8 REPORTASJE MISJONSSTUDENTENE 7. NOVEMBER 2014 PANORAMA MISJONSSTUDENTENE REPORTASJE 9 PANORAMA 7. NOVEMBER 2014 Straks klare for den store verden l Maren Grøtte, RENNEBU l VEGARD KONGENSØY, NAMSOS Kanskje ikke helt tilfeldig, likevel - JEG HADDE LYST til å reise utenlands dette året. Først jobbe, så reise. Men så snakka jeg med venninna mi, Ingrid Lovise fra Flå. «Kan du ikke bli med og søke på Gå Ut Senteret?» spurte hun. Da gjorde jeg det. Maren Grøtte (20) fra Rennebu søkte seg ikke til Gå Ut Senteret i Hurdal fordi hun er innehaver av en skråsikker tro. Tvert imot. Det siste året har vært en kamp mot tvilen. - Jeg har tvilt ganske mye, og det har vært veldig vanskelig. Av og til blir jeg rett og slett usikker på om Gud finnes. Det er litt fordi jeg ikke har opplevd sånne spesielle ting som mange opplever, og som gjør at de holder fast på trua. Jeg føler ikke at jeg har fått så mye svar på bønnene mine. Det kan hende Gud vil at jeg skal være tålmodig, og vente og se hva som skjer. SAMMEN MED TRE andre jenter fra Gå Ut Senteret, satte Maren seg på flyet til Brasil den siste fredagen i oktober. I byen Goiania skal Maren de neste fire og en halv månedene jobbe ved et dagsenter for barn. Til senteret kommer barn som bor hos en storesøster, en tante, en bestefar eller noen andre som forbarmet seg over han eller henne da kjernefamilien gikk i tusen knas. Project Amar - også kalt «kjærlighetsprosjektet» - gir barna en litt lysere hverdag. De får spise, dusje og leke med andre barn. De får sitte på fanget til noen voksne som har god tid og vil dem vel, deriblant fire jenter fra Norge. - Jeg liker veldig godt å jobbe med unger; jeg har lyst til å bli barnehagelærer. Da jeg søkte på GUS, ante jeg ikke at jeg fikk muligheten til å jobbe med barn. Det var en tilfeldighet, men nå kan Sa opp jobben og satset alt dette året bli et skritt på veien mot det jeg har lyst til å utdannet meg til. DA VEGAR KONGENSØY (36) fra Namsos sa opp den faste jobben sin for å begynne på Gå Ut Senteret i Hurdal, spurte arbeidsgiveren i det lokale transportfirmaet: «E du sekker på at du ska færra på skole i høst?» Noen kolleger tok en spydigere tone: «Du kjæm te å bli hjærnevaska. Ska vædd på at du kjæm te å gå lei ætti nån vækka.» - Det er heller det motsatte som har skjedd, sier Vegard, JA, VAR DET nå dét - en til- feldighet? I det siste har Maren begynt å tvile på det også. - Je trur je e kommi hit fer en grunn. De sei mang tå dæm e ha vørti kjent med på skolen og. Jeg har begynt å tenke litt mer på trua mi etter at jeg kom hit, sier Maren Grøtte. undervisning i bibelfag og tverrkulturell kommunikasjon, venter seks ukers praksis på nyåret. - Jeg skal jobbe i en flyktningeleir i Jordan, og Klar for å prøve misjonærlivet Klarer ikke å bo i Norge hele livet (20) fra Flå i Melhus havnet på Gå Ut Senteret i høst. For det første var hun her på en leir for noen år siden. For det andre har hun et par venner som har gått her. For det tredje gir misjonspraksisen i Brasil henne en mulighet til å prøvekjøre yrkesdrømmen: å jobbe med risikoutsatte barn og unge. Den fjerde grunnen stikker dypere og veier tyngre: - Jeg har en trang til å reise ut. For min del har jeg bestandig følt det sånn at jeg ikke klarer å bo i Norge hele livet. Jeg må ut. - Hvorfor det? Er det ikke bra i Norge? - Jeg er misjonærbarn. Jeg bodde ni år av barndommen i Mongolia. For meg var Mongolia «hjemme» - nor-malen, VEGAR GÅR PÅ Faith in Action. Etter en høst med det gleder jeg meg veldig til. Det passer meg bra at det blir mye praktisk arbeid. - Er du tent for misjon? - Jeg er tent for misjon - på min måte. Jeg er av den praktiske typen som kan dele noen ord i en forsamling, men som gjerne vil gjøre et fysisk arbeid. Sånn sett blir Jordan en drømmejobb. DET HAR SKJEDD noe med Vegar etter at han begynte på Gå Ut Senteret i august. En ny ro har kommet over ham. - Jeg kan ikke forklare hvorfor, men jeg har bare fått denne roa. I starten prøvde jeg å finne ut om det bare var en følelse. Men samme hvor høy musikk jeg hadde på ørene, og samme hva slags musikk jeg hørte på, kom roen hele tida tilbake. Det er merkelige greier. l BRITA VESTBØSTAD, Heimdal l INGRID LOVISE GOA HUGDAL, FLÅ DET ER MANGE grunner til at Ingrid Lovise Goa Hugdal sju uker inn i skoleåret. - Det jeg lærer her er veldig nyttig. Han hadde kjørt lastebil i mellom ti og femten år. Til slutt kjørte han seg tom. - Jeg gikk lei av det jeg holdt på med. Jeg var klar for noe helt annet. Derfor slapp jeg alt jeg hadde i hendene, og dro til Gå Ut Senteret. - Et spontant innfall? - Det vil jeg ikke si. Det la mye bønn bak valget. Og det blir enda mer bønn framover. Jeg vet jo ikke hva jeg skal gjøre etter GUS. Jeg har i alle fall ingen arbeidsgiver å gå tilbake til. liksom. Kultursjokket kom da vi flyttet hjem til Norge. Jeg forstod ikke alle kodene som folk hadde - klær og sånt. Jeg klarte aldri å falle helt inn i mønstret og bli en del av mengden. Jeg savna alt som var nært og kjært i Mongolia. Det var ikke enkelt; en ganske lang sorgprosess. NÅ - NÅR INGRID Lovise bare er noen dager unna avreisen til Brasil, der hun skal jobbe på et dagsenter for foreldreforlatte barn i Goiania - kjenner hun at hennes egen fremmedkulturelle bagasje er en styrke, ikke et drass. - Ikke for dét: Jeg får sikkert kultursjokk jeg også, men jeg tror jeg kommer til å kjenne igjen en del av tingene som møter oss i Brasil. - Brenner du for misjon? - Jeg er ikke en person som liker å presse trua mi på andre. Jeg liker å bli kjent med folk først, så tar vi det derfra. Det er litt mer den typen jeg er, sier Ingrid Lovise. Med beklagelse i stemmen legger hun til: - Jeg burde hatt et annet svar å gi deg. Jeg skulle sikkert ha brent mer. - Slapp av, det går fint. Hva føler du nå – en uke før brasilflyet letter? - Jeg gruer meg fordi jeg vet det blir utfordrende. Samtidig gleder jeg meg til å komme til et nytt land og kjenne på atmosfæren. Men egentlig tenker jeg ikke så mye på det. Jeg tar det litt som det kommer. Det er nok den holdninga jeg har til livet. - SIDEN JEG ER vokst opp ute, har jeg lyst til å reise selv, sier Brita Vestbøstad som forklaring på at hun valgte Gå Ut Senteret i år. «Vokst opp ute» betyr ikke «under åpen himmel på Heimdal,» der Brita kommer fra. «Ute» betyr Indonesia, der foreldrene var misjonærer for NLM i seks år. - Jeg har et veldig positivt forhold til det å være misjonærbarn. Det var spennende å vokse opp i en annen kultur enn den norske, og jeg trivdes veldig godt med å være en del av et internasjonalt miljø.Jeg føler at jeg er heldig som har fått med meg det beste fra to kulturer. 18-ÅRINGEN FRA HEIMDAL er den eneste av trønderne på GUS om skal ha misjonspraksis i to land. - Først drar jeg til Nepal, og så til India. I Nepal skal jeg jobbe på et såkalt SafeHouse - et trygt hus for jenter som har vært utsatt for trafficking eller vært involvert i sexindustrien. I India er det planen at vi skal besøke forskjellige prosjektet og være litt i en menighet. Brita er «ganske sikker» på at hun kommer til å bli misjonær når hun blir stor. - Jeg tenker at dette året er en fin mulighet til å finne ut hvilken del av misjonsarbeidet jeg vil engasjere meg i, og hva jeg trives best med. I INDONESIA - DER Brita bodde til hun var elleve - er islam den dominerende religion. 87 prosent av befolkningen er muslimer. De kristne utgjør mindre enn ti prosent. - Jeg opplevde Indonesia som et veldig muslimsk land. Jeg syntes det var trist og urettferdig at så mange ikke har fått høre om Jesus, og har fått den sjansen som jeg har fått. Jeg har lyst til å bidra til at flere får den sjansen. En uke før avreisen til Nepal, har Brita mest lyst til å kaste seg på flyet og komme i gang med misjonspraksisen. Samtidig er hun veldig glad for de to månedene på skolebenken i Hurdal. - Jeg har lært masse. For eksempel har det vært spennende å lære mer om Den hellige ånd. Bare det å vite at han er med meg hele veien! Jeg har fått øynene mer opp for at Den hellige ånd i meg, og at han gjobber gjennom meg. l INGVILL SÆTHER, MELHUS En dør lukket seg; en annen gled opp PLANEN VAR Å studere klassisk musikk. Men Ingvild Sæther - som har spilt fiolin siden hun var seks, og i fjor vant Melhusbankens talentpris - kom ikke inn på studiet. - Da en dør lukket seg, åpnet en annen seg. Derfor tror jeg Gud ville at jeg skulle begynne på Gå Ut Senteret, sier 20-åringen fra Melhus. Besteforeldrene (Berit og Olav Straume) var misjonærer på Taiwan. Mora vokste opp der. - Hva med deg? Er du en misjonær? - Jeg føler meg ikke sånn. Men ei jente her sa at alle kristne er misjonærer, enten vi bor i Norge eller utenlands. Vi har alle fått misjonsbefalingen, men vi skjønner kanskje ikke helt hva som ligger i den. På GUS lærer jeg litt mer om akkurat det. TRE AV TRØNDERNE på GUS i år (Maren, Ingrid Lovise og Brita), går på linja Global Disippel. Vegar og Ingvild går på Faith in Action. Hva er forskjellen? - På Faith in Action har vi en kortere utenlandspraksis (seks uker), og går litt mer i dybden på undervisninga. Det som gjør den største forskjellen for meg i høst, er at jeg får muligheten til å bli bedre kjent med Gud. Det er satt av tid i hverdagen til bønn, bibel og fellesskap med andre kristne. Sammen med input’en du får i timene, gjør det at du vokser masse som kristen. - Har du hatt noen aha-opplevelser? - Det blir mye aha og en god del oj når vi lærer om andre kulturer: «Aha, det er sånn de gjør det, ja! Oj, det er sånn de tenker, ja! » Det blir sikkert enda mer aha og oj når vi reiser på utenlandspraksis i januar. Jeg gleder meg, selv om det ennå ikke er avklart hvor jeg skal reise. PÅ DAGTID FØLGER Ingvill undervisninga på Faith in Ac- tion. På ettermiddags- og kveldstid er hun stipendiat, med ansvar for å bidra til et godt miljø på skolen. - Fellesskapet på GUS unikt. Det ligner litt på det de første kristne hadde. Jeg merker at jeg har savnet å være en del av et sånt fellesskap. Vi er liten gjeng som bor midt ute i skogen. Alt er basert på tillit. Vil du ha frukt, legger du penger i en kasse. Vi låser heller aldri dørene her. Ingvild tenker seg om i to sekunder. - Forresten. Det siste trenger du kanskje ikke å skrive, i tilfelle noen tyver leser avisa. FAKTA GÅ UT SENTERET n Gå Ut Senteret (GUS) er Normisjons misjonsskole i Hurdal, Akershus. Alle Normisjons utsendinger må før utreise gjennomføre et studieopphold ved skolen. n Flere andre misjonsorganisasjoner tilbyr sine kandidater et studieopphold ved skolen. Skolen har et formalisert samarbeid med Frikirken og De norske pinsemenigheters ytremisjon (PYM). n Gå Ut Senteret tilbyr linjene Global Disippel, Faith in Action, samt Praktisk missiologi og bistand. (KILDER: www.wikipedia. no og www.normisjon.no) På www.gus.no kan du lese mer om studentene