1. No category

MAREH4000 Rehabilitering som kunnskap og praksis (kull 2016-2020)
Pensum relatert til samling 1 – uke 34, 2016
Andreassen, TA. Når pasienter blir brukere (2008) (s. 93-116). I K. Asdal. & I. Moser, (Red.), Ekspertise og
brukermakt. Oslo: Unipub. [Digitalt kompendium]
Askheim, O. P. (2012). Empowerment i helse- og sosialfaglig arbeid: floskel, styringsverktøy, eller
frigjøringsstrategi? Oslo: Gyldendal akademisk [Kap. 1, 2, 8].
Bickenbach, J. E. & Chatterji, S. (1999). Models of disablement, universalism and the international
classification of impairments. [Article]. Social Science & Medicine, 48(9), 1173-1187.
Grue, J. (2016). The social meaning of disability: A reflection on categorisation, stigma and identity.
Sociology of Health and Illness. doi: http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/ 10.1111/1467-9566.12417.
Hammell, K. W. (2006). Theoretical models of disability. I K. W. Hammell, Perspectives on disability &
rehabilitation: Contesting assumptions; challenging practice (s. 53–70). Edinburgh: Churchill
Livingstone/Elsevier [Kap. 4] [Digitalt kompendium]
McPherson, K., Gibson, B., & Lepege, A. (2015). Rethinking Rehabilitation: Theory and Practice. New
York: CRC Press [Kap. 1, 3, 4, 10].
Lid, I. M. (2014) Universal Design and disability: an interdisciplinary perspective. Disability &
Rehabilitation, 36(16): 1344-1349. doi: 10.3109/09638288.2014.931472.
Priestley, M. (2003). Concepts (s. 11-34). I M. Priestley, Disability: A life course approach. Cambridge:
Polity. [Kap. 1] [Digitalt kompendium]
Ravenek, M. J., Skarakis-Doyle, E., Spaulding, S. J., Jenkins, M. E. & Doyle, P. C. (2013). Enhancing the
conceptual clarity and utility of the international classification of functioning, disability & health: The
potential of a new graphic representation. Disability & Rehabilitation, 35(12), 1015-1025.
doi: 10.3109/09638288.2012.717582.
Reinhardt, J. D. (2011). ICF, theories, paradigms and scientific revolution. Re: Towards a unifying theory
of rehabilitation. .Journal of Rehabilitation Medicine, 43(3), 271-273. doi:
http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.2340/16501977-0673.
Slettebø, T., Brodtkorb, E. & Dalen, H. (2012). Brukernes erfaringer og syn på kollektiv
brukermedvirkning. Fontene Forskning, 1(12), 43-55.
Solvang, P. K. & Slettebø, Å. (2012). Rehabilitering: Individuelle prosesser, fagutvikling og samordning av
tjenester. Oslo: Gyldendal akademisk [Kap. 1, 2, 5, 18].
Ørstavik, S. (2002). Det tvetydige brukerperspektivet - en teoretisk analyse. I R. Norvoll (Red.), Samfunn
og psykiske lidelser: Samfunnsvitenskapelige perspektiver - en introduksjon. Oslo: Gyldendal Akademisk.
[Digitalt kompendium]
MAREH4000 Rehabilitering som kunnskap og praksis (kull 2016-2020)
Skrive for å lære seminaret
Dysthe, O., Hertzberg, F. & Hoel, T. L. (2010). Skrive for å lære: Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt
[Kap. 2-5, 7].
Sentrale lover og forskrifter (ikke pensum, kjennskap til relevant lovverk forutsettes)
Helse- og omsorgstjenesteloven
Spesialisthelsetjenesteloven
Pasient- og brukerrettighetsloven
Helsepersonelloven
Forskrift om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator (2011)
(Veileder til Forskriften, 2015)