1. No category

Mímisbrunnr i jotunheimene var i norrøn
mytologi kilden til kunnskap og visdom.
Mímisbrunnr Klimapark, ved foten av
Galdhøpiggen i Jotunheimen, er vår tids
kunnskapskilde. I serien «Vet dere nok eller
hva?» deler vi Kunnskapsdråper. Abonner og
les mer på www.mimisbrunnr.no
Kunnskapsdråpen
«VET DERE NOK
ELLER HVA»
# 12-2013
Isbremålinger i Jotunheimen
En bres massebalanse
forteller om breen øker
eller minker i volum. Hver
vår gjøres det målinger
av snømengder på flere breer
i Jotunheimen, og hver
høst måles smeltingen
av snø og is. De første
massebalansemålingene i
Norge startet på Storbreen
i Jotunheimen i 1949.
Målingene viser at breen
har minket betydelig siden
den gang.
Den årlige massebalansen for en bre er et resultat av værforholdene det året,
og lange serier av massebalanse er nyttige for klimaforskere. Breer er sensitive
i forhold til klimaendringer og er av FNs klimapanel (IPCC) ansett som en
nøkkelindikator for globale og regionale klimaendringer. I Norge er isbreene
en viktig energiressurs, fordi smeltevann fra breer brukes til kraftproduksjon.
Breer er dessuten et fascinerende element i det norske naturmiljøet.
For å studere en bre i detalj ble massebalansemålinger igangsatt på Storbreen
i Leirdalen i Jotunheimen våren 1949 som den første breen i Norge. I 1962
ble målinger også startet på Hellstugubreen i Visdalen og Gråsubreen i
Veodalen. Disse målingene har pågått hvert år siden oppstarten og gir lange
verdifulle serier fra Jotunheimen. I 2010 ble det i tillegg startet massebalansemålinger på isfonna Juvfonne på Juvflye.
Den årlige massebalansen for en bre utgjøres av snøakkumulasjon om
vinteren (vinterbalansen) og smelting av snø og is om sommeren
(sommerbalansen). Forskjellen mellom disse kaller vi nettobalansen.
KUNNSKAPSDRÅPEN «VET DERE NOK ELLER HVA?»
#12-2013
SIDE 1 AV 2
«Måler
snøen
som falt
i fjor»
For å bestemme vinterbalansen graves snøsjakt på breene.
Snøens tetthet bestemmes ved å veie snøprøver med kjent volum.
Snøtettheten multipliseres med snødypet for å bestemme snøens
vannverdi.
Staker i breen brukes til å bestemme snø- og is smelting. På denne
staken på Hellstugubreen var det flere meter snø i mai. I september
er all snø smeltet bort samt en del av isen.
Vinterbalansen måles vanligvis i mai med sonderinger av snødybde langs faste
profiler og måling av tetthet i snøsjakter. Sommerbalansen måles på staker som
er boret ned i breen. Hvis det kommer mer snø om vinteren enn det smelter om
våren har breen positiv massebalanse og i motsatt tilfelle minker breen.
Breer og isfonner i Jotunheimen.
Massebalansemålinger gjøres på
Storbreen (S), Hellstugubreen (H),
Gråsubreen (G) og Juvfonne ( J).
Posisjonen av Galdhøpiggen er
markert med stjerne.
MÍMISBRUNNR i jotunheimene var i norrøn
mytologi kilden til kunnskap og visdom.
Mímisbrunnr Klimapark, ved foten av
Galdhøpiggen i Jotunheimen, er vår tids
kunnskapskilde – lett tilgjengelig for alle!
Åpen for daglige guidaturer fra juni til
slutten av august. Foruten de daglige guidaturene kan en bestille eget opplegg.
www.mimisbrunnr.no
Unike arkeologiske funn fra isen er
utstilt på Norsk Fjellmuseum i Lom.
www.fjell.museum.no
Forfatter: Breforsker Liss Marie Andreassen
([email protected])
Foto: Liss M. Andreassen og Dag Inge Bakke
Målingene fra Storbreen viser at breen har minket i de fleste årene siden
målingene startet i 1949. Årene den minket mest var 2006, 2002 og 2010. Årene
breene har hatt størst underskudd har gjerne vært varme somre kombinert med
lite snø om vinteren. I perioden 1989-1995 vokste breene i Jotunheimen på
grunn av mye nedbør om vinteren. Veksten i disse årene har imidlertid ikke
oppveid for minkingen i de fleste andre år, og breene i Jotunheimen har minket
mye. Minkingen av Storbreen tilsvarer et vannlag på 20 m jevnt fordelt over hele
breen. Hellstugubreen og Gråsubreen som ligger lenger øst har minket om lag
like mye siden 1962.
Hvor raskt endringer i breens masse vil vises ved fronten avhenger bl.a. av hvor
bratt og lang breen er. En enkel måte å se om breen endrer seg på er ved å gjøre
frontmålinger. Avstanden fra ett eller flere faste punkter foran breen til brefronten måles om høsten og forteller om breen har gått fram eller smeltet tilbake.
Slike målinger startet allerede rundt 1900 på en rekke breer i Jotunheimen og viser jevn tilbakesmelting. Breene i Jotunheimen har med få unntak smeltet tilbake
i hele perioden. Brefrontene til Storbreen og Hellstugubreen ligger nå om lag 1,1
km lenger tilbake enn de gjorde rundt 1900. I Sør-Norge avtar vinterbalansen
(vintersnøen) på breene fra vest til øst. Dette kan vi også se i Jotunheimen.
KUNNSKAPSDRÅPEN «VET DERE NOK ELLER HVA?»
#12-2013
SIDE 2 AV 2