lærdal
Rapport fra grunnvannskontoret GRUNNVANNSUNDERSØKELSER LERDAL ved øystein Aars og BjörnRenshuslökken Norges vctssdrags-og elektrisite Vassdragsdirektoratet Hydrologisk Oslojuli avdel ing 1966. svesen INNHOLD Forord UNDERSØKELSENE I LÆRDAL side Innledning 2 2 Grunnvannsobs Nivellement ervas jonene 2 av brønner Kultur-tekniske 5 undersøkelser Hydrologiske 5 observasjoner Meteorologiske 9 observasjoner 10 ANALYSEMETODER 10 Innledende 10 betraktninger 11 Diagrammene Vannmerker Klimatiske Elektronisk Grunnvannets DRØFTING - isoppstuving 13 faktorer 13 databehandling 14 dybde 14 AV OBSERVASJONSMATERIALET Tegnforklaring til tabeller og diagramrner 14 14 Drøfting 15 Lærdalsøra 15 Hunderi 28 Eri 29 Rikheim 30 Nivla 31 Hillestad 32 SAMMENFATNING 33 Bibliografi 34 Forord Det har ikke vært stendig beskrivelse meningen over dalen. Det har videre vente å få av disse hvilke vært ønskelig om grad. de føle om deres at dette å drøfte spesielle, konkrete tid være klar at omfanget vil måtte økonomisk Som bli ønsker vil gjøre vil det ennå problemene. mellom i gang i man kan det mulig for være noe tid til En må det av i tilstrekkelig grunnvannsundersøkelser av et kompromiss vært kartlegging imøtekommet til å belyse av slike nå er har resultater vedrørende er full- Hensikten slags oversikt er tilfelle, tiltak resultatet hva i dalen ikke å gi noen som å antyde grunnvannsforhold over å forsøke i Lærdal. En slik å vurdere og opplysning vis rapport grunnvannsundersøkelser undersøkelser. parter Skulle denne av grunnvannsforholdene å gi en oversikt interesserte med imidler- nødvendigønskelige og det forsvarlige. bilag til rapporten er tatt tidspunkt, når med endel data vedrørende observasjons- stedene. På et senere meningen å komme nødvendigvis har gjort først seg A/S fullstendig en fullstendig utarbeides etter materiale rapport. foreligger, En endelig at virkningene rapport av vassdragets er det kan regulering gjeldende. Undersøkelsene ved med mere Hafslund. i Lærdal utføres og betales etter oppdrag av Østfold fylke UNDERSØKELSENE I LÆRDAL Innledning. I april 1963 ble det holdt en konferanse tanter for bygdens hydrologiske forskjellige avdeling, flere skulle dosent disse i Lærdal. av Hydrologisk Harildstad forsøk I forbindelse fylkes med konferansen Parallelt I mai 1963 ble Vassdragsvesenets endel for kulturteknikk, med disse N.L.H. og vegetasjonsforsøk. det også b1i avlest Det vil i det følgende N. V. E. ved Institutt i gang i overensstemmelse om å la utføre De rene grunnvannsundersøkelser avdeling, for vannings- ville og fra Østfold kom man m. a. til enighet endel forsøksruter represen- befaringer. grunnvannsundersøkelser utføres der det deltok og fra Vassdragsvesenets og A/S Hafslund. På denne konferanse skulle interesser fra Landbrukshøyskolen elektrisitetsforsyning ble det foretatt i Lærdal , opprette I forbindelse med grunnvannstander. grunnvannsundersøkelser med den beslutning bli gjort nærmere i Lærdal satt som var tatt på konferansen. rede for opplegget. Grunnvannsobservasjonene. De fleste gårder ble derfor punkter meget 0. besluttet om avlesning interesse, og effektiv Vassdragsvesenet. ukentlig på brønnkanten. Utlevering foretas av herredsgartneren. sendes skjema beliggenhet avtale avlese Målebånd og innsamling Ved i Lærdal, med i alt 21 grunn- gikk ut på at eierne vannstanden ble utlevert i egen i sine brønner, gjennom av observasjonsskjemaer Unntatt er en brønn i Borgund, går fram av de kartskisser har en forsøkt På Lærdalsøra Dessverre derfra ligger gravet to brønner (Eri er plassert tre av brønnene her delvis til observasjonene grunnvannstandsmålere like i elvekanten, i grupper i et snitt loddrett av på blitt forsømt. i gårdsbrønner på eiendommen som ble utstyrt som er tatt med her. å få observasjoner er observasjonene På Eri er det i tillegg matiske opprettes. direkte. Der det har vært mulig elven. som skulle Avtalen skulle Det i det nett av observasjons- hjelp av herredsgartneren i egne brønner. målt fra et fast merke brønner. brønner det på kort tid å slutte uten vederlag, Brønnenes disse fra egne brønner. av grunnvannsnivåer imøtekommende lyktes får sin vannforsyning å utnytte for registrering Gjesme, eiere i Lærdal opprettet til David Eri. med limnigrafer. bak forbygningen, to auto- Det ble Den ene brønn den andre (Eri ligger etter 180 m lenger inn på jordet. at de ble utdypet noe i november forøvrig meningen betrakte som midlertidig, andre ønskede Dybden av brønnene å benytte plasser flere steder. etter behov, flyttet Limnigrafbrønnen f. eks. etter En ulempe at reguleringen ved avlesning kan påvirkes i den første kan gjenopptas av Lærdalselv i april på et senere slik at de unngår må en regne med noe frafall. i observasjonene som ikke i øyeblikket bekvemmelighetshensyn unnlater Men det har likevel gårdsbrønner, til disse ble det sist må betraktes som et svært for grunneiernes Nivellement Høydene De fleste de nedlegger Men det vil alltid observasjonene. undersøkelsene tilfredsstillende av observasjons- observasjoner i 17 I tillegg i to gårdsbrønner. resultat av Av denne har vært i gang. målinger være og som derfor har en hatt noe frafall vår gjenopptatt vann- på frivillig over at det arbeid vært regelmessige i de tre årene å måle basert ser så langt, å foreta og på grunn av fraflytting, steder. Dette og som et uttrykk interesse. av brønner. på brønnmerkene, ved nivellement oppsynsmann hvor vannstanden ut fra NVEts fastmerker. avleses fra, Nivellementet Holen ved Forbygningsavdelingens er fastlagt er utført vestlandskontor, av Førde. 6. Se side Kulturtekniske Disse være klare vil tjene til egen interesse. noen brønneiere grunn, visst bedt om har funnet sted. avlesning vil ganske tidspunkt, er derfor som den her skisserte, observatører bare er at vannstanden Ved en observasjonsordning uten godtgjørelse, 1966 ikke fylt igjen, Observatørene at pumping til er fullført. på dette forhold, tid etter derfra til de regulære i gårdsbrønner fra brønnene. er det på Eri er å vil bli flyttet ble imidlertid av vannstand av pumping å være oppmerksomme standen Oppsettingen på Eri I ble allerede slik at observasjonene 3 m, limnigrafer som et supplement Limnigrafen tildekket, Disse slik at limnigrafene brønnavlesninger. til Tønjum. 1963. er ca. undersøkelser. undersøkelser teknikk, Ås. forsøksruter med disse utføres På en rekke for vannings- forsøksruter observasjoner Det overlates av dosent steder Harildstad i Lærdal ved Institutt og Borgund og vegetasjonsundersøkelser. er det gravet for kultur- er det opprettet I forbindelse ned endel vertikale plastrør for av grunnvannstander. til dosent Harildstad å gjøre nærmere rede for de kultur- - 6- Nivellement og gruppeinndeling av observasjonsbrönner Brønn Gruppe Lærdalsøra Sandøy 6,61 Brønn i kjeller. Hunderi 8,81 Brønn i kjeller. Hauge 11,60 Eri 14,60 Fretland 15,46 Brønn i kjeller. Eri 15,90 B rønn i kj elle r . 17,68 Brønn i kjeller. 39,45 Brønn i. kjeller. Ingebrigt Th. Nils Sigurd Eri A. Anders Eri Thomas Eri Eri) I(David Eri) EriII(David Nils Rikheim Grøtte N. 17,06 Blåflat 57,63 Brønn i kjeller. Jens Mo 64,46 Brønn i kjeller. Brønn i. kjeller. Fagerlund Olav Fos sen Mo Bernhard K. Anna Hillestad 17,27 Bård Ragnvald Nivla 5,64 Flæte Anders Johs. 3,59 4,16 Fortun Kristoffer Hunderi 2,99 Ola Klingenberg-Hansen Nils Anm. H. 0. H. (m) Grøndal Karl i Lcerdat. Ole I. Mo Hillestad 81,27 87,31 88,50 95,95 407,93 NivlaVm. A.K.Mo 0.Fossen R.Fageriund B&thölerrim J.Mo B.slatlat 9 —NVE LÆRDAL VHG 1966 Skisse over plassering av grunnvannsbrönner N.N. Grötte Målestokk 1:25.000 3 • A.Sande EB Met.st. ri 0 A.Efrf, • S.Fret Ictnd Sktr, e,r1 N.T.Eri • I.Hctuge • Skjcersbrui Vm. N.Fortun J.Hunderi • -+ .K-H. • K.Gröndal S. opiz!k A.FIcete K.Sanddy • LÆRDAL NVE VHG 1966 k isse over plassering av grunnvannsbrönner BRÖNN FORS6KSFEIT Målestokk 1.25000 7 24 Tbnjum 21• 26 1 --- ..--, -/.- ..... . .." / , ,,--- ...,../ ..,--- --- , ,............... ,,, .., .,..." .... ,..... 3. ?)v\NO • 4• - 10 • &,(st Haug 31 k4k4- • • LERDAL NVE VHG 1966 Forsöksfett Tönjum og Hauge Observasjonsrör Målestokk 1:4000 8 41, St p.12 42 0,0 7 o John Hegg-Lunde 419 n• 418 10• 418 Stp.14 418,46 8 • Stp.16 ° 418,06 417 LÆRDAL• 1. 5, Stp .10 17,62o NVE VHG Forsöksfett Hegg-Lunde Observasjonsrör Måtestokk 1:2000 1966 9 tekniske over undersøkelser. Lærdal Plastrørene For oversiktens påført de forsøksfelt i disse felt (NVE), og så langt tidligere nivellement Det bemerkes ble det som var mulig plastrør er De burde lunde pålitelige grunnvannstandsverdier topp av rør, Skisser Ved bru Vm. ved Lo bru ovenfor 1915. ble år år en rekke nye og Båthølen vel ovf. er verd 1965 (representative Lærdalselvens i disse over på sidene ved øye fra bakken). 7 og 8. i forsøksfeltet. viste seg ble først i 1916, var Borlaug, ble Nivlas samløp vannmerke fikk som Voll at vannmerket - 74 er det planlagt det opprettet Lærdalsøra dette ved ga entydige vannmerket Sælthun bru Dilma Ulvisbakken, etter Dette ikke Mørkedøla, Kort ble i og Nivla i hovedelven ble det ble så limnigrafer opprettet to vannmerker. den internasjonale et hydrologisk omfattende De nødvendige arbeide vil bli utført i 1966 Undersøkelsene Den norske ovf. som I Mørkedøla med på Filefjell, opprettet Lærdalselven. ved sideelvene og Nivla at i forbindelse Oslo. med vannmerket å nevne institusjoner. ved vannstandsavlesninger like opprettet opprettet. Breistøl og 1967. etter det vannstander og Bergstølfoss. tilsigsfelt. avlest I 1960 ble Avlesningene år observasjons- utbyggingsplaner Skjærsbrui å registrere samtidig avdeling, vannstander bru og et omfattende flere ble nemlig et nytt samme area) 608) med århundre. ndf. Sælthun, (nr. av de aktuelle i hovedelven, I mai 1883 er bevilget, Hydrologisk noen- til vannspeil høyde i Lærdalsvassdraget. Breistøl ved mellom på dersom to limnigrafer opphørte Også vannmerker vannmerker, dekade fra om vannføringene. vannmerker, Det allerede umiddelbart 1961. montert finnes et vannmerke på grunn og istedet 1 km dybde antatte NVE av forrige er det opplysninger sine det høydeendringer Avlesningene avleses inngår opprettet. vannmerke april 1965. tilknyttet ofte, ønskes. (rørets avlesninger i slutten to vannmerker stanset, for relativt Borgund har Men , og disse I de siste siste nivellementer nivelleres plassering i Borgund fra en rekke høsten observasjoner. Lo bru periode der kartskissen av grunnvannskontoret utsatt I praksis plastrørenes Hydrologiske Ved derfor bakkehøyde. Hegg-Lunde disse sterkt og 30 cm fratrekkes over i drift innbyrdes ble av tele. fra er imidlertid av gårdsbrønner. at disse gjelder var da nivellert grunn rør skyld med hydrologiske undersøkelsesområde de øverste midler bl. a. til 153 km2 av disse undersøkelser hydrologiske utføres dekadekomites som målestasjoner et samarbeide sekretariat er ved 10 - Utenom de vannmerker regning har opprettet det er i Lærdalsvassdraget opprettet A/S Hafslunds noen private eller egen for avdeling Hydrologisk vannmerker. for to termografer montert bl. a, og har i vassdraget, vanntemperaturer av målinger regelmessige foretar avdeling Hydrologisk ved Iskontoret formål. dette i Lærdalsvassdraget Vannmerker Nr. tilsigsfelt i km2 limnigraf fra opprettet elv Navn Lo bru 1915 553 1330 Skjærsbrui 1960 1121 1331 Sælthun 1961. 1962 783 1332 Breistøl Mørkedøla 1961 1962 154 1333 Bergstølfoss Mørkedøla 1961 1334 Ulvisbakken 1335 Dilma Dilrna 1961 1336 Nivla Nivla 1961 608 lige for i Sogn, undersøkelse klimatisk av i en større landbruksvitenskape- Norges fra 1895. fra og Borgund er ledd stasjoner midler to nedbør- 5460) (nr. i Lærdal opprettet (nr. værstasjon instituttet har og Maristova Disse i Bergen. Utaaker K. real. cand. i 1963 ble klimastasjoner 1944 fra 5450) (nr. Borlo En rekke 1961 i dalen opp Lengre i 1948. opprettet stasjoner, 130 en fullstendig institutt Meteorologisk har Tønjum Lærdal) 1961 observasjoner. Meteorologiske Ved 198 forskningsråd. ANALYSEMETODER betraktninger. Innledende Det innsamlete ulike måter. stillingen bare er en slik publiseres skjønn standen Det på ved bygge i områdene betydning langs opplysninger elven om en elvs emne ved for ny dato. å hente i norsk vassdragsat problem- faktum har vannføring er av relativt dette det kommer dertil ikke, erfaringsmateriale utredninger Sakkyndige vurdering. på og analyseres behandles meget særlig ikke i Norge vanligvis om hvilken spredte kan observasjonsmateriale grunnvann- Det er derfor litteratur. 5413, - 11 Dr, Gunnar fra skjønn, har store Holmsen har utgitt der han skriver likhetspunkter rapport som gitt ut. Det foreligger en publikasjon (Holmsen litt om problemet. En undersøkelse med den som foretas statshydrolog Aars 1963) om erfaringer i Lærdal er behandlet ved grunnvannskontoret også noe i svensk som nettopp litteratur (Gandahl i en har 1965) om emnet. I denne rapport skjellige typer er observasjonsmaterialet og analyseringen forsøkt å samle en rent geografisk En har dermed materialet i to for- håpet av at brønnene brønner er disse gitt navn ligger for enkelte oversiktlig langt etter men til gruppenes størrelser. På grunn vil navnene har ingen er Til identi- sin beliggenhet. dette en Dette framstilling. fra hverandre brønner, har gruppevis. der det er tatt hensyn å få en mere til dels noe misvisende av observasjonsmaterialet fra de spredte inndeling av gruppene vurderingen framstilt diagrammer. Ved opptegningen fikasjon grafisk kunne bli betydning ved av materialet. Diagrammene. 1. Geolimnigram. Hvis vannstandsavlesningene rettvinklet kurve koordinatsystem som viser tiden. hvorledes Forutsetter vannstanden konstruert Ved fornuftig tolking mellom kurven av limnigrammene. i de forskjellige betydning men de opptegnete ved nærmeste kurver nedbørstasjon for grunn- geolimnigram er gruppevis, i et år. kan en få en rekke i de områder årlige år avsløres opp- der det er variasjonsmønster Eventuelle for grunnvannstanden med er behandlet av geolimnigrammene fram er et mål en man får for et Brønnene forhold i et så får man varierer Slike Grunnvannstandens forholdene Nedbørens vannstand observasjonene om de geohydrologiske går uten videre ingene i brønnen i Lærdal. omfatter observasjonsbrønner. dømme, vannstanden kan man kalle for brønnene som ordinater som abscisse, (en grunnvannstandskurve). diagrarn lysninger avsettes med tiden man at brønnens på stedet, geolimnigram og hvert i en brønn også forskjeller ganske lett. er det vanskeligere sammenholdt vil måtte å be- med nedbørregistrerbli grunnlaget for en slik vurdering. Når det gjelder det viktige mellom elvevannstand i mange tilfelle være spørsmål om hvilken og grunnvannstand, til stor nytte. sammenheng det er så kan geolimnigrammene Ved sakkyndige utredninger - 12 anledning vassdragsskjønn viktigste grunnlag har framstilling for den gitte uttalelse vannstandsvariasjoner lignes denne framstilt i form med geolimnigrammene, ofte vært (Holmsen 1963). av et limnigram og graden det Elvens sammen- av overensstemmelse vurderes. For å belyse benytte denne siste seg av en annen relasjon nærmere kan man framstillingsmåte. imidlertid Den skal kort også forklares nærmere. 2. Relasjon elvevannstand-grunnvannstand. Hvis man i et rettvinklet et gitt tidspunkt koordinatsystem som ordinat, en observasjonsbrønn definere i løpet hver et punkt avsetter og grunnvannstanden som abscisse, i et diagram. av et år avsettes elvens på denne avlest så vil de avleste Hvis alle måte, observasjoner som er gjort vil man få et diagram for observasjonsbrønn. Vst. Vst. Vm, Vm. Er det ingen elvens sammenheng diagrammet. dette vise gjennom grunnvannstandeni vil punktene Er det derimot seg ved at punktene struktur, rør mellom vannstandsvariasjoner innen punktene. fordele tydelig Denne kurve en brønn og seg helt vilkårlig en sammenheng i diagrammet og er sammenhengen til stede opptrer i en ordnet kan vi trekke vil angi relasjonen vil en jevn kurve mellom elvevann- og grunnvannstand. En samlet framstilling til å fortelle hvor brønnene plassert er brønnene En ulempe i relasjonen for en gruppe langt stand-grunnvannstand hvor samtidig verdiene Vst. rørVst. stand vannstand ligger til siden brønner for elven kan påvises. i forhold langs et snitt ved framstillingsmåten en sammenheng Dette til elven, kan være avhenger tilfelle er der på elven. er at man forutsetter elvevannstand-grunnvannstand. elvevann- av hvorledes det gunstigste loddrett et hjelpemiddel Elvens samtidighet påvirkning på - 13 grunnvannstanden Det kan i områdene ta til dels nær betydelig elven tid før er ikke en slik øyeblikkelig. påvirkning gjør seg det 180 m gjeldende. Som eksempel mellom kan limnigrafene, elvekanten. ytre nevnes den ytre Større limnigraf forholdene ved nok betydelig dempet, tilfeller er undersøkt en rask brønnene ikke er kontinuerlige, grammene. rett må i tid er s. 171). Når at påvirkningsforsikelsen seg fører det registreres av den er naturlig ca. 18 timer Dette seg for de må imidlertid ved en viss ikke opptegning i den ulempe til forbygningen vannstandsavlesningene tidsforsinkelse da finne bak Amplitudene 1964, lar er som indre. påvirkning. en eventuell Man den (Aars som til er plassert og forsinkelsen betraktes å ta hensyn Der vannstandsforandringer gjenfinnes som på Eri. som gjøre av dia- utgjøres spredning ved av punktene diagrammet. Vannmerker Når man hvor isoppstuving. legger man vanligvis hvor flere satt opp vannmerker avleses vannmerke for vannmerker ser merkene. hver i elven rett lar det blir snitt-metoden, loddrett ut for seg I stedet på kartskissene ligger brønnene tilfeller bli da i mange og elv om vinteren isoppstuving lenger tilfelle merkene. nede at det Det kan isoppstuvingen som hverandre brønn. Det vil En eventuell Slike etter i gårdsbrønner, brønnvannstand være brønner etter på elven, snittene. ikke Her gjøre Skjærsbrui, blir i Lærdal å sette Nivla det opp et og Lo bru benyttet. man og elven grunnvannsobservasjonene har det Som opp er, eller oppe til en stigende selv om vannstandene gi utslag vil også føre vil ikke i elven Det ved vann- mellom ved omvendte i brønnene, kan også ved vann- hvor ikke eller en dårlig i brønnene og ikke vannmerkene på limnigrammet får registreres brønner vannstand til at man fra av isoppstuving. i vassdraget. føre vil Det vannmerket stykke et misforhold på grunn er isoppstuving observasjoner topper. ved et godt stiger. geolimnigrammet korrelasjon korrelasjonsdiagrammene. Klimatiske Ved vurderingen mellom hele faktorer. tiden av observasjonsmaterialet vannstanden ha for i elven øye og den mulige og grunnvannsforholdene påvirkningen fra de klimatiske langs faktorer. sammenheng denne må Nedbør en - 14 - mens i virkeligheten felles påvirkning. databehandling. Elektronisk ningen om avgjøre elvens vannstand setter til sinkelse meget så svært kreve ved oppsetting utgangsmateriale ved benytter er det for interesse derfor tatt vil kunne tjene som befinner seg oppgaver over hver i. det I tillegg de høyeste av brønnene hvilken å få klarlagt diagramfremstillingene til og laveste årlige i observasjonsperioden. målte Se 16 og 17. til tabeller Tegnforklaring er nødvendig følger. er jordbruksforholdene DRØFTING Det avdeling Hydrologisk det program ikke trolig programmeringen. med for grunnvannstander sidene tilfelle vannføringskurver av sine grunnvannspeilet dybde fordi arbeide, i dette dybde. Grunnvannets Av stor vil av databehandlingen Programmeringen av erfaringsmateriale. et stort kreve verdi kritiske korrelasjonskoeffisientens og tidsfor- vil bestemmelsen Videre av vannstandspåvirkningen. da at man nedbør fra infiltrasjon som av faktorer effekten side seg av influert var merke imidlertid En skal ikke. eller la maskinen en derved i et observasjonsrør målt grunnvannstanden valg et passende Ved kunne koeffisient denne for verdi av en kritisk god tilpas- hvor få vite en korrelasjonskoeffisient. ved uttrykt er, verdier de inntegnede til samtidig Da vil man relasjonsdiagrammet. utarbeide da maskinen lar tilpasning mulig best med en kurve for formelen Man databehandling. elektronisk for seg egne burde elvevannstand-grunnvannstand av forholdet Undersøkelse godt den. langs grunnvannsforholdene påvirker virkelig elven tilfelle i hvilke å avgjøre lettere endel Det vil da bli faktorer. av de klimatiske uavhengig være delvis vil vannstandene regulert er blitt vassdraget Når av en ytre, følge som varierer forhold slags begge vannstandsforhold, av elvens er påvirket at grunnvannsforholdene for et bevis som oppfattes lett i diagrammene kan Dette og grunnen. elven både vannstand lavere til føre vil tørke Omvendt grunnvannspeilet. heve infiltrasjon ved samtidig vil i elven økt vannføring til fører som I det å komme observasjonene AV OBSERVASJONSMATERIALET og diagrammer. med er en tegnforklaring opptegnet samlet til for diagrammene grupper som av brønner, - 15 - er observasjonene fra geolimnigrammene etc.). de enkelte ved at kurvene I punkt-diagrammene særskilt. Dette skal er 1 B rønn 2 B rønn 3 B rønn 4 B rønn 5 Brønn 6 er tegnet 00.0 00.0 0.00 000 holdt fra hverandre forskjellig i (heltrukket, og vinteravlesninger stiplet angitt nærmere. er observasjonene 0.0. fra brønnene tegnet slik: • 0.0•9 00••0.00.••0•0•00 •• O• 00 00 I punkt-diagrammene som søkt sommer- forklares I geolimnigrammene Brønn brønner •0 er vinterobservasjoner x og sommerobservasjoner I tabellene for (mai-okt.) grunnvannets variasjonsbredden (var) (nov. -april) høyeste innen tegnet og laveste året tatt som målte tegnet o. nivå er også med. Drøfting. Det innsamlede foregående kan Som er vente tolkingen alt materialet det å få, gjort nevnt har for ikke på å gjøre lett rede de vanskeligheter oversiktlig. for I det de opplysninger som man er forbundet med materiale. man materialet gruppevis lyseringen av materialet. Lærdalsøra, dessverre forsøk og også av et slikt er av hensyn 6 ). (se side Det og så fortsette til oversikten Denne samlet inndeling er da naturlig oppover observasjons- vil bli fulgt å begynne ved analysen ana- ved vassdraget. Lærdalsøra. Geolimnigram: De få observasjoner som Ola Klingenberg-Hansen nok ingen følger nivået ganske mellom Grøndal med brønnvannstanden godt. fra og Karl overensstemmelse I 1963 i oktober foreligger Men elvens hos det vannstanden er Nils brønnene har hos merkelig variasjoner. Fortun elve- en uoverensstemmelse ved Skjærsbrui Vm. og brønnen. I 1964 også følger brønnen en uforklarlig limnigrammet. elven topp Det høye meget godt, i november-desember grunnvannsnivået men her er det på geoi denne tiden Grunnvannets höyeste og laveste måtte vannstand frem tit ca. 15.11.1965. målepunkt i observctsjonsperioden Eri Alle mål i cm . 12/4 72 15/6 177 6/4 157 457/6 165 mars 120 29 15/6 160 14/4 131 30 17/6 156 8/3 126 70 82 1/6 174 _ 4/4 92 7528/6 161 15/3 86 8/5 140 205 1/6 269 8/4 64 185 14/5 266 15/3 81 210 24/12 143 69 14/6 228 30/3 159 91 21/6 231 8/3 140 6 31/5 110 8/5 104 0 15/6 137 6/4 137 521/6 130 29/3 125 58 31/5 188 des. 130 48 16/6 209 10/4 152 68 19/6 200 27/8 132 146 10/8 tørr 90 24/6 246 31/3 156 79 17/6 243 mars 164 155 26/10 236des. 110 16/6 249 apri 139 9417/6 244 naars 150 15/6 Flæte 74 28/10 150 23/12 76 20 Hunderi 51 27/5 142 6/1 91 79 27/5 149 30/12 110 17/6 250 67 27/5 Anders A. Eri Thomas 150 55 Fretland Eri Eri I(David Eri II(David Eri) Eri) var 78juni 82 Sigurd dato 120 des. Eri L. 30/3 164 Th. Hdato 175 8/7 Hauge L var 82 Sandøy Ingebrigt Nils dato H L Anders Johs. var 1965 dat dat dato Kristoffer Hunderi 1964 1963 Brønn Gruppe under 22/9 81 Grunnvannets målepunkt Gruppe hbyeste og laveste målte vannstand i observasjonsperioden dato Karl Grøndal Ola Klingenberg-Hansen Lærdalsøra Rikheim 136 9/5 28 - 122 16/9 176 9/5 54 - 255 23/12 Nils N. Grøtte 90 27/5 165 9/9 164 85 75 140 1965 dato L 8/6 270 13/4 185 20/7 160 7/9 20 dato var H dato 50 14/6 105 juni L dato var 257 22/3 207 200 mars 95 Bård Blåflat 31 27/5 190 8/5 159 20 13/6 240 8/4 220 50 29/6 240 12/4 190 Jens Mo 25 juni 170 10/5 145 40 20/7 185 13/4 145 15 28/6 170 29/3 155 125 300 15/6 494 18/5 194 445 5/4 135 135 78 13/6 224 6/4 146 70 juni 210 15/3 140 74 62 15/6 123 16/11 61 59 19/7 117 15/11 85 120 8/6 255 april 135 115 juni 27/6 218 19/8 127 115 Ole i cm. H 21/6 23/6 Fagerlund Fossen Mo Anna K. Mo mål var 108 91 Bernhard Alle dat Fortun Olav Hillestad L 1964 Nils Ragnvald Nivla frem til ca.15.11.196 5. 1963 Brønn under I. Hillestad 280 10/6 405 30/12 70 21/6 205 7/5 58 10/6 132 2/12 205 21/10290 81 21/10213 juni 8/5 132 91 310 21/6 225 7/6 tørr 58 4/10110 31/8 - -18- Vannstand - Nivla Vm nr1336. Vannstand- SkjcersbruiVm nr 1330. Nedbör - Lærdat met. st . 4m 2 N ivla Vm 1963 Skjarrabr i Vm 0 20 4rn 2 1964 40mm 20 1965 Omm 20 Januar Februar blars April Mai Juni Juli Au ust September Oktober November Desember ° GRUNNVANNSOBSERVASJONERI LÆRDAL Brönner ved Lcerdalsbra. 4m Nils Fortun 0 la Klingenber 19632 r Griindir— 4m 1964 4m 1965 Januar Februar Mars Aprit Mai Junl Juli Au ust September Oktober November Closembor GRUNNVANNSOBSERVASJONER I LERDAL Brönner ved Hunderi. 1n 10m bri Hou a r-1 Joh nnes Hund ri 1963 6 An Kri 4 I rs Flone r 10m 1964 INN \./ 4 10m ,/\ 1965 " •••••/ 4 Januar Februar Ma rs Aar,11 Ma June Juli Au ust Seraternber Oktobtr November Dalempor GRUNNVANNSOBSERVASJONER I LJERDAL Brönner ved Eri. 16m Thomas E iEri I „. r-jEri AndersA. ri 1963 / 14 "" Sigurd Fr tland i,... t r. • i 12 Nils Thom sEri 16m 1964 14 • 12 16 m z ......... .• . •••••• •••••.: • • • .• • ....• ''''' . ..? •.„. , '• ''''' 1965 14 •••• N. ---..—.. ••••• 12 Januar Febr uar M ars A ri I Mai Juni Juli Au ust September Okto ber November Desember GRUNNVANNSOBSERVASJONER I LiERDAL Brönner ved Rikheim. NUs N Grjtte 38m , ••, 58m 37 , 56 1963 Blåflati Bård 64m Jens Mo 62 38m 58m r••„, I 37 56 1964 64m 62 58m 38m 37 56 1965 62 Januar Februar M ars A it Mai J uni Jul i A u ust tember Oktober November 0 sember GRUNNVANNSOBSERVASJONER Brönner Anna I LERDAL ved Nivla. 88m K M Bernhard Mo 86 1963 \ Otav Foss n Ragnvald agertun 94m 92 88m - •• \ 86 1964 -•••••••••• 94m 92 -•• ••-•••••••-•• 88m ..- I 86 ./ 1965 ,./ 94m 92 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Au ust September Oktober November Dffember GRUNNVANNSOBSERVASJONER I LERDAL OleI.Hillestaci,Borgund. 408m VM.Lo bru Vnuir 108 406 ••••••••, 1963 404 2m 408m 0 406 1964 404 2m 408m 0 , 406 1965 404 2m Januar Februar Mar s Apr i I Ml JUrti Juli Au ust September Oktober 1965 1964 VM. Vmnr.SOS 0 2m 0 0 0 o 0 0 0 0 0 0 oe 0 0 d) 1 +0° 0 0o 0 0 Vst brcinn 406 407m. 406 407m 0 November Desember • - 25- GRUNNVANNSOBSERVASJONER I LÆRDAL HUNDERI Ingebrigt Houge .° J ohannes Hunderi °0Anders Flceteo oKnstoller SondOy Vst Vm.nr1330 2 o o 1964 o el) o 0 o 1 0 0 0 • §: o 8 0 . 0 0 0 4 0 : 4 * •Y ..4.t, . 11m 2 0 0 0 0 ° .4 * :, 81 • t*. ,%*4 10 o 1 ..„I .: o o .o9 o o o e ab 4 !** o Q1 0. 49 0 8 oo i t,` 7 fIrn v 4 5m 4 0 0 0 0 0 0 0 00 Ol00 1965 0 e): 0 00 00 0 %0 1 e •~ CO „ „, • $4,,,,P."4.** 4 4444 * LERDALSÖRA Ni ls Fortun Vst. Vm.nr.1330 2 ° 1964 0 :0 00 •+ Vst. brOnn 1 2 3m 2 rn 0 f• 1965 0 • 0 0 0 0 % 1 o , , • + t°•4 + 4$ " QP -27- GRUNNVANNSOBSERVASJONER I LÆRDAL NIVLA Anna K.Mo 3 m vst. vmnr1336 Bernhard Mo oo o o oo. o o o o • 9 0*....;* +4 • 1964 2 Olav Fossen Ragnvald .11) ea° oc?,go o Fagerlund o 00 R,o00 40° 0 + + + + • ++ Vst. brOnn 1 96,5m 95,5 87 88m 85 86m 76 77 78m 3 8 1965 0o 2 0 00 °°0 o 0 00% 8°° oo oe 0 QC 00 op 0 . % + 00 00 +0 0, $41+o *** + 0 0 ++ 0 ..l. 0 o ss 0; 0 ++ . + +4,. ++++s+ ° + +0 4. * ++ + 4*1 1 RI KHE1M 2 Jens Mo Bård Bldflat Nils N.Grötte Vst. Vm nr.1330 0 0 0 o °0 8o o8 00. Co o 1 .8•0 0 j>00 ++.'t -t* Vst. brdnn 63 64m 55 56 57m 37 38m 0 0 0 0 0 0 0 0 1965 0 0 e ° , 08 o• 10000 0 * . •• .** 0# 00 4 + - 28 - kan skyldes teledannelse grunnvannet. som virker forstyrrende I 1965 er det også bra overensstemmelse på mellom vann- standen i elven og brønnen, men det er imidlertid at de raske variasjoner i elven ikke registeres tydelig brønnen. Dette tatt i betraktning at brønnen avleses bare ukentlig. Korrelasjonsdiagram: For brønnen hos Ola Klingenberg-Hansen og Karl Grøndal er det for få observasjoner til at man kan danne seg noe som helst slags bilde av relasjon elve- vanns tand- grunnvannstand. Brønnen hos Nils Fortun viser en sterk spredning av punktene, særlig i 1964, men det er likevel en tendens til tilordning i en bestemt retning. Den dårlige korrelasjon kan ha flere årsaker, muligens delvis påvirkning av elven. Konklusjon: Man har ikke forutsetning for å si noe bestemt om grunn- vannsforholdene på Lærdalsøra med de relativt få observasjoner som foreligger fra dette området. Hunderi. Geolimnigram: Når en ser bort fra en del superponerte småeffekter, er det meget god tilpasning for en utjevnet kurve for geolimnigrammet hos Kristoffer Sandøy. Geolimnigrammet for brønnen hos Anders Flæte følger i store trekk limnigrammet for Skjærsbrui Vm. I marsapril er det imidlertid effekter som ikke kan forklares ved elvens variasjoner. Geolimnigrammet for Johannes Hunderis brønn følger meget godt et utjevnet limnigram for Skjærsbrui Vm. Det er ikke noen særlig god sammenheng mellom elven og brønnen hos Ingebrigt Hauge. Men det kan tenkes at langtidsvariasjoner i geolimnigrammet kan være påvirket av elven. De mere kortvarige variasjoner (0-14 døgn) opptrer helt uavhengig av elvens forhold, og de er meget utpreget. 29 - Korrelasjonsdiagram: Det for brønnen vis stor danner årsaker for hos dårlige Når av punktene, med både for 1964 Når man ser hos ganske bort i 1964. retningsmønster. på at det her er flere og vinteravlesningene Anders Flæte, gir hver den hver god punkttilordning. fra to punkter for Dette i 1964, var hos Hauge men tyder påvirket er det sin gjelder en Johannes er det i 1965 Dette i 1964 i 1964, brønnen Ingebrigt retningsmønster. særlig en forholds- og 1965. hos korrelasjon et merkant sommer- korrelasjon brønnen er inn. brønnen linje at det og da særlig tyder virker rette brukbar Sandøy korrelasjon for av korrelasjonsdiagrammet Kristoffer vurderer seg, frem diagrammet som man For tydelig spredning Likevel Den går viser Hunderi. en meget den dårlig et markert på at grunnvannstanden av andre faktorer enn elvens vannstand. Konklusjon: Når man ser på denne sammenheng brønner mellom unntatt brønn hos grad, men elven, vil kan I. H. under nok på grunn Hauge. også påvirket påvirkning vil være mindre. på at det også som virker for av elven denne for faktorer langt fra bli forsinket De enkelte er andre alle i en viss forholdsvis fra en viss Vannstanden av at den ligger eventuell så er det og grunnvannstand Ingebrigt blir ett, i korrelasjonsdiagrammene, tyde elven elve- hos og amplitudene punkter gruppe spredte samtlige brønner, uavhengig av inn på brønnvannstanden. Eri. Geolimnigram: For alle brønner mellom er det her limnigrammet Et til at er brønnen hos Nils enhver påvirkning fra elven juni brønn. 1965 si noe mangelfulle. er I juni det bestemt ikke god overensstemmelse og geolimnigrammene. unntak denne en meget 1963 Th. om årsakene, Det later er betraktelig ser riktig Eri. det absolutt så tydelig. forsinket slik Det ut, i men i er vanskelig da observasjonene her er - 30 Korrelasjonsdiagram: Det på denne til er en meget flaten. at man Nils kan si noe observasjoner Anders men Konklusjon: A. det Det man Eri bestemt tyder ganske god punkttilordning til elvens retning fra Eri over I til Nils tilfelle denne reagere noe sjoner i elven. I 1963 er Eri. enn noe varierende av er dempet sannsynligvis Grunnvannstrømmen retning, og den senere hvor bestemmes og avtar gå i samme materiale sletten, i brønnene Th, sletten, her. det nåværende rekke variasjoner de på god korrelasjon. på denne i første men på diagrammet, å ha studert Variasjonene forhold nord der, spredning elvevannstanden. da i dette få observasjoner størst pågår, brønnene om forholdet er at grunnvannsforholdene vil for har si etter observasjoner har foreligger likevel kan Th. for som Eri er god korrelasjon fra nederste de øverste sør brønn brønnene til vil da på varia- Rikheim. Geolimnigram: Nils N. det Grøtte, men geolimnigrammet stemmelse som Diagrammene for Vm., godt men kan ende med variasjonene hos har god over-ens- Det med er uråd de mangelfulle Særlig Bård Blåflat limnigram året og Jens for større for om vinteren 1. kvartal Blåflat 1965 for elven. er viser en tydelig Mo Skjærsbrui er noe limnigrammet at uttappingen hos Bård gjennom enn for limnigrammet her et utjevnet i brønnene. viser limnigram. brønnene skyldes som hos foreligger. geolimnigrammene Dette årene kurve om forholdene observasjoner i brønnen de to neste Skjærsbrui's bestemt stemmer for en utjevnet med å si noe vannstand dominergeo- tendens i den retning. Korrelasjonsdiagram: Det men få observasjoner de målinger ordning Hos er for Bård forskjellig. som foreligger hos tyder Nils N. på en viss Grøtte, til- av punktene. Blåflat Det er vinterer en sterk og sommeravlesning spredning, men svært punktene i - 31 korrelasjonsdiagrammene er felles for de to årene. faktorer. danner et viss mønster som Dette skyldes trolig kombinerte For brønnen hos Jens Mo finner man stort sett de samme tendenser som for den forannevnte brønn. Diagrammene antyder en viss tilordning om en retning, men det er også her en vesentlig forskjell på sommer- og vinteravlesninger. Konklusjon: Det er for tidlig å komme med en sikker uttalelse. Foreløbig kan det sies at materialet viser at det er andre påvirkninger til stede enn elven. Det er usikkert å si hva slags årsaker som er til stede, men det kan tenkes at både brønn og vassdrag påvirkes av de samme klimatiske faktorer (se s. 13 ). Nivla. Geolimnigram: Det er dårlig samsvar mellom brønnen hos Ragnvald Fagerlund og elvevariasjonen i 1963. De to deretter følgende år er det en viss grad av likhet i langtidsmønsteret, men det er ikke samsvar i detaljene. For brønnen hos Olav Fossen og Bernhard Mo er det en viss overensstemmelse med langtidsmønsteret i limnigrammet for Nivla Vm. , men det er ingen likhet detaljene. Her må det være effekter uavhengige av elven som virker inn. Hos Anna K. Mo er diagrammet svært utjevnet, men forøvrig er det ingen åpenbar selvmotsigelse ved tilpasning av Nivlas limnigraf. Amplitudene i geolimnigrammet er meget små. Brønnen avleses ikke om vinteren på grunn av fare for frost. Korrelasjonsdiagram: Det er ganske stor spredning for brønnen hos Ragnvald Fagerlund. Likevel danner punktene et visst mønster, men her er det absolutt flere effekter med bildet. Kurven for brønnen hos Olav Fossen er noe krummet, men materialet tyder på en viss tilordning av punktene. - 32 Det er små variasjoner i brønnen hos Bernhard Mo. Kurvene er ikke rettlinjete, men krumme og meget steile. Når man ser bort fra noen spredte punkter i 1965, er det en brukbar korrelasjon for denne brønnen. Korrelasjonsdiagrammet for brønnen hos Anna K. Mo viser en forholdsvis stor spredning. Det er likevel en liten tendens til tilordning. Den beste finner man i 1964. Diagrammene for 1964 og 1965 danner ikke noe felles mønster, så det er tydelig at det er effekter til stede uavhengige Konklusjon: av elven. Det er ikke noen særlig god sammenheng mellom elven og brønner i denne gruppen. Langtidsvariasjonene i geolimnigrammet er nok påvirket av elven til en viss grad. De mere kortvarige variasjonene i brønnene opptrer uavhengig av elven. Amplitudene for denne gruppen er forholdsvis små. Denne korte observasjonsperioden som ligger til grunn for disse betraktingene er ikke tilstrekkelige til at man kan si hva slags påvirkninger, ved siden av elven, som kommer inn i bildet. Hillestad. Geolimnigram: Brønn hos Ole I. Hillestad følger dårlig elven 1963, det går tydelig frem i perioden ultimo september-oktober. I 1964 følger geolimnigrammet ganske godt limnigrammet for Lo bru. I 1965 kulminerte brønnvannstanden tidligere enn elvevannstanden. ganske like. Korrelasjonsdiagram: Det er dårlig korrelasjon er det et tilsynelatende Konklusjon: De generelle trekk er forøvrig i 1964, men i 1965 forhold mellom elv og brønn. Materialet gir ikke grunnlag for noen sikker uttalelse. Det er en tilsynelatende avhengighet i flere tilfeller, men det er også store uoverensstemmelser. Avhengigheten kan skyldes at både brønn og vassdrag påvirkes av de samme klimatiske faktorer. Det er videre klart at til dels store vannstandsvariasjoner i brønnen har andre årsaker enn elvens variasjon. SAMMENFATNING Det materialet uttalelse om tidspunkt, mulig et mere å si hvor Etter foreligger stor vurderingen fullstendig grunnlaget for i Lærdal. materiale har noen Først foreligger, elvevannstanden Eri av det materiale som er ikke er gir det tydelig føre en senkning senkningen sikker på et senere vil det være på grunnvannsfor- i elvens For på Hunderi stor innflytelse senkning av elven området nær på Eri. strømmet skyldes grad som for Dette disse det mye mellom en reduksjon av elvens være som taler nær elvevannvannstand elven. av samme Men størrelse at elven av elvevannet ikke som mulig gruppene, riktig har en forholds- det frem at en av grunnvannstanden i brønnene betydelig på Hunderi som til nå. går senkning at grunnen er det for Av materialet en mindre trolig er hverken på den Eri. er variasjonene foreligger gruppene vannstand. til Her gruppene observasjoner av forholdene vil føre Forholdene i området på grunnvannet. i samme de øvrige er det bare sammenheng vil maksimalt utjevnete elven. Det vil er uttalelse. for en viss Her av grunnvannet gruppen for som er foreligger, av grunnvannstanden reduksjonen grunnlag. grunnlag at det og grunnvannspeilet. til som så innlysende standen For ikke generelt innflytelse og Hunderi sistnevnte enn gir i dalen. på Eri vis til nå, grunnvannsforholdene når holdene På som ikke blir mindre gjennom- på Eri. å si noe Om man ville det være eller ønskelig på grunnlag skulle av de gi en beskrivelse på et meget å gjøre. dårlig - 34 BIBLIOGRAFI Gandahl, R. , 1965: Holmsen, G., 1963: Aars, 00, Vattenståndsvariationer i brunnar vid Ormsjon, Malgomaj och inom Stornorrforsens damningsområde. Grundförbattring nr. 3, årg. 18. Uppsala. Erfaringer om jordskade reguleringer. NGU nr. 218. Oslo. 1964: ved vassdrags- Geohydrologi, et aktuelt felt dragsvesenets interesseområde. Norsk Geografisk Tidsskrift, h. 3-4. innen bd. vassXIX, Om rapporten: Skrevet av statshydrolog Diagrammer 0. ved konstruktør Fotografering Maskinskriving Mangfoldiggjørelse av diagrammer ved Sidsel Aars B. og konstruktør B. Renshusløkken. ved fotograf H. Svedal Haugen ved Statskraftverkenes hustrykkeri. Renshusløkken.
© Copyright 2024