1. No category

Lærerveiledning
Johan Fredrik Eckersberg: Fra Romsdalen. 1867.
Å lese et bilde
Jeg ser, men hva ser jeg egentlig?
LÆRERVEILEDNING
Kjære lærer og elev
Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker velkommen til en grunnleggende
billedanalyse med utgangspunkt i verk fra utstillingen. Ta kontakt med
formidlingsavdelingen for ønsket omvisning. Tlf: 40621026 eller e-post:
[email protected].
Målet med formidlingen.
Gjennom dialogbasert formidling og praktiske oppgaver skal elevene lære en konkret
fremgangsmåte for å lese bilder. Med utgangspunkt i ett klassisk verk og ett nyere
verk plukker vi bildene fra hverandre, sammenligner, bryter dem ned, knekker koder
og undersøker detaljer, for på denne måten å få en større forståelse av helheten.
Etter omvisningen får elevene i oppgave og gå sammen f.eks. tre og tre. De skal
foreta en billedanalyse av et selvvalgt verk i utstillingen, for så å presentere dette for
resten av klassen.
Målgruppe
Videregående skole fra 1.-3. klasse.
Kompetansemål
Elevene skal kunne presentere verk fra sentrale billedkunstnere i Norge og
andre land fra 1900-tallet og frem til i dag.
Finne eksempler på billedkunst, dekor og symboler knyttet til tradisjon, religion
og politikk.
Analysere kunstuttrykk i lys av religion, filosofi, mytologi og historie.
Beherske fagterminologi i tolkning og sammenligning av kunstuttrykk.
“Looking is not as simple as it looks”
Å oppfatte motiver er noe man gjør på et øyeblikk. En visuell analyse krever derimot
refleksjon og tid. Sitatet ovenfor er fra en kunstner og minner oss på at alle bildene vi
omgir oss med i hverdagen har mange tolkningsmuligheter og lag av forståelse.
Et bilde prøver alltid å fortelle oss noe, men hva? I hverdagen sprer vi vår visuelle
oppmerksomhet jevnt ut, men når vi er på et museum og betrakter kunst må vi bruke
vår visuelle evne på en mer aktiv måte. I møte med kunsten må man stille spørsmål
mens vi observerer. Men hva skal vi se og spørre etter? Det beste verktøyet er å
benytte seg av en analyse. I dette tilfelle er en analyse en systematisk undersøkelse,
der ett eller flere bilder betraktes som sammensatt av enkelte bestanddeler for å
avdekke et budskap eller en mening. All analyse av kunst forutsetter en beskrivelse.
Å beskrive en gjenstand er å bevisstgjøre seg hva man ser.
Panofskys billedanalyse
Erwin Panofsky (1892 – 1968), tysk –amerikansk kunsthistoriker.
Panofsky skiller mellom tre analytiske nivå:
1. Det første nivået, det førikonografiske, handler om å objektivt beskrive det man
ser. Her må man legge fra seg de ”brillene” man vanligvis ser gjennom, vår
bakgrunn, våre referanser og erfaringer, og beskrive objektivt og nøytralt. Det kan
være utfordrende for vi søker automatisk å sortere, plassere og forstå det vi ser.
Dette er rett og slett en øvelse i å se og beskrive uten å tolke. ”Jeg ser en mann som
er død” er for eksempel ikke en beskrivelse, men en tolkning. En beskrivelse vil
være: ”jeg ser en person som ligger på gulvet, det ser ut til at han ligger stille”. Se
med fremmede øyne! Da ser vi detaljene klarere og blir klar over hvor mye av vår
forståelse av verden som er automatisk knyttet til vår kulturelle forståelse.
2. Det andre nivået, den ikonografiske, dreier seg om identifikasjon og definisjon av
motivet, teknikken og virkemidlene som er brukt. Spørsmål vi kan stille er: hvordan er
kunstverket laget? Er det et maleri, en lydinstallasjon, et fotografi, en skulptur skåret
ut fra tre? Hvordan er bildet bygd opp? Er det en tydelig komposisjon, balanse,
ubalanse? Er det perspektiv i bildet, og hvordan er det konstruert? På hvilken måte er
fargene brukt? Finnes det symboler som kan fortelle oss noe? Er det referanser i
kunstverket som kan fortelle oss noe om når det er lagd, eller hvor det er fra? Er tittel
og årstall kjent? Kan slike opplysninger hjelpe oss? Å finne en eventuell fortelling bak
motivet gjør bildet enda mer interessant å lese.
3. Det tredje nivået, det ikonologiske, er søken etter en dypere mening. I tillegg til
kunnskapene på trinn to må en også kjenne mer til historien, tidsånden og
samfunnsforholdene som var da kunstverket ble laget, konteksten verket er laget i
eller vist i. Er det en del av en utstilling med et tema? Møter du kunstverket i det
offentlige rom? Er det er fotografi i en reklamekampanje? Da må en undersøke
videre i relevante kilder som kan som forteller om perioden, samfunnet, politiske og
religiøse forhold etc. for å kunne tolke kunstverket.
De nevnte nivåene kalles også formalanalyse,
kontekstanalyse eller denotativt- og konnotativt nivå.
innholdsanalyse
og
Sverre K. Bjertnæs:
Han er født 1976 i Trondheim, og er en norsk maler og grafiker. Han deltok i sin
første utstilling allerede som 15-åring. Han maler ofte fotorealistiske malerier
der han skildrer mennesker i ulike situasjoner og interiør. I bildene til Bjertnæs
kan man ofte finne en mørk motivverden hvor temaer som rus, idolisering /
idealisering og menneskelige problemer stadig dukker opp. Kunstneren tar ofte
opp paradokser i dyrkingen av genier og kjendiser i kunsten sin.
ANALYSEEKSEMPEL:
1. Det førikonografiske nivå: I bildet Regnbuegitter ser man gjennom en åpen
dør eller vindu og inn i et rom. På innsiden av vinduet / døra står en person
med ryggen til, kledd i dress. På gulvet i rommet ser man en fot og en arm
stikker frem i vindusåpningen. Det ligger papirer på gulvet, og vi ser deler av
møbler.
2. Det ikonografiske nivå: Bildet har preg av et fotografi / fotorealisme. Grønne
vekster står i «mellomgrunnen» og gir en følelse av at man ser utenfra og inn.
Dette forsterkes ved at det av motivet som er «innendørs», omrammes av en
mørk «yttervegg», som dermed gir inntrykk av en slags billedramme. Over
hele motivet er det malt tynne striper i regnbuefarger, som til sammen utgjør et
rutemønster, et slags «gitter».
3. Det ikonologiske nivå: Bildet er malt i 2004 og er et bilde fra vår egen tid.
Komposisjonen og motiv gir assosiasjoner til pressebildet, at det kanskje er
tatt av en «paparatzzifotograf» uten lov. Dette understrekes ved at personen i
dress på bildet har ryggen til. Som betrakter får vi rollen som kikker. Er vi vitne
til noe vi ikke skulle ha sett? Er personen med ryggen til en forbryter, eller en
vakt? Personen på gulvet sies i omtale av bildet å være sangeren Kurt Cobain,
etter en overdose. I dette tilfellet var Kurt Cobain et idol som endte med å ta
sitt eget liv. Regnbuegitter skaper en avstand, et filter, og kan gi assosiasjoner
til et fengsel og ensomhet. Regnbuen kan symbolisere en uoppnåelig drøm,
drømmen om «gullskatter» i eventyret, mens virkeligheten bak er brutal og
kynisk.
Christian Krohg:
Christian Krohg levde fra 1852-1925. Christian ble morløs som 9-åring og
valgte å følge farens ønske om å studere jus, selv om han egentlig ønsket å bli
maler. Christian fulgte undervisning på Tegneskolen i Christiania, parallelt med
jusstudiene. Krohg var inspirert av realismens ideologer og valgte
hovedsakelig motiver fra hverdagslivet, ofte fra dets mørke sider. Særlig kjent
er hans malerier av prostituerte og fattige. Krohgs kraftige og tydelige stil
gjorde ham til en av de førende skikkelser i bevegelsen fra romantikk til
naturalisme, som er karakteristisk for norsk kunst i denne perioden.
ANALYSEEKSEMPEL:
1. Det førikonografiske nivå: Bildet «Bud etter legen» viser flere personer i et
innendørs interiør. Nærmest betrakteren er en kvinneskikkelse med blekt
ansikt, mørkt hår, stort sjal over hode og skuldre, og fotsidt skjørt. Det viser
også to menn kledd i «smoking», der den ene ser på noe han har i hånda, og
der den andre holder fram et klesplagg mot den første. Alle disse personene
er samlet i et rom med brune toner. Vi ser også et annet, lyst rom, der flere
pyntede mennesker sitter rundt et bord.
2. Det ikonografiske nivå: Bildet er et maleri, med stor grad av detaljrikdom og
fotografisk realisme. Bildets komposisjon viser kvinnen med sjal i forgrunnen, de
to mennene i smoking i mellomgrunn, og «det lyse selskapet» i bakgrunnen.
Interiør og klær er «gammeldags», og gir oss en pekepinn om at dette ikke er
nåtid, men heller kanskje for hundre år siden. Komposisjonen er tredelt, der
kvinnen med sjalet står for seg selv, i en slags ensom positur. Dette understrekes
av at hun ser ned på gulvet, og ikke på mennene i smoking. Mennene i smoking
samhandler, og utgjør en slags gruppe, et fellesskap som kvinnen holdes utenfor.
Selskapet i bakgrunnen er preget av lys og samhandling. Fine, side kjoler, vin på
bordet, og personer i samtaler, viser at det er et selskap med god stemning. Ved
hjelp av perspektiv skaper dette «bakrommet» også dybde i bildet. Hele
komposisjonen understreker handlingen, der noen har blitt hentet vekk fra
selskapet, for å gjøre noe annet. Den smokingkledde personen som er plassert
midt i bildet, og dermed blir handlingens hovedperson, ser kanskje på klokka, og
får hjelp til å ta på seg «pels»frakken. Personenes sosiale status understrekes av
klesdraktene, kvinnens litt fattigslige skjørt, og de festkledde personenes
blondekjoler, smokinger og pels. Av bildets tittel skjønner vi at den fattigslige
kvinnen kommer for å hente lege, kanskje til et sykt barn, mens legen ser på
klokka og er motvillig til å forlate det lystige laget.
3 Det ikonologiske nivå: Christian Krohg er kjent for å male bilder med høy
grad av realisme, og der han synliggjør klasseskillene i Christiania på slutten
av 1800 og begynnelsen av 1900-tallet. Han tilhørte selv et øvre sjikt i
samfunnet, men synliggjorde fattige folks kår gjennom bilder som Kampen for
tilværelsen og Albertine i politilægens venteværelse. Christian Krohg var også
forfatter, og skrev om de samme temaene, bl.a. i boka Albertine, med tema
prostitusjon.
Sverre K. Bjertnæs
1976 -
Regnbuegitter 2004.
?
Et bilde kan deles i forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. Beskriv hva dere ser i de
forskjellige nivåene.
Hva gjør farger, lys og skygge med stemningen i bildet?
Forteller tittelen «Regnbuegitter» noe om bildet? Hvorfor tror dere Sverre Bjertnes har
valgt å dekke hele bildet med et farget gitter?
Vi vet at Sverre Bjertnes forteller om paradokser i dyrkingen av genier og kjendiser i
kunsten sin. Hvem er personene på bildet? Påvirker det vår forståelse av bildet å vite
hvem de er?
Christian Krohg
1852-1925
Bud etter legen, 1880.
?
Beskriv hva du konkret ser i bildet, d.v.s. hva som er avbildet, fager, figurer, interiør og
lignende.
I bildet finnes flere rom, både sosiale og fysiske. Hva er de fysiske rommene? Hva er
de sosiale rommene? På hvilken måte bruker kunstneren farger som virkemiddel i
disse rommene?
Hvilke formelle virkemidler som lys, farge og komposisjon har Christian Krogh brukt
for å få frem sosiale forskjeller?
Prøv å finne ut noe mer om Christian Krogh og realismen, og om samfunnet i den tida
bildet ble malt. Kan dette hjelpe deg til å forstå mer om bildet?
Etterarbeid
La alle elvene bruke 10. minutter hver på bildene Regnbuegitter av Sverre K.
Bjertnæs, og Bud etter legen og Christian Krohg. Be dem skrive ned egne
observasjoner. Diskuter så sammen, og skriv eventuelt ned på tavlen alt elevene har
sett.
Diskuter sammen med elevene ved hjelp Panofskys billedanalyse, og spørsmålene
som følger med hvert bilde. Her kan dere sammenligne bildene og kartlegg forskjeller
mellom motiv, teknikk, farger og billedflatens organisering. Temaer som «sosial
status» og det «sosiale rom» kontra det «fysiske rom» er også fine å ta opp.
Forslag til videre arbeid
Etter museumsbesøket og eventuelt etterarbeid på skolen, kan elevene også
individuelt eller i grupper få i oppgave å se seg om i sitt ”nærmiljø”. Dette kan være
virtuelt på nettet, på skoleveien, i det offentlige rom de møter i hverdagen, eller på
skolen. Hvilke bilder eller annen visuell informasjon møter de? Med bakgrunn i det
elevene har lært kan de velge et bilde som de «bryter ned» og undersøker nærmere.