3-1 Sektor 4 2017
SEKTOR 4 – Sosialtjenesten og barnevern funk. Netto driftsutgifter o g tiltak ift. vedtatt budsjett 2016 - (tall i 1000 kr) Tiltak 2017 Tiltak 2018 Tiltak 2019 Tiltak 2020 242 Sosial rådgivning og veiledning 18 455 243 Tilbud til personer med rusproblemer 12 321 1 406 1 406 1 406 1 406 273 Kommunale sysselsettingstiltak 9 939 -320 -320 -320 -320 275 Introduksjonsordninger 26 556 2 150 2 150 2 150 2 150 276 Kvalifiseringsprogrammet 10 627 281 Økonomisk sosialhjelp 32 799 2 350 2 350 2 350 2 350 283 Bistand til etablering/opprettholdelse av egen bolig 1 187 700 700 700 700 111 884 6 286 6 286 6 286 6 286 SUM SOSIALHJELP B ud. 2017 244 Barneverntjenesten 251 Barneverntiltak i familien 24 720 252 Barneverntiltak utenfor familien 55 263 3 000 3 000 3 000 3 000 SUM BARNEV ERN 85 349 3 000 3 000 3 000 3 000 5 366 Tiltak 2017-2020 243 Opptrappingsplan rus 770 770 770 770 243 Flytting stilling fra da g og aktivitet til rus og psykisk helse 636 636 636 636 252 Økt ramme barnevern 3 000 3 000 3 000 3 000 273 Vernede arbeidsplasser -320 -320 -320 -320 275 Økt anslag introstønad (jf. økt integreringstilskudd) 2 150 2 150 2 150 2 150 281 Økt ramme sosialhjelp - flyktning (jf. økt integreringstilskudd) 2 350 2 350 2 350 2 350 283 Boligrådgiver (se inndekning i tiltak TE11) 700 700 700 700 Hovedaktiviteter Funksjon 242 – Sosial rådgivning og veiledning Drift av sosialkontortjeneste, gjeldsrådgivning, mottak av flyktninger, utgifter til interkommunalt krisesenter mv. Funksjon 243 – Tilbud personer m/rusproblemer Helestasjon for rusmisbrukere og miljøarbeidertjeneste for rusavhengige som bor i bolig. Funksjon 244 – Barneverntjenesten Barneverntjenesten inkludert oppfølging av vedtak, barnevernberedskap/-vakt, og utgifter til sakkyndig bistand/advokat til utredning og saksbehandling. Funksjon 251/252 – Barneverntiltak Tiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet føres på funksjon 251, mens tiltak når barnet er plassert av barnevernet føres på funksjon 252. Funksjon 273 – Kommunale sysselsettingstiltak Aktivitets- og sysselsettingstiltak til personer som ikke har muligheter på det ordinære arbeidsmarkedet på grunn av funksjonshemming, psykiske vansker eller rusproblemer. Omfatter kjøp av arbeidsplasser ved Solstein. Funksjon 275 – Introduksjonsordningen Inntekter og utgifter knyttet til introduksjonsloven, med unntak av utgifter til norskopplæring (funksjon 213). Omfatter stønad, organisering og tilrettelegging. Funksjon 276 – Kvalifiseringsprogrammet Inntekter og utgifter knyttet kvalifiseringsordningen. til Funksjon 281 – Økonomisk sosialhjelp Økonomisk sosialhjelp etter lov om sosiale tjenester. Funksjon 283 – Bistand til bolig Boligkontoret, videreformidling av tilskudd til etablering og utbedring av egen bolig. Status og utfordringer for sosialtjenesten NAV Karmøy NAV Karmøy jobber kontinuerlig med å forbedre tjenesten til brukerne. NAV sine selvbetjeningsløsninger på nett er stadig blitt bedre og flere benytter seg av disse. Åpningstiden er i denne forbindelse redusert fra kl 1000-1500 til 1000-1400 og har ført til at det er frigjort mer tid til oppfølging og veiledning til de som trenger det mest. En særlig prioritert gruppe i denne forbindelse er unge voksne t.o.m. 29 år. Det er frigjort ressurser både til individuell oppfølging og gruppeinnkallinger med ulikt innhold til de forskjellige målgruppene. NAV Karmøy har omorganisert og har nå 4 avdelinger; oppfølgingsavdelingen, jobb- og veiledningsavdelingen, flyktningavdelingen og ungdomsavdelingen. I 2017 regner vi med å se positive effekter av omorganiseringen og bedre resultater på overgang til jobb for personer med oppfølging fra NAV. Særlig viktig blir det å holde fast på fokuset på de unge og finne gode løsninger for dem, men selvsagt også de over 30 år som er langtidsledige. Introduksjonsordningen og integrering Formålet med introduksjonsordningen er å styrke flyktningenes muligheter til deltakelse i yrkes- og samfunnslivet og bedre deres økonomiske selvstendighet. I introduksjonsprogrammet inngår opplæring i norsk, samfunnskunnskap samt eventuell bistand inn i videreutdanning eller arbeid. I perioden flyktningene deltar i introduksjonsordningen mottar de introduksjonsstønad til livsoppholdet. Det er cirka 85 deltakere i ordningen pr oktober 2016. Med fortsatt bosetting på dagens nivå, vil antall deltakere kunne øke noe. Imidlertid har en i 2016 økt fokuset på å få deltakerne som er klar for det over i arbeidsrettede løp utenfor introduksjonsordningen. Dette antar vi vil bidra til at deltakerantallet ikke vil eskalere i takt med den økte bosettingen. Karmøy kommune vedtok å bosette 80 flyktninger, og derav 3 mindreårige i 2016. Det vil legges frem egen sak om bosetting i Karmøy kommune for 2017. I budsjettet er det lagt til grunn bosetting av 75 flyktninger, noe som anmodningen fra IMDi. tilsvarer den nye Kvalifiseringsordningen Kvalifiseringsprogrammet er et tilbud om opplæring, arbeidstrening og oppfølging for å komme i arbeid eller meningsfull aktivitet. Den er primært rettet inn mot personer som har mottatt sosialstønad over tid, eller står i fare for å bli sosialmottakere. Ordningen er en rettighet på linje med andre ytelser og det er spesielt viktig å ha fokus på unge personer i forhold til bruk av ordningen. I 2016 har man hatt mål om å få 50 brukere over på KVP, men dette vil ta noe lengre tid enn vi hadde forutsett da det kun er 1,8 årsverk knyttet opp mot programmet. Per september er det 39 deltakere i programmet. Budsjettforslaget for 2017 gir rom for en fortsatt økning, med i snitt 45 deltakere gjennom året. Økonomisk sosialhjelp De siste årene har det vært en gradvis økning i sosialhjelp. Noe av årsaken er den økte arbeidsledigheten. Prognosene i forhold til arbeidsledighet er fremdeles noe usikre, men det kan se ut som om ledigheten flater ut. Per september er sosialhjelpsbudsjettet innenfor budsjettrammene, og det foreslås å videreføre rammen for ordinær sosialhjelp på samme reelle nivå. En risikofaktor i 2017 er at det er en del langtidsledige der dagpengeytelsen utgår. Tall fra NAV Rogaland viser at dette dreier seg om 127 personer som vil stå uten dagpengerettigheter pr mars 2017. Dersom disse ikke kommer seg ut i arbeid eller aktivitet, vil det være sannsynlig at Karmøy kommune får flere på sosialstønad. NAV Karmøy jobber for å finne løsninger for de aktuelle personer, men det er usikkert om NAV klarer å finne løsninger for alle. NAV Karmøy gjennomgår en del av sosialmottakerne for å få dem over på korrekt ytelse. Dette er et langsiktig arbeid som ble påbegynt høsten 2015. De fleste av disse brukerne er det vanskelig å komme i posisjon til, noe som gjør arbeidet ressurskrevende. Fra 1. januar 2017 innfører regjeringen aktivitetsplikt til mottakere av økonomisk stønad under 30 år i første omgang. Regjeringen vil fremme nytt lovforslag om dette, og saken vil bli fulgt opp i statsbudsjettet for 2017 med sikte på gjennomføring fra 1. januar 2017. og behandling av lette til moderate psykiske lidelser. Formålet med en lovfestet aktivitetsplikt er å styrke den enkeltes muligheter for å komme i arbeid og bli selvforsørget. Det er spesielt viktig å hjelpe unge ut av en passiv tilværelse. Kommuner som benytter muligheten innenfor gjeldende regelverk til å stille vilkår om aktivitet, kan vise til gode resultater, og da særlig for unge sosialhjelpsmottakere. Nyere forskning viser også at vilkår om aktivitet særlig har god effekt overfor unge mottakere, og at effekten synker med økende alder. Karmøy kommune har pr oktober 246 brukere i alderen 18-29 år som har mottatt sosialstønad i perioden 1. januar 2016 tom 20. september 2016. ROP gir tjenester til målgruppen personer med rusproblemer. Dette består av helsehjelp, konsulenthjelp, lavterskeltilbud, boligoppfølging og aktivitetstilbud samt oppfølging før og etter rusbehandling. En stor del av tjenestetilbudet organiseres ut fra avdeling Mottak og oppfølging i Havnegaten. Karmøy kommune har et samarbeid med Aski som er gjeldende t.o.m. 2019 i forhold til unge voksne under 30 år. Dette tilbudet er primært for unge voksne som er langt fra arbeidslivet. Intensjonen er å få dem i stand til å møte kravene som stilles i det ordinære arbeidslivet. Kapasiteten i tiltaket er ca. 35 personer pr år. Rus og psykisk helsetjenester (ROP) Rus og psykiske helsetjeneste (ROP) er fra 2015 organisert i en virksomhet og består av 5 avdelinger: • • • • • Rus og psykisk helsetjeneste avdeling sør Rus og psykisk helsetjeneste avdeling nord Østremtunet Mottak og oppfølging Dag og aktivitet ROP omfatter tjenester både innenfor sektor 3.2 og sektor 4. Aktiviteter og tjenester til personer med psykisk lidelse omtales under sektor 3.2. Tjenestetilbud som omfatter både psykisk lidelse og rus omtales hovedsakelig under sektor 3.2. Virksomheten rus og psykisk helsetjeneste gir et helhetlig tilbud til personer med rus og psykisk lidelse ut fra funksjonsnivå og utfordringer. Mange av personene i brukergruppen har komplekse problemstillinger som ofte består av psykisk lidelse, rusmiddelavhengighet og somatisk sykdom. I daglig drift blir det derfor viktig å bruke den tverrfaglige kompetanse slik at eksempelvis personer med rusmiddelproblem også får adekvat hjelp for sine psykiske vansker. Omorganiseringen av ROP har også gitt mulighet til å øke innsatsen når det gjelder forebyggende tiltak, tidlig innsats Brukerplan og boligkartlegging. MO senteret har oppfølging av 262 brukere med psykiske vansker og/eller rusvansker ut fra kartlegging i Brukerplan. Det er god oversikt over brukernes utfordringer og behov for tjenester. Det er også utarbeidet et kartleggingsredskap for å få oversikt og kunnskap om fungering i bolig. Opptrappingsplan rus Regjeringen styrker innsatsen på rusfeltet. Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) er regjeringens tverrsektorielle satsing på rusfeltet, og planen tar for seg de tre innsatsområdene forebygging, behandling og ettervern/ oppfølgingstjenester. Planen er i hovedsak innrettet mot personer som er i ferd med å utvikle eller som allerede har etablert et rusproblem. Hovedinnsatsen rettes mot kommunesektoren. Målet er å bidra til økt kapasitet og bedre kvalitet i tilbudet. For Karmøy innebærer dette totalt 2,1 mill. kroner i økte rammeoverføringer. Satsingen vil benyttes innen ROP og vil komme både pasienter med rus og psykisk lidelse til gode. Jf. funksjon 254 i sektor 3.2. Økningen vil benyttes til å: 1) styrke psykososialt støtteteam 2) opprettet ny psykologstilling ved hjelp av tilskuddsmidler 3) dekke opp deler av økte behov for oppfølging innen ROP. Tilskudd kommunalt rusarbeid Kommunen har i flere år benyttet og mottatt statlig tilskudd til satsing på kommunalt rusarbeid. Tilskudd mottatt i 2016 er totalt 4,1 mill. kroner inkludert overføring fra 2015 og fordeles på • Videreføring av sosialkonsulent til arbeid med personer mellom 18-24 år. • Styrking av lavterskel helsearbeid, sykepleier inn mot kommunale boliger. • Nattpatruljen videreføres. • Tilsetting av personer med brukererfaring. I tråd med statlige føringer forventes det at satsingen og tilskuddene videreføres etter at tilskuddsperioden er over. Kommune vil fortsatt søke tilskudd for å innfri intensjonen om en satsing på kommunalt rusarbeid. Boligsosialt arbeid - boligoppfølging For å kunne utføre en vellykket boligoppfølging av personer med psykisk lidelse og rusmiddelavhengighet er det viktig å ha tilstrekkelig antall velegnede kommunale utleieboliger. Uhensiktsmessige boliger medfører ekstra arbeid og utfordringer for mange berørte. Satsing på bygging av nye boliger ut fra boligsosial handlingsplan er derfor viktig. For å oppnå mest mulig egnede boliger ønskes det å involvere brukere. Det videre arbeidet bør organiseres som et eget prosjekt hvor målsetningen er at en knytter til seg et forskningsmiljø. Boligsosial handlingsplan revideres i løpet av 2017. Lokaler for MO senteret Mottaks og oppfølgingstjenesten for rus (MO) har forlenget leieavtale i Havnegaten. Det må planlegges for en framtidig lokalisering av mottak og oppfølgingstjenesten som fremmer en effektiv drift, samlet kompetanse for å utføre tjenester av god kvalitet. Heldøgnsomsorgsbolig for rusmiddelavhengige Det er behov for snarlig satsing på heldøgns omsorgsbolig eller en egen sykehjemsavdeling for rusmiddelavhengige som er svært fysisk svekket. I forbindelse av funksjonsdeling av sykehjem og omsorgsplasser må det avsettes lokaler til formålet. Dette vil medtas i fremtidig plan for heldøgnsomsorg i Karmøy kommune. Status og utfordringer for barneverntjenesten Øremerket styrking av kommunalt barnevern For å bidra til at barn og unge som trenger bistand får det, er det kommunale barnevernet i perioden 2011 til 2015 styrket med øremerkede midler. Karmøy barnevern er styrket med til sammen 6 stillinger i perioden. I 2016 ble tjenesten styrket med en stilling. Ut fra utfordringer med økt antall akuttsaker prioriteres stillingen til saksbehandling i akuttsaker. Strukturendringer innen barnevernområdet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har satt i gang et arbeid med å endre ansvarsfordelingen mellom stat og kommune i barnevernet. Ambisjonen er et bedre barnevern der flere barn får riktig hjelp til rett tid. En endret ansvarsdeling skal blant annet bidra til å gi kommunene økt handlingsrom og sterkere insentiver til tidlig innsats, samt bidra til at valg av tiltak for det enkelte barn i større grad baseres på nærhet og bred kjennskap til barnets situasjon. Det tas sikte på at økt kommunalt ansvar for barnevernet skal prøves ut i form av forsøksvirksomhet i en del kommuner. Kunnskap fra forsøket skal bidra til gode endringsprosesser i forbindelse med en framtidig strukturreform i barnevernet. Forslag til endringer i barnevernloven må ses i sammenheng med Meld. St. 17 (2015– 2016). Trygghet og omsorg – Fosterhjem til barns beste som ble lagt fram 4. mars 2016. Et sentralt mål med meldingen er å legge grunnlaget for videreutvikling og fosterhjemsomsorgen. kvalitetsheving av Personale og arbeidsmiljø Barneverntjenesten arbeider med komplekse problemstillinger, krevende saksbehandling og forvaltningsarbeid. Arbeid med saker til nemd og rett er krevende. Mange ansatte har svært høy kompetanse og mange har videreutdanninger innen barnevernområdet. Det er likevel sårbart rekrutteringsmessig i barneverntjenesten da mange søkere og ansatte er unge og nyutdannede. Det er til enhver tid mange vikarer tilsatt pga mange permisjoner. Dette krever omfattende opplæring og veiledning. Det arbeides for å tilsette flere menn og rekruttere ansatte med lengre erfaring for å ha en større variasjon i aldersfordelingen innen personalet. Internkontroll og kvalitetsutvikling Det utføres et systematisk arbeid for å videreutvikle rutiner og prosedyrer og forbedre dokumentasjon av internkontrollarbeidet. Forvaltningsrevisjon ble gjennomført og følges opp i 2016. Tydeliggjøring av plan og mål for barnevernarbeidet vil støtte opp om endringsarbeid som er i gang for å øke forebyggende innsats og redusere antall omsorgsovertakinger. Tiltak i hjemmet / Forebyggende tiltak innen barneverntjenesten For å gi tidlig hjelp og unngå at barn plasseres i fosterhjem eller institusjon er det nødvendig med en betydelig satsing på forebyggende tiltak og lokalbaserte tiltak. Forebyggende tiltak og omsorgstiltak må kunne ses under ett. Ved å se funksjon 251 og 252 under ett vil en kunne styrke det forebyggende arbeidet for å redusere antall barn i fosterhjem og institusjon. Kommunen har interne veiledere noe som har vist seg svært verdifull både faglig og kostnadsmessig. Det er et behov for styrking av denne veiledertjenesten for å øke den forebyggende innsatsen overfor barn meldt barneverntjenesten. Målet er å styrke familienes mulighet til selv å ivareta forsvarlig omsorg for sine barn. Dette kan bidra til å hindre omsorgsplassering og flate ut veksten i barneverntiltak. Tiltaket kan derigjennom være et kostnadsreduserende tiltak. Det er en langsiktig og krevende prosess som krever omstilling i hele organisasjonen. Dersom barneverntjenesten klarer å unngå omsorgsplasseringer for 6 barn vil dette gi en årlig innsparing på 1,5 mill. kroner. Barn i omsorg På tross av en økning av budsjettet på 11,2 mill. kroner til statlige tiltak fosterhjem og institusjon er det i 2016 en kostnadsvekst som overskrider rammen. Årsakene til den sterke økning av utgiftene til barneverntiltak / omsorgstiltak de senere år er: - Økning av barn plassert i institusjon og fosterhjem over tid. I 2016 har antall nye barn plassert i institusjon og fosterhjem flatet noe ut. - Økning i antall akuttplasseringer i 2014 (6) og 2015 (19) og 2016 (8). Enhetsprisen for de statlige beredskapshjemmene er 30 000 kr/mnd per plass. Mange barn har svært lange opphold i statlige beredskapshjem på grunn av mangel på fosterhjem. - Økning i egenandeler knyttet til beredskapshjem og utgifter til kommunale fosterhjem. - Økning i egenandeler til institusjon. Kommunens sin egenandel ble i 2016 fra 65 000 til 80 000 kroner per måned. - Endret refusjonsordning i Bufetat utgjør i tillegg en merkostnad. - Antall barn i ettervern har økt de siste årene på grunn av lovendringer og økt fokus på ettervern. Det er få ungdommer som er klar for selvstendig voksenliv når de er 18 år. Dette medfører økte utgifter. - Bufetat sin omorganisering medfører at kommunen må benytter omsorgstiltak med lang geografisk avstand. Dette betyr høye reise- og oppholdsutgifter og tidsbruk for ansatte i tillegg til den menneskelige belastningen for hvert enkelt barn. Det er ikke lagt inn en økning i budsjettrammen for barnevernet for 2017. Per september 2016 er det et betydelig merforbruk i barnevernet. Selv om utviklingen gjennom året har vært forsiktig positiv, er det behov for nye tiltak om rammen skal holdes i 2017: - Arbeid med økonomistyring. Det er i gang et arbeid for å utvikle prognoseverktøy basert på brukerdata for å få bedre kontroll på forventa utgifter. - Sterk satsing på forebyggende tiltak. - Utvikle lokalbaserte familietiltak /familiesenter for å redusere antall omsorgsovertakelser (se nedenfor) - Ved å se funksjon 251 og 252 under ett vil det kunne satses på forebyggende tiltak samtidig som omsorgstiltak kan reduseres. familieveileding og Lokalbaserte tiltak – for familier med barn og ungdom Barneverntjenesten har vurdert hvilke tiltak som kan utvikles lokalt med tanke på å gi en bedre faglig oppfølging av barna og redusere antall omsorgsplasseringer. Dette vil også gi en bedre bruk av ressursene til formålet og vil være et viktig tiltak sammen med andre forebyggende tiltak for å drifte innenfor budsjettrammen. Det ønskes å utvikle og etablere lokalbaserte tiltak som et supplement og alternativ til omsorgsplassering. Dette kan utvikles som et familiesenter, i form av boliger geografisk spredt i kommunen eller det kan være ulike forebyggende tiltak gitt til barn og familier i eget hjem. Tiltaket kan være kvalitativt bedre med mindre ressursbruk. Det vurderes ikke å starte egen institusjon i kommunen da dette foreløpig er staten sitt ansvar. Det vurderes også for krevende faglig og kostnadsmessig. Målgruppen for tiltakene kan blant annet være ungdom i krise, barn med utagerende atferd, familier i krise og familier der barn utsettes for utrygge forhold og vold i hjemmet. Dette kan anslagsvis dreie seg om 10-20 familier / barn / unge i løpet av ett år. Familier i krise kan følges opp med ressursinnsats i egen bolig eller benytte kommunalt bolig der det er nødvendig for å sikre barnet mot voldsutøving. Dette kan være et godt alternativ til bruk av beredskapshjem i en del saker og kan redusere antall flyttinger for barna. Det må settes inn familieveiledere, miljøarbeidere, tilsyns arbeidere mv. Nødvendig støtte og utredning må gjøres for å vurdere omsorgssituasjonen og vurdere hvilket tiltak som er nødvendig og forsvarlig. Forsvarlig barneverntjeneste og sikring av barnets liv og helse er en forutsetning for tiltakene. Barnet, ungdommen og familien har mulighet til å medvirke i egen oppfølging. Økte kostnader til tiltaket må tas inn i form av reduserte utgifter på funksjon 252. For både barna og foreldrene vil tiltaket være mer skånsomt enn om det blir plassert i et fremmed beredskapshjem/fosterhjem. Tiltaket kan utsette en flytting, styrke medvirkning i en flytteprosess eller hindre en flytting i beredskapshjem, fosterhjem eller institusjon. Arbeidet må gjøres i samarbeid med øvrige tjenester til barn og unge som eksempel fra skole og helsetjenesten. Siste året har barneverntjenesten hatt mellom 13 og 25 saker i beredskapshjem – til en pris av kr 30.000 pr barn pr måned. Dersom bruken av beredskapshjem halveres vil det bety en årlig innsparing på 3.6 mill. kroner. I tillegg vil utgiftsveksten i antall fosterhjem reduseres med eksempelvis 5 færre nye fosterhjem og medfører reduserte utgifter med ca. 1 million kroner. Totalt vil tiltaket kunne dempe den samlede utgiftsveksten med ca. 4 til 5 mill. kroner pr år. Nøkkeltall for sektoren K13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner) Netto driftsutgifter til sosialtjenesten, per innbygger 20-66 år herav til økonomisk sosialhjelp, per innbygger 20-66 år Brutto investeringsutgifter sosialtjenesten, kr. per innb. Karmøy Karmøy K13 K13 Norge 2014 2015 2014 2015 2015 1 913 2 107 3 357 3 433 3 618 964 1 099 1 793 1 824 1 738 4 1 25 38 18 2,6 % 2,9 % .. .. 3,9 % 0,20 % 0,18 % .. .. .. 225 260 464 475 564 Nto driftsutg. barnevern, kr per innb. 0-17 år 6 179 7 243 7 321 7 616 8 371 Andel barn med undersøkelse, av antall innbyggere 0-17 år 3,6 % 4,0 % .. .. 4,5 % Andel barn med barnevernstiltak, av antall innbyggere 0-17 år 4,2 % 4,5 % .. .. 4,8 % 3,3 3,4 4,0 4,1 4,3 Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder 10,0 % 14,0 % 18,0 % 15,0 % 17,0 % Andel barn med omsorgsplan av barn under omsorg 98,0 % 99,1 % .. .. 91,8 % Andel innbyggere 20-66 år som er sosialhjelpsmottakere Andel innbyggere 20-66 år som mottar kvalifiseringsstønad Nto driftsutg. f243 tilbud til pers.m/rusproblem per innb 20-66 år Stillinger med fagutdanning per 1000 innbyggere 0-17 år Sosialtjenesten Karmøy har meget lave utgifter til sosialtjeneste. Korrigert for beregnet utgiftsbehov er netto driftsutgifter til sosialtjenesten 28 prosent lavere enn gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner (K13). Dette har først og fremst sammenheng med en vesentlig lavere andel sosialhjelpsmottakere, som ligger langt lavere enn landsgjennomsnittet. Denne situasjonen har vært stabil over tid. Lønnsutgifter per sosialshjelpsmottakere er også noe lavere enn sammenlignbare kommuner i 2015, noe som trolig skyldes økt antall mottakere i Karmøy fra 2014 til 2015. Karmøy har relativt færre deltakere i kvalifiseringsprogrammet enn sammenlignbare kommuner. Mottakere av introduksjonsstønad i andel av innbyggerne i kommunen avviker lite fra gjennomsnittet i K13. Karmøy ligger lavere enn gjennomsnittet i K13, også når det gjelder utgifter til tilbud til personer med rusproblemer. Barneverntjenesten Barneverntjenester er styrket med nye stillinger både i Karmøy og nasjonalt. Antall stillinger med fagutdanning er økt fra 2,2 per 1000 barn 0-17 år i 2010, til 3,4 i 2015. Karmøy har fortsatt en lavere dekningsgrad av slike stillinger sammenlignet med gjennomsnittet i K13. Samlet ressursbruk ligger også totalt sett noe lavere enn gjennomsnittet i K13. Karmøy bruker en større del av ressursene på tiltakskostnader for barn som er plassert av barnevernet, enn det kommunene i K13 gjør i snitt. Andelen barn med barneverntiltak har økt i hele landet det siste tiåret, men har vært stabil de siste årene. Karmøy har hatt en klart lavere andel barn med tiltak, men har hatt en økning de siste årene. Per 2015 var andelen i Karmøy 4,5 % (av barn 0-17 år), mot 4,8 % på landsbasis. Andelen barn 0-17 år som er plassert er 1,6 % både i Karmøy og i landet samlet. Karmøy har en høy andel barn med tiltak med utarbeidet plan. Andel meldinger med behandlingstid innen 7 dager, og andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder er relativt høy, og bedre enn landsgjennomsnittet. Mål og tiltak 2016 Sosialtjenesten (NAV) Introduksjonsordningen (HO21) Økonomisk sosialhjelp – flyktninger (HO22) Som følge av høyere takt i bosetting av flyktninger fra 2016 forventes det økte kostnader til introduksjonsstønad og sosialhjelp flyktninger. Det er lagt inn 4,5 mill. kroner til formålet, som må ses i sammenheng med økte inntekter fra integreringstilskudd (se sektor 9). Mål 2017: • Stille krav om aktivitetsplikt til mottakere av sosialstønad under 30 år. • Det er et mål for 2017 å få 50 deltakere inn i programmet, og at 30 prosent går ut i arbeid eller utdanning. justering i ramme på funksjon 273 Kommunale sysselsettingstiltak. Rus og psykisk helse (ROP) Opptrappingsplan rus (HO18) Er omtalt i sektor 3.2. Øvrige mål - - • Det er et mål at 60 prosent av flyktningene som går ut av introduksjonsordningen går ut i jobb eller videregående opplæring - Tilrettelagte plasser - Reduksjon varig vernet arbeid (SE15) Siste deltaker i en tidligere ordning for varig vernede arbeidsplasser er i ferd med å avslutte sitt arbeidsforhold i kommunen. Dette medfører en Planlegging av heldøgns omsorgsbolig som alternativ til sykehjemsplass for rusmiddelavhengige som er svært fysisk svekket. Tas med i plan for heldøgnsomsorg i Karmøy kommune. Bidra i revidering av boligsosial handlingsplan. Samordne og utvikle dagog aktivitetstilbudene i kommunen, inkludert TIO. Tilbudet må sees i sammenheng med aktivitetskravet som kommer som sosialmottakere under 30 år. Det er et mål å videreføre «50-lapps»-tiltaket med ukentlig tilbud til 4-5 brukere. Målrettet bruk av støttekontaktordningen. Utvikle og dokumentere tjenester på områdene lavterskeltiltak. Videreutvikle kartleggingsredskap innen boligoppfølging. Starte planlegging av framtidig lokalisering av MO senter. Flytting stilling til rus og psykisk helse (HO19) Det foreslås å omprioritere bruken av en stilling innen ROP. 1 stilling overføres til ansvar 243. Stillingen skal benyttes til å arbeide med internkontroll, kvalitetsarbeid, brukermedvirkning og brukerundersøkelser for hele virksomheten ROP. - - Barneverntjenesten - Det gjøres følgende tiltak i barneverntjenesten i budsjettet for 2017: - 1 stilling finansiert med tilskudd fra og med 2016, helårseffekt av tiltaket. Benyttes til saksbehandling i akuttsaker. - Familieveiledningsteamet blir styrket med en familieveileder. Tiltaket finansieres med intern omgjøring innen samme funksjon. - Se funksjon 251 og 252 under etter for å kunne øke satsingen på forebyggende tiltak og tiltak i hjemmet for å aktivt kunne redusere omsorgsplasseringer. - Det legges inn 3 mill. kroner i økt ramme til barneverntiltak. Midlene er lagt på funksjon 252, men se også forslag om fullmakt til å kunne se barnevernfunksjonene i sammenheng. (HO20) Se nærmere omtale av tiltak for å kunne holde budsjettrammen i omtalen av barneverntjenesten over. Øvrige mål - Overholde lovbestemt saksbehandlingstid for barn som henvises på grunn av mulig omsorgssvikt. - Utvikle og styrke det forebyggende arbeidet innen barneverntjenesten for å redusere veksten i barneverntiltak og omsorgsplasseringer. Utvikle lokalbaserte tiltak og familiesentertiltak. Utvikle et redskap for økonomistyring basert på forutsigbare prognoser på brukerdata. Utvikle organisasjonen for å optimalisere ressursutnyttelse og arbeidsflyt internt, med vekt på forsvarlige og kostnadseffektive tiltak i drift og i forhold til tiltak og oppfølging av barn. Revidering av fosterhjemsgodtgjørelse for å redusere utgiftsvekst. Boligsosialt arbeid Innlemming av rammetilskudd I statsbudsjettet er det en del tilskudd på det boligsosiale området som innlemmes i rammetilskuddet. Karmøy kommune har hatt god uttelling i ordningen, og kommunen vil få mindre penger når dette fordeles per innbygger. Dette utgjør om lag 0,2 mill. kroner i lavere ramme på funksjon 283 Bistand til etablering/opprettholdelse av egen bolig. Boligrådgiver (TE13) Kommunen har gjennom en 2-årsperiode mottatt tilskuddsmidler fra Husbanken til finansiering av en stilling ved boligkontoret. Tilskuddet utgår etter 2016. Det er fortsatt stort behov for stillingen for å kunne utøve tilfredsstillende service overfor brukere av boligkontoret, innen området som for eksempel startlån og tilskuddsordninger. Det foreslås derfor å videreføre stillingen gjennom å omdisponere en ledig vaktmesterhjemmel (se tiltak TE11).
© Copyright 2024