kriterier gitt i oppdraget.
HR
Lederutvikling nivå1
og 2
Forvaltning
Forvaltning
Straffesaksbehandling
Våpenamnesti
Returkoordinator
Etterforskning av
helsesaker
Oppdrag og rapporteringskrav
Ledergrupper i distriktene skal etableres ihht personalløpets sekvensielle gjennomføring. PM og VPM skal sammen
etablere og utvikle sin ledergruppe i samarbeid med tildelt mentor og gjennomføre lederutvikling. Politimestrene
må forbedre seg på oppdrag om å etablere lokale lederutviklingsprogram.
Viser til oppdrag gitt i tildelingsbrevet fra justis- og beredskapsdepartementet 2017. Gjennomføre tidsbegrenset
nasjonalt våpenamnesti i tidsrommet fra 1. mars 2017 til 31. mai 2017 jf. Våpenloven §34 .
Alle politidistrikt skal oppnevne en returkoordinator, som skal ha et særskilt ansvar for å samordne distriktets
arbeid med returer. Distriktene skal også utarbeide en plan for å nå sitt lokale resultatkrav på retur.
Politidistriktene skal utpeke en kontaktperson for helsesaker for å styrke og forbedre politiets håndtering av disse
sakene. Kontaktpersonen bør primært være knyttet til felles etterforskning. Videre skal politidistriktet delta i
Faggruppe for etterforskning av helsesaker etablert av Kripos i 2015, som fra 2017 skal utvides til å gjelde alle
politidistrikter.
Politidistrikt
Rapportering i
PSV
Politidistrikt
Politidistrikt
1 tertial
2 tertial
1 tertial
Politidistrikt
1. tertial
Side 6 av 8
RAPPORTERINGSKRAV
Område i
virksomhetsmo
dellen
Politioperativt
Politioperativt
Forebygging
Forebygging
Forebygging
Forebygging
Straffesaksbehan
dling
Forvaltning
Virksomhetsstyring
Rapporteringskrav
1
IP3 og IP4-dekning (n)
Sjøtjenesten (n)
Alvorlige hendelser i
skolen
Radikalisering og
voldelig ekstremisme
Politiråd
Vold i nære relasjoner/
vold og overgrep mot
barn
Tilrettelagte avhør
Grensekontroll
Arresttilsyn
Rapporterings
frekvens
Kort beskrivelse – fullstendige rapporteringskrav ligger i PSV
Til
Antall IP3 og antall IP4. Grunnberedskapen i politidistriktene har vært styrket gjennom økt trening for IP4, og en
bemanningsøkning gjennom større kull ved Politihøgskolen. Fokuset har også økt på mannskapene i
døgnkontinuerlig vakt- og beredskapstjeneste. For å få et helhetlig bilde på grunnberedskapen i politidistriktene
bes politidistriktene i 2017 om å rapportere om både antall IP3 og IP4 tertialvis i PSV.
Rapportere om arbeidet med å opprettholde en tilfredsstillende kystberedskap.
Politidistrikt og PU
Tertialvis og
årsrapport
Tertialvis
Status for arbeidet med forebygging av alvorlige hendelser i skolen
Agder, Møre og
Romsdal, Nordland,
Troms, Finnmark,
Øst, Sør-Øst, SørVest, Vest,
Trøndelag og Oslo
Politidistrikt
Status for arbeidet med forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme
Politidistrikt
Tertialvis
Status for bruk av samarbeidsstrukturer som politiråd og SLT
Politidistrikt
Årsrapport
Besøksforbud, herunder oppfølging av brudd
Politidistrikt
Tertialvis
Statistikk for gjennomføring av tilrettelagte avhør.
Politidistrikt
Månedlig
Schengen yttergrense og utlendingskontroll på territoriet - land, luft og sjøgrensen
Politidistrikt
Tertialvis
Rapportere om gjennomføring av arresttilsyn.
Politidistrikt
Årsrapport
Årsrapport
1
Rapporteringskrav merket med (n) er nye i 2017, øvrige rapporteringskrav er videreføringer fra 2016 og/eller faste rapporteringskrav.
Oppdrag og rapporteringskrav
Side 7 av 8
Område i
virksomhetsmo
dellen
Virksomhetsstyring
Virksomhetsstyring
Virksomhetsstyring
Virksomhetsstyring
HMS
Rapporteringskrav
1
Politiregisterloven
Økonomistatus
Avstemming av
gebyrinntekter
Administrative
kontroller
Personskader og
godkjente yrkesskader
HMS
Uønskede hendelser
HMS
Sykefravær
HR
Overtid
HR og
virksomhetsstyring
Bemanningsutvikling
Oppdrag og rapporteringskrav
Rapporterings
frekvens
Kort beskrivelse – fullstendige rapporteringskrav ligger i PSV
Til
Rapportere om implementering av internkontrollaktiviteter.
Underliggende
enheter
Underliggende
enheter
Tertialvis
Avstemming av GAT-våpen, Norvis/DUF og passweb.
Politidistrikt
Tertialvis
Rapportere om utførte administrative kontroller.
Underliggende
enheter
Årsrapport
Rapportere om personskader og godkjente yrkesskader.
Underliggende
enheter
Tertialvis
Rapportere om uønskede hendelser.
Underliggende
enheter
Underliggende
enheter
Politidistrikt og
særorgan
Underliggende
enheter
Tertialvis
Økonomirapport.
Rapportere om arbeidet med å redusere sykefravær.
Rapportere om bruken av 50 % og 100 % overtid.
Rapportere om bemanningsutvikling.
Tertialvis
Tertialvis
Årsrapport
Årsrapport
Side 8 av 8
SÆRSKILT DEL FOR ØKOKRIM
Politidirektoratet viser til omtalen av samfunnsoppdraget og politiets overordnede målsettinger
i kapittel 3 i disponeringsskrivets generelle del. Det er særlig samfunnsmålet om reduksjon i
den alvorlige kriminaliteten som treffer ØKOKRIMs virksomhet. ØKOKRIM skal bidra til
måloppnåelse gjennom ivaretakelse av ansvaret for bekjempelse av alvorlig økonomisk
kriminalitet og miljøkriminalitet. Trusselvurderingen for økonomisk kriminalitet og
miljøkriminalitet skal legges til grunn for prioritering av saksinntak. I tilknytning til tildelt
fagansvar må ØKOKRIM påregne å bidra inn i utviklingen av en fagforvaltningsmodell innen
straffesaksområdet, og skal bistå Politidirektoratet bl.a. i forbindelse med høringer,
utredninger og i ulike arbeidsgrupper.
Nærpolitireformen kunne få betydning for politidistriktenes behov for bistand fra ØKOKRIM i
reformperioden. For å bidra til politi- og lensmannsetatens samlede måloppnåelse i 2017, skal
ØKOKRIM bistå distriktene innenfor ØKOKRIMs fagområder.
Mål
Tiltak
Rapportering
Bidra til reduksjon i den
alvorlige kriminaliteten
Avdekke, etterforske og
iretteføre store, kompliserte
og prinsipielle saker
innenfor økonomisk
kriminalitet og
miljøkriminalitet.
Rapportere på status på
tiltakene og hvilken effekt
disse har på måloppnåelse
Bidra til at personer som
har begått eller er
tilbøyelige til å begå
lovbrudd fører et lovlydig
liv, og at færrest mulig blir
ofre for kriminelle
handlinger
Inndragning av utbytte i
alle saker hvor dette er
mulig
Gi støtte og bistand til
politidistriktene i relevante
saker og ved behov,
avstemt mot innsatsen i
egne saker.
Særskilt del for Økokrim
Side 1 av 4
OPPDRAG
Miljørundskrivet
ØKOKRIM skal utarbeide forslag til revisjon av Politidirektoratets rundskriv 2008/008
(miljørundskrivet). ØKOKRIM skal på vegne av Politidirektoratet avholde et årlig møte i
Sentralt miljøforum i løpet av høsten 2017 (jf. miljørundskrivet 2008/008, pkt. 5.1.).
Dyrevelferdskriminalitet
Økokrim skal i fellesskap med mattilsynet arrangere en fagsamling innen
syrevelferdskriminalitet.
Bekjempelse av hvitvasking, terrorfinansiering og finansiering av spredning av
masseødeleggelsesvåpen
Økokrim skal bidra med oppfølging av Regjeringens strategi for bekjempelse av hvitvasking,
finansiering av terror og finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen. Økokrim har et
særskilt ansvar for å følge opp tiltak 5,6,7 og 12 og skal for øvrig bistå Politidirektoratet med
oppfølging av tiltak 10 og 11 etter nærmere oppdragsdialog.
Behandlingsansvar for Hvitvaskingsregisteret
Økokrim må påse at behandlingsansvaret for Hvitvaskingsregisteret er ivaretatt i samsvar med
kravene i politiregisterloven.
Rapportering: Økokrim skal rapportere per 1. og 3. tertial på status for ivaretakelsen av
behandlingsansvaret for Hvitvaskingsregisteret.
OPPDRAG SOM KAN KOMME SOM PRESISERINGER/RETTELSER
TIL DISPONERINGSSKRIVET
"Norge rundt"
Økokrim har evaluert prosjektet "Norge Rundt" og må også i 2017 ta høyde for å kunne få
ansvar for oppfølging av eventuelle tiltak som kan styrke politiets bruk av finansiell
informasjon både innen etterretning og etterforsking slik at etaten blant annet blir bedre i
stand til å inndra utbytte.
IKT-prosessforvalter
I løpet av 2017 må ØKOKRIM være forberedt på å ivareta rollen som IKT-prosessforvalter for
ASK.
Nasjonalt etterretningsprodukt om forventet kriminalitet
Politidirektoratet og Kripos skal i samarbeid med politidistrikt og øvrige særorgan utarbeide et
nasjonalt etterretningsprodukt om forventet kriminalitet som vil være beslutningsstøtte på
nasjonalt nivå. Det er behov for at politidistrikt og særorgan besvarer nasjonale
informasjonsbehov.
Særskilt del for Økokrim
Side 2 av 4
ØVRIGE ORIENTERINGER
Egmont og CARIN-Network
ØKOKRIM må følge opp de internasjonale forpliktelsene og
forventningene til Norge og ØKOKRIM, men skal ikke påta seg tilleggsforpliktelser knyttet til
Egmont og CARIN-Network.
Etterretningsbehov, prosess og etterretningsprodukter
Etterretningsledelsen i politidistrikt og særorgan skal identifisere og formulere
etterretningsbehov, og planlegge, lede og koordinere etterretningsprosessene i politidistriktet.
Den sikrer oppdragsforståelse og samhandling i henhold til gitte prioriteringer og effektiv
ressursutnyttelse, og sørger for at etterretningsproduktene leveres til rett tid i riktig format. .
Forskning og utdanning – samarbeid med CCIS/NTNU
Økokrim må følge opp stillingen Politidirektoratet har tildelt for samarbeidet CCIS/NTNU, og
sørge for at de temaer som knyttes til forskning og utdanning får nytteverdi for politiet.
RAPPORTERING
ØKOKRIM skal rapportere status på tiltak og oppdrag tertialvis, med mindre annen frist er
oppgitt. ØKOKRIM skal i sine rapporteringer gi vurderinger av effekten av iverksatte tiltak og
oppdrag på politiets overordnede mål, Justis- og beredskapsdepartementets målsettinger på
produkt-, tjeneste- og aktivitetsnivå, samt ØKOKRIMs egne målsettinger.
Særskilt del for Økokrim
Side 3 av 4
BUDSJETT
Budsjettramme 2017
Kr 171 487 000
Rammejustering 2017
Midler til Statsadvokatløftet, bevilget i 2016, blir videreført med kr 4 841 000 i 2017.
4 stillinger som ble tildelt Økokrim til NTAES i 2016 er fullfinansiert for 2017 med kr.
2.492.955,-. Dette finansierer også helårsvirkningen av driftskostnader knyttet til NTAES.
Øremerkede midler på 4,5 mill. kroner for 2016 til nødvendige IKT sikkerhetstiltak (back-up
løsning) er tatt ut av rammen for 2017.
Øremerkede midler på 2,95 mill. kr til Transocean er tatt ut av tildelt ramme for 2017.
Særskilt del for Økokrim
Side 4 av 4
SÆRSKILT DEL FOR POLITIETS UTLENDINGSENHET
Politidirektoratet viser til omtalen av samfunnsoppdraget og politiets overordnede målsettinger
i kapittel 3 i disponeringsskrivets generelle del. Det er flere av målsettingene på produkt-,
tjeneste- og aktivitetsnivå som treffer PU's virksomhet, deriblant målene om raskere retur og
raskere avklaring av identitet. PU skal bidra til måloppnåelse på disse målene gjennom
arbeidet med registrering av asylsøkere, fastsettelse av identitet, retur av personer uten lovlig
opphold i riket og drift av Politiets utlendingsinternat på Trandum. PU må innrette sin
organisasjon med hovedvekt på hva en normal migrasjonssituasjon vil være, og ha planverk
for håndtering av ekstraordinære situasjoner.
En sikker og effektiv registrering av asylsøkere skal prioriteres så langt det er nødvendig av
hensyn til nasjonal sikkerhet, og for å unngå unødvendig realitetsbehandling av asylsaker.
Retur av personer uten lovlig opphold skal fortsatt ha høy prioritet
Mål
Rapportering
Effektiv registrering
- Så tidlig som mulig etter ankomst
Rapportere på status på tiltakene og
effekten av disse på måloppnåelse
- Med riktig kvalitet
Effektiv avklaring av identitet
- Så tidlig som mulig
Rapportere på status på tiltakene og
effekten av disse på måloppnåelse
- Avdekke opphold gitt på feilaktig grunnlag
Effektiv uttransport
- Sikre returer
Rapportere på status på tiltakene og
effekten av disse på måloppnåelse
- Uttransporter straffede
Styrke kompetanse og kunnskapsgrunnlag
samt yte bistand til politidistriktene
- Formidle kompetanse
-
Støtte politidistriktene
-
Produsere relevant informasjon
Rapportere på status på tiltakene og
effekten av disse på måloppnåelse
Rapportering ved årsrapport
Særskilt del for Politiets utlendingsenhet
Side 1 av 5
OPPDRAG
Uttak av kvoteflyktninger
PU skal bistå UDI med uttak av kvoteflyktninger.
Utreisesenter
PU må bidra i den videre prosessen med å etablere Utreisesenteret på varig basis.
Interneringssenter for barnefamilier
Det skal etableres et interneringssenter for barnefamilier utenfor Trandum med kapasitet for
tre barnefamilier, jf. Tildelingsbrevet til Politidirektoratet 2017. Politidirektoratet vil ha en egen
oppdragsdialog med PU om dette senteret.
PUMA
PUMA-arbeidet med UDI fortsetter i 2017. PU skal delta i arbeidsgruppene og tilstrebe en
sikker og effektiv registrering av asylsøkere.
Missing II-prosjektet
PU skal innen 1. juli 2017 levere sluttrapport på Missing II-prosjektet.
Bortvisning ved indre Schengen-grense
PU skal utarbeide et planverk for bortvisning ved indre Schengen-grense til Sverige og Finland.
Analyse av potensialet for bort- og utvisninger
Det er nødvendig å utarbeide en analyse av potensialet for bort- og utvisninger tidlig i 2017.
Politidirektoratet vil ta opp dette i en egen oppdragsdialog.
Planverk for masseankomster
PU skal utarbeide et planverk for ekstraordinære ankomster av asylsøkere og migranter til
Norge innen 1. april 2017.
Schengen evaluering
Schengen evaluering av Norge i form av inspeksjonsbesøk gjennomføres i 2017.
Returområdet/norsk implementering av Returdirektivet inngår i inspeksjonen. PU må påregne
å ta betydelig ansvar i de videre forberedelsene til Schengeninspeksjonen/retur samt
gjennomføringen av denne. Inspeksjonsbesøket vil finne sted i oktober-november.
FRONTEX
PU skal delta i etablerte arbeidsgrupper i Frontex relatert til eget ansvarsområde og bidra med
ressurser til nasjonale pooler for Frontex, samt andre oppgaver knyttet til Frontex etter dialog
med POD.
Motvirke ulegitimerte ankomster
For å motvirke ulegitimerte ankomster skal PU gjennomføre en effektiv og sikker IDfastsettelse og registering. Alle som søker asyl skal registreres av politiet så tidlig som mulig
etter ankomst. Registreringsarbeidet skal følge gitte kvalitetskrav.
Særskilt del for Politiets utlendingsenhet
Side 2 av 5
Rask avklaring av identitet
Identiteten til en asylsøker skal avklares så tidlig som mulig.
Restanser
Restanser av ID-saker skal bygges ned.
Uttransportering
PU skal bidra til uttransportering av minst 9000 personer som oppholder seg ulovlig i landet.
PUs andel av dette resultatkravet utgjør 1 600 i kategorien "Asyl" og 1 400 i kategorien
"Dublin". PU skal yte bistand til politidistriktene for å nå målsetning om 6 000 i kategorien
"bort- og utviste", men det legges til grunn at politidistriktene i større grad er uavhengige av
bistanden.
Forebyggende returarbeid
PU skal bidra til å forebygge og bekjempe kriminalitet gjennom returarbeid.
Opphold på feilaktig grunnlag
PU skal i samarbeid med politidistriktene avdekke flere saker med personer med opphold på
feilaktig grunnlag med tanke på tilbakekall og eventuell uttransportering.
Kunnskapsformidling
PU skal formidle kunnskap om utlendingsfeltet som kan komme politiet og andre relevante
aktører til gode.
Nasjonalt etterretningsprodukt
Politidirektoratet og Kripos skal i samarbeid med politidistrikt og særorgan utarbeide et
nasjonalt etterretningsprodukt om forventet kriminalitet som vil være beslutningsstøtte på
nasjonalt nivå. Det forutsettes at politidistriktene og særorgan vil bidra med ressurser og
besvarer nasjonale informasjonsbehov.
Bistandsteam
PUs bistandsteam skal bestå i 2017, og besøke samtlige distrikt for å stimulere returarbeidet,
drive opplæring og sikre god koordinering. Politidirektoratet/PU skal dessuten sørge for
jevnlige samlinger for returkoordinatorene. Ordningen skal være på plass innen 15.2.2017.
Samarbeidsstrukturer
Etablere/videreutvikle gode samarbeidsstrukturer mellom asylmottak, kommune og politi.
Behandlingsansvar for Politiets utlendingsregister
PU må påse at behandlingsansvaret for Politiets utlendingsregister er ivaretatt i samsvar med
kravene i politiregisterloven, herunder i forbindelse med at politidistriktene tar i bruk registeret
(UTSYS/Utlendingssystemet). Rapportering: PU skal rapportere per 1. og 3. tertial på status
for ivaretakelse av behandlingsansvaret for Politiets utlendingsregister.
Øvelser
PU skal være forberedt på å bidra til eventuelle øvelser om ankomstsituasjonen
Særskilt del for Politiets utlendingsenhet
Side 3 av 5
OPPDRAG SOM KAN KOMME SOM
PRESISERINGER/RETTELSER TIL DISPONERINGSSKRIVET
Utredning av politiets utlendingsinternat på Trandum
PU skal utarbeide en utredning om tilhørigheten av Politiets utlendingsinternat. Utredningen
skal se på fordeler og ulemper med ulike modeller for tilhørighet av internatet.
ØVRIGE ORIENTERINGER
I styringsdialogmøtet kommuniserte Politidirektoratet viktigheten av at PU har en fleksibel
organisasjon som raskt kan omstilles til endringer innen grense- og utlendingsfeltet. Dette
innebærer også at midlertidig behov for økning i kapasitet også må kunne skaleres ned igjen
på kort tid. PU må legge en plan for å tilpasse bemanningen til den reduserte migrasjonen slik
at en i løpet av 2017 kommer ned på et hensiktsmessig nivå og innenfor budsjettrammen.
Etterretningsbehov, prosess og etterretningsprodukter
Etterretningsledelsen i politidistrikt og særorgan skal identifisere og formulere
etterretningsbehov, og planlegge, lede og koordinere etterretningsprosessene i politidistriktet.
Den sikrer oppdragsforståelse og samhandling i henhold til gitte prioriteringer og effektiv
ressursutnyttelse, og sørger for at etterretningsproduktene leveres til rett tid i riktig format.
RAPPORTERING
PU skal rapportere status på tiltak og oppdrag tertialvis, med mindre annen frist er oppgitt.
PU skal i sine rapporteringer gi vurderinger av effekten av iverksatte tiltak og oppdrag på
politiets overordnede mål, Justis- og beredskapsdepartementets målsettinger på produkt-,
tjeneste- og aktivitetsnivå, samt PU's egne målsettinger.
Særskilt del for Politiets utlendingsenhet
Side 4 av 5
BUDSJETT
Reglement for økonomistyring i staten og bestemmelser om økonomistyring i staten regulerer
hvordan kostander og inntekter skal bokføres i henhold til kontantprinsippet. Politidirektoratet
understreker viktigheten av at disse følges. I politiet skal fakturaer ha 30 dagers forfall og
betaling skal skje i henhold til fakturaens forfallsdato. Politidirektoratet ber om at Politiets
Utlendingsenhet etterlever dette.
Budsjettramme 2017
Post 01: kr 627 087 000
Post 21: kr 147 620 000
Post 25: kr 217 700 000
Rammejustering 2017
Konsekvensjusteringen av migrasjonpakken tildelt i Prop.1 S tillegg (2015-2016) medfører en
betylig endring i PUs budsjettrammer i 2017 sammenlignet med 2016.
Retur
PU tildeles 40,7 mill. kroner som følge av økte returmåltall.
Relokaliseringsprogrammet
Det avsettes 11,3 mill. kroner til Politiets deltakelse i EUs relokaliseringsprogram.
Modul 3
Som følge av helårseffekten av drift av 90 nye plasser på Modul 3 tilføres PU 35,8 mill. kroner,
hvorav 12,1 mill. kr på post 21 og 23,7 mill. kr på post 01.
Migrasjonspakken
Nedtrekket medfører en justering av PUs rammer på 212,6 mill. kroner, hvorav 76,1 mill. kr
på post 21 og 136,5 på post 01.
Særskilt del for Politiets utlendingsenhet
Side 5 av 5
SÆRSKILT DEL FOR UTRYKNINGSPOLITIET
Politidirektoratet viser til omtalen av samfunnsoppdraget og politiets overordnede målsettinger
i kapittel 3 i disponeringsskrivets generelle del. Det er flere av målsettingene som treffer
Utrykningspolitiets virksomhet, deriblant målene om å redusere alvorlig kriminalitet og
sårbarhet i samfunnet. Når det gjelder målsettinger på produkt-, tjeneste-, og aktivitetsnivå
er særlig målet om å styrke arbeidet med kunnskapsbasert forebygging relevant for UP. UP
skal bidra til måloppnåelse på de overordnede målsettingene gjennom å ivareta sine oppgaver
som felles kompetanseenhet i politi- og lensmannsetaten innenfor trafikkfag og
trafikksikkerhetsarbeid, samt å ivareta det særskilte ansvaret UP har for utvikling av fag og
metode i etaten. UP skal bidra til å forebygge og bekjempe kriminalitet og ulykker på veg. I
tillegg skal enheten være en beredskapsressurs for politidistriktene, og yte annen bistand til
politidistriktene etter avtale med Politidirektoratet. I 2017 skal tjenesteproduksjonen minst
opprettholdes på samme nivå som i 2016.
Mål
Forebygge og
bekjempe
ulykker på veg trafikksikkerhet
Indikator
Drepte og hardt skadde (ikke flere enn)
Drepte (ikke flere enn)
Fartsovertredelser
144
80 000
Kjøring ruspåvirket tilstand
2 500
Grove/Gjentatte fartsoverskridelser
5 200
Manglende bruk av verneutstyr
12000
Kontrollerte sjåførarbeidsdøgn (tungbil)
Farlig trafikkatferd
Antall ATK-saker
Forebygge og
bekjempe
kriminalitet på veg
Resultatkrav
720
Pågripelser
Narkotikabeslag
Særskilt del for Utrykningspolitiet
120 000
19 000
120 000
2 200
800
Side 1 av 3
OPPDRAG
Stabs- og varslingsøvelse
UP skal gjennomføre en årlig stabs- og varslingsøvelse.
Særorganutredningen
UP må være forberedt å bidra med ressurser inn i særorganutredningen.
OPPDRAG SOM KAN KOMME SOM PRESISERINGER/RETTELSER
TIL DISPONERINGSSKRIVET
Politireserven
POD avventer fortsatt svar på rapporten om Politireserven som ble levert i juni 2016. Det vil
likevel ikke være økonomi til å gjennomføre store endringer på dette området i 2017, men jmf
styringsdialogen i november, så må UP være forberedt på at oppfriskningskurset for
reservistene kan endres til å bli et grunnkurs for nye kandidater hvis dette er ønskelig fra
departementets side. Det kan være et ledd i å øke antallet reservister på sikt.
Oppgavefordeling
Overføring av oppgaver fra POD til UP i forbindelse med endringer i ansvarsområdet til POD på
trafikkområdet. Det vises til forslag til oppgavefordeling mellom UP og POD som vil besluttes
endelig av ledergruppen i beredskapsavdelingen snarlig. Beslutningen er tatt i samråd med sjef
for utrykningspolitiet.
Nasjonalt etterretningsprodukt
Politidirektoratet og Kripos skal i samarbeid med politidistrikt og andre særorgan utarbeide et
nasjonalt etterretningsprodukt om forventet kriminalitet som vil være beslutningsstøtte på
nasjonalt nivå. Det forutsettes at politidistriktene og særorgan vil bidra med ressurser og
besvarer nasjonale informasjonsbehov.
ØVRIGE ORIENTERINGER
Politiets ATK-senter
I forbindelse med overføring av ATK- senteret til UP så legger POD til grunn måltall lik som i
2016. Det er behov for at det redegjøres for hvordan overføringen og administrasjonen av
oppgavene går på styringsdialogmøtene.
Rustesting av flygende personell
POD vil iverksette en prosess i samarbeid med UP og relevante etater fra Samferdselssektoren
vedrørende rustesting av flygende personell. Hensikten vil være å få på plass rutiner for
kontroll.
Særskilt del for Utrykningspolitiet
Side 2 av 3
Bedre trafikksikkerhet
POD starter i 2017 et tydeligere og tettere samarbeid mellom trafikkoordinatorene og UP med
fokus på kunnskapsbasert arbeid for å heve kvaliteten på kontrollene. Hensikten er å sette
distriktene i stand til å reagere mot flere førere som faktisk utgjør en fare i trafikken, for
eksempel kjøring i ruspåvirket tilstand og i for høy fart, de to største årsakene til ulykker på
veien i dag. De kvalitative kontrollene vil gi bedre resultat for trafikksikkerheten totalt sett.
Samtidig er det viktig med et høyt kontrollvolum for å opprettholde den subjektive
oppdagelsesrisikoen. Parallelt med dette arbeidet skal POD jobbe med å utvikle gode mål- og
resultat indikatorer for å imøtekomme visjonen om en halvering av drepte og hardt skadde
innen 2024 (Nasjonal transportplan 2014-2023). POD deltar blant annet i arbeidet med
Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg, hvor mer kunnskap og fokus på forskning på
dette området er sentralt. POD starter et tydeligere og tettere samarbeid mellom
trafikkoordinatorene og UP i 2017 hvor det fokuseres på kunnskapsbasert arbeid for å heve
kvaliteten på kontrollene. Hensikten er å i større grad sette distriktene i stand til å få tatt flere
førere som faktisk utgjør en fare i trafikken, for eksempel kjøring i ruspåvirket tilstand og i for
høy fart, de to største årsakene til ulykker på veien i dag. De kvalitative kontrollene vil ikke
nødvendigvis medføre færre kontrollerte, men gi bedre resultat for trafikksikkerheten totalt
sett. Parallelt med dette arbeidet vil det forsøkes å få mer kunnskap omkring hvilke måltall
som settes i årene som kommer slik at visjonen om en halvering av drepte og hardt skadde
innen 2024 imøtekommes (Nasjonal transportplan 2014-2023). POD deltar blant annet i videre
arbeid med Nasjonal tiltaksplan på veg for å få mer kunnskap og fokus på forskning på dette
området.
RAPPORTERING
UP skal rapportere status på tiltak og oppdrag tertialvis, med mindre annen frist er oppgitt.
UP skal i sine rapporteringer gi vurderinger av effekten av iverksatte tiltak og oppdrag på
politiets overordnede mål, Justis- og beredskapsdepartementets målsettinger på produkt-,
tjeneste- og aktivitetsnivå, samt UPs egne målsettinger.
BUDSJETT
Budsjettramme 2017
Kr 122 115 000
Rammejustering 2017
Kr 642 000 til ett årsverk overført til Innlandet politidistrikt. Tilsvarende er det flyttet midler
for deler av stilling til Nordland politidistrikt med kr. 393.000,-.
Det er enighet mellom partene at det per nå skal overføres midler tilsvarende 14,716 mill.
kroner i budsjettrammen fra Møre til UP når nå UP tar over ansvaret for ATK. Eventuelle
justeringer ut over dette beløpet avtales mellom partene og meldes inn til POD for justering av
tildelte rammer gjennom 2017.
Særskilt del for Utrykningspolitiet
Side 3 av 3
SÆRSKILT DEL FOR POLITIHØGSKOLEN
Politihøgskolen (PHS) skal levere tjenester innenfor de tre hovedområdene utdanning, forskning
og formidling. Politidirektoratet legger til grunn de overordnede strategiske målene i PHS
virksomhetsstrategi for 2017. Utover dette gir Politidirektoratet (POD) oppdrag til PHS, i all
hovedsak innenfor utdanning. Oppdragene skal understøtte de prioriteringer og oppdrag som
formidles politi- og lensmannsetaten for øvrig, jf. samfunnsoppdraget og politiets overordnede
målsettinger i kapittel 3 i disponeringsskrivets generelle del.
PHS skal bidra til måloppnåelse på politiets overordnede målsettinger blant annet gjennom å
involvere seg i opplæringen som foregår lokalt i etatens enheter innenfor etterretningsfaget,
integrere opplæring om ID og utlendingsfeltet i grunnutdanningen, bidra til en generell styrking
av kompetansen innenfor ID-kontroll og alminnelig utlendingskontroll i etaten, og utrede PHS
sin mulige rolle som fagforvalter på etterforskningsfeltet.
Politihøgskolen har utformet en ny strategi for 2017-2021. Denne innebærer følgende
målsettinger:
Mål
Utdanne et lærende politi
Utdanne et politi som er tett på samfunns- og
kriminalitetsutviklingen
Utdanne et politi som forebygger og
bekjemper kriminalitet i et digitalisert
samfunn
Være et ledende miljø innen politiforskning
Rapportering
Rapportere på gjennomførte tiltak og
måloppnåelse
Rapportere på gjennomførte tiltak og
måloppnåelse
Rapportere på gjennomførte tiltak og
måloppnåelse
Rapportere på gjennomførte tiltak og
måloppnåelse
1
OPPDRAG
Studium for sivile – plan for supplering av dagens politiutdanning
PHS bes ferdigstille studieplan gjennom å utrede økonomiske og administrative konsekvenser
av gjennomføring. Det bør legges opp til oppstart i løpet av Q1 2018.
Gjennomføre stabs- og lederutviklingsprogrammet i tråd med plane
PHS bes om å gjennomføre stabs- og lederutviklingsprogrammet i tråd med avtalt plan. POD
finansierer programmet, kap. 440. Øremerket finansiering: kr 3 102 000
Gjennomføre 5 grunnkurs for IP3/ UEH
2 kurs på kapittel 442. 3 kurs på kapittel 440, kr. 10 133 200
Grunnutdanning for personell til Beredskapstroppen
PHS bes om å gjennomføre grunnutdanning for personell til Beredskapstroppen.
PHS finansierer utdanningen, kap. 442.
Grunnutdanning livvaktkurs
PHS bes om å gjennomføre grunnutdanning for livvakter.
Finansieres over kap. 440. kr. 7 238 000
Modell for utdanning av IP1
Utrede en overbyggende modell for utdanning av IP1 etter mal for dagens grunnutdanning for
BT og Livvakttjenesten. Modellen skal inkludere BT, Bombetjenesten, Politiets
helikoptertjeneste og Krise- og gisselforhandlertjenesten. PHS skal gi en anbefaling om
grunnutdanning for livvakter bør legges inn under samme modell. Finansiering Kap 442.
Fagplan for videreopplæring IP3 og IP4
I samarbeid med Forsvarets sanitet (egen avtale) skal PHS utarbeide fagplan for
videreopplæring av IP3 og 4. POD viser til fagdialogmøte høsten 2016, og vil komme tilbake
med et mer detaljert oppdragsbrev. Finansieres: kap. 442.
Kompetanse på operasjonssentraler
PHS bes om å planlegge for og gjennomføre instruktørutdanning for instruktører i operative
styringssystemer i operasjonssentral. POD vil oversende særskilt oppdragsbrev.
Total øremerket finansiering, kap. 440: kr. 750 000
Statseid hund
PHS må i 2017 legge til rette for å kunne delta med ressurser i arbeidet med implementering av
statseid hund fra 2018. POD vil organisere arbeidet etter prinsippene i politiets prosjektmodell.
POD vil innkalle til eget møte om dette. PHS må planlegge for at aktivitetene i 2017 gjøres
innenfor tildelt ramme.
Felles treffpunkter mellom blålysetatene
PHS må utrede hvordan det kan legges til rette for felles treffpunkter mellom blålysetatene
allerede i grunnutdanningen. PHS må planlegge for at aktivitetene i 2017 gjøres innenfor tildelt
ramme. POD vil følge opp med et eget møte med PHS for å planlegge det videre arbeidet.
Finansiering: kap. 442
Felles etter- og videreutdanninger
PHS bes utrede felles etter- og videreutdanninger for nød- og beredskapsetatene ved PHS, jf.
Meld. St. 10 (2016-2017). Gjennomføring av utredningen forutsetter diskusjon i fagdialog med
orden og beredskap i forhold til omfang og kostnader.
2
Videreutdanning for beredskapsplanleggere
Kompetanseheving på beredskapsplanleggere både innenfor beredskapsfeltet generelt, men
også spesielt innenfor PBS web. POD finansierer kurset, kap. 440.
Øremerket finansiering: kr 350 000
PLIVO
Meld. St. 10 (2016 – 2017) - Risiko i et trygt samfunn, er PLIVO særskilt omhandlet i kap.
11.6.6 på s. 127. PLIVO har styrket samhandlingen mellom nødetatene og gitt felles forståelse
og handlingsmønstre. I utviklingen av PLIVO har felles språk og enhetlig tilnærming stått
sentralt. PHS må delta/koordinere i videreutviklingen av PLIVO i samarbeid med Norges
Brannskole og Helsedirektoratet. Deltakelsen/koordineringsarbeidet dekkes innenfor kap. 442.
Nasjonale instruktører fra hver nødetat utgjør den nasjonale referansegruppen. Denne gruppen
skal også bidra i dette arbeidet. POD sender ut eget brev til politidistriktene og særorganer om
veien videre for PLIVO.
Utdanning for veiledere i bekymringssamtalen
Roller og ansvar for gjennomføring av utdanning for veiledere i bekymringssamtalen skal
avklares mellom POD og PHS i 2017.
SARA/Patriark
Det skal utarbeides en plan for hvordan undervisningen om SARA/PATRIARK skal legges opp
både på grunnutdanningen og på etterutdanningen. Planen skal danne grunnlag for videre
samarbeid, rollefordeling mellom POD og PHS. Frist 01.05.17.
Obligatorisk årlig opplæring for straffesaksområdet
PHS skal sluttføre tiltak 7 i handlingsplan for et løft av etterforskningsfeltet slik at årlig
obligatorisk opplæring på virksomhetsområdet etterforskning gjennomføres fra 2018 (jf
oppdragsbrev datert 19.01.17)
Videreutdanning for påtalejurister i ledelse av tilrettelagte avhør
PHS styre har godkjent studieplan for videreutdanning av påtalejurister i ledelse av tilrettelagte
avhør. Første studie skal gjennomføres i 2017.
Gjennomføre instruktørutdanning og styrke kapasiteten i studiet Videreutdanning i
etterforskning
PHS skal øke kapasiteten i studiet Videreutdanning i etterforskning (VEF) og gjennomføre en
full instruktørutdanning i etterforskning (20 studiepoeng) høsten 2017/vår 2018. Forutsetter
belastningsfullmakt på 1,5 MNOK, jfr brev av 05.01.2017 – ref: 201700064
Internasjonalt samarbeid






Arrangere FN-grunnkurs.
Tilleggs kurs til UNPOC og repetisjon for tidligere utsendte.
Arrangere SSR Masterclass.
Delta på relevante møter etc om kompetanseheving for internasjonal tjeneste etter
avklaring med POD.
Schengen evalueringen i Norge 2017: PHS skal delta i forberedelser og gjennomføring
av Schengen evaluering inspeksjonsbesøkene som finner sted i juni (politisamarbeid) og
oktober-november.
Frontex: PHS ivaretar oppgaven som NTC National Training Coordinator for Frontex,
med ansvar for integrering av det felles europeiske CCC for Integrated Border
management i politiutdanningen (grunn-, videre- og etterutdanningen) PHS. PHS bes
redegjøre for planlagt oppfølging av funksjonen som NTC.
3
Videreutdanning i finansiell etterforskning og inndragning
PHS skal vurdere mulighetene for å videreutvikle videreutdanning i finansiell etterforskning og
inndragning til et fullt ut nettbasert studium.
Ferdigstille pilot program for førstelinjeledelse.
Dette er et oppdrag som ble gitt i 2016 og som er i gang. Evalueringen av piloten vil være klar i
løpet av høsten 2016. Den vil gi føringer for hvordan dette skal tas videre.
POD og PHS vil etter dette gå i nærmere dialog om PHS eventuelle rolle i dette arbeidet.
E-læringsplattform og e-læringsmoduler
E-læring for saksbehandling av søknader om pass og nasjonalt ID-kort Leverandør av ny
saksbehandlingsløsning for utstedelse av pass og nasjonalt ID-kort skal levere en elæringsplattform og e-læringsmoduler i bruk og administrasjon av saksbehandlingsløsningen. I
tillegg er det behov for å utarbeide egne e-læringsmoduler som dekker opplæring i
saksbehandling av søknader om pass og nasjonalt ID-kort. PHS skal bidra i utviklingen av dette
innholdet, samt ivareta helheten i forhold til leveransene fra leverandør. E-læringen skal være
ferdig utviklet til januar 2018.
FORHÅNDSVARSLING OM MULIGE TILLEGGSOPPDRAG I
2017
Oppdragene skal ikke iverksettes før det har vært en formell oppdragsdialog mellom POD og
PHS.
Kompetansestrategi for politiet
PHS må forberede seg på å bidra i arbeidet med utvikling av en kompetansestrategi for politiet.
Dette vil bli i form av en referansegruppe og/eller arbeidsgruppe mv.
Kunnskapsbasert praksis i politiet (KEL)
Bistå i arbeidet med å utvikle metodikk for fagforvaltning og forvaltningsapparat –
«kunnskapsbasert politi».
Utvikle nettbaserte opplæringsprogrammer
Bistå i arbeidet med å utvikle nettbaserte opplæringsprogrammer knyttet til implementering av
saksbehandlingsverktøy for internasjonalt politisamarbeid (Prum).
Styrking av etterretningskompetansen i etaten
Det er behov for å utarbeide en langsiktig plan (3-5 år) for etterretningsstudier og studier der
etterretning er tema. Politidirektoratet vil ta kontakt for oppdragsdialog.
Styrking av kompetansen innenfor id-kontroll og alminnelig utlendingskontroll i etaten
Det er behov for å styrke kompetansen innenfor etatens arbeid med IDkontroll/utlendingskontroll. Politidirektoratet vil ta kontakt for oppdragsdialog.
Mangfold
PHS må forberede seg på å motta oppdrag vedrørende forebygging av seksuell trakassering/
kjønnstrakassering.
Anbefaling om innkjøp av elektrosjokkvåpen
Det vises til Prop 1 S hvor Politidirektoratet er gitt i oppdrag å gi en anbefaling om politiet skal
gå til innkjøp av elektrosjokkvåpen. PHS og PFT vil måtte påregne å bidra med ressurser i
4
arbeidet som skal lede frem til anbefalingen til Justis- og beredskapsdepartementet. POD vil
komme tilbake med detaljer i et eget oppdragsbrev.
Darknet kurs
Norge og andre europeiske land erfarer et økende antall alvorlige og komplekse straffesaker på
det mørke(krypterte) Internett. Det er derfor behov for mer kunnskap og systematisk
etterretning og etterforskning knyttet til Darknet i politiet. Interpol har utviklet et kurs "Training
on Darknet and Cryptocurrencies og ønsker å gi kurset til de nordiske land i Norge 812 mai
2017. POD vil ta initiativ til en nærmere oppdragsdialog.
Evaluering av vedlikeholdstrening for innsatspersonell
Herunder evaluering av ip-kategoriene 3 og 4. POD vil komme tilbake med detaljer.
RAPPORTERING
PHS skal rapportere status på tiltak og oppdrag tertialvis i PSV, med mindre annen frist er
oppgitt. PHS skal i sine rapporteringer gi vurderinger av effekten av iverksatte tiltak opp mot
PHS egne målsettinger for strategiperioden 2017-2021.
Effekten av særskilte oppdrag på politiets overordnede mål, Justis- og
beredskapsdepartementets målsettinger på produkt-, tjeneste- og aktivitetsnivå må vurderes
av oppdragsgiver.
BUDSJETT 2017
Kap. 442 post 01 - Driftsutgifter: kr 585 300 000
Kap. 3442 post 02 – Diverse inntekter: kr 15 939 000
Kap. 3442 post 03 – Inntekter fra JKØ kr 17 721 000
Belastningsfullmakter - kap. 440, post 01 kr. 24 823 000,- Utvidet uniformpakke: kr. 4 000 000,- (netto ekskl. mva)
- Grunnkurs IP3/UEH: kr.10.133.200,- Stabs- og lederutvikling: kr 3 102 000,- Grunnkurs for personell til Livvakttjenesten (IP1): kr 7.238 000,- Videreutdanning for beredskapsplanleggere: kr. 350.000,Dette er en foreløpig oppsett og vil kunne bli justert ned i nærmere dialog med POD, sett i lys
av underforbrukets størrelse i 2016 og eventuelle godkjente overføringer.
Finansiering av "Instruktørutdanning operative styringssystemer (OPS)" skjer via egen
belastningsfullmakt fra POD.
Finansiering av nettbaserte opplærings- og utdanningsprogrammer for
etatens ansatte i forbindelse med SPOR-programmet gjøres gjennom Portefølje.
Finansiering av Instruktørutdanning og styrke kapasitet en i videreutdanning i etterforskning vil
bli finansiert gjennom Portefølje (ref. 201700064)
Rammer til dekning av pensjonskostnader, som skal bokføres i PHS sine regnskaper, er per nå
ikke tildelt på kap. 0442 post 01. Dette er meldt inn som endring i RNB. Beløpet er beregnet til
37,1 mill kroner.
5
SÆRSKILT DEL GRENSEKOMMISSARIATET
Grensekommissariatet har som hovedoppgave å føre tilsyn med at Grenseavtalen og andre
avtaler mellom Norge og Russland som regulerer grenseforholdene blir overholdt av begge
parter. I tillegg har Grensekommissariatet ansvar for å forebygge konflikter og brudd på
grenseavtalen, herunder å forhandle med russiske myndigheter ved eventuelle konflikter.
Mål
Rapportering
Etterlevelse av Overenskomsten av 1949,
tilleggsoverenskomster, avtaler og protokoller
knyttet til No-Ru grense.
Rapportere på status på tiltak og effekten
av disse på måloppnåelse
Forebygge hendelser
OPPDRAG
Informasjonsarbeid
Informasjonsarbeid til publikum for å redusere faren for brudd på grenseavtalen, oppklare
fakta og løse eventuelle brudd på lavest mulig nivå, samt være ansvarlig for dialog med
russiske grensemyndigheter
Støttevirksomhet
Skape forsvarlig drift og forvaltning ved effektiv og rasjonell støttevirksomhet som er tilpasset
det operative behovet og fyller lovpålagte krav til styring og forvaltning.
Ansvars- og myndighetsområde
Ivareta sitt ansvars- og myndighetsområde overfor nasjonale, internasjonale, statlige,
offentlige og andre samfunnsansvarlige aktører.
Opplæring grensevakter/GSV
Grensekommissariatet skal i samråd med politimesteren i Finnmark forestå opplæring av
grensevakter/GSV.
Grensevedlikehold
Grensekommissariatet har ansvar for vedlikehold av grensen.
Grensekommisjonen
Grensekommisariatet skal delta i grensekommisjonen
Fremtidig tilhørighet og oppgaveportefølje
Grensekommissariatet skal være forberedt på å implementere eventuelle endringer som følger
av utredningen om Grensekommissariatet fremtidige organisatoriske tilhørighet og
oppgaveportefølje.
Særskilt del for Grensekommissariatet
Side 1 av 2
RAPPORTERING
Grensekommissariatet skal rapportere status på tiltak og oppdrag tertialvis, med mindre annen
frist er oppgitt. Grensekommissariatet skal i sine rapporteringer gi vurderinger av effekten av
iverksatte tiltak og oppdrag på de overordnede målene til Grensekommissariatet.
BUDSJETT
Budsjettramme 2017
Kr 5 184 000
Overført midler fra Grensekommissariatet til Finnmark PD
På bakgrunn av overført ansvar og drift av Storskog grensepasseringssted fra
Grensekommissariatet til Finnmark politidistrikt er det trukket ut 1,2 mill. kroner av
Grensekommissariatet budsjettramme.
Særskilt del for Grensekommissariatet
Side 2
SÆRSKILT DEL FOR NASJONALT ID-SENTER
Politidirektoratet viser til omtalen av samfunnsoppdraget og politiets overordnede målsettinger
i kapittel 3 i disponeringsskrivets generelle del. Det er særlig målet om redusert sårbarhet i
samfunnet som treffer Nasjonalt ID-senters virksomhet. Nasjonalt ID-senter er et
ekspertorgan som arbeider med identitet og dokumenter innen utlendingsfeltet. Gjennom
bistand og rådgivning til utlendingsforvaltningen og politiet skal senteret styrke arbeidet med å
avklare identiteten til utlendinger som kommer til – eller oppholder seg i Norge. Senteret skal i
2017 bidra til å oppnå politiets mål på produkt-, tjeneste- og aktivitetsnivå om raskere retur,
gjennom støtte til politidistrikt og Politiets utlendingsenhet i arbeid med identitetsavklaringer
og dokumentundersøkelser.
Mål
Rapportering
Styrke ID - kompetansen i utlendingsforvaltningen,
politiet og andre virksomheter med ansvar for
identitetsopplysninger
Rapportere på status på tiltakene og
effekten av disse på måloppnåelse
Det stedet offentlig forvaltning henvender seg for å få
råd og ID - bistand
Rapportere på status på tiltakene og
effekten av disse på måloppnåelse
Utvikle ID - nettverkets rolle i arbeidet med å skape
helhetlig ID - forvaltning
Rapportere på status på tiltakene og
effekten av disse på måloppnåelse
Nasjonalt ID-senter skal utvikle seg som ekspertorgan
Rapportere på status på tiltakene og
effekten av disse på måloppnåelse
Særskilt del for Nasjonalt ID-senter
Side 1 av 3
OPPDRAG
Bistå rederiene med kompetanse
Bistå rederier og flyselskap med å styrke deres ID-kompetanse, herunder gi opplæring til
booking- og innsjekkingspersonale.
Restansenedbygging
Bistå PU med restansenedbygging.
Planverk bortvisning nordisk grense
Som del av et nasjonalt planverk for bortvisning ved nordisk grense, skal NID utarbeide et
supplerende planverk for hvordan de kan bistå det øvrige politiet ved slike bortvisninger.
Dokumentgjennomgang
Ved tilstedeværelse av ID-spesialister, gjennomføre veiledning og ID-kontrolloppgaver minst i
et politidistrikt.
Opplæring
Utarbeide, distribuere og gjøre tilgjengelig opplæringsprogram,- materiell og elektroniske
Veiledere.
Effektivisere opplæring
Effektivisere opplæringen gjennom videreutvikling av opplæringsmodulene og økt bruk av
Digitale læremidler.
Tredjelinjeundersøkelser
Utføre minimum 1000 tredjelinjeundersøkelser.
ID-opplæring
Nasjonalt ID-senter skal fortsette bistanden til PHS innen opplæring på ID-området.
Særskilt del for Nasjonalt ID-senter
Side 2 av 3
RAPPORTERING
Nasjonalt ID-senter skal rapportere status på tiltak og oppdrag tertialvis, med mindre annen
frist er oppgitt. Nasjonalt ID-senter skal i sine rapporteringer gi vurderinger av effekten av
iverksatte tiltak og oppdrag på politiets overordnede mål, Justis- og
beredskapsdepartementets målsettinger på produkt-, tjeneste- og aktivitetsnivå, samt
Nasjonalt ID-senters egne målsettinger.
BUDSJETT
Budsjettramme 2017
Kr 35 679 000
I 2016 fikk Nasjonalt ID-senter en tilleggsbevilgning på kroner 1 560 000 i forbindelse med
økte asylankomster (migrasjonspakken). Dette er konsekvensjustert ut av rammen. Som
tillegg for 2017 er tilsvarende beløp tildelt i forhold til videreføring av sivile stillinger under
migrasjonsområdet.
Særskilt del for Nasjonalt ID-senter
Side 3 av 3
Særskilt del for Politiets IKT-tjenester
1 Innledning
1.1 Om disponeringsskrivet
Politiets IKT-tjenester (PIT) sitt disponeringsskriv (særskilt del) er utarbeidet i samsvar
med Reglement for økonomistyring i staten, Bestemmelsene for økonomistyring i staten,
Hovedinstruksen til Politidirektøren om økonomiforvaltningen, PODs instruks for styring
av Felles Tjenesteleverandør IKT (FTL IKT) versjon 1.0, Prop.1S (2015–2016), Prop 61
LS (2016–2017) (Nærpolitireformen), Tildelingsbrevet fra Justis- og
beredskapsdepartementet (JD) og øvrige sentrale styringsdokumenter som danner
grunnlaget for de overordnede mål og prioriteringer for 2017, Digitaliseringsrundskrivet
med spesiell fokus på kap.2.
Politidirektoratet (POD), ved POD IKT, angir i særskilt del de tilleggsmål og prioriteringer
for 2017, budsjett/bevilgninger, administrative bestemmelser og rapporteringsrutiner
som gjelder for Politiets IKT-tjenester (PIT). PIT skal selv sette seg inn og etterleve
disponeringsskrivet generell del.
1.2 PIT sin rolle
I instruks fastsatt 1. januar 2014 beskrives PIT sin rolle.
"FTL IKT er Politi og lensmannsetatens interne leverandør innen IKT området for drift,
forvaltning, brukerstøtte/brukerservice og avtalte utviklingsoppdrag for nye tjenester."
I dette ligger det at PIT skal:
a) Sikre produksjon av IKT-tjenester i hht tjenesteavtalene.
b) Levere forvaltning i henhold til avtalt forvaltningsnivå for de IKT-løsningene PIT
har ansvaret for.
c) Levere eller bidra til leveranser av prosjekter i tråd med prosjektporteføljen i POD.
d) Gi rådgivingstjenester til POD og etaten i hht disponeringsskriv og bestillinger.
e) PIT skal informere og involvere POD IKT i relevante saker.
PIT leverer innenfor følgende tjenestekategorier:
 Tjenesteleveranser: Produksjon og forvaltning av avtalte tjenester i henhold til
avtalt tjenesteleveransenivå.
 Bistandstjenester: Leveranse av ressurser med IKT-faglig og/eller politifaglig
spisskompetanse til utviklingsprosjekter eller rådgivningsoppdrag som styres og
eies av oppdragsgiver (POD).
 Enkeltleveranser: Leveranser hvor PIT påtar seg ansvar for planlegging,
utvikling og leveranser av avtalte tjenester til PIT´s tjenestekatalog eller
enkeltprodukter (utviklingsoppdrag).
 Interne tjenester: Underliggende tjenester som PIT må levere for å kunne
produsere tjenestene som leveres til kundene. Dette er tjenester som ikke kan
bestilles av kundene, f.eks. infrastrukturtjenester.
PIT mottar bestillinger gjennom tre kanaler. Dette er oppdrag som gis i:
1. Disponeringsskrivet, finansiert over rammen.
2. Forvaltningsbestillinger: det er etablert forvaltningskøer innenfor de aller fleste
IKT-tjenestene. I denne kanalen håndteres bestillinger som er i kategorien mindre
Vedlegg til disponeringsskriv – Politiets IKT tjenester
Side 1
endringer og som finansieres enten som en del av rammen til PIT, eller som en
tilleggsfinansiering fra POD. Mindre rådgivningsoppdrag forutsettes også håndtert
i denne kanalen.
3. Prosjektbestillinger: dette er oppdrag som kommer via bestillingsprosessen med
egen finansiering fra POD.
2 Hovedutfordringer
Det vises til overordnet disponeringsskriv kap. 2 angående politiets hovedutfordringer i
2017. Denne trekker spesielt frem departementets fokus på nærpolitireformen,
etterslepet på IKT-området, kultur og ledelse samt effektiv utnyttelse av tilgjengelige
ressurser. Som i 2016 vil hovedutfordringen til PIT være å:
Understøtte sammenslåingen av politidistrikter (PNP)
PIT har, i forbindelse med sammenslåingen av politidistriktene, leveranseansvar knyttet
til å gjennomføre nødvendige tilpasninger i lokale og sentrale systemer slik at de nye
distriktene kan operasjonaliseres. Dette innebærer å gjennomføre de mest kritiske
tilpasningene i forbindelse med sammenslåingen. En av forutsetningene for at politiet
lykkes med reformen er mobile IKT-løsninger.
Bidra i etatens prioriterte utviklingsprosjekter 2016
PIT skal bidra til å levere de prioriterte utviklingsprosjektene i etaten, som er vedtatt av
politiets porteføljestyre. Dette være seg om PITs rolle er å ta ansvar for enkeltleveranser,
eller tilby bistandstjenester.
3 Strategiske føringer
Gjennom IKT-styringsmodell utøver POD IKT to roller mot PIT
1. Eier
2. Kunde
3.1 Eierstyring
Som eier vil POD IKT at PIT videreutvikler egen organisasjon, er en kompetent og
fremoverlent rådgiver og at rollen som premissgiver for teknologi utøves korrekt og
effektivt på vegne av IKT-direktøren/POD IKT. I dette ligger det at PIT skal:
a) Jobbe systematisk med strategisk kultur- og kompetanseutvikling
Endringstakten i politiet er høy og PITs tilpasningsevne er avhengig av kontinuerlig fokus
på strategisk kompetanseutvikling for å imøtekomme fremtidige krav og utfordringer. PIT
skal være èn organisasjon med felles kultur som bygger opp under politiets langsiktige
ambisjoner og beskrives som brukerfokusert, forutsigbar, fremoverlent, utviklende og
med god samhandling.
b) Styrke arkitektur- og teknologistyring
PIT skal være en pådriver for at politiets løsninger utvikles, forvaltes og driftes i tråd med
gjeldende krav og retningslinjer samt beste praksis. Teknologiske veivalg og definerte
målbilder skal sikre enhetlig og helhetlig tjenesteutvikling samt sørge for kvalitet og
effektivitet i utviklingen av systemporteføljen.
c) Bidra til økt digitalisering
Økt digitalisering skal sette politiet i stand til å løse sine oppgaver mer effektivt og bidra
til å skape et tilgjengelig nærpoliti, med kapasitet og kompetanse til å forebygge og møte
morgendagens kriminalitetsutfordringer. PIT skal med utgangspunkt i en felles forståelse
med POD IKT og politifaglige miljøer være en pådriver for å identifisere, foreslå og
Vedlegg til disponeringsskriv – Politiets IKT tjenester
Side 2
implementere digitaliseringsinitiativ som fornyer, forenkler og forbedrer politiets
oppgaveutførelse.
d) Helhetlig ivaretakelse av mobil IKT-tjenester
Nærpolitireformen og andre pågående tiltak legger til grunn at politiet skal utføre og
ferdigstille flere arbeidsoppgaver på stedet.
For å støtte dette må PIT etablere kapabiliteter slik at tjenester leveres med høy grad av
tilgjengelighet for kundene/brukerne/etaten og med effektiv utnyttelse av ressurser hos
alle involverte.
1. PIT skal bidra med rådgivningskapasitet for å støtte POD i arbeidet med å etablere
mobile IKT-løsninger med tilhørende øko-systemer.
2. PIT skal etablere organisasjon, prosesser og teknologi som leverer mobile IKTløsninger inkl. regime for å håndtere anskaffelser, drift, support og forvaltning av
smarttelefoner.
e) Jobbe med effektivisering og gevinstrealisering
1. PIT skal profesjonalisere og effektivisere tjenesteproduksjonen ved å levere
hurtigere og med økt kvalitet gjennom standardisering, prosessoptimalisering og
automatisering. Kvantitative og kvalitative gevinster skal realiseres som følge av
mer effektive arbeidsprosesser, konsolidering og sanering, reforhandling og
styrket styring av kommersielle avtaler, samt optimalisering av
applikasjonslandskapet og infrastrukturkomponenter (realiseres gjennom PITeffekt, 2017 – 2019).
2. Starter arbeidet med å realisere gevinster etter gjennomført overtagelse av IKTmedarbeidere fra distrikt og sambandspersonell fra PFT (HSO fase I).
3. PIT legger frem et gevinstregnskap i årsrapporten.
f) Bidra i det videre arbeidet med å avklare fremtidige leveransemodeller
Eksisterende IKT sourcingstrategi åpner for utstrakt bruk av leverandørmarkedet.
1. PIT skal for sine tjenester vurdere hva som er optimal leveransemodell for å
oppfylle politiets samfunnsoppdrag og virksomhetsstrategi/digitaliseringsstrategi.
2. PIT skal sikre at eksisterende avtaler er optimale og kostnadseffektive, jf. tiltak i
PITs realiseringsplan.
3. PIT skal forelegge POD IKT planer eller avtaleforslag innen sourcing som eventuelt
kan endre fremtidig mulighetsrom for politiet. Dette gjelder særlig flerårige
tjenesteavtaler innen drift, forvaltning og utvikling. Kontinuerlige forbedringstiltak
knyttet til ordinære volumjusteringer, justering av servicenivå og relevant
avtalesanering må ikke forelegges POD IKT med mindre endringene kan innebære
økt virksomhetsrisiko.
3.2 Kundestyring
POD som kunde vil at PIT i 2017 fokuserer på å:
a) Styrke tilgjengelighet, ytelse og sikkerhet
Stabil og sikker drift og forvaltning av PITs tjenester er avgjørende for kvaliteten og
effektiviteten på politiets oppgaveløsning og tjenesteproduksjon. Økt tilgjengelighet
og ytelse på virksomhetskritiske tjenester skal styrke politiets oppgaveløsning,
forbedre brukeropplevelsen, minimere tapt arbeidstid og redusere risiko for
driftsstans eller tap av data.
b) Forbedre kunde- og brukeropplevelsen
Kundene (politidirektoratet, politidistriktene, særorgan og andre virksomheter) skal
ivaretas gjennom dialog og involvering, samt leveranse av avtalte tjenester med et
avtalt tjenestenivå. PITs tjenester skal verdiøke brukernes hverdag og
oppgaveutførelse, og oppleves som tilgjengelige, effektive og nyttige for brukerne
Vedlegg til disponeringsskriv – Politiets IKT tjenester
Side 3
der de er, når de har bruk for dem. Brukerservice, tilgjengelighet og ytelse skal
understøtte en samfunnskritisk virksomhet som er på jobb 24/7/365.
c) Modernisere systemporteføljen
En vesentlig del av politiets fremtidige behov og krav må løses ved planmessig
videreutvikling og modernisering av eksisterende systemportefølje. PIT skal være en
effektiv leverandør av IKT-faglig og politifaglig styrt tjenesteutvikling som ivaretar
brukernes behov, og ut fra egen kompetanse og erfaring bidra med innspill til
smarte endringer, frem til et system erstattes av et nytt og/eller avvikles.
d) Økt leveransepresisjon
Drift og forvaltning av eksisterende tjenester, samt leveranser fra politiets prioriterte
utviklingsprosjekter medfører et kontinuerlig behov for endringsaktiviteter. PITs
leveranser skal planlegges godt og leveres med presisjon slik at risiko for nedetid og
kvalitetstap minimaliseres.
4 Virksomhetsstyring av PIT
4.1 Budsjettildeling og rapportering
PIT sin ordinære bevilgning skal dekke alle drifts- og forvaltningsutgifter. I tillegg til
rammen får PIT tildelt midler til avtalte oppdrag synliggjort i tabellen under, samt
oppdrag gjennom året med øremerket finansiering.
Reglement for økonomistyring i staten og bestemmelser om økonomistyring i staten
regulerer hvordan kostander og inntekter skal bokføres i henhold til kontantprinsippet.
Politidirektoratet understreker viktigheten av at disse følges. I politiet skal fakturaer ha
30 dagers forfall og betaling skal skje i henhold til fakturaens forfallsdato.
Føring: Politidirektoratet ber om at PIT etterlever dette.
4.1.1 Budsjett
#
Beskrivelse
1
Ordinær drifts- og forvaltningsramme
2
Volum- og avtaleendringer
20
3
3PR til drift
48
4
Reinvesteringer
11
5
Nye nødvendige tiltak
73
6
Nye anbefalte tiltak
0
7
Gevinstrealisering
-1
8
Effektiviseringskrav ABE (0,8 %)
-5
9
Sikkerhetstiltak NSM
0
10
Merbehov Samband
23
Sum ekskl. øremerk., samband og regional IKT
Budsjett 2017
504
674
11
Øremerket tiltak, pass og mobil voldsalarm
64
12
Samband - HSO
25
13
Regional IKT - HSO
114
14
Overføring husleie
32
Vedlegg til disponeringsskriv – Politiets IKT tjenester
Side 4
15
Lønns- og prisvekst
25
16
Pensjon
40
17
Supportløsning møterom FN16
1
18
Avvikling av brukerbetaling IKT hos UDI
-3
19
Forskuddsbetalinger i 2016 for 2017
-24
Sum inkl. øremerk., samband og regionalt IKT
948
Tabell 1: PITs budsjettramme 2017 (brutto) (se også vedlegg 1)
Vedlegg til disponeringsskriv – Politiets IKT tjenester
Side 5
Oppdrag
a) PIT skal for alle finansierte tiltak utarbeide periodisert budsjett, forbruk og
prognose. Avvik skal forklares med årsak, konsekvens og tiltak.
b) Status skal rapporteres i månedsrapporter.
Føringer
1. Øremerkede midler skal dekke kostnader knyttet til gjennomføring av prioriterte
tiltak.
2. Det skal utarbeides budsjett og fremdriftsplan for hvert tiltak som er tildelt midler
3. Midlene kan ikke omdisponeres til andre formål.
4. I den grad tiltakene ikke gjennomføres i henhold til plan, kan POD IKT trekke inn
midler og omdisponere de til andre prioriterte tiltak.
5. PIT skal levere nødvendige ressurser til prosjektporteføljen. Disse ressursene er
ikke finansiert over rammen men gjennom timebelastning på prosjektene. Basert
på tidligere års erfaringer, gjeldende timepris på 450, tilgjengelig kapasitet og
ressursforespørsler er inntektskrav 2017 satt til 45 millioner kr.
6. Tidligere har PITs husleie utgifter blitt dekket gjennom felles nasjonale
driftsutgifter. I 2017 og fremover skal husleiekostnadene til PIT inngå i
virksomhetens budsjett, på lik linje med øvrige virksomheter i etaten. PITs
husleiekostnader i 2017 er estimert til 44,2 mill. kroner. Det er satt et
inntektskrav knyttet til viderefakturering av prosjekter i utviklingsporteføljen for
husleiekostnader på om lag 12 mill. kroner. Gjenstående husleiekostnad, 32 mill.
kroner, overføres fra felles nasjonale driftsutgifter til PIT sitt budsjett fom 2017.
7. I budsjettforslaget for 2017 presenterte PIT et flerårig budsjett for reinvesteringer. I budsjettforslaget for 2018 bes PIT legge frem et flerårig budsjett
for hele virksomheten (inkl. samband og tidligere IKT-stabsledd) som skiller klart
mellom drift, forvaltning og investering for perioden 2018-2020. Budsjettforslaget
skal i tillegg synliggjøre nødvendige investeringer og besparelser knyttet til
realiseringsplan.
4.2 Delegering av fullmakt
Budsjettdisponeringsmyndighet omfatter myndighet til å bestemme hva budsjettmidler
avsatt til nærmeste avgrensede formål skal brukes til, herunder myndighet til å inngå
avtaler og gi tilsagn som medfører økonomisk binding for staten.
Direktøren for PIT gis fullmakt til å anvise fakturaer innenfor en beløpsgrense på
kr. 10 000 000 eks. mva. Budsjettdisponeringsmyndigheten gjelder utgifter som belastes
PIT (org nr 912 814 076) sitt regnskap. Denne fullmakten erstatter "Delegert
budsjettdisponeringsmyndighet Politiets Felles tjenesteleverandør IKT".
Føring: Inngåelse av nye eller reforhandlede rammeavtaler forelegges POD IKT før
signering.
4.3 Internkontroll
Ledelsen i PIT har ansvar for å etablere internkontroll og påse at den er tilpasset risiko
og vesentlighet. Det vises til Disponeringsskrivet (Generelle del), samt Reglement for
økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i Staten.
Oppdrag
a) PIT skal videreføre forbedringsarbeidet med månedlige avstemminger, låse
budsjett pr avdeling og tjeneste, rutiner som øker kvalitet i timeføring og
prognoser, samt oppfølging av avvik og avviksforklaringer.
Vedlegg til disponeringsskriv – Politiets IKT tjenester
Side 6
b) Prosjekter skal ikke startes opp uten avklart finansiering og gjeldende
bestillingsrutine.
c) PIT skal identifisere risikofaktorer som kan medvirke til at virksomhetens mål ikke
nås. Der hvor det vurderes å være høy risiko skal risikoreduserende tiltak
iverksettes innenfor virksomhetens fullmakter. Det skal også gjøres vurderinger
av om resterende risiko er akseptabel.
d) PIT skal gå gjennom og revidere lokale rutiner og instrukser. Vesentlige avvik
påpekt gjennom etatens eget tilsyn og/eller andre tilsynsorgan skal følges opp.
e) PIT skal som alle underliggende enheter rapportere på følgende punkter når det
gjelder internkontroll etter politiregisterloven (per tertial):
 Om styrende dokumenter er vedtatt og om roller og ansvar er fordelt.
 I hvilken grad internkontrollaktiviteter er iverksatt i henhold til de styrende
dokumentene.
 Redegjørelse for hvordan ledelsen følger opp og kontrollerer at kravene blir
fulgt.
Vedlegg til disponeringsskriv – Politiets IKT tjenester
Side 7
4.4 Rapportering
POD benytter PSV for oppfølging av underliggende enheter.
Oppdrag
a) PIT skal bidra i arbeidet med å avklare om, og hvis besluttet, etablere PSV som
rapportering- og oppfølgingsverktøy, og starte rapportering på avtalte KPI'er.
4.4.1 Rapporteringskalender
Rapportering
Januar
Februar
Mars
April (1.tertialrapport)
Mai
Juni/Juli
August (2.tertialrapport)
September
Oktober
November
Desember (3.tertialrapport)
Seneste dato
14. februar
14. mars
18. april (på grunn av påske)
10. mai
14. juni
14. august
10. september
13. oktober
14. november
14. desember
15. januar 2018
4.4.2 Styringskalender
Styringsområde
Eierstyring
Tjenestestyring og tjenesteforvaltning
Portefølje og prosjekt
Arkitekturstyring
Frekvens
Tertial
Månedlig
Månedlig
Månedlig
Rapportering
Tertial
Månedlig
Månedlig
Månedlig
4.4.3 Oppdrag fra 2016
I PIT sin årsrapport fra 2016 er det synliggjort status på oppdrag gitt i
disponeringsskrivet for 2016. Noen av disse oppdragene er ikke ferdigstilt. POD
forutsetter at disse sluttføres/leveres snarest mulig. Dette følges opp styringsdialogen
2017.
4.5 Realiseringsplan (PIT effekt)
På bakgrunn av bestilling fra POD om å gjennomføre tiltak som reduserer faste utgifter til
drift & forvaltning av politiets IKT-løsninger med 15 % innen 2019 har PIT levert en
realiseringsplan som svarer ut denne bestillingen.
PIT har vist til følgende nødvendige grunnleggende tiltak:
 Fortsette å ytterligere fokusere på effektiviseringen av tjenesteproduksjonen ved
å gjøre oppgaver riktig første gang og redusere omarbeid, samt levere hurtigere
gjennom standardisering, prosessoptimalisering og automatisering.
 Fortsette oppgraderingen av infrastruktur for å øke stabiliteten, muliggjøre flere
tjenester, og forbedre datasikkerheten og skalerbarheten.
 Videreutvikle og akselerere hvordan vi bruker markedet til tjenesteforvaltning ved
å benytte SLA-baserte fremfor timebaserte avtaler.
 Definere, etablere og operasjonalisere tydelige kvalitetsmål inkludert måling mot
etablert baseline og strukturert oppfølging av gevinstrealisering.
Kostnaden av å levere tjenestene skal reduseres ved å:
 Hente ut gevinster som følge av mer effektive arbeidsprosesser.
 Reforhandle og optimalisere bruk av eksisterende lisens- og leverandøravtale.
 Styrke styringen og håndteringen av lisens- og leverandøravtale.
Vedlegg til disponeringsskriv – Politiets IKT tjenester
Side 8

Optimalisere infrastrukturkomponenter.
Oppdrag:
a) PIT skal rapportere fremdrift og prognoser mot denne planen pr. tertial.
4.6 Informasjonssikkerhet og avviksrapportering
Juni 2016 ble det gjort gjeldende to instrukser for IKT: E2-IN-Instruks for bruk av IKTtjenester i politiet og E2-IN-Instruks for tilgang til politiets informasjonssystemer via
mobile enheter. Det er utarbeidet overgangsregler for innføringen av disse.
Overgangsreglene gjelder til 31.12.2017. Alle ansatt i politiet skal signere på disse.
Oppdrag
a) PIT skal rapportere tertialvis på fremdrift i innføringen av disse instruksene. Det
skal rapporteres i prosent gjennomført etter antall signeringer i forhold til antall
ansatte.
b) PIT skal månedlig rapportere på sikkerhetshendelser og IKT-angrep mot politiet.
5 Drift, support og minimumsforvaltning av politiets IKTløsninger
5.1 Generelt
PIT skal levere tilgjengelighet og ytelse på politiets systemer og applikasjoner, slik at
PITs brukere opplever at de har tilfredsstillende og forutsigbar tilgang på politiets
løsninger for å utføre sine oppgaver. PIT skal sørge for at IKT-løsningene oppfyller
gjeldende krav til sikkerhet og beredskap. Brukerservice, tilgjengelighet og ytelse skal
understøtte en samfunnskritisk virksomhet som er på jobb 24/7/365.
Oppdrag
a) PIT skal drifte og supportere IKT-løsninger i henhold avtalt nivå i tjenesteavtaler.
b) PIT skal gjennom brukerundersøkelser, dokumentere utviklingen i
brukerorientering og brukerservice, og legge dette frem for POD IKT så snart
resultatet av undersøkelsen foreligger.
c) PIT skal innen 1.7.2017 etablere plan for å redusere feil i drift ned mot 0 (null).
d) PIT skal bidra aktivt i å etablere en aktiv og eierstyrt forvaltning, der vi i tillegg til
å videreutvikle forvaltningsmodellen, har mål om å etablere porteføljestyring på
IKT-forvaltning.
5.2 Samband – operasjonssentralene (OPS)
Ifm etableringen av 12 nye politidistrikter og 12 OPS vil 15 av dagens 27 OPS sekvensielt
avvikles. I de OPS som avvikles vil det stå igjen teknisk utstyr (ICCS, PC, tynnklienter,
mm).
PNP OPS vil sørge for at brukerbetaling for ICCS i OPS som nedlegges, samt
transmisjon/linjeleie, blir sagt opp iht utrullingsplanen for nye OPS. Dette gjøres i dialog
med DNK og PIT Samband.
Oppdrag
a) PIT skal innen 1.6.2017 – legge frem forslag til retningslinjer for hvordan
distriktene skal forholde seg til utstyret frem til det skal demonteres.
b) PIT skal innen 1.10.2017 – utarbeide en plan inklusiv med rammebetingelser for å
rigge ned utstyret i de OPS som skal termineres. Sluttrapport oversendes POD IKT
når siste OPS er rigget ned.
c) PIT skal ferdigstille arbeidet med nedbygging av analoge basestasjoner.
Vedlegg til disponeringsskriv – Politiets IKT tjenester
Side 9
5.3 Lokale IKT-løsninger
PIT har gjennom HSO-prosjektet overtatt ansvar for drift og forvaltning av distriktenes
eksisterende lokale IKT-løsninger. Det er også signert avtaler mellom politimester og sjef
PIT som regulerer administrative og økonomiske forhold rundt dette.
Den etablerte styringsmodell for lokale IKT-løsninger skisserer beslutningsprosessen
mellom distrikt/PIT/POD på forhold som omhandler konsolidering/sanering og PIT har
gjennom HSO fase I utarbeidet en samlet oversikt over lokale IKT-løsninger/verktøy som
danner grunnlaget for dette arbeidet.
Oppdrag
a) PIT skal foreslå, og bidra til forbedringer av styringsmodellen for lokale IKTløsninger.
b) PIT skal i samarbeid med POD IKT (som sikrer forankring i fagavdelingene), legge
frem plan for sanering og/eller konsolidering av lokale IKT-løsninger.
c) PIT skal gjennomføre sanering og/eller konsolidering på oppdrag fra POD IKT.
5.4 Øvrige endringer
IKT-tjenesten Styring og rapportering inneholder en rekke eksterne IKT-løsninger. PIT er
i varierende grad involvert i drift/forvaltning og videreutvikling av disse, men PIT har
rollen som integrator og skal sikre at også disse løsningene er tilgjengelig for politiets
brukere.
Oppdrag
a) PIT skal innenfor IKT-tjenesten Styring og rapportering legge frem en plan for å
rigge PIT til for å håndtere de IKT-løsningene som inngår i IKT-tjenesten.
6 Utvikling av politiets IKT-løsninger
Utviklingen av politiets IKT-løsninger gjennomføres enten gjennom utviklingsporteføljen
eller i forvaltningen. PIT skal være en strukturert, forutsigbar og kostnadseffektiv
samarbeidspartner for gjennomføring av prosjekter og forvaltningsaktiviteter.
6.1 Gjennomføring av prosjekter i politiets strategiske
utviklingsportefølje
PIT skal bidra til gjennomføring av de prioriterte utviklingsprosjektene i etaten.
Oppdrag
a) PIT skal levere de prioriterte utviklingsprosjektene i etaten med utgangspunkt i
konkrete bestillinger og besluttede styringsgrunnlag.
b) PIT skal eskalere evt. prioriteringskonflikter til POD IKT, og synliggjøre alternative
planer for å løse disse samt konsekvenser av ulike alternativer.
PIT har i forbindelse med sammenslåingen av politidistriktene, leveranseansvar knyttet til
å gjennomføre nødvendige tilpasninger i lokale og sentrale systemer slik at de nye
distriktene kan operasjonaliseres. Dette innebærer å fokusere på og gjennomføre
nødvendige tilpasninger i forbindelse med sammenslåingene.
Føring: PNP IKT er har i 2017 første prioritet ved konflikt med andre tiltak.
6.2 Forvaltning av eksisterende IKT-tjenester
En aktiv forvaltning av en IKT-tjeneste er summen av minimumsforvaltning styrt av PIT,
og oppgaver prioritert inn av Prosesseier.
Vedlegg til disponeringsskriv – Politiets IKT tjenester
Side 10
Oppdrag
a) PIT skal innen 1.5.2017 synliggjøre størrelse på minimumsforvaltning og "avtalt
forvaltningsramme" som prosesseier kan prioritere innenfor for hvert
tjenesteområde.
a) PIT skal levere i henhold til prioritert og besluttet forvaltningskø innenfor avtalt
forvaltningsramme.
b) PIT skal eskalere evt prioriteringskonflikter til POD IKT, og synliggjøre alternative
planer for å løse disse samt konsekvenser av ulike alternativer.
c) PIT har et særskilt ansvar for å spille inn tiltak til forvaltningskøer i kategorien
strategiske endringer, og dette er tiltak:
a. for å følge den teknologiske utviklingen
b. som effektiviserer drift/forvaltning og som reduserer kost
c. som reduserer teknisk gjeld
d) PIT skal i tillegg til dette være en aktiv rådgiver for smart og helhetlig forvaltning,
der man ser flere tjenesteområder i sammenheng.
6.2.1 Tjenestebudsjett og regnskap
Tjenestebudsjett- og regnskap skal videreutvikles og forbedres for å styrke økonomi- og
ressursstyringen. Målsettingen er å ha etablert et fullverdig tjenestebudsjett- og
regnskap i perioden frem til årsavslutning 2019.
Tjenestebudsjett- og regnskapet for 2017 skal synliggjøre:
- Tjenestedriftskostnader - inklusive allokerte drifts- og supportkostnader,
nødvendig korrektive og preventive tiltak (minimumsforvaltning).
- Tjenesteforvaltningskostnader (funksjonelle forbedringer utover
minimumsforvaltning).
Tjenestebudsjett og -regnskap skal vise både antall ressurstimer og regnskapsførte
utgifter pr. tjeneste, pr. tertial. Tjenestebudsjett og -regnskap skal være basert på den
tjenesteinndelingen som er besluttet av POD, med eventuelle justeringer.
POD IKT vil i nær dialog med PIT planlegge etablering av tjenestebudsjett og regnskap,
og avklare rapporteringsformat.
Oppdrag
a) PIT skal innen 15. mars 2017, etablere og oversende tjenestebudsjett til POD.
b) PIT skal rapportere hver tertial tjenesteregnskap med prognose ut 2017 til POD.
c) PIT skal levere budsjettinnspill for 2018 fordelt pr. tjeneste og løsning, og pr.
tertial.
6.3 Etablering av IKT-tjeneste(r)
Pr. 31.12.2016 er det etablert 20 IKT-tjenester. I tillegg til disse har POD et behov for å
etablere ny(e) IKT-tjeneste(r) innenfor infrastruktur og brukerplattform, med formål om
at det også innen for disse områdene etableres forvaltningskø og egne avsetninger i
budsjettet.
Oppdrag
a) PIT skal innen 1.5.2017 – i samarbeide med POD IKT definere hva
sluttbrukerplattformens innhold er og etablere denne som en tjeneste.
b) PIT skal innen 1.7.2017 etablere forvaltningsorganisasjon og sammen med POD
IKT forvaltningskø.
Vedlegg til disponeringsskriv – Politiets IKT tjenester
Side 11
6.4 Arkitektur og teknologistyring
6.4.1 Operasjonalisere arkitekturstyring
PIT sin arkitekturstyring skal gjøres både ved etablering av nye løsninger og endring av
eksisterende løsninger (med «løsning» menes infrastruktur, applikasjoner og
integrasjoner), uavhengig av om dette er organisert som prosjekt eller skjer gjennom
forvaltning.
Oppdrag
a) PIT skal etablere arkitekturstyring med nødvendig kapasitet til å betjene politiets
prosjektportefølje og de løpende forvaltningsoppgavene.
6.4.2 Arkitekturoppgaver, målbilder og sikring av etterlevelse
PIT spiller en viktig rolle i å utføre arkitekturoppgaver ved etablering av nye løsninger og
endring av eksisterende løsninger.
Oppdrag
a) PIT skal både delta med arkitekter og sikre en helhetlig og uniform utøvelse av
arkitektur, herunder etterlevelse av egne krav, retningslinjer, prosesser etc.
b) PIT skal utvikle og legge frem for POD IKT arkitekturmålbilder og krav til politiets
systemer og tjenester.
c) PIT skal være en pådriver for at politiets løsninger utvikles, forvaltes og driftes i
tråd med gjeldende retningslinjer og målbilder.
d) PIT skal i tråd med etablerte retningslinjer eskalere arkitekturbeslutninger til POD
IKT når det er nødvendig.
6.4.3 Dokumentasjon
Det er viktig at politiets IKT-løsninger er dokumentert og at dokumentasjonen
oppdateres fortløpende ved etablering og endring av løsninger. Dokumentasjonen danner
bl.a. grunnlaget for konsekvensvurderinger og ROS-analyser ved endringer av
eksisterende løsninger og etablering av nye.
Oppdrag
a) PIT skal etablere og vedlikeholde dokumentasjon av eksisterende IKT-løsninger.
b) PIT skal gjøre dokumentasjonen tilgjengelig slik at POD og prosjekter kan benytte
en alltid oppdatert basislinje som utgangspunkt for videreutvikling av løsninger.
6.4.4 Teknologiutnyttelse
For å sikre hensiktsmessig utnyttelse av teknologi i politiet, standardisering og
forutsigbarhet ved etablering og endring av IKT-løsninger, er det viktig at PIT etablerer,
vedlikeholder og sikrer etterlevelse av teknologistrategier og -standarder i politiet.
Grunnlaget for hvilke teknologistrategier og -standarder som skal utarbeides må
defineres gjennom en teknisk referansemodell for politiet.
Oppdrag
a) PIT skal etablere og vedlikeholde teknologistrategier og -standarder og sikre
etterlevelse.
6.5 Andre utviklingsrelaterte oppgaver
6.5.1 Tiltak for å sikre, modernisere og utvikle infrastruktur
Oppdrag
a) PIT skal etablere datasenter 2 iht. besluttet styringsgrunnlag.
b) PIT skal levere satsing sikkerhet iht. besluttet styringsgrunnlag.
Vedlegg til disponeringsskriv – Politiets IKT tjenester
Side 12
6.5.2 Justis-CSIRT
Justis-CSIRT ble formelt etablert 19.9.2012 på oppdrag fra Justis- og
beredskapsdepartementet. Funksjonen som er etablert er i henhold til den ambisjonen
som ble avtalt ved oppstarten. I forberedelser med, og ved gjennomføring av øvelse IKT2016 er det avdekket et behov for å justere ambisjonsnivået opp mot det som er skissert
i rammeverk for digital hendelseshåndtering utgitt av NSM ifm IKT-2016.
Oppdrag:
a) Med utgangspunkt i det som er beskrevet som et minimumsnivå i rammeverk for
digital hendelseshåndtering skal PIT legge frem forslag til administrative og
økonomiske konsekvenser av å levere en tjeneste på dette nivået (der etablert
SOS 24/7 og nyetablert IKT-sikkerhetsorganisasjon forutsettes bidra inn i rollen).
b) Representant for JustisCsirt skal delta på de koordineringsmøter som arrangeres i
regi av JD og/eller NSM.
6.5.3 Radioterminaler for Nødnett
Politiets ca. 16 000 radioterminaler er levert og finansiert gjennom Direktoratet for
nødkommunikasjon (DNK) og rammeavtaler som DNK har forvaltet. DNK har besluttet at
brukerne av Nødnett selv må inngå nye utstyrsavtaler. De eldste terminalene i politiet
har vært i bruk siden 2008-2009 og er kommet til "end-of-life" både teknisk og
funksjonelt.
Oppdrag
a) PIT skal sammen med PFT inngå ny rammeavtale for radioterminaler.
b) PIT skal bidra i arbeidet med å ta frem en forvaltningsmodell for radioterminaler.
6.6 Leveranseplaner
PIT produksjonssetter i løpet av året en stor mengde leveranser til brukerne. Dette
kommer enten som forvaltningsendringer eller som prosjektleveranser. For å skape
forutsigbarhet for brukere og POD som eier er det behov for å få oppdaterte
leveranseplaner gjennom året.
Oppdrag:
a) PIT skal distribuere en månedlig oppdatert leveranseplan for de 3 kommende
månedene på Kilden.
Vedlegg til disponeringsskriv – Politiets IKT tjenester
Side 13
Vedlegg 1
Budsjettramme 2017
Tildeling 2016
Helårseffekt av 3PR til drift 2016
Gevinstrealisering
Effektiviseringskrav ABE (0,8 %)
Sikkerhetstiltak NSM
Reinvesteringer
Volum og avtaleendringer
Driftssetting av avsluttede prosjekt i 2016 - strategisk utviklingsportefølje
Nye nødvendige tiltak
Merbehov Samband
Nye anbefalte tiltak
Tildeling før pris- og lønnsjustering, overføring, inntektskrav mv.
Overføring husleie
Overføring HSO
Overføring samband
Lønns- og prisvekst
Pensjon
Supportløsning møterom FN16
Konsekvensjustering avvikling av brukerbetaling IKT hos UDI
Forskuddsbetalinger i 2016 for 2017
Totalt tildeling 2017, eks. inntektskrav og est. tildeling fra portefølje
Inntektskrav - timer utviklingsportefølje
Inntektskrav - husleie utviklingsportefølje
i MNOK
658
3
-1
-5
-48
-11
20
48
50
23
0
738
32
114
25
25
40
1
-3
-24
948
45
12
Tabell 2: PIT budsjettramme 2017
Vedlegg til disponeringsskriv – Politiets IKT tjenester
Side 14