Ny NTP kan gi solid veiløft - Opplysningsrådet for veitrafikken
Nytt fra Opplysningsrådet for Veitrafikken FOTO: OFV Ny NTP kan gi solid vegløft Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) er en politisk uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for å få politikere og myndigheter til å bygge tryggere og mer effektive veier i Norge. Les mer på www.ofv.no God fremkommelighet er kjernen i et effektivt transportsystem, ikke minst i bytrafikken. – Det er grunn til å tro at neste NTPperiode kommer til å stå for det store gjennombruddet for bruk av ITS (Intelligente transportsystemer). Det vil vi være en pådriver for. Med samferdselsdepartementets retningslinjer for det videre planarbeidet med Nasjonal Transportplan (NTP) på bordet, har regjeringen på sett og vis gitt transportetatene klar beskjed: Legg til rette for tidenes mest offensive NTP. H/FrP-regjeringen har fra første stund løftet fram samferdsel som et av sine store satsingsområder. NTP er hovedverktøyet for langsiktig prioritering og satsing innen samferdselssektoren, og det er transportetatene, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor AS, som skal ta NTP-arbeidet videre. Plandokumentet skal være klart senest 1. mars 2016. Deretter er det klart for høringsrunder før Samferdselsdepartementet legger fram sin stortingsmelding om NTP for perioden 2018–2029. Det skjer senest i løpet av første halvår 2017. Riktig retning Transportetatene er ferdig med analyse og strategifasen i NTParbeidet, og har gitt ut en rekke dokumenter om nødvendige prioriteringer i de ulike sektorene. Nå er det Samferdselsdepartementets retningslinjer som skal legges til grunn i det videre planarbeidet, og det gir klare føringer. – Vi har vært kritisk til deler av arbeidet i analyse- og strategidokumentene fra transportetatene, og etterlyst manglende kunnskap om blant annet næringstransport i byområder. Departementets nye retningslinjer bidrar til å trekke arbeidet i riktig retning. Nå ser vi 54 06 2015 frem til at dette følges opp av transportetatene, sier direktør Øyvind Solberg Thorsen i OFV. Da transportetatene fikk departementets retningslinjer, la samferdselsministeren vekt på flere satsingsområder som OFV lenge har løftet fram i arbeidet for et moderne og effektivt transportsystem: lange perspektiver, økt prioritering av vedlikehold, samfunnsøkonomisk lønnsomhet, en egen motorveiplan og økt satsing på IKT i transportsektoren. God fremkommelighet avgjørende OFV er opptatt av at effektivt og sikkerhet skal være bærepilarer i et fremtidsrettet hovedveinett. Da må fremkommelighet være en del av hovedmålet, og riksveinettet utvikles i tråd med nasjonale prioriteringer. Et effektivt hovedveinett med økt fremkommelighet – ikke minst i tilknytning til hovedstaden og de store byene – bør på sikt gi betydelig reduksjon i reisetid mellom landsdelene og innen regionene. – Det vil fremme vekst, velferd ITS i transportsektoren En ny Nasjonal Transportplan er i støpeskjeen og skal gjelde for perioden 2018–2029 og regional utvikling, sier Thorsen, og viser til at forrige regjering i forbindelse med gjeldende NTPperiode la opp til en reduksjon i reisetid på bare snaue fem timer. Potensialet er imidlertid på hele 22-30 timer på hovedveinettet hvis man legger til grunn en hovedveistandard med 80–100 km/t. Slik kan landet knyttes vesentlig bedre sammen gjennom raske, trygge og fremtidsrettede hovedveier. OFV mener at god fremkommelighet er en av hovedutfordringene, og at det må være et hovedmål å finne gode løsninger på dette for fremtiden. For å lykkes, er det avgjørende å satse på store, sam- menhengende prosjekter – ikke en stykkevis og delt utbygging slik mønsteret har vært. – God fremkommelighet er kjernen i et effektivt transportsystem, og i de nye retningslinjene kommer det tydelig frem i den overordnende målformuleringen. Det bør gjøre det mulig å redusere potensielle målkonflikter, sier Thorsen. På OFVs Bil og veikonferanse i juni, la samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen vekt på at transportstrukturen skal være et konkurransefortrinn for nasjonen, noe som må innebære langt bedre framkommelighet. – Vårt mål er å gjøre dagen litt lenger ved å gjøre reisetiden kortere, sa han. OFV mener at forrige NTP var preget av at regjeringen la opp til å gjøre litt av alt, ved til dels å forsøke å imøtekomme alle behov og utfordringer over hele landet. – I kommende NTP bør transportetatene fokusere på de overordnede, nasjonale og prinsipielle perspektivene, slik vi har forstått at dagens regjering ønsker, sier han. Drift og vedlikehold Transportetatene er videre bedt om å utarbeide en strategi for riktig nivå på drift og vedlikehold, slik at infrastrukturen blir ivaretatt på en effektiv måte. På Bil og veikonferansen sa Solvik-Olsen også at hans ambisjon for regjeringens første fireårsperiode, er å installere en kultur der det er like viktig å vedlikeholde som å bygge nytt. – En egen strategi for riktig nivå på drift og vedlikehold er svært positivt, og i tråd med det OFV har sagt i mange år, sier Solberg Thorsen, som også ønsker at NTP skal drøfte spørsmålet om veinormalstandarder. – I dag er det store kvalitetsforskjeller på hovedveinettet i fylkene, noe som gir store skjevheter i tjenestetilbudet. Slik kan det ikke være. Vi merker oss derfor med interesse at departementet ber om en gjennomgang av aktuelle veier for å se om de skal omklassifiseres, for eventuelt å tilbakeføre eieransvaret på deler av fylkesveinettet til staten, sier han. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet OFV berømmer Samferdselsdepartementet for klar prioritering av samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Prioriteringene for alle rammenivå skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme samlet sett, også hensyntatt ikke prissatte virkninger. Og for samferdselsprosjekter som henger sammen skal det beregnes samlet nytte. Det er nytt, og helt i tråd med anbefalingene i Cambridge-rapporten om samfunns økonomisk nytte, som ble lagt frem på Veikonferansen i 2012. – Investering i vei er en viktig investering i fremtiden. Det vil bli enda tydeligere når vi ser forslaget til ny Nasjonal Transportplan basert på disse retningslinjene, sier Thorsen. Det sa samferdselsminister Ketil Solvik Olsen da Transportetatene fikk retningslinjene for det videre arbeidet med Nasjonal transportplan (NTP). – Det kan handle om alt fra selvkjørende biler til bedre informasjon til kollektivreisende. Vi ber om at det lages konkrete forslag til utbygging av ITS-tjenester for både person- og godstransport som bidrar til å nå transportpolitiske mål, sa statsråden. Det skal legges vekt på hvordan ITS kan bidra til miljøriktig transport i byområdene, attraktiv kollektivtransport, tjenester for varedistribusjon, bedre utnyttelse av kapasitet i transportsystemet samt trafikksikkerhet. – Dette er gledelige og positive føringer. Moderne ITS-løsninger kan gi raskere, sikrere og bedre trafikkflyt og store besparelser for næringsliv og samfunn. Erfaringer viser at den samfunnsmessige nytten av ITS i veitrafikken er langt større enn investeringene, sier Øyvind Solberg Thorsen i OFV. 06 2015 55 FOTO: VOLVO CAR GROUP Nytt fra Opplysningsrådet for Veitrafikken Over: Inger-Lise Nøstvik fra Norsk Petroleumsinstitutt (t.v.) og Erik Andresen fra Bilimportørenes Landsforening møtte finansminister Siv Jensen til debatt om avgifter på Bil og veikonferansen 2015. T.h.: Selvkjørende biler er nærmere enn du tror: I Gøteborg har Volvo et stort forsøksprosjekt gående. Førerløs framtid? Med Bil og veikonferansen 2015 ble blikket løftet inn mot ny teknologi og fremtidens selvkjørende bil. Og diskusjoner om veipolitikk, avgifter, utslipp og kollektivutfordringer ga høyaktuell debatt. Mens samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen tok for seg hvordan transportinfrastrukturen skal være et konkurransefortrinn for nasjonen, hadde finansminister Siv Jensen en gjennomgang av kjøretøyog drivstoffavgiftene. «Bil for fremtid – en fremtid for bilen?» var hovedtema på OFV-konferansen, som samlet bransjefolk, politikere og veiinteresserte. Mye handlet om bruk og utvikling av moderne teknologi i selvkjørende person- og lastebiler. Det som virker som en fjern fremtid, er i realiteten nærmere enn de fleste aner. Selvkjørende i Gøteborg De store bilprodusentene verden over, ikke minst i Europa, er i full gang med utvikling og utprøving av selvkjørende biler. 56 06 2015 I Sverige har Volvo et omfattende forsøk som involverer ulike typer veier i Gøteborg-området. Prosjektet involverer lovgivere, transportmyndigheter og vanlige sjåfører som skal bruke bilen slik de gjør ellers i hverdagen. Og i Tyskland jobber Mercedes-Benz for fullt med å utvikle selvkjørende tungtransport, mens den selvkjørende Google-bilen lenge har vært i testmodus i USA. Det var en lydhør forsamling som fikk høre om det siste nye fra sentrale personer i Daimler Trucks, Mercedes-Benz personbil og Volvo. For samtlige står sikkerhet i sentrum før bilene faktisk kan «slippes løs» på veiene. Samferdselsminister SolvikOlsen understreket også viktigheten av å satse på ITS (Intelligente transportsystemer) og det å sikre kommunikasjonen mellom vei og bil, og fra bil til bil. Dette perspektivet er tatt inn i regjeringens retningslinjer for Transportetatenes videre arbeid med Nasjonal transportplan. Fremtid for bensinstasjonen? En egen sesjon på konferansen fokuserte på utslippskutt og hvordan dette kan gjøres. Norsk petroleumsinstitutt pekte blant annet på behov for endring i sammensetningen av bilparken for å nå utslippsmålene. Videre behovet for tydelige og langsiktige føringer for tilpasning til et bredt spekter av teknologier, som innebærer en kombinasjon av fossil- og biodrivstoff, el og hydrogen. Hva med bilavgiftene – er de et effektivt virkemiddel eller bare en byrde? Siv Jensen gjorde det klart at regjeringens mål med en gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene, har vært å få en nyere, sikrere og mer miljøvennlig bilpark. Bilimportørenes landsforening understreket at et effektivt avgiftssystem må bidra til reduserte utslipp og økt trafikksikkerhet. Det er et sterkt behov å fornye den norske bilparken og innfasing av ny teknologi, fordi utslippene fra nye biler er betydelig lavere enn fra gamle. I Norge er snittalderen på bilparken 10,5 år, mot 8,2 i Europa. – Det har vært en utfordring å komme så langt som vi har gjort med fire partier som har ulikt ståsted i forhold til bilavgifter, sa finansminister Siv Jensen.
© Copyright 2024