Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Verneplan for Mølmannsdalen
naturreservat ved utvidelse av
Mølmannsdalslia naturreservat i
Røros kommune, Sør-Trøndelag
Høringsutgave mars 2017
1. INNLEDNING
I tråd med St. meld. nr 25 (2002-2003) skal det gjennomføres konkrete vurderinger av
Statskog SFs grunn for å identifisere aktuelle verneområder i skog. I behandlingen av
innstilling fra energi- og miljøkomiteen om stortingsmelding nr. 14 (2015-2016) Natur for
livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold ber Stortinget regjeringen sette et mål om vern
av både offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog til 10 prosent av skogarealet.
Dette verneforslaget er ledd i det. Planen sendes ut på en kombinert lokal og sentral høring i
tråd med reglene for saksbehandling etter naturmangfoldloven.
2. KUNNGJØRING AV OPPSTART AV PLANARBEIDE
I medhold av § 42 i naturmangfoldloven, kunngjorde Fylkesmannen i brev av 2. desember
2016 at planarbeid med sikte på fredning av skog i Mølmannsdalen, i form av en utvidelse av
det eksisterende Mølmannsdalslia naturreservat (610 dekar) skulle igangsettes.
Kunngjøringen skjedde ved brev til berørte grunneiere, kommuner, Sør-Trøndelag
fylkeskommune, relevante lag og organisasjoner - samt ved kunngjøringer i Arbeidets rett og
Avisa Sør-Trøndelag. Fylkesmannen mottok på bakgrunn av kunngjøringen to merknader til
planarbeidet. Oppsummering av merknadene med Fylkesmannens kommentarer følger som
vedlegg.
3. POLITISKE FØRINGER
Arbeidet med skogvern er politisk forankret gjennom Stortingets behandling av flere
stortingsmeldinger på 2000-tallet, særlig meldingene om regjeringens miljøvernpolitikk og rikets
miljøtilstand fra 2002-2003 og 2006-2007, samt St. meld. nr. 14 (2015-2016) Natur for livet –
Norsk handlingsplan for naturmangfold. Sentralt her står målet om et utvidet skogvern og de
to hovedstrategiene om frivillig vern av skog på privat grunn og vern av skog på offentlig eid
grunn. Dette er gjentatt i de årlige budsjettproposisjonene, senest Prp. nr. 1 for budsjettåret
2017.
Til grunn for de politiske føringer ligger NINA fagrapport 54 – Evaluering av skogvernet i
Norge (Framstad m.fl. 2002) og NINA Rapport 535 – Naturfaglig evaluering av norske
verneområder (Framstad m.fl. 2010).
Utvidelsesområdet dekker inn mangler ved skogvernet ved å ha furuskog på breelvsedimenter
i mellomboreal vegetasjonssone.
4. VERNEPROSESSEN
I en verneprosess på Statskog SFs grunn foreslår Fylkesmannen hvilke områder som skal
registreres med tanke på vern av skog, i kontakt med Statskog SF.
Fylkesmannen har hatt befaringer/møter i området og drøftet grenser og forskrifter, og det har
vært en dialog mellom Fylkesmannen og berørte parter i prosessen.
Fylkesmannen som statens regionale representant har fått i oppdrag å utarbeide konkrete
verneforslag og å gjennomføre høring av forslaget. Miljødirektoratet har bestemt at det skal
foretas en felles lokal og sentral høring.
2
Planen sendes nå på formell høring til lokale og sentrale høringsinstanser. Fylkesmannen skal
gå gjennom de innkomne merknadene og vurdere endringer i grenser og forskrift ut fra
høringsuttalelsene. Dette skal eventuelt drøftes med Statskog SF som grunneier og evt. andre
berørte parter. Deretter sender Fylkesmannen sin tilrådning til Miljødirektoratet, som
behandler planen og sender sin tilrådning til Klima- og miljødepartementet. Endelig vedtak
skjer ved kongelig resolusjon i statsråd.
5. NATURFAGLIGE REGISTRERINGER
Bendiksen E. 2006. Naturverdier for lokalitet Mølmannsdalslia, registrert i forbindelse med
prosjekt Statskog 2005, DP2. NaRIN faktaark. Biofokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
Blindheim T., Olsen K. M. 2016. Naturverdier for lokalitet Mølmannsdalen, registrert i
forbindelse med prosjekt Statskog 2015. NaRIN faktaark. Biofokus, NINA, Miljøfaglig
utredning.
Det foreligger også andre registreringer og funn, men den systematiske registreringen med
tanke på vern av skog som naturreservater er i hovedsak som vist over.
6. VERNEFORM
Skogområder som inngår i ordningen med vern av skog på Statskog SFs grunn skal vernes
som naturreservat, jf. naturmangfoldloven § 37.
7. HVA MEDFØRER VERNET?
Det er ut fra en mal for forskrifter knyttet til vern av skog som naturreservater fra
Miljødirektoratet laget et forslag til en tilpasset forskrift om Mølmannsdalen naturreservat. I
henhold til dette skal det innenfor lokaliteten ikke være tillatt med tiltak eller inngrep som kan
endre naturen og naturmiljøet. Mange bruksaktiviteter vil i hovedsak kunne fortsette som før,
bl.a. beiting, jakt, fiske, friluftsliv, bær- og sopplukking, mm.
I områdene vil uttransport av felt storvilt med lett motorisert beltekjøretøy som ikke setter
varige spor i terrenget være tillatt, likeså oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for
storviltjakt.
Forslaget om Mølmannsdalen naturreservat ligger utenfor reinbeitedistrikt, men Røros
kommune er omfattet av konsultasjonsordningen mellom Sametinget og Klima- og
miljødepartementet i verneprosesser. Samiske interessenter og reindrift er derfor involvert i
verneprosessen når det gjelder disse lokalitetene.
Flere og mer detaljerte opplysninger om foreslåtte begrensninger og unntak fremgår av
vedlagte forslag til verneforskrift.
3
8. BESKRIVELSE AV MØLMANNSDALEN
LOKALITET:
Mølmannsdalen
KOMMUNE:
Røros
FYLKE:
Sør-Trøndelag
VERNEKATEGORI:
** Regionalt verneverdig
VEGETASJONSSONE:
Mellomboreal
VEGETASJONSSEKSJON: OC overgangsseksjon
HØYDE OVER HAVET: 625-805
AREAL:
4033 dekar, hvorav ca. 370 dekar vannareal (utvidelsesforslaget)
BERØRTE EIENDOMMER: 56/1 i Røros kommune.
OMRÅDEBESKRIVELSE
Det aktuelle utvidelsesområdet av Mølmannsdalslia naturreservat (610 dekar, etablert i 2008)
i Mølmannsdalen strekker seg 4,5 km innover fra utfartsparkeringen til Mølmannsdalen i
nordvest og sørøstover til godt forbi gården Mølmannsdalen. I sør grenser området til Håelva.
Området har særpregede kvartærgeologiske kvaliteter som ravinedaler, langstrakte eskere,
dødisgroper og flate moer på fine sedimenter. Rikere berggrunn i Mølmannsdalslia tilfører
områdene nedenfor rikt sigevann som gir opphav til rikere vegetasjon.
Den dominerende skogtypen er furuskog av fattige typer, men noe småbregneskog, lågurtskog
og høgstaudeskog finnes. I fuktigere dalbunner er det mer bjørk, samt noe istervier og hegg.
SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING
Området er tydelig delt inn i en rekke ulike ganske ensaldrede bestander som vitner om
ganske store uthogster over sammenhengende arealer. Det er få områder som har sjiktet
fleraldret furuskog etter tidligere plukkhogster. I Mølmannsdalslia er det enkelte områder
hvor det står igjen en del eldre furutrær.
Det er gjennomgående lite gammelskogselementer av liggende og stående død ved, men noen
stokker og noe gadd finnes spredt. Gammel bjørk finnes fåtallig.
Området har et stort potensiale for på sikt å huse storvokst furuskog da mye av furuskogen
står på forholdsvis gode boniteter.
Den svartelistede arten europalerk (SE-svært høy risiko) finnes flere steder i området. Noen
sembrafuruer (PH-potensiell høy risiko) finnes nord for Mølmannsdalsgården. Området er i
øst avgrenset mot plantefelt av vrifuru (PH-potensiell høy risiko). Noe plantet norsk gran
finnes også (Gederaas m.fl. 2012). Fremmede treslag med svært høy risiko og potensiell høy
risiko bør fjernes fra området etter et eventuelt vern. Det må også vurderes om plantet norsk
gran skal tas ut.
Det er erosjon i løsmassene flere steder langs eskeren mellomt Dalstjønna-Rismotjønna og
Rismosjøen. Denne erosjonen kan skyldes ferdsel/lek i de fine sandmassene.
VERNEVERDIER
Verdiene til området er knyttet til både skog, ferskvann og de spesielle kvartærgeologiske
kvalitetene området har. At vi her har større områder med sandfuruskog knyttet til finsand i
4
kombinasjon med ravinedaler og bresjøsedimenter gjør området spesielt og dette er en
naturtype det er vernet lite av. Området skårer på kvaliteter som rikhet, vegetasjonsvariasjon
og topografisk variasjon.
Av rødlistede arter er ulvelav (NT-nær truet) registrert. Av rødlistede naturtyper finnes
ravinedal (NT-nær truet). Området kan inneholde kvaliteter som til nå ikke er avdekket,
eksempelvis innenfor sandfuruskogsopper og insekter som har sand som sitt habitat.
Området bidrar til å dekke uttalte prioriterte nasjonale mangler i skogvernet (Framstad , m.fl.
2003) når det gjelder:
- Furuskog på breelvsedimenter i mellomboreal vegetasjonssone.
- Høgstaudeskog.
I et regionalt perspektiv (mellomboreal vegetasjonssone i Trøndelag) bidrar området til økt
vern av skog i en region med underdekning av vernet skog.
VERNEFORMÅL
I forhold til naturmangfoldloven § 37 om naturreservater, er følgende kriterier mest relevant
for lokaliteten Mølmannsdalen:
a) Representerer en bestemt type natur: Furuskog på breelvsedimenter i mellomboreal
vegetasjonssone.
b) Utgjør en spesiell geologisk forekomst: Breelvsedimenter, esker, dødisgroper, ravinedaler.
Idet dette verneforslaget er en utvidelse av det eksisterende Mølmannsdalslia naturreservat,
må en også inkludere de særskilte vernekvalitetene i dette området i et nytt verneformål.
Formålet med vernet i det eksisterende naturreservatet er:
«Formålet med naturreservatet er å bevare et tilnærmet urørt naturområde med sitt
biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske
prosesser. Området er egenartet i form av at det har gammel furuskog, som i kombinasjon
med ultrabasiske bergarter (serpentin) gir en særpreget flora, og hvor næringsrikt sig gir
grunnlag for kalk-lågurtskog, som er en sjelden vegetasjonstype i dette høydelaget.
Ivaretakelsen av naturgrunnlaget innenfor naturreservatet er viktig for samisk kultur og
næringsutnyttelse.»
Idet naturreservatet ligger utenfor reinbeitedistrikt, foreslås det at siste avsnitt i det gamle
verneformålet ikke videreføres.
Mølmannsdalen ligger i et lokalt viktig friluftslivsområde og er mye brukt til ulike aktiviteter
både sommer og vinter. Det er naturlig å synliggjøre dette i verneformålet, samt å tilpasse
bestemmelsene til friluftslivsinteressene.
Ut fra dette foreslås følgende verneformål:
Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer bestemte typer natur i
form av furuskog på breelvsedimenter i mellomboreal vegetasjonssone samt furuskog på
ultrabasisk berggrunn (serpentin). Området er egenarter ved at det har næringsrike sig, stedvis
i ravinedaler, som gir grunnlag for rike vegetasjonstyper som kalk-lågurtskog og
høgstaudeskog.
5
Området utgjør også en spesiell kvartærgeologisk forekomst med breelvsedimenter, esker,
dødisgroper og ravinedaler.
Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt
videreutvikle dem.
Verneområdet ligger i et lokalt viktig friluftslivsområde.
ANDRE INTERESSER
Området inngår i storviltvalt, elgjakt er en interesse i området. Sjekk.
En vei går gjennom hele området via Mølmannsdalsgården, med sidevei ned til Rismoen.
Denne veien er stengt med bom og er dermed ikke åpen for alminnelig trafikk. I enden av
sideveien ned til Rismoen er det en handicap-parkeringsplass, for adkomst til handicapfiskeplass sørvest i Nordre Dalstjønna. Her er også et toalett.
Det er store friluftsinteresser i området, med stier, skiløype, åpne buer, gapahuk, badeplass i
vestenden av Nordre Dalstjønna og tilrettelagte bålplasser med tilbrakt ved. En natursti er
også anlagt langs Mølmannsdalsveien. Det er årlige sykkelritt på veiene/stiene i området.
Storfe beiter i vestre del av området, og her er det gjerder knyttet til denne bruken.
Skogforsk har et forskningsfelt i vestre del av området, som de ønsker å opprettholde, men
vern er ikke i konflikt med den forskning som nå pågår.
Et område med hus og dyrkamark på Mølmannsdalsgården er holdt utenom verneområdet,
unntatt ei bu på en høyde øst for gården. Dyrkamarka leies ut og er i bruk. I forbindelse med
drift av dyrkamarka, arbeider på bygningene og arrangementer/utleie vil det være behov for
motorferdsel langs veien gjennom Mølmannsdalen. Vannkum og vannledning ligger innenfor
det foreslåtte naturreservatet like nord for gården.
Skogressursen i området
Det er ca. 3570 dekar produktiv skog innenfor utvidelsesforslaget, med anslagsvis 60 % på
lav bonitet og 40 % på middels bonitet (Kilde: WMS for AR5 fra Skog og landskap).
6
FORSLAG TIL FORSKRIFT
Forskrift om vern av Mølmannsdalen naturreservat, Røros kommune, Sør-Trøndelag
Fastsatt ved kongelig resolusjon ……… 2017 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om
forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. 37 og § 62. Fremmet av Klimaog miljødepartementet.
§ 1. (formål)
Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer bestemte typer natur i form
av furuskog på breelvsedimenter i mellomboreal vegetasjonssone samt furuskog på ultrabasisk
berggrunn (serpentin). Området er egenarter ved at det har næringsrike sig, stedvis i ravinedaler, som
gir grunnlag for rike vegetasjonstyper som kalk-lågurtskog og høgstaudeskog.
Området utgjør også en spesiell geologisk forekomst med breelvsedimenter, esker,
dødisgroper og ravinedaler.
Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt
videreutvikle dem.
§ 2. (geografisk avgrensing)
Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: Røros kommune: 56/1.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 4643 dekar. Grensene for naturreservatet går fram
av kart i målestokk 1: 18 000 datert Klima- og miljødepartementet … 2017. De nøyaktige
grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Røros kommune, hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, i
Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3. (vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i
verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er
forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet.
Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt.
b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig
forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt.
c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f. eks. oppføring av
bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av
campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging
av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse,
utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall,
gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt.
Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.
d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er
forbudt.
§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Sanking av bær og matsopp.
b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.
d ) B e i t i n g.
e) Vedlikehold av eksisterende bygninger, veier og andre anlegg og innretninger i henhold til
tilstand på vernetidspunktet.
f) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt.
g) Bålbrenning med tørrkvist eller medbragt ved.
h) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt.
7
i) Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og kvist over stien.
j) Utsetting av saltstein.
§ 5. (regulering av ferdsel)
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og
kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.
b) Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning forbudt.
§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)
Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet
og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt
gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten.
Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy
som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig
oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.
b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i
terrenget, samt med lett terrengkjøretøy eller traktor langs eksisterende veier.
c) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
d) Nødvendig motorferdsel langs Mølmannsdalsveien til Mølmannsdalsgården for vedlikehold
og drift av bygningene og drift av dyrkamarka.
e) Oppkjøring av skiløype langs Mølmannsdalsveien.
§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.
b) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
c) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, og nødvendig motorferdsel for å utføre
slike tiltak.
d) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn lett beltekjøretøy som
nevnt i § 6 annet ledd b.
e) Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting.
f) Omlegging av stier.
g) Transport av handicappede langs Mølmannsdalsveien og ned til parkeringsplass på Rismoen
knyttet til friluftslivsaktiviteter.
h) Nødvendig motorferdsel for transport av ved, materialer og utstyr til buer innenfor
naturreservatet og langs vei til hytte på eiendommen gnr/bnr 56/34.
i) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 e og j og § 7 b og e.
§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot
vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom
sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf.
naturmangfoldloven § 48.
§ 9. (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette
tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf.
naturmangfoldloven § 47.
8
§ 10. (forvaltningsplan)
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av
naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av
skjøtsel.
§ 11. (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 12. (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 19. desember
2008 nr. 1456 om fredning av Mølmannsdalslia naturreservat, Røros kommune, Sør-Trøndelag.
9
KART
Kart som viser forslag til avgrensning av Mølmannsdalen naturreservat:
10
13. LITTERATUR
Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. & Sloreid, S.-E. 2010. Naturfaglig
evaluering av norske verneområder. NINA Rapport 535. 1-214.
Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E. 2002.
Evaluering av skogvernet i Norge. NINA Fagrapport 54: 1-146.
Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E. 2003.
Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA oppdragsmelding 769: 1-9.
Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S og Larsen, L.-K. (red) 2012. Fremmede arter i Norge –
med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim.
Klima- og miljødepartementet 2016. Prop. 1 S (2016-2017) fra Klima- og miljødepartementet.
Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) 2010. Norsk rødliste for arter
2010. Artsdatabanken, Norge.
Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011.
Artsdatabanken, Trondheim
St. meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.
St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand
St. meld. nr. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold
11
Vedlegg
Sammendrag av merknader til kunngjøring av oppstart av verneprosess for
Mølmannsdalen
I brev av 14.10.2016 til Sametinget og i brev av 02.12.2016 til andre parter kunngjorde
Fylkesmannen oppstart av verneprosess for bl.a. Mølmannsdalen. Det kom inn tre uttalelser
til denne kunngjøringen
Sametinget anser ikke at det må gjennomføres konsultasjoner på dette stadiet i prosessen. De
vil vurdere behov for konsultasjoner senere i prosessen. De har ikke merknader til at
Fylkesmannen gjennomfører både lokal og sentral høring, men Sametinget må få tilsendt
uttalelsene fra samiske interesser og få tid til å se på dem før de avgir sin uttalelse.
Forsvarsbygg har ikke merknader til planavgrensningene i saken. For ikke å få motstrid
mellom det generelle motorferdselsforbudet og unntaket for militær operativ virksomhet
anmodes det om at forholdet mellom det generelle ferdselsforbudet og unntaksbestemmelsene
presiseres ved at det tas inn følgende bestemmelse i verneforskriften under de generelle
unntak fra ferdselsbestemmelsene (§6): «Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til
hinder for: … Landing og start med Forsvarets luftfartøy.» Det vises til at et slikt unntak er
tatt inn i flere verneplaner og de mener at dette unntaket også bør gjelde her.
Norsk Institutt for bioøkonomi bekrefter at de har et av sine langsiktige feltforsøk innenfor det
aktuelle verneområdet i Mølmannsdalen. Forsøksruter er her gjødslet med nitrogen 0-5
ganger, siste gang i 1972. De ønsker å opprettholde forsøket, men slik de ser det kan et vern
være forenlig med deres planer for forsøksfeltet. Det er ikke planlagt ytterligere behandlinger
i form av gjødsling eller hogst, og effekten av gjødslingen har nå opphørt. Konkrete
aktiviteter vil innebære vedlikehold av merking, måling av trærne og evt. andre registreringer
i feltene. Noen tilvekstprøver kan bli tatt, men disse vil ikke påvirke trærne. De håper at det er
mulig å gjøre eventuelle tilpasninger av verneforskriften for å opprettholde den ønskede
aktiviteten.
Fylkesmannens kommentarer
Samiske interesser
Fylkesmannen vil følge opp saken slik Sametinget ber om.
Landing og start med Forsvarets luftfartøy
Foreslått endring fra Forsvarsbygg er nå en del av den forskriftsmalen som nå brukes, og
deres forslag er dermed imøtekommet.
Forskningsfelt i skog
Fylkesmannen anser at vedlikehold av eksisterende merking av prøvefeltene er
hjemlet i forskriftens § 4 e) «Vedlikehold av eksisterende bygninger, veier og andre
anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet.» Ulike målinger som
ikke innebærer noen form for inngrep, er ikke forskriftens bestemmelser til hinder for.
Uttak av tilvekstprøver er jo en form for «inngrep», selv om det er lite. Vegetasjonen
er iht. forskriftens § 3 a) vernet mot skade og ødeleggelse, men idet uttak av
tilvekstprøver anses å ikke påvirke trærne, vurderer Fylkesmannen at dette er tillatt.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
24.02.2017
12