1. No category

09.03.17
REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN
STORSTEIGEN VIDEREGÅENDE SKOLE OG OMKRINGLIGGENDE AREAL
PLAN-ID R30
Bestemmelser i reguleringsplan i henhold til PBL § 12-7.
1
1.1
GENERELT
Planområdet omfatter totalt 180,67dekar.
1.2
Formålet med planen er å:
Klarlegge bruken av Storsteigen videregående skoles arealer i forbindelse med utbygging av nye
driftsbygninger på eiendommen.
Finne gode løsninger på trafikale forhold, intern infrastruktur på Storsteigens områder,
forbindelser til Rv.3 og sikre ferdselsveier for myke trafikanter innenfor, og ut- og inn av
skoleområdet.
1.3
Reguleringsbestemmelsene gjelder for område vist med reguleringsgrense på plankart i
målestokk 1:1000, datert 09.03.17 i tillegg gjelder plan- og bygningsloven med gjeldende
forskrifter og vedtekter.
1.4
Planen regulerer områder til følgende formål:
Bebyggelse og anlegg (§12-5, nr. 1)
Boligbebyggelse - frittliggende småhusbebyggelse
Undervisning, offentlig
Energianlegg
Avløpsanlegg
Uteoppholdsareal
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (§12-5, nr 2.)
Kjøreveg-privat
Kjøreveg-offentlig
Gatetun
Gang og sykkelvei
Gangveg, gangareal, gågate
Annen veggrunn- tekniske anlegg
Annen veggrunn - grøntareal
Kollektivholdeplass-bussholdeplass
Parkering
BFS
o_BU
BE
BAV
BUT
SKV
o_SKV
SGT
SGS
SGG
SVT
SVG
SKH
SPA
Grønnstruktur (§12-5, nr 3).
Grønnstruktur
Turvei
Park
Vegetasjonsskjerm
G
GT
GP
GV
Landbruks- natur- og friluftsområder (§12-5, nr. 5.)
Landbruksformål
LL
Bruk og vern av vann og vassdrag (§ 12-5, nr. 6)
Naturområde i sjø og vassdrag
VNV
1
09.03.17
Hensynssoner (§12-6)
Sikringssone, Frisikt
Støysone - rød sone
Støysone - gul sone
Faresone, Flomfare
Bevaring kulturmiljø
Båndlegging, etter lov om kulturminner
§2
H 140
H 210
H 220
H 320
H 570
H 730
FELLESBESTEMMELSER
§ 2.1 Plankrav
§ 2.1.1 Universell utforming skal legges til grunn ved oppføring av ny bebyggelse for
utvendig og innvendig areal. Det skal ved søknad om rammetillatelse gjøres rede
for hvordan universell utforming skal ivaretas. Jf. TEK 10.
§ 2.1.2 Grenseverdier i retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen
(T-1442) eller senere erstatning for denne skal legges til grunn for oppføring av
ny bebyggelse. Nødvendige støytiltak skal være gjennomført før ferdigattest kan
utstedes.
§ 2.1.3 Byggegrensene som er satt i plan for Rv.3 Alvdal tettsted, Kvernbekkdalen –
Steimosletta, plan-ID 201204, videreføres i denne planen. Byggegrensen er satt
20 m fra senterlinjen til Rv.3, og i forbindelse med fremtidige kommunale veier
og gang- og sykkelveg er byggegrensen satt til 15 m fra senterlinjen.
§ 2.1.4 Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredede
kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den grad det
berører kulturminnene eller deres sikringssoner på 5 meter. Det er viktig at de
som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelsen. Melding
om funn skal straks sendes fylkeskommunens kulturavdeling, jfr. Lov om
kulturminner § 8, annet ledd.
§ 2.2 Ledningsanlegg
Alle kabler som føres inn i området skal føres fram som jordkabler.
§ 2.3 Radon
Ved oppføring av bygninger for varig opphold skal det gjøres tiltak for å redusere
radonkonsentrasjonen slik at denne blir liggende under tiltaksgrensen på 200
Bq/kbm som årsmiddel for inneluft, dersom det ikke ved målinger/beregninger
er sannsynliggjort at konsentrasjonen vil ligge under tiltaksgrensen, jf. TEK 10.
2
09.03.17
§ 2.4 Støyreduserende tiltak
Grenseverdiene i retningslinje T-1442 (retningslinjer for behandling av støy i
arealplanlegging) skal legges til grunn.
§3
BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL § 12-5, Nr.1)
§ 3.1 Generelle bestemmelser
Bebyggelsen skal gis en enkel og god utforming og skal tilpasses bebyggelsen i
området mht. takform, materialbruk, og farge. Bygningene skal ha takvinkel på
mellom 18 og 27 grader. Bebyggelsen skal underordne seg terrenget og
landskapsinngrepene skal være minimale. Det tillates ikke større terrenginngrep
eller planeringsarbeider. På grunn av flomfare må kjelleretasje som etableres
lavere enn kotehøyde 478,7 utformes på en slik måte at den tåler å bli fylt med
vann.
§ 3.2
Frittliggende småhusbebyggelse (BFS1-2)
Maksimalt tillatt bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 20 % av tomtas
nettoareal. Gesims og mønehøyder måles fra gjennomsnittlig ferdig planert
terreng.
Maksimal mønehøyde: 7 m. Maksimal gesimshøyde: 6 m.
Maksimal høyde for synlig grunnmur og terrassegulv: 0,6 m.
§ 3.3 Driftsbygninger og andre bygninger til undervisningsformål (o_BU)
Maksimalt tillatt bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 30 % av tomtens
nettoareal. Gesims og mønehøyder måles fra gjennomsnittlig ferdig planert
terreng.
For terrengtilpasset bygg med 2,5 etasje er maksimal mønehøyde: 12,5 m.
Maksimal gesimshøyde: 8,5 m.
For bygg med 2 etasjer på flatt terreng er maksimal mønehøyde: 9 m.
Maksimal gesimshøyde: 6 m.
Maksimal høyde synlig grunnmur: 0,6 m.
Bygningene skal ha et uttrykk og en materialbruk som forholder seg til
omkringliggende tradisjonell landbruksbebyggelse. Fasader skal hovedsakelig
være i tre. Hovedfarger tilpasses tradisjonell gårdsbebyggelse for området innen
spekteret for jordfarger. Tak skal ha farge som tegl eller sten og ha ikkereflekterende overflate.
Miljøstasjon med avfallsbrønner kan plasseres innenfor o_BU2 som vist i
illustrasjonsplan. Plan for avløpsløsning skal godkjennes av kommunen.
§ 3.4 Energianlegg (BE1)
Trafo innenfor GP.
3
09.03.17
§ 3.5 Avløpsanlegg (BAV))
Maksimalt tillatt bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 50 % av tomtas
nettoareal.
Maksimal mønehøyde: 12 m. Maksimal gesimshøyde: 8 m.
Gesims og mønehøyder måles fra gjennomsnittlig ferdig terreng.
På grunn av flomfare må kjelleretasje som etableres lavere enn kotehøyde 478,7
utformes på en slik måte at den tåler å bli fylt med vann. Bygget skal utformes
slik at det sikres mot driftsstans og kloakkutslipp ved flom.
§ 3.6 Uteoppholdsareal (BUT)
Området skal være uteoppholdsareal for skolens elever. Det skal ha parkmessig
opparbeidelse og er ikke tillatt brukt til bebyggelse og trafikkformål.
§4
SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL § 12-5, Nr.2)
§ 4.1 Kjøreveg – avkjørsler
§ 4.1.1 Privat kjøreveg (SKV1-4)
SKV1 er privat adkomstveg til boligeiendommen gnr/bnr 9/17/23.
SKV2 er privat adkomstveg til eiendommene gnr/bnr 9/168 og 9/17/20.
SKV3 er adkomstveg til eiendommen 7/54, Steigen nordre. Vegen kan benyttes
som gang- og sykkelveg og er åpen for hestetrafikk for kryssing av Rv. 3 under
brua over Glomma.
SKV 4 er adkomst til gnr/bnr 7/59, Steigen søndre. Vegen vil også kunne benyttes
av bolighus sørøst på 7/54, som er søkt delt fra 7/54. Vegen tillates benyttet av
eiendom 7/85, Storsteigen, i beredskapssammenheng. Deler av adkomstvegen
reguleres til gatetorg, SGT3, da den også vil bli brukt som gangvei.
SKV5 er privat veg inne på tunet til 7/85 Storsteigen som går ned til
redskapsbygg bak internatbygningen.
§ 4.1.2 Kommunale kjøreveger (o_SKV1-3)
o_SKV1 har avkjørsel til Lillesteien gnr/bnr: 9/17/0 og 31, Prestegardstunet, og
det kommunale renseanlegget gnr/bnr: 9/17/34.
o _SKV2 er adkomst til gnr/bnr: 7/85, Storsteigen vg. skole.
§ 4.1.3. Avkjøring
Eiendommene innenfor BFS2, gnr/bnr: 9/185 og 9/187, har adkomst fra Rv.3
markert med avkjøringspil.
§ 4.2 Parkering (SPA)
SPA1 ligger ved o_SKV2. Interne endringer på parkeringsplassen for bedre å
tilpasse den til hestetransport og lignende tillates. 5-10 % av parkeringsplassene
skal anlegges, reserveres, skiltes og merkes for bevegelseshemmede (iht. T EK
4
09.03.17
10). Det skal etableres lademulighet for min. tre el-biler. Parkering SPA2 skal
benyttes i forbindelse med renseanlegget.
§ 4.3 Gang og sykkelvei (SGS1-5)
SGS1 binder sammen Storsteigen med o_SKV 1, adkomst Prestegardstunet /
Renseanlegget. Vegen skal også kunne brukes til hestetrafikk.
Denne skal ha en minimum bredde på ca. 2,5 m. Eventuelle skjæringer/fyllinger
kommer i tillegg. Sør for o_SKV2, adkomst Storsteigen, er SGS1 forbeholdt gang/
sykkel- og hestetrafikk, men tillates brukt til nødvendig motorisert trafikk for
drift på Storsteigen. Nødvendig trafikk til stallområdet fra Rv.3 skal skje over
parkeringsområdet SPA1 som vist i plankartet. Øvelseskjøring med traktor skal
ikke skje i dette området. SGS1 har forbindelse videre sørover til GT1 via o_SKV1
og SPA2. Ved etablering av SGS1 skal det vurderes om det er behov for skilting
for kryssende trafikk.
SGS2 går fra o_SKV2, avkjøring til gnr/bnr 7/85 Storsteigen til SKV3, adkomst til
gnr/bnr 7/54, Steigen nordre.
SGS3 og SGS4 er gang- og sykkelveg fra SGT 3 opp mot RV. 3.
SGS5 er forlengelse av SKV 3 mot kryssing av RV. 3 under brua.
§ 4.4 Gangveg, gangareal og gåtate (SGG1-3)
Inne i tunet til Storsteigen reguleres eksisterende og nye ganglinjer fra
verkstedet og undervisningsbygget som gangareal som skilles fra trafikkareal.
§ 4.5 Gatetun (SGT)
SGT 1 og SGT2 er gang- og oppholdsareal hvor det også er tillatt med kjøring.
Kjøring til tunområdet på gnr/bnr 7/85 Storsteigen, o_BU2, tillates kun i
forbindelse med landbruksdrift og varelevering. Dette skal skiltes.
§ 4.6 Annen veggrunn, tekniske anlegg (SVT)
Her tillates etablert nødvendige skjæringer og fyllinger, andre nødvendige
installasjoner samt mellomlagring av masser.
§ 4.7 Annen veggrunn, grøntareal (SVG)
Dekker området mellom veg og gang/sykkelveg. Området opparbeides som
grasbakke.
§ 4.8 Kollektivholdeplass (SKH)
SKH1 kan tilrettelegges for busstopp for buss i sørgående retning.
5
09.03.17
§5
GRØNNSTRUKTUR (PBL § 12-5, Nr.3)
§ 5.1 Grønnstruktur (G1-12)
G1-5 og 9 forutsettes bevart som plen. G6-8 Eksisterende bjørkeallé langs o_SKV2
skal opprettholdes og fornyes. G10-12 bevarer naturlig vegetasjon langs
Kvernbekken.
§ 5.2 Turvei (GT1)
Turvei GT1 er en videreføring av gang/sykkelvei SGS1 og o_SKV1fra renseanlegget
og opp langs Kvernbekken mot Rv. 3. Stien vil kunne koble sammen
Storsteigen og Steia under Rv. 3 i forbindelsen med kulvert for Kvernbekken.
For at denne skal kunne etableres kreves samarbeid med Statens vegvesen.
§ 5.3 Vegetasjonsskjerm (GV1-2)
GV1-2 skal ha tre og buskvegetasjon som skjerm mot riksveien.
§ 5.4 Park (GP)
Området omfatter parken som tilhører den eldste delen av anlegget, og skal
skjøttes og opprettholdes med utgangspunkt i opprinnelig parkmessig beplantning
med hovedvekt på tre og buskvegetasjon.
§ 5.5 Naturområde i sjø og vassdrag (VNV1-2)
Kvernbekken skal bevares som et landskapselement. Det kan anlegges vannspeil i
bekken dersom dette følger av godkjent plan. Plan for opparbeiding skal redegjøre
for tiltakets konsekvenser for flomforhold og naturmangfold, herunder bekkens
verdi som gytebekk. Planen skal godkjennes av NVE og Fylkesmannens
miljøvernavdeling. Glomma skal bevares som naturområde.
§ 6 LANDBRUKSOMRÅDER (PBL § 12-5, Nr.5)
§ 6.1 Landbruksformål (LL1-7)
Formålet omfatter gårdstun og dyrka mark. Bebyggelse skal ha tradisjonell
karakter, og benytte materialer og farger i stil med den øvrige
landbruksbebyggelsen i området. Fasader skal primært være av tre. Tak skal
fortrinnsvis være torv, tegl eller stein, og skal ikke ha reflekterende overflate.
6
09.03.17
§7
HENSYNSSONER (PBL § 12-6)
§ 7.1 Sikringssone, H140_1-6 Frisikt
Frisiktsoner er satt til 6x59m ved avkjørsler til Rv.3. Sonen skal holdes åpen og fri
for sikthindringer i henhold til Statens Vegvesens bestemmelser.
6 x 45 m o_SKV2 og SKV3
6 x 54 m SKV1-2 og o_SKV1
§ 7.2 Hensynssone, Støy
Rød sone, H210
Ved byggesøknad skal det tas hensyn til og dokumenteres at endringer av
eksisterende bygg og nybygg med tilhørende uteplass, innenfor sonens
avgrensing, tilfredsstiller kravene i teknisk forskrift (TEK 10) og T1442/2012,
tabell 3. Ved eventuell overskridelse av anbefalte grenseverdier, skal
støydempende tiltak kreves.
Gul sone, H220
Ved byggesøknad skal det tas hensyn til og dokumenteres at endringer av
eksisterende bygg og nybygg med tilhørende uteplass innenfor sonens
avgrensing, tilfredsstiller kravene i teknisk forskrift (TEK10) og T1442/2012,
tabell 3. Ved eventuell overskridelse av anbefalte grenseverdier, skal
støydempende tiltak kreves.
§ 7.3 Faresone, flom H320
I hensynsone for flomfare er det ikke tillatt å etablere ny bebyggelse lavere enn
nivå for en 200-års flom + sikkerhetssone på 0,3 m, med mindre det utføres tiltak
som sikrer bebyggelse mot flom.
§ 7.4 Sone med særlig angitte hensyn, bevaring kulturmiljø H570_1-2
§ 7.4.1 Prestegårdstunet (H570_1): Området omfatter tun og hage som tilhører de
fredete bygningene på tunet, og danner forbindelsen mellom disse og
omgivelsene.
Retningslinjer: Innenfor sonen bør det ikke foretas terrenginngrep eller
endringer som negativt påvirker tunets opprinnelige landskapssituasjon.
Atkomstvei bør ikke endres med hensyn til terrengtilpasning og dimensjonering.
En tradisjonell vegetasjonssituasjon bør opprettholdes.
§ 7.4.2 Rektorboligen (H570_2): Den gamle rektorboligen er gitt Hensynssone bevaring
av kulturmiljø med fokus på bevaring av eksteriørets detaljer. Eksisterende
arkitektonisk utforming bør ivaretas ved restaurering/ nybygg eller tilbygg. Det
må innhentes uttalelse fra Hedmark fylkeskommune som kulturminnemyndighet
ved planer om tiltak.
7
09.03.17
§ 7.5 Båndleggingssone – båndlegging etter lov om kulturminner, H730_1-6
Det er ikke tillatt å sette i gang tiltak som kan skade, ødelegge eller utilbørlig
skjemme kulturminnene eller foreta noe form for fysiske inngrep i området, jf.
Kulturminnelovens §§ 3 og 8. Eventuelle tiltak innenfor området må på forehånd
avklares med kulturminnemyndighetene, jf. Lov om kulturminner §§ 3 og 8.
§ 7.5.1 Bygningene på Prestegårdstunet er vedtaksfredet etter Kulturminneloven.
Bygningsmassen består av forpakterbolig/drengestua, driftsbygning, vedskjul og
utedo. Ved utbedring eller reparasjon av bygningene skal en påse at bygningenes
karakter med hensyn til form, materialer, bygningselementer, detaljer, farger og
lignende blir opprettholdt eller tilbakeført til det originale.
§ 7.5.2 Kirkegårdsruinen på Randmæl omfatter en førreformatorisk kirkegårdsruin, og
er automatisk fredet etter kulturminneloven. Området skal skjøttes, og holdes
åpent og tilgjengelig. Det er utarbeidet skjøtselsplan for området i 2010.
8