Hefte. Prøysen 3.pdf

Du ska få en dag i mårå
Det var en liten gutt som gikk og gret og var så lei.
Hæin skulle tegne Babylon, men lærer`n han sa nei,
hæin ød`la hele arket hæin var tufsete og dom,
men så hørte hæin et sus som over furukrona kom:
Du ska få en dag i mårå
som rein og ubrukt står
med blanke ark og farjestifter tel.
Og da kan du rette oppatt alle feil ifrå i går
og da får du det så godt i måråkvell.
Og om du itte greie det og æilt er like trist
så ska du høre suset over furua som sist.
Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står
med blanke ark og farjestifter tel.
Og så vart gutten vaksin, og hæin gikk og var så lei.
Hæin hadde fridd åt jinta si, men jinta hu sa “nei”.
Og hæin gret i ville skauen ”detti blir min siste dag”.
Men da kom det over furua det såmmå linne drag:
Du ska få…
Og nå er gutten gift og går og slit som folk gjør flest
med småbruk oppi Åsmarken der kjerringa er hest.
Og hæin syns det blir for lite gjort og streve titt og trutt
og trøste seg med furusus når dagen blir for stutt.
Du ska få…
-1-
Husmannspolka
”Kom hit nå, kjærring, så tek vi en dæins.” Trallalla….
”Æinners da, æ du frå samling og sæins!” Trallallalla…
”Je har itte stunder, å æ det for stell,
og folk som går utafor på vegen i kvell,
dom lure vel på å æ detta for spell!” Trallallallallalla!
”Dæinse dæinse dokka mi, vi ska hoppe dæinsen vi!
Nå ska dokka vara blid! (for) Nå ska dokka dæinse!”
”Æinners, nå sleppe du, høre du det!” Trallalla! Trallallalla!
”Je æ slitin og kjei, je vil vara i fre!” Trallallallallalla!
”Å! Rett inn i bordkæinten hofta mi nå,
i mårå så æ je både gul og blå!
Kæin du da slett itte høre og sjå!” Trallallallallalla!
”Likevæl ska dæinsen gå, slå du hofta gul og blå,
kom, så ska vi blåse på, så kan dokka dæinse!”
”Nei, at jeg har fått slik en tulling tel mæinn!” Trallalla…
”Kattskåla, Æinners, du tråkå sund den!” Trallallallallalla!
”Og katta blir redd, Æinners, hoss ska det gå,
hu flyg opp i glaskarmen, der kæin du sjå!
Nå reiv a ned rosa med blomknupper på!” Trallalla…
”Dæinse, dæinse, sukkertopp, sett je deg i karmen opp,
æ du sjøl en rosenknopp, men fyst ska dokka dæinse!”
”En sku itte tru du vart bessfar i vår!” Trallalla! Trallallalla!
”Taklampa, Æinners, hu dingler og slår!” Trallallallallalla!
”Så – der gikk nå krakken, å store mi tid, rett opp i gryta med
grismaten i, og nå koke kjelen! Å stæinn ska det bli.” Trall…
”Jo, det ska bli ei polkatid, og vi ska dæinse polka, vi!
Men nå ska dokka sleppe fri. Tusen takk for dæinsen.”
-2-
Hæin Lars er på Hamar
I dag er det livat på jordom på Li
der tenera dæinse og syng,
og midt ut i økta så tek dom seg fri
og kvile i blommer og lyng.
Og krøttera bryt seg igjønnom et le
og vasser og tråkker en kløvervoll ned,
men ingen tå tenerom bryr seg om det,
nei i dag får dom eta i fred.
For mæinn er på Hamar med slakt,
for mæin er på Hamar med slakt.
Så nytter dom tida så flittig dom kæin,
mens hæin er på Hamar med slakt!
Og gardguten hæin ligg i ro og i fred
og røykje tur kassen hass far,
så tramper’n høglytt i kjelleren ned
og tek tur en topp tur et kar.
Og eplevin sildrer i kopper og spæinn,
hæin vet om et stelle å gjømme det hæin.
Det risler og klunker i flasker og dunker
i dag er det hæin som er mæin.
For’n Lars er på Hamar med slakt,
hæin Lars er på Hamar med slakt.
Så nytter dom tida så godt som dom kæin,
mens hæin er på Hamar med slakt!
Og dottera hu ligg på stæillkarens arm
i mørkeste låven og ler.
Hu kjenner seg nåmen og viljelaust varm
men hu er nå så glad ti’n Per.
Og’n far er så stri så det er inga råd.
Og da er det klårt dom får passe på nå.
Det kjæles og tiskes og kysses og kviskes
og himlen er skyfri og blå.
-3-
For’n far er på Hamar med slakt,
n’far er på Hamar med slakt.
Så nytter dom tida så flittig dom kæin,
mens hæin er på Hamar med slakt.
Ved skattollet står det et spissnåså grev.
Det er kjerringa vindtørr og blå.
Hu låser opp skuffer og roter i brev,
for slikt lyt a sjå over nå.
Og hvis det er sedler og sliktno’ hu finn,
hu rasker det sammen og putter det inn
med serken og beinskrapa gardkjerringskinn,
og aua dom lyser og brinn!
For’n Lars er på Hamar med slakt.
N’Lars er på Hamar med slakt.
Så nytter dom tida så flittig dom kæin,
mens hæin er på Hamar med slakt.
Men hæin som dom tek for en tufs og en kop
og lurer så godt som dom kæin,
nå sitt’n og lure dom æille ihop
med kortspell og toddyglas hæin.
Ja, æillt han har tent har’n spelt over styr.
Nå sett’n opp garden med avling og dyr!
Hæin flire og gapa og spelle og tapa!
- Og illhuje opplagt og yr.
Hæin Lars er på Hamar med slakt.
Hæin Lars er på Hamar med slakt.
Så heretter lyt dom nok ta seg i akt,
når hæin dreg tel Hamar med slakt!
-4-
Lillebrors vise
Lillebror synes det er så trist
fryktelig trist, sikkert og visst.
Alle de andre har gått avsted
og uten at han fikk bli med.
Men når de så kommer hjem igjen
ja, hvem er det da som kan helt slippe skjenn?
Det kan bare Lillebror og bare, bare han.
Det er det bare Lillebror, og ingen fler som kan.
Kari og Mari er svært så kry,
frykteli’ kry, fordi de kan sy.
Men triller en snelle på golvet da
er Lillebror nyttig å ha.
Vips under senga med veldig hast
og uten at pompen blir sittende fast.
Det kan bare Lillebror og bare, bare han.
Det er det bare Lillebror og ingen fler som kan.
Pelle har lagd seg et hus av bar
inni et snar, fått lov av far.
Der møttes guttene klokka tolv
med klubbe og stor protokoll.
Taket er lavt, de må stå på kne
nei, ingen av dem kan stå rett opp og ned.
Det kan bare Lillebror og bare, bare han.
Det er det bare Lillebror
og ingen fler som kan.
-5-
Kjell han kan tegne så fint og flott,
fryktelig flott,
hytter og slott,
busser og biler med lasteplan,
men vet du hva Lillebror kan?
Jo han kan tegne en krusedull
og tydelig se det er sau som har ull.
Det kan bare Lillebror
og bare, bare han.
Det er det bare Lillebror
og ingen fler som kan.
En gang skal Lillebror selv bli stor,
fryktelig stor,
større enn mor.
Da skal ha lære hver minste grann
av det som vi kan alle mann,
lekser og leker av alle slag,
men dette som Lillebror greier i dag,
det kan bare Lillebror
og bare, bare han.
Det er det bare Lillebror
og ingen flere som kan.
-6-
Forfatterjubileum D æ’kke så lett å dikte nå, toppene de er ganske få, storparten få’ke solgt no, men det kan de rette på, selv om du er et stort geni gå ikke kunstens trange sti, nei, nå får’u skifte løype såfremt det skal gli! Gå hen og gjør olympisk sportsprestasjon, så speller dom ”Ja vi elsker” For deg og laurbæra du tok. Og kan du sia synge på grammofon, da kan du væra temmelig sikker på bok! Får’u’ke sporten tel å gli så slå deg på no fra krigens tid, skriv litt om kjekke gutter med etterpåklokskap i. Tredv’åra de var mors og fars, se ikke fremmad, nei bevar’s skriv dine memoarer og se deg te’bars. Litt lus og armod, bleiksott og anemi det må du ha hatt som liten, det kommer du ei forbi. Plukk blomster i din barndoms asmalakrok, da kan du væra temmelig sikker på bok! -7-
Dersom du har et våkens blikk for pornoens nye salgsteknikk, da får du pense over til ny erotikktaktikk. Pornoen har tatt makta nå den er det lønt å satse på, det er ta meg faderullan det sikreste nå! Litt elkovsvariasjon må leserne få, for helt fra dom debuterte har stillingen vært som nå. Og kan du så få sjælve Bondevik i kok, da kan du væra temmelig sikker på bok. Og får du’ke riktig tel det der med porno og sport, så hør nå her, så har du en siste utvei, gå hen og bli barnekjær! Og det som en gang ei bok skal bli med viser og mange stubber i det smugler du først i onga sånn klokka tjue på ni! I NRK glir slik reklame så lett mens diktera, dessa store, dom sitter på samma plett, mens den som selger, han blir bedt rett og slett å stå opp og synge vise på jubileumsbankett! -8-
Æille så nær som a Ingebjørg
I dag er det brøllopp på Solvang kafé,
hele bygda er med på det som skal skje.
Og brura og brudgommen kjem som en vind
ifrå fotograf Lind og står kinn imot kinn.
Ja her møtes æilt som kan krype og gå,
æille så nær som a Ingebjørg, æille så nær som a Ingebjørg.
Og karamellpudding og is ska dom få,
æille så nær som a Ingebjørg, æille så nær som hu.
Og brudgommen takke for brura og sa:
Je skaffe meg jobb, vi ska få det så bra.
Og brur-folka trudde det brudgommen sa!
Æille så nær som a Ingebjørg,
for hu hade hørt det før.
Så kom det en trio med trekkspell g bass,
og så rødde dom plass og dæinse ang mass.
På nybone golv snurre par etter par,
det var mor hass og far hass og bæssfar hass far.
Og æille vart svimle da runddæinsen gikk,
æille så nær som a Ingebjørg, æille så nær som a Ingebjørg.
Og æille ga brura beundrende blikk,
æille så nær som a Ingebjørg, ja, æille så nær som hu.
Så klemte dom brura med myrtkræins og slør,
og kvinnfolka trippe som kvinnfolka gjør.
Så klemte dom brudgommen, dagens sjarmør!
Æille så nær som a Ingebjørg,
for hu hade klemt’n før.
-9-
Så fløtte dom inn i et moderne hus,
det var sus, det var dus, og tonic og brus.
Men så vart det tordvær i elskovens kratt,
hæin tok hansker og hatt, og hæin kom itte att.
Men folk sa dom trudde det kom tel forlik,
æille så nær som a Ingebjørg,
æille så nær som a Ingebjørg.
Dom syns det var synd at det sku ende slik,
æille så nær som a Ingebjørg,
ja, æille så nær som hu.
Nå går hele bygda og undre seg på
å hen denna gutten har gjømt seg bort nå.
Dom leite på langs og dom skotte på skrå,
æille så nær som a Ingebjørg,
for hu hade gjømt’n før!
- 10 -
Mari, du bedåre!
Mari, du bedåre! Har du fått deg nye skor?
Nei da, dom vart kjøpt i fjor på butikken hass Kåre.
Mari, du bedåre! Skjørtet ditt er sikkert nytt?
Nei da, det er oppatt-sytt, je slit det fjorde året.
Men åssen har du vørte sudelatentei,
og åssen har du vørti sudelatentei,
og åssen kæin du stå og skinne
på langande lei?
Blusa, det er tingen! Den er ny, det ser je nå.
Nei, det er den gamle blå, som stramme over bringen.
Mari, du bedåre! Ittno nytt og fint og flott?
Jo, en kjærest har je fått, og hæin er ny for året!
Og derfor har je vørti sudelattentei,
og derfor har je vørti sudelattentei,
og derfor kæin je stå og skinne
på langande lei!
- 11 -
Romjulsdrøm
En skulle vøri fire år i romjul’n
og kjint ei jinte som var nesten fem,
og begge skulle kledd seg ut med masker
og kømmi julbokk tel et bæssmorhem.
Og klokka skulle vara midt på dagen og
vægen skulle vara lett å gå,
og æille bikkjer skulle vara inne
og æille biler skulle bære stå.
Og hvis en møtte onger etter væga
som lo og sa dom ville vara med
da sku en hatt en bror i femte klassen
som rødde væg så folk fekk gå i fred.
Og bæssmorhuset skulle mæssom såvå
og bak gardina skulle ingen sjå
- før dom fekk stiltre seg på tå i gangen
og feste maska før dom knakke på.
Så sku dom klampe inn på tunge hæler
og kvinke julbokkmål «Godkvell, godkvell».
Og djupt i stolen sku a bæssmor svara:
«Så kom det julbokk åt en stakkar lell!»
En skulle vøri fire år i romjul’n
da julelysa brente dagen lang
da væla var et hus med fire vegger,
og saligheta var et bæssmorfang.
- 12 -
Tango for to
Å, du store mi ti’,
der kjem den som je elsker,
der kjem Tango for to.
Og sjå rett over golvet
kjem den je er reddest for,
hæin Gunnar på Mo!
Je får bøye meg
å gjøra som je rote litt i veska mi,
og det lyt skje fort.
Ja, je tenkte det, nå står’n her
og byr meg opp, og nå er det gjort!
Nå er det tango for to,
det er ingen som kæin tango
som hæin Gunnar på Mo.
Det bruser hett i mitt blo’,
hvis je bære itte hadde
slike høghæla sko!
Ta et trinn fort og et trinn dit
og et trinn bort og et trinn hit,
og så kjem det je itte kæin!
Ta-ram-ta-tam, ta-ram-ta-tei,
ta-ram-ta-tam, ta-ram-ta, å!
Je snuble bære lite græinn.
Det var visst noen som lo?
Og ja vel, det var a Klara,
det var det je forsto.
Nå kæin hu stå der og glo;
det var meg hæin Gunnar tok med seg
i Tango for to.
- 13 -
Å, du store mi ti’,
nå kjem det som je tenkte,
hæin vil ha seg en klem!
Og så kviske’n i øret mitt
og spør om hæin itte
kæin få følgja meg hem.
Je får snu meg rundt
og gjøra som je itte hørte noen ting,
og det lyt skje fort!
Og så syng je litt og svinge meg
og ser ut som om ittno’ er gjort.
Nå er det Tango for to.
Det er ingen som kæin tango
som hæin Gunnar på mo!
Det bruser hett i mitt blo’,
men je kæin da verje meg
med både nebb, gett, og klo!
Ta et trinn fort og et trinn dit
og et trinn bort og et trinn hit,
så ska vi ta en tangosving.
Ta-ram-ta-tam, ta-ram-ta-tei,
ta-ram-ta-tam, nei sjå på meg,
je greide det som ingen ting!
Nå var det ingen som lo.
Hos a’Klara kæin hæin Gunnar
finne kvile og ro.
Men je veit godt, hu forsto,
det var meg hæin Gunnar bau opp
tel en Tango for to.
- 14 -
Æille har et syskenbån…
Da vi vart født, steg sola over åsen rein og klar,
og rundt om livets navlestreng sto både mor og far,
og sjøl var vi det nydeligste noen hadde sett,
med auer der det blåveis-blå og natta gikk i ett.
Et mesterverk, et lite fenomen!
Som midtpunkt lå vi klart som nummer én!
Men æille har et syskenbån på Gjøvik,
og ved fødsel'n vog det fire merker mer,
og mens vi blingse hit og dit og sikle der vi låg,
var syskenbånet klokt og feste blikket når det såg.
Så b'ynte vi å krabbe smått, og jubel'n den var stor
når vi tok fysste skretta inn i fanget hennes mor,
men æille har et syskebån på Gjøvik,
som tok de fysste skretta æillt i fjor.
Så b'ynte vi på skulen og vi leides to og to,
i sekken låg ei skrivebok der navna våre sto.
Så fekk vi skrive streker, og når boka vår var full,
så sto det R og "Meget bra" med stjerner trykt i gull!
Hu mor sa: Det er itte tel å tru!
Og tenkj på det... dom er da bære sju!
Men æille har et syskenbån på Gjøvik,
som var skolemodent før det fylte fem,
og når vi ramse firegangen utanatt og fort,
satt syskenbånet vikar når lærinna skulle bort.
I skirenn vart vi mester, det er klart at vi vart gla.
Ei fysstepremi-sølvskje, det er noen ting å ha!
Men æille har et syskenbån på Gjøvik,
som tok vandrepokal fire år på rad.
- 15 -
Så knelte vi for presten og drog ut på livets vei,
og sea det gikk tålig bra for både deg og meg.
I hårrdagslaget går vi an, men vi synk fort i kne.
I fine selskap har vi itte stort å kåmmå med,
som slektstavle fra Gyldenløves da'r.
Så kremte vi og kjæm med det vi har:
For æille har et syskenbån på Gjøvik
som har kontortid og kvitkledt assistent,
og sønn hass har så følsomt sinn, så han vil helst bli prest,
og dotter hass går "vetrinær'n" (hu er så glad ti hest).
Og motet stig og praten går og ingen kæin forstå
at æille prate like høgt og ingen høre på.
Men æille har et syskenbån på Gjøvik,
som dom lyt få vise fram og lufte nå!
Og tia går i båregang, det huske opp og ned,
og av og tel så føle vi at ennå er vi med,
som da vi fylte runde år, det sto om øss i bla',
og sjefen for bedrifta høll en tale der hæin sa
non takkens ord av hjertets dype trang
tel øss som hell bedrifta hass i gang.
Men æille har et syskenbån på Gjøvik,
som fekk audiens hos kongen året før,
og går vi daglig kveldstur neått mjølkerampa vår,
går syskenbånet fjelltur og er femognitti år.
Ja, helt tel vi ligg kistekledt med granbar rundt en tram,
så er det inga trøst om hele slekta møte fram
såsæint vi har et syskenbån på Gjøvik,
- et som bære sende kræins og telegram...
- 16 -
“Kjærest på en stol”
Det er mye en ska gjønnomgå på livets lange lei,
og i kvell så lyt du skinne som ei sol.
Det som før har hendt så mangen kar, nå ska det hende deg,
for nå sitt du og er kjærest på en stol.
Rett imot deg har du far åt denna jinta du har kjær,
du får blistre litt og nævne no om godt hell dårli vær,
- du lyt glømme att’n jaga deg frå låven sin i fjor,
for nå sitt du og er kjærest på en stol.
Itte bry deg om at onga flyg og flire att og fram,
dom er onger, dom er gla i leik og sang.
Kviske mor hennes i sinne: Her ska itte vara dram!
kan du bære lokke katta på ditt fang,
og så sitt du der og klappe helt tel katta vise klør,
og den minste ongen seie: Hu ha aldri klore før!
– Du får ta det som en kar og seia morosamme ord,
for nå sitt du og er kjærest på en stol.
Får du kaker attåt kaffen lyt du minst ta fire, fem,
itte bry deg om at onga heng omkring,
og når du får en dult mot armen din så kaffespruten kjæm
over slipset ditt så gjør det ingenting.
Og når jinta di vil ut att : ”Hu har aldri sett slikt stell!”
lyt du snurre pent på hatten din og takke for i kvell.
Ta dom alle varmt i handa med no’n hjertevarme ord,
for nå har du søtti kjærest på en stol.
- 17 –
Vise for gærne jinter
Oppå Lauvåsen veks det jordbær,
fine jordbær, raue jordbær.
Hele væla er bære jordbær,
finn et strå og træ dom på…
Ett er for gammalt, det ska få stå.
Ett er for grønt, det går vi ifrå.
Men æille andre ska vi ta med hematt
og leve lykkelig med sukker på…
Oppå Lauvåsen veks det gutter
fine gutter, lange gutter.
Hele væla er bære gutter,
finn et strå og træ dom på…
En er for gammal, hæin ska få stå.
En er for ung, hæin går vi ifrå.
Men æille andre ska vi ta med hematt
og leve lykkelig med sukker på…
Oppå Lauvåsen veks det minner,
gode minner, gærne minner.
Hele væla er bære miner,
finn et strå og træ dom på…
Ett er for gammalt, det ska få stå.
Ett er for nytt, det går vi ifrå.
Men æille andre ska vi ta med hematt
og leve lykkelig med sukker på…
- 18 -
Slipsteinsvalsen
Nå duve det blommer med raulette kinn,
enga står sammarskledt,
raudkløver`n bøyer seg,
prestkragen tøyer seg,
brureslørsgraset står tett.
Æillting er kveillsro og kvile og fred,
og blomma veit ittno om det som skal skje...
Men slipsteinsvæilsen går og går,
og nå er det je som dreg sveiva i år.
Slipsteinsvæilsen går og går.
Å, blommer i enga, je veit å de får!
Når ljåen blir kvass nok og brynet blir med,
så kjæm dom i mårå og meie dekk ned,
så tona som du høre i kvellsro og fred...
...det er slipsteinsvæilsen som går...og går... og går.
Je sjøl va ein blomme så raudlett og gla,
enga stod sammars-kledt,
ormgraset smøyde seg,
villrosa føyde seg,
brureslørsgraset stod tett.
Men blommer og jinter dom blømme så vilt,
og drømme om brølløp og æillt som er gildt...
Men slipsteinsvæilsen går og går,
og nå er det je som dræg sveiva i år.
Slipsteinsvæilsen går og går.
Å, blommer, å jinter, je veit å de får!
Når ljåen blir kvass nok og brynet blir med,
så kjæm dom i mårå og meie dekk ned,
så tona som de høre i kvellsro og fred...
...det er slipsteinsvæilsen som går...og går... og går.
- 19 -
Tango for TV Drømmer du om tiden den gang TV var en drøm, da kriminelle skinnjakker på Stripa gikk i strøm? Vi får aldri leve det normale ungdomsliv, får aldri brukt for vårt private initiativ. Vi skulle tømt en sjokoladeautomat, men vi fikk aldri, aldri tid. Det ble å sitte ved et TV-­‐apparat i hjemmets harmoni. Der sitter far, der sitter mor, der sitter søster, der er bror, og frøken Jensen kommer ned og følger med. Vi skulle slått ei gammal kjerring tel a gol, og tatt en pung med penger i. Det ble å sitte foran TV på en stol, så vi fikk aldri tid. Sitter vi i mørket helt til morgendagen gryr, merker vi beklagende at ungdomstiden flyr. Ennå lyder i vårt sinn et gammeldags refreng: drømmen om en egen liten ekte Frogner-­‐gjeng: Vi skulle tømt en sjokoladeautomat og narra skjorta av en stut. Og om vi havne på forbedringspensjonat så var’e ikke slutt. Vi skulle bare rømme hit, og siden bare rømme dit, og stæla biler dagen lang og ha det pang. Og siden tømt en sjokoladeautomat og kjent oss gammeldags og fri. Men vi, vi sitter ved et TV-­‐apparat, så vi har aldri tid. Hver gang vi får lyst til å ta fedrearven opp, sender de i TV supert show med Ti på topp. Men drømmen er latent og synker ned i sjelens kratt, og tenk om vi fikk smyge ut en TV-­‐ledig natt…. Vi skulle tømt en sjokoladeautomat, -­‐ og lurt en bonde i en port og plyndra bankhvelv og blitt gangst’re av format, det var’e vi sku gjort. Og i en raggarbil med kjei der sku’vi jodle du og jeg mot Strømstad fram med fulle seil, men det var feil: Det ble å sitte ved et TV-­‐apparat og nynne på vår melodi. Vi skulle tømt en sjokoladeautomat, men vi fikk aldri tid. - 20 -
Solskinn og sang
Jeg går rundt og speller fra vår og til høst
noen til ergrelse, andre til trøst,
om gråværet kommer og kulda er lei
så biter det aldri på meg!
For her er det solskinn og sang og gitarklang for alle penga
og litt om litt er alle blitt i godt humør.
og dom duve litt att og fram som blomstene på enga,
der dom står bak en vinduskarm i Tomtegata førr.
Det hender iblant at jeg ikke er mett
da plystrer jeg frokosten min rett og slett,
og så blåser jeg midda’n en lang marsj til fjells
og speller smørrebrødvalsen til kvelds.
For her er det solskinn og sang og gitarklang for alle penga
snart får jeg nybakt brød med goudaost og smør
og da kan jeg legga meg ned å ha litt nistemat i enga
og snu ryggen til både by’n og Tomtegata førr.
Jeg syntes jeg så no’n i vindu ista
ei bli’ lita jente så livat og gla!
Der er hu igjen med en gråpapirstrut
med penger som hu kaster ut.
Å, hu ska få solskinn og sang og gitarklang for alle penga
med hilsen fra en gammal amatørsjarmør
og hu duver litt att og fram som blomstene på enga
der hu står i en vinduskarm i Tomtegata førr.
- 21 -
Steinrøysa neri bakken
Og økta var slutt og kveldsola bræinn
rundt steinrøysa neri bakken.
Og nyprosa blømte noen hår stann
rundt steinrøysa neri bakken.
Je blistre og sang og så mot det blå,
og så fekk je sjå en jintunge stå
så græinnbygd og spe i blommer og strå,
ved steinrøysa neri bakken.
Je stæinse og sa: "Å gjør du nå her
ved steinrøysa neri bakken?"
Hu svara: "Jeg skulle plukke litt bær
rundt steinrøysa neri bakken ... "
Da sa je: "Je er nok vaksin og svær,
men var itte redd meg, kom bære her!
Je kjem nå full hau hen bærtuven' er
rundt steinrøysa neri bakken."
Så plukke je bær i hæinda mi opp,
ved steinrøysa neri bakken,
og tømte dom i en rosete kopp
i steinrøysa neri bakken.
Je ba hu på spøk bli kjerringa mi,
da sa hu: "Du ska på dæinsen på Li?
Hår eneste lordag går du forbi
steinrøysa neri bakken."
"Forresten så driv du bære med tull,"
sa jinta og bøyde nakken.
"Hår eneste lordag drekk du deg full"
- hu sopte en maur ta stakken.
Je skransle og lo og svingte min hatt
og dæinse og drakk den langande natt!
Og da je vart edru vakne jeg att
i steinrøysa neri bakken ...
- 22 -