Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Verneplan for Mølmannsdalen naturreservat ved utvidelse av Mølmannsdalslia naturreservat i Røros kommune, Sør-Trøndelag Høringsutgave mars 2017 1. INNLEDNING I tråd med St. meld. nr 25 (2002-2003) skal det gjennomføres konkrete vurderinger av Statskog SFs grunn for å identifisere aktuelle verneområder i skog. I behandlingen av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om stortingsmelding nr. 14 (2015-2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold ber Stortinget regjeringen sette et mål om vern av både offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog til 10 prosent av skogarealet. Dette verneforslaget er ledd i det. Planen sendes ut på en kombinert lokal og sentral høring i tråd med reglene for saksbehandling etter naturmangfoldloven. 2. KUNNGJØRING AV OPPSTART AV PLANARBEIDE I medhold av § 42 i naturmangfoldloven, kunngjorde Fylkesmannen i brev av 2. desember 2016 at planarbeid med sikte på fredning av skog i Mølmannsdalen, i form av en utvidelse av det eksisterende Mølmannsdalslia naturreservat (610 dekar) skulle igangsettes. Kunngjøringen skjedde ved brev til berørte grunneiere, kommuner, Sør-Trøndelag fylkeskommune, relevante lag og organisasjoner - samt ved kunngjøringer i Arbeidets rett og Avisa Sør-Trøndelag. Fylkesmannen mottok på bakgrunn av kunngjøringen to merknader til planarbeidet. Oppsummering av merknadene med Fylkesmannens kommentarer følger som vedlegg. 3. POLITISKE FØRINGER Arbeidet med skogvern er politisk forankret gjennom Stortingets behandling av flere stortingsmeldinger på 2000-tallet, særlig meldingene om regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand fra 2002-2003 og 2006-2007, samt St. meld. nr. 14 (2015-2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold. Sentralt her står målet om et utvidet skogvern og de to hovedstrategiene om frivillig vern av skog på privat grunn og vern av skog på offentlig eid grunn. Dette er gjentatt i de årlige budsjettproposisjonene, senest Prp. nr. 1 for budsjettåret 2017. Til grunn for de politiske føringer ligger NINA fagrapport 54 – Evaluering av skogvernet i Norge (Framstad m.fl. 2002) og NINA Rapport 535 – Naturfaglig evaluering av norske verneområder (Framstad m.fl. 2010). Utvidelsesområdet dekker inn mangler ved skogvernet ved å ha furuskog på breelvsedimenter i mellomboreal vegetasjonssone. 4. VERNEPROSESSEN I en verneprosess på Statskog SFs grunn foreslår Fylkesmannen hvilke områder som skal registreres med tanke på vern av skog, i kontakt med Statskog SF. Fylkesmannen har hatt befaringer/møter i området og drøftet grenser og forskrifter, og det har vært en dialog mellom Fylkesmannen og berørte parter i prosessen. Fylkesmannen som statens regionale representant har fått i oppdrag å utarbeide konkrete verneforslag og å gjennomføre høring av forslaget. Miljødirektoratet har bestemt at det skal foretas en felles lokal og sentral høring. 2 Planen sendes nå på formell høring til lokale og sentrale høringsinstanser. Fylkesmannen skal gå gjennom de innkomne merknadene og vurdere endringer i grenser og forskrift ut fra høringsuttalelsene. Dette skal eventuelt drøftes med Statskog SF som grunneier og evt. andre berørte parter. Deretter sender Fylkesmannen sin tilrådning til Miljødirektoratet, som behandler planen og sender sin tilrådning til Klima- og miljødepartementet. Endelig vedtak skjer ved kongelig resolusjon i statsråd. 5. NATURFAGLIGE REGISTRERINGER Bendiksen E. 2006. Naturverdier for lokalitet Mølmannsdalslia, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog 2005, DP2. NaRIN faktaark. Biofokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Blindheim T., Olsen K. M. 2016. Naturverdier for lokalitet Mølmannsdalen, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog 2015. NaRIN faktaark. Biofokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Det foreligger også andre registreringer og funn, men den systematiske registreringen med tanke på vern av skog som naturreservater er i hovedsak som vist over. 6. VERNEFORM Skogområder som inngår i ordningen med vern av skog på Statskog SFs grunn skal vernes som naturreservat, jf. naturmangfoldloven § 37. 7. HVA MEDFØRER VERNET? Det er ut fra en mal for forskrifter knyttet til vern av skog som naturreservater fra Miljødirektoratet laget et forslag til en tilpasset forskrift om Mølmannsdalen naturreservat. I henhold til dette skal det innenfor lokaliteten ikke være tillatt med tiltak eller inngrep som kan endre naturen og naturmiljøet. Mange bruksaktiviteter vil i hovedsak kunne fortsette som før, bl.a. beiting, jakt, fiske, friluftsliv, bær- og sopplukking, mm. I områdene vil uttransport av felt storvilt med lett motorisert beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget være tillatt, likeså oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt. Forslaget om Mølmannsdalen naturreservat ligger utenfor reinbeitedistrikt, men Røros kommune er omfattet av konsultasjonsordningen mellom Sametinget og Klima- og miljødepartementet i verneprosesser. Samiske interessenter og reindrift er derfor involvert i verneprosessen når det gjelder disse lokalitetene. Flere og mer detaljerte opplysninger om foreslåtte begrensninger og unntak fremgår av vedlagte forslag til verneforskrift. 3 8. BESKRIVELSE AV MØLMANNSDALEN LOKALITET: Mølmannsdalen KOMMUNE: Røros FYLKE: Sør-Trøndelag VERNEKATEGORI: ** Regionalt verneverdig VEGETASJONSSONE: Mellomboreal VEGETASJONSSEKSJON: OC overgangsseksjon HØYDE OVER HAVET: 625-805 AREAL: 4033 dekar, hvorav ca. 370 dekar vannareal (utvidelsesforslaget) BERØRTE EIENDOMMER: 56/1 i Røros kommune. OMRÅDEBESKRIVELSE Det aktuelle utvidelsesområdet av Mølmannsdalslia naturreservat (610 dekar, etablert i 2008) i Mølmannsdalen strekker seg 4,5 km innover fra utfartsparkeringen til Mølmannsdalen i nordvest og sørøstover til godt forbi gården Mølmannsdalen. I sør grenser området til Håelva. Området har særpregede kvartærgeologiske kvaliteter som ravinedaler, langstrakte eskere, dødisgroper og flate moer på fine sedimenter. Rikere berggrunn i Mølmannsdalslia tilfører områdene nedenfor rikt sigevann som gir opphav til rikere vegetasjon. Den dominerende skogtypen er furuskog av fattige typer, men noe småbregneskog, lågurtskog og høgstaudeskog finnes. I fuktigere dalbunner er det mer bjørk, samt noe istervier og hegg. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Området er tydelig delt inn i en rekke ulike ganske ensaldrede bestander som vitner om ganske store uthogster over sammenhengende arealer. Det er få områder som har sjiktet fleraldret furuskog etter tidligere plukkhogster. I Mølmannsdalslia er det enkelte områder hvor det står igjen en del eldre furutrær. Det er gjennomgående lite gammelskogselementer av liggende og stående død ved, men noen stokker og noe gadd finnes spredt. Gammel bjørk finnes fåtallig. Området har et stort potensiale for på sikt å huse storvokst furuskog da mye av furuskogen står på forholdsvis gode boniteter. Den svartelistede arten europalerk (SE-svært høy risiko) finnes flere steder i området. Noen sembrafuruer (PH-potensiell høy risiko) finnes nord for Mølmannsdalsgården. Området er i øst avgrenset mot plantefelt av vrifuru (PH-potensiell høy risiko). Noe plantet norsk gran finnes også (Gederaas m.fl. 2012). Fremmede treslag med svært høy risiko og potensiell høy risiko bør fjernes fra området etter et eventuelt vern. Det må også vurderes om plantet norsk gran skal tas ut. Det er erosjon i løsmassene flere steder langs eskeren mellomt Dalstjønna-Rismotjønna og Rismosjøen. Denne erosjonen kan skyldes ferdsel/lek i de fine sandmassene. VERNEVERDIER Verdiene til området er knyttet til både skog, ferskvann og de spesielle kvartærgeologiske kvalitetene området har. At vi her har større områder med sandfuruskog knyttet til finsand i 4 kombinasjon med ravinedaler og bresjøsedimenter gjør området spesielt og dette er en naturtype det er vernet lite av. Området skårer på kvaliteter som rikhet, vegetasjonsvariasjon og topografisk variasjon. Av rødlistede arter er ulvelav (NT-nær truet) registrert. Av rødlistede naturtyper finnes ravinedal (NT-nær truet). Området kan inneholde kvaliteter som til nå ikke er avdekket, eksempelvis innenfor sandfuruskogsopper og insekter som har sand som sitt habitat. Området bidrar til å dekke uttalte prioriterte nasjonale mangler i skogvernet (Framstad , m.fl. 2003) når det gjelder: - Furuskog på breelvsedimenter i mellomboreal vegetasjonssone. - Høgstaudeskog. I et regionalt perspektiv (mellomboreal vegetasjonssone i Trøndelag) bidrar området til økt vern av skog i en region med underdekning av vernet skog. VERNEFORMÅL I forhold til naturmangfoldloven § 37 om naturreservater, er følgende kriterier mest relevant for lokaliteten Mølmannsdalen: a) Representerer en bestemt type natur: Furuskog på breelvsedimenter i mellomboreal vegetasjonssone. b) Utgjør en spesiell geologisk forekomst: Breelvsedimenter, esker, dødisgroper, ravinedaler. Idet dette verneforslaget er en utvidelse av det eksisterende Mølmannsdalslia naturreservat, må en også inkludere de særskilte vernekvalitetene i dette området i et nytt verneformål. Formålet med vernet i det eksisterende naturreservatet er: «Formålet med naturreservatet er å bevare et tilnærmet urørt naturområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området er egenartet i form av at det har gammel furuskog, som i kombinasjon med ultrabasiske bergarter (serpentin) gir en særpreget flora, og hvor næringsrikt sig gir grunnlag for kalk-lågurtskog, som er en sjelden vegetasjonstype i dette høydelaget. Ivaretakelsen av naturgrunnlaget innenfor naturreservatet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse.» Idet naturreservatet ligger utenfor reinbeitedistrikt, foreslås det at siste avsnitt i det gamle verneformålet ikke videreføres. Mølmannsdalen ligger i et lokalt viktig friluftslivsområde og er mye brukt til ulike aktiviteter både sommer og vinter. Det er naturlig å synliggjøre dette i verneformålet, samt å tilpasse bestemmelsene til friluftslivsinteressene. Ut fra dette foreslås følgende verneformål: Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer bestemte typer natur i form av furuskog på breelvsedimenter i mellomboreal vegetasjonssone samt furuskog på ultrabasisk berggrunn (serpentin). Området er egenarter ved at det har næringsrike sig, stedvis i ravinedaler, som gir grunnlag for rike vegetasjonstyper som kalk-lågurtskog og høgstaudeskog. 5 Området utgjør også en spesiell kvartærgeologisk forekomst med breelvsedimenter, esker, dødisgroper og ravinedaler. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Verneområdet ligger i et lokalt viktig friluftslivsområde. ANDRE INTERESSER Området inngår i storviltvalt, elgjakt er en interesse i området. Sjekk. En vei går gjennom hele området via Mølmannsdalsgården, med sidevei ned til Rismoen. Denne veien er stengt med bom og er dermed ikke åpen for alminnelig trafikk. I enden av sideveien ned til Rismoen er det en handicap-parkeringsplass, for adkomst til handicapfiskeplass sørvest i Nordre Dalstjønna. Her er også et toalett. Det er store friluftsinteresser i området, med stier, skiløype, åpne buer, gapahuk, badeplass i vestenden av Nordre Dalstjønna og tilrettelagte bålplasser med tilbrakt ved. En natursti er også anlagt langs Mølmannsdalsveien. Det er årlige sykkelritt på veiene/stiene i området. Storfe beiter i vestre del av området, og her er det gjerder knyttet til denne bruken. Skogforsk har et forskningsfelt i vestre del av området, som de ønsker å opprettholde, men vern er ikke i konflikt med den forskning som nå pågår. Et område med hus og dyrkamark på Mølmannsdalsgården er holdt utenom verneområdet, unntatt ei bu på en høyde øst for gården. Dyrkamarka leies ut og er i bruk. I forbindelse med drift av dyrkamarka, arbeider på bygningene og arrangementer/utleie vil det være behov for motorferdsel langs veien gjennom Mølmannsdalen. Vannkum og vannledning ligger innenfor det foreslåtte naturreservatet like nord for gården. Skogressursen i området Det er ca. 3570 dekar produktiv skog innenfor utvidelsesforslaget, med anslagsvis 60 % på lav bonitet og 40 % på middels bonitet (Kilde: WMS for AR5 fra Skog og landskap). 6 FORSLAG TIL FORSKRIFT Forskrift om vern av Mølmannsdalen naturreservat, Røros kommune, Sør-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon ……… 2017 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. 37 og § 62. Fremmet av Klimaog miljødepartementet. § 1. (formål) Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer bestemte typer natur i form av furuskog på breelvsedimenter i mellomboreal vegetasjonssone samt furuskog på ultrabasisk berggrunn (serpentin). Området er egenarter ved at det har næringsrike sig, stedvis i ravinedaler, som gir grunnlag for rike vegetasjonstyper som kalk-lågurtskog og høgstaudeskog. Området utgjør også en spesiell geologisk forekomst med breelvsedimenter, esker, dødisgroper og ravinedaler. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. § 2. (geografisk avgrensing) Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: Røros kommune: 56/1. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 4643 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1: 18 000 datert Klima- og miljødepartementet … 2017. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Røros kommune, hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. § 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f. eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. § 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d ) B e i t i n g. e) Vedlikehold av eksisterende bygninger, veier og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet. f) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. g) Bålbrenning med tørrkvist eller medbragt ved. h) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt. 7 i) Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og kvist over stien. j) Utsetting av saltstein. § 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning forbudt. § 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget, samt med lett terrengkjøretøy eller traktor langs eksisterende veier. c) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. d) Nødvendig motorferdsel langs Mølmannsdalsveien til Mølmannsdalsgården for vedlikehold og drift av bygningene og drift av dyrkamarka. e) Oppkjøring av skiløype langs Mølmannsdalsveien. § 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d. b) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. c) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, og nødvendig motorferdsel for å utføre slike tiltak. d) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt i § 6 annet ledd b. e) Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. f) Omlegging av stier. g) Transport av handicappede langs Mølmannsdalsveien og ned til parkeringsplass på Rismoen knyttet til friluftslivsaktiviteter. h) Nødvendig motorferdsel for transport av ved, materialer og utstyr til buer innenfor naturreservatet og langs vei til hytte på eiendommen gnr/bnr 56/34. i) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 e og j og § 7 b og e. § 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 9. (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47. 8 § 10. (forvaltningsplan) Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. § 11. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. § 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 19. desember 2008 nr. 1456 om fredning av Mølmannsdalslia naturreservat, Røros kommune, Sør-Trøndelag. 9 KART Kart som viser forslag til avgrensning av Mølmannsdalen naturreservat: 10 13. LITTERATUR Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. & Sloreid, S.-E. 2010. Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA Rapport 535. 1-214. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E. 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. NINA Fagrapport 54: 1-146. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA oppdragsmelding 769: 1-9. Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S og Larsen, L.-K. (red) 2012. Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim. Klima- og miljødepartementet 2016. Prop. 1 S (2016-2017) fra Klima- og miljødepartementet. Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, Norge. Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken, Trondheim St. meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand St. meld. nr. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold 11 Vedlegg Sammendrag av merknader til kunngjøring av oppstart av verneprosess for Mølmannsdalen I brev av 14.10.2016 til Sametinget og i brev av 02.12.2016 til andre parter kunngjorde Fylkesmannen oppstart av verneprosess for bl.a. Mølmannsdalen. Det kom inn tre uttalelser til denne kunngjøringen Sametinget anser ikke at det må gjennomføres konsultasjoner på dette stadiet i prosessen. De vil vurdere behov for konsultasjoner senere i prosessen. De har ikke merknader til at Fylkesmannen gjennomfører både lokal og sentral høring, men Sametinget må få tilsendt uttalelsene fra samiske interesser og få tid til å se på dem før de avgir sin uttalelse. Forsvarsbygg har ikke merknader til planavgrensningene i saken. For ikke å få motstrid mellom det generelle motorferdselsforbudet og unntaket for militær operativ virksomhet anmodes det om at forholdet mellom det generelle ferdselsforbudet og unntaksbestemmelsene presiseres ved at det tas inn følgende bestemmelse i verneforskriften under de generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene (§6): «Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for: … Landing og start med Forsvarets luftfartøy.» Det vises til at et slikt unntak er tatt inn i flere verneplaner og de mener at dette unntaket også bør gjelde her. Norsk Institutt for bioøkonomi bekrefter at de har et av sine langsiktige feltforsøk innenfor det aktuelle verneområdet i Mølmannsdalen. Forsøksruter er her gjødslet med nitrogen 0-5 ganger, siste gang i 1972. De ønsker å opprettholde forsøket, men slik de ser det kan et vern være forenlig med deres planer for forsøksfeltet. Det er ikke planlagt ytterligere behandlinger i form av gjødsling eller hogst, og effekten av gjødslingen har nå opphørt. Konkrete aktiviteter vil innebære vedlikehold av merking, måling av trærne og evt. andre registreringer i feltene. Noen tilvekstprøver kan bli tatt, men disse vil ikke påvirke trærne. De håper at det er mulig å gjøre eventuelle tilpasninger av verneforskriften for å opprettholde den ønskede aktiviteten. Fylkesmannens kommentarer Samiske interesser Fylkesmannen vil følge opp saken slik Sametinget ber om. Landing og start med Forsvarets luftfartøy Foreslått endring fra Forsvarsbygg er nå en del av den forskriftsmalen som nå brukes, og deres forslag er dermed imøtekommet. Forskningsfelt i skog Fylkesmannen anser at vedlikehold av eksisterende merking av prøvefeltene er hjemlet i forskriftens § 4 e) «Vedlikehold av eksisterende bygninger, veier og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet.» Ulike målinger som ikke innebærer noen form for inngrep, er ikke forskriftens bestemmelser til hinder for. Uttak av tilvekstprøver er jo en form for «inngrep», selv om det er lite. Vegetasjonen er iht. forskriftens § 3 a) vernet mot skade og ødeleggelse, men idet uttak av tilvekstprøver anses å ikke påvirke trærne, vurderer Fylkesmannen at dette er tillatt. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 24.02.2017 12
© Copyright 2024