1. No category

Møteinnkalling
Sakskart til møte i
Yrkesopplæringsnemnda 13.03.2017
Møtested:
Møtedato:
Tid:
Elias Smiths vei 15, 1337 Sandvika
13.03.2017
14:00
NB: Møtet vil være hos veiledningssenteret i Asker og Bærum. Veiledningssenteret ligger i
skolebygget, Sandvika videregående skole.
1
Saksliste
Saksnr
Tittel
PS 5/17
Stortingsmelding 9 (2016-2017) Fagfolk for fremtiden - Fagskoleutdanning.
Innspill til Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget
NOT 3/17
Ombudet for elever og lærlinger i Akershus fylkeskommune- årsmelding 2016
NOT 4/17
Oversikt over nye lærebedrifter i perioden 10. januar til 10. februar 2017





Presentasjon av veiledningssenterets oppgaver v/ representanter fra veiledningssenteret
Presentasjon av HU-sak 7/17: Bedre samarbeid mellom rådgivere i grunnskolen og
videregående skole med fokus på fagutdanning v/ Øyvind Hanssen
Orientering om søkertallene for 2017 v/ Hilde Dahlberg og Kari Aasen
Indikatorrapporten 2017 v/ Kristin Monsen
Delingsøkt - spørsmål om oppfølging av samfunnskontrakten for flere læreplasser blir
diskutert. Oppfølging av orienteringsnotat 1/17 lagt fram i YON-møtet 30.01.17
2
Saksframlegg
Dato:
Arkivref:
Saksnr
20/17
50/17
23/17
13/17
5/17
02.02.2017
2014/26933-6
Utvalg
Fylkesting
Fylkesutvalg
Hovedutvalg for plan, næring og miljø
Hovedutvalg for utdanning og kompetanse
Yrkesopplæringsnemnda
Møtedato
27.03.2017
20.03.2017
15.03.2017
14.03.2017
13.03.2017
Stortingsmelding 9 (2016-2017) Fagfolk for fremtiden - Fagskoleutdanning.
Innspill til Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget
Forslag til vedtak
Fylkestinget stiller seg bak fylkesrådmannens vurderinger, og ber om at dette blir formulert i et
brev til Stortinget ved Kirke, utdannings- og forskningskomiteen, med kopi til
Kunnskapsministeren.
Om saken
Kunnskapsministeren la 2.desember 2016 frem Meld. St. 9 (2016-2017) Fagfolk for fremtiden –
Fagskoleutdanning.
Meldingen bygger på NOU 2014: 14 Fagskolen, et attraktivt utdanningsvalg.
Regjeringen foreslår i stortingsmelding 9 (2016-2017) i alt 48 tiltak. I denne saken vil vi trekke
fram noen av dem, med to formål:


Orientere egne politikere om stortingsmeldingen og konsekvenser for
fylkeskommunene/regionene.
Løfte fram enkelte problemstillinger i brev til Stortinget ved Kirke-, utdannings- og
forskningskomiteen, med kopi til Kunnskapsministeren.
Vurderinger
Liknende saker vil denne våren bli lagt frem for politikerne i flere av fylkeskommunene i
Østlandssamarbeidet. I tillegg vil Østlandssamarbeidet behandle egen sak om
stortingsmeldingen. Vedtak sendes i brev, se vedlagt forslag, til stortingskomiteen før fristen for
3
komitebehandling, som er 18.april 2017. Det er lagt opp til sluttbehandling i Stortinget 2.mai
2017.
Fylkesrådmannen framhever følgende elementer fra stortingsmeldingen som viktige for
Akershus fylkeskommunen:
- fortsatt fylkeskommunalt eierskap til offentlige fagskoler
- styrket finansiering av fagskolesektoren
- styrking av fagskolens status som høyere yrkesfaglig utdanning
- utvidede studentrettigheter og tildeling av studiepoeng for fagskolestudenter
- ivaretakelse av fagskolens egenart - mellom tradisjon og fornyelse
Det vises i sin helhet til vedlagte forslag til brev til Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
på Stortinget, som uttrykker fylkesrådmannens vurderinger i saken.
Oslo, 06.03.2017
Tron Bamrud
fylkesrådmann
Saksbehandler: Knut Ole Rosted
Vedlegg
1 Stortingsmelding 9 (2016-2017) Fagfolk for fremtiden - Fagskoleutdanning. Innspill fra
Akershus fylkeskommune
4
FYLKESADMINISTRASJONEN
Stortinget ved Kirke-, utdannings- og
forskningskomiteen
0026 OSLO
Vår saksbehandler
Knut Ole Rosted
Vår dato
03.02.2017
Vår referanse (oppgis ved svar)
2014/26933-7/18461/2017 EMNE A00
Telefon
22055410
Deres dato
Deres referanse
Stortingsmelding 9 (2016 - 2017) Fagfolk for fremtiden - Fagskoleutdanning. Innspill fra
Akershus fylkeskommune
Det vises til komiteens arbeid med å forberede nevnte melding for behandling i Stortinget 2.mai
2017. Fylkestinget i Akershus behandlet sak om Stortingsmelding 9 (2016-2017) i møte 27.mars
2017, og har følgende kommentarer:
Det synes, med få unntak å være bred tilslutning om hovedlinjene i Stortingsmelding 9. Dette er et
godt utgangspunkt både når det gjelder å løfte betydningen av høyere yrkesfaglig utdanning i
fremtiden, og med tanke på sluttbehandlingen i Stortinget.
Akershus fylkeskommune vil blant annet fremheve utvidede studentrettigheter og tildeling av
studiepoeng til fagskolestudenter som viktig for å heve fagskolens status som tertiær utdanning.
Sammen med andre tiltak i stortingsmeldingen vil dette være med å synliggjøre fagskolen som et
godt alternativ for fagfolk for fremtiden, og for nærings- og arbeidslivet som i stigende grad
etterspør høyere yrkesfaglig utdanning. Fylkeskommunen vil særlig fremheve følgende tema i
stortingsmeldingen som viktige:
- fortsatt fylkeskommunalt eierskap til offentlige fagskoler
- styrket finansiering av fagskolesektoren
- styrking av fagskolens status som høyere yrkesfaglig utdanning
- utvidede studentrettigheter og tildeling av studiepoeng for fagskolesektoren
- ivaretakelse av fagskolens egenart - mellom tradisjon og fornyelse
A. Eierskap til offentlige fagskoler
Regjeringen foreslår fortsatt fylkeskommunalt eierskap. Stortinget har i forbindelse med
behandlingen av Regionmeldingen vedtatt at eierskapet til de offentlige fagskolene skal være en del
av oppgaveporteføljen til de nye regionene.
Hovedargumentet for fortsatt regionalt eierskap er fylkeskommunenes/regionenes vurdering av det
regionale behovet for arbeidskraft. Samtidig har Regjeringen forventninger til at det regionale
nivået evner å se kompetanseutvikling og næringsutvikling i sammenheng, det vil si at ulike deler
av fylkeskommunen/regionen, konkret utdanning- og næring, får til et samarbeid om å utvikle et
fagskoletilbud som er i tråd med arbeidslivets behov i regionen. I denne sammenheng nevnes
spesielt behovet for å utvikle regionale kompetanseplaner.
Postadresse
Postboks 1200 Sentrum
0107 OSLO
E-post
[email protected]
Besøksadresse
Schweigaardsgate 4, 0185 Oslo
Telefon
(+47) 22055000
Org. nr - juridisk
NO 958381492 MVA
Fakturaadresse
Pb 1160 Sentrum, 0107 Oslo
Telefaks
(+47) 22055055
5
Org. nr - bedrift
NO 874587222
Fylkeskommunen er kjent med at det fra organisasjonene i arbeidslivet og private fagskoleeiere er
skepsis til fortsatt fylkeskommunalt eierskap, noe som kom tydelig frem under høringen i Kirkeutdannings- og forskningskomiteen i Stortinget. Det ble det blant annet vist til NIFU-rapport
15/2014 Fylkeskommunene og fagskolen: tilrettelegging for fagskoletilbud og kostnader ved
fagskoledrift. Rapporten omfatter tidsperioden 2010-2012. NIFU-rapporten hevder at
fylkeskommunene i liten grad har lagt til rette for at det blir gitt tilbud om fagsuleutdanning som tar
omsyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder.
Fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet har lenge hevdet at NIFU-rapporten gir skeiv informasjon.
Rapporten er ikke representativ når det gjelder omtale av utvikling og fylkeskommunalt ansvar etter
Forvaltningsreformen av 2010. Til det har rapporten for kort tidshorisont; det har skjedd langt mer i
perioden etter 2012 enn i perioden 2010-2012, noe som må sies å være naturlig ved overtakelse av ny
forvaltningsoppgave. Rapporten peker på at begrensninger i fylkeskommunens økonomiske rammer gir
utfordringer i forhold til utvikling av nye fagskoletilbud. At tilføring av økt ansvarsområde innenfor
fagskoleforvaltning i 2010 ikke ble kompensert ved økte bevilgninger fra Staten, nevnes ikke i
rapporten. At noen fylkeskommuner har gått inn med egne midler til utvikling av nye tilbud er heller
ikke nevnt1. Rapporten har dessuten for få informanter, og positive forhold blir underkommunisert.
Heller ikke fylkeskommunenes regionale rolle med nærhet til kommuner og næringsliv kommer frem i
denne NIFU-rapporten.
Oslo kommune og Akershus fylkeskommune etablerte 01.08.2014 Fagskolen Oslo Akershus. Skolen
har 860 studenter og har hatt god vekst de senere år. Som eksempel på utvikling av fagskoletilbud hvor
Akershus fylkeskommune har vært aktør de siste årene kan nevnes:
 Bidrag til etablering 12 fylkeskommunale fagskoletilbud2 (siden 2010) innen h.h.v.
o tekniske fag; Verkstedsledelse, Logistikk
o helsefag; Helse og aldring - aktiv omsorg, Demens og alderspsykiatri, Målrettet
miljøarbeid, Oppvekst, Barn med særskilte behov, Veiledning av lærlinger (tverrfaglig). I
tillegg Kreftomsorg og lindrende pleie samt Rehabilitering
o landbruk; Planteproduksjon, Natur og kulturbasert entrepenørskap
 Utdanningstilbudene (over) tilbys lokalt og regionalt. Studiestedene er; Rud vg.skole, Strømmen
vg.skole, Bjørkelangen vg.skole, Hvam vg.skole og Jessheim vg.skole
 Bidrag til etablering av Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS i samarbeid med fem andre Østlandsfylker. Målet er å etablere en egen yrkesfaglig bachelor i byggeledelse på grunnlag av toårig teknisk
fagskole fra 2018.
 Forvaltning av midler fra Helsedirektoratet. 9 millioner kroner de seineste årene til
fagskoleutdanning innenfor helsesektoren. Antall studenter er for tiden.
 Videreført formelt samarbeid med Fagskolen Innlandet
Akershus fylkeskommune erkjenner at fylkeskommunen nok i enda større grad kunne akslet rollen,
både som fagskoleansvarlig i fylket etter fagskoleloven, og som fagskoleeier, men mener at
fylkeskommunene på Østlandet er på rett vei. Fagskoleansvar og eierskap til de offentlige
fagskolene vil være et viktig næringspolitisk virkemiddel i fremtidens regioner.
1 Stortingsmelding 9 'Fagfolk for fremtiden' viser til at i 2014 kom 21% av ressursene i fagskolesektoren fra annet sted
enn de midlene som staten stiller til rådighet. Meldingen konkluderer med at disse dels må komme fra fylkeskommunal
ressursinnsats og dels fra næringsliv.
2 Det er i tillegg til behandling hos NOKUT godkjenning av ytterligere 4 utdanninger
6
2
B. Finansiering av fagskolesektoren
Stortingsmeldingen inneholder en rekke positive forslag til tiltak for å heve status for skoleslaget,
utvikle seg, tiltrekke studenter og levere fagskolekandidater arbeidslivet behøver. For å lykkes må
det ligge til grunn et godt finansieringssystem, og prinsippene for finansieringsmodellen som
foreslås i stortingsmeldingen er positive. Et viktig grep er at finansiering ikke lenger avgrenses til
særskilte utdanninger. Ny modell gir tillitt til at eier og tilbyder sørger for at det tilbys
fagskoleutdanninger i h.h.t. lokale og regionale kompetansebehov for fagarbeidere, også innen
fagområder som ikke har ligget innenfor dagens «stykkprismodell». Nye og friske midler til
kvalitet- og utviklingsarbeid er udelt positivt. Resultatbevilgning med åpen ramme vil stimulere for
kvalitet og vekst.
Det foreslåtte prinsipp om at tilskuddsnivået for 2017 er førende for grunnbevilgning for 2018 og
framover kan gi noen uheldige økonomiske utslag. Her følger 3 innspill:
1. Grunntilskuddet bør beregnes som et gjennomsnitt av tilskuddsnivå over flere år, ikke kun ett
år.
2. Enkelte fylker har spesiell lav tildeling, jf. tabeller i statsbudsjettet. Årsak til ulikt nivå er først
og fremst sterke kompetansemiljøer og lange tradisjoner for fagskole lokalisert i enkelte fylker.
Og de sterke kompetansemiljøer må ivaretas framover! Samtidig framstår så ekstreme ulikheter
som uheldige ved inngangen til en ny finansieringsmodell, noe Stortinget ikke bør overse.
Konsekvensen er ulike muligheter for fagarbeidere til å gjennomføre videreutdanningstilbud
lokalt, eksempelvis innen helseutdanninger. Mulig løsning kan være en beskjeden
tilleggsbevilgning til fagskolesektoren øremerket fylkeskommuner med lavt tilskudd. Det
understrekes viktigheten at dette i så fall ytes som en tilleggsbevilgning og ikke som en
omfordeling mellom fylkene. De sterke fagmiljøene må ikke forringes ved en omfordeling.
3. Samlet økonomisk ramme for fagskolesektoren er på et svært beskjedent nivå sammenholdt
med de akademiske tertiærutdanningene. Dersom arbeidslivets uttalte behov om flere
fagarbeidere skal kunne realiseres behøves det på sikt betydelig økte økonomiske rammer også
til fagskolesektoren. Fagskolene har i dag 16 000 studenter, mens den akademiske,
forskningsbaserte universitets- og høyskolesektoren har ca. 250.000 studenter. De gode
forslagene i stortingsmeldingen behøver derfor følges opp gjennom et økonomisk taktskifte i de
årlige økte budsjettbevilgninger til sektoren.
Tabell 1. Bevilgning til fagskole gjennom statsbudsjett; tekniske fag (2017) og helsefag (2016)
Sum bevilgning til
fylkeskommunene
gjennom statsbudsjettet
526 292 000
Snitt kronetildeling
per innbygger
(omregnet)
102
Tildeling per
innbygger
Akershus
20
Fylke med høyest
tildeling per
innbygger
241
Fylke med lavest
tildeling per
innbygger
17
Tabellen synliggjør bevilgning over statsbudsjettet til tekniske fag og helsefag, som til sammen
utgjør kr 526 292 000. Av dette fikk Akershus fk. tildelt kr 11 489 000. Omregnet utgjør dette kr
20 per innbygger. Gjennomsnittlig tildeling omregnet per innbygger nasjonalt er kr 102.
Forskjellene er svært betydelige mellom fylkeskommunene. Eksempelvis tildeles fire
fylkeskommune mellom kr 167 – 241 per innbygger, mens fem fylkeskommuner, herunder både
Akershus (kr 20) og Oslo (kr 59) er tildelt under kr 60 per innbygger.
C. Spesielt om fagskoletilbud innenfor helsefag
Fylkeskommunene har siden Forvaltningsreformen i 2010 hatt ansvar for forvaltningen av
studieplasser til fagskoleutdanning innenfor helsefag. Midlene har vært tildelt fra Helsedirektoratet
til fylkeskommunene, og fylkeskommunene yter tilskudd både til private og offentlige
fagskoletilbydere. Målsettingen er å heve kompetansen på sentrale fagområder i den kommunale
7
3
omsorgssektoren. Fordelingen av midler til den enkelte fylkeskommune gjenspeiler ikke
innbyggertallet i de respektive fylker. Ved oppstart av ordningen var det allerede etablerte
fagskoletilbud i noen fylker, disse kom gunstig ut i den fylkesvise tildelingen. Over årene har dette
jevnet seg noe ut.
Føringene i stortingsmeldingen synes å utvide fylkeskommunens ansvar på området blant annet til
fastsettelse av tilskuddssatser per studieplass. Dette fordrer godt samarbeid mellom
fylkeskommunene, for å tilstrebe mest mulig likhet for studentene, uavhengig av hvilket
fylke/region de bor i.
D. Samarbeid, organisering og fagområdegodkjenning
Stortingsmeldingen peker på behovet for færre og større fagskoler. «Størrelse på fagskolene vil
kunne være en suksessfaktor for å nå mål om stabile og gode faglige og administrative miljøer. Å
legge flere fagskoler under samme fagskoletilbyder, med ett felles styre, vil samle administrative
ressurser, skape tyngre fagmiljøer og kunne legge til rette for faglig utvikling» (s.65). Meldingen
viser til at sammenslåing av skoler allerede er i gang, både innad i fylker som har flere skoler
(Hordaland), og mellom fylkeskommuner, som konsekvens av fylkessammenslåing (Trøndelag). I
tillegg er det kjent at Oppland og Hedmark fylkeskommuner etablerte Fagskolen Innlandet i 2012
og Oslo og Akershus fylkeskommuner etablerte Fagskolen Oslo Akershus i 2014.
Etablering av felles fagskoler gir muligheter for å tilrettelegge for helthetlig og harmonisert
tilbudsstruktur av utdanninger lokalt og regionalt. Akershus fylkeskommune mener dette viser god
vilje både hos fylkeskommunene på Østlandet og hos fagskolene til å få til samspill, utvikling og
bedre tjenesteproduksjon for næring- og arbeidslivet i Østlands-regionene.
Godt drevne fagskoler vil kunne ha forutsetninger for å oppnå fagområdegodkjenninger.
Fagområdegodkjenning gir utvidede faglige fullmakter og større autonomi til fagskolene med
mulighet for selv opprette nye utdanninger, studiesteder og foreta endringer i eksisterende
utdanninger innenfor det godkjente fagområdet. Det er ønskelig at flere fagskoler søker om dette,
noe som bl.a. tydeliggjøres i stortingsmeldingen hvor det legges opp til at fagskoler med
fagområdegodkjenninger vil bli spesielt prioritert i søknadsbehandling av utviklingsmidler. Med
signaler om fortsatt fylkeskommunalt eierskap vil det være naturlig at fylkeskommunale fagskoler,
støttet av sine eiere, starter arbeidet med å oppnå fagområdegodkjenning og bli «sitt eget
NOKUT». Per utgangen av 2016 er det kun to fagskoler (ikke fylkeskommunale) som har
fagområdegodkjenning.
E. Fagskolens egenart
For skoleeier er det ønskelig at flere gjennomfører fagskoleutdanning i fremtiden, og
fylkesrådmannen er opptatt av kvalitet, egenart og fagskolenes plass i utdanningssystemet.
Stortingsmeldingen gis et løft til fagskolesektoren på disse områdene. Akershus fylkeskommune er
imidlertid skeptisk til regjeringens forslag om at dette skal kunne skje gjennom at universitet og
høgskolene i større grad skal tilby fagskoleutdanning, noe som kan medføre en fare for
akademisering av fagskoleutdanningene. Regjeringen uttrykker selv bekymring for «akademisk
drift i de yrkesrettede utdanningene». Forslaget må derfor ikke forstås som en oppfordring til UHsektoren om å ta et større ansvar for fagskoleutdanning. Det er viktig at fagskolen framstår som en
tydelig utdanningsvei hvor fagskolens egenart består i dens yrkesorientering og arbeidslivsrelevans.
I debatten om framtidens fagskole er mange opptatt av at fagskolene må «bevare sin egenart».
Dette er viktig! Men da må det også være enighet om hva denne egenarten består i. I tillegg til en
praksisnær tilnærming til utdanning, er kanskje det viktigste særtrekket ved fagskolen at den kan
tilby kompetanseheving i passende stykker og biter gjennom hele yrkeskarrieren, tilpasset
studentens livssituasjon og arbeidslivets behov. Det trengs flere dyktige og kompetente
yrkesutøvere på byggeplassene og på verkstedgulvet. Disse har vi også for få av. En framtidig
fagskole eller faghøyskole må være et fleksibelt tilbud i alle faser av livet, og gjerne etter at
8
4
søkerne har tilbrakt år som godt kvalifiserte yrkesutøvere med fagbrev eller andre kvalifikasjoner
som ballast. Fagskolene må bryte med det tradisjonelle sekvensielle mønsteret som inneholder
fasene kvalifisering - familieetablering - yrkesutøvelse - pensjonering.
Fylkene i Østlandssamarbeidet har tatt initiativ til dannelsen av en slik utdanningsinstitusjon, med
arbeidstittel «yrkeshøyskolen». Akershus fylkeskommune mener det er viktig å kunne vise til veier
videre i utdanningssystemet for dem som har bakgrunn i praktiske yrker, og at en kan komme så
langt en vil med et fagbrev eller praktisk kompetanse som innfallsport til høyere utdanning i alle
faser av yrkeskarrieren.
F. Private fagskoler
Private fagskoler, som tidligere fikk tilskudd etter privatskoleloven kapittel 6a, legges inn under
ordningen med finansiering gjennom fylkeskommunene fra og med 2018, noe som innebærer en
utvidelse av fylkeskommunens ansvar3. Ordningen kan, for fylkeskommunen som forvalter, gi
utfordringer med å utarbeide kriterier for bevilgning til skoleslag som vil kunne ha betydelig ulikt
samfunnsmandat sammenholdt fylkeskommunale fagskoler. Bevilgning er for 2017 på 70,6 mill.kr.
For Akershus fylkeskommune er Fabrikken Asker kunstfagskole aktuell mht. å inngå i
fylkeskommunes framtidige finansieringsordning.
Øvrige godkjente utdanninger ved private fagskoler kan, blant annet etter initiativ fra Stortinget,
komme inn i tilskuddsordninger selv om de ikke har mottatt tilskudd tidligere.
G. Styring og ledelse av fagskolen
Akershus fylkeskommune merker seg at det foreslås å gjøre en gjennomgang av fagskoleloven for
å klargjøre at det er styret for fagskolen som har det øverste ansvaret for all virksomhet ved
fagskolen. Regjeringen foreslår at det lovfestes at det skal være minimum syv medlemmer i styret.
Styrets sammensetning foreslås lovregulert gjennom at det lovfestes at minst to styremedlemmer
skal være tilknyttet lokalt arbeidsliv. Det foreslås også å lovfeste at studenter og ansatte skal ha
stemmerett i styret. Akershus fylkeskommune mener forslagene virker fornuftige.
Med vennlig hilsen
Anette Solli
fylkesordfører
Dokumentet er elektronisk godkjent.
Kopi til:
Kunnskapsminister Torbjørn Rød Isaksen
3
Fylkeskommunen hadde dette ansvaret midlertidig i 2010
9
5
Saksfremlegg
Dato:
Arkivref:
Saksnr
22/17
11/17
3/17
08.02.2017
2017/2492-1
Utvalg
Fylkesting
Hovedutvalg for utdanning og kompetanse
Yrkesopplæringsnemnda
Møtedato
27.03.2017
14.03.2017
13.03.2017
Ombudet for elever og lærlinger i Akershus fylkeskommune- årsmelding
2016
Innstilling
Ombudets årsmelding tas til orientering.
Oslo, 10.2.2017
Tron Ole Bamrud
Fylkesrådmann
Saksbehandler: Beate Børja
Vedlegg:
Utrykte vedlegg:
Vedlegg
1 Årsmelding 2016- Ombudet for elever og lærlinger i Akershus fylkeskommune
10
Årsmelding 2016
ELEV-, LÆRLING-, OG MOBBEOMBUDET I AKERSHUS
UTGITT FEBRUAR 2017
11
12
3
Årsmelding 2016
Innhold
1. Innledning4
2. Sammendrag og hovedanbefalinger
5
3. Ombudsordningen6
4. Henvendelser og saker8
4.1 Henvendelser fra enkeltelever og grupper av elever
9
4.2 Henvendelser fra lærlinger9
4.3 Andre henvendelser9
5. Informasjonsarbeid10
6. Utadrettet virksomhet11
6.1 Skolebesøk11
6.2 Elevrådsskolering11
6.3 Temaer ved elevrådsskolering11
6.3.1 Elevmedvirkning11
6.3.2 Fravær og vurdering11
6.3.3 Elevenes skolemiljø – fokus på § 9a-1, 2 og 3
11
6.3.4 Andre tema12
6.4 Lærlingene12
7. Samarbeid13
7.1 Ombudene for elever og lærlinger (ELON)
13
7.2 Fylkeselevrådet13
7.3 Elevorganisasjonen i Akershus (EOA) / Elevorganisasjonen (EO)
13
7.4 Avdeling for videregående opplæring (AVO).
13
7.5 Annet samarbeid14
7.6 Deltakelse på kurs, konferanser og eksterne arrangementer
14
8. Ombudets vurderinger og anbefalinger
15
8.1 Elever15
8.2 Lærlinger16
8.3 Elevrådene16
8.4 Skolene16
Vedlegg 117
Retningslinjer for ombudet for elever og lærlinger i Akershus 17
Vedlegg 218
Stillingsbeskrivelse for ombudet for elever og lærlinger i Akershus 18
13
4
Elev- og lærling-, og mobbeombudet i Akershus
1. Innledning
Elev-, lærling-, og mobbeombudet1 avleverer herved
sin årsrapport for 2016. Rapporten redegjør for
ombudets aktivitet i perioden, og kommenterer
sentrale elev- og lærlingsorienterte utfordringer
i den videregående opplæringen.
2016 har vært et år med høy aktivitet og et stabilt
antall henvendelser, med en fordeling fra de ulike
gruppene som vært på lik linje med foregående år.
De siste årene har antallet henvendelser fra
lærlingene2 økt og ligger nå på et stabilt nivå
tilsvarende rundt 70% av alle henvendelser
til ombudet.
Ombudets virksomhet retter seg i hovedsak
mot fire områder:
▪▪ besvare henvendelser og bistå elever
og lærlinger i enkeltsaker
▪▪ skolere elevråd og elevrådsstyrene ved
de videregående skolene i Akershus
fylkeskommune
▪▪ bevisstgjøre elever og lærlinger om deres
rettigheter og plikter
▪▪ synliggjøre ombudsrollen
Den viktigste oppgaven i 2016 har, som tidligere, vært
å informere elevene og lærlingene om hvordan de kan
være med på å påvirke kvaliteten på egen opplæring,
informere om ansvaret de har for å bidra til et godt
læringsmiljø, samt informere om hvordan de skal gå
frem for å ta opp saker som de ikke er fornøyde med i
sin skolehverdag og/eller lærebedrift.
Akershus fylkeskommune har i dag 34 videregående
skoler, flere enn 23 000 elevplasser, over 2 500
(løpende) lærekontrakter fordelt på opplæringskontor
(55-60% av kontraktene), samt selvstendige
lærebedrifter.
Ombudet er en godt etablert ordning som gjør at
elevene og lærlingene enkelt finner informasjon om
hvordan de kan oppnå kontakt. Det er viktig å
understreke at nesten alle henvendelser til ombudet
er saker som oppleves som problematiske av den
enkelte elev eller lærling.
Oslo 7. februar 2017
Oslo 11. januar 2016
Andreas Nilsson
Elev-, lærling-, og mobbeombud
1.
2.
Fylkestinget endret navn på ombudet, ref SAK 131/16,
i møte den 19. desember 2016
Når ombudet i Årsmeldingen skriver lærlinger menes lærlinger og lærekandidater, og med lærekontrakter menes lærekontrakter og opplæringskontrakter
14
5
Årsmelding 2016
2. Sammendrag og hovedanbefalinger
2016 har vært et år med høy aktivitet og et stabilt
antall henvendelser, med en fordeling fra de ulike
gruppene som vært på linje med foregående år. De
siste årene har antallet henvendelser fra lærlingene
økt og ligger nå på et stabilt nivå tilsvarende rundt
70% av alle henvendelser til ombudet.
Til tross for at de fleste elevene og lærlingene i
Akershus har en god læringshverdag, er det fortsatt
elever og lærlinger som har det vanskelig på skolen
eller ute i bedriften. Her har alle et felles ansvar for å
motvirke mobbing, trakassering og/eller
forskjellsbehandling ute på skolene og bedriftene.
Elevundersøkelsen3 og tilstandsrapporten for
videregående opplæring skoleåret 2015-2016,
viser at det fortsatt er elever som ikke opplever
en skolehverdag fri fra mobbing. Ombudet har
i løpet av 2016 fått flere henvendelser fra elever som
føler seg utsatt for mobbing mer fra lærere enn fra
medelever. Dette er en problemstilling som man må
se nærmere på i løpet av kommende år. Tall fra
elevundersøkelsen 2016, viser at det store flertallet
elever blir mobbet av medelever på skolen, men en
økende andel rapporterer også om at de blir mobbet
av lærere og andre voksne på skolen (2,5 % av
guttene og 1,6% av jentene4 ). Fylkeskommunens krav
om nulltoleranse mot mobbing er derfor ikke oppfylt.
Fylkestinget vedtok ved sitt møte i desember 2016 å
utvide eksisterende ombudsordning med en stilling
som et prøveprosjekt i tre år. Ombudet fikk samtidig
flere arbeidsoppgaver med en tydeligere rolle i
arbeidet mot mobbing og annen uønsket adferd i
skolen. Ombudet ser positivt på dette og håper denne
styrkingen kan være en god bidragsyter i arbeidet
mot mobbing.
Ombudet kom i årsmelding 2016 med en anbefaling
om elevrådene, som ble fulgt opp på en god måte, og
retningslinjer for elevrådsarbeid i fylkeskommunen ble
vedtatt av fylkestinget den 12. september.
Da retningslinjene ble vedtatt etter skolestart ser
ombudet frem til at de blir fullt ut implementert neste
skoleår. Det har i løpet av året fortsatt kommet
meldinger om ikke-fungerende elevråd og
elevrådskontakter som heller ikke fungerer.
3.
4.
Elevundersøkelsen er kun obligatorisk for VG1 og ombudet har kun brukt de offentlige nasjonale tallene, da tilgang til lokale Akershus tall ikke vært mulig ved skrivende av rapporten.
Tallene er hentet fra «Mobbing og arbeidsro i skolen», en analyse av elevundersøkelsen 2016/17, utført av NTNU Rapport 2017 mangfold og inkludering).
Ombudet legger til grunn at skolene følger opp
retningslinjene på en god måte gjennom blant annet
å avsette penger som elevrådene står fritt til å bruke
til ulike aktiviteter.
Årets henvendelser fra lærlingene skiller seg ikke stort
fra tidligere års henvendelser. Dette gjør at ombudet
må stille spørsmål rundt om skolene i god nok grad
forbereder lærlingene på møtet med arbeidslivet.
Ombudet mener at det burde bli obligatorisk
undervisning for elever på yrkesfag VG2, i forskjellene
på skole og arbeidsliv, og en introduksjon i
arbeidsmiljølovens bestemmelser om rettigheter
og plikter.
Ombudet og Fylkeshovedverneombudet foretok i
slutten av året en undersøkelse om «Elevdeltakelse
i det systematiske HMS-arbeidet». De preliminære
resultatene viser at ikke alle skoler har et fungerende
Skolemiljøutvalg, noe som bryter med
opplæringsloven §11-5a.
Skolemiljøutvalget skal medvirke til at skolen, de
ansatte og elevene tar aktivt del i arbeidet med å
skape et godt skolemiljø.
De preliminære tallene viser også at skolene kan
bli flinkere til å inkludere elevene i det systematiske
arbeidet med HMS, og at man sikrer elevdeltakelse i
skolenes arbeidsmiljøutvalgsmøter når utvalget
behandler saker som angår elevene,
jf opplæringsloven §9a-5, 3. ledd. Ombudet vil,
så snart undersøkelsen er avsluttet, presentere
funnene i en egen rapport.
På bakgrunn av arbeidet gjennom året har
ombudet følgende hovedanbefalinger:
1. Fylkeskommunen må i sitt arbeid mot mobbing
se på, og utarbeide nye strategier for å få ned
tallene for lærere som mobber elever.
2. Avdeling for videregående opplæring gis
i oppdrag å kartlegge hvordan skolene
forbereder elevene på yrkesfag VG2 på
overgangen til arbeidslivet, og om disse
forberedelsene ikke er gode nok, utarbeide
forslag til hvordan skolene kan bli bedre på
dette.
3. Avdeling for videregående opplærings gis
i oppdrag å sikre at alle skolene i fylket oppfyller
opplæringslovens krav om skolemiljøutvalg, jf.
§11-5a.
15
6
Elev- og lærling-, og mobbeombudet i Akershus
3. Ombudsordningen
3.1. Bakgrunn
Fylkestinget fattet i februar 2001 vedtak om
opprettelse av elev- og lærlingombud i Akershus
fylkeskommune. Formålet var å bedre ivareta
elever og lærlingers rettigheter etter
opplæringsloven. Ombudsordningen var en
prøveordning, og etter en evaluering fattet
fylkestinget i 2004 vedtak om å gjøre prosjektet
permanent. I 2004 ble ombudets uavhengige rolle
presisert. Fylkestinget ønsket også at ombudet på
forespørsel skulle bistå elever, lærlinger og
lærekandidater i enkeltsaker. Det ble videre fattet
vedtak om at ombudet skulle rapportere gjennom
det ordinære årsrapporteringssystemet og at
ombudet skulle tilsettes av og rapportere til
fylkestinget. Fylkestinget vedtok samtidig
retningslinjer og stillingsbeskrivelse for ombudet,
vedlegg 1 og 2.
Ombudet er etter vedtak i juni 2010 en åremålsstilling
på 6 år. Nåværende ombud er inne i sitt andre åremål.
3.2. Utvidelse av ombudsordningen
Fylkestinget fattet den 19. desember 2016 vedtak
om å utvide ombudsordningen med ytterligere en
fulltidsstilling som et prøveprosjekt i tre år.
Fylkestinget vedtok samtidig å endre navn på
ordningen til Elev-, lærling-, og mobbeombudet.
3.3. Ombudets plassering
Ombudet tilsettes av fylkestinget og er administrativt
plassert hos HR-direktøren i fylkeskommunen.
Administrativ plassering innebærer at ombudet ved
sykdom/sykemelding, avspasering eller ferie er i
kontakt med leder, ellers er ombudet helt frittstående
og uavhengig i behandlingen av henvendelse og
saker.
3.4. Økonomi
Regulert budsjett for 2016 var kr. 802 000. Foreløpig
regnskap for 2016 viser et forbruk på kr. 745 337,
hvilket gir et forbruk på 93 % av budsjett. Dette
inkluderer lønn, sosiale utgifter, reiseutgifter,
kostnader til informasjonsmateriell og aktiviteter
i regi av ombudet.
16
7
Årsmelding 2016
17
8
Elev- og lærling-, og mobbeombudet i Akershus
4. Henvendelser og saker
Ombudet mottar gjennom hele året henvendelser
fra blant annet elever, lærlinger, lærekandidater,
foreldre, foresatte og skolepersonell. Flertallet av
henvendelsene er enkeltsaker som oftest løser seg
etter en samtale. Antallet komplekse saker, som det
må jobbes med over lengre tid, er relativt stabilt.
I 2016 mottok ombudet totalt 226 henvendelser,
hvorav 30 ble registrert som saker. Den store
økningen fra lærlinger i 2014 og 2015 har stabilisert
seg, og antallet henvendelser fra lærlinger var 158 i
2016. Dette tilsvarer ca. 6 % av alle lærlinger som har
en lærekontrakt i fylkeskommunen.
Antallet henvendelser og saker forteller ikke noe om
tidsbruken for den enkelte sak.
Henvendelser 2013-2016
300
250
200
150
100
50
0
2013
2014
2015
Som for tidligere år er det fortsatt slik at en del av
henvendelsene til ombudet egentlig hører hjemme
hos andre instanser, for eksempel hos skolen,
2016
veiledningssentrene, bedriften eller lærlingens
fagforening, men ved kontakt så gir ombudet råd
og veiledning om det er anledning til dette
Fordeling henvendelser 2016
9%
21 %
Elever
Lærlinger
Annet
70 %
Til tross av at flere av henvendelsene fra elevene tar
lengre tid å løse mener fremdeles ombudet at
skolene gjør en god jobb med å informere elevene om
grunnleggende rettigheter og plikter. Ulike
spørreundersøkelser, for eksempel den årlige
elevundersøkelsen, forsterker bildet om at
opplæringssituasjonen for de aller fleste er
tilfredsstillende. Dette bildet blir heller ikke svekket
gjennom de samtaler som ombudet har i løpet av året
med elever og ansatte ved skolene, uten å
kunne påstå at disse er fullt ut representative.
Antallet henvendelser fra lærlinger har stabilisert seg
og tilsvarer nå 70% av alle henvendelser som
ombudet får i løpet av året. Mange av henvendelsene
er komplekse og har krevd mye arbeidstid og
det har også vært nødvendig med et samarbeid med
rådgivere innen fagopplæring ved
fylkeskommunens veiledningssentre.
18
9
Årsmelding 2016
4.1 Henvendelser fra enkeltelever og
grupper av elever
47 henvendelser gjaldt enkeltelever eller grupper av
elever. Her er det eleven, tillitselever, foreldre
eller foresatte som søker råd, veiledning eller bistand.
Ombudet har registrert 15 av henvendelsene
som saker.
Henvendelsene fra elevene har blant annet
omhandlet:
▪▪ Tilpasset opplæring
▪▪ Mobbing, herunder både lærere og elever som
utsetter enkeltelever
▪▪ Manglende vikar ved undervisning
▪▪ Karakterer og vurderingsgrunnlag
▪▪ Skoleskyss
▪▪ Varsling ved manglende vurderingsgrunnlag
▪▪ Fraværsgrensen og unntak fra reglene om fraværsføring
▪▪ Klage på lærer
▪▪ Sakkyndig vurdering ved behov for tilpasset
opplæring
▪▪ Samarbeidsproblemer i elevråd og ikke fungerende elevrådskontakt
▪▪ Skolemiljøutvalg
Mange henvendelser er av en slik karakter at eleven/
elevene selv kan løse saken etter råd fra
ombudet.
4.2 Henvendelser fra lærlinger
I 2016 var det 158 henvendelser fra lærlinger. Antallet
registrerte saker er i 2016 15. Det skal nevnes
at mange av sakene som ble registrert i 2016 har det
tatt veldig lang tid å løse, grunnet sakens
kompleksitet.
▪▪ Avbrudd i læretiden
▪▪ Arbeidstid, turnus, overtid, hviletid etc.
(spørsmål utenfor ombudets mandat)
▪▪ Trussel om heving av lærekontrakt
▪▪ Dårlig eller manglende oppfølgning i
lærebedriften
▪▪ Hjelp til å finne læreplass
▪▪ Bytte av læreplass
▪▪ Feilvalg
▪▪ Dårlig opplæringsmiljø
▪▪ Dårlig fysisk arbeidsmiljø
▪▪ Heving av lærekontrakt
Rundt 15-20 % (som for tidligere år) av henvendelsene
fra lærlingene berører, etter ombudets
vurdering, forhold som faller inn under
arbeidsmiljøloven. Saker som omhandler forhold som
ligger utenfor ombudets mandat og skal ivaretas av
arbeidslivets parter. Men, mange ganger er det
dessverre slik at dårlige arbeidsforhold fører til dårlige
læreforhold. Det er derfor viktig at man ser
arbeidsforholdene og læreforholdene i sammenheng.
4.3 Andre henvendelser
Ombudet mottar hvert år henvendelser som
ikke berører enkeltelevens, lærlingens eller
lærekandidatens hverdag. Som oftest er dette
generelle henvendelser, og handler ofte om behov
for informasjon. Totalt 21 henvendelser har blitt
kategorisert som annet.
▪▪
▪▪
▪▪
▪▪
Godkjenning som lærebedrift
Lånekassa / stipend
Privatisteksamen
Diverse journalister som ønsket ombudets syn i
ulike saker
▪▪ Fagbrev som voksen
▪▪ Voksenopplæring
Henvendelsene fra lærlingene har blant annet omhandlet:
▪▪ Fag- / Svenneprøve, praktiske forhold rundt
oppmelding og avvikling av prøven
▪▪ Manglende tilrettelegging ved sakkyndig vurdering
▪▪ Studentbevis som lærling
19
10
Elev- og lærling-, og mobbeombudet i Akershus
5. Informasjonsarbeid
I løpet av året har ombudets utadrettede
informasjonsarbeid hovedsakelig bestått av
skolebesøk der
ombudet har møtt elevråd og elevrådsstyrer,
presentasjon av ombudet på kurs i regi av avdeling
for
videregående opplæring og møter med lærlinger på
lærlingesamlinger.
Ombudet har også informert om ombudsrollen ved
den årlige elevrådskonferansen og vært
medarrangør for oppstartseminaret for
fylkeselevrådet. Ombudet har egne sider med
informasjon om rettigheter for elever og lærlinger på
fylkeskommunens nettsider og har i tillegg til dette,
siden høsten 2010, vært synlig på
www.elevombudene.no, enfellesside for alle elev- og
lærlingombud i landet. Informasjon om ombudet
ligger også tilgjengelig på alle videregående skolers
nettsider, her finner man kort informasjon om
ombudsrollen og kontaktinformasjon.
Alle lærlinger og lærekandidater får tilsendt en
informasjonsfolder sammen med sin godkjente
lærekontrakt. Dette administreres av avdeling for
videregående opplæring. Folderen deles også ut på
alle instruktørkurs og andre samlinger for lærlinger
som arrangeres av avdelingen.
Elev- og lærlingombudene har utarbeidet en håndbok
for elevrådsarbeid og en håndbok for
elevrådskontakten. Disse sendes ut til alle skoler i
starten av skoleåret. Håndboken for elevrådsarbeid
har blitt godt mottatt og mange skoler har i løpet av
høsten bestilt den til alle skolens
elevrådsrepresentanter.
Årsmeldingen blir som tidligere år distribuert til
fylkestinget og andre aktuelle politiske organer. Den
blir også distribuert til fylkets videregående skoler,
avdeling for videregående opplæring,
veiledningssentrene, Elevorganisasjonen, nasjonalt og
fylkeslaget i Akershus, Barneombudet,
Kunnskapsdepartementet og øvrige Elev- og
lærlingombud i Norge.
Andre som ønsker årsmeldingen får den tilsendt på
forespørsel. Årsmeldingen vil også være
tilgjengelig for nedlastning på ombudets nettsider på
www.akershus.no/ombud.
20
11
Årsmelding 2016
6. Utadrettet virksomhet
6.1 Skolebesøk
Ombudet sendte i august 2016 ut et tilbud til alle
videregående skoler om elevrådsforedrag. Tilbudet
er basert på frivillighet fra skolenes side og de som
ønsket foredrag om elevens rettigheter og plikter
fikk dette i løpet av høsten 2016. Med kun ett ombud
og mange skoler som arrangerer sine
elevrådsseminarer samtidig var det ikke praktisk
gjennomførbart å besøke alle skoler når de
arrangerer sine elevrådsseminarer. Denne
utfordringen blir sannsynligvis betydelig redusert
fremover
siden ombudsrollen er utvidet med en fulltidsstilling.
Ombudet har allikevel møtt elevrådsrepresentanter
fra alle skolene gjennom elevrådskonferansen,
oppstartsseminaret for fylkeselevrådet og ved
plenumsmøtene i fylkeselevrådet.
6.2 Elevrådsskolering
En av ombudets oppgaver er skolering av elevråd i
rettigheter og plikter som elev i videregående
opplæring. I 2016 har ombudet bidratt på skoleringer
av elevrådsstyre, elevråd og verneombud blant
elevene, i tillegg til møter med elevrådsstyrer,
kontaktlærere for elevrådet og ansvarlige i skolens
ledelse
Metodikken som har vært benyttet er foredrag med
aktiv bruk av eksempler og dialog. Ombudet har
som tidligere lagt vekt på virkeliggjøring av stoffet
ved å trekke elevene med i diskusjoner og knytte
dette opp til situasjoner som elevene er opptatt av i
sin skolehverdag. På seminarene tar elevene opp
saker som berører deres egen skolehverdag og disse
sakene blir diskutert opp mot regelverket.
6.3 Temaer ved elevrådsskolering
6.3.1 Elevmedvirkning
Et av hovedfokusområdene ved skoleringene er
elevmedvirkning. Hovedoppgaven her ligger i å
bevisstgjøre tillitselevene i hvilke muligheter de har på
dette området, og hvorfor elevmedvirkning er
viktig.
Elevmedvirkning er et sentralt tema i
opplæringsloven, og det er derfor viktig at
tillitselevene har kunnskap om sine rettigheter og
sitt ansvar på dette området. Det er viktig at skolen
arbeider målrettet for å øke elevenes delaktighet. Alle
elever på skolene må oppfatte elevmedvirkning som
en viktig del av skolehverdagen og se at det nytter å
engasjere seg. Det er viktig at medvirkningen og
engasjementet er relevant i forhold til
opplæringssituasjonen til elevene.
Som en del av elevmedvirkning tas også klage på
ulike forhold ved skolen opp. Det kan være klage på
ansatte ved skolen eller det fysiske skolemiljøet.
Ombudet legger vekt på at problemer i
utgangspunktet skal løses på lavest mulig nivå, slik at
man holder en eventuell konflikt så lav som
mulig. Ved skoleringene gis det generell rådgivning
om hvordan man skal ta opp konflikter på skolen.
Det er viktig at elevrådene har nødvendig forståelse
for krav til dokumentasjon, saklighet og skriftlighet
hvis de skal klage. Det informeres om at ombudet kan
brukes som rådgiver i slike situasjoner.
6.3.2 Fravær og vurdering
De nye fraværsreglene, som ble innført i august 2016
var det store temaet under elevrådsskoleringene
og mye tid gikk med til å avklare misforståelser og
forklare regelverket, herunder skolens varslingsplikt
og muligheten til å klage på enkeltvedtak om å ikke
sette standpunktkarakter ved høyt udokumentert
fravær.
Vurderingsforskriften er et viktig tema ved
skoleringen. Elever som har kunnskap om hvordan
vurdering foretas kan selv ta stilling til om denne er
foretatt etter gjeldende regler. Elevene viser stor
interesse når vi diskuterer disse to punktene og det er
oftest her flest spørsmål fremkommer i
skoleringen.
6.3.3 Elevenes skolemiljø –
opplæringsloven § 9a-1, 2 og 3
Elevenes «arbeidsmiljølov» er et annet fokusområde
ved skoleringene. Elevene bør ha god kunnskap
om hvilke krav som stilles til det fysiske og
psykososiale skolemiljøet. Elever som opplever
skolehverdagen som vanskelig, og føler seg mobbet
av medelever og/eller lærere får vanligvis lite
eller ingen utbytte av undervisningen. Elevrådet har
her et særlig ansvar som tillitsvalgte i å ivareta
21
12
Elev- og lærling-, og mobbeombudet i Akershus
sine medelever og skape et trygt skolemiljø. Ombudet
erfarer her et veldig sterkt engasjement fra
elevene, og får høre om ulike episoder ved de enkelte
skolene, der elevene opplever et dårlig
psykososialt skolemiljø.
Ombudet merker også ved skoleringen at mange
elever mener at det fysiske skolemiljøet ikke er godt
nok. For mange elever opplever for eksempel kalde
eller veldig varme klasserom og «tung luft». Som
en praktisk oppfølging av tilbakemeldingene om
dårlig psykososialt og fysisk skolemiljø har ombudet
bedt elevrådene sende klager på feil og mangler
skriftlig til skolen med kopi til ombudet. Dette gjør at
skolen får mulighet til å følge opp disse klagene i
henhold til gjeldende regelverk.
6.3.4 Andre tema
- Forskrift til opplæringsloven § 3-7 vedrørende
skolens plikt til å varsle en elev som står i fare for
manglende vurderingsgrunnlag i et fag, og/eller
nedsatt karakter i orden og adferd.
- Skolereglementet og IKT-reglementet.
- Klage på vurdering og annen klageadgang.
6.4 Lærlingene
Avdeling for videregående opplæring og
veiledningssentrene arrangerte høsten 2016
lærlingesamlinger. Ombudet ser slike samlinger som
en god kontaktmulighet, men dessverre hadde
ikke ombudet mulighet til å delta på mer enn en av
disse samlingene, da invitasjonen til deltakelse
kom sent.
Ombudet har deltatt med kort informasjon på kurs for
instruktører i regi av AVO. Ved disse kursene er
det ombudsrollen og hva som er ombudets rolle ved
en eventuell konflikt mellom lærlingen og
bedriften som presenteres.
22
13
Årsmelding 2016
7. Samarbeid
7.1 Ombudene for elever og lærlinger
(ELON)
Ombudet er med i ELON, et forum for alle elev- og
lærlingombudene i Norge. Det at ombudene har
mulighet for å møte og diskutere felles
problemstillinger er nyttig.
Ombudene hadde i løpet av 2016 to samlinger. Vårens
samling hadde besøk av blant annet
Arbeidstilsynet og et lokalt prosjekt som jobbet med
depresjonsmestring blant ungdom på
videregående. Høstens samling var en studietur til
Stockholm der vi møtte Barn- och elevombudet,
fikk innføring i praktisk arbeid mot mobbing ved
Bromma gymnasium og økt kunnskap om
mobbeforebyggende arbeid ved besøk hos Stiftelsen
Friends.
Ombudet er siden 2015 en del av kollegiets
arbeidsutvalg, og ble høsten 2016 valgt som
koordinator for arbeidet i utvalget. Arbeidsutvalget
forbereder blant annet samlingene, utarbeider
høringssvar og forbereder andre felles saker.
Ombudet var i starten av året setteombud for
ombudet i Vestfold.
Samlokaliseringen med Elev- og lærlingombudet i
Oslo kommune gjør at vi i løpet av året har
videreutviklet det gode samarbeidet mellom
ombudene. Blant annet arrangerte ombudene
sammen et informasjonsmøte ved skolestart 2016 om
den nye fraværsgrensen. Ombudene har også i år
«vikariert» for hverandre under sykdom og
ferieavvikling.
7.1.1 Setteombud for lærlingene i Norwegian
Som tidligere år er elev- og lærlingombudet i
Hedmark, setteombud for lærlingene i Norwegian.
Årsaken er fremdeles at det ikke skal kunne stilles
spørsmål om habilitet, da ombudet er gift med en
ansatt i selskapet.
7.2 Fylkeselevrådet
Sammen med koordinator for fylkeselevrådet planla
og gjennomførte ombudet oppstartsseminaret i
2016. Ombudet mener at fylkeselevrådet fungerer
godt og hele tiden utvikles til det bedre. Styret og
koordinator tar kontakt når de har behov for å drøfte
ulike problemstillinger. Ombudet har gjennom året
deltatt på fylkeselevrådsmøtene.
7.3 Elevorganisasjonen i Akershus (EOA)
/ Elevorganisasjonen (EO)
For ombudet er det viktig å ha et godt samarbeid
med EOA. Ombudet har deltatt ved Elevtinget og får
invitasjoner til de fylkeskommunale
elevforsamlingene.
Det gode samarbeidet rundt elevrådsskoleringer i
2015, ble i 2016 videreført men da det var en del
organisatoriske utfordringer ble dette ikke like godt
som året før. Ombudet vil fortsette samarbeidet
fremover.
7.4 Avdeling for videregående
opplæring (AVO).
Ombudet mener at samarbeidet med AVO er godt.
AVO agerer når ombudet melder inn saker som
avdelingen bør se på og fylkesdirektøren involverer
ombudet i alvorlige saker, det vil bl.a. si saker hvor
elever står i fare for å bli utvist resten av skoleåret.
Ombudet og regiondirektørene har god
kommunikasjon, og ombudet oppnår enkelt kontakt
når det er behov for dette
Veiledningssentrene
Ombudet har som tidligere år et godt samarbeid med
rådgiverne innenfor fagopplæring plassert ved
veiledningssentrene. Når ombudet har blitt kontaktet
av lærlinger, og fått tillatelse til å ta opp saken
med rådgiverne på veiledningssentrene, har disse
raskt bistått lærlinger og bedrifter for å løse
oppståtte problemer. Rådgiverne henviser også
lærlinger, når det er hensiktsmessig, til ombudet for
råd og veiledning.
I løpet av høst 2016 arrangerte avdelingen, gjennom
veiledningssentrene, lokale samlinger for
lærlinger i regionen. Ombudet hadde dessverre
bare mulighet til å delta ved en av disse, men
ombudsordningen ble presentert av rådgiverne som
en del av materiellet som ble gjennomgått ved
samlingene.
23
14
Elev- og lærling-, og mobbeombudet i Akershus
7.5 Annet samarbeid
Ombudet har i løpet av året videreført samarbeidet
med Fagforbundet i Akershus og gjennomført tre
heldagskurs: «Fagdag for lærlinger og instruktører».
Kurset var bygget opp med både forelesninger og
praktisk arbeid der lærlingene og instruktørene ble
gitt verktøy for å samarbeide enda mer og bedre i
løpet av læretiden. Kursene var fullsatte og
evalueringen viste svært fornøyde deltakere.
Ombudet har i tillegg holdt foredrag for lærlinger
organisert i Fellesforbundet.
Ombudet har sammen med ombudet i Oslo hatt
jevnlig kontakt med Fylkesmannen i Oslo og
Akershus og deltatt på det årlige kontaktmøtet.
▪▪ 19-23. september Studietur, sammen med
politikerne i hovedutvalg for utdanning
og kompetanse, med fokus på yrkesfag,
Sveits / Østerrike
▪▪ 28-29. september Oppstartsseminar
fylkeselevrådet, Lillestrøm
▪▪ 5. oktober Samarbeidsmøte med
studentombudene ved UiO og HiOA
▪▪ 12. oktober Foredrag for lærlinger i
Fellesforbundet, Sørmarka
7.6 Deltakelse på kurs, konferanser og
eksterne arrangementer
▪▪ 13. oktober Møte i arbeidsutvalget, Elev- og
lærlingombudene (ELON), Kristiansand
Ombudet har deltatt på følgende kurs, konferanser,
samlinger, holdt foredrag og andre eksterne
arrangementer i 2016:
▪▪ 6. desember Fagdag for lærlinger og
instruktører, Fagforbundet Akershus, Oslo
▪▪ 13. januar Møte i arbeidsutvalget, Elev- og
lærlingombudene (ELON), Trondheim
▪▪ 8. februar Elevrådskonferanse, Thon hotell
Opera
▪▪ 13. desember Fagdag for lærlinger og
instruktører, Fagforbundet Akershus, Oslo
▪▪ 19. desember Intervju med Østlandssendingen
om mobbeforbyggende arbeid i Akershus
▪▪ 9. februar Konferanse om nettvett i regi av
Medietilsynet
▪▪ 24. februar Samarbeidsmøte med
studentombudene ved UiO og HiOA
▪▪ 7-11. mars Elevtinget
▪▪ 14. mars Møte med kunnskapsdepartementet
om forslag til nytt kapittel om skolemiljø
▪▪ 15. mars Møte med Kirke-, utdannings-, og
forskningskomiteen
▪▪ 6-8. april Ombudssamling, Trondheim
▪▪ 25. mai Fagdag for lærlinger og instruktører,
Fagforbundet Akershus, Oslo
▪▪ 1. september Kontaktmøte med Fylkesmannen i
Oslo og Akershus
24
15
Årsmelding 2016
8. Ombudets vurderinger og anbefalinger
Henvendelsene som kommer til ombudet i Akershus
er ikke unike for vårt fylke, men ligner på
henvendelsene til ombudene i de andre fylkene.
Ombudet registrerer at mange elever, lærlinger og
lærekandidater opplever å få medvirke i opplæringen.
Gjennomgående ser det også ut som om
elevene og lærlingene får relevante råd, veiledning og
hjelp på skole eller bedrift når de har behov for
dette.
Elevene og lærlingene oppfordres til å løse sakene på
lavest mulig nivå. Og i de fleste tilfeller løses
disse internt på skolen eller i bedriften – av og til etter
at eleven eller lærlingen har rådført seg med
ombudet.
Til tross for at de fleste elevene og lærlingene i
Akershus har en god læringshverdag, er det fortsatt
elever og lærlinger som har det vanskelig på skolen
eller ute i bedriften. Her har alle et felles ansvar
for å motvirke mobbing, trakassering og/eller
forskjellsbehandling ute på skolene og bedriftene.
Gjennom møter og ulike andre kontaktflater erfarer
ombudet i praksis at det er samarbeidsvilje fra
avdeling for videregående opplæring,
fylkesadministrasjonen og de ulike skoleledelsene i
Akershus fylkeskommune. Alle har vi et felles mål om
at alle elever, lærlinger og lærekandidater skal ha en
god og positiv opplæringshverdag. I de tilfellene hvor
det er noe som ikke fungerer godt nok er det stor vilje
til å finne løsninger. Ombudets rolle har som en del
av sitt mandat å rapportere til fylkestinget. Som
sagt, forholdene for fylkets elever og lærlinger er i
hovedsak gode, men avsnittene nedenfor beskriver
de områder der ombudet ser at det er rom for
forbedring.
8.1 Elever
Akershus er det fylket i landet som har det største
elevtallet i videregående opplæring. At antallet
henvendelser til ombudet er så lavt i forhold til
antallet elever er positivt. Men, det er fortsatt slik
at ikke alle elever trives på skolen og ombudet får
dessverre jevnlig henvendelser om at det fortsatt
forekommer mobbing blant elever og fra lærere.
Psykososialt skolemiljø
Elevundersøkelsen5 og tilstandsrapporten for
videregående opplæring skoleåret 2015/2016, viser at
det fortsatt er elever som ikke opplever en
skolehverdag fri fra mobbing. Ombudet har i løpet av
2016 fått flere henvendelser fra elever som føler seg
mer utsatt for mobbing fra lærere enn fra medelever.
Dette er en problemstilling som man må se nærmere
på i løpet av kommende år. Tall fra elevundersøkelsen
2016, viser på at det store flertallet elever blir mobbet
av medelever på skolen, men en økende andel
rapporterer også om at de blir mobbet av lærere og
andre voksne på skolen (2,5 % av guttene og 1,6% av
jentene6). Fylkeskommunens krav om nulltoleranse
mot mobbing er derfor ikke oppfylt.
Fylkestinget vedtok ved sitt møte i desember 2016 å
utvide eksisterende ombudsordning med en
stilling som et prøveprosjekt i tre år. Ombudet fikk
samtidig utøkede arbeidsoppgaver med en
tydeligere rolle i arbeidet mot mobbing og annen
uønsket adferd i skolen. Ombudet ser positivt på
dette og håper denne styrkingen kan være en god
bidragsyter i arbeidet mot mobbing.
Ombudet anbefaler derfor:
Fylkeskommunen må i sitt arbeid mot mobbing se på,
og om mulig utarbeide nye strategier for å få
ned tallene for lærere som mobber elever.
Fravær og fraværsgrensen
Som nevnt i avsnitt 6.3.2 var de nye reglene for fravær
et viktig tema ved elevrådsskoleringene og
fylkeselevrådet har også i sin handlingsplan
fraværsgrensen som ett av sine hovedpunkter.
Ombudet opplever at elevene i stort synes reglene er
bra og har fått ned fraværet i skolene, men at noen av
reglene er for rigide. Ombudet ser elevenes poeng
med at for eksempel obligatoriske kjøretimer ikke
burde telle som fravær i reglene. Likeså ser ombudet
regelverkets hindring om at skolepersonell ikke
kan dokumentere sykdom som oppstår i løpet av
skoledagen som altfor rigid.
Ombudet ber derfor fylkestinget å vurdere om de
ønsker å spille inn endringsforslag til gjeldende
regelverk, gjerne i samarbeid med fylkeselevrådet.
Vurdering
Som tidligere år er ombudet opptatt av at alle elevers
rett til vurdering blir oppfylt. Forskrift til
opplæringsloven er tydelig på hvilken informasjon
25
16
Elev- og lærling-, og mobbeombudet i Akershus
skolene og den enkelte lærer plikter å informere
elevene om. Som nevnt i tidligere årsmeldinger mener
ombudet at skolene ikke oppfyller kravene i
regelverket. Noe som elevundersøkelsen,
tilstandsrapporten for videregående opplæring
skoleåret 2015/2016 og samtalene med elevrådene
også viser. Det er fortsatt blant annet slik at ikke
alle elever får en gjennomgang av læreplanen og
kompetansemålene i hvert enkelt fag.
Ombudet anbefaler derfor at:
Avdeling for videregående opplæring må gjennom
rektorene ved de videregående skolene følge opp
at alle elevers rett til å få vite hva som er målene for
opplæringen, hva som blir vektlagt i
vurderingssituasjoner og sluttvurdering i hvert enkelt
fag (jf. forskrift til opplæringsloven §3-1, 4. ledd)
8.2 Lærlinger
Akershus fylkeskommune er ansvarlig for et stort
antall lærlinger i bedrift. Ombudet synes at
samarbeidet med AVO på dette området er godt, og
at de i stor grad er med på å gjøre ombudet kjent
blant lærlingene i fylket, og involverer ombudet både i
kurs og enkeltsaker.
Ombudet har i tidligere årsmeldinger uttrykket uro for
det økende antallet henvendelser fra lærlinger
og mener at yrkesfagløftet sammen med andre tiltak
må gis tid til å implementeres. Når 70% av alle
henvendelser til ombudet er fra lærlinger er det
fortsatt en klar indikasjon på at denne gruppen
trenger enda flere tiltak og bedre støtte fra
fylkeskommunen.
Årets henvendelser fra denne gruppen skiller seg ikke
stort fra tidligere års henvendelser. Dette gjør at
ombudet må stille spørsmål rundt om skolene i god
nok grad forbereder lærlingene på møtet med
arbeidslivet. Ombudet mener at det burde bli
obligatorisk undervisning for elever på yrkesfag VG2, i
forskjellene på skole og arbeidsliv, og en introduksjon
i arbeidsmiljølovens rettigheter og plikter.
Ombudet anbefaler derfor at:
Avdeling for videregående opplæring gis i oppdrag å
kartlegge hvordan skolene forbereder elevene på
yrkesfag VG2 på overgangen til arbeidslivet, og om
denne ikke er god nok kommer med forslag til
hvordan skolen kan bli bedre på dette.
8.3 Elevrådene
Ombudet kom i årsmelding 2016 med en anbefaling
om elevrådene, som ble fulgt opp på en god måte
og retningslinjer for elevrådsarbeid i fylkeskommunen
ble vedtatt av fylkestinget den 12. september.
Da retningslinje ble vedtatt etter skolestart ser
ombudet frem til at de blir fullt ut implementert til
neste skoleår, dette da det i løpet av året fortsatt
kommet meldinger om ikke fungerende elevråd og
elevrådskontakt som ikke fungerer.
Ombudet legger til grunn at skolene følger opp
retningslinjene på en god måte gjennom å avsette
penger som elevrådene står fritt til å bruke til ulike
aktiviteter.
8.4 Skolene
Fylkeskommunen eier og drifter 34 videregående
skoler. Ombudet mener at det hos disse er vilje til
samarbeid, og at det er et godt samarbeidsklima
mellom ombudet og skolene.
Skolemiljøutvalg
Ombudet og Fylkeshovedverneombudet
gjennomførte i slutten av året en undersøkelse
på tema «Elevdeltakelse i det systematiske HMSarbeidet». De preliminære resultatene viser på at ikke
alle skoler har et fungerende Skolemiljøutvalg, noe
som bryter med opplæringsloven §11-5a.
Skolemiljøutvalget skal medvirke til at skolen, de
ansatte og elevene tar aktiv del i arbeidet med å
skape et godt skolemiljø.
De preliminære tallene viser også at skolene kan bli
flinkere til å inkludere elevene i systematiske arbeidet
med HMS og at man sikrere elevdeltakelse på møter
ved skolenes arbeidsmiljøutvalg, når det
behandler saker som angår elevene, jf
opplæringsloven §9a-5, 3. ledd. Ombudet kommer
så snart undersøkelsen er avsluttet til å presentere
funnene i en egen rapport.
På bakgrunn av de preliminære tallene anbefaler
ombudet at:
Avdeling for videregående opplærings gis i oppdrag
å sikre at alle skolene i fylket oppfyller
opplæringslovens krav om skolemiljøutvalg, jf §11-5a
26
17
Årsmelding 2016
Vedlegg 1
Retningslinjer for ombudet for elever og lærlinger i Akershus
Vedtatt av fylkestinget 01.04.2004
§ 1. Formål
Ombudsordningen skal være en brobygger mellom
alle parter i videregående opplæring i arbeidet med å
forberede elever, lærlinger og lærekandidater til aktiv
medvirkning i opplæringen.
Ombudet skal motivere elever, lærlinger og
lærekandidater til medvirkning i opplæringen og gi
opplæring i deres rettigheter og plikter i henhold til
nasjonale styringsdokumenter.
Ombudet skal arbeide for at elevenes, lærlingenes og
lærekandidatenes rettigheter både i forhold til dette
området om mer generelt, blir ivaretatt uten å svekke
skolenes og bedriftenes innsats på dette området.
Innenfor sitt arbeidsområde skal ombudet arbeide
for at det ikke blir gjort urett mot elever, lærlinger og
lærekandidater som deltar i videregående opplæring
i og under Akershus fylkeskommune, og at de
som arbeider innen videregående opplæring ikke
forsømmer sine plikter overfor elever, lærlinger og
lærekandidater.
§ 2. Instansforhold
Ombudet skal være uavhengig av administrativ og
politisk ledelse i fylkeskommunen og organiseres som
egen enhet.
Ombudet kan på eget initiativ fremme saker til
hovedutvalg for utdanning og kompetanse.
Ombudet skal tilsettes av og rapportere til fylkestinget.
27
18
Elev- og lærling-, og mobbeombudet i Akershus
Vedlegg 2
Stillingsbeskrivelse for ombudet for elever og lærlinger i Akershus
Vedtatt av fylkestinget 01.04.2004
§ 1. Arbeidsområde
Ombudets arbeidsområde omfatter alle
opplæringsinstitusjoner i det fylkeskommunale
opplæringstilbudet, samt andre offentlige og private
opplæringsinstitusjoner i de tilfeller fylkeskommunen
dekker driftsutgifter, gir tilskudd til opplæring eller
kjøper opplæringstjenester.
§ 2. Arbeidsoppgaver
2.1. Opplæring:
Ombudet skal drive opplæring og kursing for å øke
elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes bevissthet
om rettigheter og plikter når det gjelder medvirkning
i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av
opplæringen.
2.2. Informasjonsoppgaver:
Ombudet skal jobbe aktivt for å gjøre
ombudsordningen kjent. Videre skal ombudet orientere
om elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes
mulighet til å medvirke i læringsprosessen og orientere
om eksisterende klageordninger. Ombudet har rett til å
benytte seg av fylkeskommunens informasjonstjeneste.
2.3. Veiledning og bistand i enkeltsaker:
Ombudet skal gi veiledning om klageordninger i
enkeltsaker fra elever, lærlinger og lærekandidater.
På anmodning fra elever, lærlinger og lærekandidater
kan ombudet gå inn i enkeltsaker for å sikre at deres
rettigheter ivaretas, og om nødvendig bistå med
formulering og ekspedisjon av klager. Ved behov kan
ombudet bistå elever, lærlinger og lærekandidater
i møter. Når elever, lærlinger eller lærekandidater
ønsker bistand fra ombudet skal personalet ved
opplæringsinstitusjonen være behjelpelig med straks å
informere ombudet om dette.
3.2. Ombudets adgang til opplæringsvirksomhetens
lokaler:
Ombudet skal ha adgang til alle lokaler hvor det ytes
opplæring innen videregående opplæring i Akershus.
3.3. Forhold som kan tas opp av ombudet:
Dersom elever, lærlinger eller lærekandidater ønsker
det, og ombudet finner det hensiktsmessig kan
ombudet ta opp spørsmål av prinsipiell karakter og
legge dette fram for aktuell instans. Dette kan dreie seg
om henvendelser som avdekker uheldige forhold ved
en opplæringsinstitusjon eller i den fylkeskommunale
virksomheten generelt. Ombudets vurderinger i et
slikt tilfelle er av rådgivende karakter. Personalet i den
berørte instans plikter å samarbeide med ombudet og
gi alle relevante informasjoner innenfor de tidsfrister
forvaltningsloven setter.
3.4. Taushetsplikt:
Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt
(§§ 13 flg.) kommer til anvendelse for ombudets
virksomhet. Det samme gjelder særlovgivningens
bestemmelser om taushetsplikt.
3.5. Årsmelding og rapportering til folkevalgte nivå:
Elevombudet skal avgi en årlig rapport om arbeidet
gjennom det vanlige årsrapporteringssystemet.
3.6. Iverksetting og endring av nye retningslinjer og
stillingsbeskrivelse:
Retningslinjer og stillingsbeskrivelse trer i kraft
fra 01.07.04. Retningslinjer og stillingsbeskrivelse
kan tas opp til ny vurdering dersom ombudet selv,
administrasjon eller politikere ber om det.
§ 3 Klargjøring av ombudsrollen:
3.1. Ombudets rett til å få opplysninger og rett til
dokumentinnsyn:
Offentlige myndigheter og andre organer som utfører
tjenester for forvaltningen i Akershus, skal gi ombudet
de opplysninger som trengs for å utføre ombudets
oppgaver.
28
FOTO/BILDER
iStockphoto
LAYOUT
Grafisk senter, Akershus fylkeskommune,
Fylkesadministrasjonen
TRYKK/PRODUKSJON
Grafisk senter, Akershus fylkeskommune,
Fylkesadministrasjonen
Februar 2017
29
AKERSHUS FYLKESKOMMUNE
Postboks 1200 Sentrum
0107 Oslo
Tlf: 22 05 50 00
E-post: [email protected]
www.akershus.no
ELEV-, LÆRLING,- OG MOBBEOMBUDET
Tlf: 22 05 54 26
Mob: 979 81 437
E-post: [email protected]
BESØKSADRESSE
Schweigaards gate 4
Galleriet
Oslo
30
Saksfremlegg
Dato:
Arkivref:
Saksnr
4/17
10.02.2017
2015/15457-11
Utvalg
Yrkesopplæringsnemnda
Møtedato
13.03.2017
Oversikt over nye lærebedrifter i perioden 10. januar til 10. februar 2017
Se vedlagte oversikt over godkjente lærebedrifter
Oslo, 13.02.2017
John Arve Eide
Saksbehandler: Gry Nordahl
Vedlegg:
Utrykte vedlegg:
31
Godkjente lærebedrifter i perioen 10.01.-10.02.2017
Org.nr
960507878
991377891
986352325
917727813
981130243
912755223
985214034
914626161
985586632
916933606
886760752
974705745
986540121
999321046
980786358
912285502
964715378
987911506
911640228
898362752
Navn på bedrift
SKI KOMMUNE
SON SPA AS
COMPUTAS AS
MOLINA AS
FAST FOOD SERVICE NORGE AS
EH BLOMSTER AS
KARLSEN & NORDSETH ENTREPRENØR
NORDISK MALERTEKNIKK AS
FORCE TECHNOLOGY NORWAY AS
DAHLSLIE BYGG & TØMRERSERVICE AS
UNO MAT AS
ILA FENGSEL OG FORVARINGSANSTALT
BYGG- OG MALERMESTERTJENESTEN AS
RØRLEGGERMESTER 1 ISDAHL
HOVIN TREVARE AS
T L AUTOLAKK AS
Laugstol AS
ØST KRAN & TRANSPORT AS
PROFF RØRLEGGER AS
FOTBALLSHOP STRØMMEN
Antall medlemsbedrifter
Antall selvstendige bedrifter
Antall opplæringskontor
Totalt antall godkjente lærebedrifter
Fag
Anleggsgartner
Servitør
Mediegrafiker
Hovslager
Elektroreparatør
Blomsterdekoratør
Tømrer
Maler
NDT-kontrollør
Tømrer
Salg
Tømrer
Tømrer
Rørlegger
Møbelsnekker
Billakkerer
Energimontør
Yrkessjåfør
Rørlegger
Salg
Bedriftens adresse/region
1400 Ski/Follo
1555 Son/Follo
1327 Lysaker/A & B
1482 Nittedal/Romerike
1395 Hvalstad/A & B
2013 Skjetten/Romerike
1481 Hagan/Romerike
1471 Lørenskog/Romerike
1395 Hvalstad/A & B
1555 Son /Follo
1900 Fetsund/Romerike
1332 Østerås/A & B
1410 Kolbotn/Follo
1487 Hakadal/Romerike
2067 Jessheim/Romerike
1406 Ski/Follo
1396 Billingstad/A & B
1314 Vøyenenga/A & B
2000 Lillestrøm/Romerike
2010 Strømmen/Romerike
Selvstendig l.bedrift (=S)
medlem av o.kontor (=M)
S
M
M
S
S
M
S
M
M
M
S
S
M
M
S
S
M
M
M
M
12
8
0
20
32