Straks klare for den store verden

8 REPORTASJE MISJONSSTUDENTENE
7. NOVEMBER 2014 PANORAMA
MISJONSSTUDENTENE REPORTASJE 9
PANORAMA 7. NOVEMBER 2014
Straks klare for den store verden
l Maren Grøtte, RENNEBU
l VEGARD KONGENSØY, NAMSOS
Kanskje ikke helt tilfeldig, likevel
- JEG HADDE LYST til å reise utenlands dette året.
Først jobbe, så reise. Men så snakka jeg med venninna mi, Ingrid Lovise fra Flå. «Kan du ikke bli
med og søke på Gå Ut Senteret?» spurte hun. Da
gjorde jeg det.
Maren Grøtte (20) fra Rennebu søkte seg ikke
til Gå Ut Senteret i Hurdal fordi hun er innehaver
av en skråsikker tro. Tvert imot. Det siste året har
vært en kamp mot tvilen.
- Jeg har tvilt ganske mye, og det har vært veldig vanskelig. Av og til blir jeg rett og slett usikker
på om Gud finnes. Det er litt fordi jeg ikke har
opplevd sånne spesielle ting som mange opplever, og som gjør at de holder fast på trua. Jeg føler
ikke at jeg har fått så mye svar på bønnene mine.
Det kan hende Gud vil at jeg skal være tålmodig,
og vente og se hva som skjer.
SAMMEN MED TRE andre jenter fra Gå Ut Senteret,
satte Maren seg på flyet til Brasil den siste fredagen i oktober. I byen Goiania skal Maren de neste
fire og en halv månedene jobbe ved et dagsenter
for barn. Til senteret kommer barn som bor hos
en storesøster, en tante, en bestefar eller noen andre som forbarmet seg over han eller henne da
kjernefamilien gikk i tusen knas. Project Amar
- også kalt «kjærlighetsprosjektet» - gir barna en
litt lysere hverdag. De får spise, dusje og leke med
andre barn. De får sitte på fanget til noen voksne
som har god tid og vil dem vel, deriblant fire jenter fra Norge.
- Jeg liker veldig godt å jobbe med unger; jeg
har lyst til å bli barnehagelærer. Da jeg søkte på
GUS, ante jeg ikke at jeg fikk muligheten til å jobbe med barn. Det var en tilfeldighet, men nå kan
Sa opp jobben og satset alt
dette året bli et skritt på veien mot
det jeg har lyst til å utdannet meg
til.
DA VEGAR KONGENSØY (36) fra
Namsos sa opp den faste jobben sin for å begynne på Gå
Ut Senteret i Hurdal, spurte
arbeidsgiveren i det lokale
transportfirmaet: «E du
sekker på at du ska færra
på skole i høst?»
Noen kolleger tok en
spydigere tone: «Du
kjæm te å bli hjærnevaska. Ska vædd på
at du kjæm te å gå lei
ætti nån vækka.»
- Det er heller det
motsatte som har
skjedd, sier Vegard,
JA, VAR DET nå dét - en til-
feldighet? I det siste har
Maren begynt å tvile på
det også.
- Je trur je e kommi
hit fer en grunn. De
sei mang tå dæm e
ha vørti kjent med på
skolen og. Jeg har begynt å tenke litt mer
på trua mi etter at jeg
kom hit, sier Maren
Grøtte.
undervisning i bibelfag og tverrkulturell kommunikasjon, venter seks ukers praksis på nyåret.
- Jeg skal jobbe i en flyktningeleir i Jordan, og
Klar for å prøve misjonærlivet
Klarer ikke å bo i Norge hele livet
(20) fra Flå i Melhus havnet på Gå Ut Senteret i høst.
For det første var hun her på en leir for noen år siden.
For det andre har hun et par venner som har gått her. For
det tredje gir misjonspraksisen i Brasil henne en mulighet til å prøvekjøre yrkesdrømmen: å jobbe med risikoutsatte barn og unge.
Den fjerde grunnen stikker dypere og veier tyngre:
- Jeg har en trang til å reise ut. For min del har jeg
bestandig følt det sånn at jeg ikke klarer å bo i Norge hele
livet. Jeg må ut.
- Hvorfor det? Er det ikke bra i Norge?
- Jeg er misjonærbarn. Jeg bodde ni år av barndommen
i Mongolia. For meg var Mongolia «hjemme» - nor-malen,
VEGAR GÅR PÅ Faith in Action. Etter en høst med
det gleder jeg meg veldig til. Det passer meg bra
at det blir mye praktisk arbeid.
- Er du tent for misjon?
- Jeg er tent for misjon - på min måte. Jeg er
av den praktiske typen som kan dele noen ord i
en forsamling, men som gjerne vil gjøre et fysisk
arbeid. Sånn sett blir Jordan en drømmejobb.
DET HAR SKJEDD noe med Vegar etter at han begynte på Gå Ut Senteret i august. En ny ro har
kommet over ham.
- Jeg kan ikke forklare hvorfor, men jeg har
bare fått denne roa. I starten prøvde jeg å finne ut
om det bare var en følelse. Men samme hvor høy
musikk jeg hadde på ørene, og samme hva slags
musikk jeg hørte på, kom roen hele tida tilbake.
Det er merkelige greier.
l BRITA VESTBØSTAD, Heimdal
l INGRID LOVISE GOA HUGDAL, FLÅ
DET ER MANGE grunner til at Ingrid Lovise Goa Hugdal
sju uker inn i skoleåret. - Det jeg lærer her er veldig nyttig.
Han hadde kjørt lastebil i mellom ti og femten
år. Til slutt kjørte han seg tom.
- Jeg gikk lei av det jeg holdt på med. Jeg var
klar for noe helt annet. Derfor slapp jeg alt jeg
hadde i hendene, og dro til Gå Ut Senteret.
- Et spontant innfall?
- Det vil jeg ikke si. Det la mye bønn bak valget. Og det blir enda mer bønn framover. Jeg vet jo
ikke hva jeg skal gjøre etter GUS. Jeg har i alle fall
ingen arbeidsgiver å gå tilbake til.
liksom. Kultursjokket kom da vi flyttet hjem til Norge. Jeg
forstod ikke alle kodene som folk hadde - klær og sånt.
Jeg klarte aldri å falle helt inn i mønstret og bli en del av
mengden. Jeg savna alt som var nært og kjært i Mongolia.
Det var ikke enkelt; en ganske lang sorgprosess.
NÅ - NÅR INGRID Lovise bare er noen dager unna avreisen
til Brasil, der hun skal jobbe på et dagsenter for foreldreforlatte barn i Goiania - kjenner hun at hennes egen
fremmedkulturelle bagasje er en styrke, ikke et drass.
- Ikke for dét: Jeg får sikkert kultursjokk jeg også, men
jeg tror jeg kommer til å kjenne igjen en del av tingene
som møter oss i Brasil.
- Brenner du for misjon?
- Jeg er ikke en person som liker
å presse trua mi på andre. Jeg liker å
bli kjent med folk først, så tar vi det derfra.
Det er litt mer den typen jeg er, sier Ingrid Lovise.
Med beklagelse i stemmen legger hun til:
- Jeg burde hatt et annet svar å gi deg. Jeg skulle sikkert
ha brent mer.
- Slapp av, det går fint. Hva føler du nå – en uke før
brasilflyet letter?
- Jeg gruer meg fordi jeg vet det blir utfordrende. Samtidig gleder jeg meg til å komme til et nytt land og kjenne
på atmosfæren. Men egentlig tenker jeg ikke så mye på
det. Jeg tar det litt som det kommer. Det er nok den holdninga jeg har til livet.
- SIDEN JEG ER vokst opp ute, har
jeg lyst til å reise selv, sier Brita Vestbøstad som forklaring på at hun valgte Gå
Ut Senteret i år.
«Vokst opp ute» betyr ikke «under åpen himmel på
Heimdal,» der Brita kommer fra. «Ute» betyr Indonesia,
der foreldrene var misjonærer for NLM i seks år.
- Jeg har et veldig positivt forhold til det å være misjonærbarn. Det var spennende å vokse opp i en annen
kultur enn den norske, og jeg trivdes veldig godt med å
være en del av et internasjonalt miljø.Jeg føler at jeg er
heldig som har fått med meg det beste fra to kulturer.
18-ÅRINGEN FRA HEIMDAL er den eneste av trønderne på
GUS om skal ha misjonspraksis i to land.
- Først drar jeg til Nepal, og så til India. I Nepal skal
jeg jobbe på et såkalt SafeHouse - et trygt hus for jenter
som har vært utsatt for trafficking eller vært involvert i
sexindustrien. I India er det planen at vi skal besøke forskjellige prosjektet og være litt i en menighet.
Brita er «ganske sikker» på at hun kommer til å bli
misjonær når hun blir stor.
- Jeg tenker at dette året er en fin mulighet til å finne
ut hvilken del av misjonsarbeidet jeg vil engasjere meg i,
og hva jeg trives best med.
I INDONESIA - DER Brita bodde til hun var elleve - er islam
den dominerende religion. 87 prosent av befolkningen er
muslimer. De kristne utgjør mindre enn ti prosent.
- Jeg opplevde Indonesia som et veldig muslimsk land.
Jeg syntes det var trist og urettferdig at så mange ikke har
fått høre om Jesus, og har fått den sjansen som jeg har
fått. Jeg har lyst til å bidra til at flere får den sjansen.
En uke før avreisen til Nepal, har Brita mest lyst til å
kaste seg på flyet og komme i gang med misjonspraksisen. Samtidig er hun veldig glad for de to månedene på
skolebenken i Hurdal.
- Jeg har lært masse. For eksempel har det vært spennende å lære mer om Den hellige ånd. Bare det å vite at
han er med meg hele veien! Jeg har fått øynene mer opp
for at Den hellige ånd i meg, og at han gjobber gjennom
meg.
l INGVILL SÆTHER, MELHUS
En dør lukket seg; en annen gled opp
PLANEN VAR Å studere klassisk musikk. Men Ingvild
Sæther - som har spilt fiolin siden hun var seks, og i fjor
vant Melhusbankens talentpris - kom ikke inn på studiet.
- Da en dør lukket seg, åpnet en annen seg. Derfor tror
jeg Gud ville at jeg skulle begynne på Gå Ut Senteret, sier
20-åringen fra Melhus.
Besteforeldrene (Berit og Olav Straume) var misjonærer på Taiwan. Mora vokste opp der.
- Hva med deg? Er du en misjonær?
- Jeg føler meg ikke sånn. Men ei jente her sa at alle
kristne er misjonærer, enten vi bor i Norge eller utenlands. Vi har alle fått misjonsbefalingen, men vi skjønner
kanskje ikke helt hva som ligger i den. På GUS lærer jeg
litt mer om akkurat det.
TRE AV TRØNDERNE på GUS i år (Maren, Ingrid Lovise
og Brita), går på linja Global Disippel. Vegar og Ingvild
går på Faith in Action. Hva er forskjellen?
- På Faith in Action har vi en kortere utenlandspraksis
(seks uker), og går litt mer i dybden på undervisninga.
Det som gjør den største forskjellen for meg i høst, er at
jeg får muligheten til å bli bedre kjent med Gud. Det er
satt av tid i hverdagen til bønn, bibel og fellesskap med
andre kristne. Sammen med input’en du får i timene, gjør
det at du vokser masse som kristen.
- Har du hatt noen aha-opplevelser?
- Det blir mye aha og en god del oj når vi lærer om
andre kulturer: «Aha, det er sånn de gjør det, ja! Oj, det
er sånn de tenker, ja! » Det blir sikkert enda mer aha og oj
når vi reiser på utenlandspraksis i januar. Jeg gleder meg,
selv om det ennå ikke er avklart hvor jeg skal reise.
PÅ DAGTID FØLGER Ingvill undervisninga på Faith in Ac-
tion. På ettermiddags- og kveldstid er hun stipendiat,
med ansvar for å bidra til et godt miljø på skolen.
- Fellesskapet på GUS unikt. Det ligner litt på det de
første kristne hadde. Jeg merker at jeg har savnet å være
en del av et sånt fellesskap. Vi er liten gjeng som bor midt
ute i skogen. Alt er basert på tillit. Vil du ha frukt, legger
du penger i en kasse. Vi låser heller aldri dørene her.
Ingvild tenker seg om i to sekunder.
- Forresten. Det siste trenger du kanskje ikke å skrive,
i tilfelle noen tyver leser avisa.
FAKTA
GÅ UT SENTERET
n Gå Ut Senteret (GUS) er Normisjons
misjonsskole i Hurdal, Akershus. Alle Normisjons utsendinger må før utreise gjennomføre et
studieopphold ved skolen.
n Flere andre misjonsorganisasjoner tilbyr sine
kandidater et studieopphold ved skolen. Skolen har
et formalisert samarbeid med Frikirken og De norske pinsemenigheters ytremisjon (PYM).
n Gå Ut Senteret tilbyr linjene Global Disippel,
Faith in Action, samt Praktisk missiologi
og bistand. (KILDER: www.wikipedia.
no og www.normisjon.no)
På www.gus.no kan du lese mer om studentene