1. No category

ELEKTRISITETSVESEN
NORGES VASSDRAGS- OG
V.
Karlén
Østrem
og G.
1963-64
SNÖENSAKKUMULASJONPÅ ÅLFOTBREEN
(Bidrag
til
Den 4.
Nordiske
Hydrologkonferanse
August
Reykjavik,
Rapport
nr.
1964)
2
fra
HYDROLOGISK
1964
AVDELING
V.
SNØENS
The
Kar16n
AKKUMULASJON
development
Den
4,
cover
1963
on a glacier
til
Hydrologkonferanse,
Reykjavik
4.
snow
innlegg
Nordiske
Preprint
Østrem
PÅ ÅLFOTBREEN
of the
Et
The
og G.
10-15
august
of a contribution
Scandinavian
in Reykjavik
Hydrological
(Iceland)
1964
to
Conference
1964
64.
Vibjørn
Karlén
SNØENS
og Gunnar
Østrem
AKKUMULASJON
PÅ ÅLFOTBREEN
1963-64.
Innledning,
I de senere
logiske
år
data
har
for
det
flere
verkenes
interesseområder,
lysninger
om brefeltenes
kan
lagre
bredekkede
fra
tilbake
fra
breens
masse
øker
det
på breen,
selv.
år
det
er
nedenfor
større
minker
blir
gir
til
er
en følge
inn under
skaffe
av
kraft-
inngående
liggende
opp-
andel
mens
samtidig
smelter
dessuten
tilskudd
en del
av smeltevann
som
i form
av vassføringer
skulle
betinges
av nedbøren<
masse,
all
av breen
tilgode
egentlig
smelter
av årsnedbøren
sommere
kanskje
og vi sier
de kan
sommere
vassdrag
I varme
vassdrag
idet
I kalde
og en viss
et ekstra
breens
år.
breen,
og dertil
som
naturligvis
man
hydro-
flerårsmagasiner,
et annet
fra
breen
hva
Dette
trukket
må
store
nedenfor
liggende
enn
nedslagsfelt
tilsvarende.
vintersnøen
Slike
i Norge.
med
bort
holdes
områder
etter
hydrologi.
ett år
all vintersnøen
etterspørsel
og derfor
sammenlignes
snønedbør
ikke
en økende
bredekkede
at stadig
Breene
vært
populært
kommer
som
Samtidig
at "breen
går
tilbake'!
De mer
en 3000
1 % av hele
imidlertid
km2 store
landets
registrere
For
de hydrologiske
breens
planlegging
om
og drift
er
det
Når
således
(Liestøl
betydelige
evne
er
variasjoner,
men
vi kan
spiller
av kraftverk
breene
i de siste
år
har
breene
er det
satt
utført
ikke
utvalgte
om vinteren
over
magasiner
der
Vi
regulere
en betydelig
naturligvis
et intenst
1962)
ut av spillet.
dem.
rolle,
viktig
på vannføringens
på endel
(akkumulasjon)
og for
å vite
noe
variasjoner.
arbeide
i Norge
breer.
og dens
for
Vi måler
"utgifter"
å
breens
(ablasjon)
sommeren.
det
glaciologiske
september)
eller
i Norge
regulerende
materialomsetningen
"inntekter"
om
- utgjør
forhold
de innvirkninger
Derfor
måle
areal
menneskets
kan
breområdene
negativ
temperaturen
år
beregnes
alt
har
er
breens
ettersom
vært.
avsluttet
(normalt
materialbalanse.
hvordan
vinternedbøren
omkring
midten
av
Den
være
positiv
kan
og sommer-
7NI-2
Det
kan
nevnes
at i 1962
materialbalanse
viste
og store
regnskapene
hadde
inneværende
ablasjonen
vannmengder
år
foreligger
se litt
på akkumulasjonens
en sterkt
bundet
i breene.
Sør-Norge
ikke
resultater,
i løpet
breene
og Liestøl
Men
og vi skal
utvikling
I 1963
resultatene
er avsluttet.
positiv
mens
(østrem
selvsagt
ikke
endel
for
breer
budsjett.
foreligger
sjonen
ble
resultat
et balansert
(avsmeltingen)
en utvalgt
Sør-Norges
et negativt
i Nord-Norge
For
hadde
1962.)
ennå,
for
da
akkumula-
i denne
redegjørelse
av vinteren
1963-64
for
bre.
Metoder.
Måling
av snøakkumulasjonen
måte
som
som
brukes
Snøen
snømålinger
ved
vanlige
i skog
slike
på breene
snømåleutstyret
deler
seg
være
ned
(Klæboe
fast
vanskelig
og fastslå
årets
snø
å bestemme,
overgangen
pakket
til firnen
ved
på breens
der
snø
regel
hjelp
at det
man
til
og eldre
og som
1940).
har
ned
samme
instrumenter
Tryselius
så hardt
å. måle
på
med
Dessuten
flate
mellom
utføres
eller
i alminnelighet
ingen
ikke
1937,
er ubrukelig.
en diskontinuitetsflate
kan
kan
og fjellterreng
målinger
er nemlig
høyestliggende
flate
på en bre
ligger
(firn).
må
Denne
man
av helt
bare
grave
spesielle
metoder.
Vannverdien
av snølaget
kontinuerlig
fra
forrige
ved
til
års
overflaten
østrem
og Karin
kan
også
ut på breen
før
lett
kan
50 % av alle
faller
i løpet
utsatte
dessuten
ikke
er lange
slike
tilfelle
og skjøte
stakene
setter
nærmere
uker.
inn.
etter
Men
kraftig,
tatt
graves
kan
detaljer
På
breene
ned
til
bestemmes
henvises
besøke
hvert
det
staker
har
1963-64
ble
bøyd
i landets
hele
i ett tilfelle
ned
breen
flere
som
de snør
ganger
ned.
plasseres
vist
og sterk
og begravet
nedbørrikeste
at de vanlige
vinterens
som
dessverre
rimfrost
snømengder
å registrere
på
tung
på Folgefonni
så veldige
man
snømengden
Vinteren
staker
nok for
må
som
av snølaget
(For
voksende
stakene.
av noen
det
den
mellom
ødelegge
snøprøver
i sjakter
tykkelsen
boringer.
vinteren
at kombinasjonen
å veie
1962).
måle
seg
snø
mens
og ved
ved
og nedover
sommerflate,
sonderinger
Man
bestemmes
vind
over
av
områder
5-m
stakene
akkumulasjon.
I
i løpet
Men
av vinteren
på grunn
av
7NI-3
risikoen
for
i snøen,
kan
I praksis
vil
vall
vindskader
i løpet
med
stakene
dette
ikke
påfølgende
forlenges
si at breene
av vinteren
mer
bør
noe
nedbøyning
enn
1
besøkes
som
dog
og begravning
2 m ad gangen.
med
4
dessverre
8 ukers
ikke
inter-
alltid
er
gjennomførbart.
Ved
de kontroller
samtidig
snødyp
snødekkets
hvert
av stakenettet
utvikling
besøk
sjonskart
for
foretas
og vi får
derved
på vinteren
en viss
måles
oppfatning
av snøakkumulasjonssesongen.
beregnes
vanligvis
ved
breen.
Noen
over
figurene
i løpet
på breen
besøksdagen,
Ved
og tetthet,
som
den
totale
at man
Etter
akkumulasjon
konstruerer
eksempler
frem
et såkalt
på slike
om
kart
til
akkumula-
er vist
i
1 og 2.
planimetrering
hvert
enkelt
regne
ut den
arealet
får
områder
høydeintervall
(se
totale
man
undersøkte
høyde)
av alle
Dette
i det
og de meteorologiske
Ved
angitt
innen-
1) kan
divisjon
e akkumulasjon
tall,
følgende
akkumulasjon
i Tabell
på breen.
aennomsnittli
breområdet.
samme
eksemplet
akkumulasjon
så den
er brukt
med
for
i cm vannverdi
ved
sammenlikninger
ialt
4 akkumulasjonsmålinger
man
med
bre-
hele
det
(nedbør-
mellom
breene
stasjonene.
Resultater.
For
Ålfotbreen
løpet
foreligger
av vinteren
cm vannverdi
(Ved
deler,
den
fra
1963-64.
foregående
Den
midlere
års
sommerflate
68 cm
16 desember
1963:
82
"
5 mars
1964:
235
"
27 april
1964:
269
"
man
hadde
avsmeltning
på de høyeste
ennu
regnet
var:
1963:
målingen
foretatt
akkumulasjon,
22 oktober
siste
mens
det
begynt
vil få noen
på breens
ytterligere
laveste
akkumulasjon
i mai)
Tiden
men
for
ved
akkumulasjonens
utgivelse
av sine
foretar
Det
Norske
punktet
for
akkumulasjonens
fastlagt
til
den
29.
begynnelse
ikke
blitt
snøakkumulasjonskart
Meteorologiske
september
er
Institutt
begynnelse.
for
direkte
(se
Jakhelln
en beregning
Høsten
1200-meternivået.
observert,
1963
1951)
av tidsble
denne
dato
900
1100
1200
THE
0,5
Elevation in metres
1300
water equivalent
250 —275
225 —250
200 —225
150 —200 cm
Accurnulation up to 6March
ÅLFOTBREEN GLACIER 1964
1 km
900
1100
1200
:•:•:•"..:
.•.•.•
1300
0,5
equivalent
Elevation in metres
water
300-350
250-300
200-250
150 —200 cm
up to 27April
ÅLFOTBREEN GLACIER 1964
Accumulation
THE
- 1050
Akkum,
mill. m3
Areal
kni2
13501400
0,06
0,79
1,77
1,76
0,35
0,07
0,03
1300
- 1350
0,09
12501300
0,21
0,29
0,20
0,09
12001250
0,20
0,09
0,04
0,03
0,81
0,31
0,25
0,60
0,23
0,22
0,10
0,02
0,01.
0,06
i
0,49
0,70
0,31
1,89
Jevnt
5,43
fordelt
0,28
blir
dette
et 269 cm
vannlag
12,80
0,75
0,26
0,75
0,92
2,83
1,02
1,84
0,64
0,92
4,62
2,34
0,84
0,89
0,31
0,76
4,75
1,73
0,64
0,34
0,55
0,26
1,41
0,51
0,070,23
0,43
0,15
0,66
0,15
1,38
0,50
0,060,20
0,37
0,13
0,98
1,01
0,40
0,17
0,03
0,01
0,65
0,29
0,02
0,01
0,36
0,29
0,13
0,02
0,011
0,16
0,29
Akkumulasjon
i
mill. 111
3
vann
0,05
Breareal
i
km2
0,11
0,02
1964.
300 - 350cm
vannverdi
km2mill,
In3 vann
a ril
0,24
0,09
0,05
0,02
r. 27.
275 - 300cm
vannverdi
km2mill.
vann
akkumulas'on
250 - 275cm
vannverdi
km2mill.
vann
Ålfotbreen,
200 - 250cm
vannverdi
km2mill.
In3 vann
11501200
11001150
10501100
1000
9501000
900950
Høydeintervall
m. o. h.
1.
150 - 200cm
vannverdi
la2mill.
vann
TABELL
på breen
7NI-7
Hvis
denne
dato skal
ansees
- 1100 m. o. h. ) så betyr
lasjon
For
på breen
å få en jevnførelse
satt
nærliggende
observerte
stasjoner,
stasjoner.
alle kurver
For
slik
for de 3 stasjoner.
til de samme
Resultatet
og summasjonen
ser
i fig.
er de ovenfor
med kumulativ
nevnte
nedbør
er den 29.
ved 3
september
etter
denne
akkumulasjon
1963
dato er
er som nevnt
for de 3 nedbørstatjoner
er ført
fram
3.
man at akkumulasjonen
større
enn nedbøren
ligger
ved havet
mulasjon
og målt
4 tidspunkter.
vises
Av figuren
og for dessuten
på breen
at all nedbør
Breens
68 cm akkumu-
rimelig
verdier
sammen
(ca. 900
1963.
kan være
inn i et diagram
4 ganger,
observerte
- 22/10
om dette
som begynnelsespunkt,
summert
målt
29/9
mellom
for hele Ålfotbreen
at de først
ved noen meteorologiske
verdier
satt
dette
falt i tiden
å få en oppfatning
nedbør
representativ
i tilsvarende
nivå.
øker,
perioder
Man ser
så foregår
på Alfotbreen,
også
som ventet
er
ved nedbørstasjonene
at når
det en sterkere
den samlede
øknin
som
akku-
i de høye nivåer
(d. v. s. på breen).
Dette
forhold
kan belyses
i følgende
Tabell
Kumulativ
nedbør,
re
SVELGEN
kumul.
økning
cm
Dato
29.
16/12-63
67, 3
24
54, 8
-64
136, 6
103
122, 2
27 4 -64
154, 0
13
134, 1
ser
187 % i tiden
stasjonene
er lite,
se t.
av tabellen
16. des.
holder
ÅLFOTEN
økning
kumul.
cm
47, 1
har vi allikevel
68
16
82
21
116
106, 5
94
235
187
10
118, 5
11
269
15
- 5. mars,
forsøkt
ÅLFOTBREEN
kumul.
økning
cm
54, 8
Hho
er den prosentuelle
seg omkring
•on,
1963.
47, 4
54, 4
Som man
snøakkumulas
DAVIK
kumul.
økning
cm
22/10-63
5/3
2
res
net fra
tabell:
mens
100.
økning
på breen
den for de tre
nedbørs-
Selv om det foreliggende
å framstille
ovennevnte
hele
forhold
materiale
grafisk.
50
100
150
200
250
cm
2
Sep.
...
Oct.
22
0
,o
Location
Nov.
0
maps
Ålotbreen
f
Jan.
1963 1964 .
16
Dec.
0
................................................cm
velgeno...................
<:)
DaviL
Feb.
5
32 m)
rn)
\a rnve1250
,
0
Mar.
Apr.
ø =Normal precipitation
at Svelgen (1931-60)
24rn)
Ntoten i (
Davik
Svel
Wokg`
50
100
150
200
CUMULATIVEWINTER PRECIPITATIONDIAGRAMS 1963-64.
7N1-9
Middeltalleh
logiske
for
den
stasjoner
økning
prosentuelle
regnes
langs
i. akkumulasjonen
hørende
verdier,
deretter
avsatt
x-aksen,
på breen
d.v.
som
nedbørsøkning
s,
mens
regnes
verdier
for
langs
gjeldende
punkter
i diagrammet.
50
100
den
de 3 meteoroprosentuelle
y-aksen.
for
Sammen
samme
Se fig.
tidspunkt
er
4.
At
glacier
150
100
50
At met.
Fig.
4,
Accumulation
increase
in selected
De tre
punkter
i figuren)
skjer
kan,
som
sammen
i så fall
time
med
skulle
st.
sterkere
i de høye
nivåer
enn
når
har
målinger,
%)
intervals.
origo,
vise
(in
ligge
på en kurve
at tilveksten
(antydet
i akkumulasjon
i de lave
(der
nedbørmålingene
enten
samme
foretas).
Først
flere
man
forskjellige
I samband
breer,
med
akkumulasjonen
gjelder
dette
flere
kan
kontroll
for
breer
vi dog trekke
av stakene
på breene
fra
flere
er
ganger
i kyststrøkene
det
noen
der
eller
generelle
derfor
i løpet
bre
viktig
slutninger.
å måle
av vinteren;
vi får
fra
den største
hele
spesielt
akkumulasjon.
LIT TERATUR
Jakhelln,
1961:
A.
- a
Maps of snow accumulation
aid to hydrology.
meteorological
Ass. Int. d'Hydr. Scient. Ass. G&I.6ra1e
1951. Torne 1, p.270 - 276.
de Bruxelles
Klæboe,
Liestøl,
H. 1937:
0.
1962:
Litt om snemålinger.
Norsk geogr. tidsskr.
6(1936
0.
1940:
A short
the
snow
G. og KarMn,
V. 1962:
østrem,
G. og Liestøl,
between the Finnish
22, p.
Nigardsbreens
tidsskr.
Glasiologiske
1962:
0.
Norge 1963.
Norsk geogr.
p. 281 - 340.
(Trykt 1964)
114,
and
samplers.
Annaler
Norsk geogr.
202.
p. 156
(Trykt 1963).
nr.
Skrifter
comparison
Swedish
Geografiska
østrern,
337 - 341.
and the
Areas and number of the glaciers
in
and snowfields
In: "Glaciers
snowfields.
Norway" by A. Hoel and W. Werenskiold.
Norsk Polarinstitutt.
p. 2854.
Tryselius,
- 1937)p.
tidsskr.
182 - 187.
hydrologi
18 (1961
1962.
- 1962)::
undersøkelser
18 (1961
- 1962)
i
7NI-11
SUMMARY
The develo
ment of the snow cover on a lacier.
As a result of requests from water power authorities,
glacier mass
balance studies have been started on several Norwegian glaciers
during recent years.
As the glaciers have considerable influence on hydrology of rivers
draining glaciated areas, it is of importance to obtain knownledge
of the behavior of the glaciers,
i. e. their mass balance.
It is
obvious that glaciers act as long-term reservoirs.
During cold
summers some of the winter snow will remain on the glacier, thus
increasing its mass.
During warm summers, however, all the
winter snow will melt and in addition a part of the glacier also melts,
thus decreasing
the mass of the glacier.
As more than 3000 kfif of
Norway is glacier covered (a little more than 1 % of the total country,
figures according to Liestøl 1962), the study of glacier mass balance
has proved to be important.
For the study of the mass balance, the total accumulation and the
total ablation are measured on a selection of Norwegian glaciers.
As soon as the glaciological year has terminated (generally at the
middle of September), the mass balance is calculated for each glacier.
In 1962 the mass budgets were strongly positive,
in 1963 negative.
For 1964 no results are as yet available, but the accumulation has
been recorded by field measurements
during the winter 1963-64.
Some results
of these studies are Stated in this preliminary
report.
The methods and instruments used for glacier accumulation
measurements
are different from those used for Scandinavian
snow
inventories (Tryselius 1940) as the snow normally is more hard packed
on the glaciers.
(The methods used on the glaciers are fully described
in østrem & Karlén 1962). When stakes are used for accumulation
recordings,
it is necessary to extend their lengths in the course of the
accumulation season, at least on the glaciers situated in the western
part of Norway, where heavy precipitation occurs.
In some cases
the stakes have to be extended several times during the winter, as
the snow cover may exceed 10 metres on the highest parts of some
of the glaciers.
At the same time as the stakes are extended,
the
7N1- 12
accumulation
extent
is measured,
- following
glaciers.
shown
times
on figs.
Table
dividing
water
at the
elevation
accumulation
by its
area
the
average
as the
From
that
first
are
measurement
but
on the
December
at the
also
the
100
% in this
time
187
% on the
glacier
in the
small
number
In spite
of the
made
to demonstrate
From
the
it is likely
graph,
that
this
which
the
however,
made
more
before
that
general
winter
was
not
of
directly
Norwegian
of snow
date
the
altitude
29 September
1200
m, a. s.1.
at 3 different
has
been
the
is larger
computed.
accumulation
the
same
the
the
situated
increase
At the
near
seems
precipitation
be considered.
whereas
than
stations
of accumulation
to
from
meteoro-
precipitation
is about
accumulation
increases
time.
of observations,
peculiarity
an attempt
in a diagram,
be drawn
accumulation
It is obvious
glacier
in cumulative
may
the
by the
with
meteorological
may
interval,
for
the
glacier
As an example,
increase
precipitation
precipitation
together
when
preparation
for
the
Alfotbreen
made
giving
the
giving
3.
rate
March
the
near
on the
glaci4r.
stations,
1951)
cumulative
Fig.
the
the
by
following,
season
been
and
figure,
available
with
in a diagram
see
to 5.
From
has
see
recorded
accumulation
situated
accumulation
level,
maps
accumulation
in the
and
accumulation
the
measured
be larger
logical
sept.)
placed
the
precipitation
sea
of snow
results,
Naturally,
the
is found,
This
are
Jakhelln
stations
figures
situation
be tabulated,
be used
made.
of the
see
(29.
meteorological
the
the
glacier
(in connection
day
day
are
a calculation
maps,
1963
can
accumulation
beginning
Institute
accumulation
interval
measurernents
field,
Meteorological
maps,
will
stations
As the
in the
to some
on the
example,
is computed.
glacier
4 accumulation
observed
for
on these
on the
in centimetres,
between
1963-64.
16.
each
meteorological
glacier
cover
showing
See,
areas
total
comparisons
at least
snow
compiled,
winter.
The
equivalent
of the
are
the
different
within
1.
maps
possible
2.
the
distribution
making
development
during
1
By measuring
the
of the
Accumulation
at different
The
thus
rate
a large
conclusions
based
on the
increases
number
can
see
with
Fig.
3 points
been
4.
(and
origin),
must
be
altitude.
of observations
be drawn.
has
øverst:
Nederst:
Fra akkumulasjonsmålingene
i mars 1964 da et fly for første
gang landet på Ålfotbreen.
Akkumulasjonsstakene
skjøtes.
Merk termistor-kabler
som er festet til staken.
Den tynne staven er en stålsonde
(for rnåling av mindre snødyp)
Serien
"Rapporter
Postboks
Adresse:
Hittil
Norges
ved
avdeling
er
avdeling"
Hydrologisk
vassdrags-
5091,
Oslo
utgis
av Hydrologisk
og elektrisitetsvesen.
3.
utgitt:
Nr.
J.Otnes:
Nr.
V.
Nr.
fra
Enkle
Karin
og G.
Ålfotbreen
1963
A.
Tollan:
behandling
Litt
til bruk
metoder
Østrem:Snøens
under
akkumulasjon
s.),
- 64.(13
og statistisk
om maksimalflommer
av forskjellige
flomtyper.
,,
(13
(6 s.)
feltarbeide.
s. )
på