NOTAT
Fra:
Til:
Interessepolitisk område
KS regioner
Dato:
Dokument nr.:
09.03.2017
Klikk her for å skrive inn
tekst.
Kopi til:
Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029- utfordringer og muligheter for
kommunesektoren
Regjeringens melding om NTP 2018-2029 legges frem for Stortinget våren 2017. Dette notatet har til hensikt å
orientere KS` fylkesstyrer om aktuelle tema å kommentere når Stortinget holder høring av meldingen over påske.
Lokale og regionale prosjekter og strekninger vet vi av erfaring best ivaretas av berørte kommuner og
fylkeskommuner selv. Hovedstyret i KS vil i april drøfte hovedbudskapet til komiteen. KS tar gjerne imot innspill
fra fylkesstyrene til Hovedstyrets behandling.
Bakgrunn
Stortingsmelding om NTP 2018-2029 er forventet lagt frem av regjeringen tidlig i april. Det er femte revidering av
NTP som nå foreligger. Til grunn for meldingen ligger et omfattende faglig og politisk arbeid utført av
transportetatene med innspill fra våre medlemmer og KS de siste fire årene. Fra offentliggjøring av regjeringens
melding og frem til Stortingets behandling i juni, er det forventet et omfattende interessepolitisk og partipolitisk
arbeid. KS skal i denne perioden konkurrere om offentlighetens oppmerksomhet med andre viktige aktører fra
næringslivet, de politiske partiene, fagbevegelsen og de frivillige organisasjoner. Vår oppgave blir å vise
konsekvensene av NTP og ikke minst hvilken forskjell kommunesektoren kan utgjøre for å løse
samferdselspolitiske utfordringer i planperioden.
Et samlet Storting har over flere perioder erkjent at utfordringene innenfor samferdselssektoren er store.
Sammen med en stigende økonomisk utvikling de senere årene har Norge i motsetning til mange av våre
naboland hatt en samferdselsdebatt på «speed». Mye tyder på at det i tiden fremover vil være urealistisk å tenke
seg at samferdselsbudsjettene vil fortsette å øke i det omfanget de har gjort de siste 10-15 årene. Dette
utgangspunktet må KS forholde seg til i møte med regjeringens og Stortingets prioriteringer for planperioden.
NTP er en statlig investeringsplan med økonomiske rammer for statlige samferdselsprosjekter. NTP har samtidig
stor innvirkning regionalt og lokalt. Nasjonal politikk må løses lokalt, men fortsatt er det lite samarbeid på tvers
av departementene for å møte dette konkret. KS bør derfor vise hva som kan være kommunesektorens bidrag til
å løse nasjonale utfordringer til tross for at de økonomiske rammene for vårt bidrag i hovedsak legges utenfor
NTP.
Nasjonale utfordringer- lokale løsninger og behov
Kvaliteten på vegnettet:
Det er over flere tiår bygget seg opp et stort vedlikeholdsetterslep på eksisterende infrastruktur. Forfall langs
fylkesvegene må prioriteres opp. Det er i NTP 2018-2029 skissert en ambisjon om å fjerne alt forfall langs riksveg i
2030. Dette er et høyt ambisjonsnivå som med dagens budsjett ikke lar seg overføre til fylkesveg. Det er samtidig
viktig å velge et ambisjonsnivå slik at det blir enklere å velge fornuftige strategier og tiltak som lar seg
gjennomfør.
For fylkesveg har transportetatene anbefalt regjeringen å vurdere et nasjonalt program for å ta igjen forfallet
langs fylkesvegene. KS har tatt til orde for et 10-årig nasjonalt vedlikeholdsprogram for fylkeskommunale veger.
En målrettet satsing på fylkesvegene er viktigere enn den årlige bevilgningen. Et 10-årig vedlikeholdsprogram vil
gi økt langsiktighet og forutsigbarhet for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. Dersom fylkeskommunene kan enes
om ett sett felles kriterier for utforming av et slikt program vil det styrke muligheten for å ta igjen
vedlikeholdsetterslepet. Aktuelle kriterier kan være:
-
at fylkeskommunen har kartlagt eget fylkesvegforfall i dialog med Statens vegvesen
at det er gjennomført en politisk behandling av en fylkeskommunal vedlikeholdsplan
at det her er foretatt en prioritering av aktuelle strekninger for vedlikehold.
At egenfinansiering er avklart.
Skal fylkeskommunene lykkes å utløse langsiktige statlige investeringstilskudd til forfall langs fylkesveg,
forutsetter dette 50 % egenfinansiering. Gitt et program en ramme på 10 milliarder over 10 år vil dette være et
viktig skritt på vei til et fylkesvegnett med mindre forfall enn dagens.
Forutsigbar finansiering av kollektivtransport, herunder båt/ferjekostnader
Den fylkeskommunale kollektivtransporten (buss, bane, båt og ferje) har de siste årene hatt en positiv
passasjerutvikling. Dokumentasjon KS har fått utført viser at det de siste fem årene vært omtrent 15 prosent
økning i kollektivreiser (2010-2015). Stortingets mål om nullvekst i personbiltrafikken vil samtidig føre til at
kollektivtransport må ta en enda større andel av den fremtidige transportveksten. Undersøkelser KS har fått
gjennom ført viser at en samlet sett kan forvente rundt 55 prosent flere kollektivreiser i de ni største byområdene
dersom nullvekstmålet skal nås i 2030.
Kostnadsveksten for fylkeskommunal kollektivtransport har vært kraftig. I den samme perioden som
passasjerveksten steg med 15 prosent har kostnadene økt med omtrent 30 prosent. Det vil si at
kostnadsøkningen er dobbelt så høy som passasjerutviklingen, noe som har resultert i et økt tilskuddsbehov for
kollektivtransporten. Finansieringsutfordringen som den fylkeskommunale kollektivtransporten står ovenfor, har
et stadig økende gap mellom inntektsgrunnlag og kostnader. Det er positivt at staten erkjenner sitt ansvar for å
bidra med viktige investeringstilskudd.
KS ser med økende uro på manglende statlig støtte til fylkeskommunenes løft for kollektivtransport i byene. Både
for fylkeskommuner og bykommuner som i dag omfattes av ordningen med bymiljøavtaler- og for dem som ennå
ikke omfattes av ordningen- er fremtidig finansiering av drift til kollektivtransport fortsatt uavklart. Skal byene nå
målet om nullvekst i personbiltransporten må staten bidra med økt støtte til drift av fylkeskommunal
kollektivtrafikk.
En rekke faktorer har de senere årene drevet prisnivået for ferjedriften opp. Sett i sammenheng med
trafikkutviklingen og krav om økt kapasitet er det liten grunn til å forvente en reduksjon i
kostnadsnivået. Rammeoverføringene fra staten har over de senere årene ikke tilsvart hva fylkeskommunene har
brukt på fergedriften. Vi forventer at Stortinget i videre oppfølging av NTP sikrer at fylkeskommunene gis en reell
økonomisk mulighet til å møte den økende utgiftsveksten den kollektivtransporten står for.
Klimatilpasning/rassikring/flom:
Klimaet endrer seg i et tempo vi ikke har forutsett og bringer med seg et våtere og villere vær. Norges
forpliktelser som følge av Paris-avtalen peker på transportsektoren som et viktig satsingsområde for å redusere
klimagassutslippene. Samtidig vil Norge få en befolkningsøkning som i hovedsak vil berøre byer og tettsteder de
kommende årene. Det vil sette mobiliteten og infrastrukturen på prøve. Kommunesektoren trenger forsterket
kompetanse, kapasitet og kapital til å håndtere konsekvensen av et klima i endring, inkludert forebyggende tiltak,
og forutsetter blant annet at bevilgninger til forebyggende klimatilpasning økes.
Regjeringen legger til grunn at nye veiprosjekter skal bygges mer kostnadseffektivt. I den sammenheng blir det
viktig å påse at all veiutbygging tar hensyn til de forventede klimaendringene som beskrevet bl.a. i «Klima i Norge
2100» og i de nye regionale klimaprofilene for alle landets fylker som foreligger i løpet av 2017. Nye veier må
bygges robust for å forebygge mot bl.a. økte forekomst av fryse- og tineperioder, økte nedbørsmengder og større
fare for skred og flom i utsatte områder. Dette er vesentlig for å motvirke framtidige nye store
vedlikeholdsutgifter.
Mobilitet i byområdene og grønn by- og stedsutvikling:
Det er naturlig at Stortingsmeldingen beskriver konkret hvilke juridiske og økonomiske tiltak som anbefales for å
nå Stortingets nullvekstmål for personbiltransport i byområdene. I tillegg til økonomisk bidrag i bymiljøavtalene
er regjeringens lansering av de såkalte byvekstavtalene. Det er naturlig at meldingen på en tydelig måte beskriver
innholdet i disse avtalene samt statens eget bidrag. Ved nybygging og relokalisering av bygninger må også staten
legge seg nær gode kollektivårer, og være lett tilgjengelig for fotgjengere og syklister – både arbeidstakere og
besøkende. Det er av stor betydning at staten spiller på lag med kommunene for å utvikle det overordnede
sykkelvegnettet i byene.
KS forventer at Stortinget i sin oppfølging av NTP tilrettelegger for at fremtidens byvekstavtaler bygger på
gjensidig tillit og klare forpliktelser ikke bare for kommunesektoren, men også for statens egen oppfølging. KS
forventer videre at byvekstavtalene i løpet av planperioden utvides til å omfatte byområder hvor samordnede
satsinger kan gi kan gi vesentlig bidrag til å nå Norges internasjonale klimaforpliktelser.
Helhetlig regional styring:
Stortinget har understreket betydningen av et regionalt folkevalgt nivå for å utvikle en god og sammenhengende
infrastruktur. Nye og større regioner har mulighet for å se ulike infrastrukturinvesteringer og prioriteringer i
sammenheng innenfor større og mer funksjonelle områder, der hensynet til regionale forutsetninger og behov
bedre kan ivaretas.
KS har gjennomført en kartlegging av aktuelle samferdselsoppgaver som viser potensiale for en mer helhetlig
regional styring med infrastrukturen. Det innebærer en forventning til Stortinget om at oppgaver som i dag er
lagt til et Statens regionvegkontor og fylkesvegkontor overføres til de nye regionene. Dette vil øke regionens
legitimitet vesentlig sammenliknet med om kun dagens begrensede ressurser tilknyttet sams vegadministrasjon
overføres. Gi fremtidens regioner bedre mulighet til å se ulike infrastrukturinvesteringer og prioriteringer i
sammenheng, tilpasset regionale behov, ved å overføre ressurser og oppgaver fra statens vegvesen.