2017
RAPPORT
Kunnskapsgrunnlag til ny
handlingsplan for bedre kosthold
En oppsummering av hva som er dokumentert
som mest effektive tiltak for å fremme et sunt kosthold
Haakon E. Meyer
Kristin Holvik
Kunnskapsgrunnlagtilny
handlingsplanforbedrekosthold
Enoppsummeringavhvasomerdokumentert
sommesteffektivetiltakforåfremmeetsuntkosthold
(punkt4ioppdragetfraHOD)
HaakonE.Meyer
KristinHolvik
2
UtgittavFolkehelseinstituttet
Områdeforpsykiskogfysiskhelse
Mars2017
Tittel:
Kunnskapsgrunnlagtilnyhandlingsplanforbedrekosthold
Enoppsummeringavhvasomerdokumentertsommesteffektivetiltakforåfremmeetsuntkosthold
(punkt4ioppdragetfraHOD).
Forfattere:
HaakonE.Meyer
KristinHolvik
Bestilling:
Rapportenkanlastesnedsompdf
påFolkehelseinstituttetsnettsider:www.fhi.no
Layoutomslag:
Fetetyper
ISBNelektroniskutgave978-82-8082-820-0
DennerapportenbleoverleverttilHelse-ogomsorgsdepartementet26.februar2016.
Kunnskapsgrunnlag til ny handlingsplan for bedre kosthold • Folkehelseinstituttet
3
Innhold
Innledning_________________________________________________________________________ 4
Tolkningogavgrensningavoppdraget__________________________________________________ 5
Økonomiskevirkemidler_____________________________________________________________ 6
Medie-ogopplysningskampanjer______________________________________________________ 7
Reguleringavmarkedsføring,særligrettetmotbarn ______________________________________ 7
Genereltommarkedsføring
7
Barnogunge
8
Merkeordningerformatvarer_________________________________________________________ 9
Porsjonsstørrelser _________________________________________________________________ 10
Tiltakmedskolenogbarnehagensomarena____________________________________________ 11
Skole 11
Barnehage
12
Skolemåltid1______________________________________________________________________ 12
Tiltakpåarbeidsplassen ____________________________________________________________ 13
Berikningavmatvarer______________________________________________________________ 13
Reformulering ____________________________________________________________________ 13
Saltreduksjon_____________________________________________________________________ 14
Samstemtpolitikkforsuntkosthold___________________________________________________ 15
Referanser _______________________________________________________________________ 16
Appendix_________________________________________________________________________ 18
Sombeskrevetpåside12erkapitletomSkolemåltidutarbeidetseparatiettertid,ogerlagtsomet
appendiksbakerstidokumentet.
1
Kunnskapsgrunnlag til ny handlingsplan for bedre kosthold • Folkehelseinstituttet
4
Innledning
Iforbindelsemedutarbeidelsenavennyhelhetligtverrdepartementalhandlingsplanmed
konkretetiltakforåfremmeetsuntkostholdibefolkningen,harHelse-og
omsorgsdepartementet(HOD)bedtFHIoppsummerehvasomerdokumentertsommest
effektivetiltakforåfremmeetsuntkosthold.
Verdenshelseorganisasjon(WHO)lansertei2010rapporten‘Globalstatusreporton
noncommunicablediseases’[1],ogsomenoppfølgeravdennekomdennorskerapporten
‘Reduksjoniikke-smittsommesykdommer–nasjonaloppfølgingavWHOsmål’i2013[2].
MedutgangspunktiWHOsineanbefalingerkonkludertedennorskerapportenmed
følgendekunnskapsbaserteforslagtiltiltak:
§
‘Sunnskatteveksling’avgiftsveksling/prisregulering
§
Reguleremarkedsføringavusunneproduktertilbarnogunge
§
Reduseresaltinnholdimatvarerogreduseresaltinntakvedinformasjonog
merkingavmatvarer(jf.saltstrategi)
§
Gratisfruktoggrønnsakeriheleskolen
§
Kompetansekravtillærere,Matoghelseiskolen
§
Kommuniseretilpassedekostrådtilulikegrupper,blantannetovervektige
§
Forbytransfettogutredetiltakforåredusereinntakavmettetfett,f.eks.gjennom
avgifter
Idettekunnskapsgrunnlagetharvigjennomgåttbådedisseogandrestorerapporterog
kunnskapsoppsummeringersomharblittpublisertietterkantavforrigehandlingsplan,
medfokuspåtiltakforåfremmeetsuntkosthold.
Kunnskapsgrunnlag til ny handlingsplan for bedre kosthold • Folkehelseinstituttet
5
Tolkningogavgrensningavoppdraget
OppdragetblegittavHODsenhøstes2015medleveringsfrist01.03.2016.Detvarderfor
urealistiskågjennomføreensystematiskkunnskapsoppsummeringpåfeltet.Itrådmed
dettebledetpresisertfraHODatmanikkeforventetatdetbleutarbeidetnyestore
kunnskapsoppsummeringer,menateksisterendeoversiktsartiklermvblelagttilgrunn.
Detkantilføyesatdentypentiltaksomeromhandletherofteerinnførtibefolkninger
utenateffektenpåforhåndervistirandomiserteforsøk.Randomiserteforsøkerideelle
nårmanf.eks.skaltestenyemedikamenter.Imidlertidharrandomisertestudierklare
begrensningernårmanskaltesteutforebyggendetiltakibefolkningen.Deterkrevendeå
gjøregodeogvalidestudieraveffektenavtiltakpåbefolkningsnivåhvormansammenliknermedenkontrollgruppe,bl.a.fordidetermangeandrefaktorersombidrartilå
påvirkeatferdsendringer.Itilleggkantiltakenehabetydeligeeffekterpåbefolkningsnivå,
selvomeffektenhosdenenkelteerlitenogvanskeligåoppdageirandomisertestudier
[3].Dessutenkandetværesummenavenrekketiltak,ogikkedetenkeltetiltak,somer
viktigfordentotaleeffektenibefolkningen.Kunnskapsoppsummeringerrefererttilidette
dokumentetbenytterderforogsåandretyperstudiedesignennrandomisertekontrollerte
studiernårdekonkluderer.
Prosess
IoppdragetfraHODbleFHIbedtomågietkortfattet,oppdatertkunnskapsgrunnlag
vedrørendededokumentertmesteffektivetiltakeneforåfremmeetsuntkosthold.
Fokuseteraltsåpåtiltakeneseffektpåkostholdet,menssammenhengenmellomkosthold
oghelseerbehandletetannetstedikunnskapsgrunnlagetforhandlingsplanen(punkt1).
DetblepresisertfraHODatmanikkeforventetatdetbleutarbeidetnyesystematiske
kunnskapsoppsummeringer,menateksisterendeoversiktsartiklermvblebrukt.Vihar
derfortattutgangspunktisentraledokumenterfraWHO(seover)[4,1]oginternasjonale
systematiskekunnskaps-oppsummeringer.
DetblearrangertetforberedendemøteiHOD13.10.2015hvorFHIbleinvitertsammen
medHelsedirektoratetogoppdragetblediskutert.Detendeligeoppdragetblemottatt
29.10.2015,ogFHIgaKristinHolvikogHaakonE.MeyervedAvdelingforfolkesykdommerioppdragåutarbeidedokumentet.EtterdetteharvihatttomøteriHOD:Et
oppstartsmøte15.01.2016,ogetoppfølgingsmøte10.02.2016.Itilleggharvihattto
separatemøtermedrepresentanterfraHelsedirektoratet(LarsJohanssonogBrittLande)
hvorbl.a.avgrensningavoppdragetharblittdiskutert.
Viharogsåkonferertmedsentralepersoner,bl.a.innenNasjonaltrådforernæring,
Statensinstituttforforbruksforskning,samtandrefagpersonerpåFolkehelseinstituttet.
VidereharBrittLandeogAmandineLamglaitvedHelsedirektoratetbidrattiteksten
vedrørendehenholdsvismarkedsføringrettetmotbarnogsaltreduksjon.
Kunnskapsgrunnlag til ny handlingsplan for bedre kosthold • Folkehelseinstituttet
6
Økonomiskevirkemidler
Skattleggingavusunnematvareravbetydeliggradreduserer
forbruketavdissevarene
Subsidieringavsunnematvarerøkerforbruket
INorgeharmanimangeårhattskattpåsukker,sjokoladeogsøtedrikker[5].I2015var
særavgiftenepå7,47kr/kgforsukker,19,3kr/kgforsjokoladeogsukkervarerog3,19
kr/lforalkoholfriedrikkevarer.Idesenereårharmatskattblittintrodusertiflereland,
f.eks.Ungarn(‘junkfoodskatt’),Danmark(fettskatt),Frankrike(skattpåsøtedrikker)og
Mexico(brusogjunkfood)[6].
IenartikkeliBMJpubliserti2012gikkmangjennomlitteraturenvedrørendeskattlegging
avusunnmatogdrikkeforåbedrehelsen[6].Studienesominngikkilitteraturgjennomgangenbledeltitregrupper;naturligeeksperiment,randomisertestudierogøkonomiske
modelleringer.Deteretmindreantallstudiersomergjennomført,menmankonkluderte
medatenbetydeligskattlegging(antageligminst20%)kanhaenklareffektpåfolkehelsen.Deskrivervidereatskattleggingavusunnmatideeltsettbørkombineresmedå
subsidieresunnmatsliksomfruktoggrønnsaker.Devektleggeratgruppermedlav
sosioøkonomiharmeståvinnevedenslikskattlegging.Dissegruppeneharhøyestinntak
avusunnmatoghøyestsykelighet.Deharaltsåmeståhentepåenkostomleggingoger
troligmerpåvirkeligeavprisendringene.
Ienstoramerikansksystematiskkunnskapsoppsummeringvarkonklusjonenatdetvar
sterkevidensforatsubsidieringavsunnematvarerøkerforbruket[7].Tilsvarendefantman
atskattleggingavusunnematvarerkunneredusereforbruket.Ienannenkanadisk/amerikansksystematiskoversiktsartikkelfra2015konkludertemanmedatselvom
kvalitetentilstudienevarmoderat,vardetkonsistentevidensforatskattleggingreduserte
forbruketavusunnmatogatsubsidierøkteforbruketavsunnmat[8].Deforeslåratslike
skattleggingerogsubsidierbørværepåminst10-15%oghelstbrukessammen.
Iennorskstudiehvormanbenyttetulikeøkonometriskeogstatistisketeknikkerogdata
fraStatistisksentralbyråsforbruksundersøkelserover20år,fantmanatøktmerverdiavgiftpåbrus,godteriogiskremgavenreduksjoniforbruket[9].Reduksjonenvar
betydeligstørrehosdesomhaddehøyestforbrukavdissevareneenndesomhadde
lavestforbruk.Dekonkluderteitilleggmedatenslikavgiftsøkningvilleøkeprovenyet
medmerenn1milliardNOKperår.Pådenannensidefantdeatfjerningavmerverdiavgiftenpågrønnsaker,fiskogfruktistorgradvillegiøktforbrukhosdesomallerede
spisermyeavdissevareneogimindregradhosdesomiutgangspunktetspistelite[9].
Kunnskapsgrunnlag til ny handlingsplan for bedre kosthold • Folkehelseinstituttet
7
Medie-ogopplysningskampanjer
Medie-ogopplysningskampanjerkanbedrekostholdetigunstig
retning,spesieltdersomdekombineresmedandretiltak
Nårdetgjelderarbeidetforåforebyggeogreduseretobakksrøykingibefolkningenhar
mediekampanjero.l.værtbenyttetibetydeliggrad,ogirapporten‘Reduksjoniikke-
smittsommesykdommer–nasjonaloppfølgingavWHOsmål’[2]konkluderermanmed
at:
«Etvirksomtogkostnadseffektivttiltakmotbrukavtobakkervarigeogfokusertemedie-
ogopplysningskampanjerforåredusererøyking;entenalene,ellersomdelavstørre
multikomponent-befolkningsstrategier».Ienstoramerikansksystematiskkunnskapsoppsummeringkonkludertemanpåennoetilsvarendemåtemedatfokusertemedie-og
opplysningskampanjerøkerforbruketavsunnmatogredusererforbruketavusunnmat
ogdrikke[7].Slikekampanjersynesåværemesteffektivenårdefokusererpåspesifikke
matvarer,bestårovermangeår,bukermangekommunikasjonsformeroglæringogikke
minstdersomdekombineresmedandretypertiltak.
EttavWHOs«bestbuys»(definertsomsværtkostnadseffektivemedstorvirking(high
impact))eråøkebevissthetenrundtkostholdogfysiskaktivitet,blantannetgjennom
massemedia[2].
Reguleringavmarkedsføring,særligrettetmotbarn
Systematiskekunnskapsoppsummeringerharvistatmarkedsføringav
usunnmatogdrikkepåvirkerbarnsmatpreferanser,kjøpeatferdog
forbruksmønster
Reguleringavmarkedsføringavusunneproduktertilbarnog
ungeeretkostnadseffektivttiltakforåbedrekostholdet
Genereltommarkedsføring
IPublicHealthEnglandsrapportomsukkersomblepublisertioktober2015[10],slåsdet
fastatmatvareindustrienbrukerstoresummerpåmarkedsføringrettetmotbådevoksne
ogbarn,ogatdeterdokumentertatdettepåvirkerproduktpreferanser.Detbleher
identifisertstudierfraår2010ogfremoverominnflytelsenavmarkedsføringsstrategier
forsukkerrikmatogdrikke.Deflestestudienefokusertepåforbruksmønsterog
preferansersomendepunkt.
Detervistatproduktersommarkedsføresiallhovedsakermerusunneennmatvarersom
anbefalesavhelsemyndighetene.Fleresystematiskekunnskapsoppsummeringerviserat
markedsføringeffektivtpåvirkerinnkjøpogforbrukavsukkerrikematvarer.Detgjelder
bådereklameitradisjonellemedier(TV,radio,presse),produktplasseringisosialemedier
ogintegrertidataspill(«Advergames»),merkevareutviklingbygdpågjenkjennelige
Kunnskapsgrunnlag til ny handlingsplan for bedre kosthold • Folkehelseinstituttet
8
karakterer(kjendiser,maskoter,barne-TV-ogtegneseriefigurer),fremtredende
hylleplasseringibutikker,pakningsstørrelserogprisnedsettelser(midlertidignedsatt
pris,«Ta3ogbetalfor2»,eller30%ekstraipakkenforsammepris).
Disseholdepunktenebyggeristorgradpårelativtsmåeksperimentellestudierav
moderatkvalitet.TVdominererfortsattsomarenaformarkedsføring,mendeterøkende
utbredelseavmarkedsføringsstrategiersomdigitalogelektroniskmarkedsføringog
markedsføringintegrertisponsoraktiviteter,ogdeterikkeforskettilstrekkeligpå
effektenavdisse.
Myeavkunnskapsgrunnlagetgjelderbarn,sombetraktessommersårbareforeffektenav
markedsføringdademanglerdenvoksnesforståelseavmarkedsføringensintensjoner.
Ogsåhosvoksneerdetvistatmarkedsføringpåvirkerpreferanserforogvalgav
sukkerrikeprodukter,oginoenstudiererdetvistateffektenavmarkedsføringkan
variereihenholdtilfekskjønnogkroppsmasseindeks.Matvarermedmyetilsattsukker,
sombrus,godteri,kakerogkjeks,markedsføresmerennmatvarermednaturligsukker,
sommelkogfrukt,ogiStorbritanniaerdetestimertat8,7%avsukkersomkjøpesinni
husholdningene,kjøpesinnsomendirektefølgeavatdeter«påtilbud».
Konsekvensenavdetteeratdetersannsynligatdetåintervenerepåindustriens
markedsføringogprisvirkemidlervilkunneredusereinnkjøpogforbrukavsukkerrikmat
ogdrikke[10].Dettekaninnebærebådeåsamarbeidemedindustrienomprisvirkemidler
påsunnerematvarer,ogåbegrenseindustriensmulighetertilprisnedsettelse,redusere
barnseksponeringformarkedsføringavusunneproduktervedåreguleremarkedsføring,
ogregulerehylleplasseringavprodukter.
Barnogunge
WHOharilangtidarbeidetmedmarkedsføringavmatogdrikketilbarnogunge,noesom
blantannetharresultertianbefalingeromrestriksjonerpåmarkedsføringavvarermed
høytinnholdavmettetfett,transfett,sukkerellersalttilbarn[11].
Systematiskekunnskapsoppsummeringerharvistatmarkedsføringavusunnmatog
drikkepåvirkerbarnsmatpreferanser,kjøpeatferdogforbruksmønster[12].
Foråberegnehelsegevinsterogkostnadseffektivitetavtiltakforåforebyggeikke-
smittsommesykdommergjennomforebyggingavovervekt,harWHOogOECDi
samarbeidutvikletenmodellforåvurdereuliketiltakinnenkostholdogfysiskaktivitet.
Resultatenevisteatreguleringavmarkedsføringavmatogdrikketilbarnogungeeret
kostnadseffektivttiltakpålangsikt[13,14].Reguleringavmarkedsføringavmatogdrikke
medhøytinnholdavsalt,fettogsukkertilbarnbleavWHOvurdertsometkostnadseffektivttiltakidenglobalestatusrapportenomikke-smittsommesykdommer[1].Dette
tiltaketbleogsåinkludertidennorskerapportenomnasjonaloppfølgingavWHOsmål
omreduksjoniikke-smittsommesykdommer[2]
Kunnskapsgrunnlag til ny handlingsplan for bedre kosthold • Folkehelseinstituttet
9
Merkeordningerformatvarer
Nøkkelhullmerketogtilsvarendemerkeordningerhareffektpå
forbrukernesbevissthet,mensfaktiskeffektpåkostenerikke
undersøktgodtnokennå
Enlettforståeliglogopåforsidenavprodukterkanmotivere
matvareindustrientilåutvikleproduktermedmindresaltogmerkostfiber
DetfellesnordiskeNøkkelhulleterlansertsomenmerkeordningsomskalgjøredetlett
forforbrukerneågjøresunnevalg.Nøkkelhulletsymbolisereratnæringsinnholdetiden
merkedematvareneritrådmedmyndighetenesanbefalteernæringsmessigesammensetningavkostenogrepresentereretsunnerevalginnensinmatvaregruppe.Samtidiger
merkeordningenetinsentivformatvareprodusentertilåutvikleproduktermedgod
ernæringsmessigsammensetning.
Vikjennerikketilstudiersomharundersøktdenfaktiskeeffektenavmerkeordningenpå
kostholdetibefolkningen.Deterkrevendeågjennomføredennetypeforskningavgod
kvalitet[15].BådeforNøkkelhullet,ogforentilsvarendemerkeordninglansertiNederland,
«Choices»-logoen,erdetimidlertidgjortspørreundersøkelsersomkartlegger
forbrukerneskjennskaptilogbevissthetrundtbrukavmerkeordningen.Deterogsågjort
modelleringeravpotensielleffektpågjennomsnittskostenssammensetningdersomalle
standardproduktererstattesavderespektivenøkkelhullmerkedealternativer.
IenspørreundersøkelseblantbefolkningeniNorgeijanuar2012hadde98%hørtom
nøkkelhullet,85%vissteatlogoenrepresenterteetsunnerevalg,60%haddetillittil
merkeordningen,og50%menteatdengjordedetlettereåvelgesunnerematvarer.Ifølge
NorskeSpisefakta2012la28%vektpååseetterNøkkelhulletnårdehandlermat,
uavhengigavutdanningslengde[16].
Potensialeforendringavgjennomsnittskostensernæringsmessigesammensetningmed
hensyntilmettetfett,fiber,totalfettogenergivedåspiseNøkkelhullmerkedeprodukter
fremforstandardprodukter,harblittberegnet(Ref:Prof.LeneFrostAndersen,Avd.for
ernæringsvitenskap,UiO). Detbleestimertatdettevilleinnebæreenvesentligreduksjoni
inntakavmettetfett(fragjennomsnittlig13,1til10,1prosentavkostensenergiinnhold),
menogsåiinntakavtotalfettogenergi.Itilleggvilledetinnebæreenøkningiinntakav
kostfiberfragjennomsnittlig24,3til29,0gramperdag.Forbådemettetfettogfiberville
dermedenovergangtilnøkkelhullsproduktermedføreatnæringsstoffanbefalingenedekkes
hosdengjennomsnittligenordmann.Modelleringenvisteogsåatungemennogmennmed
lavereutdanningsnivåvilhameståhentepåenovergangtilnøkkelhullsprodukter.
Tilsvarendeharmodelleringer[17]ogspørreundersøkelserblantforbrukere[18]blitt
gjortfordennederlandske«Choices»-logoen.INederlandharmandessutenundersøkt
logoenseffektpåproduktutviklingimatvareindustrien[19].Detblekonkludertatlogoen
synesåhamotivertmatvareindustrientilåreformulereeksisterendeprodukterogutvikle
nyeproduktermedensunneresammensetning,særligmedhensyntilsaltogkostfiber.I
denstoreamerikanskesystematiskekunnskapsoppsummeringfra2012bledetogså
konkludertatdeterevidensforatmatvaremerkingkanbidratilåpåvirke
produktsammensetningimatvareindustrien[7].
Kunnskapsgrunnlag til ny handlingsplan for bedre kosthold • Folkehelseinstituttet
10
Porsjonsstørrelser
Åtilbysstørreporsjonsstørrelserøkermengdenmatsomspises
Dettegjelderbådebarnogvoksne
Deterevidensforatporsjonsstørrelserforvissematvarer,spesieltferdigmat,harøktover
tid.EtCochrane-reviewsominkluderte60randomisertestudierpåeffektenavporsjonsstørrelserpåmatinntakblepublisertiseptember2015[20].Detbleidentifisert35studier
hvormanhaddemanipulertporsjonsstørrelse,10studiermedmanipulertpakningsstørrelse,og15studierhvorstørrelseellerformpåservise(«tableware»)varmanipulert.
Enmetaanalyseav86uavhengigesammenlikningerfra58studier(6603deltakere)fant
enlitentilmoderateffektavporsjonsstørrelse,pakningsstørrelseellertallerkenstørrelse
påmatinntak.Manfantmedandreordatåblieksponertforstørreporsjonsstørrelserøker
mengdenmatsominntas.Denneeffektenblefunnetbådehosbarnogvoksne.Effektstørrelsenkunneoversettestilatdersomvedvarendereduksjonavstoreporsjonsstørrelserkunneoppnåsihelekosten,villedettekunnereduseregjennomsnittligdaglig
energiinntakmedmellom144og228kcal(dvs.8.5%til13.5%fraetutgangspunktpå
1689kcal)blantbarnogvoksneiStorbritannia.Forfatternekonkluderteatman
konsekventinntarstørremengdermatogdrikkenårmantilbysstørreporsjonsstørrelser
ennnårmantilbysmindrestørrelser.Detteantyderatpolitikkogretningslinjersommed
fordelkanreduserestørrelse,tilgjengelighetogattraktivitetenavstørreporsjoner,pakker
ogenheter,kanbidratilmeningsfullreduksjonimengdenmatogdrikkesominntas,
umiddelbartogpåkortsikt.Deterimidlertiduklarthvorvidtdetåredusereporsjonsstørrelserinedredelspekteretavporsjonsstørrelserharlikestoreeffektsomiøvredel.
Kunnskapsgrunnlag til ny handlingsplan for bedre kosthold • Folkehelseinstituttet
11
Tiltakmedskolenogbarnehagensomarena
Helhetligeskolebaserteintervensjonersombeståravflere
komponentervisergodeffekt
Skole
Detergjortmyeforskningpåeffektenavskolebaserteintervensjoner.IenkunnskapsoppsummeringfraWHOgikkmangjennom107skolebasertestudier,hvorav55studiervar
intervensjoner[21].DeflestestudienevarfraNord-Amerika.I49avstudienesåmaneffekt
påatferd,somf.eks.øktinntakavfruktoggrønnsaker.Rapportenoppsummereratskolebasertetiltakviserkonsistenteforbedringerikunnskapogholdninger,atferd,og,nårdeter
undersøkt,fysiskeogkliniskeendepunkterrelaterttilkostholdogfysiskaktivitet.Deter
sterkevidensforgodeffektavhøyintensiveskolebasertetiltaksomfokusererpåkosthold
og/ellerfysiskaktivitet,erhelhetligeoginneholderflerekomponentersom:
§
Pensumomkostholdog/ellerfysiskaktivitetilæreplanen,undervistav
kvalifisertelærere
§
Støttendeskolemiljøoglæreplaner/retningslinjer
§
Etfysiskaktivitetsprogram
§
Involveringavforeldre/familie
§
Sunnealternativertilgjengeliggjennomskolensmattilbud
Rapportenslofastatdetermangelpåkost-nytte-beregningerforskolebasertetiltak.
DenstoreamerikanskekunnskapsoppsummeringenfraAHAi2012[7]oppsummerteogså
dokumentasjonenfraskolebaserteintervensjoner,ogkomtilsammekonklusjonsom
WHO.Samtidigbledetidennekunnskapsoppsummeringenfremhevetatdetermindre,og
mermotstridende,holdepunktervedrørendenytteeffektenavulikeenkelttiltaksombl.a.
kostholdsundervisning,opplæringihagearbeidogrestriksjonerpåtilgjengelighetav
salgsautomater.
INorgebledeti2007-2009gjennomførtencluster-randomisertskolebasert
intervensjonsstudieved37skoleriØstlandsområdet,densåkalteHEIA-studien(norsk:
Helse,Ernæring,InaktivitetogAktivitet;engelsk:HealthInAdolescents).Detoverordnete
måletmedHEIAvaråutvikle,gjennomføreogevaluereenhelhetligtiltakspakke
beståendeavflerekomponentersominvolverteskole,familieogskolehelsetjeneste,forå
fremmesunnvektutviklingblant11-13åringer.Toavdelmålenevaråoppnå
kostholdsendringiformavhenholdsvisøktinntakavfruktoggrønnsakerogredusert
inntakavsukkerholdigdrikke.
Intervensjonenvartei20måneder.Etterendtintervensjonfantmanateleveneved
intervensjonsskolenehaddehyppigereinntakavfrukt(10,9vs.9,6x/uke)oglavereinntak
avsaft(4,2vs.5,1dl/uke).Detvarimidlertidingeneffektpåbrusdrikkingellerinntakav
grønnsaker.Manfanthelleringeneffektpåinntakavgrønnsakerhosbarnasforeldre.
Barnavforeldremedlavttilmiddelsutdanningsnivåhaddestørsteffektpåreduksjonav
inntakavsukkerholdigdrikke,slikatdetvarenvisseffektpåutjevningavsosiale
ulikheter[22].
Kunnskapsgrunnlag til ny handlingsplan for bedre kosthold • Folkehelseinstituttet
12
Barnehage
Kunnskapsgrunnlagetforeffektavtiltakibarnehageforåfremmeetsuntkostholder
mindre,selvombarnibarnehagealderiblantharinngåttistørreskoleintervensjoner.
Kunnskapsgrunnlagetforutviklingavintervensjonsprogrammeribarnehagerkommerfra
reviewavulikeatferdsmodellerfor4-6årgamlebarn[23].Elementersomvektleggeser
bådeforeldres,pedagogersogandreomsorgspersonersbevisstgjøringombetydningenav
åblifortroligmednyesunnematvareritidligalder,tilgjengelighetavsunnmatog
utilgjengelighetavusunnmat,samtidentifiseringavbarnasbarriererforåvelgesunt.
Enklebudskapsomanbefaleseråoppmuntretilåspisesammenmedandre,gjerne
familie,fremforåspiseforanTVellerdataspill.Detteliggertilgrunnforutviklingenav
ToyBox-studien[24].Dennemultisenterstudienbleimplementerti2012-13iseks
europeiskelandogharsomformålåfremmesunnmatogaktivitetsamtgode
retningslinjerforforebyggingavfedmeitidligbarndom.Deterforeløpigikkepublisert
noenevalueringavintervensjonenseffektpåkosthold.
NAPSACC;NutritionAndPhysicalActivitySelfAssessmentforChildCare,eretprogram
sombleutformetavbarnefedmeforskereiUSAogsådagenslysi2002.I2008publiserte
manenevalueringaveffektenavprogrammet.DetbledesignetsomenRCTmed82
barnehager(childcarecenters).Outcomeblemåltpåenstandardisertmåteavblindet
personale.Manfantingeneffektavintervensjoneniintentiontotreat-analyse,Imidlertid
bledetfunnetsignifikantefør-etter-forskjelleritotalskårforernæringmellomintervensjon-ogkontrollbarnehagenenårmanfokusertepådebarnehagenesomfaktiskhadde
innførtintervensjonen[25].Iensenereanalyseav17barnehagersomdeltokfantmanat
intervensjonenikkeganoensignifikantkostholdsendring,selvomdetvarenlitenøkningi
tilbudetavsunnematvareriintervensjonsbarnehagene,somskummet-oglettmelk,
magertkjøttogbønner[26].
VedUniversitetiAgderharmannyligavsluttetdatainnsamlingiintervensjonsstudien
Barnsmatmotibarnehagenblantto-åringer.Studiensformåleråundersøkeomet
pedagogiskoppleggibarnehagenmedfokuspåaktivbrukavsanseneipresentasjonav
mat(Sapere-metodikk)samtettilbudavsunnemåltiderkanbedrekvalitetenpåbarnas
kosthold.
Intervensjonsstudienblegjennomførti2014/15iAust-ogVest-Agderhvor20
barnehageavdelingerdeltok.Intervensjonsperiodenvarteitremånederogtotalthar116
barndeltatt.Intervensjonenvilgisvarpåomettiltaksomertilpasset
barnehagehverdagenkanbedresmåbarnskosthold.Oppfølgingsdatavilblisamletinn
høsten2016.
ItilleggpågårfortidendatainnsamlingiBRA-studien,enbarnehagebasert
intervensjonsstudieiregiavAvdelingforernæringsvitenskapvedUniversitetetiOslo
(http://www.med.uio.no/imb/forskning/prosjekter/bra-studien/).
Skolemåltid
Tekstomskolemåltiderutarbeidetdesember2016avMonaBjelland,prosjektlederi
førstedelavarbeidetmedHandlingsplanen,medinnspillfraNannaLien(Universiteteti
Oslo),KristinHolvikogHaakonMeyer(Folkehelseinstituttet).Seappendiks.
Kunnskapsgrunnlag til ny handlingsplan for bedre kosthold • Folkehelseinstituttet
13
Tiltakpåarbeidsplassen
Intervensjonerpåarbeidsplassensombeståravflerekomponenter
visereffekt
Idenstoreamerikanskesystematiskekunnskapsoppsummering[7]konkludertemanmed
atdetvarevidensfornyttenavethelhetligprogrampåarbeidsstedetvedr.ernæring,
fysiskaktivitetogtobakksforebygging.Videreatøkttilgjengelighetavsunnmatogdrikke
oghøyekravtilernæringsmessigsammensetningavmatogdrikkesomblirserverti
kombinasjonmedatmanbenytterinformasjonsmerkingpåsalgsautomatoppmuntrertil
sunnerevalg.Deterimidlertidliteneffektavforbrukerinformasjonsommerkingavmati
kantineellerpåsalgsautomatersomenestetiltak.
Berikningavmatvarer
VissegrupperibefolkningenfårforliteavmikronæringsstoffenevitaminDogjod.
Berikningavmatvarererenmuligstrategiforåøkekostensinnholdavdissestoffene.I
Norgeersmør,margarinogekstralettlettmelkberiketimoderatgradmedvitaminD.I
noenland,f.eks.iDanmarkerdetpåbudtåberikealthusholdningssaltmedjodsamtalt
saltibrødindustrien,mensdetmesteavsaltetsombrukesiNorgeikkeertilsattjod.
Nasjonaltrådforernæringharfortidentoarbeidsgruppersombl.a.skalutredeet
eventueltbehovforberikningmedhenholdsvisvitaminDogjodiNorge.Etteravtalemed
HODavventermankonklusjonenetildissearbeidsgruppene.
Reformulering
Reformuleringaveksisterendematvarerogutviklenyeproduktermedensunnere
sammensetning,særligmedhensyntilsalt,fett,sukkerogkostfiber,eraktuellevirkemiddelforåfremmeetsuntkosthold.Bl.a.erreformuleringetviktigvirkemiddeli
strategienforåreduseresaltinntaketibefolkningen(seunder).
Ethistoriskeksempelpåenvellykketreformuleringerfjerningavtransfettfranorsk
margarinpå1990-tallet.Førdettevarmargarindenklartstørstekildenfortransfettsyreri
norskkosthold.Etteratmanbleklaroverdenegativehelseeffekteneavtransfett,førteet
samarbeidmellomsentralehelsemyndigheter,forskereogmargarinindustrientilatall
husholdningsmargariniNorgebletransfettfrii1998[27].Fra2014erdetogsåtrådti
kraftenegenforskriftforåbegrenseinnholdetavindustrieltframstiltetransfettsyreri
matvarer.
Kunnskapsgrunnlag til ny handlingsplan for bedre kosthold • Folkehelseinstituttet
14
Saltreduksjon
WHOharvurdertbegrensningavbefolkningenssaltinntaktilåværeettav
demestkostnadseffektivetiltakeneinnenfolkehelsearbeidet
§
INorgeergjennomsnittligsaltinntakanslåttåværeca.10gramperdaghosmennognoe
laverehoskvinner,dvs.omtrentdobbeltsåhøytsomanbefalt.Omlagtrefjerdedelerav
saltetikostenkommerfraindustribearbeidedematvarerogmatspistpåserveringssteder.
Enviktigstrategiforåreduseresaltinntaketibefolkingenvilderforværeåredusere
tilsetningavsaltiproduksjonavmatvarerog-retter.IfølgeWHOerbegrensningav
befolkningenssaltinntakettavdemestkostnadseffektivetiltakeneinnenfolkehelsearbeidet[1].
Anbefalingeromåiverksettetilsvarendesaltstrategiereromtaltienrekkenorske
rapporter(Strategiforreduksjonavsaltinntaketibefolkningen.AnbefalingfraNasjonalt
rådforernæring.Helsedirektoratet2011(IS-0339),Reduksjoniikke-smittsomme
sykdommer–nasjonaloppfølgingavWHOsmål.Helsedirektoratet2013)ogharresulterti
Tiltaksplansalt2014-18.ReduksjonavsaltinntaketibefolkningenfraHelsedirektorateti
2014.Herangisdetat«Enrekkeberegningerharvistatselvengradvisreduksjoni
saltinntaketpå10-30prosentkangibetydeligehelsegevinsterogværemegetkostnadseffektivt.F.eks.iDanmarkerdetberegnetathvisgjennomsnittligsaltforbrukreduseres
medca.3g/dag,kanDanmarkforvente400000færrepersonermedforhøyetblodtrykk
(ogspare1-2milliarderkronerpåutgifterrelaterttilhjerte-ogkarsykdommerhvertår.)»
Måletitiltaksplanenerenreduksjonisaltinntaketpå15prosentinnen2018og30
prosentinnen2025.Dettetilsvarerenreduksjonavsaltinntaketibefolkningenpåhhv1,5
gramperdagiløpetav2018og3gramperdaginnen2025.
Planenomhandlertiltakinnenfølgendeinnsatsområder:
•
Kommunikasjonomsalt,helseogsaltreduksjontilforbrukere.
•
Merkingogbrukavmerking.
•
Monitoreringavsaltinnholdetimatogsaltinntaketibefolkningen(målingav
saltutskillelseiurin).
•
Saltpartnerskapet:Reduksjonavsaltinnholdimatvarerogretter.
Saltpartnerskapeteretsamarbeidmellommatvarebransje,serveringsbransje,
FoU-miljøer,interesseorganisasjoneroghelsemyndigheter(59partnereper
februar2016).
Kunnskapsgrunnlag til ny handlingsplan for bedre kosthold • Folkehelseinstituttet
15
Samstemtpolitikkforsuntkosthold
Innenforenrekkeområderharkunnskapsoppsummeringervistatåinnføreflere
typertiltaksamtidiggirenstørresamleteffektenndetenkeltetiltakalene(seover).
Detergrunntilåforventeatenhelhetligtilnærmingeravavgjørendebetydningogså
påoverordnetpolitisknivå.Detteinnebæreratvirkemidlerpåtversavsektorer
støtteroppomhverandre.WHO[28]uttaleratensamstemtpolitikkinnenhandel,mat
oglandbrukinnebæreråøkeforhandlernesinsentiverforådyrke,brukeogselgefrukt
oggrønnsaker;reduserematindustriensinsentiverforåproduserebearbeidede
matvarermedmyemettetfettogtilsattsukker;oppmuntretilreformuleringav
matvarerforåredusereinnholdetavsalt,mettetfettogtilsattsukker;implementere
WHOsanbefalingervedrørendemarkedsføringavmatogdrikketilbarn;etablere
standarderforåfremmesunnekostvanergjennomåsikretilgjengelighetenavsunn,
tryggogrimeligmatibarnehager,skoler,andreoffentligeinstitusjoner,ogpå
arbeidsplassen;utforskeregulatoriskeogfrivilligevirkemidlervedrørendef.eks.
markedsføring,matvaremerking,ogprisvirkemidlersombeskatningogsubsidier;
oppmuntretilgodernæringsmessigkvalitetpåmatsomtilbys,sikreatsunnevalger
tilgjengeligeogrimelige,oggjennomgåporsjonsstørrelseogpris.
Kunnskapsgrunnlag til ny handlingsplan for bedre kosthold • Folkehelseinstituttet
16
Referanser
1. Globalstatusreportonnoncommunicablediseases2010(2011).W orldHealth
Organization,Geneva
2. Reduksjoniikke-smittsommesykdommer–nasjonaloppfølgingavW HOsm ål
(2013).Helsedirektoratet,
3. FischerAJ,ThrelfallA,M eahS,CooksonR,RutterH,KellyM P(2013)Theappraisalofpublic
healthinterventions:anoverview.JPublicHealth(Oxf)35(4):488-494.
doi:10.1093/pubmed/fdt076
4. Globalstatusreportonnoncommunicablediseases2014(2014).W orldHealth
Organization,Geneva
5. Utviklingeninorskkosthold(2015).Helsedirektoratet,Oslo
6. MyttonOT,ClarkeD,RaynerM(2012)Taxingunhealthyfoodanddrinkstoimprove
health.BMJ344:e2931.doi:10.1136/bmj.e2931
7. MozaffarianD,AfshinA,BenowitzNL,BittnerV,DanielsSR,FranchHA,JacobsDR,Jr.,Kraus
WE,Kris-EthertonPM,KrummelDA,PopkinBM,W hitselLP,ZakaiNA,AmericanHeart
AssociationCouncilonE,PreventionCoNPA,MetabolismCoCCCoCDitYCotKiC(2012)
Populationapproachestoimprovediet,physicalactivity,andsmokinghabits:ascientific
statementfromtheAmericanHeartAssociation.Circulation126(12):1514-1563.
doi:10.1161/CIR.0b013e318260a20b
8. NiebylskiM L,RedburnKA,DuhaneyT,CampbellNR(2015)Healthyfoodsubsidiesand
unhealthyfoodtaxation:Asystematicreviewoftheevidence.Nutrition31(6):787795.doi:10.1016/j.nut.2014.12.010
9. GustavsenGW,RickertsenK(2013)AdjustingVATratestopromotehealthierdietsin
Norway:Acensoredquantileregressionapproach.FoodPolicy42:88-95.
doi:10.1016/j.foodpol.2013.07.001
10. SugarReduction:Theevidenceforaction.(2015)PublicHealthEngland.
https://www.gov.uk/government/publications/sugar-reduction-from-evidenceinto-action.
11.Setofrecommendationsonthemarketingoffoodsandnon-alcoholicbeveragesto
children.(2010)WHO.
http://www.who.int/dietphysicalactivity/publications/recsmarketing/en/
12.CairnsG,AngusK,HastingsG(2009)Theextent,natureandeffectsoffood
promotiontochildren:areviewoftheevidencetoDecember2008.W orldHealth
Organization,Geneva
13.CecchiniM,SassiF,LauerJA,LeeYY,Guajardo-BarronV,ChisholmD(2010)Tacklingof
unhealthydiets,physicalinactivity,andobesity:healtheffectsandcost-effectiveness.
Lancet376(9754):1775-1784.doi:10.1016/S0140-6736(10)61514-0
14.SassiF,CecchiniM,LauerJ,ChisholmD(2009)ImprovingLifestyles,TacklingObesity:The
HealthandEconomicImpactofPreventionStrategies.OECDHealthWorkingPapers.
15.VythEL,SteenhuisIH,BrandtHE,RoodenburgAJ,BrugJ,SeidellJC(2012)Methodological
qualityoffront-of-packlabelingstudies:areviewplusidentificationofresearchchallenges.
NutrRev70(12):709-720. doi:10.1111/j.1753-4887.2012.00535.x
16.Sluttrapport,Handlingsplanforbedrekostholdibefolkningen2007-2011
(2012).Helsedirektoratet
Kunnskapsgrunnlag til ny handlingsplan for bedre kosthold • Folkehelseinstituttet
17
17.VythEL,HendriksenMA,RoodenburgAJ,SteenhuisIH,vanRaaijJM,VerhagenH,BrugJ,
SeidellJC(2012)Consumingadietcomplyingwithfront-of-packlabelcriteriamayreduce
cholesterollevels:am odelingstudy.EurJClinNutr66(4):510-516.
doi:10.1038/ejcn.2011.193
18.VythEL,SteenhuisIH,VlotJA,W ulpA,HogenesM G,LooijeDH,BrugJ,SeidellJC(2010)Actual
useofafront-of-packnutritionlogointhesupermarket:consumers'motivesinfood
choice.PublicHealthNutr13(11):1882-1889.doi:10.1017/S1368980010000637
19.VythEL,SteenhuisIH,RoodenburgAJ,BrugJ,SeidellJC(2010)Front-of-packnutrition
labelstimulateshealthierproductdevelopment:aquantitativeanalysis.IntJBehavNutr
PhysAct7:65.doi:10.1186/1479-5868-7-65
20.HollandsGJ,ShemiltI,M arteauTM,JebbSA,LewisHB,W eiY,HigginsJP,OgilvieD(2015)Portion,
packageortablewaresizeforchangingselectionandconsumptionoffood,alcoholand
tobacco.TheCochranedatabaseofsystematicreviews9:CD011045.
doi:10.1002/14651858.CD011045.pub2
21. InterventionsonDietandPhysicalActivity:W hatW orks(2009).W HO,
22.BjellandM ,HauskenSE,BerghIH,GrydelandM ,KleppKI,AndersenLF,TotlandTH,LienN
(2015)Changesinadolescents'andparents'intakesofsugar-sweetenedbeverages,fruitand
vegetablesafter20months:resultsfromtheHEIAstudy-acomprehensive,multicomponentschool-basedrandomizedtrial.Food&nutritionresearch59:25932.
doi:10.3402/fnr.v59.25932
23.SummerbellCD,M ooreHJ,VogeleC,KreichaufS,W ildgruberA,M aniosY,DouthwaiteW ,
NixonCA,GibsonEL,ToyBox-studyg(2012)Evidence-basedrecommendationsforthe
developmentofobesitypreventionprogramstargetedatpreschoolchildren.ObesRev13
Suppl1:129-132.doi:10.1111/j.1467-789X.2011.00940.x
24.ManiosY,AndroutsosO,KatsarouC,IotovaV,SochaP,GeyerC,MorenoL,KoletzkoB,De
BourdeaudhuijI,ToyBox-studyg(2014)Designingandimplementingakindergartenbased,family-involvedinterventiontopreventobesityinearlychildhood:theToyBox-study.
ObesRev15Suppl3:5-13.doi:10.1111/obr.12175
25. WardDS,BenjaminSE,AmmermanAS,BallSC,NeelonBH,BangdiwalaSI(2008)Nutrition
andphysicalactivityinchildcare:resultsfromanenvironmentalintervention.AmJ
PrevMed35(4):352-356. doi:10.1016/j.amepre.2008.06.030
26. AlkonA,CrowleyAA,NeelonSE,HillS,PanY,NguyenV,RoseR,SavageE,ForestieriN,Shipman
L,KotchJB(2014)Nutritionandphysicalactivityrandomizedcontroltrialinchildcare
centersimprovesknowledge,policies,andchildren'sbodymassindex.BMCpublic
health14:215.doi:10.1186/1471-2458-14-215
27. PedersenJI,TverdalA,KirkhusB(2004)[Dietchangesandtheriseandfallof
cardiovasculardiseasem ortalityinNorway].TidsskrNorLaegeforen124(11):15321536
28. WorldHealthOrganization.http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs394/en/.
AccessedUpdatedSep
Kunnskapsgrunnlag til ny handlingsplan for bedre kosthold • Folkehelseinstituttet
Appendiks: Skolemåltid


Det synes å være en positiv effekt av skolefrokost på læring blant
underernærte/utsatte barn, men det er behov for metodisk sterke studier fra land
som kan sammenliknes med Norge
Tilgang til frukt og grønnsaker i løpet av skoledagen kan bidra til økt inntak av
frukt. I Norge har gratis skolefrukt ført til økt inntak av frukt og grønnsaker og
redusert inntak av usunn snacks blant skolebarn
Skolemåltid og læringsutbytte
Rapporten «SKOLEMÅLTIDET I GRUNNSKOLEN - kunnskapsgrunnlag, nytte- og
kostnadsvirkninger og vurderinger av ulike skolemåltidsmodeller» ble i juni 2006 presentert
av en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet. I forbindelse med utarbeidelsen av
rapporten ble et systematisk litteratursøk om skolemåltiders effekt på læringsmiljø og
læringsutbytte gjennomført. Det ble identifisert sju oversiktsartikler, seks av disse ble omtalt
som «kvalitative oversikter», mens kun en ble betraktet som en systematisk oversikt
(Grantham-McGregor, 2005). Artiklene inkluderte flere studier fra ikke-vestlige land/
lavinntektsland, som på mange måter er forskjellige fra norske forhold. I 2006 konkluderte
man som følger: «Disse artiklene fokuserer i all hovedsak på (skole)frokostens betydning for
læringsmiljø. Det synes å være lite eller ingen systematisk forskning på effekten av skolelunsj
eller andre måltider i løpet av skoledagen». Konklusjonen fra litteraturgjennomgangen var at
det syntes å være en positiv effekt av frokostinntak på elevenes skoleprestasjoner, oppmøte på
skolen, trøtthet og humør, samt atmosfæren i klasserommet. Effekten var størst for
underernærte/utsatte elever. Det var imidlertid store metodiske svakheter ved mye av denne
forskningslitteraturen, og flere av oversiktene konkluderte med behov for videre forskning for
å bekrefte disse effektene. Undersøkelser av langtidseffekten av skolemåltid manglet, og det
samme gjorde studier relatert til effekten av det å servere skolelunsj.
Etter 2006 er det publisert en kunnskapsoversikt ved Nordisk ministerråd (2011) og minst fem
oversiktsartikler (fire av fem er systematiske «reviews»), hvor matinntak eller frokostens
effekt på læringsutbytte er tema. To av de fem artiklene er helt eller delvis gjennomført med
økonomisk støtte fra Kellogg’s. Samlet understøtter kunnskapsgrunnlaget og de fem artiklene
oppsummeringen fra 2006. Man konkluderer fortsatt med svake metoder og best effekt blant
underernærte barn, både når det gjelder evnen til å huske, konsentrasjon/oppmerksomhet og
matematikk.
Frukt og grønnsaker på skolen
Flere oversiktsartikler har hatt som mål å oppsummere effekten av tiltak i skolen for å øke
inntaket av frukt og grønnsaker blant barn og unge. Skolebaserte intervensjoner generelt faller
inn i følgende to hovedkategorier: multi-komponent tiltak (som beskrevet på side 9) og
enkelt-komponent tiltak, som skolefrukt-abonnement eller gratis skolefrukt. En
oversiktsartikkel fra 2012 fant at enkelt-komponent-tiltak, inkludert gratis og subsidierte
frukt- og grønnsaksordninger, hadde en tendens til å være mindre effektive, selv om det var
for få studier inkludert til å kunne trekke bastante konklusjoner. Forfatterne kommenterer at
disse ordningene i begrenset grad lærer barn nye spisevaner, men de kan øke barnas inntak i
noen grad. Lærere som har vurdert brukervennligheten mener at enkelt-komponent tiltak er
enklere å implementere enn multikomponent-programmer; derfor kan langsiktige
distribusjonsprogrammer være nyttige.
Skolebaserte intervensjoner generelt bidrar til å øke inntaket av frukt blant barn og unge i
noen grad, men har minimal innvirkning på grønnsaksinntaket. Man vet at tilgjengelighet er
viktig for inntaket av frukt og grønnsaker, men det er relativt få studier som inkluderer grad
av tilgjengelighet. De mest lovende strategier for å tilrettelegge for et høyere inntak av frukt
og grønnsaker blant barn og unge er via skolens «mat-politikk» («food policy»). I
oversiktsartiklene understrekes det at flertallet av studier relatert til dette temaet er
gjennomført i industrialiserte land (i motsetning til utviklingsland).
Den norske studien «Frukt og grønt i 6.» er inkludert i flere oversiktsartikler. Den norske
studien er en av få som kan vise til en signifikant økning i inntak, også over tid. Resultatene
viser at gratis skolefrukt er et mer effektivt tiltak for å øke inntaket av frukt og grønnsaker
blant skolebarn enn en abonnementsordning, og at et økt inntak av frukt og grønnsaker
reduserte inntaket av usunn snacks. Det virker også som at det blant barn som har fått gratis
skolefrukt er færre overvektige åtte år etter, sammenliknet med barn som ikke har fått gratis
skolefrukt.
REFERANSER
SKOLEMÅLTIDET I GRUNNSKOLEN - kunnskapsgrunnlag, nytte- og kostnadsvirkninger og vurderinger av ulike
skolemåltidsmodeller, juni 2016, Kunnskapsdepartementet:
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/kd/rap/2006/0008/ddd/pdfv/284882skolemaltid_26.06.06.pdf
Frokost/mat og effekt på læringsutbytte
Adolphus K, Lawton CL, Dye L. The effects of breakfast on behavior and academic performance in children and
adolescents. Front Hum Neurosci. 2013 Aug 8;7:425. doi: 10.3389/fnhum.2013.00425. eCollection 2013.
Adolphus K, Lawton CL, Champ CL, Dye L. The Effects of Breakfast and Breakfast Composition on Cognition in
Children and Adolescents: A Systematic Review. Adv Nutr. 2016 May 16;7(3):590S-612S. doi:
10.3945/an.115.010256. Review.
Burrows T, Goldman S, Pursey K, Lim R. Is there an association between dietary intake and academic
achievement: a systematic review. J Hum Nutr Diet. 2016 Sep 7. doi: 10.1111/jhn.12407. [Epub ahead of print]
Review.
Dahl, T. and H. Jensberg (2011). Kost i skole og barnehage og betydningen for helse og læring: En
kunnskapsoversikt. København, København: Nordisk ministerråd. Lokaliset 11.12.2016 på http://norden.divaportal.org/smash/get/diva2:700700/FULLTEXT01.pdf
22
Edefonti V, Rosato V, Parpinel M, Nebbia G, Fiorica L, Fossali E, Ferraroni M, Decarli A, Agostoni C. The effect of
breakfast composition and energy contribution on cognitive and academic performance: a systematic review.
Am J Clin Nutr. 2014 Aug;100(2):626-56. doi: 10.3945/ajcn.114.083683. Review.
Hoyland A, Dye L, Lawton CL. A systematic review of the effect of breakfast on the cognitive performance of
children and adolescents. Nutr Res Rev. 2009 Dec;22(2):220-43. doi: 10.1017/S0954422409990175. Review.
Frukt og grønt i skolen
Delgado-Noguera M, Tort S, Martínez-Zapata MJ, Bonfill X. Primary school interventions to promote fruit and
vegetable consumption: a systematic review and meta-analysis. Prev Med. 2011 Jul-Aug;53(1-2):3-9. doi:
10.1016/j.ypmed.2011.04.016. Review.
Evans CE, Christian MS, Cleghorn CL, Greenwood DC, Cade JE. Systematic review and meta-analysis of schoolbased interventions to improve daily fruit and vegetable intake in children aged 5 to 12 y. Am J Clin Nutr. 2012
Oct;96(4):889-901. Review.
Ganann R, Fitzpatrick-Lewis D, Ciliska D, Peirson L. Community-based interventions for enhancing access to or
consumption of fruit and vegetables among five to 18-year olds: a scoping review.
BMC Public Health. 2012 Aug 30;12:711. doi: 10.1186/1471-2458-12-711. Review.
Ganann R, Fitzpatrick-Lewis D, Ciliska D, Peirson LJ, Warren RL, Fieldhouse P, Delgado-Noguera MF, Tort S,
Hams SP, Martinez-Zapata MJ, Wolfenden L. Enhancing nutritional environments through access to fruit and
vegetables in schools and homes among children and youth: a systematic review.
BMC Res Notes. 2014 Jul 4;7:422. doi: 10.1186/1756-0500-7-422. Review.
Frukt og grønt i 6.
Øverby N og Bere E. Gratis frukt til skolebarn minsker overvekt hos norske skolebarn. Nordisk Nutrition 4, 2014.
http://nutritionsfakta.se/2016/06/10/gratis-frukt-til-skolebarn-minsker-overvekt-hos-norske-skolebarn/
Utgitt av Folkehelseinsituttet
Mars 2017
Postboks 4404 Nydalen
NO-0403 Oslo
Telefon: 21 07 70 00
Rapporten kan lastes ned gratis fra
Folkehelseinstiuttets nettsider www.fhi.no