Planbeskrivelse, datert 09.03.17
09.03.17 DETALJREGULERINGSPLAN STORSTEIGEN VIDEREGÅENDE SKOLE MED OMKRINGLIGGENDE AREAL PLAN-ID R30 Planbeskrivelse Bilde: Wikipedia Vedtatt av kommunestyret: 02.03.2017. Plankart i M: 1: 1000, reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse er datert 09.03.17, og er endret i tråd med kommunestyrets vedtak. 1 09.03.17 1. Formål med reguleringen På oppdrag fra Hedmark Fylkeskommune, har Norconsult utarbeidet forslag til reguleringsplan for Storsteigen videregående skole og omkringliggende areal. Hensikten med planarbeidet er å klarlegge bruken av Storsteigen videregående skoles arealer. I forbindelse med utbygging av nye driftsbygninger på eiendommen, skal det avklares plassering av ny bebyggelse, og sikres hensiktsmessig intern infrastruktur på området. Det skal også tilrettelegges for sikre forbindelser ut og inn av området. 2. Planstatus I Kommunedelplan for Alvdal tettsted (29.09.2011) er det aktuelle området avsatt til nåværende og fremtidig offentlig eller privat tjenesteyting. 3. Beskrivelse av planområdet 3.1 Planområdet i dag Planområdet består av ca. 180 dekar, hvorav 53,28 dekar eies av gnr/bnr: 7/85, Storsteigen videregående skole (Hedmark fylkeskommune). Området ligger i sentrum av Alvdal kommune, ca. 500 m fra Steia, og avgrenses i øst av Rv.3, i vest og nordvest av Glomma, og i sør mot lauvskog og dyrka mark. Høydeforskjellen innenfor planområdet er 16 m. Skråningen ned mot Glomma er delvis bratt. På Storsteigen er dette forsterket av fyllinger mot elvebredden. Deler av planområdet er innenfor flomsonen for 200 års flom, og blir jevnlig utsatt for oversvømmelser. Kvernbekken krysser området fra øst mot vest, og renner ut i Glomma sør for det kommunale renseanlegget. Planområdet omfatter sentrumsnære landbrukseiendommer og fem boligtomter som er utskilt fra disse. I nord ligger tun og bebyggelse tilhørende tre av Steigårdene; Steien nordre, Steien søndre og Storsteigen, samlet, som i et klyngetun. Alle disse har det meste av sitt landbruksareal andre steder, blant annet på elvesletta langs Glomma lenger nord. For disse har Rv.3 utviklet seg til en betydelig barriere mellom gårdstunene og de øvrige delene av eiendommene. Sør for Storsteigen ligger Lillesteien, eller Prestegården, med gårdstun og tilhørende landbruksarealer, samt nåværende og tidligere festetomter som omfatter boligtomter og tomt for Alvdal vannverks renseanlegg. Lengst sør dekker planområdet deler av eiendommen 10/50 Randmæl og et område hvor det er funnet rester etter en førreformatorisk kirkegård, sannsynligvis fra middelalderen. Dette området er automatisk fredet etter Kulturminneloven. Landbruksarealene innenfor planområdet brukes i dag hovedsakelig til beite for dyr fra Storsteigens besetning. 2 09.03.17 Berørte naboeiendommer: Gnr/bnr: 7/54,Steien Nordre gnr/bnr: 7/59, Steien Søndre gnr/bnr: 9/17 og gnr/bnr: 9/17/31, Lillesteien gnr/bnr: 9/17/19 gnr/bnr: 9/17/20 gnr/bnr: 9/17/23 gnr/bnr: 9/17/34 gnr/bnr: 9/168 gnr/bnr: 9/185 del av gnr/bnr: 10/50, Randmæl del av gnr/bnr: 300/14, Rv.3 Områder i Glomma og Kvernbekken Området utgjør ca. 9 dekar 6 dekar 47 dekar 2 dekar 1 dekar 1 dekar 8 dekar 1 dekar 1 dekar 15 dekar 2 dekar 35 dekar 180 dekar 3.2 Historikk Alvdal tettsted karakteriseres som en stasjonsby med jernbanestasjonen og kirka som sentrale midtpunkt. Rørosbanen åpnet i 1877 og ble en viktig transportåre gjennom dalen. Først i 1968 ble veiforbindelsen utbedret slik at hovedveien gjennom Østerdalen ble flyttet fra Rendalen til Glåmdalen og gjennom Alvdalsbygda. Siden har veien utviklet seg til en hovedtrafikkåre mellom Oslo og Trondheim med stor gjennomgangstrafikk. I 2012 lå ÅDT på 2300, hvorav 26 % var tungtrafikk. Storsteigen landbruksskole ble grunnlagt i 1905 og har siden vært en viktig utdanningsinstitusjon for landbruksnæringen i Fjellregionen. Nye fagområder har kommet inn i tillegg til tradisjonelle landbruksfag. Dette gjelder bl.a. hestefag som stiller andre krav til bruk av arealer og bygninger enn det den tradisjonelle landbruksutdanningen gjør. Driftsbygning fra 1955 ble revet i 2011 for å gi plass for ny driftsbygning. Den nye fjøsbygningen skulle bygges på samme tomt som den gamle. Dette krevde en toplansløsning for å tilpasse det fallende terrenget. Oppføring av ny driftsbygning var utløsende for utarbeidelse av denne planen og løsninger er funnet i dialog med planavdelingen i kommunen. 3.3 Eksisterende bebyggelse på Storsteigen Den eldste delen av bygningsmassen på Storsteigen ble bygget da skolen ble grunnlagt, og består av sentrale bygninger i inntunet. Det har gradvis kommet til ny bebyggelse i takt med utvikling av skolen. De nyeste er undervisningsbygningen fra 1997 og fjøset fra 2012. Gårdsbebyggelsen på området består av tradisjonell gårdsbygninger og tundannelser. Bygningsmiljøet framstår som helhetlig og flere av bygningene er gamle tømmerbygninger av lokal type. Boligene på de fradelte tomtene i sør er bygd fra 1950- tallet og fremover. 3 09.03.17 3.4 Veg og trafikkforhold Nærheten til Rv.3 gjør at det er behov for å forbedre trafikksikkerheten for forbindelser og krysningspunkter for alle typer trafikk til og fra eiendommene. o På skoleområdet foregår driftstrafikk og øvelseskjøring med tyngre kjøretøy i området rundt driftsbygninger og verksted. På inntunet blandes gående gangtrafikk og motorisert ferdsel på en uheldig måte. Det er behov for å sortere trafikken bedre for å ivareta sikkerheten for de som ferdes til fots og med hest. o Eiendommen Gnr/bnr: 7/54, Steien Nordre, har atkomst fra Rv.3 ved brua over Glomma. Gnr/bnr: 7/59, Steien Søndre bruker atkomstvei via den nordre innkjørsel til Storsteigen. Begge disse atkomstene er problematiske og søkes løst til det bedre i denne planen. Plan for ny Rv.3 er utarbeidet av Statens Vegvesen i forbindelse med opprusting av veien gjennom Alvdal tettsted, vedtatt 25.04.2013. o Storsteigen har hovedatkomst på høyde med avkjøring mot Steigjela og sentrum. o Lillesteien, gnr/bnr: 9/17, deler atkomst med Alvdal kommunes renseanlegg. o Tre av de fem boligene i feltet sør for Lillesteien (BFS2), gnr/bnr: 9/187, 9/17/20 og 9/185, ligger veldig nær Rv.3 og er innenfor byggegrense på 20 m fra riksvegen. Gnr/bnr: 9/187 og 9/185 har egen avkjørsel direkte fra riksveien. Bolig gnr/bnr: 9/168 deler atkomst med gnr/bnr: 9/17/20. Bolig gnr/bnr: 9/17/23 ligger 135 m sør for de omkringliggende boligene, og har egen avkjørsel. Denne boligen ligger ca. 50m fra Rv.3. Trafikksikkerhetsmessige sider ved situasjonen for disse boligene vil bli behandlet i fremtidige planer av Statens Vegvesen. o Det er gang/sykkelavstand (ca. 500 m) fra Storsteigen videregående skole til Alvdal stasjon med sentrumsfunksjoner og kollektivforbindelse med tog eller buss. Rørosbanen har direkte togforbindelse til Hamar og Røros/Trondheim. Storsteigen videregående skole har mange elever som daglig ferdes mellom sentrumsområdet og skolen til fots. Kryssing foregår primært ved Steikrysset og Shellstasjonen, men en del krysser også lenger nord ved gammel atkomstvei. De samme overgangene benyttes av hesteekvipasjer når disse skal ut på tur utenfor skoleområdet. o Driftstrafikk ut fra landbrukseiendommene følger de tidligere nevnte avkjørsler. o På Storsteigen er parkering løst med parkeringsplass ved avkjørselen til Rv.3. Deler av inntunet benyttes også til parkering for personbiler. 3.5 Vegetasjon Det skal være registrert én rødlistet planteart, Finnmarksfrøstjerne (Thalictrum simplex), i området ved brua. Dette er en art som er kategorisert som nær truet og som er i reduksjon. Den er knyttet til kulturmark og flomsoner. Forekomsten er ikke registrert i Naturbasen, Artsdatabanken eller Naturtypekartlegging fra 2012. Mye tyder på at den er borte i dag. Ubebygde arealer består av dyrkamark og åpen beiteskog, hovedsakelig lauv. Vegetasjonstypen på beiteområdet nærmest elva innenfor flomsonen er en karakteristisk lauvskog dominert av bjørk, men med innslag av hegg, salixarter og gråor. I sumpområdet og langs Kvernbekken dominerer gråor. Lengst i sør forekommer noe furu på tørre felt. 4 09.03.17 3.6 Grunnforhold Løsmasser i området består av moreneavsetninger. 3.7 Miljøbelastninger Det er ikke forekomster av alunskifer i grunnen i Alvdal. Det tilsier minimal fare for radongass fra grunnen. Rv.3 er kilde til miljøbelastninger i form av støv og støyforurensing. Transport av farlig gods kan utsette området for eksplosjonsfare, og miljøfarlige stoffer. 3.8 Kulturminner Flere av bygningene som omfatter tunbebyggelsen på Steigårdene i nord er SEFRAK registrerte, og er definerte som kulturhistorisk verdifulle gjennom kommunens kulturminneregistreringer. o På Lillesteien er bygningene på gårdstunet fredet etter § 15 Lov om kulturminner. o Kirkegårdstuft sør på planområdet på eiendommen til Randmæl er automatisk fredet etter § 4 i Lov om kulturminner. 3.9 Hensynet til barn og unge Planen dekker et område med videregående skole, der de fleste er i alderen 16-19 år. På kveldstid foregår det ofte ridning, noen ganger også sammen med yngre barn. Det har vært viktig å skille den motoriserte ferdselen fra gang- og sykkelvei samt ridearealet, tilrettelegge for oversiktlig veikryss mot Rv.3 og øke tryggheten ved å unngå rundkjøring inne på området. Ved å regulere inn uteareal i et solrikt område nær internatbygningen, legges det til rette for at uteområdet blir mer attraktivt for de ungdommene som bor der i skoleåret. 3.10 Universell utforming Universell utforming skal legges til grunn ved oppføring av ny bebyggelse for utvendig og innvendig areal. Turvegen gjennom området skal etableres mest mulig universelt utformet. 5 09.03.17 4. ROS-analyse (Vedlegg 4 til planen) Ros-analysen er endret og oppdatert etter førstegangsbehandling av planen i tråd med Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994), Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene (2001) og Temaveileder fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet» (2011). Sannsynlige og uønskede hendelser i planområdet er i NÅ-situasjonen knyttet til flom, trafikk inne på Storsteigens område og avkjøring / kryss fra Rv. 3, støy, samt fare for tap av kulturminner. Støydempende tiltak i form av skjerming eller fartsreduksjon kan iverksettes for å redusere konsekvenser av støy fra Rv.3. Innendørs ridehall vil redusere utfordringer rundt støy ved denne utendørsaktiviteten vesentlig. Gjennom reguleringsprosessen er det lagt inn flere hensynssoner. Hensynssone for 200 års flom for Glomma. Støysoner, og bevaring av kulturminner. Dette regulerer bebyggelse og aktivitet innenfor disse sonene, og løser de konfliktene som lå der. Bestemmelsene setter krav til bebyggelsen knyttet til 200 års flom. Trafikkarealet er splittet opp og fordelt mellom kjørende og gående, landbrukstrafikk og adkomst til naboeiendommene er splittet og muligheten for rundkjøring gjennom tunet tas bort. Gjennom dette er sikkerheten økt betraktelig, og konsekvensen av eventuelle hendelser redusert vesentlig. 5. Forholdet til tilgrensende detaljreguleringsplaner Reguleringsplan Rv.3, Alvdal Tettsted, Kvernbekkdalen - Steimosletta og Detaljreguleringsplan for Alvdal sentrum, Steia (under utarbeidelse). Planen overlapper deler av plan for Rv.3. Inntil Rv.3 er det lagt inn en ny bussholdeplass med tilhørende gangveiforbindelse som ivaretar sikker og god forbindelse til skolen på Storsteigen. Dimensjonering på avkjørsler er tilpasset veiene videre inn på området. Grønnstruktur er gitt en tilpasset overgang i grensesnittet mellom planene. Turvei langs Kvernbekken foreslås videreført under Rv.3 i kulvert, og videre ned til Storsteigen for å sikre en gjennomgang mellom Storsteigen og Steia, under Rv.3. 6. Planprosess og medvirkning 26.11.2010 ble det avholdt forhåndskonferanse med Fylkeskommunen og konsulent fra Villbring. Oppstart ble varslet i november 2010. I januar og mai 2011 var det møte med henholdsvis berørte naboer og ansatte ved Storsteigen vidg. skole. I november 2011 ble planarbeidet stanset i påvente av at vegvesenet skulle ferdigstille sin detaljreguleringsplan for Rv.3 mellom Kvernbekken – Steimosletta, inklusive ny bru over Glomma. Denne planen ble vedtatt 09.04.2013. I løpet av 2013 ble det avholdt flere nye arbeidsmøter mellom Hedmark Fylkeskommune, representanter for Storsteigen videregående skole, konsulent Brit Johnson som nå jobbet for COWI A/S og kommunens planavdeling. I november 2014 var det befaring på Middelaldergårdskirkegården på Randmæl med grunneierne Hans K. Øverland og Ole 6 09.03.17 Sørhuus, før planforslaget var klart for førstegangs-behandling 06.11.2014 i Fast utvalg for plansaker. Planen ble lagt ut til offentlig ettersyn og høring, med frist 13.01.15. 12.11.14 bemerker Hedmark Fylkeskommune, Samferdsel, kulturminner og plan at det er behov for å gjennomføre arkeologisk undersøkelse av middelalderkirkegården ved Randmæl på barmark. Planarbeidet ble stanset inntil resultatet av dette forelå. Resultatet fra arkeologisk undersøkelse ble mottatt fra Riksantikvaren / Hedmark Fylkeskommune 03.12.15. Av kapasitetsmessige årsaker hos både Fylkeskommune og Alvdal kommune er ikke saken kommet til ferdigstillelse før nå. 6.1 Merknader fra varsel om oppstart (vedlagt) 6.1.1 VIDAR STEIGEN OG ODDNY KVALVIK. Brev datert 07.12.2010. Eiendommen til Steigen og Kvalvik har atkomst via gammel innkjørsel til Storsteigen. Det påpekes at trafikk og levering av varer til kantinebygget av og til blokkerer atkomsten til deres eiendom, og at det er en del uønsket ferdsel gjennom tunet deres. De ønsker en adskilt atkomst. Kommentar: Reguleringsplanen foreslår ny atkomst for denne eiendommen slik at varelevering til kantina på Storsteigen og innkjørsel til Steigen Søndre skilles. Det vil heller ikke lenger være direkte veiforbindelse fra tunet på Storsteigen til tunet på Steigen Søndre. 6.1.2 NVE Brev datert 16.12.2010 NVE gjør oppmerksom på flomfare på grunn av nærhet til Glomma. Flomsone for 200-års flom skal angis på plankartet, og byggerestriksjoner legges inn i bestemmelsene Kommentar: Flomsone er lagt inn i plan og bestemmelser gitt i henhold til opplysninger og krav fra NVE. Flomfare er omtalt i ROS-analysen. 6.1.3 FYLKESMANNEN I HEDMARK. Brev datert 17.12.2010 Fylkesmannen minner om tema som må omtales i planbeskrivelsen og sikres i plankart og bestemmelser. Det vises til gjeldende lover, forskrifter og veiledningsmateriale som kan benyttes ved utarbeidelse av planen og at planen må forholde seg til overordnet plan; Kommunedelplan for Skurlaget-Plassen. Det påpekes at prinsipper for universell utforming skal følges og at strandsonen skal ivaretas i henhold til St. meld. 39 (20002001). Biologisk mangfold skal ivaretas og støydempende tiltak skal i henhold til MD retningslinjer T-1442 innlemmes i planen. Ved å vise til kommunens klima og energiplan oppfordres det til bruk av trematerialer i bygg. Det påpekes at planen skal inneholde en risiko- og sårbarhetsanalyse. Kommentar: Temaene som Fylkesmannen påpeker er behandlet og tatt hensyn til i planen. 6.1.4 HANS KRISTIAN ØVERLAND. Brev datert 17.12.2010 Hans Kristian Øverland påpeker at han ikke er klar for noe samarbeid når det gjelder tilgjengelighet til kulturminnet, kirkegårdstuften, som ligger på hans eiendom og som er 7 en del av gardens beiteområder. En blanding av offentlig ferdsel og beitedyr vil skape komplikasjoner. Han gir også uttrykk for at han ikke ønsker noen offentlig ferdselsåre i form av en turvei over eiendommen. En turvei langs Glomma vil redusere beitearealet, avskjære beiteområdene fra tilgang til vannet og ødelegge muligheten for utnyttelse av elva som ressurs. Kommentar: Kommunestyret i Alvdal vedtok å ta ut turveitraseén fra planen av hensyn til grunneiers interesser. 6.1.5 OPPLYSNINGSVESENETS FOND. Brev datert 17.12.2010 Opplysningsvesenets fond peker på kommunedelplanen hvor hele prestegården er regulert til formålet offentlig tjenesteyting og ber om at gårdstunet reguleres til boligformål, eventuelt i kombinasjon med bevaringsformål. Ellers påpekes det at festetomtene bør reguleres til nåværende bruk (bolig). Kommentar: Gårdstunet på Lillesteien reguleres til landbruksformål siden eiendommen fremdeles er en landbrukseiendom der jordloven fremdeles skal gjelde. Det legges på hensynssone vern av kulturmiljø siden helheten i bygningsmiljøet ikke nødvendigvis er ivaretatt av fredningen som foreligger. Dette reguleringsformålet er ikke i konflikt med bruken av tunet til boligformål. Festetomtene reguleres til boligformål. 6.1.6 HEDMARK FYLKESKOMMUNE, FYLKESDIREKTØREN. Brev datert 20.12.2010 og 03.12.2015. Planen for Storsteigen må sees i forhold til kommunedelplan for Steia. Det helhetlige bygningsmiljøet med verneverdig bebyggelse på Storsteigen har kulturhistoriske verdier som må ivaretas gjennom planen og sikres gjennom bestemmelser. Fylkeskommunens kulturvernseksjon skal foreta arkeologisk overflateregistrering i planområdet for å oppfylle undersøkelsesplikten etter lov om kulturminner. Videre vises det til budsjett for tiltaket og vedtak i Fylkesrådet om refusjonsregler for fylkeskommunale arkeologiske undersøkelser. Planen kan ikke vedtas i kommunen før fylkeskommunen har avgitt sin endelige uttalelse. Kommentar: Innspillet er hensynstatt, og det er lagt inn hensynssone båndlegging etter lov om kulturminner i bestemmelser og plankart for bygningsmassen på Lillesteien (Prestegården) og Middelalderkirkegården på Randmæl. Hensynssone bevaring av kulturmiljø er lagt på Prestegårdstunet og hagen, og danner forbindelsen mellom dette, den fredete bygningsmassen og omgivelsene. Også den gamle rektorboligen på Storsteigen er gitt hensynssone bevaring av kulturmiljø med fokus på bevaring av eksteriørets detaljer. 8 6.1.7 STATENS VEGVESEN. Brev datert 07.01.2011 Statens Vegvesen viser til at de skal starte opp arbeid med reguleringsplan for utbedring av Rv.3, men at det er uvisst når dette kommer i gang. Tema trafikksikkerhet og arealbehov må samordnes og det oppfordres til en tett uformell prosess med vegvesenet. Det vises også til planarbeid i forbindelse med stedsutviklings-prosjektet for Steia og at planen for Storsteigen må sees i sammenheng med dette. Fremtidig trase for Rv.3 lagt utenom sentrum som vist på kommuneplanens arealdel skal opprettholdes i plan for Storsteigen Kommentar: Uavklarte forhold rundt fremtidig løsninger for Rv.3 gjorde at planen ble satt på vent mens Statens Vegvesen utarbeidet reguleringsplan for Rv.3 KvernbekkenSteimosletta. Forholdet til den nevnte planen er beskrevet under pkt. 5. 9 7. Beskrivelse av planforslaget Planforslaget er utarbeidet i henhold til krav om detaljert reguleringsplan, og består av o Plankart med målestokk 1:1000 datert 09.03.2017. o Reguleringsbestemmelser datert 09.03.2017. o Planbeskrivelse med vedlegg datert 09.03.2017. o ROS-analyse, datert 03.02.2017. o Illustrasjonsplan i målestokk 1:1000 datert 29.09.11. 7.1 Plankartet 1: Plankart, datert 09.03.17. 10 7.2 Arealbruk Området er fordelt på følgende formål: Bebyggelse og anlegg (§12-5, nr. 1) Energianlegg Boligbebyggelse - frittliggende småhusbebyggelse Undervisning, offentlig Avløpsanlegg Uteoppholdsareal Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (§12-5, nr. 2) Kjøreveg-privat Kjøreveg-offentlig Kjøreveg - avkjørsel Gang og sykkelvei Gangveg/gangareal/gågate Gatetun Annen veggrunn- tekniske anlegg Annen veggrunn - grøntareal Kollektivholdeplass-bussholdeplass Parkering BE BFS o_BU BAV BUT SKV o_SKV SGS SGG SGT SVT SVG SKH SPA Grønnstruktur (§12-5, nr. 3) Grønnstruktur Turvei Park Vegetasjonsskjerm G GT GP GV Landbruks- natur- og friluftsområder (§12-5, nr. 5) Landbruksformål LL Bruk og vern av vann og vassdrag (§ 12-5, nr. 6) Naturområde i sjø og vassdrag VNV Hensynssoner (§12-6) Sikringssone, Frisikt Støysone - Rød sone Støysone - Gul sone Faresone, Flomfare Bevaring kulturmiljø Båndlegging, etter lov om kulturminner H140 H210 H220 H320 H570 H730 11 7.2.1 Boligbebyggelse BFS 1 og 2. Eldre eksisterende boligbebyggelse sør i planområdet reguleres som dagens situasjon: boligbebyggelse - frittliggende småhusbebyggelse. Det settes byggegrense på 20 meter fra Rv.3. Det vil ikke være tillatt med ytterligere bebyggelse i denne sonen. 7.2.2 Bygningsmiljø på Storsteigen Bygningsmiljøet på Storsteigen preges av høy arkitektonisk kvalitet. Eldre og nyere bebyggelse viser en forankring i stedegen byggeskikk. Nytt fjøs er bygd på samme tomt som det gamle fjøset, slik at den tradisjonelle tundannelsen opprettholdes. Både av hensyn til estetikk og miljø bør fremtidig bebyggelse også forholde seg til stedegen byggeskikk med utstrakt bruk av tre som byggemateriale. Den gamle rektorboligen er gitt hensynssone bevaring av kulturmiljø. Området rundt administrasjonsbygningene i tunet gis formålet park for å opprettholde dagens parkpreg som en del av det helhetlige verneverdige bygningsmiljøet. Mulig plassering av en fremtidig ridehall er vist på illustrasjonsplanen, men avgjøres gjennom byggesøknad. 7.2.3 Uteoppholdsareal Området mellom internatbygget og Glomma reguleres til uteoppholdsareal for elevene. Området ligger fint og solrikt til mot Glomma bak internatet. 7.2.4 Avkjørsler fra Rv.3 o_SKV1 er regulert avkjørsel til renseanlegget. o_SKV2 er søndre avkjøring til Storsteigen. o_SKV3 er felles avkjørsel til begge Steigardene. 7.2.5 Trafikkorganisering - motorisert ferdsel, parkering, annen ferdsel SPA1 utvides på eksisterende plass o_SKV2 og forbindes med gangvei inn til tunet via SGG1. Herfra tillates det ikke annen trafikk enn nødvendig drift for landbruket samt varelevering via gatetorget SGT1. Dette munner ut i SGT 2 foran fjøset der det vil kunne foregå øvelseskjøring med traktor og driftstrafikk med tyngre kjøretøy. Gang- og hestetrafikk separeres fra denne trafikken ved å benytte regulert gang/sykkelvei SGS1-3 inne på tunet. Ny SKV4 er adkomst til Steien søndre, og skal skilles fra SKV5 som er regulert for varelevering til Storsteigen. Disse arealene skilles med annen veggrunn grøntareal. Adkomsten må likevel være åpen for beredskap, og kan ikke stenges fysisk i henhold til skolens beredskapsplaner. HC-parkering er vist på illustrasjonsplan, og bestemmelsene krever tilrettelegging for ladestasjoner for el-biler. Arealet foran administrasjonsbygningene reguleres til gangvei/gangareal/ gågate. Gang og hestetrafikk føres sørover gjennom planområdet over Storsteigens eiendom via atkomstvei til renseanlegget og videre på ny tursti langs Kvernbekken opp mot 12 Rv. 3, der en eventuell ny kulvert under Rv. 3 i forbindelse med Kvernbekken kan koble sammen Storsteigen og Steia. Dette i samråd med Statens vegvesen. 7.2.6 Grønnstruktur Grønnstrukturformål G 6-8 langs o_SKV2 er ment å sikre bevaring av bjørkealléene slik de står i dag. Trær som skades eller er gamle og dårlige erstattes ved nyplanting. Mellom administrasjonsbygningen og den gamle rektorboligen og Rv. 3 gis formålet park for å opprettholde dagens parkpreg som en del av det helhetlige verneverdige bygningsmiljøet. Mellom administrasjonsbygningen og internatet reguleres grøntarealet til vanlig grønnstruktur. Det reguleres inn en stripe med grønnstruktur som avgrensning mellom gang/ sykkelvegen gjennom tunet og det trafikkerte gatetunområdet. På begges sider av o_SKV2 etableres vegetasjonsskjermer GV1 -2 med busker og trær som også kan fungerer som støyskjerm mot Rv.3. Langs Kvernbekken og elvebredden mot Glomma reguleres det til grønnstruktur for å bevare naturmiljøet. Slike randsoner er viktige områder for biologisk mangfold, og ytterligere utfyllinger og inngrep i denne sonen bør forhindres. 6.1.8 Landbruk og natur Det er viktig for Storsteigen å ha tilgang til beiter i umiddelbar nærhet av skolen, spesielt for hestevirksomheten. Områdene som reguleres til landbruk er enten fulldyrket eller overflatedyrkete beiter. Beiteområdet på eiendommen Randmæl, der kirkegårdstuften befinner seg, er kategorisert som viktig naturtype, hagemark, som ivaretas best ved fortsatt beiting. Området videreføres derfor som landbruksformål (LL). 6.1.9 Naturområde i sjø og vassdrag Kvernbekken og Glomma er regulert til naturområde i sjø og vassdrag, som sikrer naturlig bruk av vassdragene. Kvernbekken kan tillates oppdemt med mindre vannspeil etter godkjent plan fra NVE og Fylkesmannens miljøvernavdeling. 6.1.10 Kulturminner Gårdstunet på Lillesteien er kategorisert som en særdeles velbevart helhetlig gårdsbebyggelse fra 1870-tallet. Tunet er her foreslått regulert til landbruksformål med hensynssone bevaring av kulturmiljø. Dette for å ivareta miljøet rundt de fredete bygningene. Fem av bygningene er fredet som enkeltobjekter, og det er lagt på hensynssone båndlagt etter lov om kulturminner. Den gamle rektorboligen på Storsteigen er gitt hensynssone bevaring av kulturmiljø med tanke på bevaring av bygningens eksteriør. Kirkegårdstuften på Randmæl er automatisk fredet som et førreformatorisk kulturminne og er båndlagt etter kulturminneloven. Området brukes i dag til beite, i tråd med intensjonene om et åpent kulturlandskap. 13
© Copyright 2024