1. No category

Strø i miljøinnredning –
Litt ekstra innsats for å lykkes?
Foto: KFI
Av Karianne Fulgerud Ingerø
Tre eggprodusenter i Østfold
har gjort en innsats for å få
strøfylling til å fungere i
miljøinnredningen. De benytter ulike strøtyper. Selv
om alle har helautomatisk
anlegg, har tildels manuell
kjøring måttet til. Hønene
deres får strøbadet; lykkelig
uvitende om produsentens arbeidsinnsats for
å tilfredsstille adferdsbehovet for strøbading,
og for å oppfylle gjeldende forskrifter på området. Produsentene har lært av hverandre underveis, og håper andre kan få nyttige tips.
Tre ulike strøtyper
De tre produsentene har testet ut ulike typer strømateriale i sine Victorsson T10 anlegg. Thomas
Bislingen i Halden importerer løvtreflis fra Brinks
Träindustri AB, produktet som Victorsson selv
anbefaler produsenter i Sverige. Jacob Natvig på
Skolleborg i Aremark har testet Easy-way, et
varmebehandlet halm-granulat fra Norgesfôr.
Olav Klund fra Ørje benytter løvtreflis fra Fange
sag, et lokalt sagbruk. Klund har i tillegg prøvd
sagflis fra motorsag, noe som tettet anlegget.
1.
3.
Hadde han imidlertid fjernet de ”større partiklene”
tror han også dette kunne fungert, men siden strøet
han benytter nå er prisgunstig, har han ikke gjort
flere forsøk.
Utfordring
Erfaringen til Bislingen og Natvig med henholdsvis
7.500 og 8.500 høner, tilsier at når anlegget kjøres
på auto, rekker ikke påfyllingskassene på enden
av burrekkene å fylles opp hurtig nok. Dette gjorde
at de trodde strøet ”hang”, siden det ikke rant ut
i alle etasjene. De har funnet ut at en pause i selve
utkjøringen av strø til strøbadene inne hos hønene,
er et av tiltakene som skal til. En kort pause gjør
at påfyllingskassene rekker å fylles.
Klund som har 3.726 høner har halve lengden på
burrekkene, slik at hans påfyllingskasser rekker
til alle strøbadene ved kun en påfylling, hvis han
gir ut strø kun i 3 etasje først. Uttaket for denne
etasjen er i toppen av påfyllingskassen. De øvrige
to etasjene kjøres deretter og har nok strø igjen
i nedre del av påfyllingskassen.
Lært av hverandre
Til sammen har de brukt mange timer i hønehuset før de fant ut hvor utfordringene lå. Det
har vært en stor fordel å utveksle erfaringer under-
2.
4.
Strukturen på strøet. 1. Sagmøl fra Fange Sag. 2. “Svenskestrøet”. 3. Easy-way 4. Sagflis fra motorsag. Foto: KFI
Jacob Natvig viser Sverre Rædergård påfyllingen hvor
han har fulgt litt ekstra med. Foto: KFI
Fjørfe 9-10
29
Egg
Bislingen og Natvig har fjernet trakten over siste påfyllingskasse. Her tettet det tidligere. Nå renner det fint. Foto: KFI
Klund må røre i påfyllingskassen ute mens strøet kjøres inn.
Til 3.726 høner er ikke dette noen stor jobb. Foto: KFI
veis. Fra å tro det var strøet som tettet anlegget
og ikke kom ut til strøkassene, har de erfart litt
ulike forbedringspotensial i selve anlegget og
hvordan det kjøres. De ulike strøtypene har
dessuten litt ulik ”oppførsel” som gjør at de har innarbeidet litt ulik praksis.
sekunder. Kjører du lenger vil strøkassa på
enden ikke ha strø til øvre etasje i anlegget.
• Ta deretter en inspeksjonsrunde i huset, og
se litt til dyra dine, mens påfyllingskassene
på burrekkene igjen har rukket å bli fylt opp.
• Kjør deretter nye 6-7 sekunder på strøskruen
inn til strøbadene. Når alle strøbadene er fylt,
ser en at det kommer strø ut på gjødselbåndet i enden.
• Husk å sjekk at ikke påfyllingskassen ute i
eggrommet går tom, eller at det blir ”heng”
på veggene slik at strøet ikke skrues ut i påfyllingskassene underveis. Kjører du tomt i
deler av anlegget, blir det mye strøspill på
gjødselbåndet når du skal få kjørt inn til
alle strøbadene igjen.
I tillegg til pause i kjøringen, har de valgt å fjerne
trakten over siste påfyllingskasse som var et
”tettepunkt”.
Felles tips fra produsentene
– Selvsagt hadde det vært mest ønskelig å kjøre
hele anlegget på auto, men de justeringen vi har
foretatt, og valget om å kjøre litt halvautomatisk,
fungerer fint for oss, sier produsentene.
Bislingen og Natvig lar påfyllingen fra strøkassen
ute til strøkassene inne på burrekkene, gå på
auto. Selve skruen for tildeling av strø til strøbadene kjører de manuelt i to omganger. Følgende
fremgangsmåte har fungert best:
• Påfyllingskassen i eggrommet må selvsagt
ha nok strø for utkjøring til hele anlegget.
Første gang du kjører i gang ved nytt innsett, må selve anlegget fylles opp. Dette krever
at det må fylles på underveis i strøkassa ute
i eggrommet, for ikke å gå tom. I tillegg må
du gjenta flere intervall med kjøring og pause.
Bislingen må ”kare ned” eventuelt strø som
”henger” før kjøring. Klund må med sitt strø
”røre om” under hele innkjøringen. Natvig
har ikke hatt behov for dette, strøet renner
bra.
• For å sikre nok vibrasjon i strøkassene på
enden av burrekkene, til at strøet skal skli
enkelt ned, er en best sikret dette dersom en
kjørere alle tre etasjene samtidig, når du setter
i gang den manuelle kjøringen.
• Kjør strøskruen i alle 3 etasjene kun 6-7
30
Fjørfe 9-10
Strøforbruk
Produsentene har forsøkt å tildele strø to ganger
ukentlig. Ved hver utkjøring utgjør dette ca 6 gram
per høne, noe som for en konsesjonsbesetning tilsvarer 90 kilo per uke. Regner vi tildeling av strø i
56 uker vil dette utgjøre totalt ca 5.000 kilo pr innset.
Ivrige badere
Strøet kjører de ut mens strøbadet er stengt. Hos
alle tre ble det raskt stor aktivitet i strøbadet når
disse åpnes. Spesielt hos Klund ”hører” en på
hønene at de registrerer at strøet blir kjørt ut. Med
en gang strøbadet åpnes, og vi går mellom burrekkene, er det nesten i samtlige strøbad 2 - 3
høner. Når de får presset seg inn tre høner er
det trangt om saligheten. Det er stor aktivitet i
strøbadet, spesielt når det er godt med strø.
Innsatsen er verd det
– Betydelige beløp er lagt ned i automatisk tildeling av strø i anlegget, så selvsagt er ønsket å
benytte det. De føler alle at de har funnet strømateriale som kan fungere, men har innsett at
Egg
Å kjøre påfyllingen i strøkassene manuelt krever ikke
mye tid, en skal jo rundt og se til hønene allikevel. Foto: KFI
Hvis anlegget “går tomt” underveis får en mye spill av strø ut
på gjødselbåndet når anlegget skal “fylle opp” igjen. Foto: KFI
helautomatisk kjøring av anlegget ikke er en
optimal løsning foreløpig. Det kan virke som så
”lite” å ha kommet frem til hvordan vi kan kjøre
det slik vi gjør i dag, men det har krevd en del
prøving og feiling. Heldigvis har vi tre kunnet
dra nytte av erfaringsutvekslinger.
og gjør det umulig per i dag. Fraktkostnadene
blir betydelig høyere en selve strøkostnaden.
– Slik vi kjører anlegget nå, føler vi ikke at det
er til plunder og heft eller er for tidkrevende. To
manuelle kjøringer à 6-7 sekunder er ingen stor
jobb. Så lenge ikke strømaterialet henger eller
tetter skruen er de enige om at den ekstra innsatsen med manuell kjøring er til å leve med.
Tilgang på ”svenskestrøet”
Bislingen importerer selv strøet direkte fra
Sverige fra Brinks Träindustri AB. Pris ca 49,- NKR
før frakt per sekk av 22 kg. Per i dag henter han
kun inn til eget bruk, og dermed er fraktkostnadene betydelige. Bislingen opplyser at det er
mulig å hente strø til tre produsenter samtidig.
Frakten han betaler per i dag vil dermed kunne
deles på tre. Dette gjelder selvsagt Østfoldsområdet.
Produsenter på Nord-Vestlandet har forhørt seg
om muligheten for å få ”svenskestrøet” levert til
deres område. Dette blir en altfor kostbar affære
Tilgang på Easy-way
Easy-way forhandles via Norgesfôr og er foreløpig kun tilgjengelig via Vestfold. Strømaterialet
kommer i sagt via Norgesfôr sine øvrige utsalg innen kort tid. Per i dag er også her en betydelig del
av kostnadene fraktkostnader, men med tilgang
til strøet på lokale møller kan produsentene få
dette levert til en langt rimeligere frakt, eller
også hente det selv. Pris for 16 kg plaspakket sekk
er 46 kr før frakt.
Lokalt sagbruk
Tørr løvtreflis fra Fange Sag var noe Klund tilfeldigvis kom over. Nå får han tilkjørt en storsekk i ny og ne. Kostnadene for strø og frakt er betraktelig lavere enn i forhold til Natvig og Bislingen.
– De får selvsagt mer håndterbare sekkstørrelser,
og har nok en annen garanti for ”renhet” på strøet
de tar inn i hønehuset. Dette er selvsagt en
risiko man må velge å ta om man benytter et
produkt fra en lokal sag. I tillegg må Klund "røre"
i strøet for at det ikke skal henge i påfyllingskassa,
men sett i forholdt til prisen han betaler for strøet,
er nok de få minuttene verd det. n
Tips oss gjerne
Hønene er ivrige til å trekke opp i strøbadet så fort det åpnes
etter påfylling. 2-3 høner hopper opp i strøbadet. Foto: KFI
Fjørfe mottar gjerne tips fra andre som har
erfaringer de kan dele med våre lesere:
• Fått andre typer strø til å fungere.
• Erfaringer fra andre typer miljøinnredning.
• Funnet andre måter å ”mate ut på”.
• Bedre prisnivå på strø.
Fjørfe 9-10
31