Statsbudsjettet for 2017

Ressurshefte 3/2017
Statsbudsjettet for 2017
– Utdanningsforbundets innspill og argumentasjon
Innhold
1. Innledning
3
2. Om statsbudsjettet
4
3. Innspill til regjeringens 1. budsjettkonferanse
5
4. Kommuneproposisjon og revidert nasjonalbudsjett
9
5. Framleggelse av statsbudsjettet for 2017
13
5.1. Høringsinnspill til Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
19
5.2. Høringsinnspill til Familie- og kulturkomiteen
21
6. Vedtatt budsjett for 2017
23
Statsbudsjettet for 2017
– Utdanningsforbundets innspill og argumentasjon
Utarbeidet av Eirik Lund, Nicolai Stensig og Osmund Gard Skjeggestad
i seksjon samfunn og analyse, mars 2017
Denne publikasjonen er utarbeidet i seksjon for samfunn og
analyse i avdeling for profesjonspolitikk.
Publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og
verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets
politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.
Foto: BananaStock, Tom Egil Jensen
Utgiver: Utdanningsforbundet
Postboks 9191 Grønland,
0134 Oslo
Tlf. 24 14 20 00
[email protected]
1. Innledning
De overordnede prinsippene for den statlige finansieringen av de kommunale velferdsoppgavene, betyr at påvirkningsarbeid overfor kommuneadministrasjonen og lokalpolitikere om
prioriteringen av økonomiske ressurser er en sentral oppgave for lokale tillitsvalgte.
Hovedavtalen § 3–1, regulerer blant annet arbeidsgivers
og tillitsvalgtes gjensidige ansvar for å samarbeide om
budsjetter og langtidsplaner, samt regnskap og
oppfølging av resultater. For at tillitsvalgte skal få en reell
mulighet til påvirkning og medbestemmelse må de bli
involvert i prosessene så tidlig som mulig, før
beslutninger skal tas. Samarbeid om organisering av
budsjettprosessen er av stor betydning for tillitsvalgtes
mulighet for medvirkning og påvirkning.
Utdanningsforbundets arbeid
Dette ressursheftet synliggjør Utdanningsforbundets
innspill og argumentasjon ved sentrale milepæler i
forbindelse med utarbeidelse og behandling av
statsbudsjettet. Dette er for eksempel innspill til budsjettkonferanser, kommuneproposisjonen og høringsinnspill i
forbindelse med Stortingets behandling og vedtak av
statsbudsjettet. Innspillene er gitt dels gjennom Unio, og
dels gjennom skriftlige innspill og deltakelse ved egne
høringer i fagkomiteene som har kommuneøkonomien og
utdanningssektoren under sine ansvarsområder.
Påvirkningsarbeid gjennom hele året
Lokalt påvirkningsarbeid
Det er ikke entydig hvilke argumenter tillitsvalgte skal
bruke i det lokale påvirkningsarbeidet med hensyn til
økonomiske prioriteringer. Innenfor det nasjonale
rammeverket som skal legge til rette for likeverdighet i
opplæringstilbudet, har barnehagene og skolene i hver
enkelt kommune sine særegne problemstillinger. Samtidig
er det av betydning dersom Utdanningsforbundet er
gjenkjennbare i argumentasjonen om hvorfor utdanning
skal prioriteres. Dette tilsier at argumentasjon som
brukes på sentralt nivå overfor stortingspolitikere også
må være utgangspunkt for påvirkningsarbeidet i den
lokale konteksten.
Kommunebudsjettene vedtas vanligvis i desember, men
budsjettprosessen foregår hele året. Det er også vanlig at
det gjøres budsjettjusteringer under behandling av
kommunenes tertialrapportering, hvor økonomisk og
driftsmessig status gjøres opp. Med utgangspunkt i
prioriteringene og argumentene som fremkommer i disse
dokumentene, må du som tillitsvalgt utvikle egne
strategier og argumenter i det lokale påvirkningsarbeidet. Dette påvirkningsarbeidet bør foregå gjennom
hele året og bør bygge opp under arbeidet med neste års
budsjettbehandling. Det er også aktuelt å revidere
argumentasjonen i tråd med viktige endringer i revidert
nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen for neste år
som legges frem og behandles på stortinget i mai/juni.*
*Se også Utdanningsforbundets Ressurshefte 1/2016:
Budsjettinnflytelse og analyse av ressursbruk – tillitsvalgtes
arbeid med kommunebudsjettene
Utdanningsforbundet3
2. Om Statsbudsjettet
Statsbudsjettet er det viktigste instrumentet for å presentere regjeringens samlede politikk.
Budsjettet innledes med avsnitt som beskriver regjeringens generelle økonomiske politikk, og de
viktigste satsingsområdene og endringene i tidligere satsinger. Den såkalte profilen i budsjettet
er en betegnelse på summen av endringer som er gjort – for eksempel at det er satset langt mer
på skole, forsvar, eller liknende.
Budsjettarbeidet starter i november
Budsjettet legges fram for Stortinget
Finansdepartementet starter budsjettarbeidet i
november, det vil si et drøyt år før budsjettet skal ta til
å gjelde. Det gjøres anslag for statens inntekter basert
på skatteinngang og makroøkonomiske anslag. I januar
sender fagdepartementene inn et konsekvensjustert
budsjett som tar utgangspunkt i inneværende års
budsjett hvor driftsposter, låneposter og inntektsposter
i hovedsak skal videreføres reelt. Tidsbegrensede
aktiviteter kan medføre reduksjoner mens bindinger,
vedtatte reformer og så videre, kan medføre økninger.
Utfra dette foreslås det utgiftsrammer som Finansdepartementets embetsverk forhandler direkte om med
fagdepartementenes embetsverk. Fagdepartementene må
innen ca. 25. januar sende inn justeringsmaterialet og
forslag til nye tiltak og utgifter.
I ukene som følger oppsummerer
Finansdepartementet det
man har blitt enig om i
endelige budsjettdokumenter. Disse legges
fram for Stortinget i oktober.
Regjeringen kan likevel
komme med tilleggsforslag
også etter dette, helt fram til 10.
november. Dette gjøres normalt
ved regjeringsskifte, siden det er
forrige regjering som har
utarbeidet budsjettet, og det
gjøres dersom man får helt vesentlig ny informasjon som
krever budsjettgrep.
I mars har regjeringen sin første budsjettkonferanse. Her
presenterer finansministeren de foreslåtte utgifts- og
inntektsrammene for hver enkelt statsråd. Regjeringspartienes parlamentariske ledere og deres fraksjonsledere i Stortingets finanskomité er også til stede.
Finansdepartementet arbeider videre med budsjettpostene gjennom sommeren, og legger dette fram for
regjeringens andre budsjettkonferanse, som foregår i
nest siste uken i august. Her behandles både profilpotten
og det endelige budsjettet som helhet. Dette er siste
sjanse for statsrådene til å få gjennomslag for
påplussinger, eller hindre kutt i sitt budsjett. Regjeringspartienes parlamentariske ledere og fraksjonsledere i
finanskomiteen er med også her. Igjen leder
statsministeren denne siste og hardeste budsjettforhandlingen i regjeringen.
Om våren det påfølgende året blir det utarbeidet et
revidert statsbudsjett der Stortinget og regjeringen
foretar endringer i budsjettet ut fra utviklingen i den
økonomiske og politiske situasjonen.
Budsjettkonferanser i mars og august
4Utdanningsforbundet
Revidert budsjett
Innspill fra Utdanningsforbundet og Unio
Utdanningsforbundet har før budsjettforhandlingene gitt
høringsuttalelser til Stortinget.
Innspillene er gitt dels gjennom Unio
og dels gjennom skriftlige innspill og
deltakelse ved egne høringer i
fagkomiteene som har kommuneøkonomien og utdanningssektoren
under sine ansvarsområder.
Det er Unio som deltar i høringen i
finanskomiteen og kommunal-, og
forvaltningskomiteen.
Utdanningsforbundet og de øvrige
medlemsforbundene leverer sine
innspill til Unio, som deretter utarbeider skriftlige
høringsinnspill på vegne av et samlet Unio. Innspillene er
publisert som «Unios kommentarer til Solbergregjeringens forslag til statsbudsjett for 2017» i Unios
notatserie 9/2016.
3. Innspill til regjeringens 1. budsjettkonferanse
xx. januar 2016
Unios innspill til regjeringen Solberg i forkant av
2017-budsjettet
Barnehager
Barnehagen er pålagt å ha et omfattende pedagogisk innhold i lov og rammeplan.
Utfordringen i sektoren er særlig knyttet til de store kvalitetsforskjellene mellom kommunene
og mellom barnehagene i kommunen og manglende muligheter for å få gjennomført og
videreutviklet dette innholdet.
Unio mener det viktigste virkemiddelet for å styrke kvaliteten i barnehagen er å lovfeste
normer for bemanning, både den samlede bemanningen og andel ansatte med
barnehagelærerkompetanse. Utviklingen av andel barnehagelærere har de siste årene vist en
positiv tendens, jf. figur x under. Med unntak av Oslo og noen kommuner i Rogaland er det
allerede nok barnehagelærere til å kunne innføre en lovbestemmelse som sikrer at 50 pst. av
de ansatte har barnehagelærerutdanning.
Figur x: Utvikling i andel barnehagelærere, 2008-2014
Andel barnehagelærere
36,0%
34,0%
32,0%
-
�
30,0%
28,0%
-Andel
barnehage lærere
26,0%
24,0%
22,0%
20,0%
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Økt satsing på kompetanse i barnehagene
Unio støtter regjeringen i synet på at de ansatte er barnehagens viktigste ressurs, og at god
kvalitet i barnehagen er avhengig av deres kompetanse. Betydningen av barnehagens
personale, ble også sterkt vektlagt av OECDs rapport Early Childhood Education og Care
Policy Norway i 2015. Unio mener at det viktigste enkelttiltaket for å øke kvaliteten i
barnehagesektoren er å rekruttere flere barnehagelærere til barnehagene.
Utdanningsforbundet 5
Regjeringen har i sin politiske plattform uttrykt at den vil innføre en bemanningsnorm innen
2020. Det er av sentral betydning at et vedtak om en slik norm ikke trekker ut i tid. Unio vil
understreke betydningen av at dette tiltaket må være en integrert del av en helhetlig og
tiltaksrettet kompetansestrategi. Det var positivt at regjeringen for 2016-budsjettet opprinnelig
bevilget 440 mill. kr til kompetanse og kvalitet. Unio mener at midler til kompetanse også i
2017-budsjettet bør være i denne størrelsesordenen for å øke kompetansen i barnehagene.
Med noen få unntak er det allerede nok barnehagelærere til å kunne innføre et krav om at 50
pst. av de ansatte i barnehagene er barnehagelærere. Effekten på offentlige budsjetter av et
slikt krav vil dermed i hovedsak være økte personalkostnader i barnehagene i form av høyere
lønn. Unio har beregnet økte lønnskostnader til om lag 400 mill. kr dersom 50 pst. av de
ansatte i sektoren er barnehagelærere.
Likeverdig barnehagetilbud
Unio viser til regjeringens endringer i finansieringen av private barnehager i 2015. Flere
sentrale aktører i barnehagesektoren har over tid pekt på de uheldige konsekvensene som
ligger i finansieringsordningen av de private barnehagene.
Det er et grunnleggende prinsipp at alle skal ha tilgang til tjenester av like god kvalitet og at
tjenestene skal være tilpasset den enkeltes behov. Dette prinsippet er det bred politisk
oppslutning om. At regjeringen valgte å videreføre ordningen med at de private barnehagene
mottar tilskudd fra kommunen, basert på de kommunale barnehagenes ressursbruk betyr i
praksis at regjeringen viderefører de allerede betydelige forskjellene i tilskudd mellom
kommunene. Tall for 2015 viser at tilskudd per barn i barnehage varierer fra under 150 000 kr
til over 225 000 kr per plass.
Disse forskjellene blir reflektert i store variasjoner i bemanningstettheten mellom private
barnehager i ulike kommuner. Tall fra SSB viser at i noen kommuner er det under 4,5 barn per
årsverk til basisvirksomhet, mens det i andre er nesten 7 barn per årsverk til basisvirksomhet.
Koblingen mellom kommunens kostnader i egne barnehager og tilskuddet til private
barnehager gir et kraftig incitament til innsparing i kommunale barnehager. En krone mindre
brukt i egne barnehager er også en krone mindre i tilskudd til private barnehager.
Den relativt svake pedagognormen, som det kan bli gitt dispensasjon for, er det eneste
kvantitative kvalitetskravet som bidrar til et likeverdig tilbud over hele landet. Det er ingen
nasjonale krav til bemanningstetthet og gruppestørrelse som kan regulere de store forskjellene
mellom barnehager og gi et likeverdig kvalitetsnivå på barnehager over hele landet.
Tilskuddsordningen gir også svært begrensede muligheter til å stille krav om lønns- og
arbeidsvilkår for de ansatte.
Unio viser til reguleringen av private skoler, der lærere i følge privatskoleloven har krav på
likeverdige lønn- og arbeidsvilkår som lærere i offentlige skoler. Dette prinsippet må gjelde
også for barnehagelærere.
Grunnskole og videregående utdanning
Unio vil understreke retten elevene gjennom opplæringsloven har til tilpasset opplæring og
tidlig innsats. Disse sentrale rettighetene kan kun oppnås dersom det er tilstrekkelig med
lærerressurser til å tilby bedre og tettere oppfølging av den enkelte elev, både faglig og sosialt.
Utdanningsforbundet 6
Regjeringen har slått fast at læreren er skolens viktigste ressurs og lanserte høsten 2014
Lærerløftet som inneholder tiltak for å satse på lærerne og på lærerkompetanse. Lærerløftet
inneholder viktige tiltak, men Unio vil både understreke behovet for supplerende tiltak for å
rekruttere og beholde lærere fremover, samtidig som kommunene må følges tett opp for å
bidra til at tiltak gjennomføres i tråd med intensjonene.
Unio vil i denne sammenheng særlig peke på at regjeringen, gjennom skjerpede
kompetansekrav for undervisning har skapt et betydelig behov for ekstra bevilgninger til
etterutdanning.
Klassestørrelse og tidlig innsats
Unio viser til at regjeringen i Sundvolden-plattformen særlig framhever tidlig innsats som
nøkkelen til mestring og økt læringsutbytte. Satsingene som pågår knyttet til økt lærertetthet
på både 1.-4.trinn og ungdomstrinnet er positive i denne sammenheng.
Bedre og tettere oppfølging av den enkelte elev, både faglig og sosialt, krever god
lærerdekning, og at disse er godt kvalifiserte. Økt lærertetthet er dermed av avgjørende
betydning for å redusere størrelsen på klassene. Det er en betydelig svakhet at det ikke
innhentes løpende statistikk for klassestørrelse i Norge. Den politiske diskusjonen er basert på
beregnede gjennomsnittstall for forholdet mellom antall elever og lærere, ikke den faktiske
størrelsen på klassene/gruppene. Utdanningsforbundets medlemmer rapporterer imidlertid om
stadig økning i klassestørrelsene og hverdager med over 30 elever i klassene.
Unio vil i denne sammenheng peke på at OECD i sin Education at a Glance rapport fra 2015,
understreket betydningen klassestørrelse har for læringsmiljøet. OECD pekte særlig på at
store klasser i betydelig grad fører til redusert tid til undervisning og læring og mer tid til
administrasjon og med å holde orden i klasserommet. De peker på at en ekstra elev i en
gjennomsnittlig klassestørrelse innebærer 0,5 prosentpoengs redusert tid til
undervisningsrelatert arbeid.
Det pågående tiltaket for økt lærertetthet på ungdomstrinnet viser positive resultater, blant
annet med reduksjon i spesialundervisning. Den tilmålte perioden for dette tiltaket ender etter
at fireårsperioden er ferdig etter skoleåret 2016/17. Høsten 2015 startet også tiltaket for økt
lærertetthet på 1.-4 trinn.
Unio vil understreke behovet for å se disse satsingene i sammenheng med bestemmelsen i
opplæringsloven § 1-3 om tilpasset opplæring og tidlig innsats. Det blir derfor særlig viktig at
midlene for økt lærertetthet på ungdomstrinnet (om lag 400 mill. kr årlig) og 1.-4. trinn (om
lag 440 mill. kr) videreføres og at disse tiltakene er starten på en lovfesting av norm for
lærertetthet i hele grunnskolen.
Kompetanseløft for yrkesfaglærere og flere læreplasser
Fylkeskommunene bruker i gjennomsnitt 147 000 kr per elev på å drifte videregående
opplæring. Det er i underkant av 200 000 elever i videregående skole. Om lag 60 pst. av disse
går på studieforberedende og om lag 40 pst. på yrkesfag. Unio vil særlig peke på utfordringen
med elever som ikke får læreplass. Av 28.000 søkere til læreplass i 2015 fikk 19.000 elever
plass. Det betyr at kun 68 prosent av søkerne fikk læreplass.
Unio ser positivt på regjeringens yrkesfagløft og at det i budsjettet for 2106 ble satt av 20
millioner kroner til videreutdanning av yrkesfaglærere. Dette har Utdanningsforbundet over
Utdanningsforbundet 7
tid pekt på behovet for, og forventer at dette er starten på en langvarig satsing på
yrkesfaglærerne.
Regjeringen økte også lærlingtilskuddet til fylkeskommunene med 50 millioner kroner i 2016.
Unio mener det er feil prioritering å øke lærlingtilskuddet til lærebedriftene dersom en ønsker
å bedre resultatene og gjennomstrømmingen i yrkesfagene. Det finnes lite forskning som viser
at høyere lærlingtilskudd vil øke antall læreplasser vesentlig. Det er få andre land i verden
hvor yrkesopplæring i arbeidslivet blir subsidiert så høyt som i Norge. Det er mye viktigere å
utvikle ordninger hvor alle arbeidsgivere er med og betaler for den opplæringen som bare et
mindretall av virksomhetene bidrar til.
Unio mener at midlene som i inneværende budsjettår er satt av til økning av lærlingtilskuddet,
bør brukes til å legge til rette for at elever som ikke får læreplass etter Vg2, får rett til et toårig
praksisbasert opplæringsløp i skolens regi. Denne retten skal ikke omfatte «mer av det
samme». En slik rett vil kunne sikre elevene et langt bedre grunnlag for en yrkesrettet
opplæring, så praksisnært som mulig. Det vil være helt nødvendig at et slikt tiltak følges opp
med tiltak som partnerskapskontrakter og praksisperioder i bedrifter eller virksomheter.
Utdanningsforbundet 8
4. Kommuneproposisjon og revidert
nasjonalbudsjett
Fylkesinfo
11/2016
Vår dato
03.06.2016
Avdeling
Seksjon for samfunn og analyse
Vår referanse
16/00851-3
Vår saksbehandler
Osmund Skjeggestad
Arkivkode
Mottaker
Informasjon om revidert nasjonalbudsjett 2016 og
Kommuneproposisjonen 2017
Regjeringen la, 11.05.2016, frem revidert nasjonalbudsjett for 2016 og
Kommuneproposisjonen for 2017.
Revidert nasjonalbudsjett omfatter hovedtall for norsk økonomi, samt regjeringens
omtale av gjennomføringen av den økonomiske politikken. Kommuneproposisjonen
for 2017 er en presentasjon av regjeringens politikk overfor kommunene og det
økonomiske opplegget for kommunesektoren for det kommende året.
Stortinget behandler revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen i slutten av
juni.
Kommuneøkonomien i 2016 og 2017
Regjeringen viser til at kommuneøkonomien for 2016 er noe bedre enn tidligere
anslått. Skatteinngangen estimeres til å bli 0,7 milliarder høyere enn antatt i
statsbudsjettet for 2016. Lønnsveksten estimeres til 2,4 prosent, noe som er 0,3
prosentpoeng lavere enn antatt i statsbudsjettet. Dette blir delvis oppveid av at
prisveksten estimeres høyere enn tidligere antatt. I tillegg foreslår regjeringen ulike
tilleggsbevilgninger i revidert nasjonalbudsjett som trekker inntekstveksten opp med
0,6 milliarder kroner.
Regjeringen foreslår også 250 millioner kroner til ekstraordinært vedlikehold til
kommunene på Sørlandet og Vestlandet.
For 2017 legger regjeringen opp til en vekst i kommunenes frie inntekter på 3,75 – 4
milliarder kroner. Dette er en realvekst i frie inntekter på 1,1 til 1,2 prosent. Denne
veksten skal bl.a. dekke økte kostnader i kommunene på grunn av demografiske
endringer og økte pensjonskostnader, estimert til om lag 3 milliarder kroner. I tillegg
har regjeringen en satsing på 300 millioner kroner til rusomsorgen i kommunene, som
dekkes innenfor rammene av de frie inntektene.
Regjeringen mener at det er et betydelig effektiviseringspotensiale i kommunene, og
henviser i denne sammenhengen til Produktivitetskommisjonen. Kommisjonen anslår
effektiviseringspotensialet til 15 prosent for kommunene samlet innenfor sektorene
barnehage, skole og pleie og omsorg, dersom alle kommuner blir like effektive som
den mest effektive av sammenliknbare kommuner. Regjeringen peker videre på at en
årlig effektivisering på 0,5 prosent vil frigjøre 1,2 milliarder kroner.
Utdanningsforbundet 9
2
I sitt brev i mai 2016 til Finanskomiteen og Kommunal- og forvaltningskomiteen om
RNB og Kommuneproposisjonen, advarte UNIO mot å legge en eventuell
effektiviseringsgevinst inn som kutt i rammetilskuddet til kommunene.
Kommunereformen og inntektssystemet
I kommuneproposisjonen for 2017 legger regjeringen fram forslag til nytt
inntektssystem for kommunene. Forslagene må sees i sammenheng med den pågående
kommunereformen. Utdanningsforbundet har tidligere pekt på at regjeringen bruker
inntektssystemet for å presse gjennom kommunesammenslåinger. Dette gjøres ved å
forverre de økonomiske rammevilkårene til kommuner som velger å forbli små.
Utdanningsforbundets viktigste innvending i høringen om nytt inntektssystem, var at
endringene inntektssystemet i alt for liten grad tar hensyn til at dets viktigste oppgave
er å bidra til mer rettferdig fordeling ved å utjevne de økonomiske forutsetningene
mellom kommunene. Denne utjevningen skal legge til rette for at kommunene kan
tilby innbyggerne et likeverdig tjenestetilbud. Kommunenes mulighet til å gi et
likeverdig tjenestetilbud, er nesten ikke vurdert eller omtalt i kommuneproposisjonen.
Tilleggsbevilgninger og omdisponeringer i utdanningssektoren
Under følger en beskrivelse av de mest sentrale tilleggsbevilgningene og
omdisponeringene innenfor grunnskoleopplæring og barnehage i revidert
nasjonalbudsjett 2016.
Gratis kjernetid i barnehage for 2- og 3 åringer som er innvilget opphold i Norge, men
som fortsatt bor i asylmottak.
Regjeringen foreslår at det legges til rette for at kommunene fra barnehageåret 20162017 kan tilby gratis kjernetid i barnehage til 2- og 3 åringer som har fått opphold i
Norge, men som fortsatt bor i asylmottak. Ordningen innrettes på samme måte som
den nylig innførte nasjonale ordningen med et tilbud om 20 timer gratis oppholdstid pr.
uke for treåringer fra lavinntektsfamilier. Regjeringens begrunnelse for at 4- og 5
åringer ikke omfattes av ordningen, er at disse allerede er sikret ordinært
barnehagetilbud gjennom vertskommunetilskuddet. Tilskuddet til gratis kjernetid er en
del av en total omdisponering fra post 21 for spesielle driftsutgifter på totalt 8,8
millioner kroner.
Utdanningsforbundet mener dette er et positivt tiltak for to- og treåringer som nå får
mulighet til å gå i barnehage. Utdanningsforbundet mener likevel at retten til
barnehageplass må gjelde uavhengig av oppholdsstatus, slik som retten til
grunnopplæring i skolen for disse barna.
Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge
Regjeringen foreslår en oppjustering av dette tilskuddet på 1,3 millioner kroner. Dette
skyldes et merbehov til grunnskoleopplæring på 52 millioner kroner og et
mindrebehov til videregående opplæring på 50,7 millioner kroner.
Utdanningsforbundet 10
3
Utdanningsforbundet er opptatt av at opplæringstilbudet for barn og unge som søker
opphold i Norge må følges nøye for å sikre at tilskuddene dimensjoneres og innrettes
slik at kommunene settes i stand til å opprettholde og ivareta et godt opplæringstilbud
for alle elever.
Tilskudd rettet mot permitterte og oppsagte lærlinger
Regjeringen foreslår et tilskudd på 15 millioner kroner for å styrke fylkeskommunenes
kapasitet til å tilby fullføring av fagbrev for permitterte og oppsagte lærlinger. Dette er
et ledd i regjeringens arbeid med å styrke innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling i
områder berørt av lavere oljepris. Tilskuddet øremerkes tilbud om fullføring av
fagbrev gjennom Vg3, og fylkeskommunene vil bli prioritert ut fra behov. Dette betyr
at midlene skal tildeles fylker hvor ledigheten har økt mest. Arbeidsledigheten har økt
betydelig i fylker med tilknytning til oljenæringen.
Videreutdanning for lærere – Kompetanse for kvalitet
Over 10 000 lærere har søkt om videreutdanning innenfor strategien Kompetanse for
kvalitet i 2016. Skoleeier har godkjent 6 635 søknader, av disse er 4 419 søknader i de
prioriterte fagene engelsk, matematikk og norsk. Regjeringen foreslår å øke antall
studieplasser med 300 slik at om lag 5 600 lærere får tilbud om videreutdanning i
studieåret 2016-17. Kostnaden for dette er estimert til 40 millioner kroner.
Regjeringen viser samtidig til at utgiftene til å finansiere de nåværende studieplassene
er 80 mill. kroner lavere enn antatt. I praksis betyr dette at rammen til kompetanse for
kvalitet blir om lag 40 millioner kroner lavere begrunnet med lavere utgifter til å
finansiere studieplasser.
Omprioritering for kunnskapsbasert omstilling på Sør- og Vestlandet
Det er et mindrebehov for stipender til ansatte i undervisningsstillinger uten godkjent
lærerutdanning. Regjeringen foreslår å omdisponere deler av disse stipendmidlene, på
til sammen 40,8 millioner kroner, til tiltak for å avhjelpe ledighet på Sør- og
Vestlandet. Deler av disse midlene går til studieplasser til praktisk pedagogisk
utdanning (PPU) ved institusjoner på Vestlandet.
Det er mange ansatte i undervisningsstillinger som ikke har godkjent pedagogisk
kompetanse. Derfor burde det være et stort behov for ordningen. Utdanningsforbundet
mener derfor at regjeringen bør se på årsakene til dette mindrebehovet.
Utover dette foreslår regjeringen, i RNB, en bevilgning på 2 millioner kroner til
utvikling av kompletterende utdanning for flyktninger og andre grupper med fullført
utenlandsk utdanning og/eller arbeidserfaring innenfor realfags- og
teknologiutdanninger. Kunnskapsdepartementet har i 2016 også tildelt midler til
kompletterende utdanning for å oppnå formell kompetanse som lærer og sykepleier for
disse gruppene.
Utdanningsforbundet 11
4
Tilskudd til økt lærertetthet
Den fireårige ordningen med økt lærertetthet på ungdomstrinnet startet skoleåret
2013 – 14 og løper ut skoleåret 2016 –17. Tilskuddet går til kommuner som skoleåret
2011–12 hadde en gjennomsnittlig gruppestørrelse på over 20 elever per lærer i
ordinær undervisning på ungdomstrinnet, og grunnskolepoeng under gjennomsnittet
for landet.
Kunnskapsdepartementet har bedt Utdanningsdirektoratet utlyse et forskningsoppdrag
som evaluerer effekten av å tildele ekstra midler til økt lærertetthet på 8.-10. trinn.
Evalueringen er forventet å være ferdig i løpet av 2017.
Utdanningsforbundet mener det er positivt at Kunnskapsdepartementet initierer dette
forskningsprosjektet som en oppfølging av satsingen på lærertetthet på
ungdomstrinnet. Når effekten på elevenes læringsutbytte skal vurderes, må dette ses i
lys av skolens brede samfunnsmandat. Derfor er det helt sentralt at begrepet
læringsutbytte drøftes på flere nivå i det videre arbeidet. Utdanningsforbundet
understreker betydningen av at det sterke fokuset på resultatkvalitet ikke må
overskygge andre dimensjoner og mål på kvalitet i skolen.
Behandling i Stortinget
Samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ble, 30.
mai 2016, enige om en rekke mindre justeringer til regjeringens forslag til revidert
nasjonalbudsjett. I alt flytter avtalen på 400 millioner kroner. På Utdanningsområdet er
det enighet om en rekke mindre endringer.
Det er bevilget midler til fortsatt drift av Sameskolen i Hattfjelldal i ett skoleår. Dette i
påvente av alternativ organisering.
Samarbeidspartiene er også enige om en økning av lærlingtilskuddet med 2500 kroner
for lærlingkontrakter inngått etter 1. juli.
De er også enighet om å øke antall plasser i høyere utdanning. Antallet plasser økes
med om lag 500 hvorav 200 forbeholdes Sør- og Vestlandet, 200 plasser forbeholdes
IKT og helsefag og 70 plasser til lærerutdanningen i Oslo.
Bjørg Unstad
seksjonsleder
Osmund Skjeggestad
seniorrådgiver
Utdanningsforbundet 12
5. Framleggelse av statsbudsjettet for 2017
Fylkesinfo
21/2016
Vår dato
12.10.2016
Avdeling
Seksjon for forhandling
Vår referanse
15/02214-8
Vår saksbehandler
Eirik Lund
Arkivkode
61
Mottaker
Statsbudsjettet 2017
Regjeringen Solberg la 6. oktober fram forslag til statsbudsjett for 2017 og melding om
nasjonalbudsjettet 2016. En endelig, og mer detaljert framstilling av det vedtatte
statsbudsjettet vil bli presentert i en fylkesinfo i januar 2017.
Både direkte og gjennom Unio avgir Utdanningsforbundet høringsuttalelser til
komiteene på Stortinget som har kommuneøkonomien og utdanningssektoren under
sine ansvarsområder. Oppsummert er Utdanningsforbundets overordnede kommentarer
til budsjettet:
-
Økte kostnader til pensjon, demografi og nye satsinger legger beslag på det
aller meste av regjeringens foreslåtte økning i de frie inntektene til kommunene
-
Personalets kompetanse er den klart viktigste kvalitetsfaktoren i barnehagen.
Forslaget om bemanningsnorm, må følges av en norm om 50 pst.
barnehagelærere
-
Regjeringen foreslår å bruke 360 mill. kr på tidlig innsats skoleåret 2017/18.
De varsler også en lovendring som skal sikre tidlig innsats. Midlene som er
bevilget til tidlig innsats, skal fordeles gjennom rammetilskuddet.
Utdanningsforbundet mener at lovendringene som skal komme i kjølvannet av
satsingen på tidlig innsats, må innrettes slik at det faktisk fører til økt
lærertetthet
-
Utdanningsforbundet er positiv til at regjeringen nå foreslår en økning i
budsjettet som et tiltak for å heve kvaliteten til fagskolen.
-
Omleggingen til femårige grunnskolelærerutdanninger på mastergradsnivå i
2017 medfører høyere krav for fagmiljø og studenter. Utdanningsforbundet er
derfor positive til at satsingen på grunnskolelærerutdanning forsterkes med 150
mill. kr i 2017. Samtidig stiller vi spørsmål ved om dette er tilstrekkelig for å
innfri kvalitetskravene ved innføring av en fem-årig mastergradsutdanning.
Kommuneopplegget for 2017
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet en økning på 4,1 mrd. kr i de frie inntektene til
kommunene. Dette er midler som gis gjennom rammetilskuddet.
På grunn av befolkningsvekst og endringer i befolkningssammensetningen har
kommunene økte kostnader. Disse er i 2017 estimert til 2,1 mrd. kr. I tillegg har
kommunene økte pensjonsutgifter som anslås til 900 mill. kr. Disse kostnadene skal
dekkes av økningen i de frie inntektene.
Utdanningsforbundet 13
Regjeringen har også lagt inn en rekke føringer i sitt forslag til statsbudsjett. Dette er
satsinger som regjeringen forventer at kommunens skal gjennomføre, men regjeringen
har valgt å ikke øremerke tilskuddene. For 2017 gjelder dette følgende satsinger:
Vedlikehold av fylkesveier
Tidlig innsats i grunnskolen
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
Rusomsorg
Økt satsing skolehelse og helsestasjon
0,2 mrd. kr
0,15 mrd. kr
0,1 mrd. kr
0,3 mrd. kr
0,05 mrd. kr
I tillegg til disse satsingene må kommunene betale mer for ressurskrevende brukere av
helse- omsorgstjenester, som er kostnadsberegnet til om lag 330 mill. kr. I sum betyr
dette at kommunene reelt sett ikke får økt det økonomiske handlingsrommet i 2017.
Utover dette kommer tiltakspakken for Vestlandet på 650 mill. kr, som blant annet skal
gå til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg. I 2017 gjennomføres
det også flere endringer i kommunens inntektssystem. Dette betyr at det vil skje en
relativt betydelig omfordeling av midler mellom ulike kommuner.
Barnehage og grunnopplæring
Innføring av bemanningsnorm
Regjeringen varsler i statsbudsjettet at de vil sende et forslag om bemanningsnorm i
barnehagene på høring våren 2017. Dette forslaget vil ikke inneholde noen krav om 50
pst. barnehagelærere, slik som Utdanningsforbundet ønsker. Bemanningsnormen vil
trolig baseres på forslaget i NOU 2012:1 Til barnas beste. Der foreslo Øie-utvalget en
norm på én voksen per tre barn under tre år og én voksen per seks barn når barna er
over tre år.
Omlegging av tilskudd for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i
førskolealder
I Meld. St. 19 (2015– 2016) Tid for lek og læring – Bedre innhold i barnehagen,
foreslår regjeringen å legge om tilskuddsordningen for å bedre språkforståelsen blant
minoritetsspråklige barn i førskolealder. I statsbudsjettet er disse endringsforslagene
konkretisert ved at regjeringen endrer kriteriene for tildeling av tilskudd. I dag blir
tilskuddet tildelt med et likt beløp per minoritetsspråklige barn i ordinær barnehage.
Regjeringen foreslår å innføre to nye kriterier, både at minst ti prosent av
barnehagebarna i kommunen må være definert som minoritetsspråklige og at disse må
utgjøre minst 50 barn. Dette vil medføre at kommuner med mange minoritetsspråklige
barn vil få noe mer i tilskudd, mens kommuner med relativt få minoritetsspråklige barn
vil få noe mindre.
Tiltak for å fremme kvaliteten i barnehagene
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 400 mill. kr å fremme kvaliteten i barnehagene,
dette inkluderer blant annet kompetansemidler. Dette beløpet er reelt om lag uendret
fra i fjor. Regjeringen vurderer å prioritere en større del av kompetansemidlene til
videreutdanning og utvikling av spisskompetanse for barnehagelærere. Høsten 2016
ble det satt i gang nye videreutdanningstilbud for barnehagelærere, og i 2017 foreslår
regjeringa å utvide tilbudet ved å opprette flere studieplasser.
Utdanningsforbundet 14
Regjeringen foreslår også å styrke barnehagelærerutdanningen ved å bevilge midler til
flere studieplasser i praksisveiledning for praksislærere som skal følge opp studenter.
Da den samlede bevilgningen på posten ikke er økt, må andre satsinger eventuelt
prioriteres ned. Det framgår ikke tydelig av budsjettet hvilke satsinger dette gjelder.
Styrking av barnehageforskning
Regjeringen foreslår økt satsing på forskning på barnehageområdet ved å finansiere ett
eller to nye forskningsmiljøer på dette området med 10 mill. kr årlig i en femårsperiode. Midlene skal administreres av Forskningsrådet.
Foreldrebetaling i barnehage
Regjeringen foreslår å øke maksimalprisen for en ordinær heldagsplass til 2730 kroner
per måned. Justert for lønns- og prisvekst er dette reelt uendret fra 2016.
Reduserte bevilgninger til lærertetthet
Totalt sett innebærer statsbudsjettet en reell nedgang i midler til lærertetthet på om lag
170 millioner kroner i 2017. Over en periode på 4 år har øremerkede midler på om lag
2,2 mrd. kr blitt bevilget til utvalgte kommuner for å styrke lærertettheten på
ungdomstrinnet og 1.- 4. trinn.
Den fireårige satsingen på økt lærertetthet gjennom statlig finansiering av 600
lærerstillinger på ungdomstrinnet, avvikles i 2017. Skolene som har fått tildelt ekstra
lærerstillinger har ifølge Utdanningsdirektoratet hatt en positiv utvikling, blant annet
ved at andelen elever med spesialundervisning er blitt redusert. At stillingene nå kuttes
vil gjøre arbeidet med å gi tilpasset opplæring til elevene mer krevende i disse 200
skolene.
Deler av midlene til økt lærertetthet på ungdomstrinnet benyttes til å øke kommunenes
frie inntekter med 360 mill. kr for å styrke arbeidet med tidlig innsats skoleåret 2017–
2018. Sammen med midlene til tidlig innsats gjennom rammetilskuddet varsles en
lovendring som skal sikre tidlig innsats slik at faglig svake elever vil få tilbud om
tidsavgrenset intensivopplæring med formålet å oppnå bedre elevresultat.
Flere får rett til videregående opplæring
Personer fra utlandet med videregående opplæring som ikke gir yrkes-, eller
studiekompetanse i Norge, har i dag ikke rett til videregående opplæring i Norge.
Regjeringen foreslår en lovendring slik at også disse sikres rett til videregående
opplæring. Planlagt ikrafttreden for lovendringen er høsten 2017.
For 2017 foreslås det derfor en kompensasjon gjennom rammetilskuddet til
fylkeskommunene for økning i antall personer med rett til slik utdanning. For 2017
bevilges det 46,1 mill. kroner til formålet. Den samlede budsjetteffekten av
lovendringen er i 2017 60,8 millioner kroner når utgiftene til utdanningsstøtte tas med.
Endringen vil ha en helårsvirkning på 235 millioner kroner i 2019.
Tiltak mot mobbing
Det varsles en solid intensivering i arbeidet mot mobbing gjennom
kompetansehevende tiltak, endring i regelverk og støtte/veiledning til elever og
Utdanningsforbundet 15
foreldre. Regjeringen bevilger samlet sett 75 mill. kr i arbeidet mot mobbing i
barnehage og skole. Tiltakene rettes mot både håndheving av regelverk, bedre støtte og
veiledning til elever og foreldre og mer kompetanse i barnehage og skolen. Av de
samlede midlene, vil blant annet 17 mill. kr gå til å styrke fylkesmannsembetene i dette
arbeidet og 3 mill. kr til Barneombudet for å gi støtte og veiledning i vanskelige
mobbesaker i barnehage og skole.
Viderefører midler til kompetanseheving
Kunnskapsdepartementet viderefører de ulike strategiene for økt kompetanse. Blant
annet videreføres Strategi for etter- og videreutdanning for tilsette i PP-tenesta (20132018), ved at det avsettes om lag 30 mill. kr til strategien i 2017. Departementet
viderefører også satsingen på Kompetanse for mangfold 2013-2017, som er rettet mot
opplæring av minoritetsspråklige. Det avsettes 23 mill. kr til denne satsingen i 2017.
Strategien Kompetanse for kvalitet videreføres på om lag samme nivå som for
budsjettåret 2016.
Styrker fagskolene og satser på yrkesfaglærere
Regjeringen foreslår å sette av 30 mill. kr til videreutdanning av yrkesfaglærere. Gode
og oppdaterte yrkesfaglærere med solid kjennskap til det faget og arbeidslivet de
utdanner elever til, er en viktig forutsetning for attraktive yrkesfagutdanninger.
Regjeringen foreslår en bevilgning på 58 mill. kr i budsjettet som et tiltak for å heve
kvaliteten til fagskolen. Det er viktig at tiltakene som settes i gang baseres på
rekrutteringsbehov til fag -og yrkesopplæringen og bidrar til å gjøre fagskoleutdanning
til en tydelig karrierevei og videreutdanning for de med fag, -svennebrev eller
tilsvarende yrkeskompetanse.
Fagskolen skal være praktisk og yrkesrettet og ha en sterk tilknytning til arbeidslivet.
Nye midler må brukes til å styrke og utvikle fagskolesektoren som et alternativ til
forskningsbasert utdanning på høyere nivå. Det er svært viktig at fagskolen styrkes på
de områdene der det er et behov og etterspørsel i arbeidsmarkedet.
Høyere utdanning og forskning
Økt satsing på forskning og høyere utdanning
Regjeringen følger opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.
Rammebevilgningen til universiteter og høgskoler innebærer for disse en realvekst på
2,6 %. Det bevilges midler til 120 nye rekrutteringsstillinger, hvorav 80 nye til UHsektoren.
Dagens finansieringssystem videreføres med en basisdel og en resultatbasert del, men
andelen som settes av til resultatbasert bevilgning på bekostning av basisdel vil nå bli
større.
Strukturreformen i universitets- og høgskolesektoren har medført at mange
institusjoner nå står midt i krevende sammenslåingsprosesser. Regjeringen har tildelt
midler for tiltak for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i høyere utdanning
(SAKS-midler), og disse skal videreføres også i 2017. Regjeringen opprettholder
Utdanningsforbundet 16
ekstrabevilgninger til gjennomføring av strukturreformen, men omkostningene ved
ressurskrevende fusjonsprosesser er større enn hva omstillingsmidlene tar høyde for.
Lærerutdanningen
Omlegging til femårige grunnskolelærerutdanninger på mastergradsnivå i 2017
medfører høyere krav for fagmiljø og studenter. Satsningen på
grunnskolelærerutdanningen forsterkes med 150 millioner i 2017.
Behovet for kompetanseløft i lærerutdanningene er stort. NOKUT krever at minimum
halvparten av fagpersonalet som er tilknyttet masterdelen av grunnskolelærerutdanningene må ha førstekompetanse, dvs. være førstelektor, førsteamanuensis,
dosent eller professor, og her vet vi at mange fagmiljøer vil få utfordringer.
Lærerutdanningen møter nå sterkere krav om profesjonsretting, forskningsbasering,
praksisnære og studentnære undervisningsformer og økt forskningssamarbeid med
praksisfeltet. Dette medfører økte kostnader og utfordrende ressursprioriteringer for
institusjonene.
Bjørg Unstad
seksjonsleder
Eirik Lund
seniorrådgiver
Vedlegg: Innlemminger og korreksjoner i rammetilskuddet 2017
Utdanningsforbundet 17
Vedlegg: Innlemminger og korreksjoner i rammetilskuddet i 2017
Innlemminger og korreksjoner i rammetilskuddet 2017 (i 1000 2017-kr)*
Kap. 571 Kommunene Kap. 571 F.kommunene
Innlemmingar
Bustadsosialt kompetansetilskot
Bustadsosiale tilskot
Tilskot til frivilligsentralar
Omdisponering frå storbytilskotet til
Groruddalssatsinga
5 700
10 000
131 000
-10 000
Korreksjonar
IKT-modernisering i Husbanken (SIKT)
Løyving valdirektorat
Ny naturfagstime, heilårseffekt
Gratis kjernetid i barnehage, heilårseffekt
Forsøk med ny ansvarsdeling i barnevernet,
heilårseffekt
Forsøk med statleg finansiering av
eldreomsorga, heilårseffekt
11 500
12 800
114 400
28 700
18 200
-518 400
Augeblikkeleg hjelp rus og psykiatri
Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakarar
86 500
60 000
Avvikling av diagnoselista for fysioterapi
-175 000
Auka kommunale barnehageutgifter som
følgje av butidskrav for kontantstøtte
2 000
Momskompensasjon sameiger
Statlege og private skular, auke i elevtal
Lærlingtilskot, heilårseffekt
-35 000
-111 000
0
-28 700
24 500
Utvida rett til vidaregåande opplæring for
innvandrarar
0
46 100
Kjøp av plassar frå ideelle senter
0
-14 800
Auka CO2-avgift på mineralolje.
Kompensasjon fylkesvegferjer
0
20 000
Auka CO2-avgift på mineralolje.
Kompensasjon til lokale båtruter
0
13 000
-368 600
60 100
Sum innlemmingar og korreksjonar
*Kilde: Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2016-2017) – «Grønt Hefte»
Utdanningsforbundet 18
5.1. Høringsinnspill til Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
Vår dato
24.10.2016
Deres dato
Vår referanse
Vår saksbehandler
Eirik Lund
Avdeling
Profesjonspolitisk
avdeling
Deres referanse
Arkivkode
Direkte telefon
92287178
Kikre-, utdannings- og forskningskomiteen
Innspill til Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om statsbudsjettet
for 2017
Utdanningsforbundet gir med dette innspill på følgende budsjettposter:


Programkategori 07.20 Grunnopplæringa
Programkategori 07.60 Høgre utdanning og fagskoleutdanning
Utdanningsforbundet registrerer at det med regjeringens forslag til budsjett for 2017, blir lagt
opp til en reell nedgang i øremerkede statlige midler til lærertetthet på om lag 160 mill. kr.
Den fireårige satsingen på økt lærertetthet gjennom statlig finansiering av 600 lærerstillinger
på ungdomstrinnet, har ifølge Utdanningsdirektoratet hatt flere positive effekter, blant annet
ved at andelen elever med spesialundervisning er blitt redusert. Når stillingene nå ikke
videreføres, vil arbeidet med å gi tilpasset opplæring bli mer krevende for de 200 involverte
skolene. Deler av økningen i frie midler begrunnes med økt tidlig innsats, som blant annet kan
brukes til økt lærertetthet. Erfaringen er imidlertid at slike midler i for stor grad kan prioriteres
til andre formål av kommunesektoren.
Regjeringen varsler at den vil styrke arbeidet med tidlig innsats skoleåret 2017/2018, og viser
blant annet til en kommende lovendring som skal sikre tidlig innsats slik at faglig svake elever
vil få tilbud om tidsavgrenset intensivopplæring. Lovforslaget som regjeringen varsler skal
komme i kjølvannet av satsingen på tidlig innsats, må innrettes slik at det faktisk fører til varig
økt lærertetthet som skolene kan bruke som utgangspunkt for sin planlegging.
Regjeringen viderefører midlene til videreutdanning for lærere på om lag samme nivå som for
budsjettåret 2016. Samtidig ble nye kompetansekrav i utvalgte fag iverksatt 1. august 2015.
Som en følge av at nasjonale myndigheter har vedtatt nye kompetansekrav, krever
Utdanningsforbundet statlig fullfinansering av utdanningen for de om lag 33 000 lærerne som
blir omfattet av de nye kompetansekravene.
Det er bred enighet om at leirskolene skal være gode pedagogiske tilbud som det er viktig at
elevene får mulighet til å ta del i. Til tross for dette er det over 10 000 elever som hvert år ikke
får en uke på leirskole i løpet av grunnskolen. Leirskolekutt i kommunene skjer i all hovedsak
med henvisning til manglende lovfesting. Utdanningsforbundet mener at kommunene i mye
Utdanningsforbundet 19
større grad må forpliktes til å bruke leirskoleopplæring som et pedagogisk tilbud, enten
gjennom sterkere lovregulering eller gjennom mer forpliktende finansielle virkemidler.
Omlegging til femårige grunnskolelærerutdanninger på mastergradsnivå i 2017 medfører
høyere krav for fagmiljø og studenter. Vi er positive til den varslede satsningen på 150 mill. kr
i 2017, men stiller likevel spørsmål ved om de nye lærerutdanningene tilføres tilstrekkelige
ressurser.
Behovet for kompetanseløft i lærerutdanningene er stort. NOKUT krever at minimum
halvparten av fagpersonalet som er tilknyttet masterdelen av grunnskolelærerutdanningene, må
ha førstekompetanse, dvs. være førstelektor, førsteamanuensis, dosent eller professor, og her
vet vi at mange fagmiljøer vil få utfordringer.
For at flere ansatte ved lærerutdanningene skal kunne kvalifisere seg for opprykk, må det
settes av mer tid og ressurser til forskning og faglig oppdatering enn det som gjøres i dag. Vi
etterlyser praktiske og faglige ordninger med utgangspunkt i de positive erfaringene fra
førstelektorprogrammene, og bedre økonomisk tilrettelegging for å oppnå
førstestillingskompetanse. Mange fagmiljøer har utfordringer med å møte minimumskravene
fra NOKUT. Kvalitetskravene til lærerutdanningene kan ikke innfris uten at finansieringen et
sikret.
Andelen midlertidige tilsatte i UH-sektoren er fortsatt meget høy, noe som etter vårt skjønn er
til hinder for å nå målet om økt kvalitet innen forskning og høyere utdanning. Forutsigbar
finansiering er nødvendig for å redusere bruken av midlertidig tilsatte. Utdanningsforbundet er
usikker på om den justerte innretningen på rammebevilgningene til UH-sektoren gir den
nødvendige forutsigbarheten som er nødvendig for å snu bruken av midlertidighet i sektoren.
Utdanningsforbundet mener:

Regjeringens varsling av satsing på tidlig innsats, må forplikte kommunene mer enn
hva som allerede ligger i dagens regelverk. Særlig gjelder dette lovens krav om særlig
høy lærertetthet på 1.-4. trinn. Denne bestemmelsen må endres slik at det tallfestes hva
som er minimumsnivået for lærertettheten på disse trinnene.

Basisbevilgningen til universiteter og høyskoler må styrkes, blant annet for å redusere
den høye andelen midlertidig ansatte i UH-sektoren.
Med vennlig hilsen
Steffen Handal
leder
Utdanningsforbundet 20
5.2. Høringsinnspill til Familie- og kulturkomiteen
Vår dato
24.10.2016
Deres dato
Vår referanse
Vår saksbehandler
Nicolai Stensig
Avdeling
Profesjonspolitisk
avdeling
Deres referanse
Arkivkode
Direkte telefon
476 59 238
Familie- og kulturkomiteen
Innspill til Familie- og kulturkomiteen om statsbudsjettet for 2017
Utdanningsforbundet gir med dette innspill på følgende budsjettposter:

Programkategori 07.30 Barnehagar
o Kap. 231 Barnehagar
Det er tverrpolitisk enighet om at kompetansen til personalet er den viktigste
enkeltfaktoren for at barn skal trives og utvikles i barnehagene.
Utdanningsforbundet er derfor skuffet over at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett
ikke varsler at den vil sende ut et lovforslag om en barnehagelærernorm med krav om
minst 50 prosent barnehagelærere i alle barnehager i 2017.
Utdanningsforbundet mener at det allerede i 2017 må settes av midler slik at en
barnehagelærernorm med krav om minst 50 prosent barnehagelærere kan innføres
samtidig med en bemanningsnorm i 2020.
Barnehagelæreren er utdannet for å sørge for et godt pedagogisk tilbud til alle barn i
barnehagen. Uten barnehagelærere er det ikke mulig å oppfylle ambisjonene i rammeplanen
slik alle barn får en god barnehage, med lek, læring, trygghet og omsorg. Det er for få
barnehagelærer i barnehagen i dag for å sikre dette. Barnehagelærerens rolle har blitt ekstra
viktig de siste årene, da antallet små barn i barnehagen har økt kraftig.
Barnehagen er den eneste utdanningsinstitusjonen i Norge der bare en tredjedel av de ansatte
er lærere. Sammenlignet med andre land har Norge en lav andel barnehagelærere. Norge er det
eneste av 25 undersøkte OECD-land som verken har 50 prosent pedagoger eller 80 prosent
ansatte med barnefaglig kompetanse. Norge har ikke bare relativt få barnehagelærere, men det
er også store variasjoner mellom barnehagene. I dag har barnehagene med dårligst
barnehagelærertetthet dobbelt så mange barn per barnehagelærer som barnehagene med best
barnehagelærertetthet.
Regjeringens forslag om en bemanningsnorm er et steg i riktig retning. Tilstrekkelig
bemanning i alle barnehager er en nødvendig forutsetning for et godt barnehagetilbud, men
dette er ikke nok. Bemanningen må også ha den rette kompetansen. Forslaget om en
bemanningsnorm må derfor følges av en barnehagelærernorm med krav om at minst 50
Utdanningsforbundet 21
2
prosent av de ansatte i barnehagene må være barnehagelærere, slik det blir foreslått i Øieutvalgets NOU 2012: 1 Til barnas beste — Ny lovgivning for barnehagene. Dette vil sikre høy
pedagogisk kvalitet for alle barn i barnehagene. For å lykkes med dette foreslår
Utdanningsforbundet at det allerede i år settes av midler, og at dette følges opp framover slik
at 50 prosent barnehagelærere kan innføres samtidig med bemanningsnormen i 2020.
Prognoser fra Statistisk sentralbyrå viser at det i årene framover vil bli et overskudd av
barnehagelærere, slik at barnehagelærerne som trengs for å innføre et slikt lovkrav finnes.
Undersøkelser som GOBAN viser at små barn som har barnehagelærere rundt seg har store
læringsfortrinn sammenlignet med andre barn. Investering i flere barnehagelærere i dag vil gi
store fordeler i årene framover.
Kvalitets- og kompetansetiltak for barnehagesektoren
Regjeringen foreslår å videreføre midlene til kvalitet i barnehagene på om lag samme nivå
som i fjor. En økt satsing på kompetanseheving og videreutdanning vil være et viktig
virkemiddel for å heve kvaliteten i barnehagene. Denne satsingen burde regjeringen ha
forsterket.
Regjeringen foreslår også å styrke barnehagelærerutdanningen ved å bevilge midler til flere
studieplasser i praksisveiledning for praksislærere som skal følge opp studenter. Dette er et
godt tiltak, som vil bidra til økt kvalitet i barnehagelærerutdanningen.
Det er positivt at regjeringen foreslår økt satsing på forskning på barnehageområdet ved å
finansiere ett eller to nye forskningsmiljøer på dette området med 10 millioner årlig i en femårsperiode.
Utdanningsforbundet mener:



Det må innføres et krav om minst 50 prosent barnehagelærere samtidig med en
bemanningsnorm.
Allerede i år må det settes av midler slik at kravet om minst 50 prosent
barnehagelærere kan innføres samtidig med en bemanningsnorm.
Satsingene på å fremme kvaliteten i barnehagene må forsterkes med en økt satsing på
kompetanseheving og videreutdanning.
Med vennlig hilsen
Steffen Handal
leder
Utdanningsforbundet 22
6. Vedtatt budsjett for 2017
Fylkesinfo
2/2017
Vår dato
12.01.2017
Avdeling
Seksjon for forhandling
Vår referanse
15/02214-14
Vår saksbehandler
Eirik Lund
Arkivkode
61
Mottaker
Fylkesinfo 2/2017: Vedtatt statsbudsjett for 2017
Regjeringen Solberg la 6. oktober fram forslag til statsbudsjett for 2017 og melding om
nasjonalbudsjettet 2016. I fylkesinfo 21/2016 ble hovedtrekkene i dette forslaget
presentert.
3. desember 2016 ble det inngått avtale om statsbudsjettet for 2017 mellom
regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti og Venstre. I
denne fylkesinfoen presenteres de viktigste endringene i statsbudsjettet relevant for
utdanningssektoren som følge av avtalen (i vedlegget vises alle påplussinger og kutt).
Barnehage:
I budsjettavtalen er det satt av 413 mill. kr til flere barnehagelærere. Dette er en
øremerket ordning. Detaljene i ordningen er ikke kjent og det er ikke avgjort hvordan
midlene skal fordeles.
Videre er det satt av 24 mill. kr til en forsøksordning med gratis barnehage og SFO,
samt 10 mill. kr til svømmeopplæring for barnehagebarn.
Som en del av budsjettavtalen er det enighet om at regjeringen skal fremme forslag til
endring i barnehageloven, slik at barn som fyller ett år senest innen utgangen av
november det året det søkes om barnehageplass, skal få rett til å få plass i barnehagen
fra fylte ett år. Det er ikke avsatt bevilgning til dekning av kommunenes merutgifter
som følge av dette.
Skole:
Det legges opp til en styrking av tidlig innsats i grunnskolen sammenlignet med
regjeringens forslag med 100 mill. kr på årsbasis. Samtidig flyttes satsingen fram til
1.1.2017 slik at tiltaket får helårseffekt allerede i 2017. Dette skjer gjennom at
bevilgningen trekkes ut av rammetilskuddet og øremerking av bevilgningen, samtidig
som skjønnstilskuddet for kommunene for 2017 er redusert med 100 mill. kroner.
Samlet sett avsetter regjeringen 460 mill. kr til tidlig innsats i skolen gjennom økt
lærertetthet fra 1.-4. trinn fra 1. januar 2017.
Satsingen på helsesøstre/stillinger i skolehelsetjenesten og nye stillinger på
helsestasjonene styrkes med en øremerket bevilgning på 150 mill. kroner, og det
øremerkes 172 mill. kroner til økt satsing på flere barnehagelærere fra 1.8.2017
(helårseffekt 413 mill. kroner i 2018).
Utdanningsforbundet 23
Tilskuddet per lærekontrakt i videregående opplæring økes med kroner 2 500, i tillegg
til den foreslåtte styrkingen fra regjeringens side med kroner 5 000. Dette vil stimulere
bedrifter til å ta inn lærlinger, og dermed bidra til at flere unge kan fullføre sin
fagopplæring.
Andre endringer - skole:
 IKT-tiltak i grunnopplæringen
 Samfunnskontrakten: Få flere bedrifter til å ta inn lærlinger
 Økt lærlingtilskudd med 2500 kr pr kontrakt
 Videreføre tilskudd til Globalskolen og Norskskolen
 Friskoler, økt kapitaltilskudd
4 mill. kr
10 mill. kr
50 mill. kr
12 mill. kr
10 mill. kr
Universitet og høgskole:
I budsjettavtalen er det satt av 134 mill. kr som skal gå til å ettergi siste års studielån
for lærerstudenter som fullfører 5-årig utdanningsløp på normert tid.
Andre endringer – UH-sektoren:
 47 nye stipendiatstillinger (offentlig andel av 50)
 Kompensere offentlige universiteter og høyskoler som får en
negativ effekt i 2017 ved omstillingen til nytt finansieringssystem
 Kompensere private universiteter og høyskoler som får en negativ
effekt i 2017 ved omstillingen til nytt finansieringssystem
 Opptrapping av lærerutdanning NLA, 70 elevplasser
 500 studieplasser IKT, ett nytt kull
 Kompensasjon for økte tilsynskostnader hos private høyskoler
56 mill. kr
35 mill. kr
9 mill. kr
54 mill. kr
80 mill. kr
2 mill. kr
Økonomi:
I regjeringens forslag ble det lagt opp til en økning på 4,1 mrd. kr i de frie inntektene
til kommunene. Dette er midler som gis gjennom rammetilskuddet. Etter
budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene, er rammen for øremerkede tilskudd
innenfor kommuneopplegget økt med nær 1,7 mrd. kr, mens rammeoverføringene
reduseres med drøyt 200 mill. kr. I tillegg er bevilgningene til bosetting av flyktninger
og refusjonene for kommunenes utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger
redusert med om lag 800 mill. kroner. Nedjusteringen har sammenheng med endrede
anslag for antall personer på innvandrings- og integreringsområdet.
Gjennom budsjettavtalen for 2017 øker regjeringen kuttene i avbyråkratiserings- og
effektiviseringsreformen fra 0,5 prosent til 0,8 prosent av alle statlige driftsbudsjetter.
Dette vil medføre en reduksjon i bevilgningene til statlige universiteter og høyskoler.
Internasjonal bistand
I forslaget til statsbudsjett for 2017 ble det lagt opp til en øremerking av 450 mill. kr til
utdanning i den samlede bevilgningen til sivilt samfunn. For at øremerkingen ikke
Utdanningsforbundet 24
skulle gå på bekostning av allerede inngåtte avtaler, ble budsjettposten økt med 120
mill. kr gjennom budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene.
Bjørg Unstad
seksjonsleder
Eirik Lund
seniorrådgiver
Utdanningsforbundet 25
Vedlegg: Oversikt endringer i forslaget til statsbudsjett for 2017
AVTALE OM STATSBUDSJETTET – KOMMUNEOPPLEGGET
Dept Kap Post Tekst
KD
226
KMD 571
KD
231
HOD
762
BLD 843
KMD 572
KD
KD
KUD
225
225
342
Rammetilskudd
kommune
63 Tidlig innsats i skolen gjennom økt
lærertetthet fra 1.-4. trinn fra 1. januar
2017.
60 Midler til tidlig innsats i skolen
øremerkes
60 Flere barnehagelærere, halvårseffekt
Rammetilskudd Øremerkede
Helårseff.
fylkeskommune tilskudd
460 000 000
-150 000 000
172 200 000
60 Nye helsesøstre/stillinger i
skolehelsetjenesten og nye stillinger på
helsestasjonene
63 Forsøk med gratis barnehage og SFO
60 Økt lærlingtilskudd med 2500 kr pr
kontrakt
60 Landslinje for skiskyting, Stryn VGS
60 Landslinje i friidrett, Steinkjer vgs.
60 Rentekompensasjon - ramme utvides
til 1 mrd. kroner
413 280
000
150 000 000
20 000 000
23 750 000
1 000 000
900 000
323 000
2 700 000
50 000 000
AVTALE OM STATSBUDSJETTET - UTVALGTE
BEVILGNINGER UTENOM KOMMUNEOPPLEGGET
Endringer i
Dept Kap Post Tekst
øremerkede
tilskudd
Øremerkede tilskudd til kommunesektoren utenfor kommunerammen
JD
496
JD
496
JD
497
JD
490
KD
225
60 Integreringstilskudd, kan overføres endret anslag
61 Særskilt tilskudd ved bosetting av
enslige, mindreårige flyktninger endret anslag
60 Tilskudd til opplæring i norsk og
samfunnskunnskap for voksne
innvandrere - endret anslag
60 Tilskudd til vertskommuner for
asylmottak - endret anslag
64 Tilskudd til opplæring av barn og
unge som søker opphold i Norge endret anslag
-230 237 000
-226 976 000
-224 843 000
-70 066 000
-57 456 000
Andre bevilgninger
KD
226
KD
HOD
KD
KD
BLD
226
714
231
276
844
22 Styrking av videreutdanning for
lærere og skoleledere
21 IKT tiltak i grunnopplæringen
79 Psykisk helse i skolen
70 Svømmeopplæring i barnehager
1 Fagskoleutdanning
70 Økt kontantstøtte for alle ettåringer
til 7500 kr. pr. måned fra 1.8.2017
50 000 000
10 000 000
19 200 000
10 000 000
10 000 000
92 500 000
Utdanningsforbundet 26
Publikasjoner fra seksjon for samfunn og analyse hittil i 2017:
Temanotat
1/2017
Pensjonering i skoleverket i perioden 2010–2015
2/2017
Grønn fagforening – om fagforeningers bidrag til et bærekraftig arbeidsliv
Faktaark
1:2017
Nøkkeltall for grunnskolen t.o.m. skoleåret 2016/17
2:2017
Ansatte som underviser i grunnskolen, men som ikke kvalifiserer for fast tilsetting i undervisningsstilling
3:2017
Bruk av assistenter i grunnskolen
4:2017
Søkere og uteksaminerte kandidater fra faglærer- og yrkesfaglærerutdanningene og praktisk-pedagogisk
utdanning for yrkesfag
5:2017
Evaluering av veiledningsordningen for nyutdannede lærere og barnehagelærere
6:2017
Pensjon og likestilling – endringer i tjenestepensjon i et likestillingsperspektiv
Ressurshefte
1/2017
Undervisningspersonell og kompetansekrav i skolen – et ressurshefte for tillitsvalgte
2/2017
Øremerkede midler til økt lærertetthet på 1.–4. trinn – kommunenes bruk og grunnlagstall for tillitsvalgtes egne
beregninger
Utdanningsforbundet
Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo
tel +47 24 14 20 00
fax +47 24 14 21 00
utdanningsforbundet.no