1. No category

Leve landlig | Gårdsdrømmen
Serie:
Gårdsdrømmen
I vår serie følger vi Olav Lie-Nilsen og
hans arbeid med å restaurere gården
Øvre Kjekshus på Hadeland. Dette er
tredje artikkel i serien, og her får du se at
arbeidet på gården skrider frem. Olav har
bestemt seg for farger på veggene, og
kjøkkenet har fått tilbake den originale innredningen. Setra Bislingen har blitt vurdert
av Else Rønnevig, som mener at setra er
verd å restaurere. Les de to foregående
artiklene på www.levlandlig.no
1
2
1. Fargene i hvert rom
spiller nydelig mot hverandre. På kjøkkenet er
det brukt gammelrosa, på
veggene i gangen er det
brukt Lavgrønn, alle dører
Havregrå.
2. Olav har også fått
uvurderlig hjelp av interiørarkitekt Ellen Gullerud,
som har gitt råd når det
gjelder belysning og
innredning. Gamle taklamper er bevart med nye
ledninger i gammel stil.
3. Olav bor ikke her fast
ennå. Men alle rom er
beboelige og absolutt
egnet for bruk, som her
på kjøkkenet.
Så langt – så godt
4. Etter mange samtaler
med bevaringsekspert
Else Sprossa Rønnevig,
landet endelig Olav på
farger til huset. Og selvfølgelig er det brukt linoljemaling – som seg hør
og bør i gamle hus.
Det har gått 1,5 år siden Olav Lie-Nilsen kjøpte Øvre Kjekshus gård. Som forventet har det skjedd
mye. På kjøkkenet har den orginale innredningen kommet tilbake, og med hjelp av Else Rønnevig
er det valgt ut farger til veggene. Men som alle som pusser opp vet – ting tar tid.
Tekst Mette Line Sandborg Foto Jan Larsen, Mette Line Sandborg og Else Rønnevig
3
O
lav Lie-Nielsen er hotelleieren på Thorbjørnrud på
Jevnaker som gikk i gang med restaureringsprosjektet
på Øvre Kjekshus med liv og lyst. Når Lev Landlig kommer på besøk denne gang, kan han begeistret fortelle at han har
oppdaget enda en perle i tilknytning til gården. En ekte setervoll,
som bare ligger noen utmarksmil unna! Bislingsetra hører gården
til, men den hadde ikke en gang Olav sett da han kjøpte gården.
Også her har forfallet begynt å overta. Men etter å ha overtalt
bevaringsekspert Else Sprossa Rønnevig til den «lille» turen over
åskammen og gjennom myrlandskap var konklusjonen: Dette kan
og skal bevares. Befaring og vurderinger av verneverdi og behov
er også gjort av Hans Høgnes, en anerkjent lokal håndverker med
spesialitet på gamle hus og bevaring. Og slik blir det. Men først og
fremst må han konsentrere seg om gården. Olav er hobbysamler
av gamle fine ting. Det har han nå fått fraktet opp på gården. Og
der står de litt hulter og bulter til han endelig flytter helt og holdent inn – med barn og katt. Både barna og kattene er godt kjent
84
Lev Landlig
Nr. 06 2012
med gårdslivet nå. Men Olav henger litt etter. – Siden jeg deler
meg på så mange prosjekter så har jeg vært mye på farten og det
synes på innredningen. Men mye er gjort.
4
5. Det er to store stuer
på Kjekshus. Inntil videre
brukes kammerset ved
siden kjøkkenet som
stue. Her er det stort
potensiale.
5
Kjøkken. – Nytt bjelkelag og gulv er lagt i kjøkkenet og den originale innredningen har kommet tilbake, i en litt forhøyet utgave
– de brukte litt lave benker i gamle dager. Det ble nennsomt gjort.
Når alt er malt, vil det ikke synes at sokkelen på kjøkkenbenken
er hevet noen cm. Jeg diskuterte meg igjennom noen valg og
muligheter med interiørarkitekt Ellen Gullerud, og har hatt stor
glede av profesjonelle råd når det gjelder belysning og praktiske
valg. Men jeg kommer til å bo meg inn i huset en god stund før
jeg supplerer den eksisterende kjøkkeninnredningen. Jeg vil at
valget skal bli riktig.
Farger på veggene. – Maling og farger, det er jo kjempegøy
å holde på med, drømme seg bort og gå seg helt vill i valg og
Lev Landlig
Nr. 06 2012
85
Leve landlig | Gårdsdrømmen
Olav har også melkekyr og kjøttproduksjon. Han har et nært forhold til dyra
– slik en skikkelig bonde skal ha. Kuene har navn, ikke bare et nummer.
1
2
4
1. Slik så Bislingsetra ut da
den var i aktiv bruk i gamle
dager.
Jeg knytter stadig sterkere bånd til gården etter som den vokser frem.
2. I seterbygningen er det
også et utstyrsrom i bakkant. Her står fortsatt flotte
tiner og velbrukte smørformer.
3. Man kan få en følelse av
at seteren en dag plutselig
bare ble forlatt. For alt er
her, fra brukt såpestykke til
kaffepulver.
4. Bislingen har stått i en
årrekke. Etter en befaring
med Else Sprossa Rønnevig
kunne de konkludere med
at dette var verneverdig. Det
krever bare innsats og mot.
3
muligheter. Jeg holdt på å bli gæren, så jeg
ringte atter en gang Else Sprossa Rønnevig
og hun har bistått med uvurderlig hjelp
og taklet godt mine telefoner med for og
i mot, frem og tilbake. Det er gjennom
tvil og hardt arbeide de beste resultatene
oppstår – eller kanskje ikke. Jeg har pusset
opp hus før, og det har hendt jeg har måttet tatt meg selv i nakken og si: «Du Olav,
det valget er ikke avgjørende for din totale
livskvalitet og du blir ikke noe merkbart
lykkeligere som menneske med den dørvrideren fremfor den andre. Enkelte ganger
må en sette foten ned å si, nå har jeg sjekket og lett lenge nok. Dette blir bra».
Gutterom i kjelleren. Soppen hadde
tatt det meste av gulvet i kjelleren. Etter
at massene ble gravd ut, og gulvet kostet
gullende rent ned til grunnfjellet, ble det
lagt på et lag med singel, salt og boracol.
86
Lev Landlig
Nr. 06 2012
Sauebukk må til, hvis man vil ha lam på gården. Dette er nok en stri kar –
når du er født med to «blåveiser» kan du stirre hvem som helst i hvitøyet.
Over det ble det lagt nytt tregulv. Veggene
kalkpusset vi, og en ny skillevegg kom opp
mellom rommene da det også satt sopp i
veggen. – Selv om grua og bakerovnen står
igjen åpenbarer rommet seg som et fantastisk univers for en guttabule. Jada, vi skal
la damene slippe inn bitte litte grann også.
Her skal det bakes, brygges, skrattes og
juges – og kanskje tryller vi frem en pizza
eller to fra steinovnen på en god dag. Det
er også praktisk med en god gammel kjeller som holder jevn kjølig temperatur om
sommeren og er frostfri til oppbevaring av
georginene fra Thorbjørnrud.
frem til døra, til nød en liten grusgang.
Ellers har store maskiner rensket fram det
gamle innmarksbeitet og her rusler nå alle
mine framtidige investeringer i fredelig
fordragelighet, vel – bortsett fra noen som
har litt mer eventyrlystne enn de andre, og
som fant ut at gresset var grønnere noen
mil nord for gården, sier Olav om sauene
som stakk. – Den store og staute oksen
lever fortsatt i den tro at han regjerer over
hele kongeriket, men han blir snart til saftig
og velsmakende oksestek på Thorbjørnrud
Hotell, konkluderer den nye bonden på
Øvre Kjekshus på Gran.
Tunet og skogen. – Mye av sommeren
ble benyttet til å planlegge og drømme meg
bort i hage, gjerder og fikse løsninger. Jeg
ønsker å anlegge parkering i dumpen bak
der hvor låven engang sto, så en slipper
masse biler i tunet. Jeg vil ha gress helt
Slik ble det til slutt
Ble du nysgjerrig på hvordan det er på gården
og hvordan Olav har fått til innredningen?
Siste artikkel fra Kjekshus kommer til sommeren. Da kan du se sluttresultatet hos Olav
på Kjekshus.
Lev Landlig
Nr. 06 2012
87