- NORSK ENTOMOLOGISK FORENING EN JUBILANT I STBPESKJEEN. Av Karl Erik Zachariassen, formann i Norsk Entomologisk Forening. Norsk Entomologisk Forening har vart i virksomhet i 75 Ar. En slik begivenhet m i selvsagt markeres pa en tilbsrlig festlig mite. Men et jubileumshr inviterer ikke bare ti1 festing, men ogsh ti1 alvorlig ettertanke og kritisk selvgranskning. For meg som foreningsformann star jubileumsiret som et egnet tidspunkt for en vurdering av foreningens virksomhet i lys av de mdl statuttene tillegger foreningen og i lys av de cavrige mi1 man som norsk entomolog mitte finne det naturlig A tillegge en entomologisk forening. Jeg vil i denne lille artikkelen foreta en slik vurdering, og dessuten redegjsre for enkelte tiltak vi arbeider med for A utvide foreningsaktiviteten. Ti1 tross for at Norsk Entomologisk Forening har vart i virksomhet i 75 i r er Norges insektfauna rel'ativt dirlig kjent. Dette gjelder ikke minst ved sammenligning med situasjonen i de andre nordiske land. En slik konstatering innebarer ikke en underkjennelse av det betydelige entomologiske arbeide som gjennom hrene har vart utfsrt i virt land. Den omfattende informasjon vi tross alt sitter inne med ndr det gjelder norsk insektfauna fremstir som summen av en rekke betydelige entomologers livsverk. Men svart meget star igjen fcar det foreligger en tilnarmet kartlegging av den norske insektfauna, f.eks. slik man har oppnidd i Norden forcavrig. For oss som sitter i ledelsen i Norsk Entomologisk Forening represtnterer en slik situasjon en hanske, som vi ser det som vir oppgave i ta opp. De betydelige mangler som foreligger i kjennskapen ti1 den norske insektfaunaen er trolig fcarst og fremst et resultat av at virt land er langstrakt og tynt befolket. I Norge vil utforskingen av insektfaunaen derfor, kanskje mer enn i andre land, mitte baseres ph en omfattende innsats fra folk som fsrst og fremst har sin egen interesse og iver for saken som drivkraft, dvs. amatcar-entomologer. Fagentomologene har for en stor del en annen interesse-profil, og de vil heller ikke bli mange nok ti1 at det vil vare mulig A basere et slikt arbeide p i deres innsats. Det er med andre ord klart at det fortsatt er amaterrenes innsats som vil matte utgjerre hovedtyngden i innsatsen for utforskningen av virt lands insektfauna. Salget av popular-litteratur om insekter tyder pA at det er mange insektinteresserte i vArt land, men tallet pA mer c(avanserte)>amatrar-entomologer er allikevel lavt. For de aller fleste er interessen for insekter av kort varighet, noe som for manges vedkommende nok kan henge sammen rned mangelen p i kontakt rned et entomologisk miljer som gjrar det mulig i utvikle interessen utover farveplansje-nivAet. Landets langstrakthet og spredte bosetting har aksentuert dette problemet. For Norsk Entomologisk Forening er det en viktig oppgave i fungere som kontaktskaper for insektinteresserte, men det m i slies fast at foreningens virksomhet p i dette omradet ikke p i langt n a r er tilstrekkelig for A dekke behovet, sarlig ikke blant de yngste og hos folk utenom Oslo-omridet. Foreningens aktivitet har i det store og hele vzrt lagt ti1 Oslo rned omland, og medlemmene rundt i landet har i praksis vart avskiret fra A delta. For A gjerre disse problemene mindre, ble Norsk entomologisk Forening omstrukturert p i Arsmratet i 1978, idet det da ble ipnet formell adgang ti1 A opprette lokale grupper av foreningen overalt hvor det mAtte vzre grunnlag for det. Slike lokale grupper er nA formelt opprettet eller under opprettelse p i Jzren, i Trondheim og i Tromser. I Bergen har det lenge v z r t en entomologisk klubb, uten formell tilknytning ti1 Norsk Entomologisk Forening, men som arbeider i trid rned foreningens intensjoner rned slike grupper. Ved i desentralisere aktiviteten pA denne mAten, vil langt flere enn hittil bli tilbudt et lokalt entomologisk miljra. Gruppene er tenkt i skulle tilby interesserte b1.a. foredrag om entomologiske emner, hjelp rned litteratur og mikroskop ti1 bestemmelse av materiale, arrangement av ekskursjoner, anskaffelse av utstyr osv. Oppbyggingen av denne lokale aktiviteten vil gjrare at den vesentligste delen av foreningens utadvendte virksomhet etterhvert vil foregA i regi av de lokale gruppene. En slik omstrukturering byr ogsA pA rakonomiske fordeler, idet lokale grupper vil kunne srake lokale myndigheter om stratte ti1 sin virksomhet. Gruppene vil selvsagt ogsi motta stertte fra foreningen, men de stAr helt fritt ti1 A legge opp sin aktivitetsprofil. Vi venter at denne omleggingen vil trekke langt flere enn hittil rned i entomologisk virksomhet, rned en raket innsats for entomologisk kartlegging av Norge som ett av resultatene, og en mulighet for A utvikle en mer differensiert systematisk ekspertise som et annet. I trid rned dette er det viktig at det ogsA foreligger muligheter for A kunne publisere vitenskapelige arbeider av den type som kan komme ut av gruppens virksomhet. Vi venter at Norsk Entomologisk Tidsskrift i sin nye form vil fungere sorn et fullverdig publiseringstilbud for dette stoffet, som i likhet med tidsskriftet forst og fremst vil ha et faunistisk tilsnitt. Dessuten er det viktig a viderefore, og helst utvide, ctInsektnytt>>, som kanskje er det viktigste kontaktforum for vare amator-entomologer. Norsk Entomologisk Forening skal ikke fungere som en forening bare for amatorene, men ogsA for landets fagentomologer. I motsetning ti1 amatorene, som vesentlig er samlere i en eller annen form, er fagentomologene en meget uensartet gruppe. Fagentomologene arbeider innefor en rekke forskjellige felter, f.eks. systematikk, okologi, etologi, og fysiologi. Noen er kanskje ikke primaert interessert i insekter, men har ((snublet>>borti dem som egnede forsoksdyr, eller som organismer av okonomisk betydning. En sB sammensatt gruppe vil matte dekke sitt faglige kontaktbehov forst og fremst gjennom andre fora, som ofte vil vaere basert pa andre fellesnevnere enn entomologien. En forening basert pa entomologi som fellesnevner vil neppe noensinne komme i forste rekke som kontaktforum for fagentomologer. Ikke desto mindre har v%rforening en rekke oppgaver ii ivareta ogsh overfor fagentomologene. Foreningen har i en Brrekke utgitt Norsk Entomologisk Tidsskrift, som har vaert et viktig publiseringsforum for norske entomologer. Tidsskriftet har i en tid statt i fare for A matte innstille, idet NAVF, som har stitt for det vesentlige av finansieringen, onsker % prioritere storre og mer gjennomslagskraftige internasjonale tidsskrifter. Det har imidlertid lyktes A vinne forstaelse innen NAVF for at ogsa nasjonale tidsskrifter har sin berettigelse, idet ikke alle publiseringsbehov er dekket gjennom det internasjonale publiseringstilbudet. Norsk Entomologisk Forening vil dermed ogsa i fremtiden, og fortsatt med finansiell stotte fra NAVF, kunne tilby landet fagentomologer et tidsskrift som dekker det av deres publiseringsbehov som ikke er dekket gjennom internasjonale tidsskrifter. En annen aktivitet i foreningsregi som i det vesentligste har fungert som et tilbud ti1 fagentomologene er de entomologiske vintermotene, som er blitt arrangert hvert annet %r. P i disse motene er entomologer fra hele landet kommet sarnmen, og mstene later til A vaere svart populaere. Disse arrangementene vil derfor bli viderefort i fremtiden. Et annet tiltak som b0r kunne bli av stor betydning for landets fagentomologer er opprettelsen av en sikalt entomologisk databank. Bakgrunnen for dette tiltaket er at det ofte, og kanskje sarlig blant fagentomologer, kan oppsti behov for eksperthjelp ti1 systematisk bestemmelse av materiale man selv ikke kjenner sarlig godt. Videre kan det blant biologer som arbeider med spesielle gruppers utbredelse og biologi ofte oppsti behov for en komplett oversikt over alt tilgjengelig materiale innenfor vedkommende grupper. Private sdmlere sitter ofte inne rned et betydelig materiale og en betydelig systematisk ekspertise, som i prinsippet bor vare tilgjengelig for alle sorn arbeider med problemer der deres materiale og ekspertise kan vare av betydning. Med opprettelsen av en entomologisk databank onsker vi B f i en sentral oversikt over hvem innen landet sorn sitter inne med materiale eller ekspertise innen de forskjellige insektgrupper. Ved i henvende seg ti1 databanken, vil trengende entomologer raskt kunne f i full oversikt over innenlandsk materiale og ekspertise. Et hovedproblem ved i gjerre en slik databank funksjonell er mangelen p i innenlandsk ekspertise nir det gjelder viktige insektordener. Rimeligvis er populare samlergrupper sorn Lepidoptera og Coleoptera relativt godt dekket, men allerede innenfor de viktige ordnene Diptera, Hemiptera og Hymenoptera har vi betydelige huller i virt ekspertisetilbud. Det m i vare en oppgave for Norsk Entomologisk Forening A oppmuntre insektinteresserte ti1 A spesialisere seg p i nye, hittil lite dekkede insektgrupper. Et virkemiddel ti1 i stimulere denne aktiviteten er opprettelsen av arbeidsgrupper rundt de forskjellige systematiske gruppene. For Coleoptera er det allerede dannet en slik arbeidsgruppe, kalt Coleopterologisk Arbeidsgruppe eller COLARB. Det er onskelig at folk som samarbeider med andre systematiske grupper ogs&etterhvert kan sl&seg sammen og danne LEPARB, HYMARB, DIPARB og HEMARB osv. Ved siden av i styrke den tilgjengelige ekspertisen innen de respektive insektvrdener, vil etableringen av slike arbeidsgrupper kunne vare en stimulans for utforskningen av utbredelse og biologi hos de respektive insektordener i Norge. Det sier seg selv at amatrar-entomologer vil matte spille en sentral rolle i arbeidet i disse gruppene. Dermed er ringen sluttet. Fagentomologer og amatorer stir i et gjensidig avhengighetsforhold ti1 hverandre, og mo- derne entomologi kan hoste mange fordeler av et positivt samvirke mellom entomologer av begge kategorier. Norsk Entomologisk Forening er en naturlig formidler av kontakt i dette samvirket. Norske fagentomologer har gjennom irene lagt for dagen stor velvilje og hjelpsomhet overfor amatcarene. Det er B hipe at fagentomologene ogsti i fremtiden vil delta i et positivt samarbeide for i fremme amatrarentomologien, og at de vil vzere imotekommende om de blir spurt om ta et tak etterhvert sorn arbeidet. p i dette felt kommer inn i mer bevisste og organiserte former. Vi venter at den pigiende omstrukturering og oppbygging av foreningen vil fore ti1 en sterk okning i foreningens totale aktivitet. Den viktigste rollen for de sentrale organer i foreningen vil i denne situasjonen bli ti virke sorn en sentral 'koordinator, kontaktformidler og initiativtager for de forskjellige organiserte aktiviteter. Vi mB vaere innstilt pti i foreta flere endringer i foreningens organisasjonsform for i fremme denne virksomheten. Det bar vaere grunnlag for en betydelig okning i Norsk Entomologisk Forenings medlemstall, sorn n i har passert 200. Vi kan neppe regne med n i opp p i samme nivi sorn Norsk Ornitologisk Forening og Norsk Zoologisk Forening, sorn har medlemstall p i flere tusen, men det er utvilsomt mulig i flerdoble medlemstallet. Det synes idag sorn om denne veksten naermest kan skje av seg selv, forutsatt at foreningen gjennom en forsiktig PR-virksomhet gjor omverdenen oppmerksom pB dens eksistens og dessuten bygger ut et fullverdig aktivitetstilbud for dem som etterhvert trekkes med. Vi sorn sitter i foreningsledelsen mrater interesse og entusiasme p i alle ledd innen foreningen, og det hersker optimisme med hensyn ti1 foreningens fremtidige virksomhet. Det er grotid for Norsk Entomologisk Forening. ARSMBTE I NORSK ENTOMOLOGISK FORENING, LORDAG 13. FEBRUAR 1960 PA ZOOLOGISK MUSEUM, OSLO Fra venstre: Ttygve Rygg, Lauritz Snmme, Alf Bakke, Astrid Lnken, Per F. Waaler og Leif R. Natvig (med ryggen ti/). Fra venstre rundt bordet: Lauritz Snmme, Alf Bakke, Astrid Lnken, Per F. Waaler, Leif R. Natvig, OIav Kvalheim (stbende), Birger Herstad og Helene Tambs-Lyche. v r r w r r r mnar ooraer: JOT. Pjelddalen, T.G.Schayen (skjult),Magne Opheim, Tore R. Nielsen, Lauritz S ~ m m e(ved bordenden), Alf Bakke, Astrid Lnken, Per F. Waaler (skjult), Leif R. Natvig, OIav Kvalheim, Helene Tambs-Lyche (skjult),Audun Gussgard og TorgeirEdland. A r u - Norsk Entomologisk Forening 1966 1978. Foreningens irsmeldinger ble i irene 1930 - 1965 gjengitt i Norsk Entomologisk Tidsskrift. Gjennom disse irsmeldingene f i r man oversikt over Norsk Entomologisk Forenings virksomhet og de forskjellige arrangementer av merter, ekskursjoner og kongresser. Alle referater fra foreningens virksomhet er f.0.m. 1966 utgitt p i stensiler sendt foreningens medlemmer. For i hindre at dette materialet gir helt tapt, gjengis her hovedtrekkene i det som har skjedd i foreningens regi siden 1966. 1966 28.2. 6.5. 12.6. 21.9. 26.10. 9.12. ~rsmerte,Fellesbygget, As. Gunnar Bergstrerm, Gerteborg og Jan Lerfquist, Lund: Fermoner. Tilstede: 22. Det ble vedtatt p i irsmertet A serke kontakt med Universitetsforlaget for eventuell overferring av Norsk Entomologisk Tidsskrift. Medlemsmerte, Zoologisk museum, Oslo. Christian Stenseth: Bladlusbiologi. Tilstede: 13. Ekskursjon ti1 Merlen i Oslofjorden. Medlemsmerte, Zoologisk museum, Oslo. Sommerens fangst. Tilstede: 17. Ekstraordinzr generalforsamling, Zoologisk institutt, Blindern. Det ble vedtatt med 12 mot 2 stemmer i ferre Norsk Entomologisk Tidsskrift over ti1 Universitetsforlaget. Julemerte, Zoologisk institutt, Blindern. Leif R. Natvig kiserte fra sin reise ti1 <<Detfjerne 0sten)). Tilstede: 20. Junioravdelingen var i 1966 i virksomhet p i Ruselskka skole, Oslo, under ledelse av overlzrer Olav Kvalheim, 10 deltok p i mertene. 1967. 27.2. 26.4. 10.6. 11.6. ~rsmerte,Fellesbygget, AS. Alf Bakke: Om kjsnnsforholdene hos barkbillen Ips acuminatus. Tilstede: 21. Arsmstet stilte seg positivt ti1 tanken om et nytt felles, nordisk entomologisk tidsskrift (brev fra C.H. Lindroth). Medlemsmerte, Zoologisk museum, Oslo. Per Knudsen: Husbukk, utbredelse og hyppighet i Norge. Tilstede: 16. Ekskursjon ti1 Serndre Sandsy, Hvaler. 10 deltakere. 27.9. 8.11. 8.12. Medlemsmrate, Zoologisk museum, Oslo. Sommerens fangst. Fra Nordisk Entomolgmrate i Lund. Tilstede: 14. Medlemsmrate, Zoologisk institutt, Blindern. Hans Kauri: Faunistikk'ens betydning og publisering av faunistiske data. Lauritz Sramme: Publisering av faunistiske data i Norsk Entomologisk Tidsskrift. Tilstede: 24. Julemrate, Zoologisk institutt, Blindern. Reidar Mehl: Loppenes stilling i Norge i dag. Lauritz Sramme: Merkverdige beretninger fra gamle tider om skadeinsekter og deres bekjempelse. Tilstede: 17. Junioravdelingen, Ruselrakka skole, Oslo, ledet av overlzrer Olav Kvalheim, I 1967 var det mratedager fast en gang hver mined. 28.2. 28.3. 9.6. 3.10. 20.11. 13.12. ~rsmcate,Fellesbygget, AS. Albert Lillehammer: Faunaregistreringer og museenes oppgaver i frembringelsen av faunistiske data. Tilstede: 26. Medlemsmrate, Zoologisk museum, Oslo. Carl H. Lindroth, Lund: Klimat och biota vid kanten av en innlandsis, Skaftafell p i Island. Tilstede: 27. Ekskursjon ti1 astmarka, Oslo. 8 deltakere. Medlemsmrate, Zoologisk museum, Oslo. Sommerens fangst. Tilstede: 20. Medlemsmrate, Zoologisk museum, Oslo. Referat fra den internasjonale entomologkongressen i Moskva 1968. Hovedinnlegg: Jac. Fjelddalen: Insektpatogener. Astrid Lraken: En snartur ti1 Irkutsk i Sibir. Lauritz Sramme: Insekthormoner. Tilstede: 22. Julemrate, Zoologisk institutt, Blindern. Reidar Mehl: En oversikt over Norges loppefauna, utbredelse og vertsspesifitet. Tilstede: 17. Junioravdelingen 1968: 9 mrater p i Ruselakka skole, Oslo, ledet av overlarer Olav Kvalheim. Medlemmene har hele tiden fitt line nradvendig samlerutstyr etc. fra den godt utstyrte biologisalen p i skolen. Norske dyrenavn. B. Insekter og edderkoppdyr. Utgitt som hefte nr. 4, Fauna 21, 1968. 7.3. 18.4. 16.10. Arsmerte, Fellesbygget, As. Edgar M. Raffensperger, Cornell University: The soil. A frontier for entomological research. Tilstede: 20. Medlemsmerte, Zoologisk museum, Oslo. Tore Nielsen: 0kologiske underserkelser hos Syrphidae. Tilstede: 17. Medlemsmerte, Zoologisk museum, Teryen. Hans Kauri: Om quick-trap metoden anvendt p i Hardangervidda. Sommerens fangst. Tilstede: 26. Per F. Waaler representerte foreningen og overbrakte en gave pa 50 irs jubileet ti1 Entomologiska Fdreningen i Helsingfors 25.10. 14.11. 19.12. Medlemsmerte, Zoologisk museum, Oslo. Gudmund Taksdal: Om teger. Torgeir Edland: Metodikk for klekking av sommerfugler m.m. Tilstede: 18. Julemerte, Zoologisk museum, Oslo. Per F. Waaler: Inntrykk fra 50 k s jubileet ti1 Entomologiska Fdreningen i Helsingfors. Arne Fjellberg: Entomologiske underserkelser pa Hardangervidda. Andreas Strand: Om partenogenese hos billeslekten Amischa. Tilstede: 10. Junioravdelingen. Overlaxer Olav Kvalheim matte dessverre ta permisjon fra Ruselerkka skole pa grunn av sykdom. Ingen har tatt initiativ ti1 i overta junioravdelingen etter Kvalheim, s i virksomheten har ligget nede siden desember 1968. 6.3. 5.5. 1.10 18.11. 8.12. Arsmerte, Fellesbygget, As. Tore Nielsen: Observasjoner av Syrphidae-faunaen i serr-norske fjell. Tilstede: 19. Medlemsmerte, Zoologisk museum, Oslo. Jan E. Raastad: En oversikt over klassifikasjonen innen familien knott (Diptera, Simulidae). Medlemsmerte, Zoologisk museum, Oslo. Sommerens fangst. Tilstede: 11. Medlemsmerte, Zoologisk institutt, Blindern. Per F. Waaler: Kjennskapen ti1 norsk edderkoppfauna 1970. Tilstede: 13. Julemerte, Zoologisk institutt, Blindern. Sigmund Tvermyr: Biologisk bekjempelse av skadeinsekter. Fra et studieopphold i USA og Canada. Tilstede: 17. 1971. 12.3. 6.6. 28.9. 9.11. 14.12. 1972. 15.2. 14.3. 20.9. 25.10. 30.1 1. 1973. 19.2.21.2. ksmste, Fellesbygget, As. 0ystein AustarB: Insektproblemer i bartreplantasjer i @st-Afrika. Ekskursjon ti1 Seterstea, Ser-Odal. Medlemsmete, Zoologisk institutt, Blindern. Sommerens fangst. Tilstede: 11. Medlemsmete, Zoologisk institutt, Blindern. Trond Hofsvang: Biologien ti1 en tipulidae-art i hsgfjellet. Tilstede: 8. Julemste, Zoologisk institutt, Blindern. Erik Christiansen: Om gransnutebillens skologi. Tilstede: 19. Medlemsmete, Zoologisk institutt, Blindern. Hanna Mustaparta: Kjemoresepsjon hos insekter. Tilstede: 10. ksmste, Fellesbygget, As. Bjarne Meidell: Litt om norske myriapoder og deres utbredelse. Tilstede: 12. Medlemsmete, Zoologisk institutt, Blindern. Eline B. HBgvar: Besrak ved entomologiske institusjoner i Europa. Sommerens fangst. Tilstede: 12. Medlemsmte, Zoologisk institutt, Blindern. Sigmund HAgvar: Vinteraktive evertebrater.Tilstede: 9. Julemnrte, Norsk institutt for Skogforskning, h. Per Knudsen: Som entomolog og trubadur i Afrika. Tilstede: 16. Det 1. norske entornologmete, Sole Turisthotell, Noresund, 31 deltakere. Felgende foredrag ble fremfert: Christian Stenseth: Problemer i forbindelse med biologisk bekjempelse i veksthus. Ragnhild Sundby: Bruk av snylteveps i veksthus. Jac. Fjelddalen: Utviklingstendensen i insektbekjempelsen. Hans Petter Leinaas: Proturer. Olav Serum: Teger pa paere. R.A. Ring: Intertidal insects. Gudmund Taksdal: Entomologien i utviklingsland. Arne Semb-Johansson: hormone^ hos insektene. Torgeir Edland: Feromoner hos Lepidoptera. Alf Bakke: Barkbillenes feromoner. Henrik Pettersen: Populasjonsregulerende faktorer hos granbarkbillen. Kaare Aagaard: Interseksualitet hos Tanypodiner (Chironomidae) som ferlge av nematodeparasitisme. Albert Lillehammer: Dkologiens betydning for systematikken. R.A. Ring: Diapuse in insects with particular reference to blow flies. Helene Tambs-Lyche: Forkortet Qrscyklus hos bladlus i hergfjellet . John 0. Solem: Ferskvannsinsekters sommer- o'g vinteraktivitet. Arsmprte. Medlemsmerte, Zoologisk institutt, Blindern. Alf Bakke: Fra den nordiske entomologkongressen i k h u s . Sornrnerens fangst. Tilstede: 12. 28.2. Arsmerte, Norsk institutt for skogforskning, As. Astrid Lerken: Geografisk fargevariabilitet hos humler belyst ved skandinaviske eksempler. Rutenett for faunakarter i Norden. Lauritz Sermme: Det fellesnordiske tidsskrift Ent. Scand's fremtid. Tilstede: 20. Juni/juli august Prosjekt <<Myr>> 1974 i Eidskog. 10 medlemmer deltok i innsarnlingsarbeidet. 16.10. Medlemsmerte, Fellesbygget, As. Alf Bakke: Planer for neste nordiske entomologmprte i Norge. Orientering om NEF's myrprosjekt i Eidskog. Tilstede: 15. 9.11. Arbeidsm~rte,Fellesbygget, As. Grovsortering av insektmateriale fra Eidskog. 5.12. Julemerte, Zoologisk museum, Oslo. Sigmund HAgvar: Om IBP's evertebratunderserkelser pa Finse. 1975. 6.3.8.3. Det 2. norske entomologmprte, Sanner pensjonat, Gran. 36 deltakere. Ferlgende foredrag ble fremfprrt: Rapporter fra forskningsinstitusjone~eom prosjekter og programmer. 16.9. Reidar Mehl: Problemer innen medisinsk entomologi i Norge. Arne Fjellberg: Noen problemer og metoder i systematiskkaksonomisk collembol forskning. Lauritz Sermme: Kuldetoleranse hos collemboler og oribatider i hergfjellet. Alf Bakke: Forandringer i faunaen i virt irhundre. Sigmund Higvar: Trenger vi fredningstiltak for i Verne norsk insektfauna. Gunnar Abrahamsen: Hvordan kan vi bruke zoologisk inventering ti1 registrering av miljerpivirkning. Kaare Aagaard: Arbeidet med registrering av norske dagsommerfugler. John 0. Solem: Lokomotorisk periodisitet hos Ephemeroptera og Trichoptera. John E. Brittain: Insektenes klekkingsmernster i en subalpin innsjer. Albert Lillehammer: Insektenes betydning for naringsgangen i vassdrag . Svein Jakob Saltveit: Livscyklus og ernaering hos 3 steinfluearter. Reidar Borgstrerm: Insekter og surt vann. Arne Nielsen: Insektfaunaen p i plantet gran i Nordland og Troms. 0yvind Ringsgird: Livscyklus/overvintring hos barkbillen Ips duplicatus. Eline B. Higvar: Laboratorieunderserkelser over utvikling og egglegging hos to arter snylteveps p i bladlus. Ruedi Baeschlin: Studier av faunaen i erstlandske frukthager. Per Bakken: Mulig betydning av edderkopper i integrert bekjempelse av skadeinsekter. Dagfinn Refseth: Habitatprekranse hos carabider i Sjodalen. Hans Petter Leinaas: Populasjons-studier av collemboler i barskog og p i hogstflate. Lauritz Ssmme: I hvilken retning bsr norsk entomologi g i i fremtiden? Det nordiske entomologmstet i 1977. Valg av mertested og forberedende komiteer. ~rsmerte. Medlemsmste, Zoologisk museum, Oslo. Jan Kielland: PA sommerfuglsafari i Afrika. Tilstede: 20. Memdlemsmste, Zoologisk museum, Oslo. Alf Bakke: Kjemisk kommunikasjon hos granbarkbillen. Trond Hofsvang: Konkurranse mellom to arter av snylteveps som parasitterer bladlus. Tilstede: 6. Julemste, Zoologisk institutt, Blindern. Arne Semb-Johansson: International Centre of Insect Physiology and Ecology (ICIPE) i Nairobi, Kenya. Tilstede: 14. Arsmste, Fellesbygget, As. John E. Brittain: Insektenes rolle i et hsgfjellsvatn. Tilstede: 12. Medlemsmste, Zoologisk museum, Oslo. Lauritz Ssmme: Collembola i de ssterriske alper. Sommerens fangst. Tilstede: 13. Medlemsmste, Zoologisk museum, Oslo. Reidar Mehl: Om stikkemygg og sykdomsoverfsring i Norge. Tilstede: 7. Julemste, zoologisk institutt, Blindern. Arne Fjellberg: Noen inntrykk fra Alaska 1976. Mest om collemboler. Tilstede: 20. &smote, Norsk institutt for skogforskning, As. Jan 0kland: Metoder i biogeografisk forskning. Tilstede: 16. Medlemsmste, Zoologisk institutt, Blindern. Lauritz Samme: Den norske Antarktisekspedisjonen 1976-77. Tilstede: 16. Det XVII. Nordiske Entomologmste, Bergen. Utfarlig referat fra mstet finnes i Norw. J. Ent. 25, 1978, s. 65-117. Medlemsmste, Zoologisk institutt, Blindern. Arne Lsvlie, Lauritz Ssmme, Sigmund Higvar og Karl Erik Zachariassen: Norwegian Journal of Entomology's fremtid. Tilstede: 20. Apent mate, Zoologisk institutt, Blindern. Per Hafslund: Entomologisk billedkavalkade. Tilstede: ca. 60. Julemste, Zoologisk institutt, blindern. Tore R. Nielsen: Blomsterfluer. Tilstede: 18. 1978. 1.3.3.3. Det 3. norske entomologmste, Bergstaden Turisthotell, Rsros. 30 deltakere. Fslgende foredrag ble fremferrt: John 0. Solem: Entomologien i Trerndelag. Dagfinn Refseth: Trandelagsgruppa i NEF. 20.4. 22.5. 17.10. 28.11. Torstein Kvarnme: Coleopterologisk arbeidsgruppe (COLARB). Gudmund Taksdal: Skadedyr pii planter og r- og k-seleksjon. Arne Nielsen: Barkinsekters spredningsevne. Erling Sendstad: Bruk av collembolsamfunn i nrkologisk forskning . ' Dagfinn Refseth: Bruk av insekter i biologisk kartlegging. Johan Andersen: Vatnhusholdning og temperaturpreferanse hos slekten Bembidion (Col., Carabidae). Sigmund Higvar: Virkning av kunstig sur nedbcar og kalking p i jordbunnsfaunaen i barskog. Lauritz Snrmme: Overvintringsbiologihos bladbillen Melasoma collaris. Karl Erik Zachariassen: Komparativt studium av kuldetoleranse hos biller. Unn Gehrken: Betydningen av polyoler og sukkeralkoholer for kuldetoleransen hos Ips acuminatus. Alf Bakke: Barkbille-feromoner. Torgeir Edland: Feromonstudier av sommerfugler. Reidar Mehl: Undersnrkelser over vektorer og arthropodeoverfnrrte mikroorganismer hos pattedyr, fugl og mennesker i Norge. Diskusjon vedrnrrende foreningens tidsskrift. Arsmnrte. Trnrndelagsgruppa (lokal gruppe av NEF) ble formelt konstituert. Leder Dagfinn Refseth. Medlemsmcate, Zoologisk institutt, Blindern. Christian Stenseth: Om anvendt biologisk bekjempelse i norske veksthus. Tilstede: 10. Medlemsmcate, Zoologisk museum, Oslo. Torstein Kvamme: Om norske maur. Sommerens fangst. Tilstede: 21. Julemcate, Zoologisk instituft, Blindern. Lauritz Scamme, Per F. Waaler og Karl Erik Zachariassen: Den norske Mount Kenya ekspedisjonen 1978. Tilstede: 25. (Referat: Trond Hofsvang) C r OSLO. TRONDHEIM: Postboks 123 Kaldbakken Os!o 9 Tlf (02) 25 08 52 Postboks 3915 7001 Trondhe~rn Tlf (075) 20 685 r - - Import av plantevernmldler slden 1932 - - ' - Gratulerer med BAYER Bayer Kjerni A.s De nordiske entomologmeter Det nordiske samarbeidet innen entomologien er av gammel dato. De viktigste arrangementene har vzrt de nordiske entomologmertene som har vaert avholdt i Danmark, Finland, Norge og Sverige etter tur, vanligvis hvert 3. ar.' Nordisk entomologmerte nr. I. 11. 111. IV. v. VI. VII. VIII. IX. X. XI. XII. XIII. XIV. xv. XVI. XVII. .. ... . . XVIII. Antall deltakere totalt Stockholm 29.-30. juni 1923 Kerbenhavn 12.-15. august 1926 Helsinki 5. -7. august 1930 Oslo 2.-5. juli 1933 Lund 3.-6. august 1936 Kerbenhavn 1.-3. august 1939 Helsinki 5.-7. august 1947 Kerbenhavn 2.-4. august 1950 Oslo 7.-9. juli 1953 Stockholm 13.-15. juni 1957 Helsinki 5.-7. august 1959 Kerbenhavn 6.-9. august 1962 Oslo 10.-12. august 1965 Lund 1.-3. august 1967 Helsinki 27.-29. juli 1970 ~ r h u 7.-9. s august 1973 Bergen 2.-4. august 1977 Stockholm 7.-9. august 1979 - Antall norske deltakere TlDCNO T C O N frodad 7. lull lQ33 I,,Vi lever ilrlre i mcuneslienes tids!a1der men i inselr t ene~!~ i .Kulturen begunstiger I skade-insektenes : utbredelse. - I Vi mH ffi en lov som pfibyr hugning og barkning av skogens ter-trer. - I a h Ppningstale pA entomologenes mete nevnte bergmester Mllnster at vldenskapen om insektene kan redde verdler W mlllloner. og 1 et senere foredrag pApekte svensken, professor RllgArdh hvordan dette gjelder vAre rkogrlkdommer. Professor RKgardh er nemllg skogentomolog - men ham Interesse innskrenker d g lkke bare tll akogens hsekter, han har som neppe llogen annen I Norden et intlmt kjennckap ogaA U1 andre verdensdelero 1-. Hkter og lranpen mot dam. At den prakUrke entomologl OgaA hog OW har store opgaver behlver vl bare a gA tll skogen for & se. I MdIem-Europa, hvor man bar tyddet store arealer lor nyplantnlng. fAr m m utstrakte arealer med ensartet bestand og for en vesentlig del av samme aldersklasse. Parwltene behmer altsA ikke seke langt for L legge sln0 egg og firen for angrep eker. Nu ligger vl heldigvia i skogslnsektenw nordgrense, og bestanden er vekslende og faren derfor mlndre. Men .Lades skogen, benytter Inaektene slg av dette. I de adelagte h r lormerer de s g utrollg og kan sL gA ti1 mweangrep. Og da angripea ogaA de friake t r ~ r . Myndlghetene beatemmer lo hvor meget man kan hugge, men vl savner en paragrat #om tvlnger en mann tll A hugge og barke o(r ban har mange torre og amlttefarllge tnn I sin skog. Og dette ma komme, nu Jet gar op for en hhvke verdiw aom dlem truw med .QeI€ggslre. Er insektstudiet for lite p i . a ktet? Det kan v e r i av den storste okonomiske betydning. 7 Nordens entomologer samlet i Oslo. - Det b j d e nordiske a-0mete Wnedes igllr i Universitetetl auditorium 16. I b e t deltar amluing 40 anr Nordcna mest f r e m h dende Insektkjmere. PMallead. nok omfatter disse ikke bare P O desjonelle zoologer, men og.4 b ger og tannlleger, ja endog f d s k . JaC ormamop1 I Norsk entormol%gisk borening, Ths. Miinster e r Oprianelig d Iangt vekk t h etudiet av de levende organism3 som vel mulig. Milnster e r p av utdannelse og vinke Qwrgrmnm, men hm i siit otium utfoldet en &eundringsverdig e n e r a f studiet av de d n d a aV h e uynllge medskapninger. Det 4. Nordiske Entomologmste, Oslo 2.-5. juli 1933. mestei ~ k c s or n ~MIWIUII~I& I k s n den D I Y ~ r* ~ interease 1 man hehiemrme yiste in.sektstudiat ~ e er t likesn~l~ det zoologlake arbeid hos oss har en viss tibbielighet ti1 B g& i vannet, kaste'dg over kystens o g sj-s fauna noget w m vel heneer aammen uned v4r 1 lange kyst. man ekal ikke gl&e-at inaektstudiet N d e s lntercssant og direkte kan ifam tlI resultah dm & ~ ~ t a*kaow mlske lbetydnlng. v i kan med etoltbet peke pA det sam allerede u nAdd, og vil rolig fortsette v M arbeid. Derefter boldt ordtessor Trlg&rdh, aom jo e r Gent over hele Skandinavia for sin evne ti1 B popularisere et uneget n i men dmne gang alt m e t en popl a r t f o d a g , om ,,en ny skogst a k w o d d ' . entomologit Det var en redegjerelse ifor bvordan de veldige m a g d e r tner arm stomen de to siste &r har Wket i Sverige Mev yngelplasser for granens og d7nuens parasiter. PI grunnlag a v disse undermkelser kunde man iforutsi hvordan skogen det Br vilde bli angmpet. I denne fonbindelse Cremhevet prodeasoreu betydningen av B rydde op i skogen og h a r t e ogs& lhvordan man la u t feller, f a n g s t k r tor inaektene og den store nasjonalekonomlske betydning av en &ekttv b kjempelr I - I st en I laflenool~en 4. iuli 1933 IEntomologer f ra fire land I i OS~O. D C ~4. nordlske entomologmlte holdes I disse dager 1 Oslo. I lopet a r lprdag og s0ndag kom en rekke deltagere fra Sverige. Danmark 06 nnland og Mndag aften var de utenhndske og norske deltagere sumlet ti en Uten festllghet p i hognerseteren. IgLr fant den heitldelige APn h g sted pa Universitetet ved formannen I Norsk entomologlsk Forenlng bergmester Ths. M il n s t e I. Det vrimler av inaektforrkera i byen. Du kan flnns dem svermende rundt Universitetets trapper og auditorier 1 dag og 1 morgen. 1 ToftehoLmen usikker for vlngede v e w e r med .inn hover o r kvikk.blvlunper. I gar l o m d d s g var in~cktsamlerne,eller rom det hoyttdellg heter: Det nlendo nord~ske entomolog-mWe. iamrnen 1 Universitetetr stsvete festsl. Metct arrangeres aelvfglgdig av Norsk Entomologrrk Forening, og teller over hundre deltakcre fra fire nordlske land. Blant dem I:nnes forlatterm Aksel Sandemore OK frue og ellers en del mennesker som en i almlnnebgh'et ikke tenker p2 som Insektforskere. Av virkeuge statransatte entomologcr har vi 30 bare en eneste en i Norge d i e avah e r e vet a t han heter S c h e y en, for ha* intervluer hver gang det er ett eller annet. mrd insrkter. Pa dette .2pnlngsm0tet snakket professor V. But o v i t s e h Ira Stockholm om skadelnsekter pa Skogen og kampen mot dem. Saken er a t insektangrep pa trekapitalen hvert eneste BF korter bare "Art land millloner av kroner. I Svertge har man for lengst innsett dette, og har g l t t trl rarjoneU kemp mot Norge det enesfe rtordiske lnnd som ikke driver skogsentomologisk forskning - - {\ Noen a" dellagerne i den nordiske sniornologko7~leronse i Oslo. overst professor Carl H. L8ndratlL. Sucrlpr, under Iraln dr. tned. Eero Lofzklala. Ffnnland, omanncmls AInc Scmb Johonsson, lormann i Narsk Intomologisk Forcntng. og nedrrst $fatscntomolog T. H. Seheym. . We a" lorplntnnslipurens vrd cntamologmotst i Oslo. Fro uenrlir: Pmlcssor Carl Ltndmth. Sverige, som er molets presxdant omonuetlstr Anlc Semb Johansson $oat sfdr lor arrsnge7nmtet i v mbtrt, og pro- I lessor Vtctor Bntov~l~ch, Svertge, son, holdt houedloredragct tirsdav. - er det a" dc nordlske land som k k e driver organlsert sk0g~entom01og1sk torsknln& sa professor Vlcfor Butov l w h f m Expelimentfsltel vtd Statem Skwfomknm~~11IStllutt Sverlge, pA Apningsmotet lor de nordbke cntomolozer tlrsdag Por NOIge betyr dettc hvert &r odelsgt skog td en verdl nv flere millioncr kroner, ramtldig som de skadcInsektene som f a r .rtvkle aeg I NeIge. flyttcr ti1 Pinnlsnd og Sverlge hvor de ogsA forarraker merkbar dPde. SUUentomolog Schsyen har rkugnok gJort et rtort arbel- Det 9. Nordiske Entomologmste, Oslo 7.-9. ju]i 1953. BERGENS TlDENDE ONSDAG 3. AUGUST 19?7 hlilj@vernog skadedyr pii programmet: Nordiske inselctf orslcere dr~fterintenst i Bergen Universitetet i Bergen og dets forgjenger Bergens Museum har lange tradisioner innen zoologisk forskning, og saerlig innen entomologien er det gjort store fremskritt i de senere &r,sa rektor ArneJohan Henrichsen da han ved Apningen i gar brakte Universitetets hilsen ti det 17. Nordiske Entornologmete. Metet her samlet 120 deltakere fra de nordiske land ti1 tre dager med lntenst fagfig samvcer I Bergen ikke mindre e m 58 foredrag atAr PA det tettpakkede meteprogrammet. Som et eksempel PA det faglige eUer milje som entomologene sagt med enklere sprAk, Insektmeter I Bergen. forskerne nevnte rektor Henrichsen at Zoologisk Museums insektsamling er vokst fra ca. 25.000 i 1925 ti1 mellorn en kvart million og en halv million i dag. Pmfessor emeritus - - - Feml n. leder av bovedkomlteen for entomologmntet, sunmen med rektor ArneJolun Xenrlchsen ved Univeultetet I B e w n pL Apningsmetet I glr. Hans Kaurl her mye av w e n for det som er utrettet i de siste €sene. so rektor. Entomologene, som i sine rekker har faglolk og interesserte amaterer side om side, ble hilst velkommen ti1 Bergen av femekonsema- tor ved Zoologisk Museum M d Lsken som er leder for hovedkomiteen for metet. Bak m e mentet dtAr Norsk Entomdogisk Forening. Entomologisk Klubb 1 Bergen og Zoologisk Museum. Det er ferste gang et nordisk entomologmete legges ti1 Bergen, men flere dike meter er tidligere holdt i Oslo. P& Apningsmetet ble det bAret frain hilsener fra de entomologiske foreninger i Danmark, Sverige og Finland, og I disse b k det bade uttrykt hap om bedrot nordisk m a r b e i d om fellesoppgaver noe man skal diskutem pA det avsluttende plenumsmetet torsdeg og gin ros for et rikholdig og godt sammrnsatt program. Blent de aktuelle ernner som tas opp i do forskjelhge symposier er nrktisk entomologi. miljevem og anvendt entomologi som sierlig gjeldn bekjempelse av skadedyr. Disse k r e ~ n d eemnene kastet metedeltakerne seg over i gAr ettenniddag, etter A ha vert e r g e n kommunes @ester ved en mottakelse i HAkonshsllen. - - Nordiske insektforskere er Bergen I tre dager skal Nordens ledende entomologer (insektforskere) v a r e samlet ti1 mete i Bergen. - Vi har et omfatter.de program vi skal gjennorn, blant annet fordi disse nordisse metene arrangeres bare hvert 3. dr. Denne gang ble Bergen valgt og det er ferste gang man gar utenfor Oslo med avviklingen av disse metene, forteller fsrSte4onservator Astrid Lsken, som er leder av hovedkomiteen for motet ti1 Morgenavisen. + Det 17. Nordiske Entomologmste, Bergen 2.-4. august 1977. Nordisk entomologmste 1965 i Norge med ekskursjon ti1 FlHm Ekskursjonen ti1 FlBm etter mratedagene i Oslo strakte seg over tre dager. Da deltakerne en av dagene kom ned fra Vatnahalsen, dukket Reidar Mehl opp ved middagsbordet rned en god del han-veps. Noen av disse ble plassert pA blomstene p i bordet. Da serveringsdamen kom rned suppen, ble hun forskrekket, og vi ble fortalt at suppen fikk vi ikke far vepsene var tatt bort. Vi forsrakte A si at dette var harmlrase individer, men det hjalp lite. Hovmesteren, som var ei jente fra Aurland, ble hentet for B snakke oss ti1 rette. Men vi gjentok at han-veps ikke var farlig og ikke kunne stikke. Vi brettet opp skjorteermene og plasserte veps pA armene. Ti1 slutt viget hun B holde en veps i handa, og sB kom utbruddet: ((Merkjeleg, fyrste hann eg har mratt som ikkje har stukje.>) SB veltet rradmen fram, og hun forsvant p i drar. Den frarste dagen gikk turen opp i fjellet fra Aurland rned buss et stykke. Fjelddalen og Lindroth hadde rned seg niste i form av 01 (Hansa var rause det Bret) og plasserte matstasjoner rned jevne mellomrom i en bekk. P i nedveien stanset de sB ved ((rasteplassene,), men Fjelddalen fortalte senere at han hadde mistanke om at gjenfangsten ikke var 100%. Avreisedagen eller rettere sagt - natten- toget forlater FlAm ca. kl. 24.00 - hadde vi avskjedslag. N i er det jo sB praktisk i FlBm at nBr du gAr ut av hageporten pa Fretheim Hotel1 sB er du omtrent ombord pB toget. Tiden for togavgang narmet seg, og konduktraren - jeg tror det var Johnsen, bror ti1 fylkesgartneren i Sogn og Fjordane - anmodet folk om A innta sine plasser ellers matte han begynne A klippe billetter inne i salongen. De av oss som skulle vare over ti1 neste dag, fulgte de ovrige ut pB perrongen rned pjolterglass i handa. Steen Rassmussen demonstrerte sin nye slibrokk. Konduktraren ga signal og vi gikk inn i hotellet. Der sto en nattevakt som hadde vzrt redd for at vi skulle reise av sted rned hotellets glass. Borregaard lager ikke bare cellulose og papir . . . men ogsi matvarer, vaskemidler, hygieneprodukter, kobber- og sinkkonsentrat, tekstiler, fett, kraftfbr, kjemiske produkter og mye annet. Borregaard er det industrikonsern i Norge som arbeider i flest bransjer. Flere store, landskjente virksomheter er med i Borregaardkonsernet. De viktigste er Borregaard Fabrikker i Sarpsborg, Denofa og Lilleborg Fabriker med datterselskaper, Stabburet med datterselskaper, Folldal Verk, Emil Moestue, Buskerud Papirfabrikk og Rasch & Co. Borregaard ~ s t e r r e i c h Aktiengesellschaft er ett av 0sterrikes storste treforedlingsselskaper. Tilsammen bestar Borregaardkonsernet av ca. 50 produksjonsog salgsselskaper i Norge og utlandet. Dessuten er Borregaard Norges storste private skogeier. I 1978 solgte konsernet varer for over 3.300 millioner kroner - omtrent halvparten ti1 kunder i andre land. Borregaard har ca. 8.300 ansatte. I<valifiserte og inspirerte medarbeidere er en forutsetning for Borregaards virksomhet i dag og i morgen. De skaper sammen et godt miljo og samarbeider omkring utfordrende arbeidsoppgaver. BORREGAARD A S N;ermrre opplysninger om Borrrgnard f3es ved henvendelse l i l Borregaard A.S. Inf~~rmasjonsetel. Postboks 162. 1701 Sarpsborg. - Dannelsen av Norsk entomologisk forening et tilbakeblikk over entomologiens stilling i Norge i begynnelsen av virt irhundre. Av AIfBakke Dannelsen av Norsk entomologisk forening skyldtes i betydelig grad initiativ fra personer sorn ikke hadde zoologisk forskning sorn sitt yrke. Omkring Arhundreskiftet var det fA fagentomologer i arbeide i virt land. Universitetet i Oslo, sorn da var vArt eneste universitet, hadde ingen lzererstilling i entomologi. Undervisningen i faget var derfor meget begrenset. Vi hadde fitt vAr frarste landbruksentomolog i 1891, endret ti1 statsentomolog i 1894, men han var alene om forskning, veiledning for landbruket og undervisning ved Norges landbrukshragskole. Han matte dekke alle sider av den anvendte entomologi og dessuten ogsi ta hind om plantepatologien. Ved Zoologisk museum i Oslo var det en konservator med ansvar for evertebratene, men plassen for insektsamlingen var sterkt begrenset i universitetsbygningene pA Karl Johansgate. Ved de naturhistoriske museene i Tromsra, Trondheim og Stavanger var det konservatorer sorn hadde sterke entomologiske interesser og ti1 dels hadde utfsrt pionerarbeide ved kartlegging av insektfaunaer i sine landsdeler. Men de hadde sorn regel ansvar sorn konservator ogsi for alle dyregrupper og mitte i mange tilfelle ta hind om flere naturvitenskapelige fagdisipliner. Den frarste entomologiske museumsstilling i Norge ble opprettet ved Universitetet i Oslo frarst i 1908. Hovedtyngden av zoologisk forskning i vArt land i denne tidsperioden hadde tilknytning ti1 dyrelivet i havet. Blant de ti menn sorn stiftet Norsk entomo!ogisk forening, lsrdag den 21. mai 1904, var det bare to sorn hadde en yrkesutdannelse og et lrannet arbeide innenfor zoologi. Det var statsentomolog W.M. Schsyen og konservator ved Universitetets zoologiske museum i Oslo, Sig. Thor. Av de Atte andre hadde fire sitt arbeide i skolen (Warloe, Ellingsen, Ullmann, Hanssen), en var dyrlege (Holmboe), en lege (Lysholm), en ingenisr (Fischer) og en myntmester (Miinster). De hadde alle en felles interesse, de samlet insekter og arbeidet for i kartlegge landets insektfauna. Foi i skille dem fra fagentomologene blir de ofte kalt privatentomologer. De ti stifterne av NEF merttes i Kristiania, men bare tre bodde der (Scheryen, Thor, Fischer). De syv andre kom fra ulike deler av landet. De bodde i Kongsberg (Munster), Trondheim (Lysholm), Stavanger (Holmboe), Kristiansand (Ullmann), Riserr (Warloe), Kragerer (Ellingsen) og Halden (Hanssen). Den lange og vanskelige reisen fra Tromser kan vaere grunnen ti1 at ikke Sparre Schneider ogsA var tilstede ved stiftelsen. Han var en aktiv entomolog og konservator ved museet i Tromser. Foreningens stiftelsesdokument ble undertegnet pA Universitetet i Kristiania. Det inneholder ingen nzrmere opplysninger om foreningens formal eller statutter. Ved siden av den enkle setning om at foreningen er konstituert og navnene pA de ti personene, finner vi ferlgende: ccEfterpaa gjordes ekskursjoner ti1 Lysakermyren, Nesodden og Moss>>. Ekskursjoner med innsamling av insekter for i kartlegge landets fauna var den sentrale milsetningen for foreningen i den ferrste tiden. De aller fleste medlemmene hadde samlinger. Det var saerlig billene og sommerfuglene som hadde den sterrste interessen. Bergmester Thomas Georg Munster var den ledende blant billeforskerne. Han hadde fitt mye av sin entomologiske opplaering av N.G. Moe, som var overgartner i den botaniske hagen pA Teryen i Oslo. Moe kom ti1 Teryen som gartnerlaerling allerede i 1827 og arbeidet der i mer enn 60 i r . Hans larer var J.H.S. Siebke, virt lands betydeligste entomolog omkring midten av forrige Arhundre. Siebke var sernn av den ferrste overgartner i den botaniske hagen pa Teryen. Siebkes far var Moe's sjef i mange i r . I sin bok ccZoologiens historie i Norgel>skriver Hjalmar Broch at Munster, gjennom kontakten med Moe ccer knyttet organisk sammen med de hovedlinjene i norsk entomologi som ble trukket opp av Schrayen og Sparre Schneider p i grunnlag av Siebke>>. Natvig har sagt at ccMunster var foreningens sjel og drivende kraft. Var han nzrvarende sA blomstret foreningslivet og var han fjern stilnet det av>>.Innsamling og identifikasjon av biller var Munsters hovedinteresse. Hans vitenskapelige produksjon er ferrst og fremst artsbeskrivelser. Pi dette feltet var han heryt internasjonalt anerkjent. Gjennom en he1 rekke artikler har han kritisk vurdert en stor del av den norske billefauna. Blant Munsters generasjon finner vi ogsA andre billesamlere. Overlarer H. Warloe samlet fra flere steder, b1.a. Drerbak og Riser. Etterhvert gikk han mer over ti1 i samle teger (Hemiptere). Rektor A.C. Ullmann samlet i Kragers og i Kristiansand, mens lektor H.K. Hanssen arbeidet i Halden. Hanssen samlet ogsi mye p i sine reiser i Dovreomradet og i Nord-Norge. I Stavanger bygde konservator T.A. Helliesen opp en fin samling av biller fra Rogaland og i Trondheim ble Trrandelagsfaunaen undersskt av b1.a. Bjarne Lysholm. Munster hadde ogsi sine elever blant de yngre medlemmene av foreningen. Den mest fremtredende er utvilsomt Andreas Strand, sorn arbeidet i Telegrafstyret i Oslo og ble medlem av foreningen allerede i. 1920. Han fortsatte Munsters katalogisering av alle funn av biller i Norge. Disse verdifulle notatene danner grunnlaget for den norske delen av de nordiske coleopterkatalogene sorn senere er publisert. Strand har vart den mest fremtredende billeeksperten her i landet de siste 40 i r . Han har utvidet virt kjennskap ti1 norske biller p i en imponerende mite ved innsamlinger og identifikasjon av flere av de gruppene som er vanskeligst i bestemme. Ved sine mange interessante innlegg pa foreningens mster har han gitt de nye yngre medlemmene stemninger og inntrykk fra mster i foreningen i mellomkrigsirene. I narmere 60 i r har Strands bille-entusiasme og samlerglede vzrt en kilde ti1 stimulanse for andre samlere. De aller fleste sorn arbeider med biller i Norge i dag har hatt Strand sorn sin fremste laremester. Statsentomolog W.M. Schsyen var foreningens fsrste sekretzr og den fremste sommerfuglsamler blant medlemmene i de fsrste irene. I ti i r var han konservator ved Zoologisk Museum i Oslo og ordnet museets insektsamling. Natvig karakteriserer Schsyen sorn den betydeligste entomolog sorn har vzrt knyttet ti1 museet, og sorn et av norsk entomologis sterrste navn. Hans hovedarbeider ligger innenfor anvendt entomologi, men han har ogsi publisert en rekke faunistiske og taksonomiske arbeider om sommerfugler og en meget verdifull ctFortegnelse over Norges Lepidoptera,). Hans srann statsentomolog T.H. Schsyen fortsatte p i flere omrider sin fars arbeide. Han bygget videre ut den anvendte entomologi og holdt ved like den faunistiske interessen for b1.a. sommerfuglene. Allerede i 1905 finner vi hans navn i foreningens msteprotokoll og han fortsetter i delta p i foreningens mster helt frem ti1 slutten av 1950-irene, altsi i nzrmere 55 i r . Blant sommerfuglsamlerne i foreningens ferrste i r finner vi ogsi legen Karl Haanshus, som saerlig fanget p i Nesodden og i Osloomridet. Han utga i 1933 en ny <<Fortegnelseover Norges lepidoptera>>.Andre sornrnerfuglsamlere var tannlegen, professor Johan Rygge, fra Oslo, og lektor Emil Barca, fra Halden. P i Voss og i Indre Hardanger arbeidet lektor Nils Grernlien med sommerfugler og p i Merre utferrte forstkandidat Jon Werner et betydningsfullt arbeide. Fra disse sommerfuglentusiaster i foreningens ferrste i r gar det kontakt-linjer ti1 ingenierr Magne Opheim og konservator Nils Knaben, som har vaert hovedpersoner innenfor lepidopteriologien i midten av virt irhundre og igjen stimulert dagens mange unge samlere. I 1912 fikk foreningen et nytt medlem som var aktiv og deltok p i mertene i naermere 50 i r . Det var Leif R. Natvig, konservator og senere bestyrer ved Universitetets zoologiske museum i Oslo. Natvig var formann i NEF fra 1937 ti1 1955 og et samlende midtpunkt for entomologien i Norge i en mannsalder. Hans entomologiske arbeider var i ferrste rekke om mygg og reinbrems, men han samlet og skaffet tilveie materiale av flere insektgrupper ti1 museets samlinger. I Norsk entomologisk tidsskrift (7:l-73, 1943) har Natvig skrevet en verdifull historisk oversikt over entomologien ved Universitetet i Oslo i tidsrommet 1813-1907. Natvig og Scheryen var i en Arrekke de to eneste fagentomologene i 0stlandsomridet. De hadde gode kontakter med entomologer i andre land og tilferrte foreningsmiljeret verdifulle impulser. Mertevirksomheten var begrenset de ferrste Arene. Medlemmene bodde spredt i landet, og de var f i . I 1905 ble det holdt mote i Stavern (Fredriksvaern) med 7 deltakere. Merteprotokollen forteller om merter i Serrum i Vaage (VAgi) i 1906, Oslo i 1908, Kongsvinger i 1912 og Kirkeren, Hvaler i 1914. Antallet deltagere p i rnertene var heller beskjedent. Det varierte mellom 3 og 7 personer. Den lave mertefrekvensen hadde sikkert sammenheng med at formannen bodde utenfor Oslo-omridet. Munster var myntmester i Kongsberg fram ti1 1906 da han flyttet ti1 Finnmark som bergmester. I 1911 ble Munster bergmester for 0stlandet og flyttet ti1 Oslo. Fra 1912 ble mertevirksomheten mer regelmessig. Dr. Natvig, som var sekretzr i foreningen i mange Br, ga i sin tale ved NEF's 40Arsjubileum i 1944 en beskrivelse av merteaktiviteter etter at Miinster var kommet tilbake ti1 Oslo. Talen er gjengitt i foreningens protokoll: ((Det var i 1912 at Munster flyttet ti1 Kristiania, og siden den tid ble det regelmessige mrater den 2. tirsdag hver maned og den meste tid var mratene pa Engebrets Caf6 pa Bankplassen. Her hadde foreningen sitt faste hjrarne og fortaeringen var alltid avkokt torsk og rradvin. Ellers var det intet fast program, men sorn regel hadde en av medlemmene med noen interessante insekter sorn ble fremvist. Forravrig vekslet det mellem faglige drcaftelser og historier og minder fra de eldre entomologers reiser og virke. Saerlig godt husker jeg fra denne tid vor nestor, gamle overlaerer Ullmann, en statelig skikkelse med et stort hvitt patriarkskjegg. Alltid var han i godt humor og oftest hadde han en eller anden god historie. I de vanskelige krigsarene (1914-1918) mrattes vi hos medlemmene privat, men siden kom vi atter tilbake ti1 Engebret)). Fra 1930 og fram ti1 slutten av 1950-Arene ble mratene regelmessig holdt pi3 Zoologisk Museum pa Tnryen. En av foreningens viktigste oppgaver har vaert 5 knytte forbindelse mellom alle som er opptatt av insektene, enten de har entomologi sorn yrke eller sorn en hobby. Dette kommer klart ti1 uttrykk i formalsparagrafen i foreningens ferrste lover sorn ble vedtatt p i arsmratet i 1905. Der heter det: ((Foreningens formal er at fremme interesser for og studiet af entomologien inden vort land med saerligt hensyn ti1 faedrelandets fauna, og at danne samband mellom denne videnskabs venner og dyrkere),. Ngr vi studerer foreningens mrateprotokoll gjennom disse 75-Arene og tar for oss det sorn er publisert av faunistisk-entomologisk arbeide, fir vi et overbevisende inntrykk av at denne malsetningen er oppnadd. Det vi idag vet om insektenes utbredelse i vart land er samlet og utgitt av foreningens medlemmer. Blant de mest aktive bade i felten og ved skrivebordet finner vi mange sorn har gjort en uvurderlig innsats for entomologien ved siden av fast arbeide i et annet yrke. Dersom vi tok bort alle de informasjoner sorn er samlet av alle disse enkeltpersonene i lrapet av foreningens 75-irige historie, ville vart kjennskap ti1 <<faedrelandetsfauna), vaert srargelig mager. En samtale med foreningens nestor og aeresmedlem, Andress Strand. Andreas Strand forteller at hans gryende interesse for entomologi begynte mens han gikk i 1. klasse p i middelskolen i hjembyen Haugesund. Mens han holdt pA rned Telegrafskolen besnrkte han Stavanger i 1914 og matte Tor Helliesen, bestyrer pA Stavanger Museum. Helliesen matte dekke et bredt arbeidsfelt - bade arkeologi og naturhistorie - men interessen for Coleoptera var dominerende. Han hadde en stor samling av biller fra Rogaland og anbefalte Strand A begynne rned denne insektgruppen. Under et par ekskursjoner sammen rned Helliesen fikk Strand sA den fnrrste innfsring i innsamling og preparering av insekter. Strand hadde nA fAtt den nnrdvendige inspirasjon, men telegrafskolen og senere gymnas samtidig rned arbeid medfnrrte at det for en tid ikke ble sA mye tid ti1 entomologien. Men i 1917 ble det ny stilling i Telegrafstyret og flytting ti1 Oslo. Strand tok kontakt rned bergmester Munster som han visste var opptatt rned insekter. Munster inviterte han rned p i Arets fnrrste ekskursjon som gikk ti1 Svartskog ved Bunnefjorden. Strand fikk beskjed om A mnrte pA brygga ved 0stbanen. Han hadde aldri mnrtt Miinster, og da han fikk se en mann rned stort skjegg og lang stokk i handa st8 pA brygga, var det helt naturlig A gA fram ti1 denne personen og si: ((Dette er vel Munster, formoder jeg?)) Men svaret Strand fikk var fnrlgende: ((Anei da, dette er nok bare Ullmann, det.)) Denne ekskursjonen er tidfestet av vAr Venn C.F. Luhr, fryktet av lepidopterne i Ottadalen, ti1 5. mai 1918. PA denne turen tok han en Orthosia advena (Tidl. Monima opima) som fortsatt er bevart i samlingen. Det er mye som tyder pA at Strand og Luhr deltok pA sin fnrrste ekskursjon i foreningens regi samtidig. PA spnrrsmAl om Strand ikke tenkte pA en naturhistorisk utdannelse etter gyrnnaset rned sA sterke interesser han etterhvert utviklet for biller, svarer han at entomologien ville han beholde som hobby. Som entomolog pA heltid regnet han dessuten rned at mye av hans tid ville gA rned ti1 papirarbeid. Strands samleturer gikk ti1 ulike deler av landet, men det gAr tydelig fram av samtalen at Nord-Norge i sarlig grad brad pA fascinerende opplevelser. Hans fnrrste tur ti1 Finnmarksvidda foregikk i 1921 sammen med flere av de kjente entomologene som Miinster, Barca og Okland. Innsamlingsmetodene var forskjellige og ofte tilpasset ulike situasjoner. Noen entomologer samlet f.eks. p i elvebanker etter virflom. Men ved i ta vatmaterialet for vannet trakk seg tilbake og legge dette i tette sekker, fikk Strand tak p i arter som ellers ville ha flrayet bort. Montering av hov p i sykkel og etter hvert p i moped var en annen anvendt metode. Men alle som har opplevd Strand p i foreningens frarste hrastmrate, kan ikke ha unngitt i legge merke ti1 hans store interesse for ekskrementer fra ulike dyrearter. NBr det blir tale om det er visse arter eller funn som har gjort spesielt inntrykk, dukker det opp sB mange interessante situasjoner at det er vanskelig i velge. I lrapet av ca. 60 i r har Strand identifisert rundt 50 nye arter. Noen funn huskes spesielt som f.eks. Trachypachys Zetterstedti. Denne arten var funnet noen f&steder i Norden og i Sibir, og i Norge hadde Sparre Schneider tatt den et par ganger. Miinster fant to eksemplarer ved inngangen ti1 en utlse p i en holme i Milselv. Ti Br senere er Natvig p i samme sted og finner to eksemplarer, mens Strand, ti Br etter Natvig, besraker holmen og nye funn av arten gjrares. Felles for disse funnene er et lite antall eksemplarer. Men ved bruk av Barber-feller har en svensk entomolog i Nord-Sverige tatt opp ti1 80 eksemplarer ved samme anledning. Ideen ti1 bruk av hranselort som fangstmedium fikk Strand fra en finsk entomolog, som i sitt hjemland fant b1.a. Atheta sndermanni. Ved B benytte seg av ekskrementer fra hrans, fanget lektor Hanssen (ogsB en av foreningens nestorer) og senere Strand samme arten i Norge. I noen tilfeller er en art funnet noen ganske f i ganger, og Strand forteller om en liten Ptilidae, ny for vitenskapen, som det kun er funnet to eksemplarer av med langt mellomrom. Videre nevner Strand ~entanota meuseli Bernh, en rastlig art, som han tok under verandaen p i sitt hus pB R0a og er det eneste funn som skriver seg fra Norge. NORSK ENTOMOLOGISK FORENINGS 40-ARS JUBILEUM Forreste rekke fro venstre: Kvalheim, Rygge, Sch~yen,f m Okland, ~ a m b s Lyche, Astrid Leken, Natvig, Strand. Bakre rekke: Fritz Jensen, Okland, Opheim, Fredriksfryd, Semb-Johansson, Hush, Christiansen, Sundt. BORDPLASSERINGEN VED 40-h!3 JUBILEET 20. MA1 1944. Strand Sundk Christiansen Okland Scheyen Astrid Leken Fritz Jenxn Scmb-Johansson Tombs.Lyche Kvalhcim Opheim Husis FrcdriksPryd Ryqqe Ilia skland (Neste side: Jubileums-menyen) dubilantibw muhumboaurnpro Lingua et &mtlcbo. -+ Muvf~~18Ur miptum cornpositurn. 'P. :sluibam Buppebmium lpi)uiue rtmum m&: Grcuabum: &mioourn galharum tn fldiurncarurn carvii nauigds -:(Cer tium: (Cakniwribu&:$3ar tauruejuwnilis suco u6 humanitertrclctato fdiis tactucae satiuae coroaat~cj+ cum frudu CUaccinYx vitis ibaeae - Bibentibus: %inurnmbum c~tmctuahumuli. - cum Gringlibus d e l i i d i s . SOct~r#U+nr -multum Z(t>-Zbes u.tque q l w t u m h m u l ~ . ac ac: Ugua uitae tres-stdhum. . NORSK ENTOMOLOGISK TIDSSKRIFT GJENNOM 58 AR. Av Lauritz Ssmme I 1978 utkom siste bind av Norsk entomologisk tidsskrift i sin davaerende form. Etter en epoke p i 58 i r gikk tidsskriftet under, og man m i kunne si med flagget ti1 topps. Tilgangen p i stoff var sterrre og mer variert enn noensinne (Fig. l), og NET'S lay-out og faglige innhold var fullt p i heryde med andre nasjonale tidsskrifter innen bransjen, kanskje ogsi med mange internasjonale. Men nye tider forstrer nye tanker. En omlegging av de bevilgende myndigheters publiseringspolitikk gjorde det ikke lenger mulig A fortsette i gamle baner. Tiden er inne ti1 Q kaste et blikk tilbake. Ferrste hefte av NET ble utgitt av Norsk entomologisk forening (NEF) i 1920, 16 Ar etter at foreningen selv ble stiftet. Behovet for et eget tidsskrift hadde lenge vaert pAtrengende, selv om entomologiske arbeider kunne trykkes i Nyt Magazin for Naturvidenskaberne under overskriften ((Meddelelser fra Norsk entomologisk forening>>.Private gaver og en bevilgning fra Nansenfondet gjorde det mulig A starte et eget entomologisk tidsskrift. Bergmester Thomas Munster ble NET'S ferrste redakterr, og i redaksjonskomiteen satt dr. K. Haanshus og konservator Leif R. Natvig. Munster satt som redakterr ti1 1933, og ble avlerst av statsentomolog Thor H. Scheryen, som fungerte ti1 1952. Senere redakterrer av NET var ferrstekonservator Leif R. Natvig fra 1953 ti1 1955, ferrstekonservator Nils Knaben fra 1956 ti1 1965 og dosent Lauritz Sermme fra 1966 ti1 1978. NET ble aldri noen bestseller, og det var heller ikke meningen. Hensikten med tidsskriftet var A skaffe et godt publiseringstilbud for entomologiske arbeider. Liksom forskning i seg selv trenger offentlig stertte, m i ogsA den avsluttende fase - publiseringen ofte subsidieres. Utgiftene ti1 publisering er egentlig s m i sammenlignet med det underserkelsen har kostet, men av vesentfig betydning hvis resultatene skal komme ut. - Helt fra starten hadde NET finansiell ststte. Bidrag fra Nansenfondet ble mottatt helt ti1 1948, da Norges almenvitenskapelige forskningsr i d (NAVF) kom inn i bildet. Dessuten hadde NET et mindre statsbidrag helt frem ti1 1962. Abonnementsinntekter og tilskudd fra NEF dekket bare en liten del av omkostningene, og de stsrste utgiftene ble bAret av NAVF. Helt fra starten hadde NEF en avtale rned Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, som fikk kjspe tidsskriftet ti1 medlemspris, og benytte det ti1 bytte rned utenlandske publikasjoner. Denne bytteaktiviteten var et viktig middel ti1 Q skaffe entomologisk litteratur ti1 museets bibliotek. I de senere Ar kjspte museet 150 eksemplarer av hver Argang. Av et opplag p i 700 gikk formrig ca. 200 eksemplarer ti1 NEF's medlemmer og 40-80 eksemplarer ti1 ordinaere abonnenter. I midten av 1960 Arene 18 forholdene ti1 rette for en omlegging av NET's administrasjon. Universitetsforlaget var interessert i A utvide sin virksomhet innen biologisk publisering, og for NET's vedkommende satte den skende tilgang pA stoff stsrre og stsrre krav ti1 redaktsrens arbeidsinnsats. Overgangen ti1 Universitetsforlaget i 1966 medfsrte at NET fikk en mer moderne og internasjonal lay-out. b1.a. rned vekt pQ utforming av abstract, referanselister, figurer og tabeller. Omslaget skiftet fra innpakningspapir-brunt ti1 mer isynefallende farger, og ble dekorert rned en tegning av lspebillen Pelophila borealis. Som et ledd i stsrre appell ti1 en internasjonal lesekrets skiftet NET i 1975 navn ti1 Norwegian Journal of Entomology. For redaktsren innebar overgangen en avlastning, idet Universitetsforlaget overtok all kontakt rned trykkeriet, detaljert korrekturlesing, sprogkonsultasjon, regnskap, ssknader ti1 NAVF, kartoteker og distribusjon. Fra nA av ble redaktsrens oppgave begrenset ti1 det faglige arbeid rned manuskriptene. Kontakten rned NEF ble opprettholdt ved at foreningon fortsatt valgte NET's redaktsr og redaksjonskomite. NET utkom rned 25 bind. Ti1 A begynne rned strakte hvert bind seg over flere Qr, og fsrst fra 1967 gikk man over ti1 et bind pr. Qr. Rent faglig har NET alltid hatt et blandet innhold. Fra starten var det et sterkt innslag av faunistiske og taksonomiske arbeider, men etterhvert kom andre disipliner mer inn i bildet. En grov inndeling av stoffet i faunistisk-taksonomisk-morfologiske artikler pit den ene siden og skologisk-biologisk-fysiologiske p i den annen side, viser en tydelig tendens gjennom Arene (Fig. 1). Tendensen gjenspeiler utviklingen innen ento- mologisk forskning her i landet. I 1970 Arene okte tilgangen pA 0kologisk-fysiologiske arbeider, slik at dette stoffet etterhvert utgjorde mer enn halvparten av artiklene i hvert bind. NET's ekspansjon ble en del av dets undergang. 0kende tryknings- og forlagsomkostninger fikk utgiftene ti1 i rase i vzeret. Som for mange andre biologiske tidsskrifter matte NAVF revurdere sin bevilgningspolitikk. Norske entomologers publiseringsbehov innen okologi og taksonomi vil vaere dekket av felles nordiske tidsskrifter som NAVF stotter. Bare for faunistiske arbeider kunne det ikke finnes andre alternativer. Det er derfor besluttet at NET igjen skal oppsti, na i ny skikkelse og som del av et storre norsk faunistisk tidsskrift. Vi stir ved inngangen ti1 en ny epoke i NET's historie. Bind Ar 5 7 9 1 3 1920 1937 1950 11 1960 13 15 1968 17 19 21 1973 23 25 1978 Fig. I . AntaN artikler med hovedvekt pd faunistisk-taksonomisk-morfologisk innhold (lukkede sirkler), og med ~kologisk~biologisk-fysiologisk (trekanter) innhold i de forskjellige drganger av NET. Apne sirkler viser antall sider pr. drgangfra 1968 ti1 1978. Fra den 8. internasjonale entomologkongress i Stockholm 1948 forteller Jac. Fjelddalen: Jeg deltok i kongressen, men som fattig forsraksassistent strakk ikke pengene til, og 2 dager far slutt var jeg blakk og matte pakke kufferten. P i veien ti1 stasjonen kom jeg forbi en fortauskafk hvor Sandemose satt. Han ville vite hvorfor jeg reiste hjem alt ni. Jeg forklarte situasjonen. <<Detordner jegn, sa Sandemose, hvorpa han i en fart skrev ca. 2 sider, tok meg med ti1 redaksjonen i Dagens Nyheter (tror i hvertfall det var den avisen), slang artikkelen p i bordet og forlangte 100 sv. kroner, hvilket han fikk. Pengene ga han ti1 meg og sa kort og greit at om jeg ransket A betrakte det som et 1An sB kunne jeg sende norske kroner ti1 Kjrarkelvik. Denne spontane, vennlige og effektive handling overfor en ung og for han nsermest ukjent landsmann ble, som alle forstar meget hrayt verdsatt. (Aksel Sandemose var medlem av Norsk Entomologisk Forening fra 1947 og fram ti1 sin dad i 1965). ANTICIMEX arsavtaler for bedrifter, restauranter, ROTTER - MUS KAKERLAKKER STOKKMAUR og ANDRE SKADEDYR ANTICIMEX A/S Behrens gate 8, Oslo 2 Tlf. (02)44 58 k5 TI^. (02156 31 n En Cukers ekskursjon med Nils Knaben i krigstiden Magne Opheim, Zoologisk Museum, Oslo Den siste krigssommer (1944) ble Nils Knaben og jeg enige om A foreta en 4-ukers ekskursjon ti1 Vardres-Hallingdaltraktene for A samle insekter, spesielt Lepidoptera. Hans kone, Gunvor, ble med for A gjsre botaniske studier. Vi msttes 7. juli pA Volden i V. Slindre og drog neste dag innover fjellet ti1 Grsnnsennseter pA vestsiden av dalen. Straks vi kom opp p i fjellet, fikk vi en overraskelse. Flere eksemplarer av den sjeldne Boloria frigga flay p i de fsrste myrene vi kom til, 900 m.0.h. Arten hadde jeg forresten tatt tidligere pA noen gressmyrer (500 m.0.h.) i nordlige del av Nordmarka (PA Opplands-siden). Fra Grsnnsenn tok vi en dagstur ti1 Helin (kjent som lokalitet for en sjelden valmue-art). Dagen etter gikk vi tilbake ti1 Volden over en mer nordlig rute langs ssndre Syndin. Vi gjorde oss s i forelspig ferdig med Valdres for A dra ti1 Hallingdalsfjellene. Selv reiste jeg en dag i forveien i Nystuen pA Fillefjell for A undersske om der var Parnassius apollo L. i uren under Stugunsset (11-1200 m.0.h.) (Det var jo pA dette fjell at ssp. jotunensis Oph. fsrst ble observert for hundre Ar siden (1879).) Jeg merket at det var ikke helt farefritt i ferdes her da der stadig ramlet stein ned fra den bratte fjellside. Resultatet ble negativt, men at P. apollo finnes her omkring, piviste jeg iret etter, da jeg observerte den ca. 5 km N 0 for Stugunsset. Samme kveld ankom jeg ti1 Breistslen hvor jeg skulle mste Knabens. Neste dag tok vi bussen ti1 Tuv i Hemsedal, hvorfra vi begynte oppstigningen ti1 Reineseter (1200 m.0.h.) under Reineskarvet. Ankom i ssende regnvaer. Herble vi i 3 dager og fortsatte sA vestover i strAlende solskinn ti1 Iungsdalshytta (1100 m.0.h.). Dagen etter (19. juli) var vi Ute pA fangst og observerte 2 P. apollo, men om kvelden var vi heldigere da vi tok en 6 sittende pA Astragalus alpinus. I de fslgende dager fanget vi 6 ti1 (4 dd , 2 p o ) . (Det var amatsr-botanikeren, Halvdan Rui som fsrst fant arten her i 1940). Ssndag 23. juli begynte tilbakemarsjen ti1 V. Slindre. Gunvor Knaben hadde da allerede forlatt oss for A dra ti1 Aurland. Ti1 A begynne med valgte vi den ca. 25 km lange og etter de opplysninger vi fikk, meget lite anstrengende tur ti1 Borund i Sogn. Vi skulle bare passe pA i passere en bro p i nedturen over elven Dilma. Det var en nydelig dag rned sol fra morgenen av. Vi kom fsrst ti1 Fsrdalsvatn hvor vi var havn for okser sorn helst holdt seg p i vestsiden, men idag skulle de vel ta farvel rned oss, sA de hadde trukket over pA astre side hvor vi var nsdt for A passere dem. Men der hersket sandagsfred blant dem, bortsett fra en kraftig okse sorn reiste seg og nzrmet seg faretruende, sA vi sA etter en stsrre stein i komme opp pA i tilfelle angrep. Heldigvis stanset den, sA veien var fri. Fra passet (1400 m.0.h.) holdt vi oss pA venstre side av elven Dilma hva sorn senere brakte oss trabbel. Vi var n i kommet vel halvveis ti1 Borgund, tok derfor livet rned ro for vi ville ikke komme for tidlig frem pA en slik fin dag. Men sorn kjent, hovmod star for fall, for vi klarte ikke A komme frem ti1 Borgund den dagen. Vi kom omsider ti1 den broen sorn vi skulle passere. PA venstre side hvor vi var, fulgte stien fjellsiden, mens den ti1 hsyre fulgte elven. Ti1 A begynne rned gikk det fint, men dalen ble senere trangere og brattere, og ti1 slutt endte vi pA et lite plati i et juv omgitt av stupbratte fjellsider. Her var der mye blomster og sikkert interessante insekter. Vi slo oss ned for A raste og tenke over situasjonen. A komme videre langs den vannrike og skummende elv rned bratte fjell p i begge sider var ikke i anbefale. PA Iungsdalshytta fortalte de om en jente sorn skulle p i dans i Borgund sorn drunket her. Vi kalte stedet for ccHelvedesporten)). Klokken var imidlertid blitt ti, s i vi bestemte oss for i g i opp den bratte lia ti1 en seter sorn 18 en 800 m hsyere. Der var heldigvis bjerkeskog s i vi halte oss fran den ene bjerk ti1 den andre. Det var litt av en jobb rned vire tunge ryggsekker. Vi kom ikke frem far kl. 2 om morgenen. Vi banket p i i det naermeste sel, men intet svar. ccDet var triste greier p i min fsdselsdag>),sa Knaben plutselig. ccVi f i r ta en ski1 p i deb), sa jeg og trakk frem en ginflaske hvor der var sAvidt 2 skikkelige drammer igjen. Derpi krsp jeg opp p i det lave taket for A ha det litt mer komfortabelt og Knaben etter, men han var uheldig og rev ned en stein rned et ordentlig brak. Ut kom seterjenta. ccEr der folk her?)) Hun ble glad da hun hsrte norske stemmer og ikke tyske. S i vi gikk godt traktement og fikk lov A overnatte. Turen videre ti1 Borgund var den rene promenaden. Om kvelden samlet vi endel og tok en tur app p i den garnle veien, c<Vind.hells>). Neste dag for vi videre ti1 Volden, hvor vi ble noen dager, men liten fangst, der var siledes ingen dyr pB honnigBte, da var det blitt klare og kalde netter. I de ferrste dagene av august reiste vi hjem. Utbyttet av turen var kvantitativt meget bra, men for det meste var det jo hva vi hadde ventet B finne uten noen store sensasjoner. Kan bare nevne at Knaben fant pB en en bergvegg ved hovedveien i V. Slindre, et eksemplar av dagsvermeren Macroglossa stellatamm L. (ny nordgrense) og det sjeldne nattfly, Athetispalustris Hb. Vi hadde ofte tenkt pB B beserke crHelvedesporten)>igjen, helst omkring St. Hans, men der komrner alltid andre ting i veien. Der varer kanskje ennB endel Ar far den blir igien beserkt av entomologer. 50-hrsjubileum 1954 Finnene som var innlosjert pB Misjonshotellet, fortsatte feiringen etter at festen pB Ekebergrestauranten var over. Langt ute p i natten banker det ph d~rren,og en ung stuepike kommer inn og sier hun skal hiise fra bestyrerimen og be dem vsere crrolige)>.En av de lystige finner svarer: rrHalsa gumman, och siij vi har det hur roligt som hast.)) f$rt i lyslakkert or. Lokket er tettsluttende ti1 kassen, og har glass. Felgende formater er standard: 30 x 40 x 6cmog40 x 50 x 6cm. Standard reoler ti1 10 kasser, eventuelt i spesialformater, lages. Til kassene leveres ogs5 h5ndtak med eti- TREVAREFABRIKK - TREINDUSTRI ASJ. Arne Semb-Johansson er kjent for forskjellige piifunn. En gang overvar han en meget kjedelig film p i gamle Ullevaal kino. I mange1 pB annen underholdning slipper han 10s en del Noctuidem som han (tilfeldigvis?) hadde med seg. Det er vel ikke nsdvendig B si nzrmere hvor disse individene sarnlet seg, og hvilken virkning aette hadde pA bildene som kom fram p i lerretet. En tid etter at han hadde oppholdt seg en tid i USA, sskte han Landbruksdepartementet om & fii innfsre en del individer av en amerikansk tegeart. Departementet henvendte seg ti1 Schsyen som da var statsentomolog, med spsrsmiil om denne arten kunne etablere seg og eventuelt f&betydning som skadedyr i Norge. Schsyen kontaktet Semb-Johansson som kunne berolige ham med at det ville ikke skje. Landbruksdepartementet mottok meldingen fra Schsyen og ga Semb-Johansson tillatelse ti1 import. Grei saksbehandling. Et Ar det hadde vart skrevet mye i avisene om plassmangel ved Zoologisk laboratorium i Oslo, laget noen bifags-studenter en fantastisk 1. april-spsk. De satte inn en annonse i Aftenposten om at en rekke dyr skulle gis bort pA grunn av for liten plass. Et par Ar senere fikk jeg (Per Knudsen) ved ankomst ti1 Universitetet pii morgenen 1. april beskjed av en av mine studievenner, Carl H. Engh, at jeg skulle kontakte slottsforvalter Ssrensen. Det var funnet borebiller i stallene pB Slottet. Jeg bare bliste og sa at dette var ccSemb'en>>. Men Calle bedyret at han selv hadde besvart telefonen, og det var ikke proffen. Pii ettermiddagen befant Calle og jeg oss inne pa en av laboratoriene da Semb-Johansson dukket opp i dsren og etter en stund spurte om det hadde v z r t noen 1. april-spsk i iir. ccJada, slottsforvalter Ssrensen>>, sier jeg, og Semb-Johanssons reaksjon bekreftet min mistanke. Det skal fsyes ti1 at den virkelige slottsforvalter ikke svarte pA telefonen den dagen. Presten Hans Strnm (1726-1797) VAr frarste entomolog av format. Entomologiens historie i Norge. En del litteratur: Natvig, L.R. 1943. Entomologien ved Det Kongelige Fredriks Universitet. Et bidrag ti1 norsk entomologis historie. I. Tidsrommet 18131907. Norsk Entomologisk Tidsskrift 7, 1-73. Broch, H. 1954. Zoologiens historie i Norge ti1 annen verdenskrig. Akademisk Forlag, Oslo 156 pp. Entomologiens stilling og oppgaver i Norge. Fauna 13, 1960, 56-90. Innhold: Natvig, L.R. Oversikt over entomologien i Norge gjemom 200 Ar. Fjelddalen, Jac. Anvendt entomologisk forskning i Norge. Lraken, A. Museenes oppgaver ved utforskningen av insektfaunaen. Bakke, A. 1961. En oversikt over vArt lejennskap ti1 Norges insektfauna. Fauna 14,41-62. Undervisningen i entomologi i Norge. Fauna 14, 1961, 81-94. Innhold: Natvig, L.R. Undervisningen i entomologi ved Universitetet i Oslo inntil 1959. Semb-Johansson, A. Undervisningen i entomologi ved Universitetet i Oslo i dag og planene for fremtiden. Semb-Johansson, A. & @stbye, E. 1970. Hovedfags- og magistergradsoppgaver i Zoologi-ved Universitetet i Oslo 1909-1968. Fauna 23, 203-224. SYMDULIL I r un'OPTISK OG MEKANISK PRESISJON I mer e m 125 ir har Leitz produsert optiske instrumenter ti1 forskning og rutinebruk. Virt firma, som ble grunnlagt i 1842, leverte det fnrste Leitz-mikroskopet allerede i 1870. I dag leverer vi ikke bare Leitz mikroskoper, men ogsi Wild stereomikroskop ti1 alle formil. Vi inviterer alle norske entomologer ti1 A ta kontakt med oss slik at vi kan demonstrere vhrt program av optiske instrumenter. POSTBOKS 1847 VIKA TORDENSKIOLDSGT. 4 - OSLO 1 Vi takker for godt samarbeide og gratulerer med 75 Brs jubileet! - POSTBOKS 1 5 8 SKBYEN OSLO 2 C.F. Liihr. C.F. Luhr, medlem nr. 36, lepidopterlog og i ledige stunder disponent i Ottadalens Billag, var kasserer i foreningen i flere Ar, og regelmessig kontaktet av den samtidige sekretrer p i telefonen. I Lom var telefon (sveive)sentralen strategisk plassert rned utsyn ti1 ((torvet)). En gang sekretreren p i den tiden kom fram ti1 kontoret pA buss-selskapet, ble det gitt beskjed om at Luhr var gitt ut. Damen p i telefonsentralen sa: ((Vent)),for hun kunne se Luhr nAr han kom ut av kontorbygningen. Og snart etter var Luhr pA triden - fra resepsjonen pA hotellet. En gang p i vei ti1 Sogn over Sognefjellet skulle jeg (Per Knudsen) stanse en stund i Lom for A snakke rned Luhr. Noe far Lom ser jeg et stykke framme p i veien en svart Volvo PV komme imot meg, og tenkte straks p i Luhr. Da bilen naermet seg blinket meg rned lyset og vinket da det ble klart at det var C.F. Men han hadde passasjerer i bilen og enset ikke meg. Jeg fAr snudd og kjsrer etter, blinker og gir lyd rned hornet, men Luhr kjsrer bare stadig fortere. Vi passerer en svenske i god fart, men etter noen kilometer skjsnner jeg dette ikke gir - jeg hadde risikert A havne p i Otta igjen - slir retningsviseren ut og kjsrer ut ti1 siden. Men s i har noen i bilen foran forstAtt at det ikke gjaldt forssk p i ny rekord pA strekningen Lom-Otta, og den svarte PV'en kommer tilbake rundt svingen. Ut kommer C.F. og bekrefter rnin mistanke, han trodde at jeg forsskte A passere ham. S i kommer den svenske bilen. Fsreren tuter og hytter rned neven, hvorpA Luhr vinker tilbake og sier: ((Ti stille, din svenske. Det er vi sorn bor her.)) C.F. Luhr sorn var medlem fra 1922, ble kjent rned mange av medlemmene fra de fsrste Arene. Han skriver i et brev at ((gamle entomologer er ikke morsomme, men at de kan gjsre rare ting, det er sikkert.,) C.F. forteller entusiastisk om Munster, Ullmann, Haanshuus, Rygge, Barca, Natvig og Knaben. Han beretter om Munster og Ullmann som vel ikke var helt gode venner, pit ekskursjonen ti1 Svartskog i 1918. Ullmann som allerede var svaert tunghsrt, ble brslt pA av Munster som hadde noe han ville vise fram. Men Ullmann som hadde satt seg pA en maurtue som var delvis forlatt, men ikke helt, var mere enn vanlig d0v for denne verden. Men etter en stund reiste han seg opp og spurte om noen hadde snakket ti1 ham. ~ I ~ H I ~d ,l~S I O I M~ ~HVIS S Fredag 30. august, 1963 27. irgang Fullt hus og prominente gjester 1 pii Kviknes Hotell, deriblandt prins Knud av Danmark Kvikne Hotell i Balestrand var eit av dei hotella som tapte ein god del p8 busstreiken. Hadde ikkje den vore ville det i su,mar ha vorte ein god del auke i turisttrafikken. Stoda no er kanskje litt undew fjorirets, opplyser direktar Per ICvikne ti1 S;SA. Turistane som har vore her i sumar er fr8 naer sagt alle mogelege nasjonar, negerar, kinesarj a ~ a n a r a r. . b. .lies er det mykje dei same turistane som kjem att Br etter Sir. Det har alt kome mange tingingar ti1 neste sesong, seier Kvikne vidare. Han reknar med ein pod del mindre turistar i september. Hotellet stengjer den 15. september. - Prominente gjester i sumar? - I nokre dagar av juli var prins Knud av Dnnmark her, og i gBr, torsdag, fekk vi vitjing av ein mykje framstaande skotsk adelsmann ved namn Sir Peter Macman. Han har vore og fiska laks i fleire kjende lakseelvar i sumar, og skal no Vera nokre dagar pb Kvikne Hotell, seier Kvikne ti1 slutt. 4. September, 1963 Mystisk gjest under1 falsk ~ a m pn i ~vikae?: I fredagsavisa av S/SA kun- I n e vi melda a t aden kjendel laksefiskar S i r Peter Macmann , budde p a Kviknes Hotell i Balestrand. E t t e r a l t A d s m a m a direksjonen, s o m g a v , meldinga, h e r h a vore utsett f o r eit grov tilfedle av namne-II forfalsking. S/SA h a r unders a k t p a informert hald n a r det gjeld utlendingar, o m denne ' <(Mr.Macmann, men det syner,I seg a t nokon slik person ikkje eksisterar, og ikkje h a r kome ! inn h e r i landet, i alle fall. Det e r soleis truleg a t d e t v a r e i n ' skummel person s o m skjulte seg under falsk n a m n p a 1 Kviknes Hotell. Sovidt S/SA forstar e r det ein mann sorn h a r det med springa rundt p a gamle gardar og leita etter MAKK i veggane, s o namnet Macman var naerliggjande, som det norske Makkamann. Eller med andre o r d Per Knudscn, kjend granskar a v husbukk-Atak i Sogn, og populrert kalla amakkamannen,,. Og s a f a r vi gje Kviknes Hotell eit poeng f o r god spsk, v8r t u r kjem vel ein eller annan gong. ) , 1 - I Ekskursjon iforbindeke med Nordisk naturforskermntei Oslo 1916. Fra venstre: Henriksen, Hagfors, Oken, Wedel senior og junior, Hansen, Miinster, Tradgdrdh. Rygge. Thambs-Lyche,Haanshus, Warloe og Grnnlien. Ekskursjon ti1 K i r k e n , Hvaler i 1914. Fra venstre: Munster, Ullmann, Helliesen, Hansen og Natvig. Tillitsmenn i Norsk Entomologisk Forening 1904-1978. Protokollen fra de frarste Arene er noks5 ufullstendig, sfi det er delvis uklart hvordan styret var sammensatt. I 1904 ble Thomas Munster valgt til formann, Wilhelm M. Schrayen ble valgt til sekretzr og Bjarne Lysholm ble valgt ti1 medlem av bestyrelsen. Hvor lenge W.M. Schrayen var medlem av styret er uklart, i hvert fall utover 1912. Han drade i 1918. I fralge ornslaget pA Norsk Entomologisk Tidsskrift besto foreningens styre av T. Munster (formann) og B. Lysholm og Thor H. Schrayen i Arene 19211932. Leif R. Nativig fungerte som sekrekr i Arene 1912-1918 og fra 1930 og utover. Andreas Strand frarte protokollen i Arene 1920-1924. Nestfonnann: Karl Haanshus Andreas Strand Reidar Brekke Olav Kvalheim Alf Bakke Astrid Lraken Albert Lillehammer Per F. Waaler Sigmund H5gvar Formann: Thomas Munster Leif R. Natvig Arne Semb-Johansson Ragnhild Sundby Alf Bakke Ranghild Sundby Hans Kauri Alf Bakke Reidar Mehl Karl Erik Zachariassen Wilhelm M. Schrayen Leif R. Natvig Andreas Strand Leif R. Natvig Sven Semme Gotfred Kvifte Olav Kvalheim Bystein Hush Olav Kvalheirn Ni Knaben Per Bergan Alf Bakke 1904-1911 1912-1918 1920- 1924 1930-1936 1937-1938 1939-1942 1943 1944 1945-1946 1947-1949 1950-1951 1952-1957 Lauritz Sramme Gudrnund Taksdal Per Knudsen Reidar Mehl Trygve Rygg Trond Hofsvang Kasserer: Hans Tambs-Lyche Eivind Sundt (Leif R. Natvig 0ystein Husis Jac. Fjelddalen Magne Opheim C.F. Luhr Reidar Mehl Tr~gveRygg Bjarne Meidell Tore R. Nielsen Revisor: Hans Kristian Hanssen Johan Rygge Andreas Strand Holger Holgersen Arne Semb-Johansson Andreas Strand Eivind Sundt 1937-1938 1939-1940 1941-1945) 1946-1949 1950-1954 1955-1959 Styremedlem: C.F. Liihr Per F. Waaler Eline B. Higvar Reidar Mehl Lita Greve Jensen 1960-1966 Fra og med 1978 ble styret utvidet med 2 nye 1967 styremedlemmer: 1968-1970 Turid Kjerlseth Torstein Kvamme Redakter av Norsk Entomologisk Tidsskrift: 1904-1912 Thomas Munster 1923 Thor H. Scheryen 1933-1937 Leif R. Natvig 1939 Nils Knaben 1947-1949 Lauritz S ~ m m e 1950-1955 1956- Distributsr: Leif R. Natvig Jac. Fjelddalen (Referat Trond Hofsvang) FRA DET NORDISKE NATURFORSKERMOTET, OSLO 1916. MEDLEMMER I NORSK ENTOMOLOGISK FORENING PR. 1. APRIL 1979. (entomologisk interessefelt i parantes). bresmedlem: Andreas Strand. Norske medlemmer: 1. Torbjern Alm Asvegen 13 9400 Harstad (Coleoptera,Lepidoptera) 2. Tor Alvheim G - 462 7035 Moholt Stud.by 3. Arild Andersen Parallellen 19 B 1430 AS (Coleoptera: Carabidae, Staphylinidae) 4. Johan Andersen 8. Odd Paul Aure Torbjsrnsvei 3 6400 Molde (Coleoptera, Heteroptera) 9. Oystein Austarsl Norsk Institutt for Skogforskning 10. Marit P. Austreng Ekornveien 46 1430 As 11. Alf Bakke Norsk Institutt for Skogforskning 1432 As-NLH (Lepidoptera) Institutt for Biologi og Geologi Postboks 790 12. Bjern Bakke Postboks 199 9001 Tromsra (Coleoptera) 9080 Storslett (Araneae) 5. Per Andersen 13. Sigurd Andreas Bakke Lsbergsveien 28 Rhdyrveien 3 5000 Bergen (Lepidoptera) 1430 As (Lepidoptera) 6. Trond Andersen Zoologisk museum 14. Per Bakken Solveien 8 C Museplass 3 5014 Bergen/Univ. 1820 Spydeberg (Lepidoptera, Trichoptera) (Araneae) 7. Fred Andersson Gabelsgt. 23 A Oslo (Lepidoptera) 15. Christofer Bang Bakkeveien 9 D 6100 Volda (Lepidoptera) 16. Rolf Beheim 3074 Skoger (Coleoptera) 17. Per Bergan Zoologisk Institutt Universitetet i Oslo Blindern Oslo 3 18. Anders Bjernstad Botanisk Hage Trayen Oslo 5 (Coleoptera, tropiske) 19. Jan F. Bjanes TH. Lundesveg 17 2600 Lillehammer (Odonata) 20. Ove Blomstrem 9310 Scarreisa 21. Tor Bollingmo Brcasetveien 47 7000 Trondheim 22. Bjernar Borgersen Buggesgt. 2 3250 Larvik (Coleoptera, Heteroptera) 23. John E. Brittain Zoologisk museum Sarsgt. 1 Oslo 5 (Ephemeroptera, Odonata, Plecoptera) 24. Bengt C h r i s b s e n Zoologisk Institutt Universitetet i Oslo Blindern Oslo 3 25. Erik Christiansen Norsk Institutt for Skogforskning 1432 As-NLH 26. Rolf Christian Dahlby Rranne 7130 Brekstad (Ephemeroptera, Odonata, Plecoptera) 27. Harald Duesund Zool. avd. Statens Plantevern 1432 As-NLH (Heteroptera) 28. Kjell Deving Zoologisk Institutt Universitetet i Oslo Blindern Oslo 3 29. Torgeir Edland Zool. avd. Statens Plantevern 1432 As-NLH (Lepidoptera) 30. Bjern Egeland Stud. Post 207 1432 ~ N L H (Coleoptera) 3 1. Eldrid Eide Kallurnlia 13 B 1500 Moss (Lepidoptera) 32. Geir E. Ellefsen Steinurbakken 1 3923 Skjelsvik (Lepidoptera) 33. Inger EUingsen Bod0 Gymnas 8000 Boda (Acarina) 34. Arve Elvebakk Granittveien 132 9022 Krokelvdal 35. Svein Elvsborg Sagvegen20 2830 Raufoss , 44. Arne Fjellberg Marlo 2690 SkjAk (Collembola, Orthoptera, Heteroptera, Diptera, Coleoptera) 45. Randi Hagen Fjellberg 36. Lars Jergen Endal Skansegt. 32 7000 Trondheim (A carina) 37. Jostein Engdal Korsvik All6 5 7000 Trondheim 38. Kjetil Erikstad Tamburbakken 7 1440 Drebak (Lepidoptera) 39. Rune Fardal Osloveien 4 1440 Drebak (Coleoptera) 40. Farsund Gymnas 4550 Farsund 41. Svein Finnanger Ovrevegen 13 2312 Ottestad 42. Leif Ragnar Fiske 5102 Alversund (Siphonaptera) 43. Jac. Fjelddalen StatenS Plantevern 1432 As-NLH (Landbruksentomologi) Marlo 2690 Skjhk 46. Arne Fjellheim Zoologisk Museum Museplass 3 5014 Bergen/Univ. (Trichoptera) 47. Sverre M. Fjeldstad Klemetsrud Oslo 12 48. Magnar Flagtvedt 5090 Nyborg i Aasane (Odonata, Neuroptera, Lepidoptera) 49. Berit Framstad 2022 Gjerdrum (Trichoptera) 50. Bjern Ferland Postboks 1003 Jeley 1501 Moss 51. Unn Gehrken Bergslia 15 Oslo 8 52. Arne B. Granholm Eikeveien 6 3700 Skien (Lepidoptera) 53. Finn R. Gravem Vogtsgt. 51 Oslo 4 (Lepidoptera:Papilionoidea) 54. Gisle Grimeland Notodden off. Izrerskole 3670 Notodden (Ephemeroptera) 55. Frode Lasse Graesdal Engesetdal 6260 Skodje (Lepidoptera, Hymenoptera) 56. Trond Erik Grennestad Tyrihansveien 4 Laurahammeren 4300 Sandnes 57. Jan Gulbrandsen Tonstadbrinken 21 1 7081 Sjetnhaugan 58. Per Hafslund 3401 Lierbyen 59. Arne Hagen Institutt for Biavl 1370 Asker (Hymenoptera:Apidae) 60. Asbjern Hagen Levenskioldsgt. 4 Oslo 2 61. Arnstein Hals Statens Forskningsstasjon Holt 9000 tromse (Hemiptera: Aphididae, Diptera: Muscidae) 62. Godtfred Anker Halvorsen Sydneskleiven 4 5000 Bergen (Diptera: Chironomidae) 63. Arne l' Hamarsland . Postboks 132 1432 As-NLH 64. Lars Ove Hansen Sparavollen 23 3000 Drammen (Lepidoptera) 65. Erling Hauge Zoologisk museum Museplass 3 5014 Bergen/Univ. (Arachnida) 66. Amid Hegstad C - 331 7035 Moholt Studentby (Araneae) 67. Reidar Heimholt Ombergveien 9 Oslo 2 68. Bente Herstad C/O A. Vollan Unicef P.O. Box 44145 Nairobi Kenya 69. KBre Hesjedal 5780 Kinsarvik (Lepidoptera) 70. Rolf Hillestad 3093 Hildestad (Lepidoptera) 71. Harald Hjelde 2100 Skarnes (Lepidoptera) 72. Bjern Hofstad Postboks 9 3301 Hokksund (Lepidoptera) 73. Lise Hofsvang Brattvollveien 107 Oslo 11 (Heteroptera:Anthocoridae) 74. Trond Hofsvang Brattvollveien 107 Oslo 11 (Diptera: Tipulidae) 75. Olav Hogstad Zoologisk Institutt UNIT Rosenborg 7000 Trondheim 76. Holger Holgersen Nordv. Frafjordsgt. 7 B 4040 Madla (Homoptera:Auchenorrhyncha, Hymenoptera: Formicidae) 77. Horten Gymnas 3190 Horten 78. Jon Awe Husby Sigrid Saxedatters vei 10 7562 Hundhamaren 79. Oyvind Armand Haydal 2770 Jaren (Ferskvannsinsekter) 80. Eline Hhgvar Solveien 121 B Oslo 11 (Diptera: Syrphidae) 81. Sigmund Higvar Solveien 121 B Oslo 11 (Collembola, Heteroptera, Diptera, Coleoptera) 82. Steinar Haaland Harald Skjoldsvei 29 5045 Skjoldtun (Plecoptera) 83. Oyvind Haand Ingierkollveien 83 1410Kolbotn (Ephemoroptera,Plecoptera, Trichoptera) 84. Roar Ihlebaek 1940 Bjerkelangen (Lepidoptera) 85. John Jastrey Nye Sandviksveien 14 5000 Bergen (Heteroptera) 86. Lita Greve Jensen Zoologisk Museum Museplass 3 5014 Bergen/Univ. (Neuroptera,Diptera: Trypetidae) 87. Torrid Johansen Fantoft Studentby E-712 5036 Fantoft (Coleoptera) 88. Peder Johansson 4660 Evje (Lepidoptera) 89. Terje Jonassen C/O Marie Stokka 4150 Vikevag (Coleoptera) 90. Bror Jonsson Zoologisk institutt Universitetet i Oslo Blindern Oslo 3 (Diptera: Chironomidae) 91. John Bjarne JordJ 6610 Oksendal (Lepidoptem, Diptera, Coleoptera) 92. Hennod Karlsen Berg 9 Torsnes 1600 Fredrikstad (Lepidoptera) 93. Hans Kauri Zoologisk museum Museplass 3 5014 BergenAJniv. (Diptera: Tabanidae) 94. Jan KieUand 4916 Bornry (Lepidoptera + tropiske insekter) 95. Ellen Kathrine KjeUsen Stormyra 9300 Finnsnes (Thysonoptem) %. Turid Kjslseth Grranlandsvegen 58 9000 Tromw (Neuroptera: Chrysopidae) 97. Finn Erik Klausen Stenbruddveien 8 1600 Fredrikstad (Aranea, Pseudoscorpionidea) 98. Per Knudsen Grusveien 12 A 1430 & (Coleoptera) 99. Sverre Kobro Betzy Kjelsbergv. 3 A Oslo 4 (Lepidoptera) 100. Roger Kolbu Ellen Gleditsch vei 104 Oslo 9 (Lepidoptera) 101. Tor I C t i s ~ Simon Darresv. 72 Oslo 6 102. Brgnjulv Kvamme Tromse krerskole 9000T r o w (Araneae, Opiliones, Pseudoscotpionidea) 103. Torstein Kvmme Norsk Institutt for Skogforskning 1432 h-NLH (Hymenoptera: Formicidae, Coleoptera) 104. Per Ivar Kvammen Einarveien 14 2400 Elverum (Ephemeroptera, Diptera: Chironomidae) 105. Gotfred I. Kvifte Skogveien 38 1430 As (Odonata, Orthoptera) 106. John Atle KHlb Granbakken 4 5000 Bergen 113. Albert Lillehammer Zoologisk museum Sarsgt. 1 Oslo 5 (Plecoptera) 114. Randi Lindskog Erik Raudesgt. 5 3040 Gulskogen (Lepidoptera) 115. Arne 0ystein Lorentzen Postboks 63 8140 Inndyr (Lepidoptera:Lycaenidae) 107. Sidsel van derk Laak P 201 7035 Moholt Studentby 108. Dag Langfja~ran Vestre Tunhragda 13 7058 Jakobsli (Heteroptera) 109. Roald Larsen Hetleviksbakken 5071 Loddefjord (Ephemeroptera,Plecoptera) 110. Henry Lee Vrayensvingen 20, Lei. 531 Oslo 8 (Lepidoptera) 111. Hans Petter Leinaas Zoologisk Institutt Universitetet i Oslo Blindern Oslo 3 (Collembola) 112. Alf Lervik NSB Jernbanetorget 1 Oslo 1 (Coleoptera) 116. Tor Bjsrnulf Lund Oscar Mathisens vei 20 4000 Stavanger (Trichoptera, Lepidoptera) 117. Stig Lundmo 8620 Utskarpen (Odonata, Lepidoptera) 118. C.F. Luhr 2680 Vilgirno (Lepidoptera) 119. Astrid Leken Zoologisk museum Museplass 3 5014 Bergen/Univ. (Hymenoptera: Vapidae, Apidae) 120. Leif b n n e Beiteveien 8 3200 Sandefjord (Lepidoptera) 121. Dag Matzow Hraybratveien 17 C Oslo 10 (Ferskvannsinsekter) 122. Reidar Mehl Zoologisk museum Sarsgt. 1 Oslo 5 (Mallophaga,Anoplura, Siphonaptera) 130. Ivar Mysterud Zoologisk Institutt Universitetet i Oslo Blindern Oslo 3 (Coleoptera) 123. Bjarne Meidell Zoologisk museum Museplass 3 5014 Bergen/Univ. (Thysanura,Dermaptera, Dictyoptera) 13 1. Namsos videregiende skole Studieretning for almenne fag 7801 Namsos 124. Bjern Meyer Postboks 100 9001 Tromsca (Lepidoptera) 125. Bjern Midttun Zool. lab. Lars Hilles gt. 20 5000 Bergen (Odonata) 126. Harald Mikkelsen Nordre Skuteviksvei 1 5000 Bergen (Lepidoptera, Coleoptera) 127. Atle Arneberg Mjelde 2866 Enger (Hymenoptera: Formicidae, Vespidae,Apidae) 128. Johan Mordt Cicignon gt. 25 1600 Fredrikstad (Coleoptera) 129. Stefan Murak NLH, avd. Asker Postboks 233 1371 Asker (Coleoptera: Carabidae) 132. Tore R. Nielsen Juvelveien 19 D 4300 Sandnes (Odonata, Orthoptera, Lepidoptera, Diptera) 133. Wigard Nilsen Sydneskleiva 4 5000 Bergen (Lepidoptera) 134. Hermod Nilsen Oredalsfisen 62 1600 Fredrikstad (Lepidoptera, Coleoptera) 135. Arne Nilssen Tromsca museum/IMV 9000 Tromsca 136. Jens Petter Nilssen Zoologisk Institutt Universitetet i Oslo Blindern Oslo 3 (Heteroptera: Corixidae, Diptera: Chaoboridae) 137. Asbjern Norheim Skayenveien 11 Oslo 3 (Coleoptera) 138. Arne Naevra Bomengen 3300 Hokksund 139. Svein Oftedal Kapellveien 12 4300 Sandnes 140. Olsborg videreggende skole 9220 Moen 141. Anders Olsen Alf Johansens vei 11 7080 Heimdal (Psocoptera, Thysanoptera) 142. Per Bingh Olsen Gudesgt. 2 1500 Moss 143. Hans Olsvik Bernh. Getz gt. 17 7000 Trondheim 144. Magne Opheim Frognerveien 58 Oslo 2 (Lepidoptera) 145. Preben Ottesen Thv. Meyers gt. 71 Oslo 5 (Coleoptera) 146. Christian Otto Zoologisk museum Museplass 3 5014 Bergen/Univ. (Ferskvannsinsekter) 147. Bodil Kristin Pedersen Overlege Kindts gt. 5 7000 Trondheim 148. Henrik Pettersen Kajaveien 21 1430 As (Diptera:Dolichopodiae, Hymenoptera: Chalicidiae) 149. Dagfinn Refseth Zoologisk Institutt Universitetet i Trondheim Rosenborg 7000 Trondheim (Coleoptera) 150. Oyvind Ringsgird Bregnestien 24 areisen 1500 Moss (Coleoptera) 151. Arnfinn Ringvold Trondheimsveien 42 2800 Gjcavik (Lepidoptera) 152. Frode Rognes Klaebuveien 211 7000 Trondheim (Odonata, Plecoptera, Trichoptera, Lepidoptera) 153. Knut Rognes Havcarnbrautene 7 A 4040 Madla (Diptera: Calliphoridae, Tachinidae, Muscidae) 154. Reidar Rognlien 2625 Olstad (Lepidoptera) 155. Paul S. Roland 118 Idamae, Nadaka Kainan-City Wakayama-Ken Japan (Heteroptera, Lepidoptera) 156. Devegg Ruud Tomineborgveien 52 3000 Drammen 157. TrygveRygg Zool. avd. Statens Plantevern 1432 As-NLH (Diptera) 158. Eivind Rygh Dag Hammarskjalds vei 117 5033 Fyllingsdalen (Odonata) 159. Ole M. Rypestel Rypestcal 4645 Nodeland 160. Peder Nicolay Raeder Utenriksdepartementet Postboks 41 14 Dep. Oslo 1 (Lepidoptera, Coleoptera: Cerambycidae) 161. Jan Emil Raastad G1. Drammensvei 103 1322 Havik (Diptera: Simuliidae) 162. Morten Sagmo Saupstadringen 59 B 7078 Saupstad (Lepidoptera:Papilionoidea) 163. Svein Jakob Saltveit Beverveien 1 Oslo 5 (Ephemeroptera, Plecoptera, Trichoptera,Diptera) 164. Odd Terje Sandlund DUF-Mjasundersekelsen Rute 866 2312 Ottestad (Ferskvannsinsekter) 165. Sandnes Cymnas 4300 Sandnes 166. Kjell Ivar Schia 3812 Akkerhaugen (Lepidoptera: Geometridae, Noctuidae) 167. Eyvind Schibbye Solveien 60 Oslo 11 (Lepidoptera, Coleoptera) 168. Per Seglen Hovseterveien 42 A Oslo 7 (Lepidoptera) 169. Bjern Tore Seim Folkvordvegen 4300 Sandnes 170. Arne Semb-Johansson Zoologisk Institutt Universitetet i Oslo Blindern Oslo 3 171. Erling Sendstad SINTEF-NTH, avd. 21 7000 Trondheim (Collembola) 172. Sissel Skogsred Saupstadringen 29 B 7078 Saupstad (Araneae) 173. Terje Skottun Tennisveien 11 A 3200 Sandefjord (Diptera:Syrphidae) 174. Halfdan T. Skhnland 1458 Fjellstrand (Landbmksentomologi) 175. John 0. Solem DKNVS museet Erling Skakkes gt. 7000 Trondheim (Ephemeroptera, Plecoptera, Heteroptera: No'tonectidae, Corixidae) 176. Torstein Solhey Myrdalskogen 27 5095 Ulset i sane (Acarina) 177. Stavanger Museum Biblioteket 4000 Stavanger 178. Andreas Steigen Zoologisk museum Museplass 3 5014 Bergen/Univ. (Araneae) 18 1. Jan Arne Stenlekk Skrenten 57 3250 Larvik (Odonata, Lepidoptera, Coleoptera:Scarabaeidae, Cerambycidae) 182. Christian Stenseth Zool. avd. Statens Plantevern 1432 AS-NLH (Homoptera:Aphidoidea) 183. Ingvar Stol Grsnnevoll14 5000 Bergen (Opiliones) 184. Andreas Strand Melumveien 38 Oslo 7 (Coleoptera) 185. Per Straumfors Hubergveien 8 H 8613 Selfors (Araneae) 186. Anne Stremsnes Studpost 207 1432 As-NLH (Coloptera) 179. Trygve Steinert LyngAsveien 7 1450 Nesoddtangen (Lepidoptera, Coleoptera) 180. Fridtjof Stene Omveien 18 6500 Kristiansund (Ferskvannsinsekter) 187. Ragnhild Sundby Zoologisk Institutt Postboks 46 1432 As-NLH 188. Eivind Sundt Ssndre OppegArd 1420 Svartskog (Co[eoptera:Ptiliidae) 189. Svein Svendsen Hovslagerveien 25 B 2600 Lillehammer (Lepidoptera, Hymenoptera: Specidae) 190. Per Sveum Marie Sardals vei 15 7000 Trondheim (Hymenoptera:Farmicidae) 191. Harald Saegrov Tullins gt. 2 5000 Bergen 192. Rolf H. Saehle Brekkeveien 1 Oslo 8 193. Ole A. Saether Zoologisk museum Museplass 3 5014 Bergen/Univ. (Heteroptera, Trichoptera, Diptera) 198. Olav SBtvedt Alf Praysens vei 32 3600 Kongsberg 199. Gudmund Taksdal Statens Forskningsstasjon Srerheim 4062 Klepp St. (Heteroptera:Miridae) 200. Helene Tambs-Lyche Malmmosevej 83 A DK-2830 Virum Danmark (Homoptera:Apidoidea) 201. Fin-Christian Tanberg Osterliveien 52 Oslo 11 202. Per Gustav Thingstad Bernh. Getz gt. 6 7000 Trondheim (Coleoptera:Carabidae) 194. Eivind N. Sefteland Sanddalen 19 5088 Mjalkerkn 203. Bjarne Emil Time Huldrestien 3 4340 Bryne (Lepidoptera;Coleoptera) 195. Lauritz Semme Sorenskriver Ellefsensv. 11 1440 Drabak (Diptera) 204. Geir K. Totland Sofus Madsens vei 11 A 5030 Landas 196. Randi Serengen Hotvetv. 94 3000 Drammen (Lepidoptera) 197. Olav Serum Statens Forsnrksgard Njas 5840 Hermansverk (Heteroptera, Lepidoptera) 205. Ola Tovmo F- 142 7035 Moholt Studentby 206. Kjetil Tunset E-309 Prestvann Studenthjem 9000 Trornsa (Coleoptera:Scolytidae) 207. Anders Vik Sportsveien 16 B 3200 Sandefjord (Coleoptera) 208. Jan E. Wasmuth Rsdhettestien 3 C-209 9000 Tromss (Coleoptera: Scolytidae) 209. David Michael Whittall 8163 Neverdal (Lepidoptera, Diptera, Hymenoptera, Coleoptera) 210. Richard Wiger Zoologisk Institutt Universitetet i Oslo Blindern Oslo 3 21 1. Gunnar Wiig Hellerudfaret 20 Oslo 6 (Lepidoptera) 212. Endre Willassen C 22 Stud. byen Natland 5040 Paradis (Diptera: Chironomidae) 213. Erik Wold Per Kvibergs gt. 24 I Oslo 4 (Landbruksentomologi) 214. B.E. Waage Kistebakkane 94 5088 MjslkerAen 2 15. Per F. Waaler Finstadsletta 128 1470 Lsrenskog (Arachnida) 216. Nils Jarle Ytreberg Zoologisk Institutt Universitetet i Oslo Blindern Oslo 3 217. Karl Eril Zachariassen Zoologisk Institutt Universitetet i Trondheim 7000 Trondheim (Coleoptera) 218. Ole Biseth 2750 Gran (Hymenoptera:Apidae) 219. Jan Okland Inst. for Marinbiologi og Limnologi Avd. Limnologi Postboks 1027, Blindern Oslo 3 (Ferskvannsinsekter) 220. Eivind Bstbye Zoologisk Institutt Universitetet i Oslo Blindern Oslo 3 (Coleoptera: Carabidae) 22 1. Kaare Aagaard Zool. avd. Tromss museum 9000 Tromss (Lepidoptera) 222. Leif Aawik Viken 2800 Gjsvik (Lepidoptera) 223. Steinar Aase 10 A 206 KringsjA Studentby Oslo 8 232. Ole Beggild Randers Statsskole Raadmanns Boulevard 20 DK-8900 Randers Danmark Utenlandske medlemmer: 224. Kjell Ander Skogfridagt. 19 S-582 46 Lindkoping Sverige 233. Ulf Carlberg Atlasvben 53 I S-13100 Nacka Sverige 225. Lars Andersson LAngAkersv. 17 S-217 64 Malmra Sverige 234. Richard G . Son Dahl Per Eskilsgt. 28 S-252 60 Hidsingborg Sverige 226. Paul Arde Beslutgrand 3 S-222 47 Lund Sverige 235. Gunnar Dahlgren PB. 1766 S-381 00 Kalmar Sverige 227. Ruedi Beaschlin Rain 386 CH-3425 Koppigen/BE Sveits 236. Olle Elofsson Nyhemsgatan 47 S-64100 Katrineholm Sverige 228. Frits Bangsholt GAsholmvej 19 DK-2730 Harlev Danmark 237. Thor-Bjern Engelmark Wasterfeltsgatan 26 S-960 40 Jokkmokk Sverige 229. Jean Robert Bergvall Revsund 3237 S-840 50 G a l 6 Sverige 238. Axel FridCn Gunnebogatan 15 B S-431 36 M ~ l n d a l Sverige 230. Olof Bistrom Dubbeltrastvagen 1 H 76 SF-014% Vanda 45 Finland 239. Kjell Gustafsson Boks 372 S-960 30 Voullerim Sverige 23 1. John Breen Department of Zoology Trinity College Dublin Irland 240. KarlJohan Hedqvist Hastvagen 1 S-186 00 Vallentuna Sverige 24 1. Lars Huggert Alidbacken 9 S-902 41 UmeA Sverige 242. Niels Haarlsw Den Klg. Veterinaer- og Landbohcijskole, Zool. inst. Bulowsvej 13 Kcibenhavn 5 Danrnark 243. Knud Juul Provstebakken 24 DK-8000 Aarhus Danmark 250. Stephen F. Maclean Institute of Arctic Biology University of Alaska Fairbanks Alaska 99701 USA 25 1. Mogens Gissel Nielsen Zoologisk laboratorium Aarhus Universitetet DK-8000 Aarhus Danmark 252. Kurt Nikoleizig D-2077 Trittau/BZ. Herrenruhmveg 36 Vest-Tyskland 244. Jarvis Mac Kechnie 9, The Close Salisbury Wilts England 253. Torkel Olsson Slndeslettskroken 74 S-424 37 Angered Sverige 245. Hans-Ove Kjellberg Assargatan 2 A S-235 00 Vellinge Sverige 254. Ernst Palmen Runeberginkatu 32 B 22 SF-00100 Helsinki 10 Finland 246. Jsrgen Larsson Klubbegatan 10 B S-21229 Malms Sverige 255. E. Torp Pedersen Nsrrevang 19 DK-7300 Jelling Danmark 247. T.E. Leiler SBrgkden 135 I1 S-186 00 Vallentuna Sverige 256. Eino Rjisanen Turo Oy Niiralank. 15 SF-70600 Kupio 60 Finland 248. Anders Lewin Box 127 S-443 01 Lerum 1 Sverige 249. Hans Lundberg Zool. Inst. Box 6801 S-113 86 Stockholm Sverige 257. Ingvar Rydh Smaandsgatan 13 A S-293 00 OlofstrBm Sverige 258. Lars Sternefalt Kaulasklrsv. 13 S-370 16 Johanneshus S Sverige 260. Anders H. Tornvall Plantagegatan 6 S-413 05 Girteborg Sverige 259. Bo C . Svensson Vlktargatan 28 C S-754 22 Uppsala Sverige 261. Jean-FranscoisVoisin 57, Rue Cuvier 75 005 Paris Frankrike Farlig H vaere entomolog. Astrid Laken forteller om to episoder fra sine innsamlingsturer, der hun ble mistenkt for i vaere noe ganske annet enn entomolog. Tidlig i 50-irene arbeidet hun Ute p i Herdla, og en motorbitkj~rer fraktet henne ti1 flere oyer. Hun ble satt i land pA en side og fanget med hiv tvers over 0ya og ble tatt opp igjen p i motsatt side. Den svingende haven ble av noen tatt for A vaere en eller annen for for signal, og Astrid ble anmeldt ti1 lensmannen for spionasje. Ved et annet tilfelle i Ullensvang var hun Ute med sin hiv p i serndag. Det var midt i fruktblomstringen, og hun svinget sin hAv over traerne. Tilbake pA pensjonatet der hun bodde, hmte hun noen spnrrre om i f i line telefonen. De hadde oppdaget pasienten som var meldt rarmt fra et naerliggende sykehus borte i en frukthave like ved, og nA ville de melde fra hvor vedkommende befant seg. Heldigvis for Astrid, var telefonsentralen stengt p i srandager i den tiden. Noe liknende var Strand utsatt for under en innsamlingstur i SundHordland. NORSK ENTOMOLOGISK FORENING: PERSONLIGE NORSKE MEDLEMMER I ARENE 1904 - 1978. 200 - 180 - 160 - 140 - 120 - loo - 80 60- 40 . 20 . INNHOLD Norsk Entomologisk Forening - en jubilant i strapeskjeen ........... 3 Norsk Entomologisk Forening 1966-1978 ....................... 10 De nordiske entomologmrater ................................. 19 Dannelsen av Norsk Entomologisk Forening - et tilbakeblikk over entomologiens stilling i Norge i begynnelsen av vArt khundre ............................................ 26 En samtale med foreningens nestor og aeresmedlem, Andreas Strand ............................................. 31 Norsk entomologisk tidsskrift gjennom 58 Ar .................... 38 En 4-ukers ekskursjon med Nils Knaben i krigstiden .............. 42 Entomologiens historie i Norge. En del litteratur ................. 47 Tillitsmenn i Norsk Entomologisk Forening 1904-1978 ............ 52 Medlemmer i Norsk Entomologisk Forening pr. 1.4.1979 .......... 55 (+ diverse anekdoter fra vArt entomologiske milj~r, avisutklipp, fotografier etc.) NORSK ENTOMOLOGISK FORENING har som forma A fremme interessen for og studiet av entomologien (= laeren om insektene) i Norge, saerlig med hensyn ti1 landets fauna, samt A knytte kontakt mellom denne vitenskaps venner og dyrkere. Enhver som har interesse for entomologi kan bli medlem av Norsk Entomologisk Forening. Henvendelse: Norsk Entomologisk Forening, Postboks 70,1432 h-NLH. Norsk Entomolog~kForening takker annonsktrene som har giort utgivelsen av dettejubileumskn~tetmulig.
© Copyright 2024